Apologetisk Forum
Ikke pålogget [Logg inn ]
Gå til bunn

Utskriftsversjon  
 Sider:  1  ..  4    6    8
Forfatter: Tittel: Carl Olof Rosenius
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-5-2007 kl 14:50
Bibelhøyskole og sjelesorg. Del 1.


Og liksom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. Rom 5:21.

Likesom. Her forkynnes på nytt hvordan Gud har besluttet å frelse menneskene. Det var Guds store råd og hensikt at synden skulle bli stor gjennom loven, for at nåden skulle få den prisen at den alene - uten bistand fra vår side, nei, nåden alene - skulle herske til evig liv, liksom synden hersket ved døden. Foran har vi forklart hva det vil si at "synden har hersket ved døden". "Evig liv" er her satt opp som motsetning til "døden", som her ikke bare betegner den legemlige døden, men alt, både det timelige og evige onde, som er syndens lønn. At synden hersker ved døden, er også mer enn sterkt nok bevist gjennom vår egen erfaring. Men nå sier altså Paulus at likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv.

Ved rettferdighet. Hvilken rettferdighet Paulus tenker på i denne teksten, det har han grundig nok forklart tidligere. Han har gjentatt uttrykkene "en manna rettferdige gjerning", "ved en enes lydighet". Dette er den eneste fullkomne rettferdighet som oppfyller Gud hellige lov, og tilfredstiller hans rettferdighet. Utelukkende gjennom denne rettferdigheten hersker nåden over alle de troendes synder.

Utdrag av C.O.Rosenius "Romerbrevets budskap" bind 1, side
328.

http://www.arven.net/

fortsettes.......



[Redigert den 1-5-2007 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 5-5-2007 kl 14:55
Bibelhøyskole og sjelesorg. Del 2.


Til evig liv. Nåden skal herske og regjere slik at syndere, som hver eneste dag bare fortjener den evige død, skal få evig liv. Dette skjer bare gjennom den fullkomne Guds rettferdighet. Men om noen skulle komme i tanke om at dette skulle være vår egen rettferdighet, så tilføyer Paulus, for så gjøre det ennå klarere: ved Jesus Kristus. Glemmer vi dette, at vi har all denne nåde utelukkende ved Jesus Kristus, da er det snart slutt både på troen og tilliten. De mest hellige mennesker er bedratt, hvis de glemmer at all nåde, all rettferdighet og alt liv har vi bare i Jesus Kristus. To ganger i dette kapitlet ( kapitel 5 ) har Paulus gjentatt disse ordene: "ved den ene, Jesus Kristus", "ved Jesus Kristus". Dermed vil han si: Med all vår rettferdighet er vi fortapt. Se ikke på deg selv, om du vil tro Guds nåde. Det er bare i Jesus Kristus vi har "nådens og rettferdighets-gavens overtrømmende rikdom", som hersker over alle våre synder.
(gjelder/teller mer enn alle våre synder)

Utdrag av "Romerbrevets budskap" del 1, side 328.

http://www.arven.net/

fortsettes.......
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 7-5-2007 kl 21:59
Bibelhøyskole og sjelesorg. Del 3.


Slik har Paulus her innprentet at bare ved Kristi rettferdighet skal vi få nåde og evig liv. Legg merke til hvor likt apostelen begynner og slutter sin framstilling av læren om rettferdiggjørelsen. Han begynner i kap.1:17 med budskapet om at Kristi evangelium er en Guds kraft til frelse, fordi Guds rettferdighet åpenbares i evangeliet. Her slutter han nå med å forkynne at nåden hersker ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

I det 21. verset sammenfatter Paulus på den skjønneste og mest slående måte alt han hittil har lært oss i dette brevet, om frelse for syndere. Etter at han i kap 3:21-22 kortfattet har forklart hva "Guds rettferdighet" innebærer, fullfører han i dette kapitlet denne viktige læren, ved den herlige sammenligningen av Adam og Kristus. I dette siste verset forkynner han igjen samme budskap, ved å sammenligne måten synden og nåden hersker på.

Synden har et regjerende herredømme over alle Adams barn.
Syndens makt skildres som måten en diktator regjerer på, og som ingen kan undra seg. Synden "hersket", sier han. På samme måte, sier han, skal nåden "herske". Men med den forskjell at nåden skal herske som et overherredømme, d.v.s.
over mennesker som ennå har synd i seg, hvor også "synden blir stor". Slik skal nåden gjelde mye sterkere enn, og over, alle synder. Og hva er det som skal være grunnlaget for at nåden skal herske slik? Kan det være en Guds godlynte ettergivelse av lovens krav? Nei, sier Paulus, utelukkende "ved rettferdighet". Gjennom et lovmessig oppgjør. Gjennom en så fullkommen "lydighet" at den oppfyldte alle Guds krav.

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1, side 328-329.

http://www.arven.net/

fortsettes.....
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 12-5-2007 kl 20:37
Bibelhøyskole og sjelesorg. Del 4.


Nåden kunne ikke, og måtte ikke frigi lovelig dømte fanger, uten at en fullt gyldig løsepenge var lagt fram. Nåden tramper ikke over den fullkomne rettferdighet Gud krever gjennom loven. Nei, "nåden skal herske ved rettferdighet"! Ved denne, Jesu Kristi rettferdighet skal nåden også virkelig regjere, "herske". Over hva? Paulus stiller nåden opp mot "synden". Nåden skal herske - over synden.

Apostelen sier her at nåden hersker, og har et rike, en makt til alle synderes bestandige tilgivelse. Adams syndige natur bor ennå i vårt kjøtt, og bryter dessverre også i vårt liv ut i syndige tanker, ord og gjerninger. Men om vi da tenker at nå må vel Gud være blitt vred, og forkaster oss, så er det slett ikke det som skjer. Nei, nåden gjør at på grunn av den fullkomne rettferdigheten, så blir alt tilgitt, og vi får bli i Guds nådepakt. Dette er nåderiket som hersker over synden.

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 329.
http://www.arven.net/

fortsettes.....

Det er på denne læren enhver påstand om "å forkynne budskapet om riket " må prøves på.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 20-5-2007 kl 17:14
Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 5.


Luther sier:"At nåden hersker, betyr at den utgjør et rike som er mektigere over oss enn all synd, all vrede og alt ondt. Dette ordet har aldri noen gjerningskristen forstått. Hjertene deres har samme innstilling som mitt da jeg var i samme situasjon: Når deres kristenliv var vellykket, så hadde de nåde. men når de syndet, falt, eller kjente synden i seg, så svektes nåden i samme takt, og kunne forsvinne. Og så måtte de gjenvinne den med et bedre kristenliv. De hadde jo heller ikke grunnlag for å tenke annerledes. Men dette kan jo ikke kalles et nåderike som hersker over gjerningene, men et gjerningsrike som hersker over nåden".

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 329-330.
http://www.arven.net/

fortsettes......
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 29-5-2007 kl 00:11
Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 6.


Men så sier apostelen her at nåden skal herske over gjerningene, - til og med "der synden ble stor". Lovet være Guds evige barmhjertighet! Vi har et nåderike som hersker over gjerningene, til og med "til evig liv". Og alt dette: bare ved en ene, Jesus Kristus, like sikkert som at vi har synden og døden ved den ene.

Dette er summen av dette store og trøsterike budskapet. Hele kristenlivet står eller faller med denne lære. Likeså all nåde i hjertet, all kraft, all helliggjørelse, all trøst og salighet i livet og i døden. La oss alle be at dette aller viktigste hovedpunkt i Guds evangelium, for Guds barmhjertighets skyld mer og mer må bli åpenbart og bevart i våre hjerter, mot alle indre og ytre fristelser! Amen!

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 330.
http://www.arven.net/

fortsettes.........
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-6-2007 kl 00:30
Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 7.


Både synd og rettferdighet er kommet ved at vi har fått del i en annens gjerning.

Men hør nå her! Mot all denne vår ulydighet har Gud satt sin Sønns lydighet. Hans lydighet skal være vår lydighet. Det er jo det teksten vår (Rom 5:18-19) handler om: "så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet". Det var akkurat for dette, at Gud sendte sin Sønn under loven, sier apostelen, "for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven" (Gal 4:59). Fra evighet av så Gud alle mennesker ligge under synden og dommen, og så gjennom-fordervet at det ikke var en eneste som fullkomment kunne lyde eller oppfylle loven. I sin barmhjertighet besluttet han da, før verdens grunnvoll ble lagt, at han skulle gjenopprette dette "ved den ene". Hans Sønn skulle bli "kvinnens ætt", et virkelig menneske, men med en fullkommen lydighet. En ny stamfar og stedfortreder for oss, som skulle oppfylle loven, og gå inn under dens forbannelse. Alt sammen for at vi, som var blitt syndere gjennom den første stamfarens ulydighet, nå skulle bli rettferdige bare gjennom den andres lydighet.

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 320.
http://www.arven.net/

fortsettes......
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 9-6-2007 kl 15:00
Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 8.


Og det er nettopp denne Kristi Fullkomne lydighet som egentlig utgjør selve rettferdigheten, som gjør at vi kan bestå innfor Gud. Konkordieformelen sier: "Derfor ser troen på Kristi person, som den som kom under loven for oss, har båret vår synd, og ved at han gikk til Faderen for oss arme syndere, har vist sin himmelske Fader den fullkomne lydighet, og dermed skjult all vår ulydighet som bor i vår natur og stikker seg fram i tanker, ord og gjerninger, slik at denne (vår ulydighet) ikke tilregnes oss til fordømmelse, men av ren nåde bare for Kristi skyld blir tilgitt oss og forlatt".

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 320.
http://www.arven.net/

fortsettes......
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 15-6-2007 kl 23:59
Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 9.


Derfor, vil du være en rett kristen og tro Guds nåde, men hindres og tynges av din egen stadige ulydighet, da skal du alvorlig gripe denne trøsten: Kristi lydighet er min lydighet.

Skulle jeg stå for Gud bare med min egen lydighet, så måtte jeg fortvile og aldri mer tenke på å bli frelst. Da var jeg fortapt, hvis jeg skulle dømmes etter loven. Men derfor har Kristus vært under loven og levd et liv i fullkommen lydighet, for at han derved skulle "kjøpe dem fri som var under loven". For han behøvde sannelig ikke være under loven for sin egen skyld. Han gjorde det alt sammen for oss, i vårt sted, for at det skulle tilregnes oss.

Så er dette min eneste rettferdighet: Altså ikke min lydighet, men hans lydighet. For også når det nye mennesket i meg vil være lydig, er likevel det gamle mennnesket i meg full av ulydighet. Derfor er det bare dette jeg kan trøste meg til: At Kristus var lydig for oss.

På denne måten skal vi ta til oss denne trøsterike teksten.

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 320-321.
http://www.arven.net/

fortsettes.....
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 25-6-2007 kl 23:46
Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 10.


Noen sier: Hva hjelper det for meg at Kristus var lydig, når jeg selv ikke kan være det? Så svarer vi: hvis ikke Kristi lydighet er din lydighet, så er du evig fortapt. Her taler Herrens apostel til oss at bare "ved den enes lydighet skal vi stå som rettferdige". Vi må i stort alvor innprente disse ordene i hjertene våre: "ved den ene", "ved en manns rettferdigge gjerning", "ved den enes lydighet".

Hvis vi ikke holder fast i slike sannheter, vil det vi kjenner på i vår natur, samvittigheten og vantroens påvirkning, drive oss i alle retninger som spon på det ville havet. Men derimot, hvilken salig trøst og trygghet er det ikke for en stakkars, utmattet synder, å få hvile på denne faste klippen: Guds evige beslutning, at på samme måte som vi alle ble syndere ved den enes ulydighet, slik skal vi også bli rettferdige bare ved den enes lydighet.

Utdrag av "Romerbrevets Budskap" bind 1. side 321.
http://www.arven.net/

Dette var siste del i "serien": Bibelhøyskole og sjelesorg. Innholdet i disse har vært og er til stadig trøst og hjelp for meg under vandringen til et nytt og bedre hjemland.
Men det er mitt ønske å fortsette og poste små "lysglimt på nådebarnstien" av Rosenius så lenge eg kan, om enn i et saktere tempo.

mvh Bror
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 15-7-2007 kl 10:18
En rettferdighet som ikke synes eller føles hos den troende.


"Merk! Min Rettferdighet skal ikke synes eller føles hos meg, den skal ikke finnes hois meg, men skal helt og holdent bestå deri, at Kristus gikk til Faderen, og det skal være dog min Rettferdighet. Her er nu hele Billedet av en Kristens Liv for Gud. Hans Rettferdighet for Gud består ikke i det, som Ånden virker i ham, men alene i det som Kristus i sin egen Person har gjort ot utrettet for oss; men selv har en Kristen intet derav hos seg, ikke heller skal han se og føle det, men han skal hos seg som oftest ha og føle det motsatte, såsom Synd, Skrøpelighet og Anfektelse. Føler vi enn stundom Åndens Virkninger hos oss, Kjærlighet, Fred, Glede m.m. så er dette dog ikke selve Rettferdigheten, som gjelder for Gud; fordi denne består ikke i Noget, som finnes hos oss, men alene i Kristi Gang til faderen."

C.O.Rosenius over Joh 16:10 s.76 i "Vekkelsesretninger i norsk kirkeliv" av Godvin Ousland.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 21-7-2007 kl 18:26
Min sjel, lov Herren....han som forlater dine synder. Sal 103:2-3.


Bruk her David selv som bevis. Han hadde gjennom lang tid levd i nåde hos Gud, og han hadde opplevd en helt usedvanlig strøm av Guds nåde over sitt liv. Helt fra sin tidligste ungdom var han velsignet med stor Åndens og Guds ords åpenbarelse. Fra å vokte sin fars sauer ble han utvalgt og salvet til konge over Guds folk. Og etter hvert velsignet med store seire og ære. Han var også en stor Herrens profet.

Men så faller akkurat denne mannen plutselig i to av de mest grufulle synder: hor og mord - "synder røde som blod"! Og merk deg: Dette gjorde denne mest opplyste og benådede mannen. Likevel - ja, likevel fikk han forlatelse! Fikke et herlig
løfte og forlatelse. Og det straks han bekjente sine misgjerninger for Herren.

Hva hadde han gjort for å forsone Gud og få forlatelse? Ikke noe som helst! Nei, ikke det minste! Han hadde bare, etter stor og langvarig motstand, gjennom nød blitt drevet til å komme fram med sin skam for Gud og bekjenne synden. Og da fikk han straks forlatelse.

Utdrag av Husandaktsboka 20.juli: http://www.arven.net/

[Redigert den 21-7-2007 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Viking
Seniorveteran
******


Avatar


Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet

Humør: Prikkbelastning: * * * * *

[*] opprettet den 22-7-2007 kl 08:39


Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Bruk her David selv som bevis. Han hadde gjennom lang tid levd i nåde hos Gud, og han hadde opplevd en helt usedvanlig strøm av Guds nåde over sitt liv. Helt fra sin tidligste ungdom var han velsignet med stor Åndens og Guds ords åpenbarelse. Fra å vokte sin fars sauer ble han utvalgt og salvet til konge over Guds folk. Og etter hvert velsignet med store seire og ære. Han var også en stor Herrens profet.

Men så faller akkurat denne mannen plutselig i to av de mest grufulle synder: hor og mord - "synder røde som blod"! Og merk deg: Dette gjorde denne mest opplyste og benådede mannen. Likevel - ja, likevel fikk han forlatelse! Fikke et herlig
løfte og forlatelse. Og det straks han bekjente sine misgjerninger for Herren.

Hva hadde han gjort for å forsone Gud og få forlatelse? Ikke noe som helst! Nei, ikke det minste! Han hadde bare, etter stor og langvarig motstand, gjennom nød blitt drevet til å komme fram med sin skam for Gud og bekjenne synden. Og da fikk han straks forlatelse.

Utdrag av Husandaktsboka 20.juli: http://www.arven.net/

[Redigert den 21-7-2007 av Bror]


Enkelte dager så kan en gå å lure på hvordan Gud kan holde ut med meg, og akkurat en slik dag hadde jeg i går. Godt å få repitert litt om Guds tolmodighet og kjærlighet til det skrøpelige.

Jeg har ofte tenkt på Peter og hans fornektelse av Yesuah da hanen som gal for tredje gang. Peter var en av de nærmeste, han kjente Yesuah og visste at han var Guds Sønn. Og allikevel så lyver han fortere enn det han klarer å tenke, men blir sikkert i samme sekund veldig bevisst, skamfull og full av anger.

Det blir til trøst for en som sliter litt med sitt gamle jeg.
Så takk for det innlegget, det gav meg en lettere kveld. :yes:

.




Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-8-2007 kl 12:53
Selv om vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 1Joh 3:20.


Tenk grundig over dette! Så vil du, selv i den aller største syndenød, kunne si til Gud: "Hellige Far! Hvis du nå vil forkaste meg, må du forkaste din elskede Sønn og hans legeme og blod, som du har mottatt som løsepenge for meg.
Du kan ikke forkaste meg, så lenge du ennå godtar løsepengen!"

Det er en total avsporing hos oss når vi liksom tenker at Gud bare ser våre tanker nå og da. Mens han har sett dem alle fra første stund av. Han ser i et øyeblikk alt som bor i oss, alt ondt som kommer til å bryte ut gjennom hele livet. Skulle han noen gang ville forkaste oss, eller bli trøtt av oss på grunn av dette,så ville han jo aldri ha begyndt med oss;
å frelse oss til seg og benåde oss.

Han vet at vi hvert øyeblikk, de gode og de mindre gode, egentlig er akkurat den samme.

Hos en kristen er det to naturer, kjødet og Ånden, som alltid kjemper mot hverandre. Det ene øyeblikket har Ånden overmakt, så herlig at vi knapt merker noe til kjødet. Nå merker vi bare at liv, fred, kjærlighet og gudsfrykt rår. Så kan vi oppleve at kjødet og djevelen får overtaket så grufullt at vi knapt merker noe til Ånden.

Hvem merket i fristelsens stund noe til Ånden hos Peter? Men så fikk igjen Ånden overtaket når han "gikk ut og gråt bittert".

Men Kristus vet altså hele tiden at vi egentlig er den samme gjennom alle disse situasjonene. Han lar seg aldri forville! Der Peter står og viser seg sterk og trofast, i hagen, vet Kristus alt nå hvordan han den samme kvelden skal falle. Og det øyeblikket Peter faller, vet Kristus også da at Peter i hjertet, i Ånden, er den samme trofaste vennen. Når skulle han da ha noen grunn til å forkaste Peter?

Å gripe dette hører med til "den skjulte visdom".

Utdrag av Husandaktboka 3.august: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 18-8-2007 kl 19:08
Men framfor alt dette; ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd. Kol 3:14.


Kort sagt: Summen av den herlige drakten apostelen her har bredt ut foran oss, er kjærligheten. Kjærligheten er det strålende perlebandet som til sist setter sitt preg på hele klesdrakten. Eller det gylne beltet som knyttes rundt og holder sammen det andre vakre en kristen er pyntet med. Det er fullkommenhetens bånd.

Her ser vi den skjønne drakten Guds barn skal få vandre i. Og likevel er ikke dette deres "høytidsklær", som skal kjennetegne dem når de står fram fo Kongen. Til det kreves en langt mer fullkommen drakt; den hvite silken som er tvettet i Lammets blod.

Nei dette er bare hverdagsdrakten, som vi skal ha på oss i vårt daglige liv overfor menneskene. Overfor Gud gjelder ikke en gang de helliges største hellighet, "og himlene er ikke rene i hans øyne", "han kan ikke stole på sine tjenere, og finner dårskap hos sine engler".

Overfor Gud gjelder bare Kristi rettferdighet. Og til slutt må han selv trekke denne drakten over vårt beste og mest velmente liv, og si: Det kan være godt overfor mennesker, men ikke for Gud. Men - "jeg utsletter dine overtredelser for min skyld. Jeg har tatt dine synder bort fra deg og kledt deg i høytidsklær".

Utdrag av Husandaktsboka 18.august: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
elin
Medlem
**




Innlegg: 114
Registrert: 15-6-2004
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 21-8-2007 kl 00:08


Til Bror og hans innlegg fra Rosenius

Det er serdeles vakkert skrevet om drakten. MEN et stort men....jeg trodde bibelen kun beskrev EN drakt ikke to. Og den drakten skal ikke trekkes over vårt "hellige" liv, det vi ikke likevel klarer? I Sak.3 kap, beskrives det veldig klart at vår egen drakt er skitten og må tas av...helt av. Og uten Jesu rettferdighets kledning er vi naken i følge åpenbaringsboken.
Det er en viktig detalj synes jeg, at vi må rense ut alt vårt eget...alt det nye er av Gud. Kappen kan altså ikke dekke over vår synd. Ved Guds hjelp må den renses ut, tas av...fjernes. Så får vi Jesu rettferdighets kledning på. Den må vi ha nå.
Men det mener kanskje også Rosenius?
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 21-8-2007 kl 04:02


Sitat:
Opprinnelig postet av elin
Til Bror og hans innlegg fra Rosenius

Det er serdeles vakkert skrevet om drakten. MEN et stort men....jeg trodde bibelen kun beskrev EN drakt ikke to. Og den drakten skal ikke trekkes over vårt "hellige" liv, det vi ikke likevel klarer? I Sak.3 kap, beskrives det veldig klart at vår egen drakt er skitten og må tas av...helt av. Og uten Jesu rettferdighets kledning er vi naken i følge åpenbaringsboken.

Hei Elin.

Jeg lurer på om du ikke blander kortene litt her, og kanskje også legger litt ord i munnen på Rosenius.

For det første: Bibelen snakker om èn hvit drakt (Åp 3, 18) slik som du påpeker. SAMTIDIG så bruker bibelen en del andre bilder på hvordan VI SKAL LEVE mens vi er her i verden.

Da sier Apostelen:

Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. (Kol 3,12)

Et annet bilde som også har med kledning å gjøre er f.eks dette med å bli ikledt Guds fulle rustning. (Ef 6,11)

Innlegget til bror ovenfor, sier derfor at kledningen i Kol 3,12, er de kristnes "hverdagsklær". Eller med andre ord: Den måten å leve på som bibelen oppfordrer oss til i dette verset, er en måte vi skal leve på hver dag.

Så sier Rosenius følgende: SELV om vi lever slik som Kol 3,12 sier at vi skal gjøre (ikle oss kjærlighet mm..) så er ikke DET godt nok for Gud. Da trengs det en ANNEN kledning, nemlig den kledning som vi får vi troen og rettferdgigjørelsen ï Jesus Kristus.

Det er bare forskjellige aspekter angående det kristne livet det er snakk om her, og ikke motsetninger.

Så langt så ser det derfor ut til at du og Rosenius er enige :)


Sitat:
Det er en viktig detalj synes jeg, at vi må rense ut alt vårt eget...alt det nye er av Gud. Kappen kan altså ikke dekke over vår synd. Ved Guds hjelp må den renses ut, tas av...fjernes. Så får vi Jesu rettferdighets kledning på. Den må vi ha nå.

Jeg vet ikke om jeg helt forstår hva du prøver å si her Elin. I beste fall så formulerer du deg litt rotete, eller jeg misforstår hva du prøver å si. I verste fall så taler du i mot bibelens lære om rettferdiggjørelsen og renselsen i Jesu blod.

Jeg tar utgangspunkt i at jeg har oppfattet deg rett, og at du faktisk mener det du skriver:

Å leve i helliggjørelse slik som Heb 12 snakker om, er noe alle kristne må leve etter i følge Guds ord.

Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.

Helligjørelse er jo en prosess som gjør oss mer og mer fullkomne for Gud, og versene i Heb 12 innleder med å tale om irettesettelse og formaning:

I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod. Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn:
Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter,
mist ikke motet når han refser deg.


Du sier at synden (ved Guds hjelp) må renses ut/fjernes, DERETTER får vi Jesu rettferdighets kledning på. Du sier også at kappen IKKE kan dekke over synd..

Slik jeg oppfatter deg, så er dette en lære som taler i mot hele Jesu frelsesverk når du taler slik som du gjør ovenfor. Det du sier minner meg desverre svært mye om noen "forheksede Galatere" som Paulus snakker om i Galaterne 3. (Jeg annbefaler deg å lese hele det kapittelet nøye)

Hva slags kappe er det egentlig vi snakker om her? Jo, rettferdighetens og frelsens kappe gitt ved troen på Jesu Kristi frelseverk, og i kraft av Hans utgytte blod på korset .

Det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.(Rom 4, 24-25)

Elin. Jeg tor desverre at du blander sammen Guds rettferdighet, gitt ved tro av Guds nåde ved jesu Kristi blod, OG helligjørelsen som alle Guds barn er kalt til å leve i.

Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger:
Salige er de
som har fått sine lovbrudd tilgitt
og sine synder skjult.
Salig er det mennesket
som Herren ikke tilregner synd.
(Rom 4, 4-8)

Jeg kan ikke oppfatte det annerledes Elin, enn at du forkaster hele Guds nåde og ønsker å oppnå Guds rettferdighet ved hjelp av lovgjerninger. Riktignok sier du "ved Guds hjelp", men det blir bare en meningsløs frase i denne sammenhengen, i og med at Gud ikke vil hjelpe noen til å holde loven i den hensikt å oppnå frelse og rettferdighet.

Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som holder budene, skal leve ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. (Gal 3, 10-13)

Hva bibelen lærer om kappen som dekker over synder, rettferdighetens kappe:

Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli erklært rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. (Gal 3, 23-27)

Ovenfor så ser vi, at vi ved troen, har blitt ikledd Kristus, som ER VÅR RETTFERDIGHET.

Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning (1. Kor 1,30)

Bibelen selv vitner om at rettferdighetens kappe er Jesus Kritsus selv som vi blir ikledt ved troen.

Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus. Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. For vi hevder at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger. (Rom 3, 21 - 28)

I Gud så blir vi RENSET fra synd i lovens forstand og RETTFERDIG i en og samme hendelse nemlig ved Jesu Kristi blod. Dette taler bl.a Heb 9 11-28 klart om.

Etter min oppfating så har du konstruert et KUNSTIG og FALSKT skille mellom renselsen fra synd og rettferdiggjørelsen ved troen! Begge deler kommer nemlig i kraft av Jesu blod, mens du får det til å framstå som et SAMMARBEID mellom oss og Gud hvor vi skal HJELPE TIL med å bli rene, FØR vi kan få del i rettferdigheten (bli ikledt rettferdighetens kappe).

Bildet med Josva, var et bilde på det å bli tilgitt. Det sier noe om Gud som tilgir. Men man kan ikke ta dette verset alene og si at dette er den fulle sannhet om vår syndige natur. At synden bare er noe utenpå oss selv som kan taes av.

For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså tjener jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod. (Rom 7, 14-25)

Josva fikk tatt av seg sine skitne klær (Sak.3), og ble iført høytidsklær. De skitne klærne ble definert som syndeskyld, og høytidsklærne som tilgivelse. Men bildet på synd, blir FORSTERKET i NT ved at bibelen sier:

Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se. Åp 3,18.

Hva er egentlig den "nakne skam"? Etter din definisjon så er den nakne skam noe vi står igjen med ETTER at vi har renset oss fra synden (tatt av syndeklærne), men FØR vi har mottatt rettferdiggjørelsen(blitt iført høytidsklærne)

Men vår nakne skam er jo synden i oss som Gud ikke tåler å se! Den MÅ derfor skjules! Hvordan skjuler vi eller renser vi bort vår synd?

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.

Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.
(Heb 9, 12-15)

Du prøver tydelgivis å følge lovens vei, og tror at "synden blir renset" når du"med Guds hjelp" får kledd av deg alle dine syndige "tøyfiller". Du velger å tolke uttrykket "nakne skam" som noe helt annet en ditt "syndige jeg."

Jeg velger å godta at selv om jeg skulle greie å ta av mine syndige klær, så er det faktisk min nakenhet som er det mest syndige av ALT ved meg, og noe som jeg IKKE KAN TA AV meg...

Det vil si at jeg trenger en DYPERE og mer GJENNOMGÅENDE renselse enn bare å ta av noen usle plagg..

Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod. (Heb 12, 23-24)

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. (Heb 10,19-22)

Der du motsier Gud ved å ikke godta korsets og blodets rensende hensikt, fordi du vil rense deg selv "med hjelp fra Gud", FØR du kan bli rettferdigjort(!), så sier jeg: Ja tusen takk, Herre! Rens meg du og rettferdigjør meg du med ditt dyrebare blod, for selv kan jeg intet gjøre..


Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli erklært rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. (Gal 2,16)

Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
(1. Joh 1. 7-10)

Å si at "kappen ikke dekker over synd" slik som du gjør, er ensbetydende med å si at Jesu blod ikke har sonet vår synd, at Jesu død på korset ikke har sonet vår synd, og at frelsesverket ikke var et frelsesverk likevel!

Jeg regner med at du vil hevde jeg tar feil angående min konklusjon ovenfor, fordi du "tror at du tror" på frelsesverket og Jesu soningsverk.

Men så lenge du vil legge dine lovgjerninger sammen med Guds frelsesverk, og prøve å "sammarbeide" med Gud i det å bli renset fra synden (i den hensikt å oppnå frelse og rettferdiggjørelse) så forkaster du i praksis hele bibelens frelsesbudskap!

Vi SKAL sant nok sammarbeide med Gud om å leve et liv i helliggjørelse, renhet og lydighet, men dette sammarbeidet springer ut i fra at vi allerede ER renset og rettferdiggjort ved troen på Jesu forsoningsverk og blod, ved Guds store nåde alene.

Du prøver å sammarbeide med Gud, for å selv betale på en regning som allerede er betalt av Herren.

Jeg sammarbeider med Gud fordi min regning allerede ER betalt av Herren fullt og helt!

:)

* * * * * *



[Redigert den 21-8-2007 av Gunnar]




Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 21-8-2007 kl 21:11
Den babylonske kappe.


Hei Elin!

Slutter meg helt til det Gunnar skriver i innlegget ovenfor.

Selv om eg prøver å ta alt i beste mening i det du skriver må eg være ærlig å si at det er et typisk SDA-argument/innvending du kommer med. Det er dette men som desverre altfor ofte kommer fram når evangeliet i Jesus alene formidles slik som Rosenius har fått nåde til å gjøre.

For ikke å gjøre dette for langt tillater eg meg å henvise deg til tråden "Adventismen og reformasjonen". Her blir dette tatt opp på en grundig måte.

mvh Bror
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
elin
Medlem
**




Innlegg: 114
Registrert: 15-6-2004
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 24-8-2007 kl 00:43


Hei Gunnar og Bror

Hvordan gikk det an å misforstå så grundig det lille jeg skrev?
Kan det muligens være at dere var og er litt (?) forutintatt? At nå gjaldt det å endelig ta den loviske "mens vi venter" adventisten, så nå bruker vi alle de bibelske argumenter mot det loviske vi har? Det føltes som en slik type bombardement i vertfall hvor man bokser ut mot noe man tror er der, men som man egentlig selv har laget.

For jeg mente ikke det dere sikkert trodde jeg mente, men jeg går ut fra at jeg ikke blir trodd?

I denne debatten er man ofte nærmere hverandre enn man tror, men forsoning er langt borte fordi en ønsker distanse fra noe. Eller det er ord jeg har min oppfattelse av, mens ordene kanskje betyr noe helt annet for den andre.

Jeg kunne jo snu det helt rundt å si;
Du sier f,eks at Rosenius sier at vi skal ikle oss kjærlighet men likevel er ikke det godt nok....
Jeg har aldri klart å ikle meg den kjærlighet som det her snakkes om, har du? Jeg må be Gud gi meg denne kjærlighet. Og det gjør Han. Derfor kan jeg elske mine fiender. Det er en gave.
Så hvem er det som snakker om egne gjerninger da? Kjærligheten er ikke min gjerning ivertfall.

Selvfølgelig kan jeg ikke gjøre noe av meg selv. Selvfølgelig fortjener jeg ikke noe som helst.
Men nå er jeg redd for å skrive for mye, før jeg er sikker på at dere ikke ønsker å misforstå med vilje, ellers skulle jeg gjerne ha tatt en konstruktiv oppklaring omkring dette. Men da må det ikke tillegges noe jeg ikke mener.

Jeg oppfatter nemlig dere her som mere lovtreller enn det dere påstår jeg er? Dere mener da tydeligvis at vi er overlatt til å klare helliggjørelsen selv, og at den er motivert av den rettferdigjørelsen man har mottatt? Eller? Misforstår jeg dere nå?

Jeg tror ikke at jeg klarer helligjørelsen mer enn jeg klarer å frelse meg selv. At jeg trenger Guds nåde hver dag for å vandre i Ånden og ikke etter kjødet. Romerbrevet 8 er det fint å få med seg etter å ha lest Rom 7.

Når jeg er ikledd Jesu rettferdighet har Han også flyttet inn og renset mitt hjerte. Å ta i mot Han tilgivelse uforskyldt av nåde... tror dere virkelig ikke at en adventist tror på det? At man kan fortjene frelsen ved å oppføre seg pent og utføre lovgjerninger av ymse slag?
Å nei.....Getsemane erfaringen er for sterk. Å kunne legge alt over på Han og si; Det er din skyld. Og Han tar den på seg! Alle våre synder!
Hvordan kan noen tro at vi skal ordne det selv? Det var mange flotte skriftsteder du hadde funnet fram, Gunnar.

Med fare for å bli misforstått igjen. Når jeg skrev (sent på natten og kanskje litt for mye i korthet da jeg ikke skjønte (ikke ennå heller) at det er to kapper... ....
så mente jeg at Jesu rettferdighets kledning ikke dekker synd som ikke er tilgitt. Var det lettere å forstå? Så får vi ta resten senere.

Vil bare se om bombardementet av misforståelser fortsetter før jeg tar opp tråden igjen.

God natt for i kveld
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
elin
Medlem
**




Innlegg: 114
Registrert: 15-6-2004
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 24-8-2007 kl 09:04


God morgen Gunnar
Dersom du tror at jeg ikke tror......

I det nyeste Mens Vi Venter (ligger ikke på nett ennå) har jeg oversatt og tilrettelagt en artikkel som jeg gjerne ville vise deg litt av. Den skulle vise noe av mitt ståsted om rettferdiggjørelse. Derfor limer jeg den inn her:

Opprinnelsen til rettferdighet
Kilden til rettferdighet kan vi lese om i Dan. 9:7. ”Deg, Herre, tilhører rettferdigheten, men oss tilhører vårt ansikts skam. Og i Sal. 145:17. ”Herren er rettferdig på alle Sine veier, barmhjertig i alle Sine gjerninger.... Din rettferdighet er som mektige fjell.... Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og Din lov er sannhet....For Herren er rettferdig; Han elsker rettferdighet...... så de kan forkynne at Herren er rettvis. Han er min klippe, og det er ingen urettferdighet i Ham”. Sal 36:7, Sal 119:142, Sal.11:7, Sal.92:16

Hvordan er rettferdighetens natur?
Det gir Bibelen beskjed om på en tydelig måte: ”Våkn opp slik som rett er, (awake to righteousness), og synd ikke! For noen mangler kunnskap om Gud. Jeg sier dette til skam for dere...da må dere avlegge det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster, ... bli fornyet i deres sinn ved Ånden,... og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet. ... for Åndens frukt består i all godhet, rettferdighet og sannhet -,...Men du, Guds menneske, flykt fra disse ting og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet! .... All urettferdighet er synd”... Den beste og kanskje mest inspirerende uttalelse om rettferdighet finnes i dette utsagnet om Kristus; ”Du har elsket rettferdighet og hatet lovløshet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine følgesvenner." Dette setter opp rettferdigheten i motsetning til den dirkete kontrasten; til urettferdighet og synd. Slik erklærer skriften at Gud er rettferdighetens opphav, og at den er en av hans guddommelige egenskaper. 1 Kor. 15:34, Ef. 4:22, Ef. 4:23.24. 5:9. 1.Tim.6:11, 1 Joh.5:17 Heb. 1:9.

Hvordan er vårt personlige forhold til denne rettferdigheten?
Hører denne rettferdigheten til den menneskelige natur? Hvordan kan den oppnås? Med hvilke midler kan den bli vår og når skjer det?

Dersom vi ikke har Guds ord å holde seg til her, er det et forvirrende problem.
Bibelen erklærer: ”for alle har syndet og har mistet Guds ære. Og; For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden...Som det står skrevet: Det er ikke en rettferdig, nei, ikke en eneste...For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt...De er fulle av all slags urettferdighet, seksuell umoral, usselhet, grådighet og ondskap. De er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og falskhet”...Dette skulle besvare spørsmålet om den menneskelige natur har rettferdigheten i seg. Den er tvertimot full av urettferdighet. Rom. 3:23, 7:14, 3:10, 7:18, 1:29.

Bibelens oppskrift på hvordan vi kan bli renset fra urettferdighet.
Denne oppskriften ble forstått og bekreftet av falne, urettferdige mennesker fra begynnelsen av: Jesus henviser selv til den rettferdige Abel (Matt 23:35) Også Paulus skriver at Abel fikk det vitnesbyrd at han var rettferdig. Om Noa ble det sagt: Deg har jeg funnet rettferdig for mine øyne i denne slekt, 1.Mos. 7:1. Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, Rom. 4:3. Om Lot står det: ”Og så sant Han utfridde den rettferdige Lot, som ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel - for denne rettferdige som bodde blant dem, ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger. 2. Pet. 2:7.8. Om Sakarja og Elisabet som levde like før Jesu fødsel ble det sagt: ”Og de var begge rettferdige for Gud, og de vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. Luk. 1:6. Paulus erklærer i Rom. 9:30. ”Hva skal vi da si? At hedningene ..., har fått rettferdighet, men det er den rettferdigheten som er av tro. Slik ser vi at fra Adam til aposteltiden var det kvinner og menn som tilegnet seg Guds rettferdighet og fikk det vitnesbyrd at de behaget Gud.

Hva er betingelsen?
Var det en spesiell tid og spesielle forhold som gjorde at de ble erklært rettferdige? Eller skyldes det spesielle egenskaper hos disse mennesker? Nei, om Lot står det i 2. Pet. 2:8, at han ”ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger.”
De fikk alle denne retteferdighetens uvurderlige velsignelse på samme måte, og den eneste måte, som det har vært mulig for noe menneske å få den, siden Adam syndet.

Rettferdighetens betingelse har en fremtrende plass i det nye testamentet.
Paulus skriver: ”For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, Rom. 1:16 og videre i vers 17: ”For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som det står skrevet: Den som er rettferdig av tro, skal leve”.
Det er evangeliet som åpenbarer Guds fullkomne rettferdighet for menneskene. Den åpenbarer også måten det skjer på,” for alle har syndet og har mistet Guds ære. Men de blir rettferdiggjort ufortjent av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus”. Rom. 3:23-24.

Ved loven får vi erkjennelse av synd. Den påviser synden. Men loven frigjør ikke fra den, sier Paulus. Ingen anstrengelse som synderen kan gjøre, kan utslette synden eller gi ham rettferdighet. Denne retteferdighet får vi ved å tro på Jesus Kristus...”hvem Gud ved Hans blod har framstilt som sonoffer, ved tro”, Rom. 3:22. Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell.

Det er altså ved tro på Kristi blod, at alle den troendes synder blir utslettet og Guds rettferdighet tilregnes ham i stedet. Hvilken vidunderlig handling! Hvilken stor åpenbaring av kjærlighet og nåde! Her er et menneske, som er født i synd. I følge Paulus er han ”fyllt av all urettferdighet.” Hans syndige liv er det verste man kan tenke seg. Hans miljø er blant de ugudelige. På en eller annen måte når Guds kjærlighet, som stråler ut fra Golgatas kors, denne personens hjerte. Han overgir seg, angrer, bekjenner og gjør i tro krav på Kristus som sin Frelser. I samme øyeblikk antas han som et Guds barn. Alle hans synder blir tilgitt, hans skyld utslettes og han regnes som rettferdig og står som antatt og rettferdiggjort overfor den guddommelige lov. Og denne forbausende, mirakuløse forandring kan skje i løpet av et øyeblikk. Dette er rettferdighet ved tro.

Etter at Paulus har framsatt disse klare og kraftige uttalelser om hvordan rettferdigjørelsen finner sted, illustrerer han denne sannhet med et konkret tilfelle. Han bruker Abrahams erfaring som eksempel. ” Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?” Rom 4:1. Vi aner hva han vil svare: Abraham vant retteferdighet, men hvordan – på hvilken måte? Paulus forteller oss det i Rom 4:2-3 ”For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han jo noe å rose seg av, men ikke for Gud. For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet”.
Denne uttalelsen bekrefter for all tid hvordan Abraham oppnådde Guds rettferdighet. Det var ikke av gerninger, men av tro!

Abrahams oppskrift er den eneste
Etter at dette spørsmålet er avgjort, fortsetter Paulus med å påvise at dette er den eneste måte noen kan oppnå rettferdighet på, Rom 4:5. Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Hvilken godhet! Hvilken stor medfølelse! Herren som er ”rettferdig på alle sine veier,” tilbyr enhver fattig, svak, hjelpeløs, håpløs synder, som vil tro på hva Han sier, sin egen fullkomne rettferdighet. Les igjen: ”Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet”. Så betydningsfull, så fundamental er denne måten å bli rettferdiggjort på, at apostelen fortsetter gjennom hele kapitlet med å fastslå og repetere og innprente denn sannheten. Han beskriver både David og Abraham. Og sier videre: i Rom 4:21-25. ”Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse”.

Denne klare og bestemte uttalelsen viser for bestandig enhver fortapt sjel den eneste vei fra synd og skyld og fordømmelse til rettferdighet og befrielse fra fordømmelse og død.
Disse tre ordene: ”rettferdighet ved tro” står som uttrykk for den mest fantastiske handling som mennesker kan fatte. Det er den største gave som Gud i sin uendelige rikdom kunne skjenke menneskeheten.

En oppsummering av Guds gave
Guds lov krever rettferdighet av alle som befinner seg innenfor dens rettsområde. Men ved overtredelse har alle gjort seg ute av stand til å yte den rettferdighet som loven krever. Hva skal synderen da gjøre? Hans overtredelse av Guds rettferdige lov har gjort ham urettferdig!
Dette bringer ham inn under lovens fordømmelse. Fordømmelsen medfører at han fortjener straff for overtredelsen. Straffen er døden. Straffen kan han ikke slippe unna. Hva kan han gjøre? Er det en utvei? Ja, i Rom. 4:25 leser vi: ”han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse”. Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. Dette viser hvordan lovens krav kan imøtekommes, og fastslår at den eneste måten det kan skje på er ved tro. Loven krever lydighet, den krever rettferdige gjerninger i livets gjøremål. Hvordan kan den imøtekommes? Jo; ”Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort”. Rom 3:24-25.

En fantastisk løsning på syndens forferdelige problem! Bare vår evige, vise og medlidende far kunne og ville frambringe en slik løsning. Bare inspirerte skrifter kunne åpenbare den. Ved tro kan synderen, som så fryktelig har krenket Gud, komme fram for Gud med Kristi fortjenester, og Herren overfører sin Sønns lydighet til synderens konto. Kristi rettferdighet antas i stedet for menneskets synd. (Sitat: Review and Herald 4/11, 1890).
Kristus kom til verden som vår gjenløser. Han ble fristet i alle ting liksom oss, men syndet aldri. Han elsket rett og hatet urett. Hans liv i fullkommen lydighet oppfyllte lovens høyeste krav. Og det vidunderlige er, at Gud antar Kristi rettferdighet i stedet for vår mislykte urettferdighet. I denne rettsaken skjer det at Gud tar imot, tilgir og rettferdiggjør... og elsker ham (synderen), som han elsker sin Sønn. Vi bør med glede ta i mot den tilgivelse og rettferdigjørelse, som er gitt oss, og skulle nå erfare den glede og fred, som en slik forunderlig handling kan gi oss.
”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus”. Rom. 5:1.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 25-8-2007 kl 00:26
Stedfortredelse.


Hei Elin!

Ja, eg er helt enig i at vi lett kan komme til å snakke forbi hverandre når vi forsøker å sette ord på hva vi tror og hvorfor. Det kommer mye ann på hvilke briller vi har på. Et annet "problem" er at vi legger forskjellig betydning i de samme utrykkene vi bruker.

Kristus og hans verk alene er slik eg oppfatter det troens objekt. Troen som "handlig/gjerning" er hånden som griper gaven, og denne hånden er tom fra vår side. Det er som syndere vi blir frelst ved at hele Kristi lydighet og oppfyllelse av all lov blir regnet/tellet som vår. Når vi ved Åndens hjelp ser vårt behov for dette og griper denne gaven betingelsesløst ved tro er vi like frelst hele tiden i Kristus, men fremdeles syndere i oss selv både i "gode og onde dager".

Det er måten vi oppfatter ordene tilegnet og tilregnet som lett kan skape unødvendige missforståelser.

Noen legger i ordet tilegnet betydningen tildelt som noe som Gud hjelper oss å prestere, og at det er ved ved denne iboende rettferdighet vår synd blir tildekket for Gud. Eg ser heldigvis i slutten av ditt innlegg at du ikke mener det slik.

Du siterer litt fra Romerne 9,30. Den fullstendige teksten er slik: Hva skal vi da si? At hedningene som ikke jaget etter rettferdighet, har fått rettferdighet, men det er den rettferdighet som er av tro.

Og videre i vers 31 og 32: Men Israel som jaget etter rettferdighetens lov, har ikke grepet rettferdighetens lov.

Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen.

Så til slutt i vers 33 siterer Paulus fra Jesaia: Som det står skrevet: Jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til anstøt, og hver den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.

Sitatene er fra Den Nye King James oversettelse.

Slik det fremkommer i slutten av ditt innlegg har vi en god felles plattform i dette at det er troen på Ham i betydningen av Jesus som vår stedfortreder i møtet med en Hellig Gud og lov som er vår eneste trøst og håp for Guds domstol.

Gjennom den nye og bedre pakt har Kristus oppfyldt loven for overtrederne av loven på en stedfortredende måte. Dette er slik eg oppfatter det drakten som dekker over vår synd. Forsoning har da også betydningen "å dekke over/dekke til".

I dommen på korset døde Kristus i vårt sted, og for Guds åsyn er han også vår stedfortreder nå.

Her er summen stedfortredelse hele veien i betydningen Skriften gir at han er Veien.

mvh Bror

[Redigert den 25-8-2007 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 28-8-2007 kl 20:42
Du følger ganske enkelt med på det store kjøpet.


"Jeg har utslettet dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg har forløst deg."
Jes 44:22.

Det er sant alt det Guds ord taler om hvor nødvendig det er med omvendelse, med anger og bønn m.m. Men når en vil gjøre omvendelsen, angeren og bønnen til en ny forsoningsvei,-. Når en på grunn av de mange og store mangler både i anger, omvendelse og bønn ikke våger å tro den uforskyldte nåden i Kristus,-. Å, da ser vi "det er all sjelesykdoms rot; den har ei nok med Jesu blod".

Der er omvendelse, anger og sønderknuselse nok i det hjertet som ikke lenger kan få fred i verden eller med sin egen kristelighet. Der er sønderknuselse nok når en på grunn av sin egen uverdighet ikke våger å ta til seg, den store overstrømmende nåden. Om det så nettopp er din mangel på sann sønderknuselse, eller din hardhet og lettsindighet, som gjør at du føler deg så uverdig. For det er jo akkurat denne vår mangel på sann anger, omvendelse og bønn som ofte knuser oss aller mest, og gjør oss totalt fattige.

Men da ikke straks å ville ta sin tilflukt til Kristus, og bare få motta hans fullbrakte verk, just så fattige og uverdig en er,-.
Å,"det er all sjelesykdoms rot; den har ei nok med Jesu blod",- det er å gjøre seg selv alt for viktig!

Du er ikke så betydningsfull verken med dine synder, eller med din omvendelse. Du følger ganske enkelt med på det store kjøpet, bare du tror og tar imot Guds store nåde.

Utdrag av Husandaktsboka 27.august: http://www.arven.net/

[Redigert den 1-9-2007 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-9-2007 kl 19:57
Derfor opphøyer Gud sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Rom 5:8.


Når vi elsker noen, må det være en venn, eller i det minste et godt, elsverdig menneske. Ser vi derimot noe vi ikke liker hos et menneske, eller det er en uvenn, eller en som baktaler oss, da pleier vi ikke elske, men tvertimot hate slike mennesker. Slik er den kjærlighet vi har av naturen.

Gud har det aller sterkeste hat til synden. I tillegg ser han at alle mennesker er fulle av synd. Likevel har han altså så stor kjærlighet til synderen at han heller sendte sin elskede Sønn i døden, enn å se syndere dø uten håp.

Tenk så grundig over det apostelen så ofte gjentar; at Gud gjorde dette for ugudelige, for syndere, mens vi ennå var uvenner. Da vil du nok i stor undring måtte si: Å, gode Gud, hvordan kan du ha en så stor kjærlighet? Er det sant at du elsker så høyt? Og hva er det som driver deg til denne kjærligheten?

Eg gammel Guds tjener hadde fordypet seg i dette spørsmålet: Hva kunne den egentlige årsaken være for Guds kjærlighet til syndere. Og han sier han omsider bare har dette svaret: "Gud elsker, derfor elsker han". Årsaken lå nettopp i Guds eget kjærlige vesen. Han hadde et hjerte som var fullt av kjærlighet. Derefor elsket han.

Utdrag av Husandaktsboka 1.september: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 5-9-2007 kl 02:10
Skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal bli åpenbart...For skapningen selv skal bli fridd ut fra forgjengelighetens trelldom og ført inn
i Guds barns herlige frihet. Rom 8:19,21.


Her i livet er Guds barn så skjult, dels under deres egen skrøpelighet, dels under dette livets vanskeligheter, kors og lidelser. Så de ofte ikke en gang selv vet hvem de er. Og langt mindre kan verden kjenne dem. Men en gang skal deres skjulte herlighet skinne fram. Og det venter hele skapningen på med inderlig lengsel.

Utdrag av Husandaktsboka 4.september: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 13-9-2007 kl 00:03
Når ditt ord kommer til oss, holder det oss oppe, og er til fryd for vårt hjerte. Jer 15:16.


Har du ikke lagt merke til at når du i lengere tid ikke har tatt til deg av Guds ord, er du blitt kald, død og livløs i ditt indre, svak overfor fristelser, verdslig og kjødelig? Mens det på den andre side har stått mye bedre til med ditt indre menneske i tider når du flittig tar til deg av Ordet.

Og hvor ofte var det ikke et bibelvers, en forkynnelse, eller kort sagt et eller annet Guds ord som vekket deg opp og frelste deg, når du var nær på å falle i synd, eller gli inn i en sløv selvsikkerhet.

Har du ikke mang en gang opplevd at du var kald og død, men du kom til å lese et vers eller et kapittel i Bibelen, eller noe i en god, åndelig bok. Eller du traff en venn som delte Guds ord med deg. Og du fikk nytt liv, ny varme, og nytt lys.

Fikk du ikke da erfare det David bekjenner: "Om ikke din lov var min fryd, hadde jeg gått fortapt i min elendighet"?

Utdrag av Husandaktsboka 12.september: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 16-9-2007 kl 23:50
La hoftene deres være ombundet og lampene deres brennende. Luk 12:35.


Fra første til siste side i Den Hellige Skrift finner vi ikke et eneste sted som gir et selvsikkert menneske noe håp om at det skal gå godt også for ham. Det står ikke et eneste ord som sier at Gud er så nådig og trofast at selv om du ikke bekymrer deg for noen ting og ikke er redd verken for synden eller djevelen, så skal nok Herren i sin nåde hjelpe deg. Nei, et slikt løfte finnes ikke i Bibelen.

Der er vidunderlige, nåderike løfter for syndere. Også for dem som har de aller største fristelser, fall og synder. Men legg merke til at løftene alltid bare gjelder dem som lar seg tukte og føres til omvendelse, anger, frykt, strid og bønn. Da er det hjelp å få for alt. Men ikke ellers. Sjelefiendens hær vil ødelegge de selvsikre.

I dette fiendelandet må vi kjempe og leve i stadig frykt, og frelses bare ved virksomheten av Guds makt. Eller bli selvsikre og uten bekymring, og da gå fortapt.

Utdrag av Husandaktsboka 16.september: http://www.arven.net/

[Redigert den 16-9-2007 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 23-9-2007 kl 13:43
Jeg råder deg til å kjøpe av meg, gull som er gjennomglødet i ild, så du kan bli rik. Åp 3:18.


Merk deg hva Herren sier her: "Kjøp av meg"! Tenk grundig over hva det betyr, og hva det vil si at Herren i denne brennende ånd, i majestetisk dyp, alvorlig formanende ånd sier: Jeg råder deg til å kjøpe av meg!..av meg!

Dette betyr jo at han fullstendig avviser all egen innsats fra vår side, alt selvgjort. Det er en sterk understreking av at det ikke er noe som helst som gjelder innenfor Gud, unntatt det som Sønnen har gjort.

Men "kjøpe"-? Hvordan skal det foregå? Jo, Herren sier: "Hør, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom hit, kjøp og et! Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk!" Og videre: "Den som tørster skal komme, og den som vil, skal ta livets vann for intet".

Merk: For intet! Det er denne måten å "kjøpe" på, han omtaler slik: "Jeg råder deg til å kjøpe gull av meg". Det vil si. Jeg råder deg til å holde opp med ditt eget strev, og bare tror, bare tar imot av meg!

Utdrag av Husandaktsboka 23.september: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 4-10-2007 kl 16:56
Dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Rom 8:13.


....Å leve etter kjødet må altså bety det samme som å "vandre etter kjødet". Når vi altså både i sinn og liv følger vår gamle natur.

Nå vet vi at frafallet av og til også skjer til den høyre siden, i egenrettferdighet, i form av lovgjerninger. Som galaternes fall, hvor apostelen sier: "Dere er kommet bort fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven. Dere er fallt ut av nåden". Og han skildrer denne måten for frafall slik: "Dere har begyndt i Ånd. Vil dere nå fullføre i kjød?"

Men så kan også fallet skje til den venstre siden, når en faller i åpenbare synder. Peter sier at de som en gang "gjennom kjennskapet til vår Herre og frelser Jesus Kristus har fått slippe bort fra verdens urenhet, har så igjen begitt seg ut i den, og er blitt overmannet".

De har enten søkt etter en falsk trøst for synden og helt bevisst begynt å leve i den, akkurat som Judas. Og de har samme tegn som ham; at de ikke lenger bekjenner sin synd for Herren og søker å bli frelst fra den. Men isteden unnskylder og forsvarer de den.

Eller de lever i en skjult fortvilelse. De har "forkastet en god samvittighet, og dermed lidd skipbrudd på troen". De lever ikke lenger ved nådestolen.

Det er alt dette som er å "leve etter kjødet". Og noe ganske annet enn å bli "tatt til fange under syndens lov som er i lemmene mine", der ånden kjemper mot synden og ennå kan "takke Gud ved Jesus Kristus, vår Herre".

Utdrag av Husandaktsboka 4.oktober: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Lexus
Veteran
*****




Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 4-10-2007 kl 19:26


Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
....Å leve etter kjødet må altså bety det samme som å "vandre etter kjødet". Når vi altså både i sinn og liv følger vår gamle natur.


Sitat:

Det er ingen dårlige konklusjoner som her er gitt, vil bare tilføye litt om dette.

Rom.7.5:
For da vi var i kjødet, ble de syndige lyster vekket ved loven, og de virket slik i våre lemmer at vi bar frukt for døden.

For det som var umulig for loven*, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn , for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi** som ikke vandrer etter kjødet, men Ånden. (Rom.8.3)

*Men nå er vi blitt løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var faget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke bokstavens gamle vesen.(Rom.7.6)

Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Eller de lever i en skjult fortvilelse. De har "forkastet en god samvittighet, og dermed lidd skipbrudd på troen". De lever ikke lenger ved nådestolen.

Det er alt dette som er å "leve etter kjødet". Og noe ganske annet enn å bli "tatt til fange under syndens lov som er i lemmene mine", der ånden kjemper mot synden og ennå kan "takke Gud ved Jesus Kristus, vår Herre".

Utdrag av Husandaktsboka 4.oktober: http://www.arven.net/


*For han sier: På den dag som behager meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se nå er frelsens dag. (2.Kor.6.2)

Hvorfor tror du de ikke lengre lever ved nådestolen? Har den kommet enda?
Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter. (Heb.9.5)

**Vi: For å forklare hvem Skriftene skriver om når den henviser til ordet vi kan jeg henvise til flere vers:
Joh.8.31-33:
Jesus sa da til de jøder som var kommet til å tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere sannhetens disipler.
Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
De svarte og sa Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen!
Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?

Altså benevnelsen vi viser til Abrahams ætt.
Det nevnes ikke flere ætter, men 'en ætt. Og dette er Kristus. (Gal.3.16)

For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning. (Kor.3.9)

For meg ser det ut som om Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, for både engler og mennesker. (1,Kor.4.9)

[Redigert den 4-10-2007 av Lexus]
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 6-10-2007 kl 14:14
Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Rom 8:33.


Tenk; Gud selv har helt fra evighet av besluttet, og når verden ble til også forkynt; at han ville selv gi oss en hjelp mot all vår synd. Og da tidens fylde var kommet sendte han sin egen Sønn for å oppfylle alt det loven ikke kunne utrette.

Derfor rettferdiggjør Gud også alle dem som tror på Sønnen.--Hvordan skulle da våre synder kunne fordømme oss overfor Gud? Da måtte jo Gud selv ha forkastet sin egen beslutning fra evighet av, og sin mest dyrebare gjerning.

Vi må aldri glemme dette; at vår rettferdiggjørelse er Guds egen frie gjerning. Derfor sier også apostelen at "han har gjort oss til sine barn, etter sin viljes gode velbehag".
Herren selv sier: "Jeg, jeg er den som utsletter din overtredelse for min skyld". Og det er ingen andre som kan sette en synder fri fra sin skyld og erklære ham rettferdig, enn Gud alene. Det er bare Gud som rettferdiggjør.

Hvordan skulle da noen anklage kunne gjelde mot dem som Gud rettferdiggjør? Her taler apostelen i samme trøstende og konsekvente tone som Kristus i lignelsen om arbeiderne i vingården, der eieren av vingården sier: "Kan ikke jeg gjøre som jeg vil med mitt eget?" Om jeg vil gi denne ufortjente gave, hva har du med det?

Utdrag av Husandaktsboka 6.oktober: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 13-10-2007 kl 16:50
Min rettferdighet skal ikke sees eller kjennes hos meg. Den skal ikke finnes hos meg, men skal helt og holdent bestå i at Kristus gikk til Faderen. Og
det skal likevel være min rettferdighet.


Kort sagt: Kristus er vår med alt det han var, gjorde og led på jorden; vår mellommann og borgsmann/garantist, vår andre Adam, som stod i vårt sted overfor loven og han Far - i vårt navn besto prøven, i vårt sted gjorde og led det vi skulle ha gjort og lidd. Ja , så fullstendig i vårt sted som om vi selv hadde gjort det.

At vi stadig glemmer dette store, herlige Guds fredsråd og lar oss syndke ned i vantro og egenrettferdighets-strev, det er akkurat det Ånden igjen og igjen må minne oss om å tukte oss for. Da finnes det ikke annet råd enn på ny, ja, uopphørlig komme tilbake til det hellige evangeliet. Og det minner oss på nytt om samme evige nåde, tukter og trøster oss igjen og igjen, og gjenreiser vår svekkede tro.

Det er en underlig rettferdighet, at vi skal kalles rettferdige, eller være rettferdige, på den måten at det ikke er noe vi utretter, ingen tanke, kort sagt absolutt ikke noe som helst i oss, men totalt utenom oss, men i Kristus. Og likevel ved hans nåde og gave sikkert nok bli vårt. Ja, helt og holdent vår egen, som om det var oss som selv hadde tilegnet oss og oppnådd denne rettferdighet.

Dette kan selvsagt ingen fornuft forstå, at det skal kalles rettferdighet, når jeg ingen ting gjør eller lider, og ingenting tenker eller kjenner, og det i meg selv absolutt ikke er noe som kan bvevirke at jeg i Guds øyne blir velbehagelig og frelst, men at jeg, på tvers av meg selv og hva alle mennsker tenker og mener, kan utrette og er i stand til, holder meg til Kristus, han som sitter der oppe ved Guds høyre hånd, selv om jeg ikke ser ham.

Men troen skal gripe dette, bygge på det og trøste seg med det i anfektelsens stund, når djevelen og samvittigheten kommer og vil diskutere med oss på denne måten: "Hør nå her! Hva er du for slags kristen? Hvor er din rettferdighet? Ser og kjenner du ikke at du er en synder? Hvordan vil du bestå framfor Gud?"

Da skal du svare i samme språk, og si: "Jeg vet virkelig godt at jeg dessverre har synd, og hos meg finnes ingen rettferdighet (som skulle holde overfor Gud). Jeg skal og vil heller ikke forsøke å finne den hos meg, for med noe i meg selv ville jeg aldri kunne komme fram for Gud. Men jeg vet at Kristus sier at min rettferdighet er den at han har gått til Faderen og for opp til himmelen. Der er nå min rettferdighet, der djevelen er nødt til å la den forbli min, for han skal aldri kunne gjøre Kristus til en synder, eller klandre eller ødelegge hans rettferdighet.

Merk: "Min rettferdighet skal ikke sees eller kjennes hos meg. Den skal ikke finnes hos meg, men skal helt og holdent bestå i at Kristus gikk til sin Far. Og det skal likevel være min rettferdighet.

Utdrag av C.O.Rosenius, "Mennskets fall og gjenopprettelse".

NB! Nytt enestående nummer av bladet "Arven" her: http://www.arven.net/ (Kan bestilles gratis!)
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 22-10-2007 kl 22:46
Gjennom Kristi uskyldige død for all verdens synd ble hele den store seieren vunnet, der slangens hode ble knust.


Loven hadde hentet ut alt den kunne kreve av hele menneskeslekten. Synden hadde blitt fullkomment avstraffet og dommen sonet. Døden hadde blitt overvunnet av livet.

Djevelen hadde dermed mistet sitt bytte; "anklageren er kastet ned", "denne verdens fyrste dømt", og ved paktens blod ble fangene fridd ut av brønnen. For nå var en evig tilgivelse, liv, frihet og rettferdighet tilveiebrakt for alle mennesker, og engler og himmelens salige herskarer sang om seieren: Ære og lov og pris og styrke tilhører vår Gud og Lammet.

Seieren skal næmlig forstås slik: Synden er så fullkomment sonet for, og den er tatt bort, så den aldri mer kan fordømme noe menneske. Den som skal bli fordømt, vil bli det på grunn av sin vantro.
Se Joh 3:18 og 16:9.

Utdrag av bladet Arven side 4 nr.5 Oktober 2007.
http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Labar
Juniorveteran
****




Innlegg: 486
Registrert: 23-9-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 22-10-2007 kl 23:34


Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Gjennom Kristi uskyldige død for all verdens synd ble hele den store seieren vunnet, der slangens hode ble knust.

At det er en hodeløs djevel som i dag forfører verden betviles.

-
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 23-10-2007 kl 01:15
Til anstøt for "de fromme".


Synden finnes nok ennå i alt som er av kjøtt og blod, hele verden er sundket ned i synd. Også i de troendes kjøtt koker syndens gift og strir mot Ånden, og kan overumple, plage og tynge dem. Men merk: Synden kan aldri tilregnes eller fordømme dem! De er for Guds øyne, for evig fri fra all synd, rene og vekbehagelige for Gud, som om det minste onde aldri fantes hos dem, men de var fylt av rettferdighet og hellighet. Se Ef 1:3.flg.

Loven er så fullkomment tilfredstilt at den aldri med får dømme over dem som tror på Kristus. Den trenger nok stadig inn i samvittigheten, plager, truer og bekymrer dem. Men i sannhet "er de ikke under loven, men under nåden".

Bekjenner vi oss som kristne, men tror at vi ennå skal dømmes etter loven, da er Kristus død forgjeves for oss, da har vi intet gagn av om så Kristus døde hundre ganger for oss.
Utrdag av bladet Arven nr.5 oktober 2007:http://arven.net
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 4-11-2007 kl 19:47
Helt og holdent for intet.


Dette vil til alle tider bli det mest merkverdige faktum; at Kristus er den andre Adam,at slik som Gud en gang så hele menneskeslekten i Adam, og derfor alle gjennom hans synd fikk synden, døden og fordømmelsen over seg, på samme måten ser Gud nå også alle mennesker i Kristus. Og der ser han dem derfor nå forløst og rettferdiggjort fra synden og fordømmelsen.

Derfor er det nå intet annet som gjenstår for det enkelte menneske enn bare å komme og ta imot alt dette - som alt er lagt ferdig for deg - helt og holdent motta "den beste kledningen".

Det er å komme av bare nåde til det store gjestebudet - og i alle ditt livs dager like uforskyldt, for samme Kristi fullbragte verks skyld, ha en evig nåde over alle de synder og skrøpeligheter som ennå henger ved deg. Og at synden aldri tilregnes deg, loven aldri fordømmer deg, Gud aldri blir vred på deg, men ved evig, uforandelig kjærlighet elsker og omfavner deg - som sitt velbehagelige barn og arving, så lenge du ved troen blir i Kristus, d.v.s. så lenge du alltid kommer til ham på ny med din synd, og ikke kan være foruten troen på hans fullbrakte verk og hans nåde, alt for deg!

Å, evige nåde! Å, evige frihet! Kristus "for Guds for Guds åsyn for vår skyld",rettferdig for oss, velbehagelig og hellig for oss, og vi fullkomne og velbehagelige i ham. For "likesom alle ble syndere ved den enes ulydighet, så skal også alle bli rettferdige ved den enes lydighet"! Å, evige nåde!

Utdrag av bladet Arven Nr.5 Oktober 2007, side 6.
http://www.arven.net/

Dette er det apostoliske "ordet om forlikelsen" som er overgitt menigheten til forvaltning og utbredelse. Men dessverre er det alt for ofte erstattet med "et annet evangelium" innpakket i lysets kledning i flere utgaver.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 16-11-2007 kl 19:45
Både vår rettferdighet og vår fred skal vi altså bare ha ved tro.


Hvis du søker og bare venter på noe godt som du selv skal oppleve, - om det så er noe så rett som en oppriktig anger og tørst etter nåde, et åndelig liv i sjelen - og ikke gir opp alt sammen, og kommer som en "ugudelig" og "død", og får ta imot alt i Kristus alene - da vil du aldri få den rette freden i sjelen.

Bare den som gir opp alt han selv er og kan, og anser seg fortapt, og fester sin tro bare til det som er fullkomment: Kristi verk for oss. Bare den har fred. Det er å være rettferdiggjort "av tro", - gjennom en annen.

Dette vil Paulus understreke, når han ikke bare sier at vi er blitt rettferdiggjort av tro, og derfor har fred med Gud, men føyer til: "Ved vår Herre Jesus Kristus". Det er ikke på grunn av noe som helst godt i eller av oss selv, at vi har fred med Gud, evig nåde, og Skaperens vennskap. Det har vi bare gjennom, eller "ved vår Herre Jesus Kristus".

Utrykket "ved" viser til en mellommann, en stedfortreder.

Og det er viktig å holde klart for seg den situasjonen vi har når en mellommann, en stedfortreder opptrer på våre vegne. Vår Herre Kristus er "mellommannen mellom Gud og mennesker" (Tim 2:5). Det var bare han som kunne inngå fred mellom Gud, som er hellig, og menneskene som er fulle av synd. Uten mellommann kan ikke en hellig Gud ha vennskap og samfunn, og en pakt med syndige mennesker.

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1 side 244-245.
http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
JKT
Juniormedlem
*




Innlegg: 16
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 5-12-2007 kl 22:40


Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Vårt velstandssamfunn er i dag lite opptatt med evigheten.

Likevel vet eg mange lengter etter å kjenne sannheten og målet med livet. Men selve sannheten er det bare 'en som kan vise oss; Han som selv er Veien, Sannheten og Livet.

Det er vanskelig å finne VEIEN i dag. Vi mangler solid bibelsk litteratur og åndelige lærere.

Men vi er mange som er blitt oppmerksom på nyoversatt litteratur av Carl Olof Rosenius. Rosenius ble kalt"Nordens sjelesørger" og "Nordens evangelist". Han var en gudbenådet lærer av hele Bibelens råd til frelse og helliggjørelse. Hans solide forkynnelse fikk vekke og prege hele Skandinavia på 1850/60-tallet og langt inn på midten av 1900-tallet. Den ble etter hvert oversatt, og oversettes i dag, til stadig nye språk.

Eg tror det er denne forkynnelsen dagens mennesker trenger. Eg anbefaler all den nyoversatte Rosenius-litteraturen som i de siste årene er kommet ut, og som har blitt til stor velsignelse for meg.

Eg vil i denne tråden prøve å gi litt opplysning om Rosenius og de skatter som nå stadig flere finner trøst og oppmuntring i på veien heim.

Er det noen her som kjenner, eller kjenner noen som bruker Husandaktsboka
til Rosenius? Den er trygt i over 120 000 eks. her i landet!

Her er nettstedet til forlaget:
http://www.arven.net/

[Edited on 12-12-2004 by Bror]







Boker som gir noe ..

Jeg tror at den sanne maten ved siden av bibelen er ofte skrevet av dem som ikke lenger er hos oss ,
Men som nar de levde ,skrev noen utrolig vakre boker som fremholdt den bibelske sannheten ..
Rosenius er en av disse !
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 6-12-2007 kl 23:25
De strever med å oppnå sin egen rettferdighet. Rom 10:3.


Men hør nå, og merk deg hva som kjennetegner egenrettferdigheten! Det er at slike gjerninger og virksomhet er blitt menneskenes frelsesgrunn, og hjertets innerste trøst. Selv om de samtidig også hjertelig bekjenner troen på Kristus og hans forsoning.

Dypt i hvert menneskes natur er en sterk tro på vår egen rettferdighet. Denne kan bare drepes av Guds hellige lov og dom. Så mennesket lærer å se på sin største og mest oppriktige gudsfrykt og beste gjerninger som "tap og søppel", når det gjelder å bestå for Gud å være rettferdig. Vi må lære å søke nåde og forlatelse selv for våre aller beste gjerninger, fordi de er smittet av synd.

Når dette ikke er skjedd, trøster menneskene seg (bevisst eller ubevisst) bare til sin kristelige virksomhet og gjerninger. I dette har de fortsatt all sin ro og trøst mot synden.

Og da kjennetegner all denne aktive kristeligheten bare et egenrettferdig menneske.

Noe helt annet er det når hjertet har gitt opp alt håp på at det finnes noe godt i oss selv, vår egen kristendom, vår egen kraft. Når hjertet blir dømt og tuktet i alt, og blir en skyldner overfor loven, men har sin trøst i Kristi gjerninger, Kristi lydighet, Kristi lidelser, Kristi bønner. Og det bare er Guds store og uforskyldte nåde som driver det til å gjøre det som er godt,-. Da er gjerningene Åndens frukter, og velbehagelige for Gud.

Utdrag av Husandaktsboka 5.desember: http://www.arven.net/

NB! Nytt nummer av bladet Arven ligger nå på nettstedet til trøst,veiledning og oppmuntring på veien heim.

[Redigert den 16-12-2007 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 16-12-2007 kl 14:23
I ham (Ordet) var liv. Joh 1:4.


Dette er karakteristisk for Johannes, som ofte er blitt sammenlignet med en ørn, for å skildre hans dype og sterke blikk. Han forkynner særdeles høye og dype tanker i enkle og alminnelige ord.

....Skal vi få et åndelig og evig liv, må det igjen skje gjennom det samme allmektige skaperordet som i begynnelsen sa: "Bli...!", og det ble liv.

Unsett hvor flinke vi er til å lage gode etterligninger, i den ytre form, av levende skapninger, er vi likevel aldri i stand til å skape noe som helst levende, skape liv. For alt som er liv kan bare Gud skape. Så er også alle våre anstrengelser for å få et åndelig liv, forgjeves.

Bare i Ham, som er Ordet, og i begynnelsen skapte liv, - bare i Ham er fremdeles og alltid det åndelige og evige livet. Det er dette Johannes med sin dype og tankevekkende forkynnelse ville si oss med ordet: I ham var liv.

Utdrag av Husandaktsboka 16.desember: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 29-12-2007 kl 22:28
Gud, som gir håpet, skal fylle dere med all glede og fred i troen...ved Den Hellige Ånds kraft. Rom 15:13.


Et håp som bygger på noe av våre anstrengelser og vår egen tenkning, er alltid svakt og usikkert. Men når Gud selv ved Den Hellige Ånd gir oss vissheten, og fyller oss med glede og fred i troen, da får vi det fullkomne håpet som apostelen taler om her. Derfor er det han tilføyer disse ordene: Ved Den Hellige Ånds kraft. Her nevner altså apostelen nå den tredje personen i guddommen, som er virksom for å gi oss en fullkommen trøst.

Den evige Far, som her kalles "Gud som gir håpet" (eller: "Håpets Gud"), skaper i oss et fullkomment håp ved Den Hellige Ånd, og fyller oss med glede og fred i troen. Og med denne tilføyelsen: "ved Den Hellige Ånds kraft", ville apostelen på ny minne oss om at vi ikke selv er i stand til å gjøre eller ta noe i denne forbindelse. Men alt sammen må bli gitt oss ovenfra.

Å, hvor viktig det er å ha en dyp erkjennelse av at all nåde og kraft avhenger av at Gud gir oss det! Det blir verken fred eller åndelig vekst hvis vi innbiller oss at vi selv er i stand til å utrette noe som helst. Vi kan kanskje rent utvortes bruke de rette midlene, og når vi hører formaningen virkelig ønske å leve etter den. Men vi skal nok snart få oppleve at vi av oss selv ikke er i stand til dette.

Og likevel sitter innbildningen om alt vi selv skal kunne utrette så dypt i vår natur, at den er det største hinderet for at Gud kan få utrette noe i oss. En frukt av dette er all den vantroens aktivitet i kristendommens navn, og som stadig hindrer at Gud selv får komme til i og blandt oss. Så må Gud stadig slå ned denne innbildningen, og det gjør han ofte ved å overlate oss for en tid til vår egen avmakt.

Utdrag av Husandaktsboka 29.desember: http://www.arven.net/

[Redigert den 29-12-2007 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-1-2008 kl 18:52
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Heb 13:8.


Når vi ser hvordan han tok imot syndere og forlot de groveste misgjerninger, vet vi at han gjør akkurat det samme med oss i dag. Når Skriften forteller hvordan han taler til en beryktet synderinne som har falt ned for ham i erkjennelse og gråt, og sier: "Dine synder er deg tilgitt. Gå bort i fred!".

Når Saulus, som var en "spotter, en forfølger og en voldsmann", blir den mest benådede apostel. Når David, som den aller største nåde hadde vært utgytt over, likevel faller i de blodigste misgjerninger, men på ny får motta Guds nåde og forlatelse. Da vet vi at vår Herre Jesus Kristi nåde aldri tar slutt. At han fremdeles vil tilgi alt hos alle dem som søker ham.

Vi ser hvordan han aldri ble trøtt av disiplenes skrøpeligheter. Han irettesatte og tuktet dem. Men forkastet dem aldri. Da vet vi også at han aldri blir trøtt av oss. Og når vi ser i Skriften hvor villig han var til å høre bønn, selv når den var så ynkelig som bare en berøring av klærne hans,-. Da vet vi han også fremdeles hører de mest ynkelige bønnene våre.

Utdrag av Husandaktsboka 1.januar: http://www.arven.net/

Godt nytt og velsignet nåde-år!
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 17-1-2008 kl 20:44
Nåderikets grunnlag.


Skal du beholde den villige ånden, da må du leve i troen. I den salige trøst og visshet om at Gud forlater alle dine synder. I tillegg er det nødvendig å huske at uansett hvor mye eller lite du lykkes, enten det går bedre eller dårligere i kampen mot synden, så står alltid nådepakten fast hos Gud.. Og denne pakten lever du fortsatt i, så lenge du lever i denne troens kamp, og svøper deg inn i Kristi rettferdighet.

For det er utelukkende på Kristi rettferdighet nåderiket er grunnlagt. Og det er sterkt nok, og dekker over alle synder. Selve denne troens kamp,- du hviler i nåden og overgir synden til døden-, er ditt sterkeste vitnesbyrd om at uansett hvor ille det ofte ser ut, så lever du likevel i den sanne nåden.

Og så lenge du i ditt hjerte tror på en slik nåde, vil du alltid på ny få ny kraft til å følge din trofaste Frelser, og overgi synden til døden.

Men for kjødet blir dette en bitter vei.

Utdrag av Husandaktsboka 17.januar: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 2-2-2008 kl 16:23
Vær tålmodige i alle slags prøvelser. Sir 2:4


Kort sagt: Når vi en gang får øyne til å se hvordan Herren har brukt lidelsene våre til å fremme sitt navns ære og til vårt evige vel. Hvordan han med vårt kors hjelper vår villige, men svake ånd, imot kjødet. Ja, når vi en gang virkelig får se sannheten i ordet om at "den rettferdige vanskelig skal bli frelst", -. Da blir vi nok ikke bare tålmodige i prøvelsene, men også takknemlige for dem, og sier med Esekiel: "Jeg vil alle mine levedager takke for det som bedrøver min sjel".

Utdrag av Husandaktsboka 2. februar: http://www.arven.net/
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Praxis
Seniorveteran
******


Avatar


Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet

Humør: ved Ånd, ikke Makt

[*] opprettet den 2-2-2008 kl 20:00
Takke Esekiel for det?


Sitat:

og sier med Esekiel: "Jeg vil alle mine levedager takke
for det som bedrøver min sjel".


søk i bibelen.no i 3 oversettelser:
Bibelen med NT05 / Bibelen 1978-85 / Bibelen 1930 Du er her

Søkeresultat

0 treff for 'takke bedrøver'

blueletterbible.org melder videre at 'thank'
ikke forekommer i Esekiel.

Et par steder finnes et 'takkoffer' i enkelte oversettelser
('fredsoffer' i NB88, etter KJV 'peace offering').
Ellers er det ikke mye takk å finne hos Esekiel.



Hadde nesten glemt at 'Arven' anerkjenner apokryfene.
I min utgave står det at de ifølge Luther ikke kan regnes
likestillet med den hellige skrifts kaniniske bøker, men
dog er gode og nyttige å lese.
Noen av dem blir sitert i både GT og NT, så de har interesse
ikke minst av den grunn. Mer til dokumentasjon enn sentralt
andaktsstoff.


Jesaja 38:17 sier på sin side:
Se, til fred blev meg det bitre, ja det bitre,
og kjærlig drog du min sjel opp av tilintetgjørelsens grav;
for du kastet alle mine synder bak din rygg.

... selv opplever jeg bedre samklang med spirit'en i den teksten.
Er det ikke ofte noe visst fariseisk hårdhet i apokryfene?

eks. Sirak 2:13 f
Ve det motløse hjerte! Fordi det ikke tror, skal det ikke finne ly.
Ve eder som har tapt tålmodigheten! Hvad vil I gjøre når Herren kommer ...

Der finner vi vel egentlig sunnere tanker hos Jobs dårlige trøstere,
enda Gud sa seg lite imponert over deres andaktelige gangbarhet.

. . .

Sitat:

Kort sagt: Når vi en gang får øyne til å se . . . . .
Ja, når vi en gang virkelig får se sannheten . . . .
Da blir vi nok . . . (liste med hypotetisk-herlige adjektiver)


ja, hva det nå skal kunne ligge av oppbyggelse i slik
hypotetisk veltalenhet ?? Tenk når jeg blir enda klokere, hvilken
visdom skal ikke da stråle fram.

Jeg kunne kalle hele genren for 'syntetisk innadvendtisme' eller
'ofte oppvarmet hermetisk manna'.

Mistenker at det dels kan ha å gjøre med tørrgåtte forkynnere
som har overernært seg på disse apokryfene og vil utvinne
fiiin syntetisk gammelknirkelig bedehuselighet av det,
da varen har et visst publikum.


I neste uke kanskje jeg får visdom til å se enda klarere
hvorfor så mye av dette er tynn servering, og illustrere det bedre.

.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 2-2-2008 kl 20:27


Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Vær tålmodige i alle slags prøvelser. Sir 2:4


Eh.. Hva er eller betyr "Sir 2:4"? :shocked2:





[Redigert den 2-2-2008 av Gunnar]




Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Praxis
Seniorveteran
******


Avatar


Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet

Humør: ved Ånd, ikke Makt

[*] opprettet den 2-2-2008 kl 20:43


Sitat:

Eh.. Hva er eller betyr "Sir 2:4"?


Det hører vel til i de atekaffestrotiske skrifter da, vet man?

Sirak, eller 'Jesu Siraks sønns visdom' i min utgave fra
Bibelselskapet 1969 'GTs apokryfiske bøker'
.. ser ut til å stemme med Brors koordinatsystem.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-2-2008 kl 01:56
For vi vet at at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning. Rom 8:28.


Utsagnet "vær tålmodig i alle slags prøvelser" fra Siraks bok 2:4 i De apokryfiske bøker er det også mulig å finne mening i uten å bruke noe sitat fra disse.

Takk for korigering, slett
ikke verdiløs lærepenge! ;)
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gnagar
Veteran
*****




Innlegg: 637
Registrert: 26-11-2006
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-2-2008 kl 08:14


Nå ble jeg også litt nysgjerrig på dette påståtte sitatet fra
Esekiel. Er jo ikke mulig å finne noe som er nærheten
engang verken i bibel eller apokryfer.

:puzzled:

[Redigert den 3-2-2008 av Gnagar]
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-2-2008 kl 16:03


Her er det nok en menneskelig feil av et eller annet slag ute og går. Vi får trøste oss med noen ord fra profeten Jesaia 12,1:

På den dagen skal du si: Herre, jeg priser Deg. Selv om Du var vred på meg, er Din vrede vendt bort, og Du trøster meg.

Uten at bedrøvelse kommer først vil det ikke være noe behov for trøst. Det er vel noe i denne sammenheng denne "floken" gir mening.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-2-2008 kl 23:30
Den gudfryktige kong Esekias.


I Husandaktsboka Lunde Forlag 1978 står det at det "ukjendte utsagn" er av kong Esekias. Han var konge i Juda samtidig som profeten Jesaia virket. Det var han som tok fatt på oppgaven med å gjeninnføre tempeltjenesten.
Kan hende vi finner utsagnet i 2 Krøn eller 2 Kong.

Som tidligere antydet beror dette på en medmenneskelig feil.
Takk Praxius for din årvåkenhet!!
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
 Sider:  1  ..  4    6    8

  Gå til topp

Powered by XMB
XMB Forum-programvare © 2001-2017 XMB-gruppen