Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
Lunken, kald, varm
Det kan vere skremmande å lese Jesu brev til dei sju kyrkjelydane i Johannes' Openberring. Det tykkjer i alle fall eg.
Han seier vend om til seks av dei. Lystra er lunken - verken kald eller varm. Kva meinte Han? Kor var dei kald eller varm? Det var så alvorleg at
dersom dei ikkje vendte om ville Han "spytte kyrkjelyden ut av Sin munn" Kva gjaldt det? Kva ville det seie?
Til ein annan kyrkjelyd gjev Han ros fordi dei har prøvt dei som sa dei var apostler men som ikkje var det, og funne at dei var lygnarar. Han gjev dei
og ros fordi dei hatar nikolaittanes gjerningar, som var gjerningar Han sjølv hata. Kva var nikolaittanes gjerningar? Veit vi det?
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Taurus
Juniorveteran
Innlegg: 395
Registrert: 21-1-2004
Brukeren er frakoblet
|
|
hei,
her er en link til info om nikolaittene:
http://hjem.get2net.dk/AFA1441/side-082.htm
Taurus
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
Fra linken til Taurus
Nikolaittenes lære
Flere lesere har bedt oss skrive litt om denne sekten som er omtalt i Johannes Åpenbaring 2:6.15. Siden Bibelen sier at Jesus hater (vers 15) læren
denne bevegelsen står for, kan det være viktig å vite hva det er snakk om.
| Sitat: | I tillegg til det vi kan lese i Bibelen, omtaler også enkelte historiske kilder denne sekten. Guds Ord beskriver ikke på en detaljert måte alt hva
disse menneskene trodde og lærte, men sier at Jesus hater det de står for, Åp. 2:15. Derfor kan det være nyttig for oss å finne referanser til
bevegelsen i den sekulære kirkehistorien. Noen kilder har ment at proselytten Nikolaus fra Antiokia skal være sektens grunnlegger. Denne påstanden er
det vanskelig å sjekke riktigheten av. Han er nevnt i Ap.gj. 6:5, som en av de syv gresktalende menighetstjenerne som de 120 disiplene utpekte til å
være ansvarlige for en rettferdig fordelingen av mat til enkene i den første menigheten. Ap.gj. 1:15 og 6:2.
Ireanus kaller Nikolaittene en typisk Gnostisk sekt. Det innebærer at de mente seg å ha mer klarsyn og teologisk innsikt enn det som vanlige mennesker
er i besittelse av. Kunnskapen de påsto at de var i besittelse av, kom ikke fra Skriftene eller objektive kilder, men ble etter hva de selv påsto -
gitt dem av Ånden, som en indre åpenbaring. De utnevnte seg selv til åndelige ledere og ønsket å være toneangivende i teologiske spørsmål. Følgende to
hovedteser identifiserer det sentrale i deres tro.
Evangeliet kansellerer Guds lov.
De mente at ”kjødets urenhet ikke påvirket sjelens renhet.” (The deeds of the flesh do not affect the purity of the soul, and consequently have no
bearing on salvation.) De hevdet at de troende er fritatt fra å leve i samsvar med Guds lov og derved være ordets gjørere. De tolket Guds nåde som
en tillatelse til å være likeglade med syndige vaner. Deres lære forfektet at syndige tanker, mentalitet, handlinger og liv, (altså aktiv synd), ikke
påvirket frelsen. Evangeliet, mente de, tilbød en teknisk, teologisk og ”åndelig” frelse, hvor Gud erklærte mennesker rettferdige, uten å gjøre noe i
eller med dem. De hevdet videre at denne ”Guds handling” utenfor mennesket, ikke behøvde å vise seg i liv og vandel. På den måten ble lovens krav satt
ut av spill for de som var frelst. De mente også at denne frelsen var kontraktbundet fra Guds side, slik at den ble anerkjent og vurdert gyldig ved at
den engang ble etablert.
Når vi i dag benytter uttrykker ”èn gang frelst alltid frelst,” menes nøyaktig det samme som Nikolaittene forkynte. Nåtidens teologer skriver ofte om
en ”forinsic” frelse, som betyr at det frelsende forholdet er ordnet utenfor oss og i Guds åndelige system eller sfære, og ikke behøver å uttrykke seg
i den frelstes liv. Som eksempel kan nevnes ideen at en teknisk utført dåp av et spedbarn formidler frelse når de rette kodeordene og ritualene blir
fulgt, uten at barnet vet noe om det som skjer. Da gjør Gud noe som ikke påvirker ”den frelste,” i og med at individet blir et ubevisst, upåvirket og
passivt produkt i frelsesprosessen. Dette vil være en oppfatning som var i full harmoni med det Nikolaittene sto for og som Jesus sier han hater og
Bibelen derfor advarer mot.
Teologisk innsikt tilhører en åndelig elite.
Den andre trostesen som særpreget Nikoalittene, var at vanlige mennesker, eller menighetens ”fotfolk,” var forpliktet til å la sine åndelige og
opplyste ledere avgjøre hva som var rett eller gal teologi. De trodde ikke på Bibelens allmenne prestedømme, og at Guds Ånd kunne veilede den enkelte
oppriktige kristne til hele sannheten. De hevdet at det ville bli tros-anarki hvis det skulle være slik. Det krevde spesielt kompetente kristne til å
tolke Skriften rett, mente de. ”Nikao” kommer fra et ord som betyr ”overvinne” eller ”herske over.” (i betydning å bestemme.) ”Laos” betyr ”leg” eller
”underdanig.” Selve ordet ”Nikolaittene,” har derfor i seg ideologien at åndelige ledere, ved sin posisjon, har spesiell innsikt i hva som er rett
eller galt, og at de derfor skal bestemme eller ”herske” over menighetens underdanige og mindre opplyste legfolk. Dette er ikke en forklaring som noen
har funnet på i ettertid. Det er faktisk hva ordet i seg selv betyr, og det definerer samtidig, på en rettferdig måte, den holdning som preget
personer som tilhørte denne sekten.
Konklusjon.
Jesus berømmer menigheten i Efesos fordi de hater det Nikolaittene står for, Åp. 2:6. Samtidig sier han til menigheten i Pergamon at han selv hater
Nikolaittenes lære. Guds prinsipper bryter voldsomt med det denne gnostiske sekten trodde var rett. I Matt. 20:25, Mark. 10:42 og Luk. 22:25 sier
Jesus at verdslige ledere hersker og bestemmer over mennesker. Han fordømmer denne mentaliteten. ”Slik skal det ikke være hos dere,” sier han til sin
menighet. Peter lærer at ledere skal være tjenere og et forbilde, de skal ikke bestemme eller herske over andre mennesker, 1. Pet. 5:3.
Det kan også være interessant å merke seg at i middelalderen ble betegnelsen ”nikolaitter” benyttet av Den katolske kirke på prester som ikke levde i
sølibat. Ideen var vel at siden kirken hadde laget en lov om sølibat, og disse prestene ikke adlød denne menneskelagde tradisjonen, ble de lovbrytere.
Bibelen nevner selvfølgelig ikke et slikt påbud, ideen er en overlevering fra den gamle og hedenske Baal-religionen. Men vi kan likevel i denne
observasjonen finne det bekreftet at selve navnet var knyttet til ”det å bryte lover.”
Konklusjonen vi sitter med, etter å ha vurdert overnevnte informasjon, er ganske klar. Jesus påstår selv at han hater teologien som sier at Bibelens
frelse ordnes av Gud på en ”forinsic” og åndelig måte, uten at den uttrykkes, demonstreres og bevises i liv og vandel, og ved at det aktivt tas
avstand fra syndige handlinger og gjerninger.
Evangeliet er ikke i opposisjon til Guds lov, men gjør en frelse synlig som tilgir bekjent og angret synd, og forandrer mennesker, slik at de på det
indre plan bringes i harmoni med denne loven. Likeledes hater han ideen og praksisen at kristne ledere tror de kan bestemme hva som er teologisk rett
eller galt, og at de ved denne selvutnevnte åndelige autoriteten, hersker over ”legfolket” og tilbyr reprimander når Guds Ord og Ånd leder andre til å
tro og arbeide i Herrens vingård i samsvar med sin overbevisning.
Det er beklagelig å måtte innse at både Den katolske kirkes kirkepolitiske hierarkiske system, og svært mange protestantiske kirkesamfunn og
trosretninger, til fulle og med nøyaktighet har adoptert og normalisert det Jesus advarer mot. Med velvære bekjenner og identifiserer de seg med
nøyaktig de holdningene og den fremgangsmåten Jesus selv sier at han hater.
Og da står oppriktige kristne atter en gang ved et valgpunkt. Skal vi lyde Gud eller menneskelige tradisjoner, som til de grader bryter med et ”så
sier Herren?” Vi etterlyser langt mer mot og åndelige modenhet fra vanlige menighetsmedlemmer som tilhører systemer Jesus advarer imot og hater.
Samtidig etterlyser vi den samme modenheten iblandet en god del ydmykhet, fra kristne ledere, som uten å blunke finner Nikolaittenes lære
hensiktsmessig og fordel-aktig. Ingen kan regne med å få bli med Jesus hjem hvis de elsker å holde på med noe Jesus hater. |
Minner ikke denne "åndelige eliten" oss om noe... En viss... Word of Faith movement, med alle dens kloner og kroppsdeler...?
Jeg bare spør.
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Galmaliel
Juniormedlem
Innlegg: 7
Registrert: 11-6-2004
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Originally posted by Lionheart
Han seier vend om til seks av dei. Lystra er lunken - verken kald eller varm. Kva meinte Han? Kor var dei kald eller varm? Det var så alvorleg at
dersom dei ikkje vendte om ville Han "spytte kyrkjelyden ut av Sin munn" Kva gjaldt det? Kva ville det seie.
Laodikea ligger i en dal i det nåværende tyrkia midt mellom byen kolossæ og Pamukkale. Disse to byene forsynte på den tid brevet ble skrevet byen
Laodikea med to typer vann. Varmt og Kaldt. Varmt vann fra varme kilder i pamukkale var bra for huden og hadde helsebringende effekt (Derfor er hele
pamukkale full av graver etter fork som dro dit for å bli friske..). Kaldt vann fikk byen fra Kolossæ som er en fjellby. Dette kalde vannet var
genialt å bruke til drikkevann, og var til stor nytte. Vannet ble transportert ned til Laodikea i lange steinrør som lå oppå bakken. Så hendte det av
og til at det for eksempel kom jordskjelv, og disse rørene med kaldt og varmt vann som lå side om side ble ødelagt, og det varme vannet gikk over i
det kalde og omvendt. En teori er at når vannet på den måten ble lunkent, skapte det magetrøbbel i hopetall hos befolkningen, med påfølgende spye.
Kaldt og varmt vann var bra til hvert sitt bruk, men når de ble blandet, ble det spy og spetakkel.
Dette fortalte en kristen guide meg når jeg besøkte Laodikea for et års tid siden.
Det artige med dette er at når Jesus sier dette skjønner menigheten der akkurat hva han sikter til. Dette er typisk for alle de sju menighetene.
Hva sier dette til oss i dag? Vel det er det store spørsmålet. Viss varm= kristen, kald=hedning, lunken=en som kalles kristen men lever som en
ugudelig, så tror jeg Vårherre vil si oss noe om at hvis noen fører noen bort fra Jesus, så vil Guds vrede ramme ham.
"Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.
" (matt)
...sier noe om at Jesus elsker alle som er hans barn, og hvis det blir glede over en synder som vender om, så blir det garantert tilsvarende vrede når
en blir ført bort fra Kristus. |
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
hmmm
jeg blir alltid redd for at Gud syns jeg er lunken når jeg leser hva Herrens sier til folk dersom de ikke vender om.
Guds ord er ikke alltid bare trøst...
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
PeterDJ
Veteran
Innlegg: 711
Registrert: 10-7-2004
Bosted: Mosjøen
Brukeren er frakoblet
|
|
Kjære deg...
han sier jo at han tukter dem han elsker. Det er jo til ditt beste. Å vende om er for meg å leve med Jesus. Ikke noe annet. 
De gjerninger han hater er nok de som søker sin egen ære og selvrettferdighet gjennom gjerninger. Så dersom du lever et liv i Ånden da tror jeg du kan
hvile i nåden. Vi er Guds verk skapt i Jesus Kristus til å vandre i de gode gjerningene som han forut har lagt ferdige for oss å vandre i. Sant?
Den som tror på Sønnen eier livet og motsatt.
Han sier: Jeg er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv men for å frelse. Ikke for å trampe ned men for å hjelpe opp.
Ikke for å straffe men for å lege.
Ikke for å pine men for å hjelpe, i all godhet og vennlighet, i kjærligheten.
Dette verset har talt veldig til meg også lionheart, men du er varm i Jesus No
worries, be happy!
Stay blessed!
|
|
|
helge
Medlem
Innlegg: 52
Registrert: 16-1-2004
Bosted: Bergen
Brukeren er frakoblet
|
|
Det synest jeg var et godt innlegg, kjære PeterDJ 
Nikolaittene er som nevnt over, og som Lionheart vel også konkluderte med, de åndelige veilederne som har hevet seg over de andre.
De syv menighetene er profetisk oversikt og inndeling av menighetene som skal komme fra det ble skrevet til enden. De tre første menighetene er
historiske, og finnes ikke mer. Tyatira er den katolske kirke. Ut av Tytatira fødes Sardes. Sardes er alle de over 1500 protestantiske menighetene.
Den nikolaittiske lære er ikke rensket vekk her. Nikolaittenes lære finner vi igjen i alt fra Statskirken til (iallefall Nikolaittenes gjerninger)
persondyrkelsen i Levende Ord. Organisert pastoralskap er også nikolaittenes gjerninger.
Filadelfia er den fullt gjennopprettede menigheten. Her er man tilbake til utgangspunktet. Filadelfia betyr også broderlig kjærlighet. Her er alle
brødre, og det er her portene står åpne, (det sier han med Davids nøkler).
Når det gjelder Laodikea, er dette den falne Filadelfia. Den kommer etter Filadelfia, og ingen som ikke har vært i Filadelfia, kan heller ikke komme i
Laodikea. Laodikea er de som begynner å skryte av Filadelfias fortreffelighet. Sardes vet at de er fattige og elendige, dette er ikke Sardes sin synd.
(det skal imidlertid nevnes at det står "Den som har øre han høre" i alle menighetene, som betyr at elementer i budskapet til hver av menighetene kan
være aktuelle for envher tilhører, selv om denne tilhøreren ikke tilhører den aktuelle menighet)
En veldig avklarende bok er Watchman Nee sin "Orthodoxy of the Church". Den er god. (Vil kanskje minne apologeter på at man fortrinnsvis leser
litteratur for å bli oppbygget og ikke for å bedømme. Ikke missforstå meg nå)
|
|
|
PeterDJ
Veteran
Innlegg: 711
Registrert: 10-7-2004
Bosted: Mosjøen
Brukeren er frakoblet
|
|
Dette med varm og lunken og kaldt er vanskelig. Hvor høy temperatur må man ha før man kan katogoriseres som varm. Ikke le nå, for jeg mener det
seriøst. Hva er kriteriene for å bli ansett som en varm kristen? Vi må jo først vite hva ordene betyr før vi kan vite om vi er innenfor den ene eller
den andre kategorien. Sant?
La oss først ta varm: Elsker du din neste? Elsker du Gud? Ja da er du vel varm er du ikke? Kan vi måle det med følelser eller fysisk temperatur? Nei?
Da må vi se på hva du faktisk gjør i tanke, ord og gjerninger. Du elsker Gud og mennesker og har forlatt alt for himmelrikets skyld? Ok, da er du
varm.
Lunken: De som sier de er men ikke er i virkeligheten! De som sier de er rike, men er fattige. De som er så beruset av verden at de ikke klarer å
vende sitt blikk til Jesus. Disse må bare be og be om nåde til å se hva de selv er og hva de trenger. Men mest om at Gud må ta seg av dem.
*Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy dig av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du
vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og
hvite klær, forat du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se!*
De kalde: Disse er så kalde at du ikke en gang kan forestille deg hva det her snakkes om. (tror jeg) Derfor kan du trygt seile videre i visshet om at
du er varm, du som elsker din neste, men Gud over alt.
Mvh
Peter D jakobsen
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
