Larss
Juniorveteran
Innlegg: 437
Registrert: 9-8-2003
Brukeren er frakoblet
|
|
Hva mener Jesus i sin "yppersteprestlig bønn om enhet"?
at de alle må være ett...
Ærverdige Fader, jeg ber ikke for disse alene, men for alle de som ved deres ord kommer til tro på meg - at de alle må være ett ; liksom du, Fader ,
i meg og jeg i deg, at de må være ett i oss så verden kan se at du har utsendt meg.
Dette bibelsitatet er fra Johannes 17, 21 og det er Jesus som ber Faderen om kristen enhet. Dette er nettopp noe som mange mennesker i dag bruket mye
tid og krefter for å få til, men i og med at jeg tror at dette er bønn etter Guds vilje og Jesus et annet sted sier :» Fader, jeg vet at du alltid
hører meg.. « tror jeg at Gud har gitt svar og at kristen enhet er noe som alltid har vært tilstede.
Vanlig forkynnelse om slik enhet fremstiller dette som noe som ikke er oppnådd enda og som et ønske eller et krav gitt av Jesus til oss. Det er jo
helt på jordet - det er jo Hans bønn til Faderen. Og som alle andre av Jesu bønner allerede positivt besvart av Gud, derfor er slik forkynnelse ikke
bare på jordet, den er på feil jorde!!!
Dersom jeg i år 2000 bestilte Begonia levert til jul av Blomster-ringen, er det da riktig av meg i år 2001 ved juletider å ringe opp Primaflor og
kreve denne leveringen av dem og i tillegg bebreide dem for ikke å gi skikkelig service, for sommel og udugelighet?
Det Jesus her ber om er at denne enheten skal være på samme måte som den enheten han har med Faderen og Faderen har med Ham. ”.. du i meg og jeg i
deg, at de skal være ett i oss… ” ; det han ber om er altså at den enhet han og Faderen har skal utvides til å omfatte alle de som ved Guds ord kommer
til tro på Ham.
Selve de gjerninger Jesus gjorde viste hans samfunn med Faderen fordi Faderen gjorde sine gjerninger gjennom Ham. Gud attesterte på den måte Jesu
samfunn med seg selv. Joh. 14, 10 – 11. Han sier her at om folk ikke trodde at han var utsendt av Faderen fordi han sa det så burde de sett det av
han gjerninger. Dette flyttes nu videre ut til Jesus legeme som er, menigheten,
Gud gjør i dag sine gjerninger gjennom den . Når Guds gjerninger gjøres av Jesu legeme på jord og viser dette hans kontakt med og lydighet til
Faderen.
Dette gjør Gud i dag ikke på grunn av menighetens fullkommenhet rent menneskelig, eller for å vise vår hellighet eller offervilje, han gjør det i dag
som svar på denne bønn fra Jesus: ”… at de alle må være ett…. Slik at verden kan se at du har utsendt meg…”
Gud vitner om Sønnen gjennom menigheten.
Jesus bruker det samme bilde og understreker det samme løftet når han sier at vi skal gjøre hans gjerningen på samme måte som at han gjorde Guds
gjerninger ” … dere skal gjøre de gjerninger jeg gjør for jeg går til min Fader… Joh. 14, 12 Kristus, som er ett med Faderen skal gjøre sine
gjerninger – Faderens gjerninger – gjennom sitt legeme – dette viser at han er i Gud og Gud i ham og at vi er , dem. …. at de skal være ett i oss….
Fader gjør dine gjerninger i de som er mine slik vil verden kunne se at jeg er din slik de også hadde kunne se det da jeg gikk her nede…
I stedet for å føle oss fattige og udugelige fordi vi ikke har levd opp til et krav gitt av Gud til oss og for at verden da ikke blir frelst på grunn
av vår utilstrekkelighet bør vi søke å se hvilke muligheter dette løftet gir og hvilken rikdom vi har i Ham.
Jeg vil påstå at både ut fra Guds Ord og de kristnes erfaringer er den kristne enhet et faktum. Uavhengig av geografisk beliggenhet, tidsepoke, rase,
alder, språk, menighetstilknytning og alle andre menneskelige forskjeller finnes det en åndelig enhet som er en utrolig rikdom Guds folk kan øse av
og har øst av gjennom alle tider inntil i dag.
Dette at Guds folk er ett og alltid har vært det betyr at vi alle til en hver tid kan motta trøst, lærdom og oppmuntring fra Ham gjennom alle andre
kristne.
Vi har ” en sky av vitner omkring oss fra Hebreerbrevet kap. 11 og 12 og samtidig har vi vitner som har talt og skrevet om Ham og sitt liv med Ham i
all tid både før og etter Golgata.
Skriften forteller oss at vi har ” den samme dyre tro…” , at vi har alle fått en Ånd å drikke, at det er en Herre en tro og en dåp, at det er en Gud
og alles Fader og at personen Jesus Kristus er Veien, Sannheten, og Livet.
Skriften forteller også at fordi det er ett brød er det også ett legeme.
Når vi som tror blir ”… velsignet med den troende Abraham… ” er det fordi Abraham trodde Gud på samme måte som vi tror Gud. Den samme Gud og den samme
Ånd som herlig gjør den samme frelser for alles hjerter uavhengig av alder, kjønn, rase, IQ eller andre menneskelige forhold.
På samme måte vil sannhet være sannhet og løgn være løgn uavhengig av ytre faktorer, det er ikke en sannhet for lutheranere og en for pinsevenner!
Det var ikke en sannhet for Bileam og en for eselet. Johannes kjempet mot de som sa seg å være jøder, men ikke var det – de som var Satans (
anklagerens ) synagoge. Joh. Åp. 2,9 og 3, 9 De kaltes judaister og hadde stort sett makten i de jødiske menigheter. Paulus kjempet mot de samme, til
og med Barnabas ble revet med av Peter og de andres hykleri I Antiokia. Gal. 2,13
Menigheten i den første tid kjempet også mot gnostikerne som med sin
” direkte kontakt med Gud” fikk åpenbaringer og profetier som gikk ut over Ordet og på tvers av Ordet, men Paulus skriver i Gal. 1, 8-9 at om han,
en engel eller noen andre forkynner et annet evangelium enn det han har forkynt dem ” ..han være forbannet…” Han skriver et annet sted at det er ikke
noe annet evangelium ( godt budskap) ”, men det er noe som forvirrer menighetene ved å forvrenge Kristi evangelium. Gal. 1,7
Hvordan kunne Paulus gå så hardt ut mot det de andre lærte han hadde vel ikke monopol på sannheten? Det kunne vel hende at jødene hadde et annet
evangelium og at andre så sannheter han ikke hadde sett? Når det som ble forkynt gikk imot og på tvers av det Gud hadde vist Paulus da visste han at
dette var løgn og ikke sannhet, han visste at det er en som kalles løgnens far og han kalte dette ” djevlers lærdommer” 1. Tim 4,1 og kalte disse som
kom med slikt for ” falske apostler ” 2. Kor 11,13 ( Åp. 2,2 )
Mennene i Sodoma var satt som et forbilde på de ugudelige I endetiden, Bileam, Kora og Datan og de andre i 2 Pet.2 og deres liv og endelikt er satt i
skriften som en advarsel for oss. Dette viser oss at Gud er den samme, at troen er den samme, at mennesket er det samme .
Skriften forteller klart at det er en Gud og en mellommann mellom Gud og mennesker , Jesus Kristus 1 Tim. 2,5. Derfor er det den samme Gud som møter
alle som søkerr ham og da Jesus og sier: ” Alle de som hører av Faderen og lærer, de kommer til meg…” må det være slik at alle ekte gudsdyrkere har
Jesus som mellommann. Derfor vil alle oppleve den samme Jesus og er det ikke den samme må det være en falsk gud og en falsk Jesus det fortelles om.
Heb. 13,8 forteller oss at ” … Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja inntil evig tid…………..”. Dette tolkes dit hen av mennesker at han gjør
det samme, men det er ikke det det står, det står at han er den samme og et annet sted står det at han ikke kan ”…fornekte seg selv …..”2. Tim. 2,13.
Dette vil altså si at han har den samme natur, den samme innstilling, de samme følelser og handler ut fra det han er og altid har vært og altid vil
være. Derfor vil vi i alle ting kunne kjenne Ham igjen og vite om det som skrives, sies eller oppleves stemmer med den Jesus vi har lært å kjenne i
vår frelse!! Alt annet er da ikke av Ham eller fra Ham.
Det finnes mange systemer og mange oppskrifter på hvordan vi skal leve et seirende kristenliv og da menighetslederne aldri over tid opplever at
menigheten svarer til forventningene er det og en mengde forklaringer på hvorfor dette ikke skjer.
Gud har ikke bedt oss leve et seirende kristenliv, han har plassert oss i Kristus og han har lovet å leve sitt liv i og gjennom oss. Ikke et
kristenliv, men et kristusliv.
Nå kan en vel si at slike som Paulus som evangeliserte en hel verdensdel uten så mye som en ropert var en som gav alt og som satte alle kluter til og
han ber oss jo om å bli hans etterfølgere. Vel la oss gå dit han skriver om denne sin innsats;
1. Kor. 15,10 : ” Av Guds nåde er jeg det jeg er og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves --- jeg har arbeidet mer enn de alle, dog ikke jeg, men
Guds nåde som er med meg..!”
Dert er ikke rart at han ofte hilser menighetene i brevene sine med: ” Nåden være med dere….” Og det er den samme sanne Guds nåde vi alle står I og
det ene og alene på grunn av Golgata verket og det Jesus er for oss. Rom 5.
Når vi hører mennesker ber eller vitner, og når vi ser hvordan de oppfører seg er det lett å registrere hvilken ” skole” de tilhører. Det er ikke slik
det skal være, det var Han som skulle bli synlig i våre liv – ikke Åleskjær eller Auke!!!
www.nettmenigheten.com
[Edited on 7-4-2004 by Larss]
|
|
|
Ulf Magne
Juniormedlem
Innlegg: 8
Registrert: 6-5-2004
Brukeren er frakoblet
|
|
Enhet
Heisann Larss
Enheten som er omtalt i Joh 17 oppfatter jeg klart som en apell til den lokale menigheten (ikke alle troende). For det første er dette en bønn. Det
er ikke en tale til disiplene, men en bønn til Faderen. For det andre er de som hører på, menighetsledere i lokale menigheter (de første disiplene).
For det siste er enheten noe Gud skaper - ikke noe mennesker gjør. Det er en mye større utfordring i det å være ett i en lokal menighet enn å samles
om et minste felles multiplum til fellesskap med andre kirker. Da legger vi til side emner som vi er uenige om. Det er jo egentlig ikke en enhet,
men vi er enige om å ikke ta opp det vi er uenige om. Også Efeserbrevet 4:3-6 og Filipperbrevet 1:27 oppfordrer til enhet i menigheten ( brevene er
jo skrevet til en lokal menighet).
Mangel på enhet i en menighet fører til splid, splittelse og i værste fall oppløsning av menigheten. Derfor er enheten så viktig. Jesus visste at
enheten var nødvendig for at Hans menighet skal nå ut med evangeliet. Det gjør man ikke når man diskuterer og sloss internt i menigheten. Her tror
jeg vi har en del å lære !!
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
