Apologetisk Forum
Ikke pålogget [Logg inn - Registrering]
Gå til bunn

Utskriftsversjon  
Forfatter: Tittel: Vranglære generelt, "trosbevegelsen" spesielt.
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Sted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 19-7-2003 kl 03:57
Vranglære generelt, "trosbevegelsen" spesielt.


Hei. Jeg har nå sett første del av deres film, og det bekrefter en god del av det jeg har oppfattet tidligere, gjennom nettstedet "www.livifrihet.org" som belyser en del av det samme som dere.

Jeg tenkte det kunne verdt interesangt å gjengi en e-post korenspondanse jeg har hatt med dem. - det er langt, men jeg åpner med det for litt reflektering. - Kanskje kan det gjøre en del litt klokere, og andres komentarer også gjøre meg klokere.
___

Fra meg til "livifrihet.org"

Tusen takk for en fin og interesang side. Likte spesielt
> den grundige og gode artikkelen om adventkirken. Spesielt fordi
> jeg som Lutheraner gikk 3 år på adventkirkens grunnskole i
> Trondheim. Etter den kjennskap jeg fikk til Adventkirken gjennom
> dette konkluderer jeg på samme måte som dere med at jeg ikke har
> grunnlag til å stemple adventkirken som vranglære og sekterisk.
> Jeg følte derimot at det hele var veldig åpent og fritt. Jeg har
> selv venner som var adventister, og i navnet fremdeles er det, men
> som nå går ofte i andre forsamlinger. De sier at de gjennom dette
> får styrket sin frelsesvisshet og trosgrunnlag. Jeg er nå elev på
> Fjelltun Bibelskole i Stavanger. Den drives av NLM. Uten at det er
> en del av undervisningen og forkynnelsen har jeg derimot merket at
> flere av de ansatte fremdeles holder på en intolerang beskrivelse
> av andre kirkesamfunn. I den grad jeg har fått Bibelsk begrunnelse
> må jeg si meg enig i en del av deres beskrivelser, og da spesielt
> torontobevegelsen og de som kaller seg for trosbevegelsen. Vi har
> også sett deres video i undervisningsammenheng. Når de derimot
> over kaffekoppen snakker dømmende om både adventgrupperinger og
> pinsegrupperinger er argumentasjonen ytterst lettvint og vitner
> mere om fremmedfrykt en faktisk vranglære i disse grupper. Dette
> vil vi nok finne i de fleste kristne grupper. Derfor er det fint
> med en slik side som deres. Jeg er altså selv lutheraner, og har
> funnet meg et åndelig hjem i de såkalt felleskirkelige
> bekjennelser. Men jeg stiller meg positivt til en del av det, kan
> man si karismatisk-light som man finner i for eksempel IMI-kirken
> her i Stavanger. Jeg tar avstand i utsagn som jeg har møtt andre
> plasser (ikke IMI), om at den hellige ånde nærvær merkes ved at
> det kommer fram tungetale (underforstått, kun når det skjer
> tungetale.) osv... dette finner jeg ikke Bibelsk grunnlag for. Men
> den lovsangsglede og skal man si innpakning og form som
> Gudstjenesten i IMI bærer preg av føler jeg i enkelte
> livssituasjoner godt å komme til, ja nesten nødvendig, fordi min
> egen grupering her mangler noe. (Samtidig som min egen gruppering
> har styrker på andre punkt som jeg også føler ett behov for.) Det
> som jeg derimot sliter med er hvorvidt jeg burde tatt avstand i
> fra dette, i og med at de bruker leie predikanter fra forskjellige
> trosmenigheter. Kan dere skrive en artikkel rundt dette, eller
> eventuelt sende meg ett svar pr. epost? Med vennlig hilsen

Fra "livifrihet.org" til meg.

> Takk for mail!
> Beklager at det har tatt så lang tid, men her er altså tilbakemelding.
> Vi ser på TB som en farlig vilfarelse, og en åndelig gift.
> Den forfører troende mennesker og truer alle menigheter.
> En av grunnene ttil at den er så farlig er at den kommer til
> sunne, gode menigheter gjennom inviterte talere.
> Mange av disse talere er nemlig flink til å tilpasse seg den
> menighet man besøker. Etterpå sier medlemmer og ledere at dette
> var da bra! Ingenting feil ble sagt av denne pastoren! Det var god
> bibelsk undervisning!
> Da dette er en forførelse er det nettop slike strategier som blir
> brukt. Dersom Åge Åleskjær kom til IMI og underviste om JDS læren
> vet han at han hadde ikke blitt invitert igjen. (Forhåpentligvis)
> Derfor kjører han et "sikkert" budskap.
> På denne måten får han innpas, og ungdommer fra IMI reiser til
> Oslo for å gå på OKSs bibelsskole. Det samme gjelder Flåten.
> TBs lære kommer og gjennom lovsangs-tekster og diverse kurs.
> Fint ellers å høre om dine erfaringer om Adventtist samfunnet.
> Joseph hadde mye kontakt med dette før han døde og han var meget
> positiv til det han opplevde og hørte. Hans skepsis gikk først og
> fremst mot strenge regler som forbud mot enkelte typer mat, og
> synet på Ellen White hos noen av medlemmene.
> Guds fred til deg fra Jon Tore Lie

Fra meg tilbake til "livifrihet.org"

Jeg tillater meg å reflektere litt videre rundt spørsmålene, uten å
egentlig konkludere.

Jeg er nå ferdig på Fjelltun Bibelskole som elev, og flyttet tilbake
til Trondheim. Jeg står "for døren" for å melde meg inn i frikirken.
Som kjent er vestlands fenomenen "krist kirken" ett resultat av en
meninghet som brøt ut av frikirken. De øvrige kristkirkene er så vidt
meg bekjent ny dannede menigheter som har funnet samme form som denne
utbryter menigheten. Utbryter årsakene var blandt annet mangel
på "karismatikk" etter hva jeg har hørt.

For å prøve å definere mine "behov" til en menighet / forsamling, så
føler jeg det befriende og godt når man under lovsang kan reise seg og
åpne seg fult og helt. Her ligger det ikke minst en del psykologi, ved
at man rett og slett blir mere åpen for prekenes budskap hvis man ikke
sitter forknytt med stive muskler. Denne "friheten" er ikke for meg noe
tegn på større åndelighet og tilstedeværelse av DHÅ i forsamlingen. Det
er kun en menneskeskapt "innpakning"/"pressentasjon". DHÅ er i sannhet
tilstede i en hver sann Kristen forsamling, uansett
hvilken "innpakning" som brukes. - For på Juleaften er jo
innpakningspapiret er underårdnet så lenge gaven er den man ønsker seg.
At det brukes lettvinte lovsangstekster blir for meg ikke noe problem
hvis dette følges opp av god Bibelsk Forkynnelse. Er talen i etterkant
derimot av en dårlig karakter, for ikke å si direkt vranglære kan disse
sangene bli ett redskap for å skape en stemning hvor folk sluker til
seg alt uten skepsis. Det er ett helt klart faremoment.

Jeg har reflektert litt rundt begrepet "frihet". Hva er egentlig det,
hva er egentlig en fri og åpen forsamling. Gjennom perioder av mitt liv
har jeg følt på forskjellige behov for min tilnærming til Gud. Som
tennåring følte jeg på min egen mangel av hellighet, og måtte oppleve
Guds Hellighet. Dette fant jeg i statskirken med den tydelige
liturgien, respekten for det hellige, systemer som gjorde at man altid
viste hva man gikk til. I en periode var det dette som gav meg frihet i
troen, andre grupper skremte meg og komuniserte ikke til meg. Men så
trengte jeg ett personlig Guds forhold, muligheten til å bli hørt.
Dette fant jeg så i NLM. Det at jeg nå har frelsesvisshet og fått
åpning for å lese Bibelen selv har jeg ene og alene sambandet å takke
for, deres Bibelskole og deres leirer. - Men så begynner det å komme en
takksigelse i meg, som man synger i barnesangen "det bobler bobler
bobler i min sjel". Hvor får jeg da utlevd denne takken? Og jeg ender
da med å søke til "karismatiske" grupper. Forstå meg riktig når jeg her
bruker ordet karismatisk. Dette er jo ett ord som blir brukt på en hel
bevegelse, og som til tider er noe lite definert. Etter hva jeg har
hørt snakker man om at ordet i seg selv ikke betyr annet enn en godt
talfør person, tiltalende forsamling m.m. i så måte er alle
forsamlinger karismatiske, om enn i forskjellige livsitusjoner.

Min opplevelse er at "frie" grupper ikke alltid er så frie. Hvis jeg
søker dit i livsitusjoner hvor jeg heller trenger ro og stillhet så
føler jeg meg beglodd. "hvorfor sitter han i ro? hvorfor deltar han
ikke i lovprisningen?" - og i motsatt hold, hvis jeg søker en
forsamling hvor man rett og slett sitter på rompa i en livsituasjon
hvor jeg bobler over av glede, så får jeg tilsvarende blikk hvis jeg
reiser meg opp. Hvor blir det av den induviduelle friheten? - Det synes
som om mennesker er vanebaserte, en utbryter gruppe som roper høyt om
frihet ender kort tid senere med å få sin egen liturgi, om enn helt
annerledes enn statskirken så likevell liturgi. Det blir ett mønster
som man følger slavisk. Og det som virker fritt for noen oppleves som
fastlåsthet for andre.

Legg merke til at jeg nå legger vekt på form og ikke på
innhold/budskap. Nettopp dette gjør at jeg synes det blir så vanskelig
å forholde seg til Trosmenigheter. Jeg har venner som jeg ser som gode
kristne brødre, men de går vitterlig i trosmenigheter og/eller vineyard
grupperinger. (Vineyard foresten... hva med dem? Toronto var jo i
utganspunktet en vineyard menighet, men ble ekskludert
fordi "manifestasjonene" løp løsk, og at møteleder ikke hadde kontroll.
Fritt sitert fra den amerikanske lederen "vi er ikke i mot sterke
manifestasjoner, men Gud er ordens Gud og vi vill att enhver som får en
slik manifestasjon skal gå igjennom møtelederen før det presenteres.
Hvis ikke vil det være umulig å undersøke hvilke åndskrefter som står
bak manifestasjonen. Og også de nådegaver som ikke gir utrykk i sterke
manifestasjoner skal virke i en menighet, side om side. I Toronto løp
dette helt løpsk, enkelt nådegaver ble forherliget framfor andre og man
kan rett og slett ikke vite hva som egentlig skjer. Derfor ekskluderte
vi dem." )
Disse mine venner er klar over at det foregår misvisende forkynnelse. I
samtale med dem tar de sterk avstand fra JDS læren m.m. men form og
innpakning gjør at de ikke finner seg tilrette andre steder. De leser
Bibelen mere enn mange av mine venner i andre grupper, og er raske ved
å advare andre venner hvis de oppdager feil/mangler hos en predikant,
men søker likevell tilbake til trosmenighetene.

Og så dukker dette momentet opp, om hvorvidt vi kan stemple alle med
det samme stempel. For som vi ser, denne løse sammenstningen som
TrosBevegelsen har gir en stor kilde til forvirring. En trosmenighet
sier utad at de forkaster Hagin, Copeland, Hinn, JDS-læren osv... men's
en annen menighet gjør det ikke, og selger gladelig disse bøkene etter
møtet. Åge Åleskjær gikk i februar i år ut i Vårt land og oppfordrett
alle som hadde kjøpt to av hans tidligere bøker om regelrett og kaste
dem. Dette fordi de siste 30 år med menighetsdrift og Bibellesning har
vist ham at mye av det som tente og inspirerte ham i hans ungdom er
regelrett vranglære. Han sier at også hans øvrige bøker skal prøves på
Bibelen's budskap. Hans kone sier videre i forbindelse med lanseringen
av boka "når englebarna mister vingene" om deres sønn som var narkoman,
men fant Jesus gjennom helt andre grupper enn foreldrene, samt hans
bror som tok offentlig avstand fra Kristendommen, men havnet på en
folkehøyskole å ble frelst på ett skikkelig "gammeldags" bedehus har
gitt dem noen sterke tankevekkere om hvordan Gud jobber.
Arild Edvardsen forkastet en periode alle gjestepredikanter fra
Uppsala, men har nå tatt dem inn i varmen igjen fordi de har moderert
sine utsagn og tatt avstand fra en del av sin bakgrunn.

Er det da riktig av oss å forkaste hele TrosBevegelsen under ett? -
Eller blir det mere riktig å gi en obbjektiv presentasjon om de
læresetninger som eksisterer og som er vranglære, det åndsfokus som
eksisterer og som er usundt, for så å si at JA, det er en serdeles løst
sammensatt bevegelse, og det finnes gode sunne innspirasjoner i den.

Jeg har fått en tanke som jeg vil kalle "ny oppdagelse og samtidig
avglemming". Med dette mener jeg at kanskje har deler av disse gruppene
gjennomdaget noen viktige Bibelske faktum, som. f.eks. Helbredelse og
Matriell velsignelse. (Ett eksempel som jeg har hørt flere ganger i
forbindelse med sistnevnte, er Israels utgang av egypt, hvor Gud lover
velsignelse og det gir utslag i at Farao sender med dem store mengder
med gull m.m.) - Men så blir fokus på dette så stort at de ender med å
glemme andre momenter. Momenter som at all velsignelse og utrustning
skjer etter Guds vilje og ikke etter vår, (Jeg har hørt utsagn som at
vi har KRAV på matrielle goder, og ett slikt utsagn er jo ikke
Bibelsk.) - For Josef hadde ingen matrielle goder da han var i fengsel,
men det var likefullt en utrustning fra Gud og han utførte Guds vilje i
fengselet.
- Hva blir da vår oppgave, å benekte de "gjenoppdagede sannheter",
eller å prøve å få fram igjen de sannheter som dette nye fokus ender
opp med å glemme.

Som vanlig blir det langt når jeg begynner mine tankeresonemang, og som
sagt, dette er på ingen måte en konklusjon. Jeg bare benytter
annledningen til å tenke høyt sammen med noen av dere som kjenner disse
spørsmål mye bedre enn meg.

Med vennlig hilsen og lykke til videre med arbeidet med "liv i
frihet"... Dere fyller en viktig plass. La meg helt til slutt gi dere
en link til "Den Profetiske Røst", http://www.profetier.com/ . En side
hvor jeg føler det ligger gode sannheter, og samtidig en rekke særdeles
skremmende vranglære og oppspinn.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 20-7-2003 kl 03:52
Re: Vranglære generelt,


Hei Kristnerd. Takk for innlegg. Vi tåler godt både lange og korte innlegg her vi.

Dette er ikke et svar på ditt innlegg i vanlig forstand, men siden du delte noen av dine refleksjoner og tanker med oss, så ønsker jeg å fortsette å reflektere litt videre.

Det største problemet med vranglære innenfor den kristne krets (Dvs. ikke klart definerte vranglærere som f.eks Jehovas Vitner er), er at ting ikke er bare svart eller hvitt. Det hadde vært veldig enkelt hvis det hadde vært slik.

Jeg er overbevist om at vi i himmelen vil finne folk i fra alle typer menigheter, også trosmenigheter, eller menigheter som jeg i utgangspunktet vil advare folk i mot.

Gud ser jo til hjertet, og for meg virker det som at det mest avgjørende for om folk blir forført eller ikke, er avhengig av slike ting som f.eks hvilken ballast de har med seg i fra andre sammenhenger, hvilke andre kristne de lytter til, og hvor flinke de er til å "sile" bort det som ikke er bra osv.

Et annet problem er at vranglærere ikke er en homgen gruppe med en felles trosbekjennelse, eller identitet i alle ting, men de kan godt være svært uenige med hverandre, og til og med ta avstand i fra den andres sin forkynnelse i mange ting.

Så er det jo også slik at det er forskjell på vranglære og vranglære. Med det mener jeg at i utgangspunktet så er all forkynnelse som strider i mot Guds ord definert som vranglære. Allikevel så er det ikke all vranglære som har like alvorlige konsekvenser i Guds rike.

F.eks: Dersom jeg forkynner at Paulus egentlig var neger (for det har "Gud åpenbart for meg"), så kan du nok argumentere mot meg ut i fra Guds ord, men dersom noen velger å tro på det jeg sier, og jeg ellers forkynner rett om Jesus Kristus, frelsen, blodet, korset osv. så vil det ikke få så veldig store konsekvenser for de som lytter til meg, fordi jeg rokker ikke ved frelses spørsmålet om hvem Gud er, eller hva Han har gjort for oss.

Begynner jeg derimot å forkynne F.eks: at Jesus Kristus egentlig var Satans sønn (for det har "Gud åpenbart for meg"), så vil det få mye større og alvorligerere konsekvenser dersom jeg får kristne til å lytte til min forkynnelse.

Jeg har fremdeles mange ubesvarte spørsmål om hvor grensen skal trekkes i forbindelse med folk som forkynner ting som er i strid med Guds ord, men en ting er jeg hellig overbevist om: At forkynnere som rokker ved Guds Guddommelighet (Eks: Jesus var bare en vanlig mann, fylt med Guds ånd), eller ved frelsesverket (Eks: Jesu blod kan ikke frelse noen, fordi forsoningen skjedde i Helvete) klart må stemples som falske lærere og ikke kan anses som gjenfødte kristene.

Bibelen taler ganske mye om falske lærere og profeter som skal stå fram, og bibelen advarer oss igjen og igjen om at forførelser skal komme. Allikevel er det sjelden jeg hører forkynnelse om dette i fra prekestolene rundt omkring, og vi blir heller oppmuntret til å "ikke være kritiske", enn å prøve ting på Guds eget ord, slik Gud sier at vi skal.

Det som skremmer meg, er at kristne ledere som f.eks tar avstand fra veldig mye av vranglæren, fremdeles velger å lytte til disse vranglærerne i andre spørsmål. (F.eks. Åge Åleskjær tar avstand fra mye, eller det meste, av læren til Kenneth Hagin, men selger allikevel Kenneth Hagins bøker på bokbordet, og lytter til ham i hans undervisning om f.eks bønn eller helbredelse.)

Jeg sitter da igjen med spørsmålet: Dersom Kenneth Hagin er en vranglærer som forfalsker Guds eget ord, og fører folk til fall dersom de tror på alt det han forkynner, hvorfor velger vi da å la han lære oss noe som helst om hva det vil si å være en kristen? Hvorfor skal han få lære oss f.eks noe om bønn, eller om helbredelse?

Denne måten å opptre på, synes jeg at jeg finner hos mange kristne ledere i dag, og det både forundrer meg, og skremmer meg på samme tid.

Selv om mye av den verste vranglæren kanskje blir "silt bort" underveis, så aner jeg at den onde umerkelig og gradvis får vridd forståelsen på hva det vil si å leve som en kristen, og om hvem Gud er. Dette fordi vi lytter til mennesker som i utgangspunktet er diskvalifisert i fra å kalles Guds disipler på gunn av vranglæren de ellers forkynner.

Forførelse betyr jo egentlig å bli lurt. Og lureriet til djevelen er å få kristne til å tro at de møter, eller tjener Gud, mens de i hvirkeligheten tjener ham(djevelen).
Det er jo derfor at vi blir advart om at "om mulig så vil djevelen til og med føre de utvalgte vill".

Mange kristne i dag opptrer som om det er "umulig" at noen kan lure DEM, for de har så sterk en "salvelse", eller gave i fra Gud, at "ingen kan lure dem nei" (eller en tilsvarende argumentasjon).

Min påstand er at hvem som helst kan bli lurt av djevelen, og kanskje særlig dem som er hellig overbevist om at de aldri kan bli lurt eller forført.

Det vanskeligste er at mye av vranglæren sniker seg inn bakveien inn i menighetene, fordi lederne ikke er oppmerkosmme og våkne på hva som foregår.

F.eks: Trondheim Frikirke forkynner ikke noen vranglære såvidt jeg vet om. De tar også klart avstand i fra det trosbevegelsen står for. Allikevel så har de knyttet ganske tette bånd til Kristent Felleskap i Bergen, og Kristkirken i Bergen. Disse to menighetene er sterkt influert av Toronto vekkelsen, og har gjevnlig gjestetalere tilknyttet Torontobevegelsen. Reidar Paulsen i Kristkirken er jo utnvent som "apostel", og er tilknyttet et apostelfelleskap sammen med flere i "Torontogjengen" (mitt navn på dem.) Hele Torontvekkelsen ble jo igangsatt via Benny Hinn og Kenneth Hagin som igjen tilhører trosbevegelsen..

Etter min mening står derfor Trondheim Frikirke åpen for en forkynnelse som kan, og jeg understreker ordet: kan, føre til usunn eller falsk lære dersom man ikke passer på. Derfor gjelder det å være våken, og vurdere nøye hvem det er vi lytter til, og hvem det er vi slipper til på våre talestoler.

Det er der jeg mener at nesten samtlige kristne ledere i Norge har sviktet totalt, og dersom lederne, og hyrdene, ikke gjør jobben sin så er det fårene, dvs. vi vanlige kristne som får svi.

Dersom hyrdene bare sier "fred fred, og ingen fare, og alt er såre vel", mens sannheten er at det ligger ulver på lur, blir storparten av den kristne forsamling lullet inn i en falsk trygghet, som gjør oss enda mindre på vakt mot ev. farer som lurer. På denne måten så blir det mulig for den onde å kunne føre mange av sine løgner inn i blandt Guds folk, sånn litt etter litt.

Tilslutt kommer vi kanskje dit hen, at vi godtar den verste vranglæren også?

Jesus sa jo noe om at Han undret på om Han ville finne troen på jorden når Han kommer tilbake.. Dersom det er slik, må det vel ha skjedd noe alvorlig blant Guds folk først?

Jeg tror jeg skal stoppe der for nå, men dette er noen av de tankene jeg bærer på rundt temaet vranglære.

Det hadde vært fint å få høre noen av dine tanker om det som jeg har skrevet ovenfor, Kristnerd.

Jeg oppfordrer også alle dere andre som har noen tanker rundt det som Kristnerd har skrevet, eller andre ting som har med vranglære å gjøre, om å dele det med oss her i forumet.

Gunnar.

Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Sted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 20-7-2003 kl 14:07


__
(Eks: Jesu blod kan ikke frelse noen, fordi forsoningen skjedde i Helvete)
__
Antar det er JDS læren du sikter til her. Og den er i så måte en lettvindt læresetning å fraskive seg. Trenger ikke annet enn å peke på ordene i åpenbaringen om "den store kvite flok" som har "tvettet sine klær i lammets blod".

Men andre ting er som du sier mere snikende. Jeg har vell egentlig innsett at det "perfekte kirkesamfunn" eller "den perfekte menighet" ikke eksisterer. - Frikirken ble en befrielse for meg, fordi jeg kan både være innesluttet og i bønn for meg selv, eller hoppende glad og i vill jubel, alt etter sinnstilstand. Uten at jeg opplever blikk og komentarer som gjør at jeg føler folk tolker dette til mitt forhold Gud.

Jeg kjenner til det du nevner med Trondheim frikirke spesifikt. Jeg ble selv skeptisk da jeg under en Gudstjeneste leste i "kirkekontakten" om et seminar med gjestepredikant fra kristkirken. Det arter seg slik at Thomas, pastor i Trondheim frikirke er en personlig venn av han som i sin tid gikk ut av frikirken og dannet den første menigheten i det som er "kristkirken". I samtale med meg fortalte Thomas det at han hadde forstått det slik at hoved årsaken var ett endrett syn på menighetens betydning og rolle i lokalsamfunnet. En forståelse som han selv ikke delte med krist kirkens grunnlegger.

Hvis det er her forskjellen ligger, så ser jeg ikke på tankene "gjestepredikant" som noe annet enn at f.eks. jeg på Fjelltun Bibelskole, NLM (NLM er som kjent serdeles luthersk. Deriblandt fortåelsen av sakramenter - nådemidler, og der inkludert dåp...) opplevde å ha en serdeles karismatisk (da i betydningen, utadvendt, engasjerende, overbevisende....) Pinsevenn som gjeste foreleser om et tema hvor den vanlige lærerstanden ikke følte at de hadde kompetanse.

Det handler om å se sine egne mangler, og andres styrker, samtidig som at man ikke lukker øynene andres mangler.

Men ja. Jeg vil nok fremdeles "sitte på nåler" og granske verdt ord når jeg opplever nye personligheter. Så også på det første møtet jeg var på i IMI-Stavanger. der det var en amerikansk gjestepredikant som regelrett skremte meg. Istedenfor å føle på Guds fred i Gudstjenesten ble jeg sittende å lete etter ting å begrunne min skepsis med. Det eneste jeg endte opp med var en noe ukjent måte å innbe til forbønn på. Ved at han "profeterte" om folk med blå gensere, folk med snuspakke i lomma, folk med... osv... og be dem til seg på plattformen.

Men, jeg sliter med meg selv i forhold til dette. For hva da når jeg leser de sterke ord om profetisk nådegave i Bibelen. Rett ut er jeg glad for at jeg ikke har denne nådegaven, for det synes som en nådegave som er utrolig lett å misbruke. Men også tungetale kan misbrukes. Og jeg er også redd for at jeg kan komme til å misbruke min iver i bønn. (Jeg tror at jeg har nådegave til bønn, men er ikke sikker.)

Du sier at det kommer snikende. Ja, hvorfor ikke. Folk sier at kampen er over når man har blitt en kristen. Jeg tror desverre ikke det er slik. Jeg tror det er da kampen begynner. Satan trenger ikke plage de ikke kristne, de er allerede borte fra Gud. Er det noen Satan vil plage og lokke så er det de kristne. Og jeg tror Satan er klar over at tiden renner ut, og at vi derfor bare vil se mere og mere til ham etterhvert som han øker sin innsats fram mot enden.

Noe annet enn det ville verdt dårlig krigstaktikk. Og Satan er i krig mot oss.

Jeg er som sagt kjent med det du nevnte om Trondheim frikirke. Og det skremmer meg en del. Men samtidig er det en gang slik, at hvis man går til det som er nedtegnet som frikirkens ofisielle teologiske grunnlag (se eventuelt brosjyre serien "hva mener frikirken om..." er vell 6 eller 7 lettleste brosjyrer). så er det mye nermere Guds ord enn hva man kan finne i f.eks. Statskirka.
Offisielt sett, ut i fra "Bekjennelsesskrifter, forfatning og reglement - Den Evangeliske Lutherske Frikirke" - som jeg fikk av Thomas ved min samtale med ham så står også frikirken på meget stødig grunn. Denne noe tunge formulerte boka gir Trondheim frikirke til alle nye medlemmer. Men desverre er det vell slik at teori og praksis spriker.

For det er også ett moment. Vår sekualiserte statskirke med åpenhet og frihet for alle, ja en forenklett kristendom hvor det ikke lengre kreves omvendelse fra synd, likestiller seksuelle legninger, og tar ikke Guds ord på alvår i valg av lederskap, så ser man det helt motsatte i Frikirken, (som er ett gammelt kirkesamfunn) og i nye trosmenigheter. Ingen taler så sterkt om Bibelens ord mot utenomekteskapelig seksualitet, og homofili, som personer innenfor disse gruppene.

Og om skapelsen; Arild Edvardsen er en serdeles viktig person når det gjelder å få fram skjulte vitenskaplige beviser for en skapelse.

Det synes som om man søker å komme bort i fra en villfarelse, men ender å havne i en annen. Ingen av delene er det ideelle.

Jeg er også usikker på hvordan jeg skal stille meg til Trondheim frikirkes samarbeid med Trondheim Vienyard menighet. Nåverende Toronto Airport Christian Fellowship, er jo som kjent en tidligere Vienyard menighet. Men den ble dåg ekskludert.

Pinsevenner har også sin "variant" av problemstillingen. Den "profetiske revolusjon" fra Australia, som har fått annerkjennelse også av personer her hjemme.

Det er i det hele mange ting som er vanskelig å ta stilling til. Nye Bibeloversettelser på mere "ungdommelig" eller "moderne norsk" er også en ting som har verdt diskutert siden tidlig på 70 tallet, og som nok aldri blir ferdig med...

Er det så enkelt å si at " Bibelen må ligge nermest mulig grunnteksten", eller er det så enkelt som å si at "like naturlig som å oversette Bibelen til afrikanske stammespråk er det å oversette den til en oppdatert norsk som er lesbart for og forståelig som dagens unge."---

Dette ble vell bare en rekke nye refleksjoner. Svaret er vell "blowing in the wind" for å sitere Bob Dylan, dåg han ikke var noen tros forbilde. - men hvem klarer å gripe det? -

Ett vers jeg til stadighet kommer tilbake til er dette:

1Kor 13:12
12 Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

(og hvis det skulle være noen tvil, jeg siterte her 78 utgaven. Da denne er den eneste som får fram at det er GUD som kjenner meg fult ut. de andre sier bare "likså jeg fult ut er kjent")

Guds velsignelse over arbeidet videre. --- Det viktigste av alt er vell tross alt å få fram at et kristenliv er aktivt, og ikke pasivt. Egne gjenomtenkte meninger og personlig forhold til Gud framfor adopterte meninger. Hadde man klart det ville folk hatt lettere for å stå i mot vranglære.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Sted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 21-7-2003 kl 04:00


"By the way" - Jeg skulle gjerne ønsket noen refleksjoner fra dere om "Den profetiske røst" - web adresse langt nede i min første post. Jeg er svert usikker på hvordan jeg skal stille meg til dette tidskriftet. Jeg sendte e-post til tidsskriftets redaktør i høst, med en del gammeltestamentlige og nytestamentlige henvisninger i forhold til falske profeter. Og spurte om hvilke forholdsregler de tok for å forhindre at falske profeter fikk innpass hos dem. Jeg ble forsikrett at de "kjente etter i sin ånd" , "undersøkte personens bakgrunn" om at det ikke var en nyfrelst, m.m. , + en del andre momenter... likvell er jeg altså usikker.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 22-7-2003 kl 14:34
Den Profetiske Røst


Hei Kristnerd.

Jeg har "vært innom" siden "Den profetiske røst", noen ganger, men jeg har aldri tidligere fordypet meg i noen av artiklene der.

Jeg har tatt en en liten titt på siden(e) deres nå, og prøvd å danne meg et lite helhetsintrykk av hva de står for. Jeg har selvfølgelig ikke rukket å dyplese alle artiklene deres, men av det jeg har sett, har jeg gjort meg noen tanker som jeg kan dele her:

1. Jeg merker meg at Bob Jones, har fått mye spalteplass på webstedet, og er framhevet som en stor profet i Guds rike.

Bob Jones er en av de fem såkalte "Kansas City Prophets" som var, og er, dypt involvert i Torontovekkelsen.

Han ble ekskludert fra Vineyard (Anaheim, USA) på midten av 90 tallet, på grunn av seksuell umoral. (Han fikk bl.a kvinner til å kle av seg under lovprisning, for å stå "naken foran Herren".

Jones forkynner "Latter Rain", og "Manifest Sons of God" teologi, som noe forenklet kan beskrives slik (selv om du kanskje vet dette fra før, så tar jeg det med, for de andre som leser innlegget):

- Guds menighet må bli istandsatt ved å gjenniføre den "femfoldige tjeneste", dvs. Apostler, Profeter, Evangelister, Hyrder, og Lærere. (Det er derfra ideen om gjenninføring av Apostel og Profet embede kommer.)

- Menigheten må bli gjort "perfekt" i alle ting, og det må opprettes en synlig enhet mellom alle kristne.

- Fra den rensede og perfekte menighet, vil det stå fram en "Åndelig elite" (superkristne, kjent som Joels Arme), Denne elitegruppen, vil stå fram som den legemlige Jesus Kristus (tilsvarende ideen om at Paven er "Guds stedfortreder på jord).

Kjennetegnet på elitegruppen vil være:
- At de har Den Hellige Ånds fylde i fullt mål.

- De skal rense jorden for all urenhet og opprør.

- De skal dømme den "frafalne" kirke. (dvs alle kristne som ikke anerkjenner dem som apostler, profeter osv.)

- De skal frelse hele skapningen, og gjennopprette jorden.

- De skal til slutt overvinne selve døden
og gjennom dem skal menigheten "arve jorden, og herske over den, ifra Jesu Kristi Trone".

- De tror ikke på at Jesus skal komme fysisk tilbake, men at Jesu tilbakekomst skjer åndelig inni oss, og at vi derfor blir guder på jorden.. (Husker du satans løgn: "Dere skal bli som guder.."?)

At "Den profetiske røst" framhever bl.a Bob Jones som en stor profet, og nesten framstiller ham som en helgen, gjør at jeg er meget betenkt over hva de forkynner, og kanskje enda mer over deres (mangel på )dømmekraft til å prøve det profetiske ord.

Av andre falske lærere, finner du også f.eks Kathryn Kuhlman, A.A Allen, og Aimee McPherson.

Den Profetisk røsts undervisning om det profetiske gjør meg også ganske betenkt: F.eks så mener de at man kan ha den profetiske gave, uten å være kristen.

De sier også at: "Kjennetegnet på en falsk profet er en som har bestemt seg i sitt hjerte å forføre Guds folk".

Mitt spørsmål blir da: Hvordan i all verden kan vi kjenne hjertene til andre mennesker?

Midt opp i alt dette, så har de artikler om bl.a Ole Hallesby, Hans Nielsen Hauge, og Martin Luther. Dette gjør meg ærlig talt litt forvirret.

Jeg sitter med et inntrykk av at "Den profetiske røst" prøver å favne alt på en gang, og overser (eller er ikke klar over?) det faktum at f.eks Ole Hallesby aldri ville hatt noe med Bob Joens å gjøre. Eller at Luther nok ville talt noen ganske skarpe ord til Kathryn Kuhlman, dersom de hadde møttes.

Det faktum at det er artikler om f.eks både Lutheranere ( eks:Luther, Hallesby), og pinsevenner (eks: T.B Barrat) på webstedet deres, kan, etter mitt syn, gjøre det enklere å lure BÅDE pinsevenner og Lutheranere inn i de mange løgnene som ellers finnes på disse sidene. Det er ikke sikkert det er gjort bevisst, men resultatet ser i hvert fall ut å bli slik, for meg.

Min konklusjon etter et litt overfladisk studium av dette webstedet, er: Selv om man nok kan finne en del bra artikler der, så er det såpass mye usunt og forføreisk, at jeg ikke kan annbefale "Den profetiske røst" for noen.

Jeg kunne sikkert skrevet mye mer, Kristnerd, (men det kan jeg jo alltid), jeg håper allikevel at jeg fikk svart slik du ønsket.

Gunnar

[Edited on 22-7-2003 by Gunnar]
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Sted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 22-7-2003 kl 22:52


Faktisk så vet jeg ikke så mye om "latter rain"... Men har skrevet ut en artikkel om det som jeg skal lese.

Men dette er jo skremmende lesning. Ser man på hva Bibelen selv sier om endetiden så kan man jo bare legge 1 og 1 sammen... - Bibelen taler om forfølgelse for de sanne kristen, og om antikrist's verdensherredømme.

Ett kristu herredømme skal, så vidt jeg forstår det, ikke komme før etter Jesus gjenkomst, (selv om det er forskjellige tolkninger her også blandt "oss" som ikke har noe med torontogrupper m.m. å gjøre.) - Og når de da i tillegg sier at Jesus ikke skal komme legemlig. Vell... de definerer rett og slett seg selv som antikrist forfølgere av de sanne kristne.

Det er sterke ord fra meg, men... jeg klarer ikke å se noen annen mulighet på det. Åpenbaringen taler jo også om en nyskapt jord, og da kan man ikke tale om en evighet på den jorden vi er i dag.

Så ett spørsmål... en omdiskutert gruppe, men som jeg kjenner for lite til. "Jesus Revolution" og "Jesus Revolution army", har de noe med dette å gjøre? - det er jo unektelig en "misjonsoppvåkning" blandt ungdommer, ved første øyekast, men har hørt enkelte som er skeptiske til Stephan Christensen. I tilfelle, hvilket grunnlag kan man trekke forbindelsen til?

Vell... mine tanker så langt.

[Edited on 22-7-2003 by Kristnerd]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 23-7-2003 kl 05:40
Antikrist.


Hei Kristnerd.

Jeg hadde tenkt å se litt nærmere på innlegget ditt om Ulf Ekman i dag, og gi noen kommentarer, da jeg så innlegget ditt ovenfor.

Jeg opplever at du berører kjernen, i det som vi dypest sett prøver å vise våre kristne brødre og søstre, her på Apologetisk Verksted. Derfor velger jeg å la Ulf Ekman "vente litt", og svarer her istedet først.

For det første så vil jeg si at jeg ble veldig glad over å oppdage at du "ser" så godt som du gjør. Hadde alle kristne sett det som du nå ser, så hadde Apologetisk Verksted, og tilsvarende websteder, blitt overflødige.

Den nøden som ligger bak opprettelsen av dette webstedet, dreier seg nemlig om å få folk til å se akkurat det som du skriver om i innleget ditt.

Som du vet, så har forførelser alltid eksistert, helt siden Adam og Eva. Vranglære innen kristenheten regner vi allerede i fra tiden etter at den første kristne menighet ble dannet, og da særlig gjennom Gnostisismen. (Som bl.a har med en "høyere" visdom, "åpenbaringskunnskap", og Guddomellig innsikt å gjøre, hvor man til slutt kan bli som Gud, eller Guddommelig.)

Alle kristne, til alle tider, har måttet kjempe for å forsvare ordet, og forkynnelsen, mot forskjellig slags typer vranglære. På tross av uenighet i f.eks dåps-spørsmål, Åndelige gaver, bortrykkelsen osv. har det alltid vært en del kjernepunkter i Guds ord som ingen har fått lov til å rokke ved, uten å bli avslørt på en eller annen måte. Særlig gjelder dette punktene om hvem Jesus Kristus er (både sann Gud, og sant menneske), og hva det er som frelser oss fra syndens straff (Jesu blod, uttøst for oss på Golgata korset).

Med avslørt så mener jeg ikke at mennesker nødvendigvis har sluttet å følge vranglæren (eks: Katolikker, og Jehovas Vitner), men at i hvert fall noen kristne har sett, og offentlig advart andre mot den vranglæren de har sett.

Med unntak av katolismen (som mange desverre regner som kristent) , så har de fleste falske og forføreriske læresetninger, og ideer, opp gjennom tidene, blitt forkastet av den tradisjonelle kristenhet.

De som har forkynt, eller forkynner falske læresetninger, og ideer, har som regel endt opp i sekteriske menigheter slik som f.eks Mormonerne, Jehovas Vitner osv. (jada, jeg vet at ofte jeg bruker disse to som eksempel :) )

Poenget er at de fleste som gjennom tidene har brukt bibelen som en del av sitt tros-system, men i tillegg også innført falsk lære, har endt opp UTENFOR den tradisjonelle kristne menighet, og blitt stemplet som vranglærere. Det har alltid vært et "oss" og "dem".

På 1980 og 1990 tallet skjedde det noe som forandret dette bildet fullstendig:

(NB! Det jeg skriver nedenfor, må desverre bli en kraftig overforenkling av historien, for at innlegget ikke skal bli en hel bok. )

- Opprinnelig så oppstod "Manifest Sons of God", og "Latter Rain" blant forkynnere innenfor den tradisjonelle pinsebevegelsen i USA. På 1950-60 tallet ble det et brudd mellom pinsebevegelsen og forkynnerne av "Manifest Sons of God" læren..

Tilhengerne av denne (vrang)læren ble eksludert i fra Pinsebevegelsen i USA, og de menigheter som senere har stått på denne læren, har alltid, blitt stemplet som sekteriske. ( i fra den trad. Pinsebevegelsens, sine øyne).

På 80 tallet begynte "Manifest Sons of God" forkynnerne å få noen flere tilhengere enn tidligere, men på begynnelsen av 90 tallet, kom det største "gjennombruddet" for dem.

Da ble nemlig fem av de mest profilerte "Manifest Sons of God" forkynnerne, (de såkalte "Kansas City Prophets") tatt under vingene av John Wimber, stifteren av Vineyard. Wimber anerkjente disse fem som sanne Guds profeter, og påtok seg å ha pastor-ansvaret for dem.

På en måte sett så var dette en genistrek uten sidestykke. Vineyard hadde allerede etablert et godt forhold til karismatiske Lutheranere, og hadde også, til en viss grad, innflytelse på en del pinsemenigheter rundt omkring.

Nå hadde "Manifest Sons Of God" forkynnerne fått en plattform å spre sine løgner fra, som de aldri tidligere hadde hatt, og en mulighet til å påvirke BEGGE hovedretninger (pinsevenner og Lutheranere) innen den tradisjonelle kristenhet.

I tillegg til dette, kom Toronto "vekkelsen" rundt samme tidspunkt. Bak denne vekkelsen står det også forkynnere av "Manifest Sons of God, og "latter Rain" teologien. Toronto var i utgangspunktet en Vineyard menighet.

Etter at Toronto "vekkelsen" begynte å dabbe av, brøt den samme "vekkelsen" ut i Pensacola, Florida, i en pinsemenighet.

Det nye som ble inført på 90 tallet, er ikke selve vranglæren i seg selv, men det utrolige omfanget av den (over nesten hele verden), og det faktum at den skjer innad blant den tradisjonelle kristenhet, uten at mange kristne aner noe om den!

Forførelsen har mange ansikter, og jeg ser det slik, at dersom den onde ikke får lurt i oss all giften på en gang, så prøver han å gi oss litt etter litt. F.eks: Selv om vi ikke er villige til å svelge JDS læren, så kan vi godta at å bjeffe som hunder, kakle som høns, eller brøle som løver, er et tegn på "salvelsen fra Gud". (slik mange har gjort.)

Slik jeg ser det, er det som startet på 80-90 tallet, en forberedelse for det som til slutt vil ende med Antikrist. Uansett hvor mange år det er igjen til Jesus kommer igjen, så taler bibelen om et frafall (blant kristne), og Jesus undrer jo til og med om Han vil finne troen på jorden når Han kommer igjen.

I hvert fall for meg, så er det derfor logisk å tenke, at dersom den onde skal greie "å til og med føre de utvalgte vill, dersom det er mulig", så må han komme med et kjempe utspekulert opplegg, som vil være svært vanskelig å avsløre ved bare en overfladisk undersøkelse. Det er også logisk for meg å tenke at en slik forførelse må forberedes grundig, og ikke er noe som bare "skjer over natta".

Det triste er at dersom jeg prøver å fortelle dette til en vanlig kristen bror, som ikke selv ennå har sett noe av dette, så er muligheten veldig stor for at han vil se på meg som både smårar, og/eller fanget i konspirasjonsteorier.

Min nød er at det virker som at mange kristne ikke ønsker å høre noe om dette, men bare ha det "kjekt med Jesus", og tro alltid det beste om alt og alle.

Dette innlegget ble så langt, at jeg skal komme tilbake senere til spørsmålet ditt om "Jesus Revolution".

Jeg vil bare til slutt dele de tankene jeg fikk, da jeg første gang hørte om Jesus Revolution: Revolution betyr jo å gjøre opprør, og hvem i bibelen er det som er definert som opprørsk? Har Gud kalt oss til å være opprørske mennesker..?

Hvem skal vi gjøre opprør mot? Er det djevelen? Selv om vi kristne kjemper mot Satan, så er ikke det et opprør mot ham, for han er jo ikke vår herre. Opprør kan du bare gjøre mot den som hersker over deg.

Gunnar.

[Edited on 23-7-2003 by Gunnar]
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Sted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 25-7-2003 kl 03:38


hehe... jeg ble virkelig tent på å finne ut mere av dette nå... har jo lagt ut en del linker i en annen tråd. Her er forøvrig nattens resultat av å ha lest artikler...

Jeg er nemlig ganske matematisk i hodet, og liker grafiske framstillinger; så hvis flere er som meg så er dette ett forsiktig forsøk på å vise "nettverket" i denne forførelsen.
http://home.no.net/oasweb/arbeid-1.jpg


[Edited on 8-12-2003 by Kristnerd]

- For nye lesere, linken er tom... men kontakt meg så skaffer jeg dere det som lå der.

[Edited on 8-12-2003 by Kristnerd]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 27-7-2003 kl 22:48


Den grafiske framstillingen er kjempebra den. Det eneste punktet jeg savnet i farten, var at Rodney Howard Browne mottok "salvelsen", eller "gaven" til å spre "hellig latter", i fra Benny Hinn i 1991. (Dette dokumenteres i filmen vår.)
Men som sagt.. framstillingen er kjempebra.

Gunnar
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Reshey
Juniormedlem
*




Innlegg: 7
Registrert: 31-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Wolf

[*] opprettet den 31-7-2003 kl 15:32
Å fare med sverd



Jeg mista troen, da jeg så at det bare var menneskeligt tull jeg drev på med. Da jeg var i Sarons dal og hørte en svenske pastor love oss at vi skulle se Jesus gå over hodene våres i salen, gledet jeg meg! Endlig skal jeg få se no EKTE!

Men ingen ting skjedde, ingen så Jesus. Og jeg var drit lei, all den falske åndeligheten.

Dere kristne som ikke er pinsevenner, opplever dere noe virkelig? Ikke bønesvar dere svare selv, ikke følelser. Hvordan kan en oppleve at Gud er til?

Her er en god link om , toronto: http://www.orthodoxinfo.com/inquirers/toronto.htm

vh
Reshey

Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Sted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 31-7-2003 kl 17:39


Takk for innlegget.

Interesangt at du nevner Sarons dal. Jeg har nemlig inntrykk av at Arild Edvardsen selv ikke er blandt "vranglærne" i trosbevegelsen. Nå må jeg selvfølgelig være forsiktig med hva jeg sier, siden jeg ikke kjenner til Troens Bevis og Edvardsen personlig... En del av hans, og menighetens fokus på "beviser" - slik menighetens navn også tilsier vil jeg si er usundt, og som du sier, skaper forventninger som ikke oppfylles. Dette er ikke ett bra fokus hos en kristen leder, men... spørsmålet ligger der, er det vranglære? eller er det sann lære med en usunn vektfordeling ? Jeg har desverre ikke noe svar.

Du sier du mistet troen på grunn av dette. De synes jeg er leit å høre, og jeg vil derfor spørre om du har lyst til å inngå en privat samtale med meg, bruk i så måte kristnerd@apologetisk.net - Jeg vil med din tilatelse også be for deg.

Du spør om "dere kristne som ikke er pinsevenner" opplever noe ekte. Nå er det jo slik at jeg har venner innenfor pinsegrupper, Solbu - (Administrator på denne siden) går i pinsemenighet, og jeg har hatt samtaler med pinsepastorer, og opplevd mange trygge kristne her. Pinsebevegelsen har ført noe godt inn i kristenheten, ved at de på mange måter "gjenoppdaget" nådegavene. Den lutterske kirke har aldri benektet nådegavenes eksistens, men i historien så har opplæringen og bevistgjøringen om dem blitt svekket. Den Lutherske kirke var med dette på vei inn i en usunn vektfordeling i forkynnelsen, hvor man utelot deler av Guds ord. - Men vektfordelingen kan så lett bli usunn også motsatt vei, ved at nådegaver m.m. får så høyt fokus at man føler seg mindre verd v.feks. at man ikke taler i tunger.
Jeg er selv tilhørende en luthersk forsamling.
Hva har jeg opplevd av Gud? - Jeg har konkrete bønnesvar, men liker ikke å utbasunere dem. Ser på dem som trosstyrkende og bekreftende for min tillitt og forhold til Gud. Men det setter meg på ingen måte åver andre kristne som ikke ser bønnesvar i hverdagen.
Jeg har opplevd at jeg ved å bruke tid på Gud blir kvitt indre uro og bekymringer, og at problemer jeg så for meg ikke kom, eller ble løst. Det meste av det jeg har opplevd kan enkeltvis forklares som naturlige ting.
For meg er det likevell opplevelser av Gud i hverdagen, det har blitt så mye oppigjennom at "tilfeldigheter" ikke lengre kan forklare det.

Med ønske om Guds velsignelse over deg og dine...
hilsen "kristnerd"




«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
solbu
Administrator
*********


Avatar


Innlegg: 834
Registrert: 16-7-2003
Sted: Hjemme
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-8-2003 kl 03:12
Mirakler og Følelser...


Sitat:
Originally posted by Reshey

Da jeg var i Sarons dal og hørte en svenske pastor love oss at vi skulle se Jesus gå over hodene våres i salen, gledet jeg meg! Endlig skal jeg få se no EKTE!

Men ingen ting skjedde, ingen så Jesus. Og jeg var drit lei, all den falske åndeligheten.


Vel, ingen kan love mirakler. Spesielt kan ingen love at Gud manifesterer seg ett sted. Bibelen sier jo i Markus 13; 21-22 at dersom noen sier "Se der er han" skal vi ikke tro vedkommende, fordi falske messiaser og falske profeter vil komme

Sitat:

Dere kristne som ikke er pinsevenner, opplever dere noe virkelig? Ikke bønesvar dere svare selv, ikke følelser. Hvordan kan en oppleve at Gud er til?


Jeg som er pinsevenn må jo si at det er ikke så mye manifestasjoner, tegn og under i møtene som man viol ha det til. Og de få som skjer får masse fokus, slik at man får inntrykk av at det skjer såå utrolig mye. Det er jo ikke tegnene eller undrene man søker Frelse for. Man søker Frelse forsi man vil bli kjent med gud. Noen blir sågar Frelst fordi de er redd for Helvete.

Når det gjelder opplevelser, så har jeg ikke opplevd så mye at det gjør noe. men det er ikke dèt som gjør at jeg er Kristen. Jeg er en Kristen fordi jeg faktisk tror på det Bibelen forteller. Jeg tror at Jesus kommer igjen en dag for å hente meg.

Solbu - Pinseadministratoren :D
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 3-8-2003 kl 03:39


Jeg er forresten også en pinsevenn, for jeg er jo venn med Solbu. Alle som har venner som går i en pinsemenighet, må vel kunne kalles for pinsevenner?

Konklusjon: Jeg må være en Luthersk Pinsevenn :D
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Sted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


cool.gif opprettet den 3-8-2003 kl 04:08


da må jeg være... en, eh... altså... jeg går i frikirka, og jeg tenker en del... en fritenkende luthersk pinsevenn. :cool: --- eller... det ble bare rot foresten



«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Lionheart
Seniorveteran
******


Avatar


Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Sted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 4-3-2004 kl 22:09
Hei Reshey!


Velkommen til forumet - jeg tror ikke jeg har "hilst" på deg.

For det første forstår jeg veldig godt at du gikk lei av falsk åndelighet, overfladiskhet osv hos Sarons Dal. Jeg har ikke vært der selv, men jeg kjenner til fenomenet; det fenomenet som sier "Her er Jesus, her er Jesus!!" Men vet du, kjære venn, at vi ble advart mot nettopp slike av den ekte Jesus? (Jeg vet at siden du nå sier du har mistet troen din, så vil kanskje et bibelvers virke som av liten verdi for deg, men jeg prøver likevel.)

Matteus 24:23:
Om noen da sier til dere: «Se her er Messias», eller: «Der er han», så tro det ikke!

Du har sikkert hørt kristne fra Sarons Dal og lignende menigheter si at statskirken er "kjedelig" og "livløs", fordi der er det så lite "trøkk" og "action". Jeg sa det selv en stund, men vet du hva jeg oppdaget?

Grunnen til at de sier det og tenker slik er ikke fordi det er sant, men fordi de ikke er fornøyd med å høre Guds Ord i Bibelen lengre. De vil ha det som "klør i øret" akkurat som Paulus skrev til Timoteus. De vil høre profetier om vekkelser og de vil se tegn og undre.

Men de tar så utrolig feil når de sier at statskirken er død! Ja, den er tam på enkelte punkter, det er jeg enig i - og ikke alltid flink til å sette ned foten, men det til tross er den en formidler av den sunne lære, med unntak læren om enkelte bud osv. Noen mener kvinner skal få være prester, andre ikke. Noen mener homofile skal få gifte seg, andre ikke. Ja, dette er viktige tema, men de rører ikke direkte ved grunnsannhetene i Bibelen.

For saken er den, skjønner du, at den som mener at den mest karismatiske og utagerende og action-fikserte kirken er den hvor Den Hellige Ånd liker Seg best, tar skrekkelig feil. En person som kjenner Gud, vet å sette pris på Guds Ord når det blir forkynt, enten det forkynnes av en 15-åring som stammer frem ordene fordi han er redd for hva andre skal si/tenke om ham, om det forkynnes av en nyvigslet prest, eller om det forkynnes av en gammel dame i rullestol.

For en slik person er ikke "trøkket" nødvendig. Følelsene er ikke det som trekker troen. Hvis troen trenger følelser til å trekke seg hele veien, da er den rett og slett død, for troen trekker seg selv, og dens sunne kost til å holde seg i live er ingenting annet enn Guds Ord - Bibelen.

"I stillhet og tillit skal deres styrke være," sier Gud i Jesaja 30:15.

Der Ordet er, der er Ånden, og der Ånden er, der er liv!

[Edited on 4/3/2004 by Lionheart]




Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

1Joh 4,10
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Thomas
Seniormedlem
***




Innlegg: 220
Registrert: 17-2-2004
Sted: Bergen
Brukeren er frakoblet

Humør: :)

[*] opprettet den 5-3-2004 kl 09:16


Sprelte over noe før jeg dro på jobb aner ikke om det er noe som hjelper extremt.

Men du kan jo ta en titt på Salmenes bok kap42 Reshey




(1 kor 13)4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. 7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren Denne brukeren har MSN Messenger
Lionheart
Seniorveteran
******


Avatar


Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Sted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 5-3-2004 kl 09:50
Og hva gjelder


de "opplevelser" jeg har hatt med Gud så ser jeg de fleste som dypt personlig og dermed bare oppbyggende for min egen tro. andre har dermed ingen nytte av å vite om dem, men hvis jeg først skal fortelle om enkelte "opplevelser" så kan jeg fortelle at jeg fikk et kall fra Gud for ca tre år siden - jeg skal bli misjonær.

Dette var ikke noe som skjedde ved en gedigen åpenbaring, eller hvor jeg hørte Guds stemme i ørene mine eller i hodet mitt. Det var ganske enkelt et sterkt engasjement som vokste inni meg. Etter en tid kom jeg i tvil om kallet mitt og bad Gud om bekreftelse. Det fikk jeg på mange måter, alt fra indre ro og at jeg begynte å brenne enda sterkere for misjonen til at jeg fikk beskjed i en drøm hvor jeg drømte at jeg bad, da en lysende menneskelignende skikkelse kom bort til meg og sa "du skal til Israel".

Jeg har opplevd diverse bekreftelser for dette også. Desverre så liker jeg ikke så godt å fortelle om akkurat dette, spesielt til andre kristne, fordi de (spesielt de som er yngre) lett får tanken om hvorfor de ikke opplever det samme. Til det har jeg bare ett svar: Gud leder forskjellige folk på forskjellige måter. At Han er mer tydelig med noen enn andre betyr ikke at de er av større betydning eller viktigere eller mer åndelige, mer perfekte. Husk Tomas Tvileren som først sa "min Herre og min Gud" etter at han hadde fått sett den Oppstandne. Da svarte Jesus "fordi du har sett, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror." I tillegg til dette har jeg fått bønnesvar på mye rart.

Det jeg fortsatt syns er det beste, er gjerne ikke bønnesvarene i seg selv, men det som er frukten av dem: Lovprisning, takknemlighet, ærefrykt for Gud, en styrket tro og tillit til Ham som skapte oss. Og dette har Han behag i, Han som har gitt oss livet.

Det er vennskapet med Den Allmektige og Hans nåde som er det avgjørende for den troende og ikke bevisene på Hans makt.

Gud velsigne deg Reshey. :)




Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

1Joh 4,10
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren

  Gå til topp

Powered by XMB
XMB Forumprogramvare © 2001-2012 XMB-gruppen