Thomas
Seniormedlem
Innlegg: 220
Registrert: 17-2-2004
Bosted: Bergen
Brukeren er frakoblet
Humør: 
|
|
Barnedåp/Voksendåp
Jeg var og snakket med en prest idag om dåp. Jeg vil bli døpt fordi jeg har funnet min tro på treenigheten. Men han ville ikke døpe meg fordi han så
det ikke nødvendig med dåp siden jeg allerede hatt en barnedåp. At jeg har blitt kristen betyr at jeg har funnet veien tilbake igjen til min tro.
Men når jeg blir døpt som barn blir det vel i mine foreldres tro og ikke min egen. Lurer på hva biblen sier om å bli døpt igjen. Jeg vil jo selv bli
døpt i troen min. (Full nedykking kanskje  ) Men Herrens vilje som skal skje
ikke min. Hva sier bibelen til dette? og den generelle holdningen menigheter har.
(1 kor 13)4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe
usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Bok anbefaling
Anbefaler boken:
Tro og dåp - Østerberg, Arnfinn
Pris: 98
Utgivelsesår: 1999
Kategori: Teologi & diakoni
Innbinding: Heftet
ISBN: 82-531-4397-4 - ( Luther forlag )
________
Boken går objektivt igjennom de forskjellige reformatorer og kirkesamfunns dåpsyn. Ser på de bibelvers som forskjellige kirkesamfunn i den samenheng
forstår (tolker) forskjellig, tar for seg en del dåpslignende handlinger i jødedommen, og ser på utenombibelske kilder fra oldkirken for å vurdere
hvilken av de forskjellige tolkninger av bibelvers som har vert praktisert tidligst i kristenheten.
Mesteparten av boken er å regne som objektiv, mens avslutningen bunner ut i en konklusjon som er preget av forfatterens nåverende dåpsyn. Arnfinn
Østeberg er ungdomspastor i Kristiansand frikirke. Ble født og døpt i metodistkirken, ( metodistkirken er det eneste ikke luterske kirkesamfunn som
praktiserer barnedåp, men man forklarer praksisen noe annerledes enn i lutherske samenhenger. Dåpspraksisen er preget av Calvins reformatiske arbeid.
) Ble aktivt med i pinsebevegelsen som student og fungerte som ungdomspastor i en pinsemenighet, tok gjendåp som voksen, studerte teologi og endte til
slutt opp med ett klassisk luthersk dåpsyn. Boken er ekstra spennende pga. forfatterens noe uvanlige vandring fra våksendåps bekjennelse og tilbake
til luthersk.
Boken anbefales varmt.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
solbu
|
|
| Sitat: | Originally posted by Thomas
Jeg vil bli døpt fordi jeg har funnet min tro på treenigheten. Men han ville ikke døpe meg fordi han så det ikke nødvendig med dåp siden jeg allerede
hatt en barnedåp. At jeg har blitt kristen betyr at jeg har funnet veien tilbake igjen til min tro. |
Jeg er helt enig med den presten. Det viktigste er vel at man er døpt, og ikke Når dåpen fant sted.
I barnedåpen velger riktig nok foreldrene for barnet, men i konfirmasjonen bekrefter barnet at det vil fortsette å tro på den Gud man ble døpt til.
Derfor mener jeg i fullt alvor at de foreldre som døper barnet, men ikke har til hensikt å lære opp barnet i den kristne tro, er løgnere og
hyklere! Da burde de heller finne andre seremonier å "gi barnet navn" med.
At man har forlatt troen er ikke argument for at dåpen er ugyldig. like lite som at en skilsmisse gjør ett ekteskap, som for mange har vart i flere
år, har vært ugyldig.
|
|
|
Thomas
Seniormedlem
Innlegg: 220
Registrert: 17-2-2004
Bosted: Bergen
Brukeren er frakoblet
Humør:
|
|
| Sitat: | Originally posted by solbu
At man har forlatt troen er ikke argument for at dåpen er ugyldig. like lite som at en skilsmisse gjør ett ekteskap, som for mange har vart i flere
år, har vært ugyldig. |
Må man ikke gifte seg på nytt igjen da? 
Takk for svarene.
Barnedåp og konfirmasjon er vel mer blitt en tradisjon for folk enn en tro.
(1 kor 13)4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe
usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Solbu... desverre tar du feil. Ivertfall i forhold til hva som er offisiell lære i DNK. Det offisielle er at konfirmasjon absolutt ikke er en
bekjennelse av at man "fornyer dåpen", eller altså bekrefter at man vil fortsette å tro. Fra DNK's side er konfirmasjonen kun en
forbønnshandling med prest og menighet som den aktive, og hvor den som konfirmeres godtar å bli bedt for.
Det står heller ingenting om konfirmasjon i Bibelen, men det er vell til en viss grad en overglidning Jødenes Bar Mitzva, samt at det opprinnelig var
ment å være en hjelp i dåpsbefalingens ledd "og lærer dem..." ( Misjonsbefalingen/dåpsbefalingen) Desverre har dette sklidd helt ut. Dagens
praksis i de fleste DNK sammenhenger vil jeg kalle hyklerisk, ofte fra konfirmant og families side, men kanskje enda oftere fra prestens side.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
solbu
|
|
| Sitat: | Originally posted by Kristnerd
Det offisielle er at konfirmasjon absolutt ikke er en bekjennelse av at man "fornyer dåpen", eller altså bekrefter at man vil fortsette å
tro. |
Da har de endra det, for det fikk vi nemlig høre da jeg konfirmerte meg.
|
|
|
Larss
Juniorveteran
Innlegg: 437
Registrert: 9-8-2003
Brukeren er frakoblet
|
|
Det bør nevnes at det abosolutte flertall av ikke-katolske kristne anvender troende dåp, og forkaster enhver gyldighet av barnedåp.
Jeg kan ikke helt dette med prosenter, men tror ikke det er mer enn 20% av de ikke-katolske som annerkjenner barnedåp.
Nå er forsåvidt ikke antall tilhengere noe argument hverken for eller mot, men det er alikevel en tankevekker, og dessuten er jeg ikke i humør til å
ta den alvorlige tunge dåpsdiskusjonen nå :-)
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Ja Solbu, det er endrett
Det ble endrett på ett kirkemøte for 6 år siden tror jeg. Du er jo gamle karen du så 
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Thomas
Seniormedlem
Innlegg: 220
Registrert: 17-2-2004
Bosted: Bergen
Brukeren er frakoblet
Humør:
|
|
Lurer litt på hva slags syn du har på dette Gunnar. Hvis du har tid til å legge inn et svar
(1 kor 13)4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe
usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Bør kanskje tilføye følgende:
Jeg syns dåpen i seg selv er ett vanskelig tema, og det berører også en del andre ting som slett ikke er helt enkle. Spørsmålet om arvesynd, kontra
født som Guds barn intil man bevist synder. Forholdet mellom bevist og ubevist tro, hvor bevist og gjenomtenkt må en tro være før den frelser?
Intresange momenter i den sammenheng: multihandikappede personer osv...
Selv kan jeg heller ikke "bekjenne" meg som tradisjonell luthersk i dåpsynet. Jeg har dreid mye mot det metodistiske synet. F.eks. kan jeg
ikke på noen måte gå god for tankene om nøddåp av spebarn. Men, når det er sagt, jeg vet ikke om en eneste prest i DNK som gjør det heller. Så... så
langt med Luthers lille. *host* neida... fin bok det... Men ikke mere autoritær enn Bibelen nei.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Gunnar
Grunnlegger
Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet
Humør: Liten mann, med en stor Gud.
|
|
Mitt syn på dåpen:
| Sitat: | Originally posted by Thomas
Lurer litt på hva slags syn du har på dette Gunnar. Hvis du har tid til å legge inn et svar |
Hei Thomas.
Jeg har nok i utgangspunktet det samme syn på dåpen som det Kristnerd har. Jeg forstår det slik at i dåpen så er det først og fremst Gud som handler
med deg, og ikke du som gjør noe for Gud.
De som er for voksendåp, argumenterer med at man må først ha kommet til tro, og så kan man bli døpt. Dette bygger de bl.a på ordene i
misjonsbefalingen: Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Mark 16.16. Legg merke til at
det er mangel på troen som fører til fordømmelse i dette verset, og ikke mangel på dåp.
I tillegg så argumenterer de med at dåp i ordets rette forstand, betyr full neddykkelse i vann. De legger også vekt på at dåpen samtidig er en
offentlig bekjennelse på at man vil være en kristen og høre Jesus Kristus til.
Selv om det ikke står noe om barnedåp i bibelen, så vet vi hele familier kom til tro og ble døpt, uten at barna spesifikt er nevnt. I Apg. står det om
en kvinne ved navn Lydia som kom til tro og: Sammen med hele sin familie ble hun døpt.. Apg 16, 15. Paulus forteller også at: Jeg har
riktignok også døpt Stefanas og hans familie. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen. 1.Kor. 1, 16
Tidligere så var det naturlig at når overhodet i en familie tok en beslutning eller et standpunkt, så gjaldt dette også "automatisk" for
resten av huststanden/familien også.
Grunnen til at jeg skriver automatisk i anførseltegn, er fordi at troen er jo en personlig sak, som ingen andre kan bestemme inn i ditt hjerte.
Likevel tror jeg at det var mye mer naturlig tidligere, at familier aksepterte og bøyde seg for det synet eller overbevisning som overhodet i familien
hadde, og gjorde dette synet til sitt eget.
Mine hovedargumenter for barnedåp bygger imidlertid på to andre bibelske pilarer, nemlig bildet på omskjærelsen og bildet på Noa som ble reddet i
arken.
I bibelen står det:
Det var de som på Noahs tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker – i alt åtte –
frelst ved vann, det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere... 1. Peter 3, 21
I ham ble dere omskåret, ikke med menneskehånd, men med Kristi omskjærelse, da dere la av det legeme som er under synden. For
i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de
døde. Kol 2. 11-12
Begge avsnittene ovenfor forteller oss at det finnes et motbilde eller et eksempel på hva dåpen er, i det Gamle Testamentet. Det
første bildet/eksempelet er om Noa og hans familie, som ble reddet i fra vannflommen i arken.
I 1. mos 7, 7 står det: Herren sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For jeg har funnet at bare du er rettferdig for
meg i denne slekt.
Selv om det riktignok ikke er nevnt noe om småbarn ombord i arken, (og Paulus sier jo at det var i alt åtte sjeler som ble frelst der). Så er det
allikevel et poeng at hele Noa's familie ble inkludert i frelsen(dåpen) på grunn at familieoverhodet (Noa) var rettferdig, og
hadde funnet nåde for Gud.
Når det gjelder det andre bildet/eksemplet på hva dåpen er, så peker Paulus på omskjærelsen, som alle mannlige Jøder måtte igjennom for å kunne ha del
i Guds pakt (gjennom Abraham) og derfor kunne kalle seg en sann Jøde.
Omskjærelses pakten lød slik:
Så sa Gud til Abraham: «Du skal holde min pakt, både du og dine etterkommere fra slekt til slekt. Dette er den pakten dere skal holde, pakten mellom
meg og dere og etterkommerne dine: Alle menn og gutter hos dere skal omskjæres. Dere skal la forhuden skjæres av, og det skal være tegnet på pakten
mellom meg og dere. I slekt etter slekt skal hvert guttebarn hos dere omskjæres når det er åtte dager gammelt, både de som er født i
huset, og de som er kjøpt for penger hos fremmede, som ikke er av din ætt. Omskjæres skal både de som er født i ditt hus, og de du har kjøpt for
penger. Slik skal min pakt vise seg på kroppen deres, en evig pakt 1. Mos. 17, 9-13
Det vi ser er at størsparten av de som har blitt omskåret helt siden Abrahams tid, faktisk er småbarn som bare er åtte dager gamle! Uten at disse
barna har noen forstand, eller bevisst tro på noe som helst, blir de innlemmet i Guds pakt, og får del i arven, når de voksne gjør med barna, det som
Gud har pålagt dem å gjøre.
Med andre ord, så er de voksne som på barnets vegne fører dem inn i pakten og samfunnet med Gud.
Det er jo bibelen selv som viser til dette med omskjærelsen for å forklare noe om dåpen, og den sier at omskjærelsen gjaldt for den gamle pakt, slik
dåpen nå gjelder for den nye pakt. I den nye pakt blir vi nå istedet omskåret i hjertet .
En Jøde ble allikevel ikke regnet som rettferdig bare fordi han var omskåret. Det vitner jo hele GT om, i det vi leser om alle de som brøt Guds bud,
og kom under Herrens vrede. På samme måte så er det ingen frelse i dåpen alene, men det er troen sammen med dåpen som frelser oss.
Jeg mener derfor at man kan nok bli frelst uten dåp, men ikke bli frelst uten tro. F.eks: Dersom noen kommer til tro på Jesus Kristus på sitt
dødsleie, og ikke rekker å bli døpt før han dør, så tror jeg allikevel at denne personen blir frelst og kommer til himmelen. Røveren på korset rakk
jo heller ikke å bli døpt før han døde, men Jesus lovte ham allikevel at han skulle få være med til paradis.
Når det gjelder dette med at dåpen egentlig betyr full neddykking i vann, så er jeg i utgangspunktet for at man utfører dette, der det er praktisk
mulig. Jeg ser faktisk gjerne at også småbarn kan ha full neddykking i vann. Det går fint an å gjennomgjøre dette på en forsiktig måte som gjør at
barnet føler seg trygg.
Når det er sagt, så vil jeg spørre: Hvor mye vann trenger man for å bli frelst? Hva om man blir frelst i Sahara? Eller i et land der det er vannmangel
og stor tørke? Jeg tror rett og slett ikke Gud ser på mengden vann, men kun på om man døpes til Ham eller ikke. At dåpens intensjon og hensikt blir
ivaretatt.
Når det gjelder dette med at dåpen er en bekjennelse for Herren, så mener jeg, ut i fra de versene jeg har sitert ovenfor, at i barnedåpen så er det
foreldrene som på barnets vegne bekjenner at: "dette barnet som vi nå døper, skal høre Herren til".
Dersom dette barnet senere i livet faller i fra troen, og ikke lenger vil være en kristen, så har nok han brutt sitt felleskap med Gud, men det betyr
ikke automatisk at Gud har brutt sitt felleskap eller dåpspakt med ham!
Med andre ord så vil kanskje denne personen til syvende og sist gå fortapt på grunn av sitt brudd med Gud, men ikke på grunn av Gud
sitt brudd med ham.
Dersom denne personen vender om, bekjenner sitt frafall og sin synd, og ønsker på ny å høre Jesus til, da vender han tilbake til den
nådespakten/dåpspakten som han forlot! Han trenger derfor ikke å døpe seg på nytt, fordi Gud gjør ikke selve dåpen ugyldig selv om man skulle
falle i fra.
Med andre ord: Dersom du går fortapt så er du fordi du har vendt Gud ryggen, forkastet frelsen som du fikk ved dåpen, og ikke lenger lever i troen på
Jesus Kristus. Da lever du heller ikke i det samfunnet med Herren som du faktisk ble døpt til.
Til slutt så vil jeg bare påpeke at Statskirkens praksis med barnedåp er etter min mening en hån i mot Gud og dåpens betydning. Jeg er nemlig
overbevist om at det bare er foreldre som bekjenner seg som kristne, og som har Jesus Kristus som Herre og frelser i sitt eget liv, som egentlig har
rett til å døpe sine barn.
Når det er sagt, så tror jeg også at en god ting i fra Gud, ikke uten videre kan ødelegges av onde/ugudelige mennesker. Det vil si at dersom f.eks to
ufrelste velger å døpe sitt barn i kirken, så tror jeg allikevel at Gud utfører sin nådige handling mot barnet, på tross av
foreldrenes og prestenes hykleri.
Så kjære Thomas, du ba om et svar og jammen fikk du et svar også
Guds fred
Gunnar.
[Edited on 21-3-2004 by Gunnar]
|
|
|
Gunnar
Grunnlegger
Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet
Humør: Liten mann, med en stor Gud.
|
|
| Sitat: | Originally posted by solbu
Jeg er helt enig med den presten. Det viktigste er vel at man er døpt, og ikke Når dåpen fant sted.
|
Sa "Pinsevenn-administratoren..." 
|
|
|
Thomas
Seniormedlem
Innlegg: 220
Registrert: 17-2-2004
Bosted: Bergen
Brukeren er frakoblet
Humør:
|
|
| Sitat: | Originally posted by Gunnar
Så kjære Thomas, du ba om et svar og jammen fikk du et svar også
|
Tusen takk for svaret Gunnar og resten.
Vel trenger ikke å leke ubåt med en prest jeg da. Selv om jeg håpte litt
GVD
(1 kor 13)4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe
usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
halla Gunnar
Angående praksisen i DNK skrev du:
"Når det er sagt, så tror jeg også at en god ting i fra Gud, ikke kan ødelegges av onde/ugudelige mennesker. Det vil si at dersom f,eks to
ufrelste velger å døpe sitt barn i kirken, så utfører Gud sin nådige handling mot barnet, på tross av foreldrenes og prestenes hykleri. "
Du er virkelig luthersk du - ja, jeg er enig. MEN; vi skal "døpe og lære
dem". Hvilken opplæring får de av dette? null. Og hvor stor er da sjangsen for at barnet slik du sier vender seg bort fra dåpspakten ? Tilnærmet
uendelig. Så i mine øyne ville det vert mye bedre om presten skar igjennom å nektet dåpen.
Om så en person vender seg til Gud senere i livet, så JA, Gud har sin del av pakten i tråd fremdeles, og man trenger ikke å døpes på ny. Og om man
ikke er barnedøpt og planlegger våksendåp torsdag om fjorten dager og dør i en trafikk ulykke på mandag, vell ? Da har vi en "røveren på
korset" situasjon, og Gud står der likevell.
Men om en barnedøpt, som ikke har blitt opplært i noe om Gud de i sin oppvekst, og som også selv føler at hele den dåpshandlig som ble gjort da var
hyklerisk, så vil jeg, ( selv om jeg mener som du at det ikke er nødvendig for Guds del ) , si at det er greit at denne døper seg på nytt. Ikke
nødvedig for Gud, men den endring som har skjedd med personen kan ha utløst så sterke følelser at man rett og slett trenger en ytre markering for å få
ting til å "falle på plass". Da vill ikke jeg stå der å nekte gjendåp. Selv om jeg, ja, mener at ovenfor Gud er det unødvendig.
Forvirrer vi deg nå Thomas ? - Vell... kan jo ta med at "åldkirkens skriblerier" bekrefter at allerede 2.generesajon etter apostlene hadde
innført barnedåp. Så dette er ikke romerkirkens verk, selv om både romerkirkens og DNK's praksis av det er serdeles usunn slik jeg ser det.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Kan jo nevne konfirmasjonen også, som opprinnelig var ment å ta for seg det andre leddet i dåpsbefalingen, nemlig opplæring. Den lutherske formen for
konfirmasjon var jo også en av de utløsende årsakene til at vi i sin tid fikk ett skoleverk i Norge, ved at presten dro rundt på gårdene og lærte de
unge opp i Bibel, katekisme og salmer.
Mye her var nok både lovisk og strengt, men er dagens situasjon noe bedre ?
Jeg har ikke pratet med min pastor om hva man ilegget konfirmasjonshandlingen i Frikirken, men jeg har inntrykk av at det her er slik det var i DNK
tidligere, at man ser på det som en bekjennelse av at man ønsker å fortsatt leve i den dåpspakt som foreldrene inngikk på vegne av deg. Jeg tror også
opplæringen er bedre i frikirken enn hva den er i en gjennomsnittlig DNK menighet. ( Merk... masse "drittkasting" om DNK nå... men det
finnes gode prester der, det finnes så absolutt... men mange av de virker ikke i DNK, de er bare offisielt innsatt der, og virker f.eks. studentlaget,
samemisjonen m.f. hvorfor spør man ikke etter kall og nådegaver når man innsetter en prest i DNK ? jaja, en avsporing dette.)
Likevell, om mitt barn, ( om jeg noengang blir far, hørt påstander om at det må være en kvinne inne i bildet... ) kommer i konfirmasjons alder så vil
jeg ta en prat om hensikt og mening med det. For jeg håper at jeg også før denne alder kan ha vert med å oppfylt leddet om å "lære dem", og
en kan godts spørre seg om hva da hensikten med konfirmasjon er. Så OGSÅ der hvor barnet har en bekjennelse og en tro, så er konfirmasjon i stor grad
tradisjon og ytre former. Det er intet pliktforhold ovenfor Gud å ta konfirmasjon, det gir deg ikke noe ekstra innskudd på "himmelkontoen".
Tror jeg vil la barnet selv bestemme i stor grad. Og om det istedenfor ønsker en større feiring av å "gå inn i de voksnes rekker", uten noen
som helst kirkelig handling, selv om barnet er troende. Så er jeg med på den tanken. Personlig ville jeg egentlig gjort det om jeg ved
konfirmasjonsalder hadde vist hva jeg vet i dag.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Larss
Juniorveteran
Innlegg: 437
Registrert: 9-8-2003
Brukeren er frakoblet
|
|
Kristnerd:
Konfirmasjon er fullstendig ubibelsk, og ble forøvrig igangsatt av den katolske kirke for å kunne samle inn mer skatt.
Jeg husker ikke når man begynte med konfirmasjon, men det var ihvertfall på et tidspunkt da allerede den katolske kirke hadde i stor grad fallt fra,
og blitt en "røverhule" for å bruke Jesus sine ord.
Om jeg ikke husker feil kalte Luther konfirmasjonen for et narrespill. Positivt så han ihvertfall ikke på konfirmasjonen som han så som et middel i
den katolske kirkes skatteinnsamling, og lite annet.
|
|
|
Gunnar
Grunnlegger
Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet
Humør: Liten mann, med en stor Gud.
|
|
Hei Larss.
Det er mulig at Luther hadde rett i at det var et narrespill. Min mening er at konfirmasjon verken er ondt eller godt i seg selv, men at det spørs
hvordan man bruker den. Det er bare et hjelpemiddel eller et verktøy som kan bruke. Som et ledd i opplæring i den kristne tro, så er det bra.
Konfirmasjon er ikke noe som bibelen pålegger oss, og vi er derfor frie til å velge på hvilken måte den kristne opplæringen skal foregå.
Dersom min datter, når hun blir voksen, sier til meg at hun vil være en kristen og leve med Jesus Kristus som Herre i sitt liv, så er det
"konfirmasjon" (bekreftelse av dåpen) godt nok for meg.
Gunnar.
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
om dåp er et krav for frelse?
NEI!
Jesus sier ingensteder at mangel på dåp fører til fortapelse. Han sier det er mangelen på tro som fører til fortapelse.
Gud har bundet OSS til dåpen, men Han har ikke bundet SEG til dåpen. Han kan fint frelse en troende som ikke er døpt.
Jeg er for barnedåp fordi til og med et barn er skyldig for Gud, da det har medfødt syndig natur - arvesynd.
Her må jeg sette skille mellom arveskyld og arvesynd. Arveskyld er om man får skylden for f.eks syndefallet. Arvesynd er den syndige naturen som
finnes i ethvert menneske, også i kristne. det er derfor vi trenger en Frelser
den syndige natur er kjernesynden i seg selv: Mangel på kjærlighet til Gud og medmennesker.
jeg tror Gud kan handle med et barn i dåpen, absolutt. dersom foreldrene ikke tror, derimot, er jeg ikke så sikker. det er jo mange som gjør det for
tradisjonens skyld. jeg tror uansett at Gud er nådig og allmektig. Haaaaaaaaalleluja
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
