| Sider:
1
2 |
sønnen
Uregistrert
Innlegg: N/A
Registrert: N/A
Brukeren er frakoblet
|
|
Faderen og Sønnen
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.
Johannes 14:6
Sønnen har vist seg for menneskene. Er det ikke også slik at Faderen vil vise seg på samme måte som Sønnen siden det å komme til Faderen ikke kan være
betinget av en fysisk død, men til hører de som har fått veien og sannheten og livet (for ikke å si det evige liv) fra Sønnen?
Om det er slik at Faderen viser seg på samme vis som Sønnen og Sønnen kom med veien og sannheten og livet, så er vel Faderens komme knyttet til
himmelriket eller hva mener dere?
Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den
dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' 23 Da
skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!'
Matteus 7:21-23
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av sønnen
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.
Johannes 14:6
Sønnen har vist seg for menneskene. Er det ikke også slik at Faderen vil vise seg på samme måte som Sønnen siden det å komme til Faderen ikke kan være
betinget av en fysisk død, men til hører de som har fått veien og sannheten og livet (for ikke å si det evige liv) fra Sønnen?
Om det er slik at Faderen viser seg på samme vis som Sønnen og Sønnen kom med veien og sannheten og livet, så er vel Faderens komme knyttet til
himmelriket eller hva mener dere?
Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den
dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' 23 Da
skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!'
Matteus 7:21-23 |
I det ligger også at du må kjenne GT (Faderen) for og få mest mulig ut av NT (Sønnen) og i omvendt rekkefølge.
|
|
|
Everaldo
Juniorveteran
Innlegg: 376
Registrert: 30-4-2004
Bosted: Oslo
Brukeren er frakoblet
|
|
Den som har sett Sønnen, har sett Faderen, jmf. Joh 14:9
[Redigert den 18.11.2008 av Everaldo]
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: |
I det ligger også at du må kjenne GT (Faderen) for og få mest mulig ut av NT (Sønnen) og i omvendt rekkefølge. |
Bare en liten (nødvendig) oppklaring først. Sønnen er blitt døpt av supermoderator til … eh Tja. Tja er mitt nye navn til de som eventuelt måtte lure
på hvor det ble av eh … sønnen. Denne ”dåpen” ble vissnok nødvendig av hensyn til forumsreglene. Navnet skjemmer ingen. Jeg vet dessverre ikke hvem
jeg er oppkalt etter.
-------------------------------------------------------------------------
Jesus brukte ordene ”kommer til”. Da ligger vel forventningen ”kommer til Faderen” frem i tid og ikke bak i tid all den tid NT kommer etter GT i tid,
eller hva mener du, Viking?
Er det ikke også slik at Sønnen ga veien og sannheten og livet slik at ingen skulle fare vill, men følge veien helt frem til Faderen? Dette kan vel
bare oppfattes som et tidspunkt frem i tid og ikke i fortid eller …?
Jesus sier også Johannes 14, vers 29: Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.
I dette ligger vel forventningen frem i tid og ikke bak i tid, eller hva?
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Everaldo
Den som har sett Sønnen, har sett Faderen, jmf. Joh 14:9
[Redigert den 18.11.2008 av Everaldo] |
Jesus sa også: ”Far er større enn jeg”.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
BiZ
Seniormedlem
Innlegg: 188
Registrert: 19-3-2008
Bosted: Hole
Brukeren er frakoblet
Humør: Overrasket
|
|
Jesus ærer Far, Far ærer Sønnen, Den Hellige Ånd ærer Sønnen.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av BiZ
Jesus ærer Far, Far ærer Sønnen, Den Hellige Ånd ærer Sønnen. |
Greit det.
Jeg vil betrakte forholdet mellom Faderen og Sønnen og håper noen vil kommentere min betraktning.
Bak alt styrer Gud, Den evig opphøyde, Den for vår forstand ubegripelige og Den for oss evig skjulte.
Han inspirerte og ga gjennom Sønnen menneskeheten veien, sannheten og livet som var ment å føre menneskeheten frem til Faderen.
Det Sønnen ga var det fullkomne eksempel på hvordan troende forholder seg til Faderen både underveis og når troende endelig har nådd frem til Faderen.
Med andre ord alle som tror og har trodd på Sønnen følger hans eksempel i sitt forhold til Faderen.
I dette eksempelet ligger potensialet for Guds rike skjult.
Gud er utilgjengelig i sin evige opphøyethet, men Faderen og Sønnen er størrelser vi kan forholde oss til siden begrepene er forståelige i den
menneskelige virkelighet.
I vår virkelighet blir derfor Sønnen, men også Faderen av nevnte årsak som mellommenn (jfr. Paulus) for Guds vilje. Det vil si den ånd som for oss er
evig utilgjengelig blir gjennom Guds mellommenn tilgjengelig, men alt til sin tid. Jeg skrev mellommenn siden det jordiske liv er begrenset i tid om
enn ånden er én og evig og kommer til de troende som Den Hellige Ånd. Når den guddommelige sol er synlig for den slumrende menneskehet vil
menneskeheten våkne til Herrens dag og se potensialet for Guds rike åpenbart.
Faderen er større enn Sønnen.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Disse himmelske ordene synes å harmonere med det jeg har skrevet om Faderen og Sønnen:
Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn;
komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
gi oss i dag vårt daglige brød;
og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere;
og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen
|
|
|
BiZ
Seniormedlem
Innlegg: 188
Registrert: 19-3-2008
Bosted: Hole
Brukeren er frakoblet
Humør: Overrasket
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Tja
| Sitat: | Opprinnelig postet av BiZ
Jesus ærer Far, Far ærer Sønnen, Den Hellige Ånd ærer Sønnen. |
Greit det.
Jeg vil betrakte forholdet mellom Faderen og Sønnen og håper noen vil kommentere min betraktning.
Bak alt styrer Gud, Den evig opphøyde, Den for vår forstand ubegripelige og Den for oss evig skjulte.
Han inspirerte og ga gjennom Sønnen menneskeheten veien, sannheten og livet som var ment å føre menneskeheten frem til Faderen.
Det Sønnen ga var det fullkomne eksempel på hvordan troende forholder seg til Faderen både underveis og når troende endelig har nådd frem til Faderen.
Med andre ord alle som tror og har trodd på Sønnen følger hans eksempel i sitt forhold til Faderen.
I dette eksempelet ligger potensialet for Guds rike skjult.
Gud er utilgjengelig i sin evige opphøyethet, men Faderen og Sønnen er størrelser vi kan forholde oss til siden begrepene er forståelige i den
menneskelige virkelighet.
I vår virkelighet blir derfor Sønnen, men også Faderen av nevnte årsak som mellommenn (jfr. Paulus) for Guds vilje. Det vil si den ånd som for oss er
evig utilgjengelig blir gjennom Guds mellommenn tilgjengelig, men alt til sin tid. Jeg skrev mellommenn siden det jordiske liv er begrenset i tid om
enn ånden er én og evig og kommer til de troende som Den Hellige Ånd. Når den guddommelige sol er synlig for den slumrende menneskehet vil
menneskeheten våkne til Herrens dag og se potensialet for Guds rike åpenbart.
Faderen er større enn Sønnen. |
Synes det er litt farlig å si at Far er større enn Sønnen (for ikke snakke om Den Hellige Ånd), for alle Tre er Ett. De er Gud i tre personer. Den som
har sett Jesus, har sett Far. De er alle selveksisterende guddommer, men de er fullkoment forent i tanke, hensikt og herlighet.
Med dette tatt i betraktning er Jesus og Den Hellige Ånd like mye Gud som Far (akkurat som den Den Hellige Ånd er en person).
Så er det også gjennom Jesus at alt er blitt til (Joh 1,1-3).
| Sitat: | Joh 5, 19-22:
Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Far gjøre. Det Far
gjør, det gjør også Sønnen. For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise Ham større gjerninger enn dette, så dere skal
undre dere. For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem Han vil. Og Far dømmer ingen, men har overlatt
hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far som har sendt ham.
|
Bare mine innerste tanker om det temaet. 
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: |
Synes det er litt farlig å si at Far er større enn Sønnen (for ikke snakke om Den Hellige Ånd),
|
Joh 14:28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for
Faderen er større enn jeg.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Dette med ’større enn’ kan en forstå litt bedre ved å studere dette verset:
Matt 12:41 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er
mere enn Jonas.
|
|
|
TheaLinnea
Medlem
Innlegg: 41
Registrert: 5-9-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Tja
| Sitat: | Opprinnelig postet av Everaldo
Den som har sett Sønnen, har sett Faderen, jmf. Joh 14:9
[Redigert den 18.11.2008 av Everaldo] |
Jesus sa også: ”Far er større enn jeg”. |
Enhet — ikke jevnbyrdighet
Det er tydelig at Jesus Kristus ikke hevdet at han var jevnbyrdig med sin Far. Han sa selv at han ikke gjorde noe i sitt eget navn, men i sin «Faders
navn». Han erkjente at hans Far hadde en høyere stilling og større myndighet enn han, og viste at han hadde fått ’fårene’ av sin Far. Han sa klart og
tydelig at ’Faderen er større enn alle’. Samtidig er Faderen og Sønnen «ett», idet de har den samme hensikt hva ’fårenes’ frelse angår. De er begge
like interessert i ’fårene’, og ingen av dem vil tillate at de blir revet ut av deres hånd.
At Jesus ikke siktet til noen jevnbyrdighet hva guddommelighet angår, men til enhet i hensikt og virksomhet, blir bekreftet av den bønnen som blir
gjengitt i Johannes, kapittel 17. Jesus sa der: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker som du ga meg av verden; de var dine, og du ga meg dem,
og de har holdt ditt ord. Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg . . . jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, fordi de er
dine; alt mitt er jo ditt, og ditt er mitt . . . Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Fader! bevar
dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de må være ett, liksom vi!» — Joh. 17: 6—11.
Legg merke til at de tankene Jesus gir uttrykk for i denne bønnen, minner om hans ord i Johannes’ evangelium, kapittel 10. I kapittel 17 sier Jesus
igjen at han hadde fått ’fårene’ av Faderen. Det er derfor den samme enhet som omtales i begge disse kapitlene. Av Jesu bønn framgår det at Jesus og
hans Far er «ett» på samme måte som Jesu sanne etterfølgere kan være «ett». (Joh. 17: 11). De ville kunne bli ett hva hensikt og virksomhet angår. Noe
som ytterligere viser at Jesus aldri hevdet at han var jevnbyrdig med sin Far, er den kjensgjerning at han i sin bønn tiltaler sin Far som den «eneste
sanne Gud» og omtalte seg selv som sin Fars «representant». — Joh. 17: 3, 8.
Men noen vil kanskje komme med innvendinger mot dette og hevde at da Jesus sa: «Jeg og Faderen, vi er ett», oppfattet jødene det slik at han mente at
han var Gud, og at Jesus ikke benektet dette. Men er det tilfelle? La oss undersøke beretningen.
Vi leser: «Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I steiner meg for? Jødene svarte ham: For
noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud. Jesus svarte dem: Står det ikke
skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder? Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til — og Skriften kan ikke gjøres ugyldig — sier da I
til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro meg
ikke; men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror meg, for at I kan skjønne og forstå at Faderen er i meg og jeg i ham!» — Joh. 10: 32—38.
Hvorfor trakk så de troløse jøder den slutning at Jesus gjorde seg selv til «Gud»? Grunnen var tydeligvis den at Jesus ga seg ut for å være i
besittelse av krefter som jødene mente bare tilhørte Faderen. Jesus sa for eksempel at han ville gi «evig liv» til ’fårene’. Det var noe et menneske
ikke kunne gjøre. Det de vantro jøder overså, var imidlertid at Jesus innrømmet at han hadde fått alt fra sin Far, og at de gode gjerninger han
gjorde, var et bevis for at han var sin Fars representant. De tok feil når de trakk den slutning at han gjorde seg skyldig i gudsbespottelse ved å
gjøre seg selv til Gud.
At de vantro jøder resonnerte galt, framgår også av andre begivenheter. Da Jesus ble forhørt av den jødiske høyesterett, ble han falskelig anklaget
for gudsbespottelse, ikke fordi han hevdet at han var «Gud Sønnen», men fordi han hevdet at han var ’Messias, den levende Guds Sønn’. (Matt. 26:
63—68; Luk. 22: 66—71) Også ved en tidligere anledning var det noen jøder som var av den formening at Jesus gjorde seg selv lik Gud, og ønsket å drepe
ham som en gudsbespotter. Angående dette forteller Johannes 5: 18: «Derfor sto da jødene ham enn mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten,
men også kalte Gud sin Fader og gjorde seg selv Gud lik.» Legg merke til at Jesus ikke sa at han var Gud selv, men at han kalte «Gud sin Fader». Jesu
vantro landsmenn kom imidlertid med innvendinger mot at han hevdet å stå i et slikt forhold til Faderen, at han hevdet å stå i et spesielt
sønneforhold til ham. Og akkurat som de med urette stemplet ham som en som brøt sabbaten, kom de også med en urett påstand når de hevdet at han gjorde
seg selv Gud lik fordi han «kalte Gud sin Fader».
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Det er for meg som om begrepsvalgene Sønnen og Faderen samt Sønnens budskap kan sammenlignes med en superstorbonde som sier til sin sønn: ”Gå ut på
torget og si at dagen er nær at jeg kommer med denne gårdens herligheter; og ved måten du gir de fremmøtte budskapet og smaksprøver viser du de som
venter på meg hvordan de skal forholde seg til meg når jeg kommer til dem”.
I så måte er Sønnen ett med Faderen, men Sønnen og Faderen kommer likevel til hver sin tid.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Joh 17:1 Dette talte Jesus, og han løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! timen er kommet; herliggjør din Sønn, forat din Sønn kan herliggjøre
dig,
Betyr dette verset at Faderen skal herliggjøre oss slik at vi kan herliggjøre Faderen?
Eller betyr dette verset noe annet?
[Redigert den 22-11-2008 av Tja]
|
|
|
TheaLinnea
Medlem
Innlegg: 41
Registrert: 5-9-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Jesus omtaler seg selv som det sanne vintre og sin Far som vindyrkeren. Han oppfordrer dem til å bli i forening med ham og sier: «Min Far blir
herliggjort ved dette, at dere fortsetter å bære mye frukt og viser at dere er mine disipler.» (15: 8) Og hvordan kan deres glede bli gjort
fullstendig? Jo, ved at de elsker hverandre, slik som han har elsket dem. Han kaller dem venner. For et enestående forhold! Verden vil komme til å
hate dem som den har hatet ham, og den vil komme til å forfølge dem, men Jesus skal sende hjelperen til å vitne om ham og til å lede dem til hele
sannheten. Deres nåværende sorg skal bli vendt til glede når han ser dem igjen, og ingen skal ta deres glede fra dem. Han sier så disse trøsterike
ordene til dem: «Faderen selv nærer hengivenhet for dere, fordi dere har nært hengivenhet for meg og har trodd at jeg er utgått som Faderens
representant.» Ja, de skal bli spredt, men, sier Jesus, «jeg har sagt disse ting til dere for at dere skal ha fred ved meg. I verden har dere
trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden». — 16: 27, 33.
Ettersom Jesus har fullført sitt tildelte arbeid på jorden, ber han nå om å bli herliggjort ved sin Fars side med den herlighet han hadde før verden
var til. Han har gjort Faderens navn kjent for sine disipler og ber Faderen om å våke over dem ’for sitt eget navns skyld’. Han anmoder ikke Faderen
om å ta dem ut av verden, men om å bevare dem fra den onde og hellige dem ved hjelp av sitt sannhetsord. Han lar også sin bønn omfatte alle dem som i
framtiden kommer til tro ved at de får høre disse disiplenes ord, «for at de alle skal være ett, liksom du, Far, er i forening med meg og jeg i
forening med deg, at også de skal være i forening med oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg». Han ber at også disse må få del med ham i
hans himmelske herlighet, for han har gjort Faderens navn kjent for dem for at Faderens kjærlighet kan være i dem. — Joh 17: 3, 11, 21.
[Redigert den 22-11-2008 av TheaLinnea]
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Fint at du vil samtale med et juniormedlem, Thealinnea.
Vi er nok ikke uenige, men jeg mener faktisk at Sønnen ber om å ta oss ut av denne verden; ikke ved fysisk død, men ved å lede oss inn i Faderens
åndelige herredømme som er Guds rike. Kanskje skrev jeg det samme som deg - bare litt annerledes. Verset Joh 17:22 forklarer i grunnen mitt
utgangspunkt.
Av det du ellers skriver og fra Joh 17 og videre tolker jeg det slik at Faderens navn er knyttet til herlighet, rettferdighet og enhet.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Litt om Faderens navn.
Jes 9:1 For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis
land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea.
Jes 9:6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud,
evig fader, fredsfyrste.
Jes 9:7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og
rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
Faderens navn, hærskarenes Gud (vers sju), må også være knyttet til: under, rådgiver, veldig Gud, evig fader og fredsfyrste for det er egentlig
’han’ fra vers én som omtales i vers seks.
Sønnen som bar herredømmet på sine skuldre er ikke ’han’ som kalles evig fader osv. Sønnens oppgave var å bære herredømmet på sine
skuldre; med de prøvelser det medførte på den tid han gjorde det.
[Redigert den 23-11-2008 av Tja]
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Sønnens oppgave å bære herredømmet på sine skuldre - slik de gjør som har forstått Sønnens oppgave på Herrens Dag - var en ekstremt mye vanskeligere
oppgave i en tid som var så fjernt fra herredømmets tid enn den oppgaven Faderens utvalgte har på hans dag. Heri ligger Sønnens eksempel til
etterfølgelse.
|
|
|
TheaLinnea
Medlem
Innlegg: 41
Registrert: 5-9-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Tja
Litt om Faderens navn.
Jes 9:1 For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis
land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea.
Jes 9:6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud,
evig fader, fredsfyrste.
Jes 9:7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og
rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
Faderens navn, hærskarenes Gud (vers sju), må også være knyttet til: under, rådgiver, veldig Gud, evig fader og fredsfyrste for det er egentlig
’han’ fra vers én som omtales i vers seks.
Sønnen som bar herredømmet på sine skuldre er ikke ’han’ som kalles evig fader osv. Sønnens oppgave var å bære herredømmet på sine
skuldre; med de prøvelser det medførte på den tid han gjorde det.
[Redigert den 23-11-2008 av Tja] |
Hei igjen Tja
«Underfull Rådgiver»
Da han som skulle bli Messias, ble født på mirakuløst vis, fikk han navnet Jesus, som betyr «Gud er frelse». Men han har også andre navn, profetiske
navn som framhever hans viktigste oppgave og hans opphøyde stilling. Et av disse navnene er Immanuel, som betyr «med oss er Gud». (Jesaja 7: 14,
fotnoten) Jesaja nevner nå et annet profetisk navn: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt; og det fyrstelige herredømme skal være på hans skulder.
Og hans navn skal være Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» (Jesaja 9: 6) La oss se nærmere på den innholdsrike betydningen av
dette sammensatte profetiske navnet.
En rådgiver er en som gir råd og veiledning. Da Jesus Kristus var her på jorden, gav han underfulle råd. Vi leser i Bibelen at «folkeskarene [var]
slått av forundring over hans måte å undervise på». (Matteus 7: 28) Han er en klok og forståelsesfull rådgiver som har en helt spesiell evne til å
sette seg inn i den menneskelige natur. Hans veiledning består ikke utelukkende av irettesettelser og tukt. Den blir som oftest gitt i form av
undervisning og kjærlige råd. Jesu veiledning er underfull fordi den alltid er klok, fullkommen og ufeilbarlig. Det fører til evig liv å følge den. —
Johannes 6: 68.
Jesu veiledning er ikke et produkt av hans egen skarpe hjerne. Han sier: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» (Johannes
7: 16) Gud er Kilden til Jesu visdom, akkurat som han var Kilden til Salomos visdom. (1. Kongebok 3: 7—14; Matteus 12: 42) Jesu eksempel bør motivere
lærere og rådgivere i den kristne menighet til alltid å basere sin veiledning på Guds Ord. — Ordspråkene 21: 30.
«Veldig Gud» og «Evig Far»
Jesus er også «Veldig Gud» og «Evig Far». Det betyr ikke at han har tilranet seg den myndighet og stilling som tilhører Gud, som er vår Far. (2.
Korinter 1: 2) Jesus tenkte ikke på «en bemektigelse, nemlig at han skulle være Gud lik». (Filipperne 2: 6) Han blir kalt Veldig Gud, ikke Den
Allmektige Gud. Jesus tenkte aldri på seg selv som Den Allmektige Gud, for han omtalte sin Far som «den eneste sanne Gud», det vil si den eneste Gud
som skal tilbes. (Johannes 17: 3; Åpenbaringen 4: 11) Ordet «gud», slik det er brukt i Bibelen, kan bety «den mektige» eller «den sterke». (2. Mosebok
12: 12; Salme 8: 5; 2. Korinter 4: 4) Før Jesus kom til jorden, var han «en gud»; «han var i Guds skikkelse». Etter sin oppstandelse vendte han
tilbake til himmelen og fikk en enda høyere stilling. (Johannes 1: 1; Filipperne 2: 6—11) Betegnelsen «gud» står også for noe mer. Dommerne i Israel
ble kalt «guder», en gang av Jesus selv. (Salme 82: 6; Johannes 10: 35) Jesus er Guds utnevnte Dommer. Han «skal dømme de levende og de døde». (2.
Timoteus 4: 1; Johannes 5: 30) Han bærer derfor med rette navnet Veldig Gud.
Betegnelsen «Evig Far» sikter til den messianske kongens makt og myndighet til å gi menneskene mulighet til å oppnå evig liv. (Johannes 11: 25, 26)
Vår første far, Adam, gav oss døden i arv. Jesus, den siste Adam, «ble en livgivende ånd». (1. Korinter 15: 22, 45; Romerne 5: 12, 18) Jesus, den
Evige Far, lever evig, og den lydige menneskehet vil i all evighet høste gagn av at han er deres Far. — Romerne 6: 9.
«Fredsfyrste»
Til Guds fastsatte tid skal Kristus skape fred på jorden — verdensomfattende, grunnfestet, varig fred. (Apostlenes gjerninger 1: 7) «Det skal ikke
være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden, over Davids trone og over hans rike, for at det skal grunnfestes og opprettholdes
ved rett og ved rettferdighet, fra nå av og til uavgrenset tid.» (Jesaja 9: 7a) Jesus kommer ikke til å opptre tyrannisk når han utøver sin myndighet
som Fredsfyrste. Hans undersåtter kommer ikke til å bli berøvet sin frie vilje og tvunget til å underkaste seg. Nei, alt det han skal utrette, skal
bli utrettet «ved rett og rettferdighet».
I betraktning av alt det Jesu profetiske navn gir løfte om, skaper den måten Jesaja avslutter denne delen av sin profeti på, virkelig forventning. Han
skriver: «Det er hærstyrkenes Guds nidkjærhet som skal gjøre dette.» (Jesaja 9: 7b) Ja, Gud er nidkjær når han går til handling. Han gjør ikke noe
halvhjertet. Vi kan være forvisset om at alt det han lover, vil han også fullt ut holde. De som lengter etter å få oppleve evig fred, må derfor tjene
Gud helhjertet. Måtte alle Guds tjenere i likhet med Gud og Jesus, Fredsfyrsten, være ’nidkjære til gode gjerninger’. — Titus 2: 14.
Mvh
Thea Linnea
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Til dette med sønnebegrepene først. Jesus var Guds Sønn i ånden og Menneskesønnen i tjeneste. Det er ingen motsetning mellom disse begrepene. Det er i
ånde han utførte sin tjeneste og tjenesten ble styrt av ånden (for ikke å si Den Hellige Ånd som var nivået for Jesu tjeneste).
I ånden skapte Gud mennesket. Derfor kan man med hensyn til ånden ikke skille menneskelig tjeneste for Gud. Om det er noen skilnad i menneskeheten for
eksempel at menneskeheten består av to forskjellige kjønn, så er det i ånden følgelig ingen skilnad mellom kjønnene. En eventuell skilnad kan da bare
tilhøre tjenestesiden ellers ikke.
Og så, Thea Linnea, til dette med Faderen og Sønnen og navn knyttet til dem.
Hvis Sønnen også er ”evig fader”; hvordan kunne han da si:
Joh 14:28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for
Faderen er større enn jeg.
Hvis Sønnen også er ”fredsfyrste”; hvordan kunne han da si:
Luk 12:51 Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.
Hvis Sønnen også er ”rådgiver” og ”veldig Gud”; hvor finner vi det spesifikt utdypet i evangeliene etter han?
Med vennlig hilsen  Tja.
|
|
|
TheaLinnea
Medlem
Innlegg: 41
Registrert: 5-9-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Tja
- Starter med en opplysning. Jeg tror ikke på en treenig Gud.
- Når det gjelder navn så ga jeg en utfyllende forklaring på det i mitt forrige innlegg.
Etter at Jesus hadde lidd døden her på jorden og var blitt oppreist fra de døde, sa han: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg.»
(Matteus 28: 18) Ja, Jesus har fått evne til og rett til å utøve makt i hele universet. Som «kongers Konge og herrers Herre» er han blitt bemyndiget
til å gjøre ’til intet all regjering og all myndighet og makt’ — både synlig og usynlig — som er i opposisjon til hans Far. (Åpenbaringen 19: 16; 1.
Korinter 15: 24—26) Gud har ’ikke latt noe være tilbake som ikke er underlagt’ Jesus — bortsett fra ham selv. — Hebreerne 2: 8; 1. Korinter 15: 27.
Dette hjelper oss til å forstå hvorfor apostelen Paulus i Efeserne 1: 21 forbinder ordet «navn» med ’makt, myndighet, velde og herredom’. Vi kan også
forstå at det er fordi Gud har gitt sin Sønn all myndighet til å utføre Guds vilje, at det i Filip 2: 9—11 sies at Gud har opphøyd Jesus og «gitt ham
det navn som er over alt navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne
at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære».
Han ’vitnet om sannheten’.
Da Pilatus spurte Jesus: «Så er du da en konge?», svarte Jesus: «Du sier selv at jeg er en konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet
til verden: at jeg skulle vitne om sannheten. Enhver som er på sannhetens side, hører min røst.» (Joh 18: 37; [Rettssaken mot Jesus].) Som det framgår
av Bibelen, var den sannheten han vitnet om, ikke sannhet i sin alminnelighet. Det var en sannhet av altoverskyggende betydning, nemlig sannheten om
hva Guds hensikter gikk ut på og går ut på, den sannhet som bygger på det fundamentale faktum som Guds suverene vilje og Hans evne til å gjennomføre
sin vilje utgjør. Under sin tjeneste åpenbarte Jesus denne sannheten, som inngikk i den «hellige hemmelighet», og viste at den dreier seg om Guds rike
med Jesus Kristus, «sønn av David», på tronen som Konge og Prest. Dette var også kjernen i det budskapet som ble forkynt av engler forut for og ved
Jesu fødsel i Betlehem i Judea, Davids by. – Lu 1: 32, 33; 2: 10–14; 3: 31.
Å fullføre denne tjenesten, det å vitne om sannheten, krevde mer av Jesus enn bare å tale, forkynne og undervise. I tillegg til at han for en tid
måtte gi avkall på sin himmelske herlighet og bli født som menneske, måtte han oppfylle alt det som var profetert om ham, innbefattet de skygger,
eller forbilder, som lovpakten inneholdt. (Kol 2: 16, 17; He 10: 1) For å bekrefte sannheten i sin Fars profetiske ord og hans løfter måtte Jesus leve
på en slik måte at han fikk denne sannheten til å bli virkelighet, idet han oppfylte den ved det han sa og gjorde, ved sin livsførsel og ved den måten
han døde på. Han måtte med andre ord være sannheten, selve den legemliggjorte sannhet, noe han selv sa at han var. – Joh 14: 6.
Derfor kunne apostelen Johannes skrive at Jesus var «full av nåde og sannhet», og at selv om «Loven ble gitt ved Moses», er «nåden og sannheten . . .
kommet ved Jesus Kristus». (Joh 1: 14, 17) Ved at Jesus ble født som menneske, framstilte seg for Gud ved vanndåpen, i tre og et halvt år utførte
offentlig tjeneste og tjente Guds rikes sak, døde trofast mot Gud og ble oppreist til himmelsk liv – i og med alle disse historiske hendelsene – ’kom’
Guds sannhet; den ble virkeliggjort. (Jf. Joh 1: 18; Kol 2: 17.) Det var altså slik at hele Jesu livsløp ’vitnet om sannheten’, om det som Gud hadde
gitt løfte om. Jesus var således ingen forbilledlig Messias, eller Kristus. Han var den virkelige, den som det var gitt løfte om. Han var ikke en
forbilledlig Konge og Prest. Han var i ett og alt den virkelige Konge og Prest, den som var blitt forbilledlig framstilt. – Ro 15: 8–12; jf. Sl 18:
49; 117: 1; 5Mo 32: 43; Jes 11: 10.
Dette var den sannhet som skulle «frigjøre» mennesker hvis de viste at de var «på sannhetens side», ved å anerkjenne Jesu rolle i Guds hensikt. (Joh
8: 32–36; 18: 37) Å ignorere Guds hensikt i forbindelse med hans Sønn, å bygge sine forhåpninger på en annen grunnvoll, å stake ut sin kurs i livet på
et annet grunnlag, ville være ensbetydende med å tro på en løgn, å bli bedratt, å la seg lede av løgnens far, Guds store motstander. (Mt 7: 24–27; Joh
8: 42–47) Da ville man komme til å ’dø i sine synder’. (Joh 8: 23, 24) Derfor unnlot ikke Jesus å kunngjøre hvilken plass han inntar i Guds hensikt.
Jesus gav riktignok disiplene sine streng beskjed om ikke å fortelle offentlig at han var Messias (Mt 16: 20; Mr 8: 29, 30), og det var sjelden han
med rene ord omtalte seg selv som Kristus, eller Messias, bortsett fra når han var alene sammen med disiplene. (Mr 9: 33, 38, 41; Lu 9: 20, 21; Joh
17: 3) Men gang på gang henledet han frimodig oppmerksomheten på hvordan profetiene og hans gjerninger viste at han var den lovte Kristus. (Mt 22:
41–46; Joh 5: 31–39, 45–47; 7: 25–31) Da han ved en anledning, «sliten etter reisen», kom i snakk med en samaritansk kvinne ved en brønn, sa han rett
ut til henne hvem han var, kanskje for å vekke nysgjerrigheten til byens innbyggere og få dem til å komme ut til ham, noe som også ble resultatet.
(Joh 4: 6, 25–30) En påstand om at man var Messias, ville ikke ha noen vekt hvis den ikke ble ledsaget av beviser eller vitnesbyrd, men til sjuende og
sist måtte de som så og hørte vitnesbyrdene, ha tro for å trekke de slutninger som vitnesbyrdene ledet til. – Lu 22: 66–71; Joh 4: 39–42; 10: 24–27;
12: 34–36.
Mvh
Thea Linnea
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
1Kor 15:28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
Det er denne ham som Sønnen selv skal underlegge seg - samt alt Sønnen har underlagt seg - jeg forbinder med navnene som nevnt hos Jesajas. Dersom det
ikke er slik så blir det vanskelig å finne mening i verset fra Paulus.
Sønnen bar herredømmet på sine skuldre, når den oppgaven er utført at alt er samlet før Faderens komme, da underlegger også Sønnen seg ham som la alt
på Sønnen.
Det betyr at de som kom til Herrens dag med Sønnen nå er overgitt til Faderen.
Det er denne ham vi ikke må miste forståelsen av. Hvis vi gjør det så har vi også mistet Sønnens oppgave og forståelsen av denne oppgaven.
Før jeg eventuelt går videre ser jeg at det er nødvendig å oppklare et forhold som kan medføre at vi misforstår hverandre.
Ser du, Thea Linnea, at Faderen kommer inn i den menneskelige virkelighet på et gitt tidspunkt i historien slik som også Sønnen kom inn i vår
virkelighet på et gitt tidspunkt.
Denne forutsetningen legger jeg til grunn for min forståelse av de tekster jeg leser fra Bibelen. Faderen og Sønnen er mellommenn for Guds vilje. Det
betyr at Guds vilje kommer til uttrykk gjennom Sønnen og Faderen.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Den som ikke gir slipp på Sønnen når Faderens tid er kommet har ikke i sitt hjerte fulgt og fullført Sønnens oppdrag, men frarøver seg selv å
underlegge seg ham som la alt under Sønnen.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
TheaLinnea
Medlem
Innlegg: 41
Registrert: 5-9-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Enig det du sier Tja vedr. 1 Kor 15:28. 
Men når alt er blitt ham underlagt (Fil 3:21),
da skal sønnen selv underordne seg Ham (Joh 3:35; Joh 14:28), som la alt under ham, for at Gud kan være alt for alle (1 Kor 3:23).
Tja skrev:
Før jeg eventuelt går videre ser jeg at det er nødvendig å oppklare et forhold som kan medføre at vi misforstår hverandre.
Ser du, Thea Linnea, at Faderen kommer inn i den menneskelige virkelighet på et gitt tidspunkt i historien slik som også Sønnen kom inn i vår
virkelighet på et gitt tidspunkt.
Denne forutsetningen legger jeg til grunn for min forståelse av de tekster jeg leser fra Bibelen. Faderen og Sønnen er mellommenn for Guds vilje. Det
betyr at Guds vilje kommer til uttrykk gjennom Sønnen og Faderen.
Her veit jeg ikke helt om jeg forstår deg rett?
Jeg ser på Faderen som Gud og sønnen som Jesus.
Kanskje det er derfor jeg ikke henger helt med?
Mvh
Thea Linnea
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Gud er den evig opphøyde. Guds vesen er for oss evig uoppnåelig. For at vi skal kunne nærme oss vår skaper med de mulighetene vi er skapt med gir han
veiledning, råd, lover og forordninger gjennom sine profeter eller mellommenn til fastsatte tider. Jesus, som var forventet skulle komme, fikk
oppgaven som var tillagt Sønnen. Faderen er den som Sønnens oppgave er rettet mot.
Sønnen bar herredømmet på sine skuldre i en tid som var ca. to tusen år fra modenhetens tidsalder. Hans oppgave med dette var å lede menneskeheten
frem til dagen da Sønnen legger alt frem for Faderen. Det betyr at oppmerksomheten skal tilhøre Faderen fra den dag han kommer. På samme måte som
Sønnen uttrykker Guds vilje gjennom hans oppdrag som Sønnen, så uttrykker også Faderen Guds vilje i sitt oppdrag som Faderen.
Du kan fordype deg i det uendelige i denne overleveringen fra Sønnen til Faderen. Start gjerne med disse skriftstedene som eksempel:
Joh 13:16 Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.
Joh 15:20 Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også forfølge eder; har de holdt
mitt ord, så skal de også holde eders.
Joh 14:28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for
Faderen er større enn jeg.
Når Faderen kommer innledes modenhetens tidsalder. De oppgaver som tidligere var tillagt Sønnen vil nå de som har vendt seg til Faderen kunne utføre
med Faderens velsignelse. Denne modenheten er det som tilhører Guds rike.
Joh 14:12 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for
jeg går til min Fader,
Joh 14:13 og hvad som helst I beder om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen
Husk dette verset:
Matt 7:21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
Thea Linnea, når jeg skal skrive om storheten som er forbundet med Faderen så stokker det seg fullstendig for meg. Tenk bare på det Sønnen gjorde for
at vi alle skulle kunne være samlet på en slik dag.
Hvordan skulle jeg kunne yte Faderen dekkende rettferdighet med mine ufullstendige setninger?
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
TheaLinnea
Medlem
Innlegg: 41
Registrert: 5-9-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei igjen Tja
Nå henger jeg bedre med.
Er enig i det du skriver.
Likte din ydmykhet i avslutningen på innlegget ditt. 
Har du gjort deg noen tanker om betydningen av disse skriftstedene ift Guds hensikt?
Jesaja 45:18
Salme 37:11,29
Salme 104:5
Forkynneren 1:4
Matteus 5:5
Ordsp 2:21,22
Åpenb 21:1
Mvh
Thea Linnea
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Her er mine tanker knyttet til bibelversene du nevnte.
Jesaja 45:18
Gud er én. Når Jesaja sier: ”Jeg er Herren, og det er ingen annen”, så betyr ikke det at Jesaja er Herren, men at Jesaja er talerøret som Herren
uttaler seg igjennom. Slik må all profetisk uttalelse forstås med hensyn til: ”Jeg er Herren”.
Salme 37:11,29
Thea Linnea, du har med ditt valg av tekst forstått hvem Guds rike tilhører. De saktmodige for slik bar Sønnen herredømmet på sine skuldre, de
rettferdige fordi Sønnen ga Faderen det som tilhørte han.
Salme 104:5
All vår jordiske eksistens og det som tilhører det jordiske er grunnfestet på Guds, Den enes ånd. Alt jordisk, selv det minste atom bevitner om
enheten og hans sammenbindende kraft i skaperverk. Denne enhet vil være synlig for alle som har fulgt profetenes forventning og Sønnens vei helt frem
til Faderen. Faderen er slik sett enhetens samlingspunkt for alle tidligere tiders sanne forventning og lengsel.
Forkynneren 1:4
Jorden er som en scene for Guds vilje. På denne scenen utspilles det en åndelig oppsetning med en ufattelig dimensjon. Aktørene kommer og går. Noen
aktører kan sin rolle, andre igjen gir bruddstykker av sin rolle og andre aktører igjen nekter for at de er med i en åndelig oppsetning. Men scenen
eksisterer så lenge Gud lar menneskene utspille sin plan på den. Og det som skjer nå er voldsomme sceneforandringer til oppmerksomheten rundt Faderen.
Matteus 5:5
De saktmodige er de som først står opp fra sitt leie og ser at mørket ikke lenger hviler over jorden, men at jorden er opplyst fra en ny himmel. Jeg
velger Paulus ord i denne sammenheng:
1Kor 15:51 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles.
Ordsp 2:21,22 Husk, Thea Linnea, at all rettferdighet tilhører Gud. Den som ikke tar imot det som er gitt av Gud blir alltid behandlet rettferdig. F.
eks vender en seg bort fra Faderen så følger rettferdigheten den handlingen.
Åpenb 21:1
Jeg kan tilføye når Sønnen opplyser oss om: ”Jeg går til min Fader”, så betyr det at Sønnen er å finne hos Faderen. Faderen vil ikke være Faderen om
ikke Sønnen var å finne hos han.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg kan gi litt mer utfyllende kommentar angående Johannes Åpenbaring 21:1.
Vi kan lese i vers 21:1 at tre element endres: jord, himmel og vann.
Forståelsen av disse endringene er at gamle tiders lov i himmel og på jorden har veket bort ved den nye himmel og jords komme for da gjelder ved dom
en ny lov i så vel himmel som og på jorden. At havet er borte betyr at dommen er gjort fast på jorden og at intet hav skal skille dens utbredelse, men
jorden er nå som ett land og menneskene dets innbyggere. Slik er det der enheten råder.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
TheaLinnea
Medlem
Innlegg: 41
Registrert: 5-9-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Takk for ditt utfyllende svar.
Ser at jeg burde vært litt mer konkret ift skriftstedene jeg skrev.
Tja skrev:
Jesaja 45:18
Gud er én. Når Jesaja sier: ”Jeg er Herren, og det er ingen annen”, så betyr ikke det at Jesaja er Herren, men at Jesaja er talerøret som Herren
uttaler seg igjennom. Slik må all profetisk uttalelse forstås med hensyn til: ”Jeg er Herren”.
Helt enig, det finnes bare en Gud. Mine tanker gikk til det som står videre i verset.
Tja skrev:
Jeg kan gi litt mer utfyllende kommentar angående Johannes Åpenbaring 21:1.
Vi kan lese i vers 21:1 at tre element endres: jord, himmel og vann.
Forståelsen av disse endringene er at gamle tiders lov i himmel og på jorden har veket bort ved den nye himmel og jords komme for da gjelder ved dom
en ny lov i så vel himmel som og på jorden. At havet er borte betyr at dommen er gjort fast på jorden og at intet hav skal skille dens utbredelse,
men jorden er nå som ett land og menneskene dets innbyggere. Slik er det der enheten råder.
Her understreker jeg hva mine tanker er vedr.skriftstedene jeg skrev.
Jeg tok utgangspunkt i hva vi ber om i mønsterbønnen (Fader vår) og hva Guds vilje er og hva hans hensikter med jorden er.
Avslutter mitt innlegg med Åpenbaringen 21:3-7
Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: «Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos
dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting
som var før, er forsvunnet.»
Og han som satt på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han sier: «Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.» Og han sa til meg: «De er
blitt til virkelighet! Jeg er Ạlfa og Ọmega, begynnelsen og enden. Enhver som tørster, vil jeg gi av kilden med livets vann for intet.
Enhver som seirer, skal arve disse ting, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.
Mvh
Thea Linnea
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Thea Linnea, du ser arven nå. Den er like mye din som min.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvordan vet vi at Sønnen er hos Faderen?
Joh 14:20 På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder.
Fordi
Joh 16:15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.
Hvordan kan dette skje?
Joh 12:49 For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Thea Linnea, vet du hvem Faderen er 
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
TheaLinnea
Medlem
Innlegg: 41
Registrert: 5-9-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Tja
Thea Linnea, vet du hvem Faderen er |
Ja, det veit jeg.
«Jahve» er den formen som blir foretrukket av de fleste hebraiskkyndige. I de eldste hebraiske håndskrifter er Guds navn skrevet med fire konsonanter,
vanligvis kalt tetragrammet (av gresk tetra, «fire», og gramma, «bokstav»). Disse fire bokstavene (skrevet fra høyre mot venstre) er
יהוה. De kan transkriberes JHWH (eller JHVH).
Tetragrammet forekommer 6828 ganger i grunnteksten til de hebraiske skrifter.
Mvh
Thea Linnea
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Det er riktig det ut fra det jeg tidligere har skrevet at Gud er én og Den for oss evig skjulte og evig opphøyde, men så er det nå slik at Hans vilje
må komme til uttrykk i vår verden for vår forstand. Hans vilje kom til uttrykk gjennom Sønnen i Jesu skikkelse. Det jeg lurer på er om du også vet
hvem Gud sender sin inspirerende kraft til slik at Faderen fremstår som oppfyllelsen av alle hellige skrifters profetier og forventninger. Det vil si
han (Faderen) som vi skal vende oss til for å finne Sønnen (i oss).
Om du også vet det svaret bør du beholde det i ditt hjerte til du finner det rette tidspunktet for bekjentgjørelsen. Om du ikke vet det, så kan du
sove og våke med dette verset inntil ditt hjerte og du vil garantert finne svaret innen ikke altfor lang tid:
Luk 11:9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Tidligere var jeg innom Jesaja 9:6 angående: under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Det er ikke feil å inkludere Sønnen i nevnte
benevnelser
fordi:
Joh 16:15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.
Men når Jesajas ord er oppfylt så er Sønnen hos Faderen.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
TheaLinnea
Medlem
Innlegg: 41
Registrert: 5-9-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Tja
Tidligere var jeg innom Jesaja 9:6 angående: under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Det er ikke feil å inkludere Sønnen i nevnte
benevnelser
fordi:
Joh 16:15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.
Men når Jesajas ord er oppfylt så er Sønnen hos Faderen. |
Se også disse skriftstedene:
1 Kor 15:27
Salme 8:6
Efeserne 1:22
Matteus 11:27;28:18
Lukas 10:22
Joh 3:35;17:2;17:10
Mvh
Thea Linnea
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei igjen, Thea Linnea!
Gud er én. Ingen spesifiserende tillegg er nødvendig for å forstå guddommens antall. Et eventuelt tillegg angående Guds antall vitner om
ufullkommenhet hvilket er noe man ikke må tillegge fullkommenheten Gud. Her er vi nok enig, Thea Linnea.
Og så én kommentar igjen.
Han som er unntatt alt som er underlagt Sønnen er han som kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. For som det står i
1 Kor 15: 28
men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.
Ser du nå, Thea Linnea, årsaken til at jeg rettet oppmerksomheten til Faderen og ikke Sønnen. Det ville jo være underlig om Sønnen skulle kalles
under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste i det han (Sønnen) underlegger seg han som la alt under Sønnen - nemlig Faderen.
Du kan lese versene jeg ikke kommenterte i lys av denne kommentaren. Kanskje vil lyset være tilstrekkelig til å se sammenhengen.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvordan vet vi at Sønnen er hos Faderen når Jesajas ord som nevnt er oppfylt. Det vet vi i følge Sønnens ord når vi på Faderens dag (ikke farsdagen)
ser i ånden at Sønnen er herliggjort av Faderen.
Joh 16:14 Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.
Slik Sønnen blir herliggjort av Faderen slik skal også vi bli herliggjort av Faderen ved Sønnens eksempel.
[Redigert den 27-11-2008 av Tja]
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Dan 9:27 Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre, og på vederstyggelighetenes vinger
skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.
Det er vel ikke urimelig å anta at det med midten av uken menes onsdag som tidspunktet da slaktoffer og matoffer opphørte ved Jesu død på korset. Da
er det vel heller ikke urimelig å anta at torsdag var dagen for Jesu to vitner. Fredag var rimeligvis dagen for Jesu gjenkomst og lørdag er dagen for
Faderens komme. Dermed er uken gått og pakten gjort tung for de mange som er samlet på Herrens Dag. Syklusen som startet søndag med Adam har med
lørdag endt på Herrens Dag.
Sabbaten - Herrens hviledag - som fra tidligere tiders paktinngåelse ble symbolsk markert med hvile fra det ukentlige arbeid av Guds utvalgte folk den
syvende dag i uken, har nå - med Herrens Dag - endelig opprunnet med virkeliggjørelsen av den sanne åndelige hvile og er dermed gjort tung for mange.
Ja, ukens syvende dag er gjort fast med dom på jorden uten at havet skiller noen fra dens pakt, dermed kan alle som gjennom skapelsens uke har strevd
og bedt og arvet strev og bønn for å finne hvile på Herrens Dag nå endelig få ta del i hvilen hos Herren.
De med virkelig innsikt og skarpe sinn kan jo prøve å finne ut om symbolikken i skapelsesuken kan kobles til profetenes dager fra Adam til Herrens Dag
(Hans hviledag).
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
En noe merkelig måte å oversette på? Det blir noe annen betydning enn "confirm", stadfeste, bekrefte?
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
En noe merkelig måte å oversette på? Det blir noe annen betydning enn "confirm", stadfeste, bekrefte? |
Takk for sist, Viking!
Ikke glem at Herrens Dag kommer med en ny himmel og en ny jord og havet er ikke mer, dermed kan pakten gjøres fast på jorden for alle siden havet ikke
lenger skiller noen fra pakten.
Åp 21:1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere.
Åp 3:12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mere gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds
navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Husk Viking!
Herrens Dag er litt annerledes enn de andre dagene i uken, for på denne dag skal de som har strevd seg gjennom de andre dagene finne hvile hos Herren.
Denne forventningenes dag skal i enhetens navn være hviledag for alle de som har arbeidet og strevd seg gjennom de andre ukedagene.
Dermed kan ikke en pakt knyttet til én av de andre dagene i uken bli bekreftet som den nye pakt.
For å si det på en annen måte. Hadde det skjedd da ville ikke Herrens Dag være en hviledag, men en annen arbeidsdag i uken.
Ser du poenget mitt, Viking?
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Tja
Husk Viking!
Herrens Dag er litt annerledes enn de andre dagene i uken, for på denne dag skal de som har strevd seg gjennom de andre dagene finne hvile hos Herren.
Denne forventningenes dag skal i enhetens navn være hviledag for alle de som har arbeidet og strevd seg gjennom de andre ukedagene.
Dermed kan ikke en pakt knyttet til én av de andre dagene i uken bli bekreftet som den nye pakt.
For å si det på en annen måte. Hadde det skjedd da ville ikke Herrens Dag være en hviledag, men en annen arbeidsdag i uken.
Ser du poenget mitt, Viking? |
Tenker du på "HERRENS DAG", dommens dag? Eller tenker du på Herrens hviledag Sabbat? Det er nærliggende å ønske deg og alle andre en riktig god
Sabbat. 
.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Noe annet er, Viking, at de som kommer fra de andre ukedagene og vil finne hvile på Herrens Dag skal kunne gjenkjenne i den nye pakt det som gjør at
de finner hvile hos Herren. Det er her enheten i den nye pakt kommer inn og favner alle.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Ja, Viking, de er sammenfallende fordi den nye pakten er satt ved dom.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Det som er ved å holde Sabbaten på lørdag er at en ved dette bare helligholder symbolikken, mens det jeg gjør kjent for deg er Bibelens symbolikk
virkeliggjort ved den nye pakt.
[Redigert den 28-11-2008 av Tja]
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Du nevner mye den nye pakt, men selve paktens ordlyd savner jeg. Hvilken profet ha den klareste beskrivelse av den nye pakt?
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Du nevner mye den nye pakt, men selve paktens ordlyd savner jeg. Hvilken profet ha den klareste beskrivelse av den nye pakt? |
Det må være han som står i paktens sentrum på Herrens Dag, og jeg fornemmer at du vet hvem det er med din kjærlighet og hengivenhet for den syvende
dag i uken - symbolsk for Herrens Dag.
Om du ikke vet det, ta da disse to versene med deg i bagasjen og begi deg vekk fra symbolikkens verden og ut i virkelighetens verden. Jeg er ganske
sikker på at du vil finne paktens ordlyd relativt snart.
Matt 7:7 Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!
Åp 3:12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mere gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn
og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye.
Slik er jeg nødt til å skrive det for det som er en sannhet for meg oppleves ikke nødvendigvis som en sannhet for deg før du ser sannheten med dine
egne åndelige øyne - og tror det du ser.
Husk - som det står i Åp 3:12 - han har et nytt Guds navn.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med den nye pakt.
Jeg syntes Jeremiha gir en meget god forklaring på hva den nye pakt inneholder.
Pakten, en avtale mellom Herren og Hans folk, Israels- og Judah hus.
|
|
|
Tja
Medlem
Innlegg: 61
Registrert: 18-11-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med den nye pakt.
Jeg syntes Jeremiha gir en meget god forklaring på hva den nye pakt inneholder.
Pakten, en avtale mellom Herren og Hans folk, Israels- og Judah hus. |
Du er klar over, Viking, at det som skiller dagene i nevnte uke er at én inngått pakt blir avsluttet og en ny kommer i stedet. Denne nye pakt blir så
avløst når dagen er avsluttet og en ny pakt blir igjen inngått. Slik går uken helt til Herrens Dag kommer med pakten som gjelder for denne dag. På
Herrens Dag må jo selvsagt tidligere dagers pakt være avsluttet.
Det er denne inngåelsen og avslutningen på paktsforholdet med den ene sanne Gud som skiller dagene i nevnte uke. Ser du nå det forholdet jeg prøver å
vise deg.
Her er noen vers fra Esekiel som viser hvor Faderen kom fra og hvilken inngang han benyttet i det nye Jerusalem. Dette er viktig informasjon å ta med
seg på en søken etter den nye pakt.
Esek 43:2 Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet.
Esek 43:4 Og Herrens herlighet drog inn i huset gjennom den port som vendte mot øst.
Og her er det vi har samtalet om, Viking, om du vil fordype deg i teksten etter Esekiel:
Esek 46:1 Så sier Herren, Israels Gud: Den indre forgårds port, den som vender mot øst, skal være lukket de seks arbeidsdager; men på sabbatens dag
skal den åpnes, og likeså på nymånedagen.
Med vennlig hilsen eh Tja.
|
|
|
| Sider:
1
2 |
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
