Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Je...je...rusla....hjem
Je…je…rusla…hjem.
En lærerinne ba en av sine førsteklassinger om å lese ordet Jerusalem, og eleven stotret frem: Je…je…rusla…hjem.
Lærerinna sa da: Ja gjør det du.
Dette var en vits hentet fra “På Folkemunne”
Nå vet jeg ikke hvor mye viten lærerinna hadde om Jerusalem, men jeg synes at dette var en fin start på en diskusjon om Jerusalem som har utrolig
mange navn.
Om eleven fulgte oppfordringen vet jeg ikke, men skulle den dra til Jerusalem, ville den kommet hjem uansett.
Jerusalem heter også Sion, og hos Salm.87.5 kan en også lese dette: Og om Sion skal det bli sagt: Hver og en er født der. Og han Den Høyeste, gjør det
fast.
Om eleven hadde blitt bedt om å dra hjem til sin mor i en slik sammenheng, ville det igjen også vært mulig å dra til Je..je…rusla…hjem, kanskje ikke
akkurat nå, men i fremtiden, hos Gal.4.26 kan vi lese: Men det Jerusalem som er der oppe er fritt, og det er vår mor.
Dersom en ble oppmerksom på hvor mange navn denne byen har fått gjennom de bibelske skrifter, ville synet på disse forandre seg totalt, og en ville
fått en mye livligere diskusjon om dens fremtid i stedet for dens historie.
Ikke alle er klar over at når de i den bibelske teksten leser ordet Sela så er det om Jerusalem de leser. Slår en opp i Jos.18.28 er der ramset opp
tre andre navn for byen:
Sela, Haelef og Jebus, det er Jerusalem.
Petra (Klippen), ruinby i Jordan sør for Dødehavet nær Wadi el'Arab. Petra er kjent fra 9.årh. f.Kr. og het opprinnelig Sela. Landet rundt ble kalt
Arabia Petraea etter byen.
Siden Jerusalem er betegnet som både en by som føder og som en mor, er den også betraktet som en kvinne, for eksempel hos Gal.4.k. blir Hagar
betegnet som det Jerusalem som er i trelldom, mens Sara er betegnet som den frie kvinne og er det Jerusalem som blir fritt, og er der oppe. (Gal.4.22
med henv.til 1.m.16.15 og 21.2)
Sara og Hagar er også ment som en del av Jerusalems historie, hvem er det egentlig som tror på dette?
Skal en tro på De Hellige Skrifter får en jo ta med seg alt, ellers kan en jo koke spikersuppe av så å si alt.
I Åp.sitter kvinnen på et skarlagenrødt dyr, Jerusalem er altså ikke fri enda.
Hvilke andre benevnelser kan en vente å finne om byen? Er det ikke først en liten pike, før den kan benevnes som jomfru, kvinne, dame, gift kvinne,
skilt kvinne, enke osv.
Dersom en holder seg til en slik lærdom som skriften etter hvert utdyper, hvem lar seg da forføre? Er det ikke kvinnen ? (1.m.3.13)
Selvfølgelig er dette også kvinnen ved brønnen, men den som ikke skjønner seg på skrift, tror vel at dette er en vanlig brønn, men brønnen er jo også
beskrevet som dypet og havet.
Det er ikke helt enkelt å forstå at det her handler om å havne på galeien, stå på kanten av stupet, brønnen er fordervelsen.
Men kvinnens tro reddet henne, Luk.7.50.
På 70 og 80 tallet kunne jeg ikke helt forstå hvordan profetiene skulle kunne oppfylles dersom Jerusalem ikke fikk en mur rundt seg, men den kom.
Se, derfor stenger jeg veien for deg med torner. Jeg reiser en mur foran henne, så hun ikke finner sine stier. (Hos.2.6)
Han bygde en mur mot meg og omringet meg med bitterhet og møye. (Klag.3.5)
Jeg var en mur, og mine bryster som tårn. Da vant jeg yndest for hans øyne og fikk fred. (Høys.8.10)
Er hun en mur, vil vi bygge tinder av sølv på den. Er hun en dør, vil vi stenge den med en sederplanke. (Høys.8.9)
Hvor lenge vil dere alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som brytes ned? (Sal.62.4)
Som en ødelagt by med nedrevet mur er mann som ikke kan styre sitt sinn. (Ord.25.28)
De svarte meg: De som er befridd fra fangenskapet og nå bor der i landskapet, er i stor ulykke og vanære. Jerusalems mur er nedrevet og portene er
oppbrent. (Neh.1.3)
Men nå sa jeg til dem: Dere ser selv den ulykke vi er i, at Jerusalem ligger øde og portene er oppbrent. Kom og la oss bygge opp igjen Jerusalems mur,
så vi ikke skal være til spott lenger. (Neh.2.17)
Jeg har lest boken “Mot Historiens Klimaks” av E.G.White, og kan bare bekrefte at der er like mye spekulasjoner der som i alle andre bøker skrevet om
emnet.
Der tas opp om for eksempel om tiden “Bibelens lengste profeti” anslått til 2300 aftener og morgener; som 2300 år. White kan umulig være særlig
bibelkyndig når han kan hevde slike ting.
En aften og morgen er som kjent det samme som en bibelsk dag forklart i skapelsesberetningen, og en slik dag er videre forklart som tusen år
(2.Pet.3.8)
Det blir da ikke 2300 år men faktisk 2mill.300 000 år.
Men det var noe annet jeg var ute etter her, om tidspunktet for Jerusalems gjenoppbyggelse, i boken går det igjen på antakelser i stedet for fakta.
En ting er å belære om hva de faktiske ord i skriften betyr, så som ordet “fastsatt” skulle bety skåret av.
Utgangspunktet for Jerusalems gjenoppbyggelse er tatt ut fra et påbud av perserkongen Kyros, Dareios og Artaxerxes, et påbud om å gjenoppbygge
Jerusalem, utferdiget, bekreftet og iverksatt. Begynnelsen av de før omtalte 2300 år skulle påbegynne det år befalingen om gjenoppreisning kom år 457
f. Kr.
Helligdommen skulle være oppført i det herrens år 1844?
Går det an å se galskapen?
Ved å bruke Bibelen som informant får en et helt annet perspektiv.
I et tv program om profetier så jeg en indianer stå frem for å fortelle, han fortalte om en tegnig risset inn i en fjellvegg som indikerte vår
legemlige og åndelige ferd gjennom tiden. Det var markert 1.og 2.verdenskrig som vognhjul på en kjerre.
Tegningen viste også 3.verdenskrig også, dersom vi ikke bøyde av og tok den åndelige veien fatt med det samme.
Indianeren fremla noe som jeg ble høyest forundret over - han sa at Salmenes bok kunne brukes som en fasit for skriftenes øvrige historier for når de
ville inntreffe i ordnet rekkefølge, og dette har jeg gransket - og det kan se ut som det kan stemme.
I Salmenes bok skjer det som det ellers blir fortalt om skal skje…
Som eksempel kan jeg nevne: Den fastsatte tid - ennå dryger det med enden, til den fastsatte tid er inne. (Dan.11.35)
Så sier Salm.102.14 det slik: Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tid er kommet!
Skriften sier ikke lengre: det skal skje - men her sier den: det skjer - tiden er inne.
Bruker en denne fasiten om Jerusalems gjenoppbyggelse også, finner vi ved Salm.51.20:
Gjør vel imot Sion i din nåde, bygg Jerusalems murer!
Her går dens befaling om gjenoppbyggelse, og alle hendelser forut er som merketegn for oss.
Den onde som skal komme til makten begynner sin periode allerede i Salm.7.15:
Se, han er i ferd med å føde misgjerning. Han er svanger med ulykke og føder løgn.
(antikrist)
Vi vet at vi ikke har kommet til dette punktet ennå. Om misgjerningen kan en lese i Esk.16.k.
Hvor lang tid det er mellom hver Salme vites ikke, og er vel sikkert ikke meningen heller. Men at det ligger skjulte sannheter her er like sikkert som
boken er skrevet - Je… je…rusla…hjem.
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Nok et navn for Jerusalem dukket opp - Jebus, det er Jerusalem.
Og:
Andre forklaringer: Deres navn var: Ohola*, den eldste, og Oholiba**, hennes søster. Og de ble mine og fødte sønner og døtre. Om deres navn er å si:
Ohola er Samaria, og Oholiba er Jerusalem. Esek.23.4
De var to kvinner (2)
*hennes eget telt, dvs. Samaria har sitt eget telt, sin egen gudsdyrkelse. 1.Kong.12.28 ff.
**mitt (Herrens) telt er i henne (Jerusalem)
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
