| Sider:
1
2 |
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Begynnelsen og enden
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, den var da øde og tom, og Guds Ånd svevde over vannene. Gud lot lyset komme fordi mørket svevde over det
store dyp?
Til dypet sier han: Bli tørt! Dine strømmer vil jeg tørke ut..(Jes.44.27)
Fordi mørket er det onde (gresshoppene,2.mos.10.14-15) er ikke verken himmelen eller jorden, den himmel og jord som Bibelen beskriver skapt ennå for
oss som lever i den rette tid.
Lyset kalte han dag og mørket kalte han natt, liksom det gode er i lyset og det onde i mørket. Bibelen er derfor en beretning om den kommende fremtid,
det er en beretning om en kamp mellom det gode og det onde her på jorden. (1.mos.1.4-5)
Dersom en analyserer det begrepet Gud kaller himmel og jord, vil en til slutt finne ut at himmelen er det stedet hvor det som blir kalt Guds folk,
Guds Sønn skal komme til å ta i eie; Hva er det for et land vi skal dra opp til! Våre brødre har gjort vårt hjerte mistrøstig ved å si; Det er et folk
som er større og høyere enn vi, og de har store byer med murer som når til himmelen; og der så vi også anakittenes barn. (5.mos.1.28 )
Hør, Israel! Du går nu over Jordan for å komme inn og legge under deg folk som er større og sterkere enn du, og som har store byer med murer som når
til himmelen, et stort folk og høye av vekst (betyr med stor fremgang), anakittenes barn, som du selv
kjenner, og som du selv har hørt det ord om; Hvem kan stå seg mot Anaks barn? (5.mos.9.1-2) Det er kjempeætten, kjempen, havet, (folkehavet) havets
sand, gresshoppene o.s.v. (4.mos.13.33) som er alle Østens barn. (Dom.7.12 ) Dermed er det slått fast; Himmelen er i Østen, der hvor murene når opp
til himmelen (den kinesiske mur rager høyere enn noen annen mur.(Landflyktighet helt bortom Babylon,Apg.7.43)
Da gjenstår analyseringen om jorden som var øde og tom !
Den beskrives også som ett lavere sted, dypet, avgrunnen eller brønnen; om dypet, se tredje linje.
La ikke vannstrømmen slå over meg, og la ikke dypet sluke meg, og la ikke brønnen lukke sitt gap over meg! (Salm.69.16) Vannstrømmen er folkemasser.
Vannet samler seg på et sted, og det tørre land kom til syne ( jorden ), det tørre land kalte Gud jord, og vannet kalte han hav.(1.mos.1.9-10,
folkehavet)
Havet tømmes, havdypet tørkes ut, bønnen blir tom; Østen går ut i krig, Østen tørrlegges for folk; Det gamle mennesket legges i støvet, utav støvet
formes det nye.
Hvem kan stå seg mot Anaks barn ? Så skal du da vite i dag at Herren din Gud, han som går frem foran deg som en fortærende ild, han skal ødelegge dem,
og han skal ydmyke dem for deg, så skal du drive dem bort og tilintetgjøre dem i hast, således som Herren har sagt deg. (5.mos.9.2-3 ) Østen, det
tørre land kommer til syne, også kalt
jorden, men også himmelen. Ut i fra denne verdensdelen er det det nye mennesket skal komme ifra, det som ble plantet i Østen. (1.mos. 2.8 , dersom
noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, alt er blitt nytt, 2. Kor.5.17 )
Men forut for dette fullføres så himmelens hær ( Østen samler seg til krig ) og dette gjøres så på den 7. dag ( 1.mos.2.1, Gud fullfører sitt verk,
etterpå hviler/sover han.)
Men Guds folk, også kalt “ trøst”, Noah bygget seg en ark til frelse for seg og sin husstand (land ), etter å ha blitt varslet av Gud om det som ennå
ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdighet og tro. ( Hebr.11.7 )
Arken som ble bygget, kan senere vise seg å være en tidsmaskin.
Hvem er egentlig Noah ?
Han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møye på den jord som Herren har forbannet.* (1.mos.5.29 ) I Jerusalem
skal dere få trøst. ( Jes.66.13 ) (*se forbannelsen )
Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i alle slags trengsel med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
(2. Kor.1.4 )
For liksom Kristi lidelse kommer over oss i rikt mål, så er også vår trøst rikelig ved Kristus.(2.Kor.1.5 )
Slik som det var i Noas dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. (Luk.17.27) Dette betyr at de er en og samme ætt, Noahs ætt er Kristus
ætt.
Hendelsesforløpet er det samme, det er identisk er hva det står.
Gud sier at det er ham som fra begynnelsen forkynner enden, fra fordums tid det som ikke er skjedd, det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet,
alt det jeg vil det gjør jeg, jeg som kaller fra Østen en rovfugl…..(Jes.46.10-11 ) Noah ble da også varslet om det som ennå ikke var sett.
Men hvordan forstår vi Bibelens tidsregning?
En dag forteller Bibelen er som tusen år, nå vet jeg ikke hvor mange dager det er i et Bibelsk år , men har det like mange dager som et jordisk år
på 365dager, blir et Bibelsk år 365 000 jordiske år, men hvordan skal det kunne forsvares?
Hos prof. Daniel ble et syn stadfestet til å gjelde for 2300 aftener og morgener, etter det skulle helligdommen komme til sin rett igjen. Men Daniel
som søkte og forstå det, forstod det ikke. Det betyr ikke at vi ikke vil kunne forstå det, for ifølge skriften skal denne ætten ikke forstå det som
skal skje med dem, for Gud vil kline til deres øyne så de skal se, men ikke se, høre men ikke forstå. (Jes.44.18 )
Derved gjøres et forsøk på å skjære igjennom, fra før har jeg hørt 2300år er blitt nevnt, ("Historiens Klimaks" av E.G.White) men synes det høres lite
ut når vi vet at bare Skapelsesberetningen omfatter 7000 år,
altså 7 aftener og morgener, en aften og morgen er det samme som en dag, som jo er 1000 år, så her må jo synet bli 2300 x 1000 = 2mill. 300 000 år !
Altså kan en regne med at det som skal skje, har hendt en gang før, som Bibelen også gir inntrykk av; Det som har vært, er det som skal bli, og det
som har hendt er det som skal hende, og det blir intet nytt under solen. Er der noe som en vil si: Se dette er nytt, så har det vært til for lenge
siden, i fremfarne tider som var før oss. (Pred.1.9-10 )
Dersom alt som skal skje har hendt før, så vil det med andre ord si at tidsmaskinen allerede er oppfunnet, er der noe nytt som skal skje i
hendelsesforløpet, noe som Gud angret på lot skje, så er dette en måte å gjøre det på. For å endre på ting som har hendt før, er en tidsreise tilbake
i tid en god løsning. Jo lengre tilbake i tid forandringen skal foretas i, jo lengre må verden vente på resultatet, for tiden må gå som normalt om
igjen for verdens befolkning. Kanskje er det nettopp slik fatt, at han som seiret og fant opp tidsmaskinen ble Gud, men at han angret på det som
hendte første gang. Den siste gang skal det ikke gå som første gang (Dan.11.29)
Hvem vet? Gud kunne da vende om og angre det, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke forgår. Da nå Gud så at det de gjorde, at de vendte om fra
sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.(Jonas 3.9-10 )
Dersom en tidsreise tilbake i tid forandrer det onde som ble gjort til godt, vil det se ut som det onde aldri hadde vært gjort, og Gud som hadde
straffet og utryddet dem, angret, forandret det onde til godt, mørket til lys, og det ble seende ut som Gud ikke hadde gjort det, han gjorde det ikke.
Så gjør heller ikke mørket det for mørkt for deg, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset. (Salm. 139.12, mørket, det onde som kommer,
gresshoppene (2m.10.14-15)
Dette forklarer også hvorfor ordet om Gud kom før Gud, det har Gud gitt oss som en forsikring på at han vil redde den verden som i urgammel tid ble
ødelagt. Alt blir nytt, han forandrer fremtiden.
Et annet merkelig utsagn fra Bibelen styrker oppfatningen om tidsreiser; Da roper de: Farao, Egypternes konge, er ødelagt! Han lot den rette tid gå
forbi. ??? (Jer.46.17 )
Farao er nok en forgjenger til Jesus, Josef tok med seg barnet til Egypt. (Matt.2.13)
Da Jesu brødre ville at Jesus skulle åpenbare seg for verden og ikke holde sine gjerninger skjult og i lønndom, svarte Jesus: Min tid er ennå ikke
kommet, men for dere er det alltid den rette tid. (Joh.7.4-6 ) Dette er nok en bekreftelse på at dette dreier seg om tidsreiser. Jesus er koblet til
et tidsprogram som han må følge, han kan ikke komme til enhver tid, fordi han selv er med i den endrede fremtiden som er satt i gang tidligere av ham
selv. Dette vil si at han har vært til tidligere, skapt gjennom tiden, gjorde noe som han angret på, reiser tilbake i tid og gjør noen forandringer
som vil endre noen hendelser som allerede har har hent før, men endte med forferdelse. Siden han selv er skapt gjennom tid, kan bare tiden som går
skape ham på nytt, gjennom ild og gjennom vann, han sier det jo selv: min tid er ennå ikke kommet!
Han er bundet av en tidsplan. Men for oss som må følge tidens gang er tiden alltid riktig.
Guds herlighet -kjeruber (sendebud)-hjul, fulle av øyne som blir kalt for virvel, også kalt for himmel,(Esek.1k.,Ords.8.27) som var i blankt
metall,Esek.1.4, og var som blendende krystall å se til, og den var omgitt av en stråleglans.
Et annet utsagn som kan ha noe å gjøre med utsagnet om Farao, at han lot den rette tid gå forbi; Ve, dere lovkyndige! For dere har tatt kunnskapens
nøkkel* til eder. (*vitenskapens største oppfinnelse) Selv har dere ikke gått inn, og de som var i ferd med å gå inn har dere hindret.
(Luk.11.52,Matt.23.13 ) Se, mennesket (Jesu ætt) er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt (Immanuel Jes.7.14-15) Bare han nå ikke strekker ut
sin hånd og tar av livets tre*, og eter og lever evig! (1.mos.3.22;*kunnskap/vitenskap, og en hellig filosofi ) Hvem var så Farao? Jo, han var kongen
av Egypt, men var han en egypter? Eller er navnet en betegnelse for noe annet? På hebraisk er Farao “par`o - perå “, som betyr det store hus, egentlig
betegner det et kongelig palass som overført har fått betydningen regjeringsmakt, konge eller hoff i det gamle Egypt.
Så da er vi klar over dette når vi går videre inn i materien, for nå vet vi jo hvem gresshoppene er (Østen, Dom.7.12) som skal komme over Egypten i
store mengder, mon tro om det ikke vil bli et storrike av slikt noe? (2.mos.10.14)
Farao ville nemlig være lik en ung løve, som i 1.mos.49.9 sier at det er Juda, altså Jesu ætt, men ble til et sjøuhyre i havet. (Esek.32.2) (Noah
igjen?)
Gresshoppene er også vingårdsarbeiderne, deres tid er som en dagarbeider (Guds folk) regner en dag (1000 år)(Jes.21.16, Jer.49.28, Johannes spiste
gresshopper (Matt.3.4)
Det er jo ikke bare dårlige nyheter en kan plukke frem av Bibelen, etter denne misgjerningen (vannflommen ) vil Gud som er en barmhjertig Gud, rik på
miskunn,
bevare miskunnhet imot tusen ledd.(2.mos.34.6-7)
For å holde seg til den Bibelske tidsregning, så fikk Job se sine barn i tredje og fjerde ledd da han var 140år (Job.42.16) (140:4 = 35år, et ledd, 35
x 1000 ledd = 35 000 år)
Altså gir Gud miskunnhet for 35 000 år etter misgjerningen, det er virkelig fjerne tider Bibelen omtaler. Det syn han skuer oppfylles først om mange
dager, det er fjerne tider han profeterer om. (Esek.12.27)
Liknelsen om fikentreet: Lær liknelsen om fikentreet! Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.(Matt.24.32)
Liknelsen om trærne som skulle salve seg en konge (Dom.9.8-15, og Esek.17kap.) Lignelsen om fikentreet handler om et lands tilblivelse, når det har
fått kraft og styrke, da er sommeren nær.
Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født
sine sønner.(Esa.66.6-8, i betydning av Guds sønn.)
Bibelen inndeler det som skal skje i årstider, såtid og våronn som er våren (1.m 47.23)
og Farao er med fra våren av.
Når landet som har blitt til, sprer sitt såkorn som er Guds ord, og får knyttet til seg en vennskapspakt,(ekteskapet) da er det vår. (se Esek.17k.her
plantes skudd av landets vekster, betyr folk) Når sommeren kommer er det veksttid, landet vokser seg stort og blir til et storrike, det store hus.
Når sommeren er over er det høst, og Gud sanker inn det han sådde om våren.
Åkeren hvor såkornet ble sådd er verden, det gode kornet er rikets barn, ugresset er den ondes barn. Fienden som sådde det er djevelen. Høsten er
enden på denne tidsalder. Høstfolkene er engler.(Matt.13.38-39) Når høsten er forbi er det vinter, som er hviletid, opplagstid. Landet som også har
betegnelsen båten eller skipet, får hvile ut etter det som har skjedd, også kalt søvn,(Ord.23.34) Gud hvilte på den 7. dag.
Når en så leser Bibelen er det viktig å få med seg detaljene, hvem kom med beskjeden om Jesus, var det ikke engelen Gabriel? (Luk.1.26-31) Altså skjer
ikke Jesu fødsel før om høsten, fordi englene eksisterer bare i denne perioden, de er høstfolk, som betyr enden på denne tidsepoken. Det er de som
ikke har gjort seg urene med kvinner*, de er som jomfruer, disse er de som følger lammet hvor det går som er de 144 000, som er kjøpt fra jorden (
Østen ) fra menneskene til en førstegrøde for Gud og lammet
(Åp.14.3-4 ) som er Kristus (1.Kor.15.23) som er Asias førstegrøde for Kristus (1.Kor.16.15)
Når Jesus stiller stormen, er det intet annet enn krigen han stopper, han sender bort sitt folk og lar båten fare, Israel blir ødelagt, og han går i
båten og kommer til landet ved Magadan.
Han tar sitt land med seg og drar utenlands. (Matt.15.39,husbonden, Matt.21.33)
Magadan eksisterte ikke da man mener Bibelen ble skrevet, den ble bygget i 1930-årene som en havneby ved Det Okthotske hav i Sibir. Det finnes i dag
kun en lokalisasjon med det navnet. Landet ved siden av er pr. i dag Russland. Denne observasjonen passer godt inn i prof. Daniels utsagn om 4 store
dyr som skal komme, det første var likt en løve (Juda/ Farao) med ørnevinger (Østen), Det andre var da likt en (Russisk) bjørn.(Dan.7.4-5) Jesus
sier: Jeg er ikke kommet for å bringe fred men sverd. (Matt.10.34)
Da nå tre måneder hadde gått (vinteren), fòr vi derfra på et skip fra Alexandria (Egypt) som hadde hatt vinterleie ved øyen (Kreta, Apg.27.12) og
hadde tvillingene* som merke. (Apg.28.11,* Thomas ble kalt tvilling Joh.11.16,21.2>> Mark.3.17)
Til sammen danner disse fire årstidene et år, og etter som vi leser innholdet over det som skal skje, skjønner en at det ikke dreier seg om et jordisk
år, men snarere et Bibelsk år.
I Apokryfene blir en sirkel beskrevet som en tidsepoke som varer fra Abraham til Abraham, Esau står for denne verdens slutt, Jakob (Jesu ætt) står for
begynnelsen av den kommende. (den ny jord og himmel, Østen,s.567)
Verden er delt i tolv perioder, 9 av dem har allerede gått, likeså halvdelen av den 10.
Det som gjenstår er altså 2 perioder, foruten halvdelen av den 10. (s.603)
I forhold til tiden som har gått, er tiden som er igjen som dråper i et spann.
Dersom en går videre på Bibelens forklaring, 1dag = 1000 år, 7dager/1uke = 7000 år,
1mnd.=30 437,5 år, 1 år = 365 250 år, 7 år = 2. 556 750 år/perioder x 12 = 30.681 000
Dan.9.24-27: 70uker = 490 000 år, 7 uker = 49 000 år, 62 uker = 434 000 år + 1 uke 7000 år. Synet på 2. 300 000 år, er nesten 7 bibelske år !!
Her kan en regne med at Skapelsen med Pakten hører inn under denne siste uken på
7000 år, (Dan.9.27) som kan bety at vi er enden av Bibelens profeti.
På denne måten hevder Bibelen at hvert syn blir til intet på grunn av den lange tiden som skal gå, et menneskes levedager er som et pust, et åndedrag.
(Esek.12.22, Job 7.7)
Ættleddene fra Abraham til David 14 ledd (14 x 35=490 år) Fra David til bortførelsen til Babylon 14 ledd, fra bortførelsen til Babylon til Kristus 14
ledd (Matt.1.17)
Til sammen 42 ledd som er 1470 år. (490 x 3 ) (Abraham; far til mange, David; venn, elsket, Kristus; den salvede (kongen) brukt som egennavn,
alternativ av Paulus.
Når det gjelder tidsmaskinen er den allerede dokumentert i en skjult tekst i en bok som tolker den hebraiske Bibelen matematisk kalt Bibelkoden 2, det
er utgitt to bøker
av Michael Drosnin, Bibelkoden 1, og 2, de anbefales. Fødselsveene som omtales kan tolkes som terrorismen som er kommet, og at freden som inngås ikke
er løsningen, ikke i Midtøsten.
Skyv fra deg alle jordens bekymringer, kast fra deg alle menneskelig byrder, avkle deg din svake natur, legg fra deg alle dine sorger og gjør deg
straks rede til å forlate dette liv. For verre ulykker enn du hittil har sett, skal komme. Jo svakere verden blir pga sin alderdom, desto større
ulykker skal ramme dem som bor der.
Sannheten skal fjerne seg mer og mer, og løgnen komme nær. Ørnen* du så i synet, er allerede underveis. (*Østen, Apokryfene s.603, Apokryfene er
Bibelens deuterokanoniske bøker)
Drosnin forstår ikke hvordan Bibelen kan eksistere med et innebygget dataprogram
hvor man ennå mangler teknologi til å dechiffrere. Han søker derfor løsninger og tenker vel også på en tidsmaskin og søker ordet. Det som da kommer
frem er:
Den vil komme i enhver tid/den kan komme når som helst. Dette betyr at Bibelen i den skjulte teksten bekrefter at den virkelig finnes, eller blir
oppfunnet!
Sverd betyr krig, og om sverdene finnes der avgjørende opplysninger: Og du menneskesønn, spå og slå hendene sammen, dobbelt, ja tredobbelt kommer
sverdet, det sverd som slår mange i hjel, (verdenskriger) dette sverd som slår "den store" i hjel, det som truer dem på alle kanter.(Esek.21.14) Er
ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en arbeiders dager? ( Job 7.1 )
Se til at det ikke må være noen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, etter menneskenes lærdom (tradisjoner?) og ikke etter
Kristus (Kol.2.8>>23)Dersom de døde ikke oppstår, da er heller ikke Kristus oppstått, er ikke Kristus oppstått, da har vi en unyttig tro!!
(1.Kor.15.14-17)
Men nå (på den 10. dag, Apg.25.6, Åp.2.1o, trengsel i ti dager) er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt en førstegrøde. (fra Asia)(1.Kor.15.20,
16.15,23) i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
(1.Kor.15.52) Dermed også Kristus ! Se forrige avsnitt. Vi må ta inn over oss at tiden for Jesu komme ennå ikke er kommet! Se bare hva Kol.3k. sier:
Er dere oppreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd!
Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus der oppe. Når Kristus, vårt liv, åpenbares da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. Så død
(drep)da deres jordiske lemmer; utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet som jo er
avgudsdyrkelse; for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; I blant dem vandret også dere før, da dere levde i disse ting. ( før Kristus-
det er i vår tid)
Men nå skal dere alle avlegge dere; vrede, hissighet, ondskap, spott og skammelig snakk fra deres munn; lyv ikke mot hverandre, dere som har har
avkledd dere det gamle mennesket med dets gjerninger og ikledd dere det nye, som fornyes til kunnskap etter sin skapers bilde, her er ikke greker
eller jøde, omskjærelse og forhud, barbar eller skyter, træl eller fri, men Kristus er i alt og alle!! (Kol.3.1,2-11)
Her skulle det vel ikke være noen tvil om det gamle og nye menneske, den nye, og gamle verden som Gud ikke sparte, men beholdt rettferdighetens
forkynner Noah.
Selv Herrens folk ble ført vill,(Jer.50.6,1.Sam.2.24)
Jeg kan ikke se at det gamle mennesket har blitt nytt ennå, det skal jo åpenbares ved den siste basun, se ovenfor. Dermed heller ikke Kristus.
Sjelen
Se, alle sjeler hører meg til, både farens sjel og sønnens sjel; meg hører de til; den som synder skal dø.(Esek.18.4) Dette er ikke det samme som at
sjelen dør, men kjødet dør, sjelen tar Gud seg av! (De døde oppstår i uforgjengelighet 1.Kor.15.52-53, det er udødelighet ) Den annen død er ildsjøen.
Dyret og den falske profet havner i ildsjøen. (Åp.19.20,20.14-15,21.8) Dette står det mer om i 2.mos.34.7>5.mos.4.15-19. (himmelens hær
1.mos.2.1,deres gudebilde; Artemis;Apg.19.24,27,28,34,35. Den sjel som kan reddes fra døden (ildsjøen) er en synder som har faret vill i 3år og 6
måneder, Jakob 5.17-20, Salm.139.24, Dyret, Åp.13.5; 42måneder, som er 3 år og 6 måneder. Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan
slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! (Matt.10.28)
Menneskekroppen (kjødet) er skapt til synd (Rom.7.14), og når synden blir utryddet av døden, skal nåden gi rettferdighet til evig liv. (Rom.5.21)ingen
kommer til faderen uten ved meg, vi må først dø før vi kan få et åndelig liv.(Rom.8.13, 2.Kor.5.6) Dersom noen har fått den hellige ånd, da har
legemet dødd.
Evangeliet ble også forkynt for de døde at de visstnok skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. (1.Pet.4.6)Alle mennesker på
jorden er likeverdige i dette liv, og alle vil våkne opp i det nye liv, noen til evig liv og noen til fortapelse! (Dyret og ildsjøen, den fortapte
sønn, Joh.17.12, 2.Tess.2.3, Salm.139.24) Men Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det
evangelium: I deg skal alle folk velsignes (Gal.3.8) Altså blir hedningene de rettferdige.
Således er det skrevet: Det første mennesket, Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en levendegjørende ånd. Men det åndelige er ikke
det første, men det naturlige (legemet, det såes et naturlig legeme, det oppstår et åndelig, 1.Kor.15.34-58)
Det første mennesket var av jorden (minst to betydninger), jordisk, det andre mennesket er av himmelen. Sånn som den jordiske var, så er og de
jordiske, og sånn som den himmelske er, så skal og de himmelske være, og liksom vi har båret det jordiske billede, så skal vi og bære det himmelske
billede. Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller arver ikke forgjengelighet uforgjengelighet. Se, jeg sier dere en
hemmelighet; Vi skal alle hensove (dø), men vi skal alle forvandles (1.Kor.15.47-51 )
Her sier Bibelen egentlig klart ifra at da Adam, det første mennesket som ble til på den sjette dag, etter at det forut hadde levd som dyr ( Sal.
73.22 ) ble Adam, det første mennesket (det gamle ), til en levende sjel etter vannflommen/ trengselen, men blir senere lagt i støvet etter enda en
trengsel med ild (Job 7.23,1.mos.2.7,Matt.13.40 ) og dør. Men Gud skaper ut av støvet (ut av det gamle mennesket )det nye mennesket, nå skapt i Guds
billede, en levendegjørende ånd. Det udødelige mennesket, døden, den siste fiende som ble overvunnet ved hjelp av kunnskapens tre.
(vitenskapen,1.Kor.15.26,se visdommen åpenbares etter regnet (krigen) Job 28.26-28)
Før loven kom, levde menneskene på jorden i synd, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er; men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også
over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulle komme.(Rom.5.13-14, altså ingen død etter
Moses)
Det store spørsmålet er, hvor befinner vi oss i denne tåkelagte historien ?
For å finne ut av det må en først innfinne seg med at det opp gjennom tiden har oppstått en rekke feil, og de Bibelske skrifter er blitt feiltolket,
og vi får hele tiden feil informasjon gjennom å si etter Kristi fødsel. Et av spørsmålene kunne jo være: Er Israel i dag bosatt av folk av Juda ætt?
Eller var det det for 2000 år siden? Har de i dag noe land, eller er det ikke født enda? Det var nemlig ingen hemmelighet at Jesus var av Juda ætt,
det var en kjent sak. (Heb.7.14) Men siden vi ikke kjenner til fremtiden så godt, finner en på forklaringer for å få ting på plass, mens Bibelen
prøver å forklare oss at Juda skal få mye makt og at det etter hvert oppstår indre stridigheter og blir delt, derfor kan det sies det som blir sagt:
Jesus var av Juda, fordi det ble (blir ) delt i to. (Dan.2.41,5.28, 1.Kor.1.13; Er Kristus blitt delt? )
Når Bibelen oppgir dager blir de ofte regnet for våre jordiske, mens de egentlig er Bibelske. Altså, Jesus som først fikk sitt navn på den 8. dag, har
ikke fått det enda, men det står at han forut var kjent, den 8.dag er år 8000. Dessuten står det da vitterlig at han er en ætt og ikke en
person.(Gal.3.16,Joh.14.6>>Apg.22.4>>Apg.24.14...sekt)
Vi har ikke kommet verken til Adam eller til mennesket fordi hele Bibelen i realiteten forholder seg til det som skal bli et hellig Jerusalem og
Israel, som pr. i dag bare er krig, mord og elendighet. Men Bibelen gir oss et blikk inn i fremtiden til det som skal skje menneskeheten, og det kan
lett bevises ved å la Bibelen få oppklare tingene selv.
Når Bibelen forholder seg til Israel, er det jo også naturlig å forholde seg til Israels måte å regne tiden på også. Derved blir plutselig vestens år
2006 til år 5766, altså er vi nå på bibelens 5. dag og 9. time.
Innsyn til hemmeligheten
Hva var det englene var så interessert i å se inn i? Jo, det var Guds herlighet som kom fra himmelen med den Hellige Ånd. (1.Pet.1.11-12.) Jeg talte
med meg selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet meg større visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før meg, og mitt hjerte har skuet meget
visdom og kunnskap.(Pred.1.16, 1Kong.3.12-13) Kanskje var det Guds ark englene var interessert i? Men Herren slo noen av mennene i Betsemes fordi de
hadde sett inn i Herrens ark.(1.Sam.6.19) Denne arken som Noah brukte til å redde seg unna vannflommen, og de steintavlene som ble slått i stykker ble
lagt inn i den.(5.mos.10.2-5) Denne arken var fryktinngytende, og tok livet av folk(1.Sam.5.10) Men hvordan i all verden kunne Guds paktsark bli
stjålet?(1.Sam.4.11-17) Var paktsarken rett og slett kunnskapens nøkkel som var tatt? (s.3) Pinehas hustru fødte en sønn da hun hørte budskapet om at
arken var stjålet,
og gutten ble kalt Inkabod (ingen herlighet) Bortveket er herligheten fra Israel. (1.Sam.4.21-22) Men arken kommer etter hvert til rette igjen, og ble
kalt ved Navnet, Herren hærskarenes Guds navn. (2.Sam.6.2)
David lot bare levittene bære Guds ark, som de var utvalgt til av Herren, til å tjene ham for alle tider. (1.Krøn.15.2) En kunne heller ikke komme for
nær arken, 2 tusen
alen ( ca.1240m );Dere må ikke komme den for nær, så dere kan vite hvilken vei dere skal gå, for dere har ikke dratt denne veien før!(Josva 3.4) Men
så kommer det opplysninger om at arken, Israel og Juda bor i løvhytter (2.Sam.11.11) Ifølge Jesaias
er det etter at Østen har herjet landet at dette med løvhytten nevnes.
Deres land er en ørken, deres byer er oppbrent med ild, deres jord oppetes av fremmede for deres øyne, og en ørken er der, som etter fremmedes
herjing.
Bare Sions datter er blitt igjen som en løvhytte i en vingård, som en vekterhytte på en agurkmark, som en kringsatt by. (Jes.1.7-8) Omtrent det samme
er å lese hos Jonas:
Jonas var gått ut av byen; han hadde satt seg østenfor byen, og der hadde han gjort seg en løvhytte og satt der under skyggen for å se hvorledes det
gikk med byen. Da lot Gud Herren et kikajontre vokse opp over Jonas til å skygge over hans hode,(Kristus) så han kunne bli fri sitt mismot; og Jonas
gledet seg høylig over kikajontreet. Men dagen etter, da morgenen brøt frem, lot Gud en orm (slangen) komme, som stakk kikajontreet så det
visnet.(Jonas 4.5-7, Jonas av gresk Jona som betyr due)
Foran arken lot kong Salomo og hele Israels menighet ofre småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunne telles eller regnes. (2.Krøn.5.6) Ifølge
1.mos.31.12 er bukkene som parrer seg med småfeet, stripete, flekkete og prikkete.
(Fe, se Job 18.3)
Dersom noen mener at alt bare er oppspinn, så er det bare å gå i gang med å finne arken,
kong Salomo bygget et tempel hvor han førte arken inn i, der står den til denne dag.(2.Krøn.5.1-9) Og der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er,
den pakt som han gjorde med Israels barn. (2.Kong.6.11) Jeg tror dette templet er det samme som Libanon-skogshuset (1.Kong.7.k.) Dersom dette ikke
finnes har det altså ikke hendt enda.
Når det gjelder skyggen er det i realiteten et tilfluktssted (Jes.4.6) for det som måtte komme, skyggen er en beskrivelse av en usynlig fare, nemlig
strålningsfaren etter en atomkrig. Tornebusken ba andre om å søke ly under sin skygge.(Dom.9.15)
Mens Salm.109.23 sier det slik: Slik kveldens skygge (mørket) strekker seg ut, slik svinner jeg bort. Jeg feies vekk som en gresshoppe.
Som en ser brukes der forskjellige navn i fortellingen om det som skal bli vår fremtid,
navnene har ikke som hensikt å berette om personer som har levd, men har betydning i form av navnets betydning gjennom tid. Eks.; Et sted eller by kan
ha flere navn etter hvilken tid det befinner seg i historisk sett, Jerusalem som ødelegges og blir til en ørken får navnet Eva (liv/lev videre,
Esek.16.6). Det oppstår et nytt Jerusalem i Tyrus i Libanon som blir kalt Maria (vakker) og jomfru (ren) fordi Tyrus blir den vakreste byen, renvasket
for blod. Denne byen blir kalt Jesu mor, fordi her fødes den sekt som senere vil få dette navn Jesus, som og har en betydning. Se, de er et folk og et
tungemål har de alle, dette er det første de tar seg fore, og nå vil intet være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. (1.mos.11.6) Senere når
Tyrus ødelegges, får Jerusalem enda ett nytt navn etter å ha blitt flyttet til Østen, navnet Babylon/Babel* - byen Adam (Jos.3.16) (*språkforvirring
fordi det har havnet i fremmed land til et språk det ikke forstår, og for at det ikke skal bygge mer på denne byen.(1.mos.11.4-9)
Når en tenker over hva en tidsmaskin egentlig kan utrette, må det jo sikkert også kunne sies at himlenes rike er kommet nær. Denne veien har dere ikke
reist før!
Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner (Jerusalems forskjellige oppbyggelser på
forskjellige steder.) Men den minste i himlenes rike er større enn han.
Men fra døperen Johannes dager inntil nå, trenger de seg inn med makt inn i himlenes rike, og de som trenger seg inn, river det til seg. For alle
profetene og loven har spådd inntil Johannes (betyr Gud er nådig) og om dere vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme. Den som har øre han
høre! Men hvem skal jeg ligne denne sekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre:
Vi blåste på fløyte for dere, men dere ville ikke danse, vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte. (Matt.11.11-17) (Til nå, Matt.24.21,Rom.1.13)
Når Elias nevnes tenker en med en gang: Å, han ja, han som for opp til himmelen på en gloende vogn med gloende hester. (2.Kong.2.11)
Herren bøyde himmelen og steg ned, for det var mørke under hans føtter. Og han fòr på kjeruber og fløy, og han lot seg se på vindens vinger. Og han
gjorde mørket til skjul rundt omkring seg, vannmasser, og tykke skyer (uvennskap)
Frem av glansen foran ham brente gloende kull. (2.Sam.22.10-13)
Når det gjelder de lovkyndige som hadde tatt kunnskapens nøkkel, var det Zenas som var den lovkyndige. (Tit.3.13) Han var sammen med satrapene,
stattholderne, landshøvdingene (kongene), overdommerne og skattemestrene til den innvielse av det billede kong Nebukadnesar (kongenes konge, Kristus,
Esek.26.7 kontra Tim.6.14-15) hadde stilt opp. (Dan.3.3) Ordet Zenas er ikke forklart i mitt leksikon, men stammer trolig fra det jap./ kin. Zen/ch`an
av sanskritt dhy`nå “meditasjon” hentet fra buddhismen. Billede kong Nebukadnesar stilte opp er det samme bilde som ble stilt opp for dyret i
Åp.13.14, Nebukadnesar blir forandret til et dyr (Dan.4.16)
For å bringe klarhet om løvhyttene ble de laget av løvet av oljetrær, myrter og palmer og andre løvrike trær.(Neh.8.14-17) De ble laget for buskapen*
og de kalte stedet Sukkot (hytter, *laget for de 32 konger som var kommet Benhadad til hjelp. 1.mos.33.17,1.Kong.20.16) Denne hytten er
tilfluktsstedet for skyggen (Sal.27.5), men det går dårlig: Vi ble urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg. Som løvet
visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort. (Jes.64.5) Vi som er i denne hytte, sukker under byrden. For vi vil ikke bli
avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. (2.Kor.5.4)
Overkledd med vår bolig fra himmelen. (2.Kor.5.2)
Med dette håper jeg å kunne bidra med et mer nyansert bilde av den beretning som De Hellige Skrifter fremlegger.
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
Tenkte på å skrive en refutasjon av dette innlegget -
men det blir visst ikke så lett.
.
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Takk for det Praxis!
Dette var ikke alt, det er mange forklaringer til samme emne, denne gangen tar jeg for meg dyret som fremstår i Johannes Åpenbaring, men en finner
forklaringer om det gjennom hele Bibelen
_____________________________________________________________________
Dyret
Bibelen gir uttrykk for at “Ordet” som var der fra begynnelsen av, veileder oss til å bruke en metode som heter “Let” så skal du finne, og med en
bibelordbok eller med bibelen på data, som er det aller beste, vil en kunne undersøke bibelens tekster grundigere og kanskje da også lære at bibelen
virkelig forklarer seg selv, slik at en helt og holdent kan glemme egne spekulasjoner og meninger om den. La derfor bibelen få sjansen til å forklare
seg selv ved hjelp av ordet.
Jeg bruker å si at bibelen er skrevet som en metafor, en historiefortelling som forteller en annen. Bibelen selv bruker ordet lignelse og liknelse,
begge ordene har samme betydning , men allikevel brukes begge ordene, og slik er det med mange andre ord også. At fremtiden vår ikke kan stå rett frem
på trykk, er vel helt forståelig!
Et eksempel på at Bibelen oppklarer seg selv, bruker jeg å gi ved å ta utgangspunkt i selve Skapelsen: Gud sa: Vannet under himmelen samlet seg til
et sted, og det tørre land kom til syne, og det ble så. (1.m 1. 9 , Luk. 8. 10, men brønnen var tom,1m37.24)
I brevet om Bibelen, begynnelsen og enden, kommer jeg mer inn på hva dette egentlig betyr. I motsatt ende av bibelen kommer forklaringen på vannet:
Vannet som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer, tunger og ætter. ( Åp.17.15 )
Derved blir alt vann, ja til og med havet ( 1.m 1. 10 ) innlemmet til å gjelde folkemasser, ikke bare her, men gjennom hele bibelen, og dette er bare
et eneste ord, tenk hvordan forståelsen vil bli når en retter opp alle andre ord som har en annen betydning enn det en først leser. Det at Jesus gikk
på vannet ville bli; Jesus gikk på folkemassene, eller sagt på en mer forståelig måte; Jesus vandret rundt om i storriket. Vannflommen er allerede
satt annet navn på, “trengselen.” Dersom vannflommen skulle vært en virkelig vannflom, tenk nøye gjennom tidsepoken og vannmengdene, sett opp et
regnestykke, er det troverdig? Her er regnestykket: 40 dager og netter, 40 døgn med regn som skal dekke alle fjelltoppene over hele jorden, Ararat
er på 5165m.oh., Himalaia på over 8000m,hvor mange millimeter med regn pr./t ville det bli om en trekker fra 1/3 som er land? Det regnet i 24tx40 =
960timer, Ararat som er på 5165:960 = 5,3m pr. time måtte vannet stige med over hele jorden for å dekke Ararat! Kan det være bibelske .år? 40 000år,
Noah levde bare i 950 år,1m.7.6,9.28. Etterpå kommer spørsmålet, hvor kom det fra, og hvor ble det av? Jo, bibelen forteller ufortrødent videre at
det sank??? Så jorden er full av vann etter at havnivået stabiliserte seg?
Vannet ser vi har en direkte tilknytning til skjøgen, som dyret sitter på. ( Esek.16.2,30, Åp.17.15 og Esek. 23.43 )
La oss derfor heller se på dyrets kjennetegn.
1. En kvinne sitter på et skarlagenrødt dyr ( Åp. 17.3 )
Forklaring: Kvinnen er den store by som har kongedømme over kongene på jorden (10) ( Åp. 17.18 ) Byens navn er Babylon (babel/ forvirring av språk
1.m.11.9)
2. Kvinnen (byen) sitter på et skarlagenrødt dyr.
Forklaring: Dyret (folket, 1.m.2.19) er selv det 8. Og har før vært en av de 7...*( Åp. 17.11) Noah var selv den 8. den gang “han førte” vannflommen
over den gamle verden. (2.Pet.2.5) ( Før er 1.gang, Dan.11.29,1,Krøn.15.13,*Filip var selv en av de 7.
Skarlagen av ordet skarlagensfeber, ( betegner sannsynligheten for et bestemt folk som er for ivrige etter å få verdensherredømme over jorden med en
ond strategi*, men misslykkes. (3.m.26.16, 5.m28.22) Feberen forlot ikke “gutten” før på den 7.time**, (Joh.4.52) (Gutten: Jes.7.14-16) (*Matt.16.26,
Åp.12.9,1.Joh.5.19, 1.Sam.25.17)
For å forstå bibelens regnemetode er det nødvendig med en liten forklaring til akkurat det. En dag er som 1000 år (2.Pet.3.8) og er det ikke 12
timer i en dag ?( Joh.11.9)
1000:12= 83 år og 4mndr.=1 bibelsk time x 7t = **583 år og 4mndr.på den fastsatte dag.
Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.(Jes.1.18, en betegn. på
Kristus,Åp.1.13-14) Som Noahs flom var dette for meg ( Jes.54.9) Rens dere, tvett dere, ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å
gjøre det som er ondt ! ( Jes.1.16)
3.
Dyret var fullt av spottord til å spotte Gud med. ( Åp.13.6, 17.3,Ords.20.1)
Forklaring:
Tyrus fyrste spotter Gud og sier: Jeg er en gud ! ( Esek. 28.2) Fordi Tyrus sier om Jerusalem: Ha, ha ! Den er brutt i stykker, denne folkets port !
Den er flyttet til meg, jeg blir rik, men den er ødelagt ! ( Esek.26.2)
4.
Syv konger som er syv fjell som byen sitter på, men det er også syv konger. ( Åp.17.9-10)
Forklaring:
Basans fjell ( Jordan) har mange tinder, som er Guds fjell, kjempers kjøtt skal etes der, og blod av alle jordens fyrster skal dere drikke, værer, lam
( Kristus) bukker og okser, alle sammen gjødd i Basan. ( Sal.68.16, Esek.39.18)
7 stjerner* ( Åp.1.16, villfarende stj. Jud.13) som er engler ( høstfolket Matt.13.39) for 7 menigheter, de 7 lysestaker er 7 menigheter**
(*Åp.1.15-16,17.10,** i Asia Åp.1.4)som er: Efesus, Smyrna, Pergamum; Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.(Åp.1.11,1.20)Kan disse 7 fjell også
være Roma i Italia?(Åp.17.9)
En dag, det var omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!* Det var i Cæsarea, og han var
høvedsmann for en hæravdeling som ble kalt den Italienske. ( Apg.10.1-3, * Betyr “horn”)
5.
Byen betegnes også som “den store skjøgen” ( Åp.17.1, Esek.16.15)
Forklaring:
Tyrus blir glemt i 70 år ( til hedningenes tid er forbi Luk.21.24,Dan.9.2) deretter skal det gå med Tyrus som i visen om skjøgen. ( Jes.23.15)
6. (Skjøge/ekteskapsbrudd/avtalebrudd . Esek.17.15)
Skjøgen ødelegges, brennes opp med ild, og legges øde og naken ( Åp. 17.16)
Forklaring:
Jerusalem ødelegges ( Esek.16.6) og flyttes til Tyrus ( Esek.26.2) Men Tyrus ødelegges også, og blir lagt naken og bar ( Esek.16.7, Åp.17.16) og
flyttes videre til “de evige hauger*” ( Esek.25.3,26.2,36.2)(*Se 5.m33.13-16,” dypet/de evige hauger”
( Havet som tømmes, jorden, (Østen),det tørre land, brønnen)kommer til syne.)
7.
Dyret gripes sammen med den falske profet. ( Åp.19.20) “Hodet og halen”
Forklaring:
Noah (2) Kristus ( ætt, Gal. 3.16) er hodet ( Ef.4.15) som er eldste og aktet mann, halen er en profet som taler løgn. ( Jes.9.14-15, djevelen, satan,
slangen, draken, forføreren, antikrist ) Deres hyrder hadde ført mitt folk vill. ( Jer.50.6,Amos 2.4) Guds sønner forfører Herrens folk. (1. Sam.2.24)
mens denne forfører ennå var i live sa han:
Tre dager etter står jeg opp. ( Matt.27.63) Antikrist/ trollmann, falsk profet (Apg.13.6)
8. Byen utsmykkes og gjøres til en stor, vakker og rik by ( Åp.17.4, 18.16)
Forklaring:
Tyrus som lever videre etter Jerusalems ødeleggelse, (6) når den høyeste skjønnhet (Esek.16.1) og blir utsmykket, vel skikket til kongedømme
(Esek.16.9-13)
Tyrus sier: Jeg er fullkommen i skjønnhet! (Esek.27.3-4) Tyrus som er Sions datter og jomfru (betyr renhet (2) Maria betyr vakker, mens Eva er et
hebr. ordspill med liv- lev Esek.16.6,Jerusalem) for den er vasket ren. (Esek.16.44-45,9,Jes.1.8,37.22: her
9. betegnes Sions datter, (Tyrus) som jomfruen)
Byen er fortsatt en hemmelighet (fordi det hele utspiller seg over lang tid*) (Åp.17.5,
*Esek.38.8)
Forklaring:
Tyrus ødelegges og kastes i “havet”, eller: En kvinne, kledd med solen (morgenrøden, som er soloppgangens land, Esek.27.32,Åp.12.1, de evige
hauger/dypet/brønnen…6)
Men denne nye byen som oppstår etter Tyrus,(byen Adam,Jos.3.16) som blir kalt Babylon/babel/forvirring av språk, er bare et nytt navn for et
Jerusalem som er flyttbart. Tro kan flytte fjell Job14.18,Sal.114.6,Dan.2.35,Sak.4.7, Mark.11.23,Jes.51.1-4 )
Rovfuglen, en ørn tar vekk toppen (lederskapet) av sederen (sekten) fra Libanon til Østen (Jes.46.11, 5.m28.49, Esek.17.3) Herfra er det Guds
herlighet skal komme fra, som er Jesus Kristus, (Esek.43.2,Apg.7.55) som er Guds hemmelighet. (Kol.2.2)
( Havet i betydning av folkehavet, Østen, som er et folk som er så mange som havets sand, Sebulon, betyr å bo hos 1.m30.20,49.13,Dom.1.30.)
10.
Kongedømme over kongene på jorden (Åp.17.18) også som Artaxerxes og
Forklaring: Nebukadnesar.)
Kongenes Konge- Jesus Kristus (Tim.6.14-15,Åp.1.5-6)
11.
Dyret som du så, var og er ikke, og skal stige opp, ut av “avgrunnen”, og gå til undergang (Åp.17.18)
Forklaring:
Dragen, slangen som er djevelen og satan ble kastet i avgrunnen for tusen år, som er dypet, brønnen, jorden og de evige hauger. (Deretter slippes han
fri for en kort tid. (Åp. 17.10,20.3, (7) (Avgrunn, annet navn for brønn, Josef, (1.m37.24, brønnen var tom/tørr, havet var samlet på et sted, det
tørre land kom til syne, jorden.(1.)
12
Mange skal undre seg når de ser at dyret som var, skal komme igjen, opp fra .
avgrunnen.(Åp.17.8)
Forklaring:
Hvem skal fare ned i avgrunnen? Det vil si - for å hente Kristus opp fra de døde? (Rom.10.7) (Havet, brønnen og avgrunnen er samme sted, det lave
stedet hvor Jesus ble satt lavere* enn englene for en kort tid, Heb.2.9)(11,*Ef.4.9>Joh.3.13-14.)
Hvordan hadde så Kristus havnet der? Gud angret det han gjorde, Jonas 3.9-10.
Forklaring/oppklaring
Jesus får ikke sitt navn før på den 9. dag,(Luk.2.21)se forklaring til tiden 2. Jesus får altså ikke sitt navn før etter år 8000! Så hvorfor vet vi
allerede om hans navn ? Fordi at vi allerede har “ordet” som var der fra begynnelsen (Joh.1.1) Han var forut kjent, før “verdens grunnvoll” ble lagt.
(Jesus Kristus 1.Kor.3.11) og “åpenbares ved tidenes ende” (1.Pet.1.20) Vi vet om ham, takket være ordet! Før han får sitt navn, er det mange ting som
skal hende, som bibelen selv kaller for “verdens barnelærdom”
(Gal.4.3,4.9, Kol.2.8,2.20) Når barnelærdommen om Kristus er fullført i form av tiden som går, og det som vil hende på vår jord, går vi videre mot
det fullkomne med troen på Gud. (Heb.6.1) Det er ved tidenes ende.
“Ordet” forteller oss at Kristus er en “ætt” (Gal.3.16) og at han er “Veien”, sannheten og livet,(Joh.14.6) som blir forfulgt til døden (Apg.22.4) og
denne Veien kalles en sekt (Apg.24.14) Altså er Veien identisk med verdens barnelærdom, som er ættens utvikling gjennom tid. ( Veien = tiden som går )
Ut av barnelærdommen får vi også andre navn på denne ætten/sekten, barn, guttebarn, men også pike og pikebarn- innledning Esek.16. Immanuel er en gutt
som må lære seg å velge det gode framfor det onde, navnet hans betyr: “med oss” er Gud. (Matt.1.23,Jes.7.14-16, 8.8)
Israels hus (regjering) blir eltet som leiren i en pottemakers hus (Jer.18.6) Pottemakeren (Gud) har makt over sin leire, så han av samme deig
(folk/ætt) kan lage et kar (folk) til ære og et annet til vanære. (Rom.9.21)Når jeg er skrøpelig (lav, langt nede i dypet) da er jeg sterk.
(2.Kor.12.10) ( 12)
For det er en kjent sak at vår Herre er runnet ut av Juda, og Moses har aldri sagt noe til den stammen om prestedømme.(Hebr.7.14)
Som en ser er denne ætten navngitt, men vi ser også indre stridigheter (Satan som er i strid med seg selv Luk.11.18) I denne ætten er det noe som er
hardt (gjenstridig)- jernet, og noe som er mykt - leiren. Leiren og jernet blander seg ikke med hverandre så det holder i lengden. (Dan.2.43) Men det
som vil skje er at fienden ikke ser forskjell mellom dem, men tar dem begge, både det gode i ætten som får navnet Jesus, og det onde som er Satan.
(Jernet, leiren, kobberet, sølvet og gullet*(de 5;Åp.17.10) knuses.(Dan.2.35,*Kristus) Dette er det som menes med Kristus død på korset (treet som er
Persia under Juda rike Dan.4.22 som vokser opp på Libanon som et sedertre
(Salm.92.13, Esek.17.22)
Den store ørn (en rovfugl fra Østen, Jes.46.11) tar bort toppen av sederen i Libanon.(Esek.17.3,toppen er folkets ledelse) Det er den øverste kvisten
som føres til kjøpmannslandet (Østen) og settes i kremmerstaden. Her vokser det opp til et vintre*, men det ble først satt som et piltre for at det
skulle vokse hurtig. (Esek.17k.)
Som en ser så er Juda ætt ute i hardt vær, å må lide meget for sin oppførsel i verdenssamfunnet, kalt barnelærdommen.(*Vinen er en spotter,3,
Ords.20.1)
Østens folk blander seg inn i striden, og ætten blir tilført så mye folk at de blir som havets sand, som gresshoppene på jorden. (Dom.6.5,7.12)
Populært kalt vannflommen, eller trengselstid. (Åp.17.15) Judas ætt føres fanget til Østen (babel) men litt etter litt blir fienden jaget bort fra
deg, inntil du blir et så stort folk at du kan ta landet i eie. (2.m.23.30) Ditt lands grenser skal gå fra Rødehavet til Middelhavet,
Og fra ørkenen (Jerusalem og Libanon som er ødelagt i krig, 5.m11.24) til elven (folkeelven fra Østen, også kalt jorden, det tørre land som kom til
syne) Deres barn som ennå ikke kan skille godt fra ondt skal ta det i eie.(5.m.1.39) Du gjorde deres barn tallrike som himmelens stjerner. Du førte
dem inn i det landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme inn i, og ta i eie*. (Neh.9.23) Har Israel ingen barn, eller har han ingen
arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i deres byer? (Jer.49.1) Gads barn hadde sine bosteder midt imot dem i
Basans land (Jordan) på østsiden av Jordan (Jos.1.15, 18.7,Dom.6.33,*5.m.1.28>9.1-2,>4.m13.33 >Dom.7.12, amalekittene er Østens barn, og er
så tett som gresshopper. Et land som fortærer sine innbyggere, Anaks barn av kjempeætten. (4.mos.13.33)
Se, derfor vil jeg la Østens sønner ta deg i eie. De skal slå opp sine teltleirer i deg, og sette opp sine boliger i deg. De skal ete din frukt og
drikke din melk. (Esek.25.4)
Guds hage (Eden) blir så plantet i Østen, der satte han mennesket han hadde formet (i Guds bilde, 1.m.2.8) Dette hender på den 6. dagen (1.m.1.27)
Skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid (Jer.20.16) middagstid betyr midt på dagen - århundret det skal skje i er fastsatt, den fastsatte tid er
midt på dagen den 6. dag.
Pest som går fram i mørke, sott som ødelegger ved middagstid. (Salm.96.1) Det skal
gis brød for to dager på den 6. Dagen, ingen skal forlate sitt sted den 7.dagen. (2.m.16.29)
Den 7.dagen fullfører Gud himmelens hær, (1.m.2.1-2) det er den som vi skal passe oss for og ikke tilbe; For når du løfter dine øyne opp til himmelen
- (den hvelvingen som bygges i 1.m.1.8, og Esek.16.24)- og ser “solen (Østen med morgenrøden) og månen” og stjernene - (Josefs drøm, 1.m.37.9, var han
selv den 12.stjernen i Åp.12.1?)
- og hele himmelens hær, lar deg føre vill, så du tilber dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen
(5.m.4.19)
Da 8 dager var gått fikk Jesus sitt navn, dvs. den 9.dag, fordi den 8.varer til den 9.begynner - 8 dager hadde gått.(Han stod opp 3 dager etter)
Den rettferdige reises opp fra Østen (Jes.41.2,43.5) Hvor er den jødenes konge som er født nå? Vi så hans stjerne i Østen. (Matt.2.2)
Jeg døper dere med vann sier døperen Johannes, men han som kommer etter meg er sterkere enn meg - (Jesus som måtte lide under misshandling, nød og
forfølgelse og trengsler*, Jesus sier om seg selv: når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk, 2.Kor.12.10) - Jeg er ikke verdig til å bære skoene hans!
Han skal døpe med Den Hellige Ånd og Ild (Matt.3.11) Ånden, vannet og blodet, disse tre samstemmer. (1.Joh.5.8)
* Ammons barn satte over Jordan for å kjempe mot Juda** og Benjamin***
Og mot Efraims hus, og Isael kom i stor trengsel (Dom.10.9)
** Løven - 1.m.49.9 - lammet - Jes.53.7 - kvist - Jes.53.2 - 60.21, Esek.17.22)
*** Ulven 1.m.49.27
Ulven skal bo sammen med lammet (ulv i fåreklær?, Jes.11.6)
Hvem ulven er vil jeg ikke skrive om her.
Forklaring til Noah
Vingården.
Himmelens rike er likt en husbonde som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. (Matt.20.1) En mann plantet en vingård
(Luk.20.9) Noah var jordbruker, han var den første som plantet en vingård. (det er her snakk om himmelens rike!, 1.m.9.20)
For så har Herren sagt til meg:
Om et år, slik som en dagarbeider* regner året (3 år, Jes.16.14) skal det være forbi med Kedars herlighet (Jes.21.16, Østens barn - Jer.49.28)
* Menneskets liv på jorden er som en krigstjeneste og hans dager som en dagarbeiders dager som er likt en trell** (Job 7.1-2)
** Så er du da ikke lengre trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, insatt av Gud. (Gal.4.7) Om man skjemmer bort sin trell fra
ungdommen av, vil han til sist være din arving. (Ord.29.21)
Men jeg vil la en ætt komme av Jakob, og av Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal arve landet, og mine tjenere skal bo der. (Jes.65.9)
Tjenerne er Kristus som gir avkall på å være Gud lik og tar en tjeners skikkelse. (Fil.2.7)
For det er en kjent sak at vår Herre er runnet ut av Juda. (Heb.7.14)
Dagarbeideren er med andre ord Kristus, den ene ætten.
Forbannelsen
Fiendskapet mellom kvinnens ætt og slangens ætt (1.m.14.17) Slangen skal knuse kvinnens hode (det er Kristus - punkt 7) mens kvinnen (byen, punkt 1)
skal knuse slangens hæl (antikrist - halen p.7)(1.m.3.15) Dan skal være en slange på “Veien”, en giftig orm som biter hesten i halen* så rytteren
faller bakover (1.m.49.17) Dette er fødselen til Esau og Jakob, Jakob som holder fast om Esaus hæl. (1.m25.26)
I denne fortellingen er Jakob hodet og Esau som er hælen - antikrist.
*Dagarbeiderne som her minnes som en stor hyrde som førte hjorden - flokken,
han som førte dem gjennom “dypene” som en hest gjennom ørkenen så de ikke snublet.(Jes.63.11-13)
Han kalte ham Noah (som betyr trøst) og sa: Han skal trøste* oss under alt vårt arbeid og våre henders møye på den jord som Herren har forbannet.
(1.m.5.29)
*Kristus - 2.Kor.1.5)
Hvilken jord forbannet han?
Forbannet være Kana`an! Trellers trell skal han være for sine brødre. (1.m.9.25)
Forbannet være deres vrede, for den var vill, deres sinne, for det var grusomt. Jeg vil fordele dem i Jkob og sprede dem i Israel. (1.m.49.7)
Han legger seg, han hviler som en løve, som en løvinne. Hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner deg, forbannet den som forbanner deg!
(4.m.24.9)
For med min stav gikk jeg over jorden her, og er blitt til to leirer (1.m32.10) Juda er blitt delt i to - fra en` til to - Jes.51.2.
Deres øyne er fulle av skjøgen og umettelige i synd. De forfører ubefrelste sjeler. Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn!
(2.Pet.2.14)
Forbannet være den mann som går i gang med å bygge opp igjen denne byen Jeriko!
Når han legger byens grunnvoll, skal det koste ham hns yngste sønn (Jos.6.26) Forbannet blir deres arvedel i landet. De ferdes ikke mer på “Veien” til
vingårdene. (Job 24.18)
Finnes der ennå i den ugudeliges hus skatter som han har vunnet ved ugudelighet, og en for knapp efa*, en forbannet? (Mika1.7,*sandslange - mer om
ef***, les Sak.5.k.)
Sørg for a denne forbannede kvinnen blir begravet! Hun er jo kongedatter. (2.Kong.9.34, punkt 8, og neste avsnitt)
Og Tyrus datter søker din gunst med gaver - de rike blant folket. Overmåte herlig er kongedatteren der inne. Hennes kledning er gjennomvevd med gull.
(Sak.45.13-14)
Moab er mitt vaskefat, på Edom (Jordan) kaster jeg min sko.* (Mark.1.7), Bryt ut i jubel over meg Filisterland! (Salm.60.10) Herren har lagt opp råd
mot Edom, de små lammene skal bli slept bort. (Jer.49.20
*Han som skulle komme etter Johannes - og jeg er ikke engang verdig til å løse skoene av føttene hans - Apg.13.25.
Og de menn som nettopp er nevnt, kom og tok fangene og kledde alle som var nakne blant dem, med klær som de tok fra hærfanget. De gav dem både klær og
sko, mat og drikke, og SALVET dem. Og alle de skrøpelige blant dem satte de opp på esler og førte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre. Så
vendte de selv hjem til Samaria. (2.Krøn.28.15)
Dette verset har forbindelse med Matt.25.36: Jeg var naken, syk og i fengsel, dere kledde meg og så til meg og kom til meg.
Andre aktuelle steder: Høys.7.1, Jes.11.15, Esek.16.10,24.23, Amos 2.6, Luk.22.35, Ef.6.15, Rut 4.7, 5.m29.5, Jos.9.13, 1.Kong.2.5, Apg.12.8.
Hør dere himler, lytt til du jord! For Herren taler: Barn har jeg oppfødd og fostret, men de satte seg opp mot meg. En okse kjenner sin eier, og et
esel sin herres krybbe.
Men Israel kjenner ingen ting, de har ikke forstått noe - bare Sions datter (Tyrus) er blitt igjen som en løvhytte i en vingård,* som en vakthytte på
en agurkmark, som en kringsatt by. (Jes.1.2-8, punkt 8, * Noah som husbonde/jordbruker)
Ugudelighetens land: Edom (Mal.1.4, Sak.5.8) og er bosatt av Abraham, Isak og Jakobs folk.(de ugudelige 5.m.9.27-28)
Ugudeligheten
Ugudeligheten er dårskap, dårskapen er galskap (Pred.7.25) Som er våre fedres misgjerning og synd - Jer.14.20 - om misgjerningen og synden som fører
til undergang - les Esek.16k.om den skamløse skjøgen/kvinnen som betegner Jerusalems fremtid.
Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme.
Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. (Rom.11.26)
Ve, deg Jerusalem! Hvor lenge vil det ikke ennå vare før du blir ren. (Jer13.27, p.8)
Mørket som kom var pga. gresshoppene - (2.m.10.14-15, fra 6 til 9 time, Matt.27.45)
som var alle Østens barn (Dom.7.12) Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rett med menneskene. I sin villfarelse er de kjød og dets dager skal være 120
år (hjemsøker misgjerning på fedre og barn inntil 3. og 4.ledd, på de som hater meg - 2.m.20.5) (1.m.35.18) inntil Kristus vinner skikkelse i dere.
(Gal.4.19) Så at vår Herre Jesu navn må bli æret ved dere, og dere i ham, etter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde. (2.Tess.1.12) Hos Job
forespeiles morgenstjernens jubel og Guds sønners fryd. (Job 38.7) Men ennå dryger det med enden.
Er det noen som har synspunkter på dette? Jeg synes Bibelen er flink til å forklare og oppklare hendelsesforløpet selv, alt annet forblir kun
spekulasjoner!  Takk for det Praxis!
Dette var ikke alt, det er mange forklaringer til samme emne, denne gangen tar jeg for meg dyret som fremstår i Johannes Åpenbaring, men en finner
forklaringer om det gjennom hele Bibelen
_____________________________________________________________________
Dyret
Bibelen gir uttrykk for at “Ordet” som var der fra begynnelsen av, veileder oss til å bruke en metode som heter “Let” så skal du finne, og med en
bibelordbok eller med bibelen på data, som er det aller beste, vil en kunne undersøke bibelens tekster grundigere og kanskje da også lære at bibelen
virkelig forklarer seg selv, slik at en helt og holdent kan glemme egne spekulasjoner og meninger om den. La derfor bibelen få sjansen til å forklare
seg selv ved hjelp av ordet.
Jeg bruker å si at bibelen er skrevet som en metafor, en historiefortelling som forteller en annen. Bibelen selv bruker ordet lignelse og liknelse,
begge ordene har samme betydning , men allikevel brukes begge ordene, og slik er det med mange andre ord også. At fremtiden vår ikke kan stå rett frem
på trykk, er vel helt forståelig!
Et eksempel på at Bibelen oppklarer seg selv, bruker jeg å gi ved å ta utgangspunkt i selve Skapelsen: Gud sa: Vannet under himmelen samlet seg til
et sted, og det tørre land kom til syne, og det ble så. (1.m 1. 9 , Luk. 8. 10, men brønnen var tom,1m37.24)
I brevet om Bibelen, begynnelsen og enden, kommer jeg mer inn på hva dette egentlig betyr. I motsatt ende av bibelen kommer forklaringen på vannet:
Vannet som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer, tunger og ætter. ( Åp.17.15 )
Derved blir alt vann, ja til og med havet ( 1.m 1. 10 ) innlemmet til å gjelde folkemasser, ikke bare her, men gjennom hele bibelen, og dette er bare
et eneste ord, tenk hvordan forståelsen vil bli når en retter opp alle andre ord som har en annen betydning enn det en først leser. Det at Jesus gikk
på vannet ville bli; Jesus gikk på folkemassene, eller sagt på en mer forståelig måte; Jesus vandret rundt om i storriket. Vannflommen er allerede
satt annet navn på, “trengselen.” Dersom vannflommen skulle vært en virkelig vannflom, tenk nøye gjennom tidsepoken og vannmengdene, sett opp et
regnestykke, er det troverdig? Her er regnestykket: 40 dager og netter, 40 døgn med regn som skal dekke alle fjelltoppene over hele jorden, Ararat
er på 5165m.oh., Himalaia på over 8000m,hvor mange millimeter med regn pr./t ville det bli om en trekker fra 1/3 som er land? Det regnet i 24tx40 =
960timer, Ararat som er på 5165:960 = 5,3m pr. time måtte vannet stige med over hele jorden for å dekke Ararat! Kan det være bibelske .år? 40 000år,
Noah levde bare i 950 år,1m.7.6,9.28. Etterpå kommer spørsmålet, hvor kom det fra, og hvor ble det av? Jo, bibelen forteller ufortrødent videre at
det sank??? Så jorden er full av vann etter at havnivået stabiliserte seg?
Vannet ser vi har en direkte tilknytning til skjøgen, som dyret sitter på. ( Esek.16.2,30, Åp.17.15 og Esek. 23.43 )
La oss derfor heller se på dyrets kjennetegn.
1. En kvinne sitter på et skarlagenrødt dyr ( Åp. 17.3 )
Forklaring: Kvinnen er den store by som har kongedømme over kongene på jorden (10) ( Åp. 17.18 ) Byens navn er Babylon (babel/ forvirring av språk
1.m.11.9)
2. Kvinnen (byen) sitter på et skarlagenrødt dyr.
Forklaring: Dyret (folket, 1.m.2.19) er selv det 8. Og har før vært en av de 7...*( Åp. 17.11) Noah var selv den 8. den gang “han førte” vannflommen
over den gamle verden. (2.Pet.2.5) ( Før er 1.gang, Dan.11.29,1,Krøn.15.13,*Filip var selv en av de 7.
Skarlagen av ordet skarlagensfeber, ( betegner sannsynligheten for et bestemt folk som er for ivrige etter å få verdensherredømme over jorden med en
ond strategi*, men misslykkes. (3.m.26.16, 5.m28.22) Feberen forlot ikke “gutten” før på den 7.time**, (Joh.4.52) (Gutten: Jes.7.14-16) (*Matt.16.26,
Åp.12.9,1.Joh.5.19, 1.Sam.25.17)
For å forstå bibelens regnemetode er det nødvendig med en liten forklaring til akkurat det. En dag er som 1000 år (2.Pet.3.8) og er det ikke 12
timer i en dag ?( Joh.11.9)
1000:12= 83 år og 4mndr.=1 bibelsk time x 7t = **583 år og 4mndr.på den fastsatte dag.
Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.(Jes.1.18, en betegn. på
Kristus,Åp.1.13-14) Som Noahs flom var dette for meg ( Jes.54.9) Rens dere, tvett dere, ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å
gjøre det som er ondt ! ( Jes.1.16)
3.
Dyret var fullt av spottord til å spotte Gud med. ( Åp.13.6, 17.3,Ords.20.1)
Forklaring:
Tyrus fyrste spotter Gud og sier: Jeg er en gud ! ( Esek. 28.2) Fordi Tyrus sier om Jerusalem: Ha, ha ! Den er brutt i stykker, denne folkets port !
Den er flyttet til meg, jeg blir rik, men den er ødelagt ! ( Esek.26.2)
4.
Syv konger som er syv fjell som byen sitter på, men det er også syv konger. ( Åp.17.9-10)
Forklaring:
Basans fjell ( Jordan) har mange tinder, som er Guds fjell, kjempers kjøtt skal etes der, og blod av alle jordens fyrster skal dere drikke, værer, lam
( Kristus) bukker og okser, alle sammen gjødd i Basan. ( Sal.68.16, Esek.39.18)
7 stjerner* ( Åp.1.16, villfarende stj. Jud.13) som er engler ( høstfolket Matt.13.39) for 7 menigheter, de 7 lysestaker er 7 menigheter**
(*Åp.1.15-16,17.10,** i Asia Åp.1.4)som er: Efesus, Smyrna, Pergamum; Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.(Åp.1.11,1.20)Kan disse 7 fjell også
være Roma i Italia?(Åp.17.9)
En dag, det var omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!* Det var i Cæsarea, og han var
høvedsmann for en hæravdeling som ble kalt den Italienske. ( Apg.10.1-3, * Betyr “horn”)
5.
Byen betegnes også som “den store skjøgen” ( Åp.17.1, Esek.16.15)
Forklaring:
Tyrus blir glemt i 70 år ( til hedningenes tid er forbi Luk.21.24,Dan.9.2) deretter skal det gå med Tyrus som i visen om skjøgen. ( Jes.23.15)
6. (Skjøge/ekteskapsbrudd/avtalebrudd . Esek.17.15)
Skjøgen ødelegges, brennes opp med ild, og legges øde og naken ( Åp. 17.16)
Forklaring:
Jerusalem ødelegges ( Esek.16.6) og flyttes til Tyrus ( Esek.26.2) Men Tyrus ødelegges også, og blir lagt naken og bar ( Esek.16.7, Åp.17.16) og
flyttes videre til “de evige hauger*” ( Esek.25.3,26.2,36.2)(*Se 5.m33.13-16,” dypet/de evige hauger”
( Havet som tømmes, jorden, (Østen),det tørre land, brønnen)kommer til syne.)
7.
Dyret gripes sammen med den falske profet. ( Åp.19.20) “Hodet og halen”
Forklaring:
Noah (2) Kristus ( ætt, Gal. 3.16) er hodet ( Ef.4.15) som er eldste og aktet mann, halen er en profet som taler løgn. ( Jes.9.14-15, djevelen, satan,
slangen, draken, forføreren, antikrist ) Deres hyrder hadde ført mitt folk vill. ( Jer.50.6,Amos 2.4) Guds sønner forfører Herrens folk. (1. Sam.2.24)
mens denne forfører ennå var i live sa han:
Tre dager etter står jeg opp. ( Matt.27.63) Antikrist/ trollmann, falsk profet (Apg.13.6)
8. Byen utsmykkes og gjøres til en stor, vakker og rik by ( Åp.17.4, 18.16)
Forklaring:
Tyrus som lever videre etter Jerusalems ødeleggelse, (6) når den høyeste skjønnhet (Esek.16.1) og blir utsmykket, vel skikket til kongedømme
(Esek.16.9-13)
Tyrus sier: Jeg er fullkommen i skjønnhet! (Esek.27.3-4) Tyrus som er Sions datter og jomfru (betyr renhet (2) Maria betyr vakker, mens Eva er et
hebr. ordspill med liv- lev Esek.16.6,Jerusalem) for den er vasket ren. (Esek.16.44-45,9,Jes.1.8,37.22: her
9. betegnes Sions datter, (Tyrus) som jomfruen)
Byen er fortsatt en hemmelighet (fordi det hele utspiller seg over lang tid*) (Åp.17.5,
*Esek.38.8)
Forklaring:
Tyrus ødelegges og kastes i “havet”, eller: En kvinne, kledd med solen (morgenrøden, som er soloppgangens land, Esek.27.32,Åp.12.1, de evige
hauger/dypet/brønnen…6)
Men denne nye byen som oppstår etter Tyrus,(byen Adam,Jos.3.16) som blir kalt Babylon/babel/forvirring av språk, er bare et nytt navn for et
Jerusalem som er flyttbart. Tro kan flytte fjell Job14.18,Sal.114.6,Dan.2.35,Sak.4.7, Mark.11.23,Jes.51.1-4 )
Rovfuglen, en ørn tar vekk toppen (lederskapet) av sederen (sekten) fra Libanon til Østen (Jes.46.11, 5.m28.49, Esek.17.3) Herfra er det Guds
herlighet skal komme fra, som er Jesus Kristus, (Esek.43.2,Apg.7.55) som er Guds hemmelighet. (Kol.2.2)
( Havet i betydning av folkehavet, Østen, som er et folk som er så mange som havets sand, Sebulon, betyr å bo hos 1.m30.20,49.13,Dom.1.30.)
10.
Kongedømme over kongene på jorden (Åp.17.18) også som Artaxerxes og
Forklaring: Nebukadnesar.)
Kongenes Konge- Jesus Kristus (Tim.6.14-15,Åp.1.5-6)
11.
Dyret som du så, var og er ikke, og skal stige opp, ut av “avgrunnen”, og gå til undergang (Åp.17.18)
Forklaring:
Dragen, slangen som er djevelen og satan ble kastet i avgrunnen for tusen år, som er dypet, brønnen, jorden og de evige hauger. (Deretter slippes han
fri for en kort tid. (Åp. 17.10,20.3, (7) (Avgrunn, annet navn for brønn, Josef, (1.m37.24, brønnen var tom/tørr, havet var samlet på et sted, det
tørre land kom til syne, jorden.(1.)
12
Mange skal undre seg når de ser at dyret som var, skal komme igjen, opp fra .
avgrunnen.(Åp.17.8)
Forklaring:
Hvem skal fare ned i avgrunnen? Det vil si - for å hente Kristus opp fra de døde? (Rom.10.7) (Havet, brønnen og avgrunnen er samme sted, det lave
stedet hvor Jesus ble satt lavere* enn englene for en kort tid, Heb.2.9)(11,*Ef.4.9>Joh.3.13-14.)
Hvordan hadde så Kristus havnet der? Gud angret det han gjorde, Jonas 3.9-10.
Forklaring/oppklaring
Jesus får ikke sitt navn før på den 9. dag,(Luk.2.21)se forklaring til tiden 2. Jesus får altså ikke sitt navn før etter år 8000! Så hvorfor vet vi
allerede om hans navn ? Fordi at vi allerede har “ordet” som var der fra begynnelsen (Joh.1.1) Han var forut kjent, før “verdens grunnvoll” ble lagt.
(Jesus Kristus 1.Kor.3.11) og “åpenbares ved tidenes ende” (1.Pet.1.20) Vi vet om ham, takket være ordet! Før han får sitt navn, er det mange ting som
skal hende, som bibelen selv kaller for “verdens barnelærdom”
(Gal.4.3,4.9, Kol.2.8,2.20) Når barnelærdommen om Kristus er fullført i form av tiden som går, og det som vil hende på vår jord, går vi videre mot
det fullkomne med troen på Gud. (Heb.6.1) Det er ved tidenes ende.
“Ordet” forteller oss at Kristus er en “ætt” (Gal.3.16) og at han er “Veien”, sannheten og livet,(Joh.14.6) som blir forfulgt til døden (Apg.22.4) og
denne Veien kalles en sekt (Apg.24.14) Altså er Veien identisk med verdens barnelærdom, som er ættens utvikling gjennom tid. ( Veien = tiden som går )
Ut av barnelærdommen får vi også andre navn på denne ætten/sekten, barn, guttebarn, men også pike og pikebarn- innledning Esek.16. Immanuel er en gutt
som må lære seg å velge det gode framfor det onde, navnet hans betyr: “med oss” er Gud. (Matt.1.23,Jes.7.14-16, 8.8)
Israels hus (regjering) blir eltet som leiren i en pottemakers hus (Jer.18.6) Pottemakeren (Gud) har makt over sin leire, så han av samme deig
(folk/ætt) kan lage et kar (folk) til ære og et annet til vanære. (Rom.9.21)Når jeg er skrøpelig (lav, langt nede i dypet) da er jeg sterk.
(2.Kor.12.10) ( 12)
For det er en kjent sak at vår Herre er runnet ut av Juda, og Moses har aldri sagt noe til den stammen om prestedømme.(Hebr.7.14)
Som en ser er denne ætten navngitt, men vi ser også indre stridigheter (Satan som er i strid med seg selv Luk.11.18) I denne ætten er det noe som er
hardt (gjenstridig)- jernet, og noe som er mykt - leiren. Leiren og jernet blander seg ikke med hverandre så det holder i lengden. (Dan.2.43) Men det
som vil skje er at fienden ikke ser forskjell mellom dem, men tar dem begge, både det gode i ætten som får navnet Jesus, og det onde som er Satan.
(Jernet, leiren, kobberet, sølvet og gullet*(de 5;Åp.17.10) knuses.(Dan.2.35,*Kristus) Dette er det som menes med Kristus død på korset (treet som er
Persia under Juda rike Dan.4.22 som vokser opp på Libanon som et sedertre
(Salm.92.13, Esek.17.22)
Den store ørn (en rovfugl fra Østen, Jes.46.11) tar bort toppen av sederen i Libanon.(Esek.17.3,toppen er folkets ledelse) Det er den øverste kvisten
som føres til kjøpmannslandet (Østen) og settes i kremmerstaden. Her vokser det opp til et vintre*, men det ble først satt som et piltre for at det
skulle vokse hurtig. (Esek.17k.)
Som en ser så er Juda ætt ute i hardt vær, å må lide meget for sin oppførsel i verdenssamfunnet, kalt barnelærdommen.(*Vinen er en spotter,3,
Ords.20.1)
Østens folk blander seg inn i striden, og ætten blir tilført så mye folk at de blir som havets sand, som gresshoppene på jorden. (Dom.6.5,7.12)
Populært kalt vannflommen, eller trengselstid. (Åp.17.15) Judas ætt føres fanget til Østen (babel) men litt etter litt blir fienden jaget bort fra
deg, inntil du blir et så stort folk at du kan ta landet i eie. (2.m.23.30) Ditt lands grenser skal gå fra Rødehavet til Middelhavet,
Og fra ørkenen (Jerusalem og Libanon som er ødelagt i krig, 5.m11.24) til elven (folkeelven fra Østen, også kalt jorden, det tørre land som kom til
syne) Deres barn som ennå ikke kan skille godt fra ondt skal ta det i eie.(5.m.1.39) Du gjorde deres barn tallrike som himmelens stjerner. Du førte
dem inn i det landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme inn i, og ta i eie*. (Neh.9.23) Har Israel ingen barn, eller har han ingen
arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i deres byer? (Jer.49.1) Gads barn hadde sine bosteder midt imot dem i
Basans land (Jordan) på østsiden av Jordan (Jos.1.15, 18.7,Dom.6.33,*5.m.1.28>9.1-2,>4.m13.33 >Dom.7.12, amalekittene er Østens barn, og er
så tett som gresshopper. Et land som fortærer sine innbyggere, Anaks barn av kjempeætten. (4.mos.13.33)
Se, derfor vil jeg la Østens sønner ta deg i eie. De skal slå opp sine teltleirer i deg, og sette opp sine boliger i deg. De skal ete din frukt og
drikke din melk. (Esek.25.4)
Guds hage (Eden) blir så plantet i Østen, der satte han mennesket han hadde formet (i Guds bilde, 1.m.2.8) Dette hender på den 6. dagen (1.m.1.27)
Skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid (Jer.20.16) middagstid betyr midt på dagen - århundret det skal skje i er fastsatt, den fastsatte tid er
midt på dagen den 6. dag.
Pest som går fram i mørke, sott som ødelegger ved middagstid. (Salm.96.1) Det skal
gis brød for to dager på den 6. Dagen, ingen skal forlate sitt sted den 7.dagen. (2.m.16.29)
Den 7.dagen fullfører Gud himmelens hær, (1.m.2.1-2) det er den som vi skal passe oss for og ikke tilbe; For når du løfter dine øyne opp til himmelen
- (den hvelvingen som bygges i 1.m.1.8, og Esek.16.24)- og ser “solen (Østen med morgenrøden) og månen” og stjernene - (Josefs drøm, 1.m.37.9, var han
selv den 12.stjernen i Åp.12.1?)
- og hele himmelens hær, lar deg føre vill, så du tilber dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen
(5.m.4.19)
Da 8 dager var gått fikk Jesus sitt navn, dvs. den 9.dag, fordi den 8.varer til den 9.begynner - 8 dager hadde gått.(Han stod opp 3 dager etter)
Den rettferdige reises opp fra Østen (Jes.41.2,43.5) Hvor er den jødenes konge som er født nå? Vi så hans stjerne i Østen. (Matt.2.2)
Jeg døper dere med vann sier døperen Johannes, men han som kommer etter meg er sterkere enn meg - (Jesus som måtte lide under misshandling, nød og
forfølgelse og trengsler*, Jesus sier om seg selv: når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk, 2.Kor.12.10) - Jeg er ikke verdig til å bære skoene hans!
Han skal døpe med Den Hellige Ånd og Ild (Matt.3.11) Ånden, vannet og blodet, disse tre samstemmer. (1.Joh.5.8)
* Ammons barn satte over Jordan for å kjempe mot Juda** og Benjamin***
Og mot Efraims hus, og Isael kom i stor trengsel (Dom.10.9)
** Løven - 1.m.49.9 - lammet - Jes.53.7 - kvist - Jes.53.2 - 60.21, Esek.17.22)
*** Ulven 1.m.49.27
Ulven skal bo sammen med lammet (ulv i fåreklær?, Jes.11.6)
Hvem ulven er vil jeg ikke skrive om her.
Forklaring til Noah
Vingården.
Himmelens rike er likt en husbonde som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. (Matt.20.1) En mann plantet en vingård
(Luk.20.9) Noah var jordbruker, han var den første som plantet en vingård. (det er her snakk om himmelens rike!, 1.m.9.20)
For så har Herren sagt til meg:
Om et år, slik som en dagarbeider* regner året (3 år, Jes.16.14) skal det være forbi med Kedars herlighet (Jes.21.16, Østens barn - Jer.49.28)
* Menneskets liv på jorden er som en krigstjeneste og hans dager som en dagarbeiders dager som er likt en trell** (Job 7.1-2)
** Så er du da ikke lengre trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, insatt av Gud. (Gal.4.7) Om man skjemmer bort sin trell fra
ungdommen av, vil han til sist være din arving. (Ord.29.21)
Men jeg vil la en ætt komme av Jakob, og av Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal arve landet, og mine tjenere skal bo der. (Jes.65.9)
Tjenerne er Kristus som gir avkall på å være Gud lik og tar en tjeners skikkelse. (Fil.2.7)
For det er en kjent sak at vår Herre er runnet ut av Juda. (Heb.7.14)
Dagarbeideren er med andre ord Kristus, den ene ætten.
Forbannelsen
Fiendskapet mellom kvinnens ætt og slangens ætt (1.m.14.17) Slangen skal knuse kvinnens hode (det er Kristus - punkt 7) mens kvinnen (byen, punkt 1)
skal knuse slangens hæl (antikrist - halen p.7)(1.m.3.15) Dan skal være en slange på “Veien”, en giftig orm som biter hesten i halen* så rytteren
faller bakover (1.m.49.17) Dette er fødselen til Esau og Jakob, Jakob som holder fast om Esaus hæl. (1.m25.26)
I denne fortellingen er Jakob hodet og Esau som er hælen - antikrist.
*Dagarbeiderne som her minnes som en stor hyrde som førte hjorden - flokken,
han som førte dem gjennom “dypene” som en hest gjennom ørkenen så de ikke snublet.(Jes.63.11-13)
Han kalte ham Noah (som betyr trøst) og sa: Han skal trøste* oss under alt vårt arbeid og våre henders møye på den jord som Herren har forbannet.
(1.m.5.29)
*Kristus - 2.Kor.1.5)
Hvilken jord forbannet han?
Forbannet være Kana`an! Trellers trell skal han være for sine brødre. (1.m.9.25)
Forbannet være deres vrede, for den var vill, deres sinne, for det var grusomt. Jeg vil fordele dem i Jkob og sprede dem i Israel. (1.m.49.7)
Han legger seg, han hviler som en løve, som en løvinne. Hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner deg, forbannet den som forbanner deg!
(4.m.24.9)
For med min stav gikk jeg over jorden her, og er blitt til to leirer (1.m32.10) Juda er blitt delt i to - fra en` til to - Jes.51.2.
Deres øyne er fulle av skjøgen og umettelige i synd. De forfører ubefrelste sjeler. Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn!
(2.Pet.2.14)
Forbannet være den mann som går i gang med å bygge opp igjen denne byen Jeriko!
Når han legger byens grunnvoll, skal det koste ham hns yngste sønn (Jos.6.26) Forbannet blir deres arvedel i landet. De ferdes ikke mer på “Veien” til
vingårdene. (Job 24.18)
Finnes der ennå i den ugudeliges hus skatter som han har vunnet ved ugudelighet, og en for knapp efa*, en forbannet? (Mika1.7,*sandslange - mer om
ef***, les Sak.5.k.)
Sørg for a denne forbannede kvinnen blir begravet! Hun er jo kongedatter. (2.Kong.9.34, punkt 8, og neste avsnitt)
Og Tyrus datter søker din gunst med gaver - de rike blant folket. Overmåte herlig er kongedatteren der inne. Hennes kledning er gjennomvevd med gull.
(Sak.45.13-14)
Moab er mitt vaskefat, på Edom (Jordan) kaster jeg min sko.* (Mark.1.7), Bryt ut i jubel over meg Filisterland! (Salm.60.10) Herren har lagt opp råd
mot Edom, de små lammene skal bli slept bort. (Jer.49.20
*Han som skulle komme etter Johannes - og jeg er ikke engang verdig til å løse skoene av føttene hans - Apg.13.25.
Og de menn som nettopp er nevnt, kom og tok fangene og kledde alle som var nakne blant dem, med klær som de tok fra hærfanget. De gav dem både klær og
sko, mat og drikke, og SALVET dem. Og alle de skrøpelige blant dem satte de opp på esler og førte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre. Så
vendte de selv hjem til Samaria. (2.Krøn.28.15)
Dette verset har forbindelse med Matt.25.36: Jeg var naken, syk og i fengsel, dere kledde meg og så til meg og kom til meg.
Andre aktuelle steder: Høys.7.1, Jes.11.15, Esek.16.10,24.23, Amos 2.6, Luk.22.35, Ef.6.15, Rut 4.7, 5.m29.5, Jos.9.13, 1.Kong.2.5, Apg.12.8.
Hør dere himler, lytt til du jord! For Herren taler: Barn har jeg oppfødd og fostret, men de satte seg opp mot meg. En okse kjenner sin eier, og et
esel sin herres krybbe.
Men Israel kjenner ingen ting, de har ikke forstått noe - bare Sions datter (Tyrus) er blitt igjen som en løvhytte i en vingård,* som en vakthytte på
en agurkmark, som en kringsatt by. (Jes.1.2-8, punkt 8, * Noah som husbonde/jordbruker)
Ugudelighetens land: Edom (Mal.1.4, Sak.5.8) og er bosatt av Abraham, Isak og Jakobs folk.(de ugudelige 5.m.9.27-28)
Ugudeligheten
Ugudeligheten er dårskap, dårskapen er galskap (Pred.7.25) Som er våre fedres misgjerning og synd - Jer.14.20 - om misgjerningen og synden som fører
til undergang - les Esek.16k.om den skamløse skjøgen/kvinnen som betegner Jerusalems fremtid.
Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme.
Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. (Rom.11.26)
Ve, deg Jerusalem! Hvor lenge vil det ikke ennå vare før du blir ren. (Jer13.27, p.8)
Mørket som kom var pga. gresshoppene - (2.m.10.14-15, fra 6 til 9 time, Matt.27.45)
som var alle Østens barn (Dom.7.12) Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rett med menneskene. I sin villfarelse er de kjød og dets dager skal være 120
år (hjemsøker misgjerning på fedre og barn inntil 3. og 4.ledd, på de som hater meg - 2.m.20.5) (1.m.35.18) inntil Kristus vinner skikkelse i dere.
(Gal.4.19) Så at vår Herre Jesu navn må bli æret ved dere, og dere i ham, etter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde. (2.Tess.1.12) Hos Job
forespeiles morgenstjernens jubel og Guds sønners fryd. (Job 38.7) Men ennå dryger det med enden.
Er det noen som har synspunkter på dette? Jeg synes Bibelen er flink til å forklare og oppklare hendelsesforløpet selv, alt annet forblir kun
spekulasjoner!
____________________________________________________________________
Lexus
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
'de rien'.
(ingen som luktet noe ironi her?)
.
[Redigert den av Praxis]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Beklager Praxis hvis du oppfatter dette som ironi fra min side, noe det ikke var ment å være.
Det oppstod en feil da jeg skulle prøve meg på å sende med en smailis og innlegget kom med en gang til.
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Kommer enden før begynnelsen?
Dette spørsmålet gjør seg nå snart gjeldende etter alle mine innlegg.
Jeg mener Skriften legger til rette for en slik vurdering, bare følg med så skal jeg forklare.
Denne gangen blir det en førjulsreise baklengs gjennom Bibelen fra bak i boken og forover - la oss lese på den arabiske måten - vi drar mot Abraham
som fikk slike store lovnader.
Først litt bakgrunnsstoff før avreise.
Jeg kaller reisen fra mørket mot lyset, fra enden mot begynnelsen, jeg legger til grunn at skriftene alltid har en dobbel betydning av ordene, jeg
sikter da til uttalelsen Gud sier: ”det er jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd.” (Jes.46.10)
Dette er viktige ord å legge seg på minne under all bibelgranskning, ikke bare er det en erklæring, men også en forkynnelse - og hva forkynner han?
Nettopp! Han forkynner enden fra begynnelsen - ordrett, snur vi litt på ordene kan en se at Gud starter med å forkynne enden mot begynnelsen.
Tar vi og ser på Skriftens oppstilling oppdager vi at fortellingene om enden topper seg mot slutten av boken, jeg sikter da mot Åpenbarinsboken.
Vi starter reisen.
Enden kommer - når dere hører om krig og opprør, så la dere ikke skremme! For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme.
Her får vi vite at først må dette skje, hvorfor?
Vi tar en stopp hos Kol.3.k. hvor en forklaring på hva som venter på Guds barn etter døden i endetiden. Det snakkes om det nye og det gamle mennesket,
det gamle mennesket dør på grunn av utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet. Alt dette hører med til det gamle kjødelige menneske,
men hvis vi reiser mot begynnelsen av Bibelen (1.m.1.26) får vi akkurat det samme som Kol.3.k. snakker om etter døden (enden) når det på grunn av
overnevnte at Guds vrede kommer over vantroens barn. (hedningene) - også Gal.5.19-21 er inne på noe av det samme.
Kol.3.5 sier det så sterkt: Så død (drep) da deres jordiske lemmer.
Og v 7: Blant dem (vantroens barn) vandret også dere før (da de var i det gamle mennesket) da dere levde i disse ting.
8. Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott og skammelig snakk fra deres munn.
9. Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle mennesket med dets gjerninger.
10 og har ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde.
Skjønner dere hvor jeg nå vil hen? Jo, jeg sikter mot begynnelsen til det nye mennesket som ble skapt på den 6.dag i Guds bilde, som betyr det nye
mennesket.
Det gamle blir beskrevet før denne dag som fugler, fisker og dyr - billedlig, dette ser vi bla.a. hos Dan.7.3 om de fire store dyr som alle var
forskjellige fra hverandre, forklart som riker på jorden som skal komme.
Vi befinner oss ved enden fortsatt, slutten på den er oversvømmelse, og inntil enden er der krig, ødeleggelse er fast besluttet. Dan.9.26
Da fortsetter vi reisen mot lyset - baklengs mot begynnelsen og himmelen, men vi stopper hos Jer.4.k., han kan fortelle hva som skjedde da enden kom,
23. Jeg så jorden, og se, den var øde og tom. Jeg så opp til himmelen, og dens lys var borte. 24.Jeg så fjellene, og se de bevet, og
alle haugene skalv. 25. Jeg så, og se, det var intet menneske mer, alle himmelens fugler var fløyet bort.
26. Jeg så, og se, det fruktbare land var en ørken. Alle dets byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede.
27 For så sier Herren: Hele landet skal bli til ørken. Men jeg vil ikke gjøre helt ende på det.
Vi har nå latt Jeremias fortelle hvordan det gikk med enden og fikk bekreftelsen på at jorden var øde og tom, slik Gud fant den da han skapte lyset i
1.m.1.2
Og Israels land skal ikke ødelegges helt, noen skal redde seg unna det som kommer, de skal ta det lovede land i eie, det blir kalt himmelen, et land
med melk og honning!
Dere er små barn - som trenger til melk og ikke fast føde (1.Kor.3.2, Heb.5.12,14)
Så drog jeg om natten ut gjennom Dalporten og bort imot Dragekilden og kom til Møkkporten. Jeg så på Jerusalems murer som var nedrevet, og på portene
som var fortært av ilden. (Neh.2.13)
Vi reiser nå videre mot begynnelsen og tar en stopp hos 5.m.1.28:
Hva er det for et land vi skal dra opp til? Våre brødre har gjort vårt hjerte motløst, for de sa: Det er et folk som er større og høyere enn vi! De
har store byer med murer som når til himmelen, og der så vi også anakittenes barn (5.1.28)
Nå er vi kommet til begynnelsen da jorden var øde og tom, da var det noen sjeler som overlevde og utviklet visdom og sa: La OSS gjøre mennesker i VÅRT
bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker, himmelens fugler og feet over all jorden og hvert kryp som rører seg på jorden. 1.m.1.26
Det gamle mennesket var nå blitt lik Gud og kunne nå råde over de gamle mennesker, for disse kunne nå skapes på nytt.
Det er en kjensgjerning at det finnes to skapelsesberetninger i Skriften, og himmelens rike blir sammenliknet med vingårder.
De første som satt til bords i himlenes rike var Abraham, Isak og Jakob, men de øvrige av rikets barn ble kastet utenfor, for de var hedninger, derfor
skal det enda en gang skapes et himmelsk rike også for disse, og dette blir det evige og endelige rike som skal vare i all evighet.
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
hjelpemeg, hvilken tekstvegg!!
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lionheart
hjelpemeg, hvilken tekstvegg!! |
Ble det litt mye tekst å lese?
Du er kanskje vant til å tolke et og et vers hver for seg?
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
| Sitat: | av Lionheart
hjelpemeg, hvilken tekstvegg!! |
Og da snakker du vel bare om omfanget av teksten.
Men var det noen sammenheng i den?
Jeg deler der vurderingen til den tålmodige sjel wbrochs:
| Sitat: |
Nei, Lexus.
Jeg vil ikke bruke tid på å imøtegå så håpløst ubibelske fortolkninger
som du serverer.
Jeg tar en veloverveid og kalkulert risiko for utestengelse
ved å si til deg at din bibelkunnskap er så totalt fraværende
og så langt ifra bibelske sannheter at ditt nivå vedrørende kunnskap
i å tolke Bibelen hører mer hjemme i en barnehage
der fantasien får løpe fritt, fremfor å høre hjemme i et seriøst debattforum
som dette er. ( . . . )
men jeg vil altså ikke bruke mer tid på å besvare dine usaklige
og helt håpløse innlegg.
|
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=1325&pag...
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Praxis
| Sitat: | av Lionheart
hjelpemeg, hvilken tekstvegg!! |
Og da snakker du vel bare om omfanget av teksten.
Men var det noen sammenheng i den? |
Sammenhengen er der, men du mener vel at du ikke forstod den?
Jeg nevnte bl.a. lyset som fremkommer i 1.m.1.3 > Jesus sier:
Jeg er verdens lys! (Joh.8.12) Ser du sammenhengen?
Jeg nevner mørket - det er der hvor rikets barn havner Matt.8.12 - dette skjer i endetiden - det gamle mennesket dør, Kol.3.5,9 - det nye skapes i
Guds bilde - Kol.3.10 og 1.m.1.27 (forskjellen mellom disse to skriftsteder er at det hos Kol. står etter sin Skapers bilde, mens det hos 1.m.1.27
står i Guds bilde, betydningen er den samme.)
Mørket er der hvor hedningene befinner seg - kastet ut i mørket, men mørket skal bli som lyset (Salm.139.12)
(Det vil si: Disse er falske apostler som omskaper seg til Kristi apostler - ikke noe å undre seg over - Satan selv skaper seg jo om til en lysets
engel! 2.Kor.11.13-14)
Dette er vel gode nyheter?
Jeg never hvordan jorden så ut da den var øde og tom - dette står kun to steder i Skriften - og ettersom Skriften forklarer seg selv er det nødvendig
at det nevnes to steder.
(Jer.4.23 og 1.m.1.2)
Jeg forklarer Guds gjenskapelse av jorden etter enden -
Lyset og det nye mennesket - det blir jo ikke noe nytt menneske hvis det ikke samtidig blir en ny jord hvor fred og rettferdighet bor?(2.Pet.3.13)
De himler og den jord som nå er, er med det samme Guds ord spart til ilden. de blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes å gå
fortapt. (2.Pet.3.7)
Men de ugudelige skal slettes ikke gå fortapt (Gal.3.8, Ef.3.6) - de skal reddes ved en ny gjenskapelse ikke mange dager etter Apg.1.5 (de ble omskapt
fra mørke (Satan) til lysets engel, forut gjorde han jorden øde og tom, men den ble omskapt.)
Er dette så vanskelig for deg å forstå Praxis?
|
|
|
Gunnar
Grunnlegger
Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet
Humør: Liten mann, med en stor Gud.
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Mørket er der hvor hedningene befinner seg - kastet ut i mørket, men mørket skal bli som lyset (Salm.139.12)
(Det vil si: Disse er falske apostler som omskaper seg til Kristi apostler - ikke noe å undre seg over - Satan selv skaper seg jo om til en lysets
engel! 2.Kor.11.13-14) |
Nei. Nei. Nei.
Mørket som skal bli til lys sikter aldeles ikke til falske apostler, men til det mørke som blir forvandlet til lys i menneskenes møte med Gud selv og
Hans verk.
Noe forenklet:
I salme 139, så snakker David bl.a om at han opplever seg omgitt av mørket, men han minner seg selv (og oss) om at Gud kan og vil gjøre mørket til
lys. Det er med andre ord snakk om et håp og en tillit til hva Gud kan og vil gjøre i en håpløs situasjon, enten det gjelder de åndelige
vanskeligheter (synd, fordømmelse mm) eller de rent menneskelige (nød, sult, forfølgelse mm).
Jeg har hittil avholdt meg i fra å kommentere noe særlig av den massive mengden "lære" som du har presentert i forumet vårt, Lexus. Dette bl.a fordi
jeg har blitt en smule overveldet og matt over hvordan du går fram. Jeg opplever din måte å fortolke og forstå bibelen på, som en forrvirrende og
superekstrem variant av det (i utgangspunktet sunne) bibelske prinsippet om at "skriften skal tolke seg selv."
Jeg forstår at du sansynligvis ikke greier å se dette selv, men du har faktisk greid det kunststykket å ta et av de viktigste premissene for
bibeltolkning (som jo deles av de fleste bibelbaserte trosretninger, selv om de skulle være dypt teologisk uenige om sentrale lærepunkter), og bruke
det som et verktøy til å la bibelen bli et gigantisk selvmotsigende sammensurium av tullball og meningsløshet.
Slik jeg oppfatter det så har du latt deg fange av en metode
å tolke skriften på, som enten vitner om at du mangler en helt grunnleggende forståelse av ord, setninger og meningsinnholdet i en tekst, eller så
vitner det om at du har latt deg forføre på en måte som langt overgår noe av det Jehovas Vitner, Mormonere m.fl kunne fått til å produsere av
tankespinn og eventyr.
For å sette det på spissen: Hvor ille jeg enn synes at Jehovas Vitners lære er, så vil jeg heller annbefale at mennesker lytter til dem framfor å
lytte til deg(!), fordi til og med de forførte Jehovas Vitner (når de kommer til seg selv og innser at de har blitt lurt) som regel har en
grunnleggende forståelse av hvordan bibelen skal leses, selv om de desverre er blitt forført med feilaktige tolkninger og direkte
løgner (omskrivinger av bibelteksten) i sin lære.
I din søken etter å la "skriften tolke seg selv", så har du tydeligvis helt "glemt" kunsten i å lese en tekst slik som den står i seg selv(!). Jeg
regner med at du vil motsi meg på dette, men jeg mener at nesten samtlige av dine innlegg i forumet vitner om det jeg sier nå.
Jeg har desverre ikke mulighet til å skrive omfattende om bibelfortolkning og tekstforståelse, men jeg vil prøve å komme med noen enkle kommentarer.
Jeg er redd for at jeg kanskje "kaster perler for svin" her, i og med at jeg tror at du Lexus, befinner deg i et helt eget forståelses og
oppfatningsunivers hvor ingen andre kan følge deg.
Som det kommer ganske godt fram i eksemplet ovenfor ang. Salme 139 og dette med mørke og lys, så virker det for meg som at du totalt overser (bevisst
eller ubevisst) at en tekst i utgangspunktet bestandig skal leses som den står i sin helhet. Dette gjelder både bibelen og
andre tekster vi leser. Vi skal alltid prøve å forstå meningen først og fremst ut i fra hva som står der med rene ord.
For å utdype forståelsen av en bibeltekst, eller som en hjelp til å forstå hva bibelen egentlig sier ang et bestemt tema (eller
flere), så har vi det bibelske prinsippet (som jeg også kaller for et verktøy) om at bibelen skal fortolke seg selv. Det betyr alikevel ikke at vi på
noen måte kan la være å lese teksten slik den faktisk står (i all sin "enkelhet"), eller at vi ikke skal prøve å forstå innholdet ut i fra vanlig
menneskelig forstand og logikk.
Jeg vil lage et lite eksempel for deg: La oss si at jeg skriver en del brev til deg, hvor jeg et sted sier at jeg forbyr deg å ha på gul genser. Men
i et senere brev så skriver jeg at gule gensere bør man bare bruke på lørdager men aldri ellers. Dersom du bruker prinsippet om at "teksten skal tolke
seg selv" så vil du nå kanskje kunne trekke ut følgende konklusjon; at bruk av gul genser i utganspunktet ikke er lov, men det finnes et unntak og det
er på lørdager (joda dumt eksempel men likevel..).
Her er et eksempel på hvordan jeg mener du feilaktig bruker fortolkningsprinsippet:
La oss si at jeg skrev et brev til deg, hvor jeg skrev at når vi tilba Gud i min menighet, så tente vi på røkelse hvor røken steg opp i mot himmelen.
I et annet brev så skrev jeg, at mine kolleger tente seg en røyk ved hovedinngangen på jobben, og mens de røkte så steg røken opp i mot himmelen.
Dersom du så anvender din måte å fortolke bibelteksten på Lexus, så vil du nå kunne komme til den utrolige (og feilaktige!) konklusjon at mine
kolleger tilba Gud ved å røke sigaretter!
Ikke misforstå Lexus, jeg tror absolutt at du evner å se at mine kolleger ikke tilba Gud i eksemplet ovenfor, så jeg betviler på ingen måte din
ordinære menneskelige forstand.
Men hadde mine brev vært en del av bibelens tekster, så ville det sansynligvis stått en henvisning i mellom disse to versene/brevene, fordi at de
begge berører noe av samme tematikk; nemlig begrepet: "røk som stiger mot himmelen".
En tekst som ble skrevet av avsender (i eksemplet så er det jeg, men i bibelen så er det Gud) for å fortelle om noe negativt: "mine kolleger røkte",
ville du da i din forkynnelse sansynligvis gi en helt annen betydning og kunne legge det fram som noe positivt, og hevde at:
"Kollegene til Gunnar tilba Gud ved hovedinngangen (fordi det kom røk opp mot himmelen..), ergo er sigarettrøk en form for tilbedelse som Gud har
behag i.."
Din metode med å slavisk følge bibelhevnisnger og bruke disse som eneste og sanne nøkkel til forståelse og fortolkning av bibelen, samtidig som du
åpenbarer en manglende eller feil meningsforståelse av ord og tekstinnhold, gjør desverre at du etter min mening konsekvent trekker
meningsinnholdet i enhver bibeltekst totalt ut av sin sammenheng, og finner opp splitter nye betydninger og meninger om absolutt
alt som står i Guds eget ord!
Vi snakker med andre ord om en helt egen og ekstrem form for bibelsk forståelse og tolkning, som nesten må kunne kalles for "Lexus sitt eget
konstruerte evangelium".
Desverre så er dette et "evangelium", som fører til massiv forvirring og løgner om så og si samtlige emner som bibelen tar opp, og derfor blir til en
bibelforfalsking av absolutt verste slag!
Jeg vil derfor si at din lære i hovedsak hører under forumet for Andre Religioner og Trosretninger.
Som alle andre er du selvfølgelig fri til å delta i debattene i andre underforum, men dersom du skal starte egne tråder eller debatter ut i fra ditt
eget ståsted, så ber jeg om at disse fra nå av blir opprettet i underforumet for Andre Religioner og Trosretninger.
Helt til slutt: Jeg beklager dersom jeg framstår som litt brysk. Jeg er faktisk glad for at du er her Lexus selv om jeg motsier deg ovenfor. Jeg er
overhodet ikke i mot at du lufter dine tanker og meninger hos oss. Jeg tar riktignok sterk avstand i fra din "lære", og sier klart i fra hva jeg mener
om den, men samtidig så er dette forumet nettopp rett plass for alle oss som har meninger og tanker om bibelen og dets innhold.
Jeg har bare skumlest litt på denne artikkelen, så jeg vet ikke om jeg kan gå god for alt som står der, men her er en liten innføring i klassisk
bibeltolkning: http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/sider/kap3-4.html
Mvh.
Gunnar.
[Redigert den 7-12-2007 av Gunnar]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Gunnar!
Takk for referat!
Jeg er med på hva du skriver om, men jeg er dessverre ikke enig i det du fremlegger.
Det du gjør er å sette normer for hvorledes Bibelen skal leses å forståes på, det kaller jeg diktatorisk.
Du kaller det jeg fremlegger av bibelsk materiale hører inn under forumet for Andre Religioner og Trosretninger og bør debatteres der???
Hvilken trosretning hører Bibelen til under da?
Jeg fremlegger kun stoff som hører Bibelen til, og det er alt!
Når det gjelder ditt syn angående min fremleggelse av ordet mørke, er jeg heller ikke enig - jeg klarer å se forskjell ved hjelp av teksten i hvilken
kategori ordene tilhører.
Sal. 139 handler om morgenrøden (eget tema) hvor Israel har kommet for å bo i fremmed land etter sitt hjemlands ødeleggelse, som har blitt en
ørken.(Mørket)
Ødeleggelsene og katastrofene kaller Bibelen for mørke: Dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset,
fordi deres gjerninger var onde (Joh.2.9)
Et annet vers om mørket og lyset: Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og ulykken. Jeg, Herren gjør alt dette. (Jes.45.7)
Her gir Herren lysets opphav et nytt ord - lykken og mørket - ulykken.
Sal. 139 handler om omdannelsen da mørket - altså ulykken som rammet Israel blir til lys - : Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. (13)
Fortsetter du lesningen her - ser du at det er i jordens dyp (mors liv) sangmesteren ble formet, det er selvfølgelig Kristus dette omhandler - : Din
fars Gud, han skal hjelpe deg. Den Allmektige skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, med
Velsignelser fra dypet der nede, med velsignelse av bryst og morsliv. (1.m.49.25)
Du klarer vel og se forbindelsene her, hvis ikke er du blind, vi kommer til Rom.10.4-7: For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den
som tror.
Moses skriver jo om rettferdighet av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem.
Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? - det vil si for å hente Kristus ned.
Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? - det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde.
Hva tror du, Gunnar? Tror du ikke himmelen dypet og avgrunnen er samme sted. Bibelen taler jo i lignelser.
Mørke, dyp, avgrunn og brønn er betydninger for ulykke og fortvilelse, mens lys og himmel er forvandling til håp og lykke. Jeg kunne skrevet masser om
dette , men det synes jeg ikke er noen vits i.
Dere får heller fortsette i det samme mølet, det går oss alle på samme vis uansett. (Pred.9.3)
Jeg er selvfølgelig lei meg for at jeg ikke blir forstått!
P.S. Dette er ingen massiv løgn, men Guds ord!
God helg!
[Redigert den 7-12-2007 av Lexus]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
|
Nå har helgen gått for mitt vedkommende, og jeg sitter fortsatt utestengt blandt "Andre Religioner og Trosretninger"!
Lurer på hva Apologetisk forum tenker på?
Her siterer jeg ren tekst fra Bibelen som beviselig lar seg se at de hører sammen, men den er ikke av deres tro!
Hører dette som jeg nedenfor har referert til også med til andre religioner og trosretninger, Gunnar, du ble stille?
Den apostoliske trosbekjennelsen
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus,
korfestet, død og begravet, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, for opp til himmelen, sitter ved Gud, den allmektige Faders, høyre
hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og evig liv.
Dette er rekkefølgen av det jeg la frem, det kan ikke legges i en skuff for seg selv og gjemmes, kan det vel?
Om dette har skjedd eller ikke kan vel diskuteres uten å måtte bryske seg opp?
Til slutt refererer jeg til hva du skrev, - at du ikke tror på min lære, - hva slags tøv er egentlig dette? Min lære liksom?
Kan du ikke se at Skriften er Guds lære?
Du har nettopp gjort den til en spott, ved å sette den blant andre religioner og trosretninger.
Du kan enten velge å stenge meg ute i Andre Religioner og Trosretninger, eller du kan bekrefte at du også har trosbekjennelsen inntakt ennå, ved å
sette mine skriverier tilbake der de opprinnelig hører hjemme.
På forhånd takk!
| Sitat: |
Opprinnelig postetet av Gunnar
Helt til slutt: Jeg beklager dersom jeg framstår som litt brysk. Jeg er faktisk glad for at du er her Lexus selv om jeg motsier deg ovenfor. Jeg er
overhodet ikke i mot at du lufter dine tanker og meninger hos oss. Jeg tar riktignok sterk avstand i fra din "lære", og sier klart i fra hva jeg mener
om den, men samtidig så er dette forumet nettopp rett plass for alle oss som har meninger og tanker om bibelen og dets innhold.
|
|
|
|
solbu
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Her siterer jeg ren tekst fra Bibelen som beviselig lar seg se at de hører sammen, men den er ikke av deres tro! |
Å bruke som argument at man bare siterer Bibelen er ikke holdbar. Satan leser jo også Bibelen. Betyr det at vi skal godta Satans lære bare fordi han
siterer Bibelen?
For å ta et eksempel:
Jeg så i et dokumentarprogram på TV for mange år siden at det finnes en liten bevegelse i USA som den gangen drev lobbyvirksomhet for å legalisere
mord. De brukte Bibelen når de argumenterte for sitt syn.
(Nei, jeg husker ikke hvilket program og har derfor ingen referanser)
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av solbu
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Her siterer jeg ren tekst fra Bibelen som beviselig lar seg se at de hører sammen, men den er ikke av deres tro! |
Å bruke som argument at man bare siterer Bibelen er ikke holdbar. Satan leser jo også Bibelen. Betyr det at vi skal godta Satans lære bare fordi han
siterer Bibelen?
For å ta et eksempel:
Jeg så i et dokumentarprogram på TV for mange år siden at det finnes en liten bevegelse i USA som den gangen drev lobbyvirksomhet for å legalisere
mord. De brukte Bibelen når de argumenterte for sitt syn.
(Nei, jeg husker ikke hvilket program og har derfor ingen referanser) |
En ting er å argumentere med Guds Ord, det er noe helt annet å argumentere fra sitt eget snevre synspunkt, fra massemedia og andre kilder!
Det som er feilen ved dere, er at dere har mange meninger, bastante sådanne, men kan absolutt ikke referere til noen verdens ting, ikke i det minste
et bibelvers engang!
Det synes jeg er en uting. Du mener det ikke er holdbart og bare sitere fra Bibelen? Hva er holdbart for dere da?
Sitater fra internett?
Det er jo fint at Satan leser Bibelen Solbu, men han skal ikke hode seg til innholdet der, men tenke på å forandre den!
Hvis du vil studere dette, kan du jo lese prof. Daniel.
Jeg tror nok dere kunne ha utbytte av å finne ut mer om denne motstanderen, så dere kan vite hvem dette er når han kommer.
Du kan lese fra Dan.7.24 - 25, 8.25, 9.27, 11.3,5,7,17,23,24,28,36,37,39,40,41. Også fra Hos.5.13 - Han skal ikke kunne helbrede dere, og deres sår
skal ikke kunne bli legt.
Når du har lest dette vil du kanskje skjønne hvem satan virkelig er: Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyeste hellige, og tenke på
å forandre tider og lov.
Og de skal overgis i hans hånd for èn tid og tider og en halv tid.
Som du ser så følger satan ikke akkurat ordrett bibelskrifter!
Dessuten, er ingen av dere istand til å svare for seg selv?
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg har hittil latt være å kommentere understående tekst, men da jeg i mangel av forståelse og svar, gjør jeg det allikevel.
| Sitat: | Opprinnelig postet av Gunnar
Her er et eksempel på hvordan jeg mener du feilaktig bruker fortolkningsprinsippet:
La oss si at jeg skrev et brev til deg, hvor jeg skrev at når vi tilba Gud i min menighet, så tente vi på røkelse hvor røken steg opp i mot himmelen.
I et annet brev så skrev jeg, at mine kolleger tente seg en røyk ved hovedinngangen på jobben, og mens de røkte så steg røken opp i mot himmelen.
Dersom du så anvender din måte å fortolke bibelteksten på Lexus, så vil du nå kunne komme til den utrolige (og feilaktige!) konklusjon at mine
kolleger tilba Gud ved å røke sigaretter!
Ikke misforstå Lexus, jeg tror absolutt at du evner å se at mine kolleger ikke tilba Gud i eksemplet ovenfor, så jeg betviler på ingen måte din
ordinære menneskelige forstand.
Men hadde mine brev vært en del av bibelens tekster, så ville det sansynligvis stått en henvisning i mellom disse to versene/brevene, fordi at de
begge berører noe av samme tematikk; nemlig begrepet: "røk som stiger mot himmelen".
|
Som jeg har forklart flere ganger, kan man søke ord i Skriftens tekster som for eksempel Gunnar’s eksempel; “Røkelse” og røken som steg opp i mot
himmelen, for å få større utdypelse og betydning av dets mening. Selvfølgelig finnes der ord som kan ha flere betydninger, men dette må en selv kunne
ta rede på gjennom den øvrige tekst.
Som et eksempel kan vi ta ordet “SÅ” , hva mener jeg nå? Mener jeg å “SÅ” gress, eller var det noe annet jeg “SÅ”, her vil det være grunnteksten som
må bestemme, dessuten vil det være et håpløst ord å søke etter.
Derimot har vi røk fra røkelse som Gunnar nevner, som må holdes fraskilt røken fra sigaretter. Jeg tror heller ikke Skriften har dette ordet engang i
sitt vokabular, men la gå.
Om noen feilaktig skulle tilbe røken fra sigaretter i stedet for røken fra røkelsen, er jo dette et godt eksempel på hva jeg kanskje i litt vage
hentydninger sikter til - nemlig at hvis man ikke undersøker - leter - finner ut hva man leser i teksten - eller som her - ser bare en røk, skulle man
tilbe røken uansett uten å undersøke hva slags røk dette var, eller hvor den stammet fra?
Det er jo dette jeg prøver å vise til, at en må undersøke hva en egentlig driver med!
Jeg har gang på gang vist til at der ikke finnes beviser verken for Jesu fødsel, død eller oppstandelse, hadde de funnes hadde jeg sikkert fått et
svar og en henvisning til tekstene, og hvis det av en eller annen grunn skulle være oversett, er det en anledning til å kommentere dette her.
Likheten mellom din røkelse og sigarettrøk, er på en måte lik Skriften og tilbedelsen av Kristusfiguren, fordi viktig forståelse av tekstene ikke blir
foretatt.
Ord som at nå er Kristus oppstanden og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn, gir en klar indikasjon på at her må tekstene granskes nøyere
etter i sømmene.
1. For det første er Kristus her nevnt som “dem” i flertall (og ikke som en av dem)
som er en førstegrøde - hvor har vi det ordet fra?
Jo, det handler om såkornet, les gjerne min tråd om “Såkornet” som er en parallell
til fikentreet og alle de andre trær, du finner dette under samme tråd.
2. Tar en bare dette vers som utgangspunkt, begynner det å ligne sigarettrøk, for
dersom de døde ikke oppstår (som er Kristus) så har heller ikke Kristus oppstått.
Altså er ikke Kristus en person, men en gruppe mennesker som gjennom Skiftene
er beskrevet som en ætt, en rest av Jakob som skal bli igjen etter at jorden er lagt
øde og tom; For så sier Herren: Hele landet skal bli til en ørken. Men jeg vil ikke
gjøre helt ende på det. (Jer.4.23-27)
Nå har vi kommet til tematikken din “røken som steg opp mot himmelen”, som jeg betrakter som feil i forståelsen av et tema, som jo er røken, som i et
gitt tilfelle også kunne slå ned mot jorden, om dette skulle kunne si deg noe.
Altså er både himmelen og jorden to nye temaer igjen, slik at en er helt på det rene hvor denne røken eksakt tok veien hen, og hvilke konsekvenser
dette medførte, tematikken er altså ikke helt oppdatert i sine prinsipper.
Som et eksempel på dette kan vi ta et emne fra Skriften om røken.
2.m.19.18:
Hele Sinai berg stod i røk, fordi Herren var steget ned på det i ild. Røken steg opp som av en smelteovn, og hele fjellet skalv.
Dette verset viser til fjellet Sinai som stod i røk fordi Herren var steget ned på det i ild. Tematikken må her ta for seg både “Sinai” “røken”
“Herren” og “ilden” som i dette tilfelle er knyttet til “smelteovn”
Det jeg mener med dette er at tematikken som du beskriver den, ikke tar for seg nok detaljer til å kunne identifisere hva røken bestod i, hvor den kom
fra, hvor den drog hen, og hvilke konsekvenser den laget osv. 
Mvh. Lexus
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Du klarer vel og se forbindelsene her, hvis ikke er du blind, vi kommer til Rom.10.4-7: For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den
som tror.
Moses skriver jo om rettferdighet av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem.
Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? - det vil si for å hente Kristus ned.
Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? - det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde.
Hva tror du, Gunnar? Tror du ikke himmelen dypet og avgrunnen er samme sted. Bibelen taler jo i lignelser.
Mørke, dyp, avgrunn og brønn er betydninger for ulykke og fortvilelse, mens lys og himmel er forvandling til håp og lykke. Jeg kunne skrevet masser om
dette , men det synes jeg ikke er noen vits i.
Dere får heller fortsette i det samme mølet, det går oss alle på samme vis uansett. (Pred.9.3)
Jeg er selvfølgelig lei meg for at jeg ikke blir forstått!
P.S. Dette er ingen massiv løgn, men Guds ord!
God helg!
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Dessuten, er ingen av dere istand til å svare for seg selv?
|
Du har helt rett Lexus, vi er ikke ordkløvende nok til å makte å gå igjennom og tilbakevise dine massive innlegg. Du har rett og slett målbundet oss.
Til og med Praxis, som ellers er meget så filosofisk og ordmestrende har du langt på vei målbundet. Flere ganger har jeg satt meg ned for å prøve å
skrive tilsvar til deg, men det føles som å skulle reise seg etter å blitt åverkjørt av et tog, bare for å be lokkføreren være vennlig å rygge toget
tilbake over meg en gang til.
Innleggene dine har så kraftig bevist hva du tror jeg hevder at jeg ikke ser noen som helst mulighet til å forsøke å få deg på andre tanker. Og siden
vi først slår hverandre i hodet med bibelvers her. Det føles som at jeg "kaster perler for svin" dersom jeg skulle orke å gå i mot deg. Og skriften
sier jo at vi ikke skal gjør det, kaste perler for svin altså.
Likefult er jeg enig med Gunnar. Din ekstreme bruk av "la skrift fortolke skrift" metoden ikke bare grenser til, men er langt inne i det vanvidde.
Grunntesen i "la skrift tolke skrift" er jeg fullstendig enig i. Når man leser om ekteskap i Matteus 19, og man lurer på hvilke praktiske konsekvenser
dette skal ha for oss i dag, så gjør man klokt i å se på tekster om samme tema. F.eks. 1Kor 7.
Men ved å bryte det ned til enkeltord og legge til tesen om at et ord. (f.eks. vann) har samme symbolske betydning absolutt alle steder det er brukt i
Bibelen, samt også legge til en tese om at hele Bibelen er å forstå billedlig, så får du helt vanvidde resultat.
Det første er jo, at om alt i Bibelen skal forstås billedlig, så finnes det intet konkret historisk materiell der. Da kan man ikke si at Gud faktisk
har skapt verden, at David har levd og vært konge i Israel, og at Jesus bled født, levde, døde og sto opp.
Dette er ikke ting du har skrevet, MEN, det er nødvendige konsekvenser dersom man faktisk lever etter din måte å forstå Bibelen.
Videre, så blir den billedlige betydningen sær og uforståelig. La oss ta vann som eksempel. Du har her i forumet blandt annet hatt en lengre
avhandling av at ordet vann og hav alltid omhandler folkehav/folkemasser.
Dette gjør jo som tidligere nevnt i andre tråder at Jesus 1) gjorde folkehav til vin. og 2) Jesus gikk på folkehavene, mens Peter sank i folkehavet.
Forøvrig to saker du også har komentert og "utledet" tidligere, så det trengs ikke på nytt. Men I begge tilfellene så får teksten på de gitte steder
en fundamentalt annen betydning enn den betydningen som den har når man faktiskt leser det I KONTEKTS SLIK DET STÅR, og som FAKTISKE HENDELSER.
At enkelte av de faktiske hendelesene kan ha en dypere og profetisk eller billedlig betydning kan nok være flere steder i Bibelen, men jeg er ikke med
på at det skal være tilfelle ALLE steder. Langt mindre er jeg med på at en slik billedlig forståelse skal oppheve eller gå i mot den konkrete meningen
av teksten.
Forøvrig kunne jeg undret meg på hvordan den stakkars dåren, i dette tilfelle meg, som Gud sier ikke skal gå fortapt, skal klare å bli frelst dersom
det trengs så ekstremt og nitidig fortolkningsarbeid som det du legger opp til.
For ikke å slippe dette med vannet helt ennå. Er Exodus historien virkelig ikke så konkret at Israelsfolket faktisk ble ført igjennom havet, mens
Faraos hær druknet? Er ikke denne ytterst viktige hendelesen I Guds frelseshistorie med Jødefolket og de kristne en historisk faktisk hendelse? Og hva
skal det i tilfelle bety at Isrealsfolket føres gjennom folkehavet, mens faraos folk drukner i det samme folkehav? Og hvordan skal syndeflommen
forståes? Det regnet mennesker i førti dager og førti netter, for å utrydde alt menneskelig liv med unntak av Noas familie?.
Det jeg prøver å si Lexus, er at din metode for å angivelig skulle forstå skriften faktisk gjør den særdeles uforståelig og skaper mangfoldige
spørsmål. Og siden du er den eneste som synes å ha svarene på disse spørsmål, så er vi jo avhengige av å lytte til deg for å forstå skriften og bli
frelst.
Da var det jo virkelig fint at Gud sendte deg til oss Lexus. Så du kan opplyse oss. Men samtidig, inntil den dag kommer (dersom den kommer), at vi
blir overbevist om at din skriftolkning er den korekte, så vil vi fortsette å modere dette forumet. Og vår metode å moderere det er gjennom et
evangelisk protestantisk grunnsyn, der dine tanker og meninger plaseres blandt Andre Religioner og Trosretninger.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Kristnerd
Likefult er jeg enig med Gunnar. Din ekstreme bruk av "la skrift fortolke skrift" metoden ikke bare grenser til, men er langt inne i det vanvidde.
Grunntesen i "la skrift tolke skrift" er jeg fullstendig enig i. Når man leser om ekteskap i Matteus 19, og man lurer på hvilke praktiske konsekvenser
dette skal ha for oss i dag, så gjør man klokt i å se på tekster om samme tema. F.eks. 1Kor 7.
Men ved å bryte det ned til enkeltord og legge til tesen om at et ord. (f.eks. vann) har samme symbolske betydning absolutt alle steder det er brukt i
Bibelen, samt også legge til en tese om at hele Bibelen er å forstå billedlig, så får du helt vanvidde resultat.
|
Kristnerd
Takk for et greit og konsist svar!
Jeg fant ut jeg ville prøve meg på dere i Apologetisk forum av det som jeg har funnet frem til, og jeg er klar over at det er tøft og måtte erkjenne
at Guds Ord allikevel er sterkest.
Nå har jeg gjennom deg fått et ordentlig svar på hvordan dere egentlig ser på mine innlegg, og med et slikt svar kan jeg med god samvittighet si at
jeg prøvde så godt jeg kunne, dere forstod meningene, men tror allikevel ikke på dem.
Dette gir meg et godt grunnlag til å trekke meg ut av debattene, slik at jeg ikke ødelegger deres tro totalt.
Grunnen til dette, er dette utsagnet fra deg, sitat:
Og siden du er den eneste som synes å ha svarene på disse spørsmål, så er vi jo avhengige av å lytte til deg for å forstå skriften og bli frelst.
Sitat slutt.
Jeg har aldri ment å skulle omvende noen til å bli frelst, og jeg mener jeg har noen innlegg i tråder om det med frelsen, uten at jeg vil komme inn på
dette her.
Meningen var å diskutere hvorvidt det var bedre å la skriftene forklare seg selv, istedet for å tolke dem selv ut i fra eget hode, og tildels fra
andres. Det blir jo til sist til at man tar profetord - bibelvers - til egen tydning.
Når det gjelder det med vannet er det et meget stort emne, jeg viste bare til betydningen av ordet, men ordet vann står ikke alene for seg selv, andre
tilhørende ord som berører ordet vann har også andre betydninger - vin - spott som fører til blodsutgytelser. Men det blir egentlig feil i å henge seg
for mye opp i bare enkeltord - det er når konsekvensutredningen blir foretatt og det begynner å demre en gryende forståelse for det som skal komme, at
forståelsen av ord kommer på plass.
Jeg har vært inne på metaforer og også eventyr, som Skriftene kan sammenligne seg med, og der er navn og steder blitt skjematisert og gjort anonyme.
Ved å bruke historisk materiale som brekkstang i Bibelen, vil man på en måte motarbeide dens intensjoner med å forklare seg selv.
Dette har jeg blant annet henvist til gjennom tråden ”Byen Jeriko” som påståes at Jesus visstnok dro gjennom på en tid da byen lå i ruiner.
Jeg er ingen historiker og kan ikke svare helt konkret på det du spør om angående Exodus, men en slik beskrivelse som skriften gir om dette temaet har
vel neppe hendt hittil i historien:
”For samme natt vil jeg gå igjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg
holde dom. Jeg er Herren.” (2.m.12.13) Hvordan forstår vi egentlig ordet "førstefødt"?
Når en så har i bakhodet at det var til Egypt at gresshoppene først kom til, ja, så begynner en vel å ane i hvert fall litt?
Farao har jeg i min tåd, ”Begynnelsen og enden”* beskrevet betydningen av, vel er det et navn, men i dette tilfelle betyr det ”Det store kongehus”
*Hvem var så Farao? Jo, han var kongen av Egypt, men var han en egypter? Eller er navnet en betegnelse for noe annet? På hebraisk er Farao “par`o -
perå “, som betyr det store hus, egentlig betegner det et kongelig palass som overført har fått betydningen regjeringsmakt, konge eller hoff i det
gamle Egypt.
Så da er vi klar over dette når vi går videre inn i materien, for nå vet vi jo hvem gresshoppene er (Østen, Dom.7.12) som skal komme over Egypten i
store mengder, mon tro om det ikke vil bli et storrike av slikt noe? (2.mos.10.14)
Farao ville nemlig være lik en ung løve, som i 1.mos.49.9 sier at det er Juda, altså Jesu ætt, men ble til et sjøuhyre i havet. (Esek.32.2)
Når du nevner dette med at Israels folk dro gjennom folkehavet mens Farao druknet i det og at det regnet folk i førti dager, en litt enkel
fremsettelse dette her.
Vi må forstå at handlingene skjer over tid.
Først en allianse (pakt/bryllup) så et brudd (skilsmisse/kontraktbrudd) dette står det mer om under vintreet (Esek.17.12-15)
Et brudd med folkehavet kan bety at det vender seg mot den tidliger partner, i dette tilfelle bruden, og den drukner da i fokemassen - kastet i havet
- se Esek.27.32
Så var det menneskene som regnet ned fra himmelen, du har jo selv kommet med antydninger om at gresshoppene kanskje var amerikanske apache -
helikoptre, så hvorfor ikke tenke et hakk videre - så kanskje det kommer fallskjermer ut av dem også?
Mvh Lexus
[Redigert den 15-12-2007 av Lexus]
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:26 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Er du seriøs, Lexus?
At du ser på forumet som ditt publikum, og totalt overser at Kristnerd er en av mange, er jo et prima facie bevis på at du ser på deg som "profet".
Jeg er litt sjokkert. Er dette noe du gjør for morro skyld, eller mener du at vi skal ta dette seriøst? |
Nei, Jon, det mener jeg slettes ikke, det jeg mener er hvor villige andre er til å tilegne seg "Sannheter" fra skriften, og med de beviser den
forelegger avstår flesteparten å tro på dem, og som en unnskyldning for dette peker de på meg som en som forvrenger av skriften.
Jeg har bare påpekt riktigheten av å utrede hva skriften selv kan gi til svar.
Som et eksempel på riktighet kan du studere dine egne uttalelser om meg - jeg sier at jeg har utprøvet dette som jeg har funnet fram til på dette
forumet -
du spør om jeg gjør dette for moro skyld - synes du det er moro å ta Skriftene useriøst?
Jeg ser på mine studier av profetene i Bibelen som riktige - ja, men ikke meg selv som profet. Dette er fordi jeg mener at Skriften har alltid rett,
motstrider du det?
Det er dette jeg mente, intet annet.
Egentlig skulle jeg antakelig ha latt være å svare, for det finnes visst ikke den ting som ikke kan forvrenges idag.
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:26 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Takk, Jon for trøstende ord!
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg har lyst til å komme med en kort komentar til utsagnet nedenfor:
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
synes du det er moro å ta Skriftene useriøst?
|
Før jeg gjør det vil jeg derimot rette en takk til Jon, som jeg i følgende sitat:
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Det synes å herske en total forvirring, og mangel på avgrensing mellom begrepene "språk" og "innhold" i dine innlegg. At noen kaller det du skriver
vranglære, er uforståelig for meg. Hvordan kan de forstå hva du skriver? Du bruker ikke engang et annet språk meg; for språket ditt eksisterer ikke.
Og kanskje er dine innlegg å betrakte som "litterær tungetale", hemmiligheter mellom deg og Gud. For som jeg har nevnt tidligere, kan du ikke stokke
om på ordene i en historie uten å tukle med ordenes betydning.
|
setter ord på det jeg ovenfor, noe mangelfult, forsøkte å sette ord på. 
Så til komentaren på utsaget.
Nei, jeg synes ikke, og Gunnar synes ikke, det er er "morsomt å ta Skriftene useriøst". Men jeg trur jeg og Gunnar er enige i at for å faktiskt ta
skriftene seriøst, så må man se på skriftens egenart der det står. Mer spesifikt, sjanger.
Er det et historisk skrift, ja så skildrer det en historisk hendelse. Er det en proti, så er det billedtale som må forsøkes å forstå.
Åp 9:2-10
2 Den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg opp av brønnen som røken av en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røken fra brønnen.
3 Ut av røken kom det gresshopper på jorden. Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har.
4 Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de mennesker som ikke hadde
Guds segl på sine panner.
5 Det ble ikke gitt gresshoppene å drepe dem, men å pine dem i fem måneder. Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et
menneske.
6 I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal stunde etter å få dø, men døden skal fly fra dem.
7 Gresshoppenes skikkelse var likesom hester, rustet til krig. På hodene hadde de likesom kroner, lik gull.
8 De hadde hår likesom kvinnehår, og tennene deres var som løvetenner. Og deres ansikt var som menneskers ansikt.
9 De hadde brynjer likesom jernbrynjer. Og lyden av vingene deres var som lyden av vogner når mange hester løper til strid.
10 De har haler med brodder som skorpioner, og i halene ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder.
De uthevede ordene gjør det tydelig at det her er billedlig tale. Det må fortolkes. Derimot er det ikke gitt hva som er riktig fortolkning. Jeg har
referert til en fortolkning jeg har hørt fra flere håld om at, ja, det fysiske utseende på apatche helikoptrene kan muligens minne om den billedtale
man her får. Men om det er den riktige, eller om det i det heletatt er en sannsynlig fortolkning, det er jeg usikker på.
Men når det kommer til historien om f.eks. syndeflommen, så er det mange som mener dette må være bildetale. Da det hele er så menneskelig sett
usansynlig. Men det er så vidt jeg ser det intet i teksten selv som indikerer at det skal forståes billedlig. Tvert i mot, det fremstilles som en
faktisk historisk hendelse. Og skal man da ta Bibelen seriøst, ja så tror man faktisk at dette er en historisk hendelse.
Nå har også historiske hendelser noen steder en billedlig betydning som klargjøres senere. Nevte hendelse, syndeflommen, brukes som bilde på dåpen av
Peter. Det er også vanlig å forstå f.eks. historien om at Abraham skulle ofre Isak, som bilde på Guds ofring av Jesus. Selv om denne siste tolkningen
ikke utledes eksplisitt i NT, er det likevel en tolkning som er relativt naturlig da det er klare paraleller. Men utover dette skal man være forsiktig
med å trekke slike billedforståelser ut fra de historiske hendelsene. Med det mener jeg, der NT selv ikke siterer eller viser til en GT hendelse, for
så å forstå denne billedlig på noe i NT, så skal vi være forsiktige med å ilegge det slik tolkning. Da går man nemlig over til frie spekulasjoner og
egne teologiske kjepphester som leses inn i skriften, heller enn å lese det faktiske ord ut av skriften.
F.eks. med Isak og Abraham historien, så er paralellen klar, en far som ofrer sin sønn. Men der stopper også paralellen, da Isak faktisk ikke ofres,
mens Jesus faktisk ofres. Resten av bildet ligger i nettopp sauen som ofres i stedenfor Isak. Ergo, Jesus som ofres istedenfor menneskeheten. Dette er
en tolking som ikke opphever det historiske ved hendelsen, samtidig som den ikke går i mot NT's budskap, men tvert i mot utdyper det.
Til sammenligning, så er din "ord for ord" metode en metode som ender med å lese profetisk budskap inn i tekster som godt mulig ikke er profetiske i
det heletatt. Den er spekulativ og uforutsigbar. Og noen steder når du gjør dette så ender du med å forkludre hele NT's budskap. For hvordan kan du,
slik du ovenfor i ett innlegg gjør, si at avgrunnen og himmelen er samme sted? Avgrunnen er dødsriket, eventuelt den del av dødsriket hvor de ufrelste
holdes fram til dommen. Jesus dro opp fra dødsriket. Derfor er det at det sies, det som sies, om at man ikke skal dra ned i avgrunne og hente Jesus
ned. For han er ikke der.
Derimot er Jesus i himmelen. Men ingen skal heller dra dit for å hente ham ned. Hans verk her nede er fullført, det er ingen nytte i å skulle hente
ham tilbake. Intil den dag han selv kommer tilbake. Jeg ser ikke noe denne teksten her, Rom 10:6-7, som kan indikere at avgrunnen og himmelen er det
samme. Tvert i mot, det er klart adskilte begreper/steder.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Kristnerd
Til sammenligning, så er din "ord for ord" metode en metode som ender med å lese profetisk budskap inn i tekster som godt mulig ikke er profetiske i
det heletatt. Den er spekulativ og uforutsigbar. Og noen steder når du gjør dette så ender du med å forkludre hele NT's budskap. For hvordan kan du,
slik du ovenfor i ett innlegg gjør, si at avgrunnen og himmelen er samme sted? Avgrunnen er dødsriket, eventuelt den del av dødsriket hvor de ufrelste
holdes fram til dommen. Jesus dro opp fra dødsriket. Derfor er det at det sies, det som sies, om at man ikke skal dra ned i avgrunne og hente Jesus
ned. For han er ikke der.
Derimot er Jesus i himmelen. Men ingen skal heller dra dit for å hente ham ned. Hans verk her nede er fullført, det er ingen nytte i å skulle hente
ham tilbake. Intil den dag han selv kommer tilbake. Jeg ser ikke noe denne teksten her, Rom 10:6-7, som kan indikere at avgrunnen og himmelen er det
samme. Tvert i mot, det er klart adskilte begreper/steder. |
Du spør om hvordan jeg kan få avgrunnen og himmelen til å bli samme sted.
Det er ikke så vanskelig å forklare som du tror.
De er adskilte begreper i betydelse av gammelt og nytt.
Døden og dødsriket er avgrunnen.
Ingen kommer inn i Guds himmel uten ved døden .
Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! - Joh.3.7:
Det er altså snakk om en ny himmel og en ny skapning etter
at den gamle himmel og jord har forgått.
Den gamle jord og himmel som nå er, er dømt til å forgå - avgrunnen - den nye jord og himmel er himmelen - Guds rike - og Paradis. Vi befinner oss på
samme sted, men i to forskjellige verdener, i to forskjellige liv, det legemlige er opphørt, det åndelige er blitt til. Det åndelige tilhører
himmelen, det legemlige jorden. (Jes.65.17, 66.22)
Et eksempel på hvordan det gikk med Absalom som red på et muldyr og kom under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans kilte seg da fast i eiken og
han ble hengende mellom himmel og jord, da muldyret han red på løp sin vei. (2.Sam.18.9)
Enda et bilde på den siste tid, som viser til dramatikken som utspiller seg.(Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, ikke en eneste av dem er
blitt tilbake, 2.Sam. 13.30) Absalom er den som binder sammen himmel og jord, et bilde på overgangen fra det legemlige til det åndelige.
Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt til menneskenes barn. (Salm.115.169
|
|
|
solbu
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
At noen kaller det du skriver vranglære, er uforståelig for meg. Hvordan kan de forstå hva du skriver? |
Jeg har en mistanke om at det er meg. Jeg står ved det jeg sa, inntil noen beviser for meg at jeg tar feil.
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Gunnar
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Mørket er der hvor hedningene befinner seg - kastet ut i mørket, men mørket skal bli som lyset (Salm.139.12)
(Det vil si: Disse er falske apostler som omskaper seg til Kristi apostler - ikke noe å undre seg over - Satan selv skaper seg jo om til en lysets
engel! 2.Kor.11.13-14) |
Nei. Nei. Nei.
Mørket som skal bli til lys sikter aldeles ikke til falske apostler, men til det mørke som blir forvandlet til lys i menneskenes møte med Gud selv og
Hans verk.
Noe forenklet:
I salme 139, så snakker David bl.a om at han opplever seg omgitt av mørket, men han minner seg selv (og oss) om at Gud kan og vil gjøre mørket til
lys. Det er med andre ord snakk om et håp og en tillit til hva Gud kan og vil gjøre i en håpløs situasjon, enten det gjelder de åndelige
vanskeligheter (synd, fordømmelse mm) eller de rent menneskelige (nød, sult, forfølgelse mm). |
Det snakkes her om Jesu brødre (2.Kor.11.9-13) som Jesus selv bekrefter at han er en del av i 2.Kor.11.22: Er de hebreere? Jeg også. Er de
israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også.
Hos Åp.22.16 bekrefter til og med Jesus at han er Davids rotskudd og ætt.
Ikke nok med det, Skriften sier, Luk.22.37: For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, dette som er skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For
det som er skrevet om meg, er til ende.
Mark.15.28:
Og Skriften ble oppfyllt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn. (Også Jes.53.12)
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:24 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Godt at det er noen som forstår hva jeg egentlig skriver om.
Du konkluderer riktig med at jeg forfekter en kristen dualisme (legeme/ånd) fordi også Skriften gjør dette, den avgrenser sterkt den legemlige kropp
som er som skapt for synd, mens den åndelige kropp er skapt til kunnskap etter sin Skapers bilde. (Kol.3.4-10)
Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk.
Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemer har en glans, de jordiske en annen. (1.Kor.15.39-40)
Slik er det også med de dødes oppstandelse. De blir sådd i forgjengelighet (dødelighet), det oppstår i uforgjengelighet (udødelighet). (42) Sådd i
vanære, oppstår i herlighet, sådd i svakhet, oppstår i kraft. (43)
Ånden opptrer altså ikke i det menneskelige legeme, men i det åndelige legeme, altså etter døden. Dette skjer heller ikke momentant etter
dødsøyeblikket, men på en dag som Herren har fastsatt.
Når du henviser til omtalelser om “nuet” har jeg alt påpekt hva Skriften siker til når den omtaler NUET, eller NÅ, 2.Kor.6.2: For han sier: På den tid
som behager meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp.
Se, NÅ er NÅDENS TID, se NÅ er frelsens dag!
Dette er øyeblikket jeg ovenfor nevnte, den dagen Herren har fastsatt.
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Siden jeg tror begynner å forstå innholdet i det du skriver, vil jeg derfor få det bekreftet:
Mener du, Lexus, at det legemlige er å ligne med "avgrunnen" i bibelsk terminologi? Og mener du at fortiden er å ligne med "avgrunnen"? Og mener du at
det som er åndelig av natur er å ligne med himmelen? Og mener du at fremtiden vil bli åndelig?
Er du enig i disse tre påstandene: Menneskehetens historie er å ligne med pilgrimmens vei fra mørke til lyset; og dette er en bevegelse fra legeme til
ånd (spiritualitet). Bibelen er en "liknelse" av denne historien. |
Det legemlige er allerede dømt til fortapelse, ikke i fortid men i fremtid, det onde som skal komme over jorden er avgrunnen (Job 28.22: Avgrunnen og
døden sier: Bare et rykte om den er kommet oss for øret)
Derfor sier Skriften: Vandre den stund dere har lyset (det gode), for at ikke mørke (det onde) skal komme over dere. Den som vandrer i mørket vet ikke
hvor han går hen. (Joh.12.35)
Det åndelige av natur er å ligne med himmelen, helt korrekt:
Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige (1.Kor.15.47) Les gjerne videre om dette, gjør du det kommer du til
nøyaktig samme konklusjon som ovenfor om tidspunket: “Nuet” i et øyeblokk skal det skje, ved den siste basun.(52)
Dermed skulle vel ditt spørsmål om fremtiden være besvart, den vil bli åndelig, fordi det er det nye mennesket, det gamle er det syndige og legemlige
som vi lever i nå - det gamle mennesket.
De tre påstandene holder ikke stikk:
Vi lever nå i lyset (hele verden er ikke blitt ond enda) og verden er på vei mot mørket,
(ondskapen, også kalt surdeig!) Når ondskapen tar slutt, er verden blitt forandret - (1.Kor.5.8, Jer.4.14) og lyset kommer tilbake, Solen kommer
renset tilbake og det evige liv kan begynne.
Jeg snakker ikke om spiritisme, jeg snakker kun om kunnskapen og naturens gang.
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:23 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Det er vanskelig og skrive slik at alle forstår de direkte betydningene av det jeg skriver om, derfor blir det mye opphenting av bibelvers som
beskriver de tilstandene jeg prøver å beskrive.
Dette gjør jeg fordi en må kunne klare å se hele Bibelen under ett som en fortelling om det som skal hende, men som også har hendt tidligere - så
langt tilbake i tid at menneskene ikke er i stand til å finne det ut (Pred.1.11, 8.17)
Hvis du kan tenke deg bibelen som en hovedvei med en masse sideveier, kan en kanskje få et overblikk over hvordan den fungerer.
Hovedveien er skriftens fortelling om hvordan enden begynte fra begynnelsen av, og er skrevet i kodet form (lignelser, som gjør det vanskelig for folk
flest å forstå meningen bak, den dypere betydningen - eks.Hagar som er en Egyptisk trellkvinne i 1.m.16.1, men som i Gal.4.24 forklarer den dypere
meningen med dette navnet.
Slik er det også med forklaringen om “nuet” som utspringer fra naturlige hendelser her på jorden - det dreier seg om oss selv og de oppfinnelser som
blir gjort.
En forklaring til dette finnes hos Predikeren som snakker om et menneskes tomme levedager - dem han tilbringer som en skygge, og hvem kan si et
menneske hva som skal hende under solen etter hans tid? Pred.6.12)
Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid.
Det er det gode som blir han til del. For hvem lar ham få se det som skal komme etter ham? (Pred.3.22)
Dette er sideveiene - forklaringene, en kan ta hvilken som helst historie i Bibelen - der finnes alltid en forklaring et eller annet sted.
Nuet som du beskriver som evigheten er for så vidt riktig, det er et bibelsk begrep som tar for seg startstidspunktet for når evigheten begynner - for
oss, nemlig frelsens dag som er fastsatt til den fastsatte tid.
Tid er et begrep som menneskene bekymrer seg over, men i fremtiden skal tiden ikke være mer.
Solen er et symbol for Kristus, et annet navn for Kristus om du vil;
5.m.33.14
Dom.5.31
Salm.89.37
Høys.6.10
Matt.13.43
Matt.17.2
Åp.1.16
Åp.10.1
Hendelsesforløpet i det som skal skje kalles for naturens gang, og til og med Jesus protesterte mot den da han sa: Far, om du vil så la denne kalk gå
meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din. (Luk.22.42)
Skriften sier ikke at det ikke skal skje på naturlig vis, tvert om; Når dere hører om krig og opprør, så la dere ikke skremme!
For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme. (Luk.21.9)
Så var det surdeigen som også er et bilde på himmelens rike (Matt.13.33)
Se å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig (Matt.16.6)
Om Brød og Surdeig
Dere må da skjønne at jeg ikke snakket til dere om brød! Men ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig! (Matt.16.11)
Som er hykleri (Luk.12.1)
Den gamle surdeigen betydde ondskap:
Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?
Rens derfor ut den gamle surdeig, SÅ DERE KAN VÆRE NY SURDEIG, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.
Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød. (1.Kor.5.6-8)
Da forstod de at han ikke hadde ment at de skulle ta seg i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og saddukeernes lære. (Matt.16.12)
Jeg ignorerer historien totalt fordi Skriften er bygget på lignelser, som ligner på eventyr og den gjør bruk av historien til å fortelle noe annet -
altså en metafor eller kanskje flere metaforer.
Hele Bibelen er bygd på lignelser:
La “OSS” gjøre mennesker i “VÅRT” bilde, etter “VÅR LIKNELSE” ): Gud sa “Oss” og “Vår” da han egentlig skulle være helt alene. (1.m1.26)
Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det “I Guds LIKNELSE” (1.m.5.1)
Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn “I SIN LIKNELSE“, etter “SITT BILDE“. Han kalte ham Set. (1.m.5.3)
OG: Jesus Kristus, han som, “DA HAN VAR I GUDS SKIKKELSE”, ikke holdt det for et røvet bytte “Å VÆRE Gud LIK” (Fil.2.5-7)
Esek.20.49: Da sa jeg: Å, Herre Herre! De sier om meg: Han taler jo bare i lignelser!
Hos.12.11: Jeg har talt til profetene, og jeg har latt dem se syner i mengde. Og gjennom profetene har jeg talt i lignelser.
Mark.4.11: Han sa til dem: (disiplene) Til dere blir Guds rikes hemmelighet gitt. Men til dem som er utenfor blir alt sagt i lignelser.
Mark.4.33-34: I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre.
Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
Luk.8.10: Han sa da: Dere (disiplene) er gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke
skjelne, høre og ikke forstå.
Joh.16.25: Dette har jeg talt til dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke lengre skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om
Faderen.
Siste verset illustrerer når Guds Ord skal være forkynt over hele jorden:
For Skriften sier til Farao: Nettopp til dette oppreiste jeg deg: At jeg kunne vise min makt på deg og at mitt navn skulle bli forkynt over hele
jorden.
Når jeg ignorerer Jesus som person er det fordi skriften ikke forteller om Jesus i sann tekst, men metaforer.
Jesus fremla selv disse metaforene: Jeg er vintreet, dere er grenene.
Jeg er det sanne vintre.
Jeg er veien, sannheten og livet - denne Veien som de kalte en sekt (ætt)
Apostlenes og profetenes grunnvoll - hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. ---
Noen av dem skal de slå i hjel, og noen forfølges - for at alle profeters blod som er utøst fra VERDENS GRUNNVOLL ble lagt, skal bli krevd av denne
SLEKT. (Luk.11.49-50)
I tillegg finner en teksten bevisførsel for Jesus som ætt/sekt og ikke som person:
Men løftene ble gitt Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som det gjalt mange. Men som når det gjelder èn: Og din ætt. “OG DETTE
ER KRISTUS.”
En bekreftelse av Jesus selv:
Jeg Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene.
Jeg er Davids ROTSKUDD og ÆTT, den klare morgenstjerne. (Åp.22.16)
Dermed skulle jeg ikke ha behov for å lese meg til andres meninger om Jesu liv og livssituasjon, da jeg mener å vite hvem Jesus (som i lignelsene er
forkynt som person) er, for han lever i beste velgående i dag, men jeg røper selvsagt ikke det i et åpent forum.
Det er riktig at jeg har andre “backups” for det jeg skriver om, men det vil bare skape enda mer motargumenter hvis jeg også fremla dem, enn om jeg
bare siterer Skriften.
Det jeg sitter inne med, stemmer helt overens med hverandre, og jeg har enda ikke møtt på problemer med motsigelser i Skriften, noe som skulle tilsi
at å la skrift forklare skrift er en metode som ingen vil få motargumenter for, det vil med andre ord si at alle vil kunne lese seg til å forstå
skriftens ord på likt.
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:21 av Jon]
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:21 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Det er mulig du anser mine forklaringer som tåpelige taktikk, men det er det ikke slik ment fra min side i hvert fall.
Hvis du kunne ordlegge deg tydeligere så kanskje jeg kunne få tak i eksakt hva du stiller spørsmålstegn ved?
Når det gjelder surdeigen er det en billedlig forklaring på himmelens rike, for å forstå dette må en nødvendigvis lese alt om temaet, for det er
temaer det dreier seg om.
Forklaringen er at det til å begynne med ikke er noe himmelens rike, men fariseernes og sadukeernes surdeig som er hykleri.
Altså: Først må frafallet komme.
Mørket er før lyset som du jo sa du forstod?
Altså må mørket komme før der kan komme noe himmelens rike (lyset), derfor må surdeigen renses så den blir ren - så fariseerne og sadukeerne kan bli
ny surdeig. (Altså ny lære uten hykleri som ansees som den falske lære, antikrists lære.)
Kontekster er bare menneskelig påfunn for oppsett av hvordan en bør lese å forstå teksten på, den kan du ikke følge om du skal finne ut av Skriftens
budskap, men heller følge temaet.
Mann er enda en bibelsk symbolikk for Jesus, først som den syndige Adam, i 1.m.2.7, formet Gud Herren mennesket* av jordens** støv. ): Abraham: Se,
jeg har dristet meg til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske. (1.m.18.27) - da skulle alt kjød oppgi ånden på èn gang, og menneskene bli til
støv igjen. (Job 34.15)
*Mennesket - hebraisk Adam - dette er Guds bilde på en kommende ætt/sekt - omskrevet som mann og menneske.
** Jord - hebrasik adamah
Kvinnen som ble skapt skulle kalles manninne*, for av mannen var hun tatt. (1.m.2.23)
* På hebraisk heter mann "isj", og kvinne heter isja.
Kvinnen er forklart som den store byen Babylon i Åp.18.21, og dette samsvarer godt med fortellingen om Jesu fødsel som det ikke var rom for i herbeget
(Jerusalem, som mange steder blir omtalt som kvinne, ja, endog som mor i Gal.4.26) men måtte til fødebyen Betlehem som hadde navnet Efrata (Mika 5.1)
- Salm.132.6: Se, vi hørte om den* i Efrata, vi fant den i skogbygden (*Paktens ark)
Skogbygden er ansett som Libanon; Ennå bare en liten stund, så skal Libanon bli til fruktbar mark, og den fruktbare mark skal bli aktet som skog.
(Jes.29.17)
Dermed skulle Betlehem hvor Jesus skulle bli født ligge på samme plass som paktens ark skulle bli funnet - i Efrata, som er Betlehem som i fremtiden
vil ligge i Libanon.
Jeg stikker slett ikke lys under en kjepp!
Du ser vel selv hvordan du selv sliter med å forstå det jeg allerede har forklart, hvordan tror du det vil bli mottatt dersom jeg kommer med enda
flere påstander?
For det blir bare en påstand som jeg ikke har noen som helst grunn til å komme med. For dere er jo Jesu født død og oppstanden med sine døde, hvor de
nå enn måtte være.
[Redigert den 23-12-2007 av Lexus]
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:20 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Ok, Jon!
Du sliter med å forstå meg, jeg sliter med å forstå deg med dette epistemologiske grunnlaget ditt, hva går det egentlig ut på?
Min forklaring går kort og greit ut på at hele Skriften er en metafor også de apostoliske fortellinger, som kan høres virkelige nok ut, men ikke er
det, mange beviser på det.
Jeg har ikke nevnt Jesus som person, tvert om! Dermed er det ikke så viktig for deg eller andre å vite, for du er på utkikk etter en person, eller
bildet av en person, kall det gjerne dyrets bilde.
Det er det som forfører folk.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å
åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. (Heb.9.24)
Med dette gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste teltet ennå står.
Dette er et bilde INNTIL den NÅVÆRENDE TID.* I samsvar med dette blir det så båret fram både gaver og offer, som ikke makter å gjøre den som tjener
Gud, fullkommen etter samvittigheten.
* Refererer til den siste basun (1.Kor.15.52)
[Redigert den 23-12-2007 av Lexus]
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:20 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Kristnerd
Grunntesen i "la skrift tolke skrift" er jeg fullstendig enig i. Når man leser om ekteskap i Matteus 19, og man lurer på hvilke praktiske konsekvenser
dette skal ha for oss i dag, så gjør man klokt i å se på tekster om samme tema. F.eks. 1Kor 7.
Men ved å bryte det ned til enkeltord og legge til tesen om at et ord. (f.eks. vann) har samme symbolske betydning absolutt alle steder det er brukt i
Bibelen, samt også legge til en tese om at hele Bibelen er å forstå billedlig, så får du helt vanvidde resultat.
Det første er jo, at om alt i Bibelen skal forstås billedlig, så finnes det intet konkret historisk materiell der. Da kan man ikke si at Gud faktisk
har skapt verden, at David har levd og vært konge i Israel, og at Jesus bled født, levde, døde og sto opp.
Dette er ikke ting du har skrevet, MEN, det er nødvendige konsekvenser dersom man faktisk lever etter din måte å forstå Bibelen.
Videre, så blir den billedlige betydningen sær og uforståelig. La oss ta vann som eksempel. Du har her i forumet blandt annet hatt en lengre
avhandling av at ordet vann og hav alltid omhandler folkehav/folkemasser. |
Det er en bra begynnelse til forståelse hvis en er enig i å la skrift forklare skrift.
Allikevel tolker du bryllupet ut fra skriften til ditt eget private bruk, det er som skriften sier: Intet profetord er gitt til egen tolkning, ei
heller ordet bryllup, bare for å ha nevnt det.
Som det fremgår i fortellingen om de syv brødre som ville gifte seg med samme kvinne for å opprettholde slekten for sine brødre, spør de Jesus hvem
som skal ha henne i oppstandelsen da alle syv hadde vært gift med henne, svarer Jesus dem: Dere farer vill, fordi dere kjenner ikke Skriften og heller
ikke Guds kraft. For i oppstandelsen verken tar de til ekte eller gir til ekte, men er som Guds engler i himmelen. (Matt.22.24-30)
Dette betyr jo at det bryllup som Bibelen forteller om ikke handler om de bryllup som vi inngår i det daglige liv - “Mitt rike er ikke av denne
verden” “som tar til ekte og gir til ekte” sier Jesus. (Luk.20.34-35 den kommende verden, Jesu rike - Joh.8.23,18.36)
Om Jesu bryllup har jeg også skrevet om tidligere i “The Witch of Endor Hva skjer når du dør?”
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Kap.10.40-48; det står under 4. Esra, tolkning av fjerde syn, sitat:
For litt siden så du en kvinne som sørget, og som du prøvde å trøste. Nå ser du ikke lenger en kvinne, men en by som bygges.
Hun fortalte deg om det som var skjedd med hennes sønn.
Forklaringen er denne:
Kvinnen du så, er Sion som du nå ser som en by. Det hun fortalte, at hun hadde vært barnløs i tretti år, det betyr at det i Sion ikke ble ofret i tre
tusen år. Men etter tre tusen år bygde Salomon byen og bar fram ofre. Det var øyeblikket da den ufruktbare kvinnen fødte sin sønn.
Og da hun fortalte at hun hadde oppdratt ham med stor møye, siktet det til tiden da Jerusalem var bebodd.
Da hun fortalte om den ulykke som rammet henne da sønnen gikk inn i brudekammeret og døde, pekte dette på Jerusalems ødeleggelse.
Stat slutt.
*10.45: i tre tusen år: så i følge de fleste tekstvitner; den latinske teksten har tre år. |
Jeg har studert skriftene så pass mye, og lenge, at jeg er fullstendig overbevist om at å la skriften forklare seg selv er den eneste riktige måten,
gjør alle dette, vil ingen ha noe å krangle om, alt er plassert og forklart av Guds egne ord.
Til din mistro om min avhandling om vann og vannet, kan jeg berolige deg med at dette er skriftens sanne natur.
Mange ganger kan en finne forklaringene i skrifter som før har tilhørt Bibelen.
Som referansepunkt vil jeg gjerne gjengi fortellingen om “Da trærne holdt råd og sa“:
“La oss gå til krig mot havet” (Apokryfene 4.Esra 13-30)
La oss drive vannet tilbake og gjøre rom for flere trær.
Men bølgene på havet la en lignende plan og sa: Kom, la oss stige opp og føre krig mot skogen, så vi kan vinne oss større plass.
Trærnes plan ble til intet, for ilden kom og brente opp skogen.
Likedan gikk det med bølgenes plan, for sanden lot seg ikke rokke, men stanset bølgene.
Dersom du skulle dømme om dem begge, hvem ville du si hadde rett, og hvem tok feil?
Jeg sa til engelen: Begge tar feil. Begges planer var umulige, for jorden tilhører skogens trær, og havet har fått sin plass for sine bølger.
Han svarte da: Du dømte riktig. Hvorfor dømte du ikke slik i din egen sak?
På samme vis som jorden er gitt skogen og havet til bølgene, slik kan de som bor på jorden, bare forstå det som er på jorden, og den som bor over
himlene, forstå det som er over himlene.
Si meg, Herre, hvorfor har jeg da fått forstand? Jeg spør ikke om det som skjer i det høye, men om det som hver dag skjer for våre øyne. Hvorfor har
du gjort Israel til latter for folkeslagene? Hvorfor har du overgitt til de ugudelige det folk du elsket?
Hvorfor er våre fedres lov blitt til intet og dine forskrifter maktesløse?
Vi forsvinner fra verden lik en gresshoppesverm. Livet svinner som damp. Vi er ikke verd Herrens miskunn.
Hva vil han gjøre for sitt navn, det som er nevnt over oss? Også dette spør jeg om.
Uriel svarte:
Dersom du får leve lenge nok, vil du få se. Og lever du, skal du ofte få undre deg, for denne verden haster mot sin undergang.
Den kan ikke bringe det som er lovet de rettferdige i sin tid, for den er full av elendighet og svakhet. Det onde som du spør meg om, er blitt sådd,
men tiden for å høste er ennå ikke kommet.
For dersom det onde som er sådd ikke blir høstet, og dersom stedet der det er sådd ikke blir fjernet, da kan ikke den åker komme hvor det gode er
sådd.
For fra først av ble en spire til det onde sådd i Adams hjerte. Hvor mye gudløshet har den ikke allerede brakt?
Hvor mye mer vil den ikke bringe før høsten kommer?
Dette var et lite utdrag av det som kommer, enda er der mer stoff med spørsmål om hvor lenge vi må vente til det skjer, om når høsten kommer.
Enda flere syn kommer til Esra som blir tolket etterpå under “Endetidstegn”
Ut i fra denne fortellingen kan du vel se at dette ikke er min lære, men den totale lære skriften gir når du lar skrift forklare skrift.
Historien om havet og trærne er bare lignelser som skriften selv utreder hvis en leter og søker etter svarene i den øvrige tekst. Men her er den
forklart, om enn noe dunkel, men hvis en her fortsetter å lese under endetidstegn, vil en få svar på det meste.
En lignende historie som her er fortalt finner du hos Dom. 9.8-15, da trærne ville salve seg en konge.
Resultatet av å la Skriften forklare ordene vil gi det du kaller vanvittige resultater, fordi ingen har brydd seg om en slik metode, men en vil jo
også oppdage da at absolutt alt i Skriften vil stemme overens.
At en f. eks. ikke kan si at Gud skapte verden, er nettopp en slik konsekvens dette medfører, er det ikke det som har vært et stridstema helt siden
vitenskapen kunne bevise andre teorier enn de som Bibelen kan ha syntes å fremlegge?
Det er nettopp dette med skapelsen som er et hovedproblem for oss å forstå, - høna eller egget? Gud eller verden? Hvem kom først?
Dersom hele Bibelen er skrevet som en eneste stor lignelse, vil vel skapelsen av det nye, på en måte ligne noe på den første skapelsen? En
gjenskapelse?
Hvis en noen gang, en skal aldri si aldri - oppfinner for eksempel en tidsport, tidsmaskin, eller kall det gjerne “Herrens herlighet” (paktens ark),
hva vil skje da? Kan en ikke på en måte resette verden, gjøre om det som før gikk galt?
Det som før var - ville viskes bort?
Det er noe slikt som Herren har lovet da det blir sagt: Det blir for lett å la solen gå ti trinn fram! Nei, la solen gå ti trinn tilbake.
(2.Kong.20.9-11, Jes.38.8)
Dessuten - den himmel som er Guds himmel - er bygget av støpt metall - men ikke av menneskehender….
[Redigert den 28-12-2007 av Lexus]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Jon!
Takk for en lang og til dels grei forklaring, men den lå noe høyt over mitt oppfattelsesnivå. (Jeg er ikke vant til å slå opp i fremmedordboken for
hvert femte ord)
Spekulasjonene dine om hvilken måte en skal forstå ordene på blir for dumt for meg å forstå, Skriften selv sier “Let så skal du finne” og som du
refererer til Joh.1.1: “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var Gud, og Ordet var Gud.”
Hva Bibelen som liknelse ligner på.
Ser en nøyere på dette verset, kan en jo begynne å anta at før Ordet kom, var der ingen Gud, fordi der ikke var noe som fortalte at der var noe. Altså
har Gud fortalt i Ordet om seg selv - en slags selvbiografi hvor han hele tiden forteller om seg selv, og det er det Bibelen går ut på.
Hvordan Gud ble til, og hvordan det hele skjedde er fortalt gjennom hele skriften, men ikke lik en vanlig bok med begynnelsen først, og slutten til
sist, men i en form som en bok hvor alle bladene har løsnet og falt ut på bakken, den som la bladene på plass igjen stappet dem bare inn for at de
ikke skulle bli borte, de ble med andre ord noe omstokket.
Omtrent slik vil jeg antyde det bibelske innhold er, bare at det er gjort slik med vilje, tenk deg en avis som kunne berette hva som ville skje i
morgen, hvor ømtålig ville det ikke ha vært?
Uansett, for å forstå skrift, er den beste måte å gjøre dette på å følge temaet.
Leser du om en ku, vil skriften fortelle deg hvem som er kuen, likedan er det med kalven, osv. osv. (Job 21.10, Jes.11.7 - Hos.4.16)
(1.m18.7, 2.m.32.4, Salm.29.6, Jer.31.18, Hos.10.5)
Tolkningsnøkkelen ligger i å følge temaet som ovenfor er vist til, noe forkortet, det betyr en masse studering. Hvert tema har sin egen fortelling,
til sammen danner de hele Bibelen.
Det du trenger er Bibelen på data med søkordregister som er en fordel i stedet for en vanlig bibelordliste, for da kan du gjøre avanserte søk etter
for eksempel hele setninger som er viktig under et temasøk, f. eks. “Jeg er den jeg er” som gir fire oppslagsteder i hele Bibelen, og handler om det
samme tema, er du interessert nok i dette, sammenligner du disse fire stedene med hverandre, og du vil se at Gud og Jesus uttalte det samme, de er
altså identiske: 2.m.3.14, Joh.8.24, 8.28 og 13.19.
I tillegg til dette kan en finne ut hvem Gud er ved å studere hans navn “Jeg Er” (2.m.3.14) og førstefødte, og finner i 1.m.38.7 ut at Juda`s
førstefødte hette “Er” men han var ond i Herrens øyne, så Herren lot ham dø.
Slik gikk det også med Adam for at Kristus skulle komme til verden. 1.Kor.15.22:
Liksom alle dør i Adam slik skal alle bli gjort levende i Kristus.
Jeg trodde faktisk at de fleste kunne være i stand til å finne ut hvem Jesus er ved å studere tekst, for det står skrevet:
For det er en kjent sak at vår Herre er runnet ut av Juda, og Moses har aldri sagt noe til den stammen om prestedømme. (Heb.7.14)
Da kommer det hele egentlig ut på om en vil tro på tekstene, eller om en vil koke i hop noe fra andre steder.
Tar en Ordet for det det er verdt, forstår en det en leser og skjønner at Bibelen forteller om hendelser som før har funnet sted, men for så lenge
siden, at mennesker ikke kan huske og heller ikke finne det ut, men det skal skje på nytt igjen, slik at vi kan faktisk forstå Skriften som ting som
ennå ikke har hendt, nettopp fordi det skal skje om igjen.
(Pred.1.9-11 - Heb.6.6)
Og det den forteller om, er fra første stund om endetiden: “det er jeg som fra begynnelsen forkynner enden” dette må vi også forstå før vi kan begynne
å fatte hva det egentlig dreier seg om!
Ser vi på skapelsesberetningen, ser vi at jorden er øde og tom, men det finnes en forklaring til hvorfor den er det, jeg søker etter temaet “øde og
tom” det finnes bare to steder i hele Bibelen: 1.m.1.2 og Jer.4.23, og sistnevnte skriftsted forklarer hvorfor jorden ble øde og tom, deretter kom Gud
inn i bildet som klarte å gjenskape jorden på nytt, altså en annen skapelse enn den vi har drømt om.
Han (Gud) lot det bli lys (betyr håp og godhet) fremfor mørket (det onde) som før hersket over dypet (som betyr en ødelagt jord i krig) (1.m.1.3-5)
Så når vi skal forstå figuren Kristus, må vi forstå den som en redning av de grusomme kriger som vil komme, og redningen av en ødelagt jord. Eller som
Jer. sier det: Men jeg vil ikke gjøre helt ende på det. (4.27)
Altså en rest skal redde seg unna, denne rest er den som skal redde jorden og bli kimen til det som får navnet Kristus, som ikke betyr annet enn et
tilnavn til Jesus som i egentlig forstand er en oversettelse av arameiske Mesji`cha (gr.Messias) betyr “den salvede” (kongen) brukt som egennavn,
alternativ av Paulus.
Altså kan Paulus også leses som Kristus, forstår en dette?
Dersom du bruker søkefunksjonen i forumet og søker på ordet “tilnavn” vil du kanskje oppdage at alle navnene jeg her oppgir er egentlig en og samme
person, dersom en ønsker å bruke benevnelsen person, Gal.3.16 redegjør for at det er en ætt, og denne ætten er Kristus.
Dersom du nå sammenligner Er med det som hender i Midtøsten i dag, vil du kanskje se noe som du i dag ikke vil befatte deg med; vi så ham, men hadde
ikke vår lyst i ham (Jer.53.2)
Kanskje er det slik at Jesu tid ennå ikke er kommet? Joh.7.6, 8, men at tiden er nær, Matt.26.18)
Når jeg har forklart at innholdet har falt ut, betyr det at du ikke finner forklaringene sammen med fortellingene, derfor må en nødvendigvis ta disse
sideveiene.
Påsken er en slik sidevei, eller tema, det fortelles at Mesteren vil holde påskemåltid sammen med disiplene fordi tiden er nær.
Leser en bare dette skriftstedet, begynner tankene snart å få mat, og den forståelsen Skriften prøver å gi, blir spist opp av forståsegpåere.
Leser en mer om påske, får en i 4.m.9.2 vite at Israels barn (det er Jesubarnet, de små barn er til sammen Jesu selv, du bør lese min tråd om "Melk i
stedet for vann" for å se dette bedre) skal holde påske på den “fastsatte tid”
Disse to ord er avgjørende, og det oppstår en ny sidevei (tema) “fastsatt tid“; Hos Dan.11.27 får vi nemlig vite at ennå dryger det med "enden",“den
fastsatte tid”
Her er "den fastsatte tid" og "enden" identiske med hverandre i forklaringen.
Nå har jeg foretatt en liten, men enkel undersøkelse via Ordet, og fått forklart gjennom Skriften at påskemåltid holdes også ved “den fastsatte tid“,
som altså er det samme som “endetiden“, slik at det påskemåltid som Mesteren hadde med disiplene i virkeligheten er i endetiden, altså i fremtid.
Håper at denne forklaring kan kaste noe lys over min framgangsmåte, det gjelder hele tiden å undersøke teksten, for skriftene er ikke hva du tror de
kan være.
Mvh Lexus
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:14 av Jon]
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:13 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Litt interessant at du later til å ha interesse for min teori. Det later imidlertid til at den allerede er i allmenn bruk.
http://www.evigliv.com/Bibelstudier/Hva_er_Bibelen.htm#Tolkn...
Når du ber meg om kilder og beviser for at de apostoliske fortellinger ikke er historiske, men eventyr, håper jeg du klarer deg med henvisninger til
hva Skriften selv beretter om dette, noe annet har jeg offesiellt ikke å vise til.
Hvis du legger merke til navn og navnebetydninger kan du med selvsyn se at apostlene later til å ha flere navn, når en for eksempel leser Apg.15.22,
leser vi:
Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia (Tyrkia) sammen med Paulus og
Barnabas. De valgte Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, som var ledende menn blant brødrene.
Dette høres jo greit ut å forstå, men lukter vi litt på navnene blir det mer merkelig?
Jeg ønsker å samordne navnene så jeg vet hvem jeg skal forholde meg til når for eksempel navnet Barsabbas, eller Judas dukker opp andre steder, derfor
undersøker jeg navnene….og med noe forundring kan en lese neste gang Barsabbas nevnes at det var Josef som ble kalt Barsabbas og da med tilnavnet
Justus. (Apg.1.23)
Barsabbas er nevnt kun to ganger i Bibelen, den ene gangen som Judas, neste gang som Josef /Justus.
Justus er senere nevnt i Apg.18.7 som en mann som fryktet Gud.
Hos Kol.4.11 er det Jesus det er snakk om, for han blir kalt Justus.
Jeg begynner å bli rar i hodet, for nå blir jeg også nødt til å sjekke opp Josef, for han ble jo kalt både for Barsabbas som var Judas tilnavn, og
Justus som var Jesus.
Josef var en levitt, han var født på Kypros og ble av apostlene kalt for, hold deg fast - for Barnabas som betyr formaningens sønn. (Apg.4.36)
Fint å få vite dette, nok et navn i rekken… bare ikke Barnabas også har tilnavn?
Apg.13.1: Barnabas og Simeon, som kalles Niger….
Apg.14.12: De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, fordi det var han som førte ordet. - - apostlene Barnabas og Paulus (Apg.14.14)
Johannes hadde tilnavnet Markus (Apg.15.37) som var Barnabas søskenbarn (Kol.4.10)
Simon hadde tilnavn Peter (Apg.10.5)
Jakob, sønn av Sebedeus og Johannes, Jakobs bror - disse gav han tilnavnet Boanerges, det er tordensønner (Mark.3.17)
Judas med tilnavnet Iskariot (Luk.22.3) han som Satan for inn i.
Simon med tilnavnet Peter (Apg.10.32)
Du skal kalles Kefas, det er Peter. (Joh.1.43)
Enten Paulus, Apollos eller Kefas (1.Kor.3.22)
Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus (1.Kor.1.12)
Hvem av dem???
Har du lest om Saulus? Han som herjet i menighetene? (Apgj.8.og 9.kap) han er nemlig også Paulus (Apg.13.9)
Er du klar over alle gjerninger apostlene er med på i løpet av alle disse navn?
Er det ikke eventyr?
Hvorfor så innviklet med mange navn, er det ikke gjort for å forvirre?
Jeg mener Bibelen innholder mange ulike fortellinger om samme tema - Saulus som også ble kalt Paulus, så skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd.
(Apg.13.9)
Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerning jeg har kalt dem til.! (Apg.13.2)
Det er jo ikke sønnen som skal bli kalt hellig - men det hellige som blir født skal kalles Guds Sønn, (Luk.1.35) Og på det venter vi. (2.Pet.3.12)
For å ta dette med navn alvorlig, så ser det ut som Jesus bandt disse navnene til seg:
Jesus - Justus - Judas - Iskariot - Barsabbas - Josef - Barnabas - Zevs - Niger.
Vet vi egentlig hvem vi leser om?
Det var jødene som fikk det til slik at Barnabas ble revet med av dems hykleri (surdeigen) (Gal.2.13/Luk.12.1)
Trengs det egentlig annen dokumentasjon enn den som står i Bibelen, for at de apostoliske fortellinger skal måtte forståes som eventyr?
Hvorfor blande inn den greske mytologi inn i dette ved å kalle Barnabas for Zevs og Peter for Hermes? Eller for Apollos?
Jeg plantet Apollos vannet, men Gud gav vekst (1.Kor.3.6) ,eller som havets sand?
Apollos var ikke villig til å reise nå,men skal komme når han får tid til det? (1.Kor16.12)
Hvem andre?
Han skal ha med seg Zenas, den lovkyndige, så de ikke skal mangle noe.. (Tit.3.13)
Ser ut som vi kan få en ny lov tredd ned over skallen en vakker dag?
Dersom du leser mitt første innlegg sakte og med ettertanke på hva du leser i denne tråden, mener jeg du får det du ber om her; “En symbolsk
fortelling om begynnelsen og enden.”
Så ber du om en argumentasjon for hvor jeg henter disse ideene fra.
Jeg har utarbeidet dem selv da jeg i mitt arbeide med å tolke i følge et reklameblad jeg fikk fra “Det Beste” på 70`tallet, Europas største profet.
Jeg har ervervet meg mange bøker av ham gjennom årene, og kunne bare se hvordan oversetterne i mer eller mindre grad drev harselas med profetiene
hans.
Derfor sa jeg til meg selv, får jeg tak i orginalutgaven hans, skal jeg sette meg ned å tolke dette selv, og det klarte jeg, jeg fikk tak i Riom -
utgaven som i et tittelblad skriver at dette er et gjenopptrykk fra orginalutgaven.
Ut fra denne kan jeg ved hvert enkelt vers gå inn i Bibelen og finne de samme opplysninger der, de stemmer overens.
Det samme kan en for eks. gjøre med fortellingen om Jason og Argonautene, Orfevs sammen med Everydike kan sammenliknes med Lot og hans hustru ut av
Sodoma.
Uten å nevne overnevnte profet ved navn (du vet hvilken), forteller han i mange av sine vers om Merkur og Jupiter:
Apostelen Paulus, de kalte Barnabas for Zevs (Jupiter) og Paulus for Hermes (Merkur) Hermes (Apg.14.12, Rom.16.14)
Det meste har jeg tolket, og verset som forteller om WTC og det som hendte der tolket jeg før det skjedde, og visste hva det dreide seg om, men jeg
trodde dette gjalt lengre frem i tid, verset lyder ordrett slik:
Når kragen på det helt av taksten sammenføyde i syv timer uopphørlig skriker, og døden er varslet, blir en statue farvet av blod; Når tyrannen er
drept vil folk be til Gudene.
Ikke noe hyggelig vers, men kragen på det takstensammenføyde - tolket jeg som Pentagon bygningen, dette stemte, og kragen (veggen) til taket som løper
helt rundt (sammenføyd) ble rammet.
Da dette med flyene ble oppdaget, tok det nok minst syv timer før dramatikken la seg, og de følte det hele under kontroll.
Statuen tolket jeg som Frihetstatuen (som symbol på -) i New York som skulle bli rammet av blod. (død)
Og at dette ble varslet på forhand var det ingen tvil om, det kom fram i etterkant, dermed stemte også dette.
Resten tilhører fremtiden av etterspillet som jakten av det som skjedde vil bringe med seg.
Versene er vanskelig å tidfeste, og later til å bare kunne oppklares i etterkant, men en klar startid for sine profetier synes å fremkomme.
Mvh Lexus
[Redigert den 30-12-2007 av Lexus]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Du retter deg selv opp etter å ha fått tenkt igjennom det jeg skriver, og det er bra.
Egentlig tror jeg ikke du er ute etter å kverulere, det er kanskje din måte å argumentere for at du ikke forstår betydning av navn oppkoblet mot
symbol?
Symbolikken forekommer også i eventyr! Og Bibelen er fulle av symbolikk.
Solen er en slik symbolikk for Kristus: "Som Solen" er symbolikk for noe annet enn solen, du klarer selvfølgelig selv å forstå om det er "solen" selv
det handler om "eller" om det er "symbolet" for solen som noe annet du leser om.
Salm.89.37: Hans ætt skal bli til evig tid, hans trone som solen for mitt åsyn.
Her gjelder det for Kristus.
Dette verset danner grunnlaget for de andre versene jeg viste til om solen.
Solen er nemlig annet begrep for himmelens rike, er også symbol for Kristus - når solen og månen blir til blod, ja da snakker vi om da Jesus døde på
korset, det er samme fortelling, men fortalt annerledes, vanskeliger er det ikke.
[Redigert den 30-12-2007 av Lexus]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Du er heller ikke vllig til å møte noen av mine innvendinger; alt du gjør er å fortsette å utlegge teksten som om deg jeg har sagt er gått deg hus
forbi. Jeg nevnte Sokrates. Hans metode var dialogen. Jeg tror nettopp dialogen er viktig for å kunne begrunne og argumentere for sine påstander. Du
bedriver pidestall retorikk, og du benytter "Guds Ord" for å gi dine meninger tyngde. Dette er ikke å ta Ordet for det det er verdt; det er å misbruke
det.
Mvh Jon |
Hvorfor skal jeg diskutere Sokrates? Jeg har da aldri kommentert ham? Ikke har jeg studert om han heller, derfor diskuterer jeg ikke Sokrates!
Resten er dine ord.
[Redigert den 30-12-2007 av Lexus]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Det er rart at du i det hele tatt skriver innlegg på et "Apologetisk" forum. Den første apologi var jo en forsvarstale for Sokrates, filosofen, - og
jeg mener at utgangspunktet her inne er nettopp at "tro"/bibelsk lære etc, skal kunne rasjonelt begrunnes, dvs at man ARGUMENTERER for sine meninger.
Hvorfor gjør du ikke dette? Føler egentlig at en videre dialog er ganske meningsløs.
|
Hva er meningen med dette?
Det virker jo litt snålt av deg å skrive på en slik måte, jeg kan ikke se det samme som du beskriver.
Helt fra første linje skriver jeg at "Bibelen forklarer seg selv"
Jaaaa! Alle er enige, men er det ikke likevel, fordi det ikke ble slik de hadde tenkt, en må jo få si litt om hvordan det har foregått, og hvordan
skriftene henger sammen! Ikke sant?
; Men da får jo ikke skriften selv fortelle sin versjon, hvis alle skal ha et ord med i laget? Surr?
Argumentasjonen min og opplegget mitt har stått soleklart gjennom alle innlegg, Bibelen forklarer seg selv, og det er min dialog, mitt utgangspunkt,
min argumentasjon og min mening (- sløshet)
Mvh Lexus
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Erfaring gjennom sansene, sammen med matematikk og logikk (a priori), er vel det grunnleggende erkjennelsesgrunnlaget vårt, men i dette tilfelle må vi
snakke om "begreper" som et viktig aspekt innen epistemologien. (Den epsitemologiske grenen: erkjennelse gjennom åpenbaring ("mystisk"), antar jeg
ikke er aktuell i denne sammenhengen da du har bekreftet at du ikke betrakter deg som en profet.) Ord er ikke det samme som begreper, og dette er det
viktig å være klar over. Begreper er uforanderlige og evige; har man engang dannet et begrep vil det være det samme til alle tider. (Martinsen) Ord er
referenter på begreper; men slik du benytter de (som "tema") har de egenskapen til et begrep, dvs. at de er evige og uforandelige - og her ligger
feilen, slik jeg ser det. Jeg antar du gjør dette fordi du mener Ordet, som i Jh.1:1 "er Gud", betyr at ord (enkelt ord) er evige (har egenskapen til
et begrep); men jeg tror dette er en feiltolkning. Jeg tror Ordet (Logos) fra Jh. 1:1, referer til "begreper" og ikke ikke til ord (semiotikk, tegn).
Det vil si, at din tese: "la Ordet tolke ord" ikke er gyldig, fordi ord er ikke hevet over kontekst ), slik begreper er hevet over kontekst. Resultat
er at du i dine resonnement benytter ord av ulike betydninger, som om de betyr det samme. Denne feilen kalles ekvivokering.
|
Først og fremst vil jeg benytte anledningen til å be deg om å referere til steder der du mener jeg har feil grunnlag.
Når du mener jeg blander ord og begreper må du jo ha oppdaget det noen steder i tesksten som du kan vise til, jeg vil være takknemlig om du kan påvise
slike steder så vi kan oppklare dette.
Dersom du f.eks. har oppdaget at jeg bruker ord av ulik betydning må du henvise til dette, jeg har ennå ikke sett annet enn at du til stadighet
innrømmer å ta feil.
Sist var det om surdeigen, nå er det plutselig solen det dreier seg om, jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå ord og begreper, men jeg tror
igrunnen ikke du har så stor begrepsoppfattelse selv. Et begrep er jo nettopp hva det betydningsinnhold som et ord uttrykker: Eks. oddetall er et
begrep som uttrykker tall som ikke kan deles på to uten rest. Altså er oddetall både et ord og et begrep, tall som 1,3,5 osv faller inn under
oddetall.
Solskinn (lys) er et begrep som vi forstår som sol og varme fra vår Sol, mens Bibelen bruker slike begreper som solen og solskinn som billedspråk for
Jesus og hans godhet:
2.Sam.23.4: "Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og regn.
Jes59.9: Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, og se, det er mørke. Vi venter på solskinn, og vi må
ferdes i dypeste natt.
Her blir urettferdigheten utlagt som natt, mens rettferdigheten som er langt unna blir betraktet som solskinn.
Dette betyr ikke at solskinn betyr rettferdighet alle steder dette måtte forekomme:
Jes.18.4: For så sa herren til meg: Jeg vil holde meg stille og betrakte det fra min bolig når heten brenner på en solskinnsdag, når tåken dugger i
høsttidens hete.
En kan ikke her si direkte annet enn at det prates om en varm sommerdag.
Selv om det her ligger undertoner til en storkrig, kan en ikke direkte her si at det er rettferdigheten som oppfylles, eller er det det allikevel?
"Ved tro seiret de over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver... (Heb.11.33)
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:12 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Jon!
Godt nyttår!
Jeg kan se at jeg inspirerer deg til å skrive lange og kontroversielle innlegg med til dels lange avhandlinger om ord, symbolikk, begreper og
følelser.
Det er jo interessante temaer, men slike diskusjoner hører vel egentlig hjemme i et forum for språk og språkforskning.
Jeg provoseres ikke av at det du påpeker som feil, jeg har jo nettopp bedt deg om å påvise dem, og er takknemlig om du påpeker dem mer konkret.
Hittil har du bare kommet med ting du selv tror og føler for er feil, og jeg retter deg gjerne opp.
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Og dette leder meg til mine eksempler (etter ditt ønske) Men først, jeg håper du ikke blir provosert over at jeg ønsker å påpeke feil. Det ENESTE jeg
ønsker å problematisere er påstanden om at dine egne ord er "skriften som har tolket skrifen". Om det du har skrevet faktisk er feil har jeg ingen
formening om, problemet er at det er DU (Lexus) som har tolket, og ikke skriften.
|
Det du skulle ønske var at jeg tar feil, jeg gjør det kanskje iblant ved at jeg kanskje har studert skriften rundt det jeg har skrevet om for dårlig,
i kanskje av mangel på tid, uten at jeg selv kan sette fingeren på noe bestemt innlegg.
Påstanden om at det er jeg som tolker feil og ikke skriften er jo bare en påstand fra deg så vel som fra andre som prøver å latterliggjøre Skriften
til sin fordel, det kan jeg ikke forhindre, men det jeg kan gjøre noe med, er å fortsette å bevise at skrift forklarer skrift, uten at dine lange
avhandlinger om meninger og betydninger har gjort noe som helst inntrykk på meg.
Først og fremst bør du jo selv se på ordet “tolkning” og analysere det, du som er så flink til å analysere.
Å tolke betyr vel rett å slett å oversette skrift fra fremmedspråklig kultur, det være seg så vel nasjonale språk som språkkulturer, slike emner har
jeg ikke vært inne på.
En annen form for tolkning er når en tar ut ord, for eksempel ut av Bibelen og finner et ord der, la oss bruke “Dyret” i Joh.Åp som eksempel, som jo
mange i dette forum sier at : Det må være paven, pavemakten eller den katolske kirke. Dette er en oversettelse (tolkning) du ikke finner i Bibelen.
Altså er dette det samme som profetordet advarer oss mot å gjøre, å ta ordet i egen munn å selv gi ordet mening, altså fremhever Bibelen selv at det
er den som sitter inne med den hele og fulle sannhet.
Jeg tolker altså ikke Skriften, men fremlegger den, og viser til hvordan skriften forklarer seg selv gjennom å følge et tema ved å følge ordet du
søker etter, som her “Dyret”, og Skriften sier i Salm.73.22: Som dyr var “vi” mot deg, legg merke til at dette ikke er mine egne ord, men Skriftens,
og slår en opp og leser litt rundt dette vil en finne ut av hvem “VI” var, dette kan du kanskje bruke konteksten til.
Jeg beviser altså her at Bibelen oppklarer seg selv ved hjelp av teksten, mens andre bruker sitt eget hode og sier det er DKK, hva tror du er mest
riktig?
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Gen 1:26:
"Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse". Leser du den seneste oversettelsen er ordlyden noe annerledes: "etter vårt
avbilde", og den er nok vel så presis. På latin (vulgata) heter det nemlig: "ad imaginem et similitudinem nostram", ordet "lignelse" er ordet
similtudem, med ordstammen simile. Og hva er en simile, jo det er en sammenligning og ikke begrepet liknelse (parabel) Vi kan likegodt gå til
grunnnteksten, den sier det samme: ordet "lignelse" (fra 1930 ovst. gen 1:26) er det hebraiske dĕmuwth (Strongs C: 01823) "in the likeness of,
like as". På norsk er det begrepet simile, eller sammenligning (slik det brukes i poetikken/stilistikken).
|
Her har du enda ikke forstått hva jeg sikter til i teksten, eller så er du bare interesser i din egen forståelse av ord, når du sammenligner ordlydene
på min bibeloversettelse og den seneste, er der ingenting som rokker ved forståelsen av hva Gud egentlig sier:
“Gud sa” ikke “jeg” men han sa “oss” han sa ikke “mitt” men “vårt”, stopper du opp litt og tenker
over konsekvensutredelsen over dette, var det Gud som sa dette om seg selv? Var han alene? Da kunne han vel ikke bruke ordet “oss”
som “begrep” om seg selv? Ei heller kunne “han” vel ikke bruke ordet “vårt” som “begrep” om “sitt
avbilde/liknelse”?
Skjønner du hvor jeg vil hen nå?
Hos Jes.45.5-7 bruker Herren “jeg” - formen : Jeg er Herren, og det er ingen annen. Foruten meg er det ingen Gud. Jeg bant beltet om deg, enda
du ikke kjente meg, for at både i øst og i vest skal vite at det er ingen foruten meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.
Ut ifra disse bibelord har Herren selv erklært at han ikke er uten synd selv, men er i stand til å føre ulykke så vel som
lykke over folk, og at han til slutt viser både øst og vest at det på dette tidspunkt ikke finnes flere guder enn ham selv, han
sikter selvfølgelig til det øyeblikket som han selv kommenterer “ulykken” *som handler om da han lot jorden bli øde og tom, da utryddet han de som
konkurrerte med ham, de andre gudene. (*Verset henviser til Sal.18.40, se dette)
Som en også kan legge merke til, så bruker han også ordet “lyset” som et bilde på “lykken” og “mørke” som et bilde på “ulykken” som
igjen fører oss til skapelsesberetningen om da Gud skapte “lykken” (lyset) etter at han først hadde “skapt ulykken” (mørket) over det store dyp.
Altså må frafallet komme før oppreisningen kommer, og som det står hos 2.Tess.2.3:
La ingen bedra dere på noe vis! For først å frafallet komme, og syndens menneske* åpenbares, fortapelsens sønn.
(* I forklaringen under verset henvises syndens menneske til antikrist, altså DKK i følge flesteparten av forumets skribenter, er det disse som skal
nedlegge verden?)
Dette er heller ingen tolkning, men en “kommentar” til “ordlyden” som er brukt, og skulle en ønske å utrede dette kan jeg gjerne skrive mer om beltet
(Jes.45.5)som Herre brukte til å spenne om Kyros (Herrens salvede, Kristus betyr det, Jes.45.1)
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:04 av Jon]
|
|
|
Jon
Seniormedlem
Innlegg: 233
Registrert: 12-2-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
[Redigert den 1-11-2013 kl 22:03 av Jon]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
På an igjen.... : I salmen er "som dyr" et uttrykk som sier noe om subjektet i setningen som er VI; hvem "vi" er, vil gå frem av det aktuelle salmen
(narrativet) - ikke åpenbaringen (som er en annen bok). ("Dyret" fra åpenbaringen blir om mulig benyttet som en parabel, mens "dyret" i salmen er en
simile. Ulikheten ser du i syntaksen (se ulikhet parabel, simile) |
Vel, det er vel også kanskje snakk om et billedspråk fra en eldgammel tid, kjenner du noe til hvordan dette billedspråket var satt sammen?
Når tiden er inne for det vil dette billedspråket komme frem og bli forstått?
Salm.78.2:
Jeg vil åpne min munn med billedspråk, jeg vil la det strømme fram gåtefulle ord fra gammel tid.
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Jeg har nå påpekt at du har tolket et ord (dyret) ved å gi det mening som ikke er gitt av teksten selv, men meningen til subjektet i salmen du referer
til. (du kunne likegodt søkt på "dyret" på google.com...) |
Ja, det er jo det de fleste gjør, så, god ide…, men jeg tror det hadde funket dårligere....
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Og dessuten: "Vi", eller "oss" er ikke begreper i det hele tatt! De har ingen sannhetsverdi overhode. Det er indeksialier (pronomen) som peker på noe
i en gitt kontekst. |
Kan ha vært at jeg ordla meg litt feil…
Indirekte så vil dette bety at ”vi” ikke finnes, kan du begrepe det? Hvis Gud ikke er gud i det hele tatt, spiller det noen rolle for deg i det hele
tatt? Eller står der noe i kontekst om at Gud var et pronomen?
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Du, Lexus, har forklart (tolket) at Gud skapte ulykken - et ord frarøvet sin mening, gitt funksjonen til en dikotomi (lykke/ulykke) - over det store
dyp; bibelen har ikke forklart dette, men DU har forklart det. Om mørke skulle vært benyttet for å beskrive en ulykke eller omvendt (som bilde eller
symbol), betyr det slett ikke at disse ordene er synonymer eller metonymer (samme betydning) i den bibelske fortelling. |
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Dette er heller ingen tolkning, men en “kommentar” til “ordlyden” som er brukt. |
Det jeg gjorde var å kommentere ordlyden i verset, da Herren sier at han er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken.
Du kommenterer ikke ordlyden til verset i det hele tatt, men ordlyden min bryr du deg om, det ser ut som du har større interesse for mine ord en hva
Skriften egentlig sier, hvorfor det?
Du får lov til å sette ord på dette også:
Salm.139.11-12: Og jeg sier deg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt - så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som
dagen, og mørket er som lyset.
Kan du begripe dette? Kan det være E - verket som er blitt ferdig utbygd?
Eller var det månens lys som ble som solens, da solen ble syv ganger klarere? (Jes.30.26
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Slå opp i et leksikon... |
Ja, det var akkurat derfra det var hentet. Så, jeg stoler ikke på dine forklaringer!
|
|
|
| Sider:
1
2 |
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
