Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Reformasjonen og adventismen
På 1970-tallet tilbrakte Geoffrey J. Paxton mye tid i USA for å undersøke forholdet mellom reformasjonen og adventismen. Han interjuvet en hel del
personer, bl.a. ledende adventistforfattere, utgivere, administrative personer og lærere.
Ved siden av dette leste han gjennom en hel del av deres bøker, som "Salvation Ulimeted" av Heppenstall. "How to be a Victorious Cristian" av Davies
og "The Evangelical Heritages" av Bernard Ramm - en bok som ble sagt å være helt på linje med den adventistiske teologi. Denne undersøkelsen
resulterte i følgende iaktagelser som vil bli referert til i denne tråden. Utdragene er hentet fra boken "The Shaking of Adventism" som er skrevet av
Geoffrey J. Paxton.
Selv var eg medlem av SDA fra 1976 til 2000 da eg gjorde en frivillig men ikke "silent exit out of Egypt". Eg mener adventismen i dag fremdeles står
overfor de samme fundamentale utfordringer når det gjelder det faktum at det innenfor bevegelsen ikke finnes entydighet om hva som er kristendommens
egentlige kjerne til tross for at SDA markedsfører seg selv som Guds siste menighet og "Sannheten for vår tid". Dette er etter min mening en vennlig
"undersøkende dom" over adventismens etter grundige undersøkelser.
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 1:
Det finnes ingen enstemmighet innenfor adventistmenigheten i dag om hva som er kristendommens egentlige kjerne. Det virket som et sjokk for meg da jeg
fikk kjennskap til den adventistiske tankegang. Og grunnen til det var at jeg alltid hadde forstått det slik at det nettopp har vært en fast
organisatorisk struktur. I visse henseender representerte adventistmenigheten for meg (via media) et alternativ til romerkirkens sterke
organisasonsmessige struktur og den høyst beklagelige strukturløshet man finner innenfor de evangeliske organisasjoner, som best kan karakteriseres
med det som står i Dommerboken 17,6: "Hver mann gjorde som han syntes var rett i hans egne øyne."
Ettersom adventistmenigheten for meg syntes å være kommet gjennom med en fullkommen fast samfunnsmessig struktur, ble jeg sjokkert da jeg begynte å
forhøre meg om den adventistiske tautrekking, og fant at adventismen ikke på noen måte var enhetlig når det gjelder kristendommens kjernepunkt.
fortsettes.....
Bror
[Redigert den 18-6-2006 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 2:
Etter å ha lest gjennom litteraturen fra tiden før 1888 og helt ned til 1974-utgaven av "Rewiew and Herald" angående dette emnet, har jeg funnet en
utpreget tendens innenfor adventistmenigheten til å betrakte "rettferdiggjørelse ved tro" som noe som betyr rettferdiggjørelse og helliggjørelse. Man
ønsker å inkludere helliggjørelsen i utrykket "rettferdiggjørelse ved tro". Dette understreker langt de fleste innenfor adventistmenigheten når de
forklarer betydningen av "rettferdiggjørelse ved tro". Det er dette jeg mener med den tradisjonelle mentalitet.
De tradisjonelle forklarer altså utrykket "rettferdiggjørelse ved tro" slik at det betyr: Helliggjørelse, gjenfødelse og indre fornyelse. Det betyr
altså at Gud utretter et verk INNE I OSS like så verdigfullt som det han har utført FOR OSS.
(Geoffrey J. Paxton)
fortsettes......
Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 3:
Det finnes også dem innenfor adventistbevegelsen, for det meste representert ved Andews University, som mener å se "rettferdiggjørelse ved tro" som
noe som refererer til menneskets rettsgyldige stilling overfor Gud, ikke inklusive Guds verk i det menneskelige hjertet. M.a.o. er det er det noen som
ser på "rettferdiggjørelse ved tro" i betydningen av en rettferdiggjørelsesperiode. De vil ikke utelate helliggjørelsen fra den kristne erfaring på
noen måte, etter det jeg forstod. De ville heller ikke dermed ha sagt at menneskene kan bli rettferdiggjort uten å bli helliggjort.
Jeg fant at de la vekt på helliggjørelse, hellighet, lydighet, rent liv og en vandel til Kristi ære, som de andre gruppene.
Men her kommer forskjellen: Mens tradisjonalistgruppen ville ha med den indre fornyelse som Han utretter i oss ved Den Hellige Ånd, som et pluss som
er likeverdig med det Gud har gjort for oss i Kristus og som Han represemterer for oss ved Guds høyre hånd i himmelen, i betydningen av
"rettferdiggjørelse ved tro", så lærer reformasjonistgruppens skole på den andre siden at "rettferdiggjørelse ved tro" bare svarer til
rettferdiggjørelse.
M.a.o.: Selv om reformasjonistene vil beholde forbindelsen mellom rettferdiggjørelse og den indre fornyelse, vil de samtidig sette et skille mellom
disse to ting, og kaller bare det første for rettferdiggjørelse eller "rettferdiggjørelse ved tro" og tar ikke det andre med i betengnelsen.
(Geoffrey J. Paxton)
fortsettes.......
Som vi ser var det en sunn debatt om reformasjonens hovedsak innen adventismen på slutten av dette århundret. Hva som kom til å prege adventismen
etter denne kritiske perioden kan vi finne i dagens forkynnelse hvor emnet "rettferdiggjørelse ved tro" berøres på en eller annen måte. Det syntes som
om adventismen stod overfor en liknende situasjon som Martin Luther gjorde det i det 16. århundre. Kanskje var det et Guds kall til denne bevegelsen
til å gi etter for Nådens Ånd og løse opp i motsetningene for å gjøre evangeliet tilgjengelig for søkende mennesker.
Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 4:
En meget berømt romersk katolsk apologet, kardinal Bellarmine, ble en gang bedt om å forme i en setning sitt syn på hva som var hovedsaken i den
lutherske reformasjon, og ga på latin sitt svar: "Inhaerens justitia in non", som betyr: en iboende eller ikke-iboende rettferdighet? Han tenkte på
artikkelen om rettferdiggjørelse ved tro. Er rettferdiggjørelsen en medelelse av en iboende rettferdighet - at Gud altså erklærer en rettferdig p.g.a
en iboende rettferdighet - eventuelt en hel og full eller bare delvis? Også jeg ser det som Bellarmine, at dette samme spørsmål er det sentrale innen
den moderne adventisme. Det er en gjentagelse av reformasjonens situasjon.
Å bli anfektet og uroet over dette gamle spørsmål om "rettferdiggjørelse ved tro", er en velsignet ting. Det er en Guds gave. Men selv om en Guds gave
aldri kan opphøre å være en gave, bringer den samtidig med seg en oppgave for de mennesker som er gaven betrodd: nemlig å vokse i erkjennelse og
ansvar.
(Geoffrey J. Paxton)
fortsettes....
Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 5.
Kanskje det nettopp er her adventismen møter sin største utfordring. For hvis den evangeliske verden stort sett har trodd at man bare kan vise nåden
den rette ære ved å hevde en sterk antonomisme (anti-lov-innstilling) , har jeg i visse adventistkretser, både i litteraturen og i samtaler, oppdaget
en tilbøyelighet til å tro at den eneste måte å bevare respekten for et liv i gode gjerninger, er å gi loven en større betydning enn evangeliet, og
holde den indre fornyelse for viktigere enne den objektive rettferdiggjørelse.
Og når adventistene betrakter den evangeliske verden og sier: "Se på de skarve "babylonere", hvordan de lever et liv i riter og ytre former uten å
vite hva det vil si å gjøre gode gjerninger. Vi vil slett ikke være som dem". Da er de å likne med fariseeren i templet som ba: "Jeg takker deg,
Herre, at jeg ikke er som andre folk...f.eks. de evangeliske, jeg vil langt heller tilhøre lovens mennesker".
Dette er problemet. Jeg har funnet at adventistene er så ivrige i sitt ønske om å forsvare et liv i gode gjerninger og rettskaffenhet som en svært
viktig del av kristendommen, at de i mange tilfeller, ja i alt for mange, er villige til å ofre evangeliet. Hvis dette er tilfellet, vil adventistene
fullstendig tape målet av syne. Og til sist vil en ikke vite hva som er verst: antinomismen eller lovtrelldommen. Sannsynligvis er det like galt. For
går du lenge nok i ring til høyre, vil du til slutt befinne deg der ditt venstre øre var i utgangspunktet.
Dette er utfordringen som møter oss i forholdet mellom lov og evangelium.(Geoffrey J. Paxton)
fortsettes....
I bladet Adventnytt nr.6- 2006 under overskriften "Fikk du knekket Babylonkoden?" tar eg med som eksempel en formulering som viser at det fremdeles er
belegg for Paxtons konklusjoner: "Det er ikke bare det Gud gjør for oss som teller, men MINST LIKE MYE det han ønsker å gjøre i våre liv og gjennom
oss."
Både det å likestille rettferdiggjørelsen av tro og helliggjørelsen, å gjøre helliggjørelsen og gjenfødelsen til vilkår for rettferdiggjørelsen, eller
det å degradere rettferdiggjørelsen, ender i en slags åndelig eller svermerisk lovtrelldom.
Bror
[Redigert den 24-6-2006 av Bror]
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Bror
For hvis den evangeliske verden stort sett har trodd at man bare kan vise nåden den rette ære ved å hevde en sterk antonomisme (anti-lov-innstilling)
,
[Redigert den 24-6-2006 av Bror] |
Den lutherske bedehustradisjon i Norge har ikke hat en slik innstilling. Ei heller "brødremenighetene" i tyskland (tror den gruppen er mer eller
mindre utdødd, "Herrenhütere" ble de kalt), og metodistene har hatt en "anti-lov-innstilling" i sin opprinnelse.
Men tvert i mot vektlagt verdien av loven som rettsnor i det kristne liv, som retningsgivende for den som i takk for Jesu kristi frelse ønsker å rette
sitt liv etter Guds lov. Samt at dette også framheves som viktig for å kunne misjonere et helt evangelium med et troverdig vitnesbyrd.
Det som derimot er viktig i den lutherske bedehustradisjon er "lovens tre bruk". En skjematisk oppdeling jeg personlig absolutt mener har Bibelsk
hold, og som gjør spørsmålet om balansen mellom lov og evangelium forståelig og riktig.
Denne oppdelingen finnes i skriftene av Luther selv, Rosenius, Chr. F. Wisløff, og forkynnes av de fleste konservative lekmanssforkynnere.
Du kan lese den her: http://www.bibelsk-tro.no/2003/0305-08_GR-sp.htm
Hva evangelisk kristendom med rette kan sies å gjøre er å absolutt skille enhver gjerning ut fra frelsespørsmålet.
Her peker sitatene dine på at debatten i adventistsamfunnnet har ført at endel har nærmet seg den evangeliske verden.
Slik sett kan det kanskje tenkes av mitt første møte med SDA i Norge var preget at "reformasjonistene". Men jeg opplever etter å ha lest mye av
debbatten som har blomstrertt opp på nettsiden Jesusonline, at takene til "de tradisjonelle" slik det blir skildrett her:
| Sitat: |
De tradisjonelle forklarer altså utrykket "rettferdiggjørelse ved tro" slik at det betyr: Helliggjørelse, gjenfødelse og indre fornyelse. Det betyr
altså at Gud utretter et verk INNE I OSS like så verdigfullt som det han har utført FOR OSS.
|
Er absolutt levende også i Norsk Adventisme.
Mens altså en konservativ lutheraner, og de fleste andre evangelikere opprinnelig (metodistkirken framstår desverre som svært liberale), forkynte
sterkt om viktigheten av helligjørelsen, men samtidig poengterte denne uanvhengighet fra frelsesspørsmålet. Så kobler altså SDA denne sammen som en
betingelse for frelsen.
Da er det sannelig ikke mye som skiller dem i fra DRKK sine botshandlinger og fromhetsliv som Luther tok avstand i fra, den gang han "gjennoppdaget"
at "...av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave....."
Bare noen komentarer fra meg så langt  Tusen takk for interesange innlegg Bror
Gleder meg til fortsettelsen.
[Redigert den 24-6-2006 av Kristnerd]
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 6.
I N.T. er det en uendelig vakker harmoni og spennkraft. En stor lærer sa det treffende slik: "Du skal alltid preke og undervise om nåden alene, om
frelse uten gjerninger, men samtidig yte gjerningene rettferdighet." N.T. har bevart denne harmoni mellom nåden og gjerningene, mellom en absolutt
avvisning av egen fortjeneste og samtidig et ønske om å gjøre hva som er rett i Guds øyne og til beste for sin neste. Dette er N.T.`s genialitet og
noen adventister er kommet nærmere dette ideal. Imidlertid tror jeg at hvis ikke adventistene får gripe hva evangeliet egentlig innebærer, vil de
komme til å fremvise en lovtrelldom som i alle deler er like ille, om ikke værre enn formalismen og antionomismen hos andre grupper.
fortsettes.....
Mange (f.eks. meg) trodde noe positivt var i emning på 1970-80 tallet. Men i dag er det lite som tyder på "en reformasjon tilbake til reformasjonen".
Det alvorlige er at adventismen markedsfører seg som en gudgitt fortsettelse av reformasjonen og framstiller seg i mange sammenhenger som "sannere enn
selve Sannheten".
Bror
[Redigert den 25-6-2006 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 7:
Rettferdiggjørelse ved tro blir betraktet som helliggjørelse.
Jeg har ganske mange dokumentasjoner om emnet, men det er klart at jeg ikke kan gå inn på dem alle. Det ville være å legge for stort beslag på
leserne. Jeg vil nevne noen få områder hvor konflikten er tydelig, for ikke å risikere at man skal tro jeg genraliserer.
Således har jeg foran meg en artikkel av J.W. Lehman: "Den andre siden ved syndforlatelsen", fra en sabbatsgudstjeneste i Campus Hill-kirken (Loma
Linda, California). Her skriver Lehman like fram og rett på sak at rettferdiggjørelse betyr å bli gjort rettferdig. Også E.J. Waggoner sier i sin bok
fra 1888: "Syndforlatelsens kraft": "han rettferdiggjør den ugudelige ved å gjøre han gudelig."
Et annet eksempel er A.G. Daniells som i 1.kap av sin bok: "Kristus vår rettferdighet", blander sammen rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen. Jeg vil
også ta med et sitat av A.W. Spalding, som hevder: "Rettferdiggjørelsen, syndforlatelsen, at et menneske blir rettferdig for Gud, er en erfaring, ikke
et argument. Det er den nye fødsel." Denne påstand er blitt offentliggjort i "Orgin and History of Seventhday Adventists".
Her er den totale forvirring helt åpenbar, nemlig at man gjør rettferdiggjørelsen lik med helliggjørelsen og gjenfødelsen.
(Geoffrey J. Paxton)
fortsettes......
Bror 
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking og Adventism". Del 8:
Jeg har også foran meg to teser, en av Steinweg, som omhandler "rettferdiggjørelse av tro" i Adventistkirken, og en annen av Pease. Også Steinweg gjør
rettferdiggjørelsen lik den indre fornyelse, på side 22, 23, 46 og 65 i sitt manuskript.
Mine damer og herrer: det finnes ikke unnskyldning for dette!
Hvis Adventiskirken mener den er Guds siste utvalgte få, med en gudgitt renhet, men med en slik læreforvirring midt i sentrum av sin bevegelse, da kan
jeg bare si at den er mer på villspor enn jeg noen sinne trodde. Det er skjære katolisismen å blande rettferdiggjørelsen med gjenfødelsen og den indre
fornyelse.
Dette sier jeg ikke for å være uvennlig, eller for å tale bak ryggen på de personer jeg har navngitt, jeg har sagt det rett fram til dem: "Skulle vi
evangeliske babylonere måtte vente til dere adventister bragte oss Jesu komme, og det er jo det dere mener er oppgaven, er jeg meget pessimistisk i
min forventning om Herrens komme. Dersom det er en slik forkynnelse som skal bringe oss Herren, er jeg redd vi må vente i nye årtusener".
(Geoffrey J. Paxton)
fortsettes.....
Bror
[Redigert den 28-6-2006 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 9:
Nesten i alle de store evangeliske eller reformerte studiefakulteter jeg har besøkt, har jeg kommet over liknende verk som det av L.E. Froom: "Våre
forfedres betingede tro". Selv en så stor mann som Froom, gjør i sin bok: "Movement of destiny", side 37, 207 og 267 rettferdiggjørelsen lik med den
indre fornyelsen, en sammenblanding som er uholdbar.
Jeg vil ved hjelp av kontraster gi et eksempel fra Dr. Desmond Ford ved Avondale College. I sitt skrift: "The Soteriological Implications of the Human
Nature of Christ", side 9. sier han: "Den (rettferdiggjørelsen,frelsen) er av troen alene. Et annet evangelium vil si: Rettferdiggjørelsen og
helliggjørelsen sammen gir frelse."
Begge disse tankeslutninger, både den sist siterte og den som blir hevdet av Froom, finner vi representert innenfor adventismen. Derfor blir det strid
mellom tradisjonalistene og reformasjonistene i synet på rettferdiggjørelsens natur. Den må være åndelig blind som ikke ser hvem av de to som
representerer "det annet evangelium".
(Geoffrey J. Paxton)
fortsettes....
Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 10:
Rettferdiggjørelsen blir nedvurdert og underordnet helliggjørelsen.
Et annet punkt som jeg vil peke på i denne konflikt i synet på
"rettferduggjørelse ved tro" innenfor adventismen, er den faktiske nedevurdering av den når den stilles ved siden av og/eller underordnes
helliggjørelsen.
Det samme skjedde også innenfor den karismatiske bevegelse. Også dens teologi nedvurderer rettferdiggjørelsen. Ikke så at de direkte kritiserer læren
om rettferdiggjørelsen, men de gjør det ved sin antydning om Å GÅ VIDERE, om å forlate det første trinn og gå videre tildet neste etc..
Det overasket meg svært å finne samme fenomen innfor adventismen. T. eks. sier en del adventistiske forfattere at rettferdiggjørelsen BARE gjelder det
som var, og at når vi slik er kommet i et rett forhold til Gud, må vi GÅ VIDERE og bli stilt overfor dommen over våre gjerninger på grunnlag av DEN
KARAKTER VI HAR UTVIKLET. I realiteten har vi da å gjøre med to slags rettferdiggjørelse: den vi har på det første trinn, og den vi har på det neste.
Således sier t.eks. M.C. Wilcox: "Om rettferdiggjørelsen er herlig, SÅ ER GJENFØDELSEN OG FORNYELSEN DET ENNÅ MER".
Det som er en frukt av "noe annet", sies å være MER HERLIG ENN DET SOM FREMBRINGER FRUKTEN, nemlig rettferdiggjørelsen.
Det er en dårlig tankegang som verken kan komme en forvirret kristenhet til unnsetning, og lang mindre ryste katolisismen, da den jo selv i sin
struktur er romersk-katolsk.
(Geoffrey J. Paxton)
fortettes.....
Bror
[Redigert den 2-7-2006 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 11:
Også Steinweg sier noe liknende, se side 14, og 25. På side
75 påstår han at gjenfødelsen, eller den tildelte rettferdighet, er større enn den tilregnende. Både han og Pease omtaler "rettferdiggjørelsen av tro"
som noe som "BARE". Dette er å nedvurdere rettferdiggjørelsen.
I spesialutgaven av "Rewiew and Herald" angående "rettferdiggjørelse av tro", blir den også nedvurdert ved at man nesten utelukkende er opptatt med
helliggjørelsen. Det ville være ille nok om magasinet, når det behandlet emnet rettferdiggjørelse, fordelte 50% på rettferdiggjørelsen og 50% på
helliggjørelsen, men det er enda verre som her, å være nesten utelukkende opptatt av helliggjørelsen. Dette er en virkelig nedvurdering.
(Geoffrey J. Paxton)
fortsettes....
Det som er viktig med Paxtons grundige undersøkelse, er om det på bakrunn av tilgjengelige kilder kan påvises at summen av adventismens forkynnelse
av kristendommens viktigste lærespørsmål er "et annet evangelium" enn det som er ovegitt oss av Herrens apostler. Derfor ønsker eg å være grundig "til
det kjedsommelige" om dette tema.
Bror
[Redigert den 4-7-2006 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 12:
Gjenfødelsen og fornyelsen blir gjort til forutsetning for rettferdiggjørelsen.
Dette er det tredje område i denne striden: gjenfødelsen blir gjort til forutsetning og vilkår for rettferdiggjørelsen. Dette finner vi f.eks. i
Steinwegs manuskript s. 76,78 og 79. Og en mann ved navn I.H. Evans har i sin bok "The Way to Life" mye godt i avsnittet om den aktive lydighet, men
han lar "det nye hjertet" være vilkår for rettferdiggjørelsen. Han mener altså at rettferdiggjørelsen er noe som bare blir tilregnet den NYE
SKAPNINGEN.
Resultatet er en åndeliggjort lovtrelldom.(Geoffrey J.Paxton)
fortsettes.....
Bror
[Redigert den 5-7-2006 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 13.
En annen sak er at alt dette, både det å likestille rettferdiggjørelse av tro og helliggjørelse, å gjøre helliggjørelsen og gjenfødelsen til vilkår
for rettferdiggjørelsen, eller det å degradere rettferdiggjørelsen, ender i en slags åndelig svermerisk lovtrelldom.
Jeg anser helliggjørelsesbevegelsens innflytelse over kristenheten i dag for å være meget skadelig. Den legger et dekke over øynene på tusenvis av
kristne. Både forfattere, lærere og forkynnere av denne type har ribbet evangeliet for dets dynamiske kraft og liv. Følgen blir en merkelig sløvhet.
Man går omkring og speider etter Den Hellige Ånd, i håp om at Han skal utføre det verk i ens hjerte som Kristus allerede gjorde som vår stedfortreder
for 2000 år siden.
(Geoffrey J. Paxton)
fortsettes......
I den nye pakt tok Sønnen på seg å bli slektens annen Adam.
Likesom den første Adam førte ulykke over hele slekten ved sin ulydighet, slulle Sønnen vinne forsoning og opprette fallets ødeleggelse VED SIN
LYDIGHET. Han tok på seg Å OPPFYLLE LOVEN I ALLE MENNESKERS STED, og ta den straffen som de (på grunn av Adams fall) hadde gjort seg skyldig til. Det
siste er alle kristne stort sett enige om.
Men DEN STEDFORTREDENSE LYDIGHET OG LOVOPPFYLLELSE i Jesus alene er "the missing link" i mye av dagens forkynnelse. Her viser også forkynnelsen i
skrift og tale innen
adventismen at "det skal liten tue til for å velte stort lass".
Det kommer også fram i dagens adventisme at "det gode ofte blir det bestes fiende".
Et godt eksempel på det siste finner du i et foredrag her:
http://www.amazingfacts.org/media/everlasting_gospel.asp
Klikk på:" The New Covement: A better Promise" og se og hør godt etter, så vil noen av dere skjønne hva eg mener.
Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 14.
I en artikkel av Lawrence Maxwell: Thank God for Jesus, finner vi: "Det er ingen annen som kan hjelpe deg. Hver eneste en av oss skal på Dommens dag
stilles fram for Den Gamle av Dage, han som sitter på sin rettferdighets trone, og motta den endelige dom av Ham". Dette er helt bibelsk, men så
fortsetter han: "Du kan bli en ny person i Kristus, en seierherre over enhver ond lyst og med en karakter som er lik Jesu egen. DA VIL DU KUNNE MØTE
FRIMODIG OG UTEN FRYKT." (Geoffrey J. Paxton)
fortsettes.....
C.O.Rosenius: "Så må da hver og en vokte seg vel for den farlige villfarelsen at et troende Guds barn ikke straks skulle være ferdig til å gå inn i
himmelen, men først måtte oppnå en viss modning i nåden og Åndens frukter. For det er en falsk og særdeles farlig holdning!
Riktignok kan en slik modning føre til et større mål av herlighet, slik Skriften noen steder viser. Men selve riket, barnekåret og
arven har vi straks, bare ved troen.
Røveren på korset og Johannes som hadde slitt seg ut i Kristi tjeneste, fikk begge livets gave av den samme ufortjente nåde."
mvh Bror
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg skrev dette i forumet på et annet nettsted hvor flere SDA medlemmer er/var svært aktive. Men det savnes svar på det.
____
Den gjenfødde frelste Paulus, fylt av DHÅ bekjenner og forkynner:
"Rom 7:15-17
15 Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god.
17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg."
Hva gjør Paulus her?
Bortforklarer han synden ? Tar ikke ansvar for den? hm...
"Rom 7:18-20
18 For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.
19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg."
Forvirret nå ? Poenget er at SDA gjerne vil ha det til at vår syndige natur forsvinner med ett "poff", i det man blir født på ny. (Det er det forøvrig
andre forkynnere (som SDA på sin side påstår er vranglærere) som også sier. SDA er overaskende enig med ytterligående trospredikanter på dette
området.) Men all denne "syndefrihetslæren" er tullballeri. Les videre:
"Rom 7:21-22
21 Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.
22 For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov.
Det kan ikke et ufrelst menneske gjøre. Dette er i sannhet åndens frukt.
"Rom 7:23
23 Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine
lemmer."
Dette er den syndiga natur, den gamle adam som vi sliter med inntil vår dødsdag, og vi gjennoppstår til evig liv. Da, med herlighetlegemeet er den
syndige natur blitt borte. Inntil den tid vil vi slite med den.
"Rom 7:24-25
24 Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!
25 Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
"
Om det nye mennesket sier Paulus:
"Rom 5:20f
20 Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større!
21 Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Rom 6:1-8
1 Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå
leve i den?
3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i
et nytt liv.
5 For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.
6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.
7 For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
8 Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham."
Dette er det nye livet vi har i Kristus på jorden. Men LIKEVEL faller vi altså i synd. Å si noe annet er å gjøre Bibelen til løgner. Og Likevel har vi
altså en syndig natur i oss fremdeles. Å si noe annet er å gjøre seg selv til Gud.
En SDA burde grunne over følgende fra apostelenen Johannes:
"1Joh 1:8
Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss."
"1Joh 1:10
Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss."
Verset i mellom sier de trøstende og nådefulle ord:
"1Joh 1:9
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet."
Og versene som følger 1:10 er:
"1Joh 2:1f
1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den
Rettferdige.
2 Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens."
Det virker kanksje underlig, men versene om at vi bedrar oss selv, ja gjør Kristus til løgner, dersom vi sier at vi ikka har syndet, ja at vi ikke HAR
SYND, er rett ogslett ord som skal hjelpe oss til nettopp å IKKE synde.
En sann og riktig forståelse av den onde natur som bor i oss er det som trengs for å best kjempe i mot den. Dette er bibelens ord: MENNESKET HAR SYND.
Men i Kristus har vi også en ny natur, i ånden. Og vi kalles til å leve i en helligjørelse hvor vi legger fra oss de naturlige gjerninger som synden
virker, og trene oss i å følge "åndens lov" som vårt sinn allerede er innstilt på.
SDA snur alt dette på hodet. De har på ingen måte forstått dybden i hva synd faktisk er. De tror fult og helt (bekreftet av de mange innlegg her på
JO,) at man selv skal bli syndfri, for å oppnå frelsen. Men nei, det er ikke Bibelens ord: Helligjørelsen har intet med retterdigjørelsen å gjøre.
Man blir rettferdigjort i ett nu, men helligjørelsen varer livet ut.
Vi kan også ta med fra Paulus:
"Rom 5:6
For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige."
"Rom 5:8
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere."
Ikke noe "Da jeg sluttet å synde døde Jesus for å vaske bort det jeg gjorde i fortiden". Og takk Gud for at dette siste altså ikke er hans ord.
SDA praktiserer som et av svært få kirkesamfunn fotvask som endel av nattverden. Men har de i det heletatt skjønt symbolikken/betydningen i fotvasken?
Hvorfor trengte Peter å få vasket sine føtter? jo, hans daglige liv hadde ført med seg synd. Det var ikke sand og skitt under sandalremmene som gjorde
at han trengte å få vasket beina. Men på grunn av hans daglige synd sa Jesus at han måtte vaske bena for å kunne ha felleskap.
Dette er nettopp den daglige kamp mot den syndige natur. Men det gjorde ikke at Peter ikke var frelst. Jesus sa jo nettopp det, fordi han alt var
badet var han helt ren og trengte bare å vaske bena.
Synes underlig at SDA som har en slik skikk i sin gudstjeneste likevel så totalt misforstår.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vilkåret for Den Hellige Ånds utgydelse.
I adventismens forkynnelse i skrift og tale kan en støte på læren om at en fullstendig helliggjørelse er vilkåret for Den Hellige Ånds utgydelse.
Denne erfaringen i helliggjørelse blir ofte kalt "senregnet" i SDA-teologien.
Dette blandes ofte også sammen med en lære om at en må ha en renhet i karakter målt opp mot Jesu egen fullkommenhet for å bestå testen i den
undersøkende dom som etter sigende startet i 1844 og pågår nå. Dette er det ikke alle adventister som vil vedkjenne seg når de blir konfrontert med
dokumentasjon og fakta selv om det ligger til åpen beskuelse i Ellen Whites skrifter og SDA-litteratur forøvrig.
Å forkynne "et annet evangelium" er ikke en bagatell! Dette blir ikke mindre alvorlig når SDA bekjenner seg til å være den siste menighet som
forkynner de tre englers budskap i Åpenbaringen 14 som begynner slik:
"Jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmerlhvelvet. Han hadde ET EVIG EVANGELIUM å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner
og stammer, tungemål og folk." Åp. 14,6.
"Mange ærlige sjeler kommer i trelldom ved budskapet om Den Hellige Ånd. De kjemper, strever, ber og faster får å få Den Hellige Ånd, men havner i
kaos og mørke.
De ser ikke at budskapet om Den Hellige Ånd er et evangelium. Derfor ser de heller ikke at vi får Den hellige Ånd for intet, av bare nåde, ved å høre
om Jesus.
Disse er vår tids "galatere", mennesker som blander sammen lov og evangelium og setter betingelser for å få del i Guds løfter. Til dem sier Guds ord:
"I uforstandige galtere! Hvem har forgjort eder? Bare dette vil jeg få vite av eder, var det ved lovgjerninger I fikk Ånden, eller ved troens
forkynnelse?" Gal. 3,1.
Var det ved å streve med dere selv, eller å høre om Jesus, dere fikk Guds Ånd? (Øivind Andersen)
mvh Bror
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Takk for et svært godt innlegg Bror , Sistat du gjengav fra Øyvind Andersen
beskriver en forvirring alle og enhver kan rote seg inn i. Det var godt å få lest dette klargjørende budskapet
[Redigert den 13-7-2006 av Kristnerd]
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Allan
Medlem
Innlegg: 60
Registrert: 15-8-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Bror, takk for innsiktsfulle inlegg om hva som rører seg i adventistsamfunnet. Som du selv sier, og som jeg også erfarer, er det en divergens over
temaet rettferdiggjørelse ved tro blant adventistene.
Det som er litt frustrerende og forvirrende blant oss kristne er at man kan benytte samme ord og vendinger men mene to vidt forskjellige ting. Ord som
frelse, rettferdiggjørelse, nåde, gjerninger, helliggjørelse osv, har ikke en entydig betydning i kristenheten idag. Min personlige oppfatning av
hvorfor det er slik, er at Bibelen ikke blir grundig nok studert, og at denne forvirringen ikke vil opphøre å eksistere før man lar Bibelen selv
definere hva disse ordene betyr.
Det er helt tydelig at frelse i Bibelen, er noe mer enn tilgivelse. La meg kun gi et par eksempler:
- Titus 3,4.5: "Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger
som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd"
- i Ef 2 1-10 finner vi en parallell tekst som sier akkurat det samme.
Rettferdiggjørelse er et annet nøkkelord, og jeg har etterhånden møtt mange som forsøker å være mer nøyaktig enn Paulus selv i å definere hva dette
ordet betyr. Her er to klassiske tekster fra Paulus om rettferdiggjørelsen:
- Rom 3,28: "For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger"
- Titus 3,5-10: "Og han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig; han frelste oss ved det bad som
gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd, som han så rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser. Slik skulle vi stå rettferdige for Gud
ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp."
I den siste teksten, fra Titus, inlemmer Paulus gjenfødelsen i rettferdiggjørelsen. Jeg føler det derfor vanskelig å være mer nøyaktig i definisjonen
av rettferdiggjørelsen enn Paulus selv.
Ordet lovgjerning/gjerninger er også et mye misforstått uttrykk. Mange kristne mener at en frelse som inbefatter Den Hellige Ånds fornyelse av sinnet
er en gjerningsreligion. Dette mangler imidlertid bibelsk støtte etter det jeg kan se. En rask gjennomgang av Titus 3,1-10 og Ef 2,1-10 vil vise
dette.
Slik kunne man gå igjennom de sentrale ord og uttrykk som brukes om frelsen og se hvordan Bibelen definerer disse. Jeg tror et slikt studium vil være
svært givende og samlende.
[Redigert den 29-8-2006 av Allan]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Forvirring om begreper og tilgjengelig oppklaring
Hei Allan!
Ja eg er helt enig i at forvirring om begreper skaper unødvendige misforståelser/uenigheter. Men det har alltid vært slik at emnet "rettferdiggjørelse
ved tro" blir oppfattet forskjellig i alle forsamlinger. Det er Guds Ånd som forklarer Ordet og leder oss inn i den hvilen og dermed den
frelsesvisshet som gir Åndens frukt som er av Gud selv.
Bibelen kan leses på to måter. I det ene tilfellet leser vi Skriften som en bruksanvisning til livet. Bibelen taler til oss om hva vi skal gjøre.
Siden er det "bare" å være lydig for å si det litt provoserende. Dette er den loviske og mest vanlige måten å lese og har sin opprinnelse fra
kunnskapens tre.
Men noen oppdager etterhvert en annen vei/måte. Her leses Bibelen som et vitnesbyrd om hvem Gud er, og hvordan Han er som person. Dette vitnesbyrdet
overbeviser oss om at Jesus levde og døde som synderes og ugudeliges stedfortreder og frelser. Dette vitnesbyrdet vekker en takknemlighet i oss og
dermed en lengsel i oss etter å leve i samfunn med en nådig og barmhjertig Gud. Grunnlaget for dette samfunnet er hans nåde og tilgivelse som
åpenbares i evangeliet. Eg tror selv dette er mer "daglig brød" fra livets tre.
Dette høres sikkert fromt og belærende ut, men det er slik eg evner å sette ord på det.
Bibelsk helligjørelse synes eg Carl Olof Rosenius underviser om på en glimrende måte i boken "I Åndens helliggjørelse" som kan leses gratis her:
http://www.arven.net/
Nettstedet er oppe å går nå etter noen problemer de siste dagene.
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Den livsnødvendige entydighet om læren
....Det er altså om å gjøre at jeg tror at hele verden i Kristi død ble forlikt med Gud. Tror at i samme øyeblikk som denne nåden får innta hjertet
mitt og blir dets trøst, eller i det minste det hjertet lengter etter, så er jeg straks rettferdig og frelst. Alt jeg altså tror på
en nåde som er ferdig for hele verden. Kan jeg bare tro dette, da vil jeg jo få en dyp fred som fortrenger uroen og anfektelsene.
Og når et menneske, hvor anfektelse og tvil har gått både på hans synd og hans omvendelse, får denne trøsten, da er der både omvendelse, tro og
helliggjørelse av rette slaget.
( C.O.Rosenius )
Så er det da ordet om Jesus som gir oss alt dette vi "strever" etter. Det betyr ikke så mye hva de forskjellige teologer og predikanter mener om
begrepene, men hva Skriften selv mener. Og det er det bare Guds Ånd som kan forklare for det enkelte menneske. Her mener eg Rosenius er en gudbenådet
lærer av hele Bibelens råd til frelse og helliggjørelse. Eg tror det er denne forkynnelsen dagens mennesker trenger.
Det er etter min mening vanskelig å finne veien også idagens SDA-forkynnelse.
Denne bevegelsen taler svært tvetydig om den apostoliske lære om frelse og helliggjørelse. Profetinnen Ellen G. White har "lånt" mye stoff om
rettferdiggjørelse og helliggjørelse av flere forfattere. Disse er heller ikke entydige om det aller viktigste og derfor blir summen forvirring og en
tydelig lovisk slagside slik eg oppfatter det. Dette er tilfellet enda gjennom adventistenes forkynnelse slik den blir formidlet i dag gjennom skrift
og tale. Lite er forandret fra slik eg opplevde det som medlem av adventistsamfunnet gjennom 20 år. Derfor er det så alvorlig at denne bevegelsen
markedsfører seg ovenfor søkende mennesker som "sannheten for vår tid" når dens profet,lærere og predikanter ikke evner å lede mennesker "helt i mål".
Mange av deres foredrag er da slik sett heller fårebedrag for å sette det på spissen.
Dette er mitt hjertesukk!
Bror
|
|
|
ehasting
Medlem
Innlegg: 144
Registrert: 5-7-2006
Bosted: Drammen
Brukeren er frakoblet
|
|
er arven.net nede for alltid?
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av ehasting
er arven.net nede for alltid? |
fungerer nå.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 15.
Fortsettelse fra innlegg postet den 13/7-06.
Her gjøres fullkommenhet målt mot Jesu egen fullkommenhet til vilkår for å bestå på dommens dag. Dette hadde vært i harmoni med Skriften dersom en
samtidig hadde lært at det bare er ved en TILREGNING av Jesu rettferdighet/lydighet en kan bestå i møte med Guds hellige lov som er et uttrykk for
Guds egen hellighet.
Her læres selvrettferdighet ved inngytt kraft/nåde som frelsens vilkår, og det er "et annet evangelium".
All frelsesvisshet smuldrer bort som følge av et slikt falsk evangelium.
fortsettes......
Bror
[Redigert den 28-9-2006 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". del 16.
Striden om Jesu Kristi natur.
Et av de største stridspørsmål blandt de nord-amerikanske adventister dreier seg om hvorvidt Kristus hadde en syndig natur eller ei. Akkurat som de to
helt motsatte syn på utrykket "rettferdiggjort av tro", er det samme tilfellet i synet på Kristi menneskelige natur. T.eks. fant jeg at professorene
ved "Andrews Universitet" - iallfall på det teologiske fakultet og det bibelvitenskapelige institutt - ikke ville ha så mye som en "flis" syndig natur
forbundet med Kristi person, mens de på "Review and Herald Publishing House" inntok et stikk motsatt syn: Kristus hadde en syndig natur!
Utformingen av mitt spørsmål til adventistene lå i deres oppfatning av begrepet menneske. Jeg tror ikke at man kan fastholde et helhetssyn på
mennesket - et ikke dualistisk syn - og samtidig fastholde læren om Kristi syndige natur, som jo mange av dem gjør.
fortsettes....
Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 17.
Stiden om Jesu Kristi natur. Del 2:
I den anledning spurte jeg en doktor i teologi i Washington om han mente at Kristi menneskelige natur var en natur under loven, altså i et bestemt
forhold til den - om lovens krav på mennesket gjelder både dets indre og ytre karakter og aderdsmønster. Det ble en del frem og tilbakesnakk om dette.
Men til slutt kom svaret: Nei, Kristi menneskelige natur sto ikke i noe forhold til loven. Det var altså helt åpenbart vanskelig å komme til rette med
den menneskelige natur i Kristi vesen og hvordan en skal bestemme den.
Hvis den står under loven - uten å kunne oppfylle lovens krav - da er den med andre ord syndig, og Kristus er i "vanskeligheter", om jeg kan få si det
slik. Men er den ikke under loven eller står i noe forhold til den, hvordan kan noen enda påstå at den er syndig? DER ER DILEMMAET!
Hvis den menneskelige natur står i et visst forhold til loven, må det også gjelde Kristus. Hvis derimot den menneskelige natur ikke står i dette
forhold til loven, kan en ikke påstå at den er syndig, for en kan jo bare kalle det syndig som loven dømmer som synd. Synd er nemlig lovløshet. Det
har vært en meget sterk tendens innen adventismen over lang tid nå, å karakterisere synd som lovløshet.
fortsettes.....
Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking og Adventism". Del 18.
Striden om Jesu Kristi natur 3.
Som sagt kan en ikke samtidig beholde et ikke-dualistisk helhetssyn på mennesket og dele Kristus i to seksjoner: en syndig del lik vår, og med hvilken
han identifiserer seg med oss,og en annen som er syndfri og setter han i stand til å fullføre sitt rettferdiggjørelsesverk. KRISTUS ER IKKE DELT.
Det er enda en vanskelighet å peke på: Dr.Douglas(SDA-teolog) understreker meget sterkt at det er nettopp på det området som har med den syndige natur
å gjøre, at Kristus identifiserer seg med oss.
Hvis nå denne Jesu identifikasjon skjer på den syndige naturs område, men at denne ikke befinner seg under loven, har han identifisert seg med oss på
et område der det ikke er behov for denne identifikasjon.
Jeg finner at hele spørsmålet om Jesu eventuelle syndige menneskenatur er integrert i den type evangelieforkynnelse som mener at de troende kan bestå
for Guds domstol i kraft av sin egen karakterutvikling.
fortsettes.....
Bror
[Redigert den 26-10-2006 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism". Del 19.
Striden om Jesu Kristi natur 4.
Med andre ord er Jesu eventuelle syndige natur blitt en basisplattform for den slags mentalitet som hevder at evangeliet består i dette at Gud
avslørte Satan som en løgner ved å sende sin egen sønn, og at denne sønn identifiserte seg fullkomment med oss og oppfylte Guds lov bare for å bli et
eksempel for oss til etterfølgelse, og at også vi skal kunne utvikle en like vakker karakter, og dermed ved denne kunne bestå i dommen uten noen
mellommann.
fortsettes....
Her er vi ved kjernen av reformasjonen: Blir vi frelst ved en iboende eller ikke iboende rettferdighet?
mvh Bror
[Redigert den 3-12-2006 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Utdrag fra "The Shaking of Adventism" Del 20.
Slike emner er det adventistene må drøfte og løse i dag. Det er mitt håp og min bønn, ikke bare for adventisene, men også for hele den evangeliske
kristenhet, at vi kommer sammen og diskuterer disse spørsmål på Guds ords grunn, så vi virkelig blir istand til å gripe evangeliet med dets
fundamentale utfordring for det menneskelige liv.
"Som "outsider" er jeg blitt virkelig overasket over å finne at storparten av adventismen anser seg selv for å ha et særlig budskap til resten av
verden, når den jo faktisk i sin kjerne på mange måter forkynner det samme som den romersk-katolske kirke, og lærer som storparten av den
"evangeliske" verden gjør.
Utfordringen for adventistene er å bli klar i sin lære og forkynnelse, og gjenoppdage evangeliet om Rettferdiggjørelse av tro
alene. Da kan den bli til hjelp for andre kirkesamfunn og lede an på veien som fører til Guds og Sønnens, vår Herre Jesus Kristi ære."
( Geoffrey J. Paxton )
Som tidligere innsider og nåværende oppservatør er dette også min konklusjon. Eg opplevde og opplever fremdeles at forkynnelsen fra SDA har en
lovisk slagside som frarøver mennesker frelsesvishet og hvile i Jesus alene.
Selv om SDA skal ha ros for at de "står på barikadene" og advarer mot pavedømmets sterkere og sterkere innflytelse over "kristenheten", har de
ennå ikke kommet til enighet om kristendommens hovedsak.
Adventismen forkynner ikke at de som i dag holder søndagen hellig har tatt dyrets merke. Men de forkynner at det i framtiden vil bli gjennomført
søndagshelligholdelse med tvang og religiøs lovgivning fra en forenet, frafallen kristenhet med Paven som overhode. De som da "bøyer seg for dyret"
vil da ta dyrets merke. De forkynner i samsvar med reformatorene at pavedømmet er en antikristelig makt, og at det en gang i framtiden vil skje en
falsk etterligning av Jesu annet komme hvor Satan selv vil være den personifiserte siste Antikrist. Det finnes forskjellige utgaver av denne
forkynnelsen innen SDA, og den har vist seg og viser seg enda egnet til å fange menneskers oppmerksomhet. Det var disse momenter som gjorde at eg
etter å ha lest boken "Mot historiens klimaks" oppsøkte advenkirken og litt senere ble adventist. Det var også etterhvert innholdet i nettopp denne
boken som viste meg at de også forkynner "et annet evangelium" vedrørende forsoningen. Det ble fordøyelsen av mixen sannhet, løgn som ble umulig å
holde ut i lengden.
Det er viktig og advare mot alle former for bedrag, også når det gjelder frafallet og bedraget i den romersk katolske kirke samt forførelser i den
karismatiske verdensvekkelsen og i kristenheten forøvrig. Men det viktigste er å lære rett om forsoningen slik at Sønnen får all ære for frelsen og
mennesker kommer til troens lydighet, uten innblanding av noe mennesket selv kan eller skal gjøre, selv om dette "noe" etter sigende skjer med Guds
hjelp.
Så vil tiden vise hvilke av de "profetiske budskap" som forkynnes om framtidige begivenheter som vil gå i oppfyllelse.
Dette gjelder alle som "profeterer" om dette i alle leirer.
mvh Bror
[Redigert den 25-12-2006 av Bror]
[Redigert den 26-12-2006 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Ulver i fåreklær!
Med en positiv innstilling og med et åpent sinn satte eg meg godt tilrette i godstolen for et par timer siden for å høre/se på adventistenes kanal
"lifestyletv". Det var pastor Stephen Bohr som var taler. Selv om det var en del sannhet også i denne sending, var summen etter min oppfatning meget
forførerisk. Eg finner ingen grunn til ikke å konkludere med at dette var "et annet evangelium" som er advart om i Skriften.
Hovedtema ble etter hvert spørsmålet om Jesus i sin menneskelighet var født som menneske med en syndig natur lik Adam hadde før eller etter fallet.
Taleren brukte flere sitater av Ellen White for å understøtte sitt syn for at Jesus hadde en syndig natur lik vår, d.v.s. en fallen natur.
Siden eg i denne tråden har skrevet en del om dette tema vil eg her bare formulere kort hva en slik forkynnelse fører til.
Her blir framstillingen av Jesus syndige natur en basisplattform for den slags mentalitet som hevder at evangeliet består i dette at Gud avslørte
Satan som en løgner ved å sende egen sønn, og at denne sønn identifiserte seg fullkomment med oss og oppfyldte Guds lov for å bli et eksempel for oss
til etterføgelse. Dette understøtter deretter læren/kravet om at vi skal utvikle en like vakker karakter, og dermed kunne bestå i "den undersøkende
dom" uten noen mellommann. Det ene bedrag er dermed nødvendig for å understøtte det andre.
Dette er adventismens mørke side i et nøtteskall. Selv om eg leter etter lyspunkter i deres forkynnelse er det med sorg å melde at de ofte formidler
en åndeliggjort lovtrelldom som mer framstår som fårebedrag en foredrag.
Eg blir igjen minnet om sangen med følgende strofe: "A spoon full of sugar make the medicine go down".
Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Den store strid.
Adventistene påberoper seg et spesiellt profetisk lys over Skriftens innhold. Inkludert i dette finner vi noe som de kaller "den store strid modellen"
i sine fortolkninger.
Colleen Tinker skriver i denne artikkelen noe tankevekkende som er verd å ta en titt på:
http://exadventist.dk/content/view/40/1/
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
Nyttig til påminnelse. Gamle Adam slutter ikke så lett
å holde dom over Gud.
.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det er intet nytt under solen.
Hei Elin!
Viser til ditt innlegg i "Roseniustråden" hvor eg avbefaler deg i aller beste mening å ta en titt på hva Geoffrey J. Paxton har å berette om i sine
undersøkelser av adventismen. Dette er mange år siden, men slik eg oppfatter adventismens forkynnelse er det desverre lite som tyder på et evangelisk
gjennombrudd. Men eg håper virkelig at det vil skje.
mvh Bror
|
|
|
elin
Medlem
Innlegg: 114
Registrert: 15-6-2004
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei
Jeg har boken hjemme. Dette er ikke en ny debatt. Jeg vil gjerne svare på denne tråden, men håper det kan skje med all respekt for hverandres ståsted
og med en innfalsvinkel som gjør at vi definerer Bibelens ord ut fra det Bibelen faktisk sier og ikke det vi tror den sier.
La oss begynne med ordet lovgjerninger? Jeg tror mange legger en mening inn i det om hva adventister (eller iverfall en del) tror det betyr som de
ikke tror?
Aller først: Hva tror du at adventistene mener at lovgjerninger er?
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Lovgjerninger er ikke lovoppfyllese.
"Intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger: for ved loven kommer syndens erkjennelse." Rom. 3,20.
Alle mennesker kan gjøre lovgjerninger ut fra sine naturlige forutsetninger; for her er det bare tale om det naturlige menneske.
Men Gud godtar ikke lovgjerninger som oppfyllelse av loven. Intet kjød - ikke noe menneske på jorden - blir rettferdiggjort for han ved lovgjerninger.
"Rettferdiggjort" betyr egentlig: Kjendt rettferdig.
Ordet "rettferdiggjøre" er hentet fra rettspråket. Det betyr at Gud regner et menneske som rettferdig overfor seg i sitt omdømme om dette menneske.
Gud feller den kjennelse(dom) om mennesket at det er rettferdig overfor ham.
På grunn av lovgjerninger kommer Gud ikke til å felle noen slik kjennelse (dom) om mennesket. Lovgjerninger kan ikke ,slik eg oppfatter det, hjelpe et
mennske til å stå rettferdig overfor Gud.
"Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem." Rom.10,5.
Loven kommer med et betinget løfte. Holder vi budene, får vi evig liv. Vi får også Guds velsignelse innover hele vårt liv.
Til dem som spør Jesus: Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv, gir Jesus dette svar: Hva står skrevet i loven? Hvorledes leser du? Og når de så
svarer med å henvise til de to store budene - budet om å elske Gud av hele sitt hjerte og budet om å elske sin neste som seg selv - da sier Jesus til
dem: "Gjør dette, så skal du leve!"
Dette skriver også Moses om rettferdigheten av loven: "Det mennske som gjør disse ting, skal leve ved dem".
Hvor finner vi disse mennskene?
For å finne svar på det skal vi se litt nøyere på uttryksmåten som står over disse linjene. Sammenligner vi med det følgende vers, ser vi at
rettferdigheten av loven står som motsetning av rettferdigheten av troen.
"Rettferdigheten av troen sier så...." Den vitner om hvordan et menneske skal finne Kristus. Som motsetning til dette kunne vi vente at det i vers fem
ville ha stått: rettferdigheten av loven sier så: Det mennske som gjør disse ting, skal leve ved dem.
Men slik står det altså ikke. Det stå derimot at Moses skriver om rettferdigheten av loven. Det står intet om at den vitner om noe.
Guds ord er nøyaktig og pålitelig som alltid.
Rettferdigheten av loven har aldri eksistert blandt mennesker! Derfor kan den heller ikke si noe eller vitne om noe. Rettferdigheten av troen derimot
eksisterer. Den er virkelig i alle som tror på Jesus. Den taler og vitner.
Hvor er de mennsker som kommer til å leve ved det de har gjort? Og svaret er: ingensteds. De har aldri eksistert!
Det er heldigvis ett unntak: Jesus Kristus. Han har holdt budene og oppfyldt loven, og han har gjort det i alles sted og på alles vegne.
Han er din og min rettferdighet for Gud!
Dette er totalt fraværende hos de mest profilerte forkynnere
innen adventismen fremdeles. Et eksempel på at "det gode"
er blitt "det bestes" fiende finner i programmet "The Final Conflikt" av Walter Veith. Programmet inneholder mye tankevekkende fakta som er nyttig å
være klar over, men mangler mye nødvendig fakta som det er livsnødvendig å være klar over slik eg oppfatter det.
http://video.google.com/videohosted?docid=-34670981136630638...
|
|
|
BiZ
Seniormedlem
Innlegg: 188
Registrert: 19-3-2008
Bosted: Hole
Brukeren er frakoblet
Humør: Overrasket
|
|
"Forvirret nå ? Poenget er at SDA gjerne vil ha det til at vår syndige natur forsvinner med ett "poff", i det man blir født på ny. (Det er det
forøvrig andre forkynnere (som SDA på sin side påstår er vranglærere) som også sier. SDA er overaskende enig med ytterligående trospredikanter på
dette området.) Men all denne "syndefrihetslæren" er tullballeri."
Det er slettens ikke sant. Det viser bare hvor godt man faktisk setter seg inn i ting man uttaler seg om.
Adventismen forventer ikke at man skal være perfekt etter at man tar imot Jesus. Adventismen vet likesågodt som "vanlige" kristne at vår syndige natur
fortsatt er godt plantet i alle mennesker!
Men adventismen har en slik kjærlighet til Guds lov og Hans ord. Ja, vi vet at Jesus døde for oss og at kun ved tro kan vi bli frelst!
Men ekte kjærlighet til Jesus vil vise seg i sitt liv. Man vil leve et sunt og godt liv for Jesu skyld! Dette livet er ikke perfekt på noen måte, det
er kun ved Jesus og Ham alene vi blir frelst. Men det er lysbetont. Man blir inspirert, det er ikke en plikt å gjøre det. Men man må også huske at man
ikke skal gi blaffen i Guds bud heller og gjøre som det lyster oss til enhver tid (dersom det motstrider det Jesus stod for og Hans bud), og dermed
unnskylde seg med å si at det ikke er noen vits å lengte etter å holde Guds bud, fordi vi aldri kommer til å klare det.
Vi kommer ikke til å klare å holde Guds bud på en fullkommen måte slik som Jesus gjorde. Men jeg sier det igjen: Det er en lystbetont handling, man
har lyst å leve for Jesus og alt det Han stod for (det innebærer også Guds ti bud).
Det virker som at mange tror at disse "gjerningene" til adventistene går ut på å frelse seg selv. Men da er man på ville veier!
"Det er heldigvis ett unntak: Jesus Kristus. Han har holdt budene og oppfyldt loven, og han har gjort det i alles sted og på alles vegne."
Enig! Og ved at Han oppfylt loven, viste Han oss alle at Guds bud er uforanderlige. Jesus gav sitt liv, Guds gav sin Sønn for å tilfredsstille lovens
krav som Gud hadde gitt.
Skal man da glemme Guds bud og sette dem på hyllen?
Sann tro på Jesus Kristus mener jeg vises på en person. Det er lett for tyven eller drapsmannen å unnskylde seg med at de tror på Jesus Kristus, og at
Han betalte deres pris, slik at de ikke trenger å prøve og streve etter helliggjørelsen som Jesus gir til sine sanne tjenere.
Alle Guds bud er like hellige og viktige, men den aller viktigste er at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, all vår forstand og all vår kraft.
Dersom vi virkelig gjør dette, vil det vise seg i våre liv! Og det ikke vises ... da mener jeg man bør streve og be om visdom og tro som flytter
fjell!
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
