To gudsåpenbarere i bahá'í-troen
I bahá'í-troen har vi to gudsåpenbarere som har lagt grunnlaget for troen. For enkelhets skyld tar jeg med informasjon om begge i denne posten:
BÁB
Báb var forløperen til Bahá’u’lláh (”Guds Herlighet”) og hadde en døperen Johannes-rolle. Titelen Báb betyr ”Døren” eller ”Porten”. Báb led
martyrdøden i juli 1850, 30 år gammel. Her følger en kort innledning om Bàb og deretter beretningen om hans martyrdød:
Hvem var Báb?
Den 22. mai 1844 proklamerte en ung mann som hadde tatt titelen Báb (som betyr: ”Døren” eller ”Porten”) til sin første disippel at han var Den lovede
i alle hellige skrifter.
”Sannelig, sannelig, daggryet av en ny dag er kommet. Den lovede har besteget tronen i menneskenes hjerter. I sine hender holder han det mystiske
beger, udødelighetens kalk. Velsignet er de som drikker av den!”, var blant Bábs første ord denne minneverdige kvelden.
Han kunngjorde at daggryet av en ny dag i menneskehetens religiøse historie var kommet, fredens og enhetens dag, tidsalderen da det himmelske riket
kommer til jorden, den guddommelige rettferdighetens dag.
Slik som døperen Johannes hadde forutsagt at én som var større enn ham selv skulle komme, gjorde også Báb det samme. Han henviste til én som skulle
komme med mange titler og deriblant titelen Bahá’u’lláh (”Guds Herlighet”).
Báb kom fra den sørvestlige delen av Persia der Gud hadde lovet å sette sin trone (Jer. 49:38). I løpet av sin korte virketid (1844-1850) fikk Báb
mange tilhengere og tusenvis av dem ble massakrert, for det meste etter ordre fra fanatiske religiøse ledere i islam som fryktet tap av makt og
posisjoner. Báb ble selv fengslet og til slutt henrettet.
Hvordan led Báb martyrdøden?
Báb led martyrdøden 9. juli 1850 i byen Tabriz, nordvest i Persia, bare noen få måneder før sin 31. fødselsdag. Bábs martyrdød er en av de best
dokumenterte og mest utrolige begivenheter i religionshistorien. Den ble iakttatt av anslagsvis 10.000 tilskuere og ble nedskrevet av mennesker med
forskjellig religiøs bakgrunn og til og med også av den offisielle historikeren fra den persiske statsmakten som beordret henrettelsen.
Den persiske regjeringen ønsket å statuere et eksempel for hele folket og spesielt for Bábs tilhengere med henrettelsen av ham. Som et resultat av
dette ble det besluttet å gjøre henrettelsen offentlig. Men som vi skal se, så hadde Gud en annen plan.
Rett før henrettelsen fant sted, samtalte Báb med en disippel i fengselet. En offentlig tjenestemann kom til Bábs fengselscelle og ba ham følge med
til den offentlige plassen i byen der den nært forestående henrettelsen skulle finne sted. Báb ba om å få litt mer tid til å avslutte samtalen han
hadde med disippelen, men tjenestemannen ville ikke innvilge ham det. Báb kom med følgende advarsel: “Ikke før jeg har sagt ham alt det jeg ønsker å
si, kan noen jordisk makt bringe meg til taushet. Selv om hele verden skulle være bevæpnet mot meg, skal de likevel ikke ha makt til å forhindre meg
fra å oppfylle til siste ord min hensikt.” Tjenestemannen overså advarselen og tok Báb (sammen med en ung disippel som ønsket å dø sammen med ham) til
den offentlige plassen for å bli skutt av et regiment på 750 soldater som sto klare i tre rekker for å avfyre skuddene.
Regimentet ble ledet av en armensk oberst, Sám Khán, som ikke var fiendtlig innstilt overfor Báb og ikke var interessert i å henrette to unge menn for
deres religiøse overbevisning. Med et ønske om å bli løst fra ansvaret, gikk han bort til Báb og sa: ”Jeg bekjenner meg til den kristne tro og har
ikke noen ond vilje mot deg. Hvis din sak er sannhetens sak, gjør meg i stand til å befri meg fra å være forpliktet til å utgyte ditt blod.”
Báb svarte: “Følg dine ordrer, og hvis din hensikt er oppriktig, er Den allmektige ganske visst i stand til sette deg fri fra din rådvillhet.”
Bábs og hans disippels martyrdød ble planlagt med presisjon. For å gi folket et godt utsyn mot begivenheten, festet tjenestemennene Báb og hans
disippel over bakkenivå ved å tre to tykke tau under armhulene deres og knytte tauene rundt en stor spiker som var slått inn i den tykke veggen. Bábs
disippel ba innstendig om å bli plassert slik at hans kropp kunne bli et skjold for sin Mester. Disippelen ble festet slik at hans hode hvilte mot
Mesterens brystkasse
Ca. kl. 10.00 på formiddagen var blikkene til tusenvis av tilskuere festet på de to unge mennene som var bundet fast et stykke over bakkenivå. Den
første rekken som besto av 250 soldater, fikk ordre om ildgivning. De avfyrte skuddene og gikk ned i knestående slik at andre og deretter tredje rekke
av soldater kunne avfyre sine skudd. Avfyringen av 750 kuler skapte en svær røyksky som formørket sikten for folket. (Den krutt-typen de brukte på den
tiden skapte slik tett røyk). I noen få minutter var det som om folket var blinde, men da røyken lettet, så de ikke noe tegn til Báb. Bábs disippel
sto igjen uskadd på bakken rett under det punktet der de hadde vært festet til veggen.
Det er vanskelig å forestille seg det oppstyret og den forbauselsen og forvirringen som grep fatt i tilskuerne og spesielt i tjenestemennene. De
nervøse og forvirrete tjenestemennene lette febrilsk etter Báb. Hvor tror dere han ble funnet? I fengselscellen sammen med sin disippel der han
fullførte samtalen som ble avbrutt tidligere.
Mannen som fant Báb var den samme som hadde tatt ham med til henrettelsesstedet. Da han ankom var Báb klar. Bábs ansikt strålte med en uanfektet ro.
Han ønsket tjenestemannen velkommen med å si: “Nå kan du fortsette med å fullføre din hensikt.” Tjenestemannen var så oppskaket av det han så at han
nektet å ta Báb med seg på nytt. Han forlot stedet og sa opp stillingen sin.
I mellomtiden kunne ikke den kristne obersten som hadde prøvd å lete etter en grunn til å unnskylde seg fra å utføre denne ubehagelige oppgaven, vært
gladere. Han tok dette som et sikkert tegn fra Gud og trakk øyeblikkelig soldatene sine tilbake og sverget på at han aldri mer skulle påta seg denne
oppgaven, selv om vegringen skulle føre til hans død.
Et nytt regiment ble beordret til aksjon. Det hadde nå gått to timer. Klokken var omtrent tolv midt på dagen. På grunn av denne tilsynelatende
mirakuløse hendelsen, hadde Báb nå en mer mottakelig tilskuerskare. Han hadde en sjanse til å henvende seg til folket med disse ordene:
“Hadde dere trodd på meg, o forvillete slekt, så ville dere alle sammen ha fulgt denne ungdommens eksempel [eksemplet til den ungdommen som ønsket ådø
sammen med ham] … Den dagen vil komme da dere har anerkjent meg. Den dagen vil jeg ikke være blant dere lenger.
Alt var nå klart. Det andre regimentet inntok stillingen sin og ble beordret til å gi ild. Denne gangen fant kulene sine mål. De to kroppene ble så
splintret og gjennomhullet av kuler at de dannet én sammenhengende masse av ødelagt kjøtt og bein, unntatt Bábs ansikt som ved et mirakel forble
uberørt.
I samme øyeblikk som skuddene ble avfyrt, oppsto det en usedvanlig sterk vind som feide gjennom hele byen. En virvelvind av utrolig tett støv
formørket sollyset og gjorde folk blinde. Hele byen var innhyllet i dette mørket fra midt på dagen til den påfølgende natten.
--------------------------------------------------------------------------
BAHÁ'U'LLÁH
Bahá’í-troen startet i året 1844 e.Kr. (år 1260 i den islamske kalenderen) med forløperen Báb (som betyr ”Døren” eller ”Porten”) og seinere med
grunnleggeren Bahá’u’lláh (som betyr ”Guds herlighet”). Troen har sitt verdenssenter på Karmelfjellet i staten Israel og er representert over hele
verden med lokale samfunn, grupper og enkeltpersoner. Bahá’í-troen har også assosiert medlemskap i FN som ikke-statlig organisasjon.
Når det gjelder vår tilknytning til Bibelen, så er den som har åpenbart seg i Bahá’u’lláh, Hærskarenes Herre, som også talte gjennom profeter i Det
gamle testamente. I en nyere bibeloversettelse (1978) er Hærskarenes Herre oversatt til Herren, Allhærs Gud. Han er også nevnt som Herren Sebaot. På
engelsk er han ’The lord of Hosts’.
Grunnleggeren av vår tro nedstammer fra kong David, videre fra Serubabels søster Rahab og den persiske kongen Kyros den store og gjennom en lang
persisk konge- og adelsrekke frem til ham selv. Selv var han sønn av en minister i sjahens regjering i første halvdel av 1800-tallet.
Av religiøse grunner ble han av sjahen i januar 1853 sendt i eksil fra Teheran i Persia sammen med en liten gruppe av den nærmeste familien og noen få
venner, i første omgang til Bagdad. De persiske myndighetene fryktet den voksende innflytelsen han hadde. I neste omgang samarbeidet de persiske
myndighetene med tyrkiske myndigheter om å sende dem lengre bort i eksil som i august 1868 endte i fangekolonien Akka, et stykke nord for byen Haifa i
datidens Palestina.
Bahá’u’lláhs språk var persisk og arabisk. Bahá'í er et genitivs-uttrykk som løst kan oversettes med: ”som har med bahá’í-troen å gjøre”. Ordet ’Bahá’
er arabisk og betyr ’Herlighet’ og er det samme som det hebraiske ’Kabod’ og det greske ’Doxa’ fra Bibelen og det engelske ’Glory’. Hans titel,
’Bahá'u'lláh’, betyr som tidligere nevnt ’Guds Herlighet’. Her har jeg funnet frem til noen sitater av ham:
”Jeg er den som Jesajas tunge har forherliget, den som både Toraen og Evangeliet er prydet med navnet av.... ”
”Den lovede Dagen er kommet og Hærskarenes Herre har kommet tilsyne.”
”Tro ikke at Vi bare har åpenbart en ren lovsamling for dere. Nei, Vi har snarere brutt seglet på den utsøkte vin med maktens og styrkens fingre.
Dette bevitner det som åpenbaringens Penn har åpenbart. Tenk over dette, o mennesker med innsikt!”
’Fra to klasser av mennesker er det blitt fratatt makt: konger og geistlige.’
Eksempler:
1870: Det franske keiserdømmets fall
1870: Den verdslige delen av Pavens makt avsluttet
1876: Attentat mot sultan ‘Abdu’l-‘Aziz (Tyrkia)
1896: Attentat mot Násiri’d-Din Sjah (Iran)
1909: Sultan ‘Abdu’l-Hamíd II (Tyrkia) styrtet
1910: Det portugisiske monarkiets fall
1916: Det kinesiske keiserdømmets fall
1917: Det russiske tsardømmets fall
1918: Det tyske keiserdømmets fall
1918: Det østerriksk-ungarske keiserdømmets fall
1922: Det tyrkiske monarkiets fall
1924: Kalifatets sammenbrudd (kalifatet var Sunni islams mektige religiøse institusjon)
1925: Qájár-dynastiets fall (Iran)
1931: Det spanske monarkiets fall
1938: Det albanske monarkiets fall
1941: Det serbiske monarkiets fall
1946: Det italienske monarkiets fall
1946: Det bulgarske monarkiets fall
1947: Det rumenske monarkiets fall
1952: Det egyptiske monarkiets fall
1958: Det irakiske monarkiets fall
1962: Det jemenittiske monarkiets fall
1967-73: Det greske monarkiets fall
1974: Det etiopiske keiserdømmets fall
1979: Sjahens fall i Iran
Jesaja, 24:21 Den dagen skal Herren straffe himmelens hær i det høye og jordens konger her nede.
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
