Luna
Forumaspirant
Innlegg: 3
Registrert: 3-3-2005
Brukeren er frakoblet
|
|
Ondskap og litt om erkedemoner
Hva er ondskap? eg vet at dette ikke finnes et lett svar på dette, det jo et spørsmål teologer har diskutert i en årrekke. På tross av dette håpet jeg
at noen kunne i det minste gi meg en liten pekepinne.
Jeg har dessuten lest litt om erkedemoner. De syv erkedemonene er i følge det jeg har lest: Lucifer, Mammon, Asmodeus, Satan, Beelzebub, Leviathan og
Bephegor. Men jeg trodde Lucifer var Satan? Jeg trodde det var slik at Lucifer ledet opprøret i paradis som førte til englenes fall. Som straff for
sine tankeganger og handlinger ble Lucifer utvist fra paradis og fikk navnet Satan. Kan noen oppklare dette for meg?
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvor har du hørt om "erkedemoner" ? Dette var ærligtalt nytt for meg alt sammen.
Fra Lundes Bibelleksikon:
Leviatan:
- (hebr. den som er kroket), ordet betegner i Bibelen ikke noe bestemt dyr, men forskjellige farlige dyrearter, Job 3:8. I Job 40:20 sikter det trolig
til krokodillen. I Sal 74:14 betegner det landet Egypt, som mistet sin tyranniske makt i Rødehavet. I Sal 104:26 kan leviatan bety haien, hvalen eller
et annet stort havdyr. I Jes 27:1ff er det bilde på verdensmakter som er fiendtlige overfor Guds folk.
Satan
- (hebr. motstander, anklager), navn på djevelen.
Djevelen:
er de onde ånders fyrste og Guds motstander. Ordet kommer av det greske diábolos, anklager, baktaler. Det tilsvarende hebraiske ordet er sãtãn,
anklager, fiende.
Vi møter denne skikkelsen allerede i 1M 3:14-15 som en personlig makt, en åndspersonlig skapning som står Gud imot, den som fører synden inn i
menneskeslekten ved syndefallet. I Matt 25:41 er han omtalt som en forbannet engle-fyrste, det var også han som fristet Jesus, Matt 4:1ff. I GT står
han fram som den som frister Guds menn, for derigjennom å angripe Gud selv: David, 1Krøn 21:1. Job: 1-2. ypperstepresten Josva, Sak 3:3. Jesus omtaler
ham som «denne verdens fyrste», Joh 12:31. 14:30. 16:11. Han er fienden som sår ugress i hveten, Matt 13:39, og tar bort den gode sæden, Luk 8:12. Han
fikk Judas Iskariot til å forråde Jesus, Joh 13:2, og Jesus betegner ham som «en drapsmann fra begynnelsen, løgnens far», Joh 8:44, menneskenes verste
fiende. Han bruker alle kunstgrep for å forhindre virkeliggjørelsen av Guds frelsesplan i Kristus. Jesus har ved sin død knust hans makt, Joh 16:11.
Kol 2:15, og dermed også dødens makt, Heb 2:14. I denne tidsalder har han likevel makt over den som ikke tror, 2Kor 4:4. Ef 2:2f, han overfaller dem
med sine fristelser, Ef 6:11. 1Pet 5:8. 1Joh 3:8. Men til slutt skal han kastes i ildsjøen, helvete, Åp 20:10.
Bibelen forklarer egentlig ikke hvordan djevelen har oppstått, men han var der da mennesket ble skapt. Jesus hentyder til et fall, Joh 8:44: ".. han
står ikke (ble ikke stående) i sannheten», han valgte å stå utenfor sannheten (lydigheten mot Gud). Ut fra ord som «denne verdens fyrste» og «denne
verdens gud», 2Kor 4:4, kan en tenke seg at djevelen var skapt til å være Guds herskermakt over jorden, og ved sitt fall beholdt han likevel dette
herskerområdet, Luk 4:6. Guds plan og allmakt bestemmer når dette området skal tas fra ham, Luk 22:31-32. Åp 20:2, 7. I Kristus skal også den troende
seire over djevelen, Rom 16:20. 1Joh 2:13. Åp 12:10-11.
Ordets opprinnelige betydning av motstander, kommer fram når Judas blir kalt en djevel, Joh 6:6, 70; Peter blir kalt Satan, Mark 8:33, og Elymas
kalles djevelens barn, Apg 13:10. Jesu helbredelser var befrielser fra djevelens makt, Apg 10:38. Se besettelse, demon. Utuktsmannen i Korint skal
overgis til Satan «til kjødets ødeleggelse», 1Kor 5:5, det kan bety at han - ved å bli utstøtt fra menigheten - skulle rammes av en tung sykdom, jfr.
1Tim 1:20. Paulus omtaler sin torn i kjødet som «en Satans engel som skal slå meg», 2Kor 12:7.
Mammon:
(gresk, fra arameisk mamônâ, rikdom, vinning). I NT brukes det bare av Jesus om jordisk eiendom som mennesket fester sitt hjerte til, slik at det dras
bort fra Gud, Matt 6:19ff. Luk 12:15ff. Et menneske kan lett bli en slave under sin rikdom. Uttrykket den urettferdige mammon, Luk 16:9, minner oss om
at det ofte er synd som kleber ved den jordiske eiendommen, når mennesket som erverver eller forvalter den, ikke styres av Guds gode vilje.
Beelsebul
- et navn på Satan, de onde ånders fyrste, Luk 11:15-18. (Muligens en omdannelse av navnet Ba'al-Sebub, flueherren, som var Ekrons gud, 2Kong 1:2f, og
beskytter mot mygg og fluer). Ellers kan navnet bety boligens herre, og i sammenhengen i Matt 12 og Mark 3 vil da boligen bety det mennesket som den
onde ånden tar i sin besittelse.
Finner ikke Lusifer som oppslagsord, men det er ett navn for Djevelen ja. Gjerne brukt om erkeengelen Lusifer, altså navnet djevelen
hadde før oppgjøret i himmelen, og englefallet. Men her er det lite Bibelmateriale. At djevelen engang var en engel er klart, og at han gjorde oppgjør
mot Gud og ble kastet ut, sammen med de engler som støttet ham er også klart. Men utover dette er det meste angående lusifer basert på myter og
tradisjoner, og er menneskelige forsøk på å forklare ting Gud ikke har gidt noe svar på i Bibelen. Dermed ikke veldig troverdig spør du meg.
Asmodeus, og Bephegor har jeg aldri hørt om.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
