Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
"Det er din egen feil" - Lov og evangelium i praksis.
Tenkte å forsøke å si noe om hvordan vektlegge mellom lov og evangelium i praksis. Et vanskelig tema, som det nok ikke blir helt utfyllende svar på,
men likevel.
Jeg vil først og fremst si at det er helt feil hva man i enkelte grupper hører om at man skal avskaffe all forkynnelse av loven. De sier at dette er
for at vi nå lever under nåden. Hvilket er sant, det er nåden som frelser. Men det betyr ikke at loven er opphevet. Nei, Guds lov står fremdeles fast.
Med unntak av de sermonielle regler i moseloven, matregler, omkjærelse, m.m. som ligger under den første pakt, og som ikke er en del av den nye pakt
som Gud har innstiftet gjennom Jesu Kristus sin stedfortredende død og oppstandelse. Dog, er ingen av disse sermonielle lovene opphevet, men de er
oppfylt, da disse er forbilder på Jesus forsoningsverks komme. Likeså er ikke de moralske lover opphevet, men de er oppfylt. (Matteus 5,17, les gjerne
versene før og etter også.) God moral frelser ingen, men troen på at Jesus kristus sitt fullkomne forsoningsverk også gjelder deg vil frelse enhver.
Men disse moralske lover gjelder altså fremdeles. Kan man da si noe om hvordan og i hvilke situasjoner det er rett å forkynne loven i dag?
Loven har som første oppgave å være ett speil for menneskene. Når mennesker ser seg selv i forhold til loven vil de vite at de ikke har oppfylt den.
Fordi den er så streng og total. Loven er hva Gud bruker når DHÅ går i rette med verden (Johannes 16.8). Loven er en slags "allmenpraktiserende lege",
fordi den stiller diagnosen, forteller mennesket hva som er feil. Nemlig at mennesket er en synder i forhold til Guds lov. Gjelder dette alle
mennesker? Ja, så fullstendig er Guds renhet. Hans moralske lov er så krevende at intet menneske kan klare å oppfylle den. (Romerbrevet 3.23.)
Men hva så når diagnosen er falt?
For noen blir det lett. De trenger ikke engang å høre loven forkynt. De vet det av seg selv. De er smertelig klar over at de har gjort feil i sine
liv. Innen denne gruppen finner vi gjerne "store syndere", hvor deres gjerninger har gitt store, tydelige konsekvenser. Handikap som følge av
fyllekjøring, hiv som følge av utsvevende sexualliv er noen "ekstrem eksempler". Mord er et annet. Avhengighet av rusmidler, og ødelagte familiforhold
pga det, lengre kriminell kariere og opplevelse av andre mennerskers fordømmelse og hat på grunn av det er ytterligere flere eksempler.
Når en person selv ser sin ufullkommenhet og av seg selv, (vel og merke, Gud står likefult bak og kaller vedkommende. Johannes 6.44.) erkjenner og
angrer. Da har loven fullført sin gjerning. Det er på tide å henvise videre fra "allmennpraktiserende lege" til en spesialist. Jesus er denne
spesialisten  Lukas 5.31-32 Og her er det at evangeliets frigjørende budskap
kommer inn. Leser du Lukas 5.27-30 også, ser du at Jesus brukte mye tid sammen med folk som i samfundet ble sett ned på pga. sine synder. Disse var
nok klare over sine feil, men ble værende i det gamle liv likevel. Når de ble klar over Jesu makt til å tilgi synder ser vi at det ble en radikal
omvendelse og en ny start. Andre eksempler er historien om Sakeus, kvinnen v. brønnen, kvinne som ble grepet i ekteskapsbrudd, røveren på korset osv.
Dersom en person er bevist sin "diagnose" som synder, så er veien kort til "kirurgen" Jesus, som fullkomment tilgir, frelser, og gir en ny start. Alt
som trengs er selve bekjennelsen og omvendelsen. Men den kan dog være vanskelig for mange. Som kristen skal vi ikke da forkynne loven til videre
fordømmelse. Men frimodig mane til den frigjørende bekjennelsen som lukker Jesus inn som frelser. Stadig forkynne evangeliet, og vise til de løfter i
Guds ord som gis til den som tror. Eksempel på slike løfter er Johannes 3.16, og Johannes 11.25-26
Men når skal loven da forkynnes? Jo, Jesus selv utla loven og forklarte den i detalj for en stor folkesamling under hva vi kaller Bergprekenen.
Matteus kapittel 5.21 og ut kapitlet. For meg synes det her som en "tordenpreken" mot de som ikke selv ser sine feil. De er kanskje ikke store
syndere. Har aldri drept noen, er ingen drukkenbolt, har en god sexualmoral osv. De er hva man vil kalle for gode mennesker. Og tross alt, de fleste
er slike. Og da spør man seg, hva trenger disse omvendelse fra? De er jo like "gode mennesker" som enhver kristen. Ja kanskje bedre? - Men Guds lov er
total. Når Jesus går slik i dybden ser vi, at selv den beste har noe som ikke er godt nok. Og det sammenfaller jo med hva jeg skrev lengre oppe. Loven
skal altså forkynnes for å peke på synd der folk ikke vet om den. For hvorfor skal noen bli frelst, dersom de ikke har noe å bli frelst i fra? Det er
forkynnelsen av loven som skaper behovet for frelsen, behovet for troen. Der en person ikke ser behov for hverken tro eller frelse, så gir Bibelen
ingen annen oppskrift enn at de kristne frimodig skal forkynne Guds lov.
Men vi må ta oss selv i vare for hvordan vi forkynner den. Den må ikke forkynnes som fordømmelse, men stadig ha det mål for øyet at den skal vekke
lengsel etter frelsen i Jesus.
Hva så når en person er blidt kristen. Da har vell ikke loven lengre noen hensikt? Jo, det har den. Om man leser Galaterbrevet 5, 16-26 får man en
formaning og rettledning fra Paulus om hva som sømmer seg for en kristen. Det pekes på hva som ligger naturlig for mennesket, ut i fra vår syndige
natur, men også på hva vi skal streve etter, med DHÅ som veileder og hjelp. Som kristen er vi ikke med ett blitt fulkomne perfekte mennesker på jord.
Det er godt, hvis ikke ville vi i vår forkynnelse av loven for andre blitt hovmodige og selvhevdende. Men det er i seg selv en synd, og ergo har vi
nettopp bevist at vi ikke er bedre enn dem, når vi ser på hva som ligger i oss selv. Men for den kristne har forkynnelsen av loven skiftet karakter.
Den er ikke lengre til for å kun vise får synd, men for å peke på den vei Gud vil at vi nå skal gå. Og vi trenger ikke lengre gå den alene, da vi har
fått del i Talsmannen, DHÅ.
Loven står der da ikke som fordømmende paragrafer, men som en herlig liste over hvordan vi skal få lov til leve å være, som frigjorte mennesker. Den
er en stadig veileder og rettesnor. Uten fordømmelsens fortegn, men med veiledende kjærlighet.
Og hvorfor er det viktig at vi som kristne lever ett liv i stadig større likhet (gradvis helligjørelse) med Guds ønsker for oss? Jo, fordi dette vil
gi oss frimodighet i vårt nye mål. Nemlig å være lys og salt på jorden. Matteus 5, 13-16. Samtidig som at lovens forkynnelse for de ufrelste skaper
ett behov for frelsen, når de ser at de i seg selv er syndere. Ja så vil våre liv i trå med loven være ett gledens vitnesbyrd til dem, slik at "de kan
se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen". Men her må en kristen stadig prøve seg selv. Så ikke våre gode gjerninger blir en
selvhevdelse og en måte å skulle "ta tilbake kontrollen" fra Gud. Dette er svært vanskelig tematikk, og en stadig kamp for en kristen. Men Bibelen gir
trøst, styrke og oppmuntring til å klare denne kampen. Dette er hva som kalles helligjørelse.
Dette er ingen fullstendig tekst utleggelse, men ett lite forsøk på å nøste noen tråder, i dette vanskelige balangseprosjektet mellom lov og
evangelium. Dersom du ønsker å lese en lengre sammenhengende Bibeltekst om dette anbefales de 8 første kapitlene av romerbrevet.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
Dette var godt og lettfattelig skrevet, kristnerd.
Jeg vil gi deg honnør for denne fremstillingen. Og likevel tror jeg vi kan komme enda et skritt videre i forståelsen av hva Guds lov er, men det vil
jeg heller ta opp i en ny tråd senere.
Vennlig hilsen
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
zZzZz
Medlem
Innlegg: 40
Registrert: 8-2-2005
Bosted: Nordland
Brukeren er frakoblet
|
|
Fin post, Kristnerd..!
Som du sier, er det en vanskelig balansegang. Jeg mener at det er svært viktig å forkynne loven - vi skal sønderknuses av loven. Da forstår vi
virkelig hvorfor vi trenger nåden som Jesus gir oss. Nåde betyr gratis (hvis jeg ikke husker feil), og vi skjønner da virkelig at dette er noe vi ikke
har fortjent.
Men, vi skal være glade i Kristus. Vi må ikke forkynne loven så mye at vi er konstant triste. Vi skal være glade for at vi har fått frelsen, selv om
vi ikke fortjener det. Fil 4,4: "Gled dere alltid i Herren."
Guds fred!
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Den frelse som Gud har gitt oss i sin Sønn, tar ingen imot som ikke har bøyd seg for Guds åpenbaring i loven!
-----------------------------------------------------------------------------
Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven. (Rom. 3,19)
Alt det som loven sier - hva går det egentlig ut på? Det får vi lys over gjennom den pakten som Gud opprettet med Israel ved Moses på Sinai. Det er en
utpreget LOVPAKT, opprettet nettopp for å åpenbare Guds hellighet! Den er vesentforskjellig fra den pakten som Gud opprettet med Abraham: Pakten med
Abraham er en NÅDEPAKT, og den åpenbarer Guds frelsende kjærlighet! (Rom. 4 og Gal. 3)
I pakten på Sinai får loven fire anskuelige og konkrete åpenbaringsuttrykk: budet, forbudet, straffen for å bryte budene, velsignelsen og løftene
ved å holde dem.
I budet DU SKAL sier Gud hva han krever av oss, og han gir de gode gjerninger navn.
I forbudet DU SKAL IKKE sier Gud hva han forbyr oss, og gir synden navn.
Disse åpenbaringsutrykkene viser hvor personlig Gud taler til hver og en av oss i loven. Han sier du - og stiller oss ansikt til ansikt med seg
selv! Du skal! Du skal ikke! Her er ikke tale om moralske prinsipp eller filosofiske, etiske spekulasjoner. Her kan ikke noe menneske unndra seg.
Enten et menneske vil eller ikke, enten det tror eller ikke, har Gud i loven trukket det til personlig ansvar overfor seg. Og når dommens dag er der,
kommer han til å kreve hver av oss til regnskap!
Da kommer det tredje åpenbaringsuttrykk inn i bildet:
Dersom du bryter disse mine bud og lover som jeg byr deg i dag, da kommer jeg over deg og forbanner deg - jeg er herren. (5 Mos. 28)
Det er dette som Guds ord kaller LOVENS FORBANNELSE!
Det fjerde åpenbaringsuttrykk: Velsignelse og evig liv for dem som holder budene, er bare aktuelt for et eneste menneske: Jesus Kristus. Han er den
eneste som har gjort det.
OG HAN HAR GJORT DET I VÅRT STED OG PÅ VÅRE VEGNE.
Men den frelse som Gud har gitt oss i sin Sønn, tar ingen imot som ikke har bøyd seg for Guds åpenbaring i loven!
------------------------------------------------------------------------------
Dette er hentet fra andaktsboka "Ved Kilden" 15. februar av Øivind Andersen, Lunde Forlag. En perle av en bok som enda er i handelen. Den har vært til
stor trøst og oppmuntring for meg i mange år, og er det enda.
mvh Bror
[Redigert den 22-1-2006 av Bror]
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg er en råtten, ond og egoistisk synder i meg selv, frelst, rettferdig, hellig og fri fra lovens forbannelse i Jesus Kristus!!!
Halleluja!!
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
RPM
Medlem
Innlegg: 57
Registrert: 19-9-2006
Bosted: ulsteinvik
Brukeren er frakoblet
|
|
Vi kunne vel ikke unngå å bli opplært av verden som tar så mange dumme valg, men herlig ja at vi er blitt fri nå. Guds plan er god.
Takk Gud.
Snar til å lytte, sen til å tale. Det er visdom.
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
