| Sider:
1
..
6
7
8 |
Leslie
Juniormedlem
Innlegg: 12
Registrert: 5-12-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Ja. Hærverk.
Nei, å si med munnen at roseniuslitteraturen er "kanonisert" eller at den er viktigere enn bibelen er det vel ikke noen som får seg til å gjøre. Det
høres for galt ut. Men likevel er det nok en kjennsgjerning at mange som for alvor får smaken på disse bøkene leser mye mer i disse enn i bibelen.
Dette rettferdiggjøres gjerne med at disse bøkene inneholder så mye Guds ord. Men det er et farlig argument, for det gjør de fleste bøker som utgir
seg for å ha kristent innhold, til og med søpla fra Kenneth Hagin og de andre falske profetene.
Jeg tror ikke at det er noen slagside hos vår felles bekjente i Mandal som er hovedproblemet i den saken jeg forgjeves prøver å belyse, (men den kan
muligens være en årsak til at jeg ikke blir hørt). Det dreier seg mer om framgangsmåten hos de brødrene som i tiden etter Rosenius' død plukket
forkynnelsen hans i småbiter og laget bøker ut av det. Antar det hadde vært mer rett å spre den helhetlige, sammenhengende forkynnelsen som Rosenius
ga fra seg. Når utgangspunktet er en framgangsmåte som forandrer det opprinnelige budskapets helhet hjelper det lite om diverse oversettere i ettertid
er aldri så evangeliske og foretar sine små justeringer.
Fruktene av forkynnelsen er vel og bra, jeg er selv en av dem som har fått hjelp (spesiellt av Romerbrevskommentaren) etter noen vonde år i de
religiøse klubbene rundt omkring. Men fruktene rettferdiggjør ikke en påviselig feil framgangsmåte som spesiellt gir seg utslag i Husandaktsboka.
Til sammenligning kan nevnes 78-oversettelsen av Bibelen. Det er nok flere enn meg som ble født på ny av å lese i den. Likevel vil både jeg og andre
som ser hvordan det opprinnelige budskapet her er blitt underslått og forandret la være å anbefale den, kanskje til og med advare mot den.
I bøkene som utgis å være av Rosenius er det ikke slik at innholdet forvrenges i vesentlig grad, nei hærverket skjer på en mye mer fundamental måte,
ved at der (før vår tid) er blitt plukket ut et stykke her og et annet der fra det opprinnelige, og at dette så presenteres som en ny helhet. Dette
videreføres i ettertid av samtlige utgivere og de er derfor med-ansvarlige i uretten som begås.
Jeg finner en annen frelse forkynt i husandakten 2. Oktober enn den som så herlig og grundig forkynnes i Romerbrevskommentaren. Et hvilket som helst
menneske med øyne i hodet kan lese 2.Oktober andakten og se at der settes opp en betingelse for å forbli i frelsen, nemlig at en fullkomment tilgir
sine medmennesker. En slik frelse som inneholder betingelser er loviskhet, og som bl.a Øyvind Andersen (og egne erfaringer) lærte oss er det disse
"betingelsene" som gir folk en trelldoms ånd.
Mulig du ikke har funnet denne forskjellen Bror, men jeg har opplevd ting som har gjort meg desperat i dette aktuelle spørsmålet : Er det sant at der
hos meg først må finnes frukt av frelsen (f.eks å kunne av hjerte tilgi onde mennesker som aldri slutter å ødelegge livet for meg og barna mine) før
jeg kan tro at jeg fortsatt er blandt de frelste?
Vi kan begge finne mange avsnitt av Rosenius som overbeviser oss om noe annet. Frelsen er for totalt ugudelige virkelige syndere som aldri slutter å
være virkelige syndere, med utbrudd og nederlag under ALL SLAGS virkelig synd. Men 2.oktober andakten er altså ikke enig i at Jesu frelsesverk er
tilstrekkelig nok for bitre og utilgivende syndere, selv om de bekjenner og beklager sin synd og ønsker og ber om å bli fri fra den.
Når det i den omtalte nødssituasjon gikk opp for meg at denne loviske andakten i Husandaktsboka (såvel som resten av boka) faktisk ikke kan tilskrives
Rosenius, men alle "klippe og lime guttene" som kom etter ham - ble det viktig for meg å gjøre flest mulig andre oppmerksomme på det hærverket som har
foregått. Samt holde nåværende oversettere, utgivere og andre kolportører ansvarlig for å blindt videreføre hærverket og slik begå urett både mot
Rosenius og hans lesere.
Jeg kan også anbefale alle lesere av husandaktsboka som kommer i sjelekval på grunn av loviske andakter at de med stor frimodighet og Jesu rike
velsignelse river ut 2. oktober-andakten og tørker seg i baken med den. Så kan den komme til nytte..
Så kan en etterpå lese andre bøker for å finne ut hva Rosenius EGENTLIG forkynte, eller enda bedre: lese bibelen. Herren har altså bestemt at f.eks
Romerbrevet skal være på ca 20 sider så en lett kan få med seg helheten på en og samme dag. Han har ikke bestemt at det skal være på 1275 sider slik
at en bare blir sittende og lese i stedet for å leve.
Mvh
Leslie.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Rom 7:15.
Den aller verste ondskakapen slangen plantet i vår natur, var innbildningen om at vi skulle kunne frelse og hjelpe oss selv.
Det ordet: "Dere skal bli slik som Gud" sank dypt ned. Det etterlot seg dype spor i vår natur; all slags selvsikkerhet, og spesielt denne
mest skadelige innbildningen om at vi skal ha kraft til å stå imot det onde og gjøre det gode.
"Den frie viljen" i denne betydningen er en drøm som all selvsikkerhet så vel som fortvilelse kommer fra.
Kunne bare den som er vakt overbevises om at han ikke er i stand til å utrette noe, at den frie viljen har vi mistet, at han er solgt under
synden. Da ville han snart få sin trøst i Kristus, gi opp sitt eget arbeid med å bli frelst, og kaste seg som en død for Jesu føtter; av bare
nåde.
Men i steden heter det hele tiden: "Du har ennå ikke forsøkt på rett måte. Ikke anstrengt deg, våket, bedt og kjempet hart nok. I morgen må det kunne
bli bedre". Slik går den ene dagen etter den andre. Og likevel er det det samme om og om igjen: "Du har ennå ikke forsøkt på rett måte, ikke vært
alvorlig nok, ikke redd for synden. "I morgen skal det bli bedre" o.s.v.
Det er akkurat dem som er fridd ut fra Satans makt og satt over i Guds rike, og ved Sønnen er gjort virkelig fri, som klager mest og sukker over sin
avmakt, når Herren overlater dem til seg selv i fristelsens time.
Paulus ber tre ganger om å bli fri "tornen i kjødet". Men forgjeves. Og nå lærte han denne hemmeligheten: Når jeg blir skrøpelig, da blir jeg sterk.
Utdrag av Husandaktsboka 6.desember: http://www.arven.net/
|
|
|
Leslie
Juniormedlem
Innlegg: 12
Registrert: 5-12-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
T I L F E L D I G V I S kom det her et utdrag fra en evangelisk andakt i husandaktsboka, og ikke det skadelige, loviske plukkverket som presenteres
på andre datoer.
Leslie
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Leslie
.........
Jeg finner en annen frelse forkynt i husandakten 2. Oktober enn den som så herlig og grundig forkynnes i Romerbrevskommentaren. Et hvilket som helst
menneske med øyne i hodet kan lese 2.Oktober andakten og se at der settes opp en betingelse for å forbli i frelsen, nemlig at en fullkomment tilgir
sine medmennesker. En slik frelse som inneholder betingelser er loviskhet, og som bl.a Øyvind Andersen (og egne erfaringer) lærte oss er det disse
"betingelsene" som gir folk en trelldoms ånd.
.........
Mvh
Leslie. |
Jeg er ikke sikker på at jeg forstår deg rett, Leslie, men jeg får inntrykk av at du mener frelser er så betingelsesløs at alle mennesker vil bli
frelst uavhengig av livsførsel. Det skal ikke så dype bibelstudier til før vi oppdager at Guds ord setter betingelser for frelsen.
Den første betingelsen er at man må erkjenne at man er en fortapt synder som er i behov av Guds nåde i forsoningen. Jeg oppfatter at Husandaktsboka 2.
oktober setter fokuset på nettopp det. Min erfaring stemmer med andakten for denne dagen, at først når jeg ser meg selv som en stor synder, blir jeg
mer å sammenligne med dem du synes det er umulig å tilgi. Jo bedre jeg synes om meg selv, desto større problemer får jeg med å tilgi fordi dem jeg
burde tilgi.
Når det er sagt har jeg aldri oppfattet Rosenius – heller ikke andakten av 2. okt – slik at han lærer at man må kunne tilgi absolutt alle
betingelsesløst uavhengig av hva det gjelder. Jeg oppfatter ikke at det er slik Rosenius uttrykker seg i andakten av 2. okt.
En annen ting er at du kanskje legger en ganske annerledes forståelse i det å tilgi enn Rosenius om mange andre gjør. Å tilgi kan for noen bety å
legge bort hat. For andre kan det bety at sann tilgivelse likestiller den tilgitte med dem jeg elsker aller mest. Så hvordan skal vi vite hva slags
tilgivelse Gud krever? Og, lærer virkelig Guds ord og Rosenius at tilgivelsen må være fullstendig og åpne for hengiven kjærlighet?
Jeg tror vi må være våken for at ord og uttrykk som hentes fra Guds ord ofte har flere hovedbetydninger og betydningsnyanser. Tenk på Matt 5:48. Der
sier Jesus: ”Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.” Skal det forstås slik at vi må være like fullkomne som Gud Faderen? Eller
må ordet ”fullkommen” forstås annerledes?
Jeg tror ditt problem med Rosenius sin uttalelse 2. okt. har en parallell problemstilling med ”fullkommen” i dette verset.
Når Gud kunne frelse røveren på korset, så kan han sikkert også frelse meg og deg selv om vi ikke alltid makter å tilgi så fullkomment som du kanskje
har oppfattet andakten 2. okt.
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Leslie
Juniormedlem
Innlegg: 12
Registrert: 5-12-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
wbrochs
Ja, jeg mener at vi blir frelst uavhengig av livsførsel. Hvis ikke er vi fortapt hele gjengen - du også.
Men jeg mener ikke at ALLE blir frelst. De som fremdeles tror at de oppfyller betingelsene om dyp nok syndserkjennelse, riktig omvendelse og en
velfungerende helliggjørelse er på vei til evig fortapelse fordi de ikke har nok med Guds Lam som ble slakta og kjøpte oss til Gud med sitt blod. På
denne måten trår de Guds Sønns blod under fot og spotter nådens Ånd. Det er altså bare de som har nok med troen på Kristus Jesus som blir frelst.
Rom.5:10: "For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender skal vi så meget mer bli frelst ved HANS liv, etter at vi er blitt
forlikt".
Jes. 43:24-25: "Du har ikke kjøpt kalmuskrydder til meg for sølv og ikke mettet meg med dine slaktoffers fett. Du har bare trettet meg med dine
synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger. JEG, JEG ER den som utsletter dine misgjerninger FOR MIN SKYLD, og dine synder kommer jeg ikke i
hu".
Problemet med 2.Oktober andakten i husandaktsboka er at her brukes loven ikke lenger på lovlig vis. Loven skal bare gi oss en lukka munn og vise oss
at vi er skyldig for Gud. Loven har ingen rett til å med sine betingelser (om f.eks at vi skal kunne tilgi vår neste) nekte oss frelsen i evangeliet,
for nå er Guds rettferdighet åpenbaret UTEN loven..(Rom.3:21).
Dette kan som tidligere nevnt ikke tilskrives Rosenius, men "klippe og lime guttene" som etter hans død har funnet for godt å servere oss en lovisk
andakt.
Siden tråden her handler om Rosenius og hans forkynnelse avrunder jeg med ettpar gullkorn fra ham:
"Hvor mye syndserkjennelse er det nødvendig å ha? Svar: Det er ikke mye. Bare akkurat nok til at du ikke kan leve uten Kristus".
"Til slutt må vi alle frelses like uforskyldt som røveren som kommer rett fra røverskogen".
For eventuellt spesiellt interresserte kan jeg sikkert finne kildehenvisninger ved å rote litt i bokhylla.
(Spesialmelding: Jonny! Hvis du leser dette: Ligg unna kakeboksen  )
Leslie.
|
|
|
Andante
Medlem
Innlegg: 37
Registrert: 9-1-2005
Bosted: Oslo
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Leslie
Etter det jeg kan forstå er det bare bøkene "Fader Vår" og "Romerbrevets budskap" som er gjengitt slik Rosenius ga det fra seg, altså med hans
intensjoner om sammenheng og rekkefølge osv. |
Her skjønner jeg at jeg vet for lite om Rosenius.
Ble disse bøkene utgitt mens han levde, slik at han kunne kontrollere redigeringen?
| Sitat: | | kan gå til den Svenske helhetlige gjengivelsen i "Samlade skrifter" og der få lese hva Rosenius EGENTLIG forkynte. |
Hvordan er "Samlade skrifter" blitt til?
|
|
|
Leslie
Juniormedlem
Innlegg: 12
Registrert: 5-12-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Andante.
Nei, ingen av bøkene ble utgitt mens Rosenius levde, så han hadde ikke noe ord med i laget i den forbindelse.
Samlade skrifter er også blitt til ved at noen svenske brødre henta stoffet fra bladet "Pietisten", men her er tatt med hele de stykkene han ga fra
seg i bladet, slik at en får lese sammenhengende hva Rosenius forkynte om et emne på det aktuelle tidspunkt. I samlade skrifter har de så tatt f.eks
et stykke fra 1851, deretter et stykke fra 1848, og så et fra 1854, men det er likevel bedre enn å rive ut et lite avsnitt midt inni en "preken" slik
det er blitt gjort i husandaktsboka.
Jeg vil gjerne understreke at jeg (så langt eller kort jeg ser idag) tror Roseniusforkynnelsen er noe av det mest himmelgitte og beste for oss vi kan
lese, og ingen forkynnelse har blitt til større hjelp for meg i hvertfall. Samtidig må vi kunne være åpne for å se på de faktiske forhold omkring
hvordan hans forkynnelse er blitt behandlet. På den måten kan vi faktisk få enda mye mer ut av hans forkynnelse.
Mvh
Leslie.
|
|
|
Leslie
Juniormedlem
Innlegg: 12
Registrert: 5-12-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Andante
Ser at jeg svarte utilstrekkelig på ditt første spørsmål. Når det gjelder bøkene "Fader Vår" og "Romerbrevets budskap" mener jeg at de er utgitt i sin
helhet slik som Rosenius ga budskapet fra seg, selv om de ble utgitt etter hans død og han ikke kunne kontrollerer redigeringen. De stemmer overens
med innholdet i samlade skrifter. Disse bøkenes emne og innhold har vel gjort at det ble for unaturlig å splitte opp helheten fra "Pietisten".
Videre tror jeg at de beste utgivelsene finnes hos Arven forlag. Hvis en skal begynne å se på hva Lunde forlag har gjort med Roseniusforkynnelsen kan
en bare begynne å grine..
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Er det av nåde, da er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Rom 11:6.
Og hør nå hva det er apostelen sier: "Er det av nåde, da er det ikke av gjerninger". Er det bare av nåde gjennom Kristus vi er rettferdige og rene for
Gud,-. Da har det ikke noe som helst å gjøre med vår egen verdighet, ydmykhet, lydighet, kjærlighet, anger, bønn o.s.v.
Det er helt og holdent av nåde. Ja, så fullstendig av nåde at ingen av alle dine synder og fall på noen måte kan forringe det minste av Guds
kjærlighet. Så sant det er av nåde, av ren nåde!
For da er det ikke av gjerninger, verken indre eller ytre gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Ellers var nåden ikke det den er;
en helt ufortjent gave og overrekkelse. Og da ville jo hele nådebegrepet bli opphevet.
Nei, når det i Guds ord tales om nåde, da menes det en virkelig og ren nåde. Ikke en blanding av nåde og belønning, men en nåde som utelukker
all vår fortjeneste.
Er det derimot "av gjerninger", noe vi har fortjent eller er verdige til, at Gud frelser og rettferdiggjør oss,-. Da er det ikke "av nåde". Da bør en
heller ikke tale om at Gud frelser oss av bare nåde. "Ellers er heller ikke gjerningen lenger noen gjerning". Det vil si at nåde og fortjeneste er så
store motsetninger at hvis det er av gjerninger og fortjeneste Gud tar imot oss, da bør vi også erkjenne tjenestens verdi, og ikke fornekte den med å
tale om nåde. For det er en dårlig fortjeneste, om det også må legges til noen nåde for å kunne belønne den.
Så skarpt er det apostelen taler her. Han vil ha sagt at en av tingene må det være. Enten av nåde, og da er det ikke snakk om fortjeneste.
Nei, slett ingen fortjeneste. Eller også er det som fortjeneste. Men da er det ikke av nåde. Nei, slett ingen nåde. At noen er god mot en som
fortjener det, som er verd kjærlighet, - det er da ingen nåde.
Det er ingen virkelig nåde, hvis den ikke er virkelig ufortjent. Det er det apostelen vil ha frem her.
Utdrag av Husandaktsboka 8.desember: http://www.arven.net/
[Redigert den 8-12-2008 av Bror]
|
|
|
Labar
Juniorveteran
Innlegg: 486
Registrert: 23-9-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Jau, men nå er det Kristus som bringer denne
nåde og ikke Rosenius. Så betenk da i tide.
For hva har hverken han eller vi som vi
ikke har fått – nemlig av Kristus.
|
|
|
Andante
Medlem
Innlegg: 37
Registrert: 9-1-2005
Bosted: Oslo
Brukeren er frakoblet
|
|
Takk for hjelpen, Leslie!
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
Mer rosenius-duftende kritikk for tyngre teologer
her --->
.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Så sant Guds Ånd bor i dere. Rom 8:9.
En kunne fristes til å spørre: Hvordan kan Den Uendelige bo i hjertene hos sine barn? Gud er jo dessuten tilstede over alt! Hva betyr da disse ordene;
at Gud vil bo og vandre blandt sine troende?
Her kan vi med all grunn svare: Disse ordene skildrer det inderlige samfunnet mellom Gud og det gjenfødte menneske. Gud blir alltid i dem med sin
nådes gjerning og sitt fortrolige samfunn. Kristus sier: "Jeg vil gå inn til ham og holde nattverd med ham og ham med meg".
Men et annet svar lyder slik: Den hemmeligheten er stor. Den går langt ut over vår forstand. Bare evighetens lys skal engang åpenbare dette fullt ut.
Likevel er dette en sannhet, og en dyp og herlig sannhet. Guds Ånd bor, lever og virker i de troendes hjerter.
Dette er en hemmelighet og et underlig forhold. Det er vår erfaring gjennom fristelsens stormer og gode og onde tider i livet, som gjør så mangfoldige
utslag i vårt utvortes menneske. Men i sjelens dyp finnes det likevel et sinn som alltid er hellig. Det er alltid det samme. Det sørger over det som
er ondt og syndig, men fryder seg over alt som er godt og hellig.
Det sinnet er alltid det samme så lenge hjertet ikke helt er "falt ut av nåden" og mistet Kristus. Og dette er ikke noe annet enn virksomheten til den
høye gjesten som bor i hjertet vårt. For uten Guds Ånd kan ikke noe som helst hellig røre seg i oss.
"Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen vil sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Han skal
veilede dere til hele sannheten. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere". Disse ordene lærer oss hva
som er Talsmannenes egentlige oppgave på jorden; næmlig å gjøre Kristi verk og ord levende i menneskenes hjerter. Han skal vitne om Kristus og
opprette hans rike, opplyse, kalle, samle, lede, helliggjøre og bevare menneskene i dette Kristi rike.
Utdrag av Husandaktsboka 10.desember: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hør, så skal deres sjel leve! Jes 55:3.
Legg merke til hvordan profeten her stadfester hele Skrisftens store hovedlære; at det er gjennom troen vi blir rettferdiggjort for Gud!
Paulus sier: "Troen kommer av forkynnelsen", og Kristus: "Dere er alt rene på grunn av det ord jeg har talt til dere". Dere har ikke foretatt
dere mer enn å høre det jeg har talt til dere. Mine ord har så født troen i hjertene deres. Og så er dere alt rene. Dette er det altså
Kristus selv som sier, han som skal dømme på den siste dag.
Når da Skriften knytter hele vår frelse bare til dette korte ordet troen, vil vi samle all vår oppmerksomhet om akkurat dette: Hvordan
kommer vi til troen? Og hva er
troen?
Hvert eneste vakt menneske som søker å bli frelst, møter til sist dette punktet som er det store problemet. Og hele hans frelse av henger jo av det
svaret han får på dette spørsmålet.
Men hør da hva Herrens Ånd sier om dette: "Hør, så skal deres sjel leve!" Bare: hør! Troen kommer av å høre. Troen kommer ikke av
seg selv. Det er alle vakte menneskers store feil, at de bare tenker og tenker, og bare fortsetter å tenke. Men hører ikke hva Gud sier.
Troen skapes ikke på denne måten. Heller ikke av bare å ønske og vente på Den Hellige Ånd. Og heller ikke ved å arbeide på sitt eget hjerte for å få
det til å tro.
Nei, Kristus sier altså: "på grunn av det ord jeg har talt til dere". Stans nå opp og hør hva det er Gud sier! Ta Gud på ordet, og stol på at han ikke
lyver! Det må se så ille ut som det vil med din Gudsfrykt eller mislykte omvendelse, og uansett hvor lite du føler i hjertet ditt. Kan du
bare ta Gud på ordet, og med hjertets tro klynge deg til hans vitnesbyrd om Kriustus. Så har du også straks hele Frelseren og alt hans fullbrakte verk
for deg.
Utdrag av Husandaktsboka 14.desember: http://www.arven.net/
[Redigert den 14-12-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Se, jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til anstøt, og hver den som tror på ham, skal ikke bli gjort til skamme. Rom 9:33.
Så skjult er livet med Gud, så mange er våre fall og vår skrøpelighet, så svak og ustadig vår tro, at vi ofte ikke vet om vi virkelig er frelst, selv
om vi tror på Jesus.
Men da kommer den evige Far her og lover oss: Bygg i trygg forvisning på den steinen jeg har lagt i Sion. Den svikter aldri. Hver den som tror på
ham, skal ikke bli til skamme.
Å. måtte vi da virkelig merke oss og huske godt på disse ordene: Hver den - her er ikke ett eneste menneske unntatt-. Hver den som tror
på ham, hver eneste en som har gitt opp all sin egen rettferdighet og alle egne forsøk på å frelse seg selv. Men i denne sin hjelpeløshet hører
evengeliet om Kristus og får nåde til å slippe det inn.
Som altså draes til ham og knyttes til ham, slik alle slags syndere ble Guds folk og nye mennesker den tiden Kristus selv gikk omkring blant dem her
på jorden. Hver den som tror på ham, skal ikke bli gjort til skamme,-. Kan ikke, får ikke bli gjort til skamme. Men skal få evig
liv.
Dette er like så sikkert som at Gud er trofast og sannferdig, og ikke kan bedra sine barn.
Utdrag av Husandaktsboka 22.desember: http://www.arven.net/
[Redigert den 22-12-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Rom 8:35.
Her møter apostelen oss med det store spørsmålet som stadig bekymrer Guds barn: Hvordan skal jeg kunne bli bevart i Kristi kjærlighet?
Tidligere i kapitlet har apostelen styrket vår tro på den nåden vi står i, som trøst mot samvittighetens anklager og frykten for Guds vrede.
Nå vender han seg mot bekymringene for de mange farene som vil ødelegge det åndelige livet. Han vil overbevise oss om at ingen ting som noen
gang kan møte oss gjennom livet skal kunne skille oss fra Kristi kjærlighet. Og på samme måte som tidligere, ordlegger han sin trøst i den
triumferende spørre-tonen:
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Selve spørsmålet uttrykker jo en sterk tro og frimodighet hos apostelen. Men bare det at dette
spørsmålet tas opp, og at et så utførlig trøstens svar her blir gitt, taler sitt klare språk. Det er tydelig at bekymring nettopp omkring dette; om vi
skal kunne bli skilt fra Kristi kjærlighet, pleier uroe de troende, så de virkelig trenger denne trøsten.
Vi må altså ikke tro apostelen skriver dette for å markere sin egen frimodighet i troen, uten noen som helst tanke på også å skulle trøste noen som
trengte til en slik trøst.
For dette er helt klart en vel kjent bekymring hos alle sanne Guds barn. Ja, et markert kjennetegn på den sanne nåden i hjertet; at de frykter for at
de ikke skal bli bevart i Kristi kjærlighet. Det er ikke nok for dem at de i øyeblikket har Guds ords trøst på at de lever i nåden. De er også opptatt
med det å bli bevart i nåden til sin siste stund.
Men selve frykten er et godt tegn. For den viser at du ikke bare kjenner din svakhet og fiendens makt. Det betyr også at selve gaven da er blitt
dyrebar og helt uunnværlig for deg.
Utdrag av Husandaktsboka 30.desember: http://www.arven.net/
[Redigert den 1-1-2009 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Heb 13:8.
Husker jeg f.eks. hvordan han en gang viste meg at han hadde forlatt synden min helt uforskyldt? At jeg som totalt ugudelig ble gjort rettferdig av
ham, av bare nåde, på grunn av hans eget fullbrakte verk? Ja, så gjør han nøyaktig det samme alle dager.
Har han noen gang trøstet oss når vi ikke var verd å bli trøstet, men heller hadde fortjent å bli straffet og forkastet? Ja, så vil han like så
uforskyldt også trøste oss i dag.
Har det hendt at han en gang fridde oss ut ifra nød, fra synd og fristelser, når det ikke fantes kraft hos oss selv til å utfi oss? Så vet vi at han i
sin tid, fremdeles både vil og kan gjøre det samme.
Vi kan kanskje vitne om om da vi selv var fullstendig på avveie, forvirret og oppgitt, som en fortapt sau. Men at han, den gode hyrden, søkte meg opp,
lot sitt ord komme til meg på ny, og førte meg tilbake.
Og, husk! Da vet vi at han også alltid, i all framtid, vil gjøre det samme! For han er alltid den samme: Jesus Kristus er i går og i dag den
samme, ja, til evig tid. Han har så visst ikke ennå vist oss sin siste velgjerning! Det var han som "elsket oss først". Og slik som han hadde
elsket sine egne som var i verden (fritt, uforskyldt og inderlig), slik elsket han dem også til det siste.
Utdrag av Husandaktsboka 1.januar: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Så mange som tok imot ham, dem gav han retten å bli Guds barn, dem som tror på hans navn......de er født av Gud. Joh 1:12-13.
En slik utleggelse av Skriften selv om hvem som er Guds barn, burde virkelig tenne alle troendes hjerter i glede og undring. Mens derimot de
som i egen frimodighet og selvsikkerhet har tilegnet seg dette hellige navnet, burde våkne opp og bli redde.
Guds barn, i Skriftens betydning, er født av Gud. De er et underverk av Guds nåde. De er nye, åndelige skapninger på jorden, i seg selv et
vitnesbyrd om at de har "fått del i guddommelig natur". Og det er nettopp dette den sanne levende troen virker.
At vi av bare nåde, ved troen, blir Guds barn og salig frelst, er så fullt av nåde og trøst, at vi burde gråte av glede. Men burde vi ikke da også
forstå, og tenke grundig over, at her tales det om denne bestemte troen som vi fikk da vi ble født av Gud? Eller kan det tenkes at også en
innbilt tro, som aldri har noen sammenheng med at vi ble født av Gud, like så godt kan frelse oss?
Der er liksom ingen grense for hvor mange som kan pynte seg med at den herlige tittelen at de er Guds barn. Mange som til og med mangler de mest
selvsagte kjennetegn på den nye fødselen, trøster seg også med at de er sanne kristne.
La dere ikke forføre; Gud lar seg ikke spotte! Det skal til sist ikke bli spørsmål om hvor mye vi har i vår forstand oppe i hodet,
eller av ord i vår munn. Men om vår kristendom har vært sann, om vi er blitt født av Gud. Å, det ville være forferdelig om jeg hadde hyklet
meg fram gjennom livet med en selvlaget trøst, istedenfor en tro som var skapt av Gud.
Så er spørsmålet: Hvem andre enn Herren selv skulle du tro på i dette som avgjør ditt evige liv? Kristus er jo selve kjærligheten og miskunnheten. Det
må jo være Kristus og hans apostler vi må lytte til.
Før vi i det hele tatt var skapt, ja, før verdens grunnvoll ble lagt, da vi verken hadde gjort godt eller ondt, utvalgte Gud oss i Kristus til barn og
til å arve evig frelse og salighet.
Selvsagt er denne utvelgelsen det veldige tordensalg fra himmelen over alle gjerninger og hva vi kan fortjene med dem innfor Gud! Selvsagt burde dette
tordenslaget få oss til å vokne opp fra vår evige innbildning om at Guds nåde skulle være avhengig av noe hos oss, av vår kristelighet og gode
gjerninger. Han har jo utvalgt oss i Kristus allerede før verdens grunnvoll ble lagt! Da kommer vi nok litt for sent med all vår
fortjeneste! Tenk: En evig nåde!
Utdrag av Husandaktsboka 3 og 4.januar: http://www.arven.net/
[Redigert den 4-1-2009 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Når han (talsmannen) kommer, skal han overbevise verden....om synd, fordi de ikke tror på meg. Joh 16:8-9.
Synden er tatt bort, misgjerningene er sonet, og den evige rettferdigheten er ført fram. Gud har i Kristus forlikt verden med seg selv, så han
ikke tilregner dem deres overtredelser. Det finnes bare en synd som fordømmer verden: Fordi de ikke tror på meg!
Ser du hvordan Kristus fordømte dem som gjennom det strengeste liv søkte å bli hellige etter loven? Han avviste ikke at det var godt at de søkte å
hjelpe de fattige, at de ikke var urettferdige, røvere eller drev hor, osv. Men på tross av alt dette fordømte han dem.
Ser vi ikke også hvordan Paulus gir sterke vitnesbyrd om mange av sine landsmenn, at de hadde nidkjærhet for Gud, at de jaget etter rettferdighet.
Men sier han, de
fikk ikke rettferdighet. Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved lovgjerninger.
For en underlig dom! De som var de beste, blir fordømt. Og de som var de verste, blir frelst. Den som sløste bort arven sin sammen med sjøger, får
oppleve at gjøkalven slaktes til fest når han kommer hjem. Mens den som hadde tjent hjemme hos faren, og "aldri noensinne hadde overtrått hans bud",
aldri fikk et kje!
Ser jeg ikke at her ligger det en stor hemmelighet? Skal det da aldri bli klart for meg hva som skjuler seg i forsoningen? Skal det aldri gå
opp for meg hva som skjedde i Kristi død?
Utdrag av Husandaktsboka 18.januar: http://www.arven.net/
[Redigert den 18-1-2009 av Bror]
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Bror
Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder.... og dere skal finne hvile for sjelene deres. Mat 11:28-29.
Nå skal vi se litt på hva som skjer når dette livgivende budskapet treffer dem som virkelig trenger det. Vi snakker om disse ulykkelige, fattige,
syke og bundne sjelene som er sunket sammen i fortvilelse over sine synder, og over sin mislykkede omvendelse.
Så møter dette salige budskapet deres hjertes øre, og de begynner å ane hva evangeliet egentlig innebærer og gir dem løfter om. De hører at alt det
de i sin nød og kamp så fruktesløst har søkt hos seg selv; søkt å oppnå gjennom omvendelse, anger, bønn og kamp, - for lenge siden er kjøpt og oppnådd
FOR DEM av et annet menneske. Og nå holdes fram og tilbys dem som uforskyldt og ufortjent nåde og gave, uten noen verdighet fra deres side. Ja, er
lovet dem og stadfestet i et evig testamente.
Husandaktsboka 7. april:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/april1.htm#7
Mvh Bror |
Hei bror!
Jeg deler din interesse for husandaktsboke, men synes likevel at de endeløse sitater fra den ikke egentlig hører hjemme i et forum for debatt. I ett
debattfora som dette forventer jeg at vi kommer med våre egne tanker og meninger. Det må du også gjerne gjøre, men helst ikke i det alt vesentlige
begrense det til å være sitater fra Rosenius. Kan du ikke heller uttrykke dine egne tankere og meninger, med dine egne ord? Jeg tror ærlig talt at de
aller fleste har sluttet å lese denne tråden nettopp fordi den stort sett bare består av sitater fra en forfatter. Og det er uinteressant i et fora
som dette.
Et debattfora er ikke rette fora for å stort sett bare sitere forfattere man liker. Beklager om dette gir deg sorg i hjertet, men jeg synes nå likevel
at nok er nok!
La oss komme videre. Rosenius hadde ikke den endelige og hele og fulle sannhet. La oss heller søke sannheten bortenfor Roasenius.
Vær da klar over Rosenius blant annet hadde en forståelse av tibudsloven lik den norske kirke har i dag og som jeg vet du er uenig i. Av blant annet
denne grunn vil jeg anbefale deg å komme litt videre i forhold til hva Rosenius stod for. Han var for eksempel ingen sabbatsshelligholder slik jeg vet
du er.
[Redigert den 26-1-2009 av wbrochs]
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Wbrocks.
Jeg forstår ditt annliggende, men som moderator vil jeg likevel si det blir litt skivebom. Vi har tillatt brors "monolog" her, i visshet om at
siteringen er godkjent av arven forlag (og ikke dermed i konflikt med opphavsrett), og har stor glede av at bror deler dette med oss.
Jeg er enig i at forumet sett under ett er et debattforum, men ser ikke at denne tråden til Bror ødelegger det. Jeg er også sikker på at Bror vil evne
å svare på spørsmål ang. innholdet i andaktene han siterer. Det har han ihvertfall gjort ved endel anledninger tidligere. Og da blir det også litt
debatt. Og jeg vil tro han også kan tenkes å svare på de tingene du spør om i ditt siste avsnitt.
Hans "monolog" er heller ingen ødeleggelse for din og andres mulighet til å debattere i andre tråder og opprette nye. Dersom Bror hadde "spamet" slike
"monologer" i en hvilken som helst tråd når som helst, og gjerne hele tiden, skulle jeg sagt meg enig i at "det er uinteressant i et fora som dette."
og at "nok er nok". Men nå er det IKKE TILFELLE,
og jeg vil derfor si meg uenig med deg, og tvert om oppforder Bror til å fortsette.
Som moderator vil jeg derfor istedenfor å anmode Bror om å slutte, enkelt si at dersom du finner det uinteresangt så er du fri til å ikke lese videre
Vi har flere tusen andre tråder her inne  ALT trenger ikke handle om debatt, selv om forumet som sådan er et debattforum. Det er ihvertfall min innstilling.
[Redigert den 26-1-2009 av Kristnerd]
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
Jeg støtter Kristnerd i prinsippet, (ytringsfrihet bør finne sted)
og deretter wbrochs i at det kan bli litt mye fra en eneste kilde.
Selve enstonigheten i kilde og dermed tendens, legger seg urovekkende nær
å utløse alarm for kultisk artede guru-forhold.
Forelesningsrekker er ikke så dumt, men jeg ville ikke holdt på så monotont
med en enkelt forkynner. Det må da virke tilstivnende, selv med sunnere
kilder enn Rosenius forever.
.. og glem ikke selve Kilden:
med Guds Ånds hjelp, er Skriften forståelig ; fisker og bonde presteverdige
og kan gjøre daglige fremskritt i å forstå Ordet.
Bror er vel ikke akkurat ferdig med å svare på kritikken som er reist
tidligere i denne tråden, heller.
Leslie ble derimot så urovekkende fort ferdig med å prøve å kalle oss
arme sjeler på forumet til bot og omvendelse.
Men vi må vel godta at han begrenser sine selvfornektende øvelser
til visse avgrensede perioder.
Amen.
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Kristnerd
Hei Wbrocks.
Jeg forstår ditt annliggende, men som moderator vil jeg likevel si det blir litt skivebom. ...................
[Redigert den 26-1-2009 av Kristnerd] |
Det var nå bare min oppriktige mening i ytringsfrihetens navn.
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Rosenius til glede og "besvær".
Hjertelig takk for oppmuntring og støtte samt konstruktiv og velmenende kritikk. Dersom noen skulle være engstelig for at
min åndelige føde ikke også skulle være selve Ordet, er denne engstelse ubegrunnet.
Eg starter mine lesninger med noen ord til Far: "Eg er ingen god bibel-leser, men eg vet at Du taler til oss falne mennesker her. Tal til meg også"!
Og som dere vet: Guds ord vender ikke tomt tilbake.
Når det gjelder Rosenius er det både min erfaring og mening at hans forkynnelse av Ordet om forsoningen er i harmoni med Skriften. Han forkynner ikke
seg selv, men Kristus og han korsfestet i vårt sted. På samme måte formidler han Skriftens budskap om Jesu stedfortredende oppfyllelse av all lov. Og
her mener eg mye av nåtidens forkynnelse er mangelfull og i opposisjon til Skriften.
Hva gjør en da? Jo, slik eg tenker finner eg det mer meningfylt "å tenne et lys enn og forbanne mørket". Det er mange eksempler på at
i Roseniuslitteraturen kan en "lese seg frelst". Det er også bemerkelsesverdig at det er " de syndige og elendige" som finner trøst i dette Gud-gitte
budskapet som er gjort tilgjengelig for søkende mennesker.
Dersom dere ser etter vil dere se at hvert innlegg fra Husandaktboka stemmer med postlagte dato. Og det kommer av at eg begynner dagen med å lese
andakten over det bibelordet som er overskriften. Dette har eg gjort i mange år. Utdragene er det som gjør mest inntrykk ved denne dags lesning. Eg
bruker en penn til å merke av avsnittet og om det er postet. Hvor mye dette fører til ensidighet er eg ikke bekymret for. Så kort fortalt er det et
naturlig behov for å dele en velsignelse eller en formaning.
Eg bruker også en god del tid på å lese fra Olav Valen-Sendestad sine skrifter. I bilen ligger andaktsboka "Ved kilden" av Øivind Andersen med
mulighet til en matbit midt i en travel arbeidsdag fra kunde til kunde som sisteleddskonsulent. Begge disse formidler i samme grad som Rosenius sann
livsviktig evangelisk forkynnelse.
Norsk kristendom kjenner seg i stor, åndelig takknemlighetsgjeld til Sverige, for hva vi har fått gjennom Sveriges profet, Carl Olof Rosenius.
Rosenius vil være kjær, og bety noe åndelig her i Norge, så lenge her overhodet finnes levende kristendom. (Olav Valen-Sendstad)
Siden noen etterspør mine egne meninger: Når det gjelder Rosenius er de sammenfallende med Olav-Valen Sendstad.
Så vil eg til slutt minne om at det er valgfrihet å lese diverse tråder også på dette forumet. Det er heller ikke svar og respondsplikt.
Inntrykkene fra dagens andakt i morges følger i neste innlegg.
Ta gjerne en telefon til Arven Forlag for "spenevarme" vitnesbyrd. Tlf: 38 26 21 44 - Mob: 918 70 466.
mvh bror
[Redigert den 26-1-2009 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hver av oss skal være til behag for sin neste, til hans beste, for det fører til oppbyggelse. For heller ikke Kristus levde til sitt eget behag. Rom
15:2-3.
Kunne se og bedømme andres feil og uforstand, er ingen kunst. Det kan også frariseere og de vantro. Men å vise barmhjertighet, ydmykt og kjærlig
"bære" de svakes skrøpeligheter, og bare være opptatt med det som kan oppbygge dem, det er en fin og høy kunst. Selv levende kristne, som selv hver
dag har behov for andres barmhjertighet, lærer temmelig sent at de også selv bør vise samme barmhjertighet overfor svake brødre.
Men nettopp gjennom at vi selv har bruk for all mulig barmhjertighet. Og særlig hvis vi får se litt dypere inn i vår egen synd og falskhet, og likevel
- på tross av all vår store synd - får se nåden overstrømme ennå mer, så vi rent smelter ned overfor Guds store nåde-. Da først begynner vi kanskje å
motta noe av Kristi barmhjertige sinnelag. Begynner å lære noe av den høye visdoms omgang med skrøpelige brødre.
Men uansett, når du ser på vår Herre Kristi milde sinn, og selv lever utelukkende på barmhjertighet,- da må du aldri glemme at det er hans alvorlige
vilje at du også skal vise den samme barmhjertighet mot alle andre.
Utdrag av Husandaktsboka 26.januar: http://www.arven.net/
[Redigert den 26-1-2009 av Bror]
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Bror
Hjertelig takk for oppmuntring og støtte samt konstruktiv og velmenende kritikk. Dersom noen skulle være engstelig for at
min åndelige føde ikke også skulle være selve Ordet, er denne engstelse ubegrunnet.
.......................
mvh bror
[Redigert den 26-1-2009 av Bror] |
Jeg vil bare gjøre det klart at jeg ikke har noen ting imot Rosenius. Jeg er tvert imot av samme mening som deg, bror, hva gjelder det verdifulle
evangeliske budskapet Rosenius ghar gitt oss. Det var også Rosenius sin litteratur som ble min øyenåpner for at evangeliet er for syndere.
Men etter bekjentskapet med Rosenius litteraturen har jeg følt behov for å vende tilbake til Bibelens skrifter for selvstudium. Dette har også ledet
til at jeg har oppdaget at det var emner i skriften som Rosenius ikke forsto og som jeg derfor er helt avhengig av et åpent sinn og omfattende studier
av Bibelen for å få mer lys over. For meg har det etter hvert blitt nødvendig med større avstand til noe av det Rosenius skriver for å kunne slippe
noen av de tanker hans bøker formet i meg, for å kunne tilegne meg nye tanker ut ifra Bibelen. Det er denne erfaringen som gjør at jeg skrev mitt
forrige innlegg som jeg gjorde.
Jeg husker tilbake når jeg som adventist var ivrig leser av adventistprofeten Ellen Whites bøker. Det var så mye lettere å forstå skriftsteder i
Bibelen når jeg leste hennes utlegging av dem. Både bror og jeg vet hvor stor innflytelse Ellen White har på adventister som velger å forstå Bibelens
budskap gjennom Ellen White. Det ender med at leseren blir fanget inn i et bedrag som det er vanskelig å komme fri fra. Nå vil jeg ikke sette noe
likhetstegn mellom Ellen White og Rosenius. Nei på ingen måte! Men ved å lese Rosenius litteraturen for å forstå Bibelens budskap utsetter man seg for
samme risiko for å få sine tanker formet etter hans tanker.
Rosenius er til stor velsignelse for søkende syndere, men når synderen gjennom Rosenius har funnet veien til Kristus og grepet troen på at evangeliet
er for syndere, da er det min erfaring at Rosenius litteraturen bør få en mindre betydning som ens studiegrunnlag til fordel for Bibelen. Så kan vi
som har oppdaget det glade budskapet slik Rosenius beskriver det fortsette å la andre få del i hans litteratur slik at også de kan få den viktige
førstehjelpen som vi ha fått. Men når det er sagt finnes det ingen littaratur som bør ta plassen for Bibelen som ens studiegrunnlag.
Nå anbefaler jeg Rosenius til søkende mennesker og deler gjerne ut av den Rosenius litteraturen jeg har. Men deretter forsøker jeg å opprettholde
kontakten og etter en tid lede dem til å søke videre i Bibelens budskap når de har fått den nødvendige innsikt som gir tro på at de selv kan være i
stand til å forstå hva Bibelen sier. Det gir etter min erfaring et rikere kristenliv.
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Førstehjelp og sistehjelp.
Hei Willy
Så er vi da forhåpentligvis enige om at her finnes det god plass til et både og, og ikke bare et enten eller.
Noen vil bemerke at Rosenius bruker svært mye gjentagelser.
Men vi skal ikke så snart tilskrive disse gjentagelser hverken C.O.Rosenius`s menneskelige, eller hans samtids mulige tendenser. Her må vi være åpen
for Åndens forsyn,ledelse og budskap.
F.eks, sier Luther at jo lenger han lever, jo mer erfarer han hvor vanskelig det er å fatte, og holde fast ved, denne store hovedlæren:
Rettferdigheten i Jesus alene. Den samme erfaring tror eg ethvert menneske som lever med Gud i Kristus Jesus gjør. Vi må stadig ha dette budskapet
gjentatt for våre hjertes ører. Det er denne skatten som etter min oppfatning må være både første og sistehjelp enten den blir formidlet gjennom det
ene eller det andre ringe redskap.
Dette budskapet er like aktuelt i dag som da det ble formidlet gjennom Carl Olof Rosenius. Og det er frelsende bibelsk.
mvh Bror
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Bror
Hei Willy
Så er vi da forhåpentligvis enige om at her finnes det god plass til et både og, og ikke bare et enten eller.
mvh Bror |
Det er det ikke vanskelig for meg å værer enig i.
Mvh
Willy
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Når han (Talsmannen) kommer, skal han overbevise verden...om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen. Joh 16:8,10.
Kristus talte jo nemlig disse ordene da han skulle gå til sin store lidelse, idet han tok avskjed med disiplene sine den siste kvelden før hans
forsoningsdød. Da er det helt klart hva disse ordene betyr: jeg går til Faderen. Det vil si: Jeg går nå for å fullbyrde det store oppdraget
som gjorde at jeg kom til verden. Nå går jeg for å utgyte mitt blod for verdens synder. Altså akkurat det samme som han sa samme kvelden, da han
innstiftet nattverden: Mitt blod utgytes til syndenes forlatelse.
Det vil si: Jeg går nå, som den rette yppersteprest, med dette mitt blod, inn i den helligdommen som ikke er gjort med hender, inn i selve
himmelen. Jeg går for å forsone alle mennesker med Gud, for å fullbyrde en "evig forløsning" fra synden og forbannelsen, en "evig rettferdighet" for
alle mennesker. Ja, for evig å være for Guds åsyn i deres sted.
Kort sakt: Jeg går for å fullbyrde alt som ble lovet fra verden ble skapt: Knuse slangens hode, lege det syndefallet ødela, gennopprette den tapte
arveretten og barnekåret hos Faderen. Jo, nå kan vi se sammenhengen i disse ordene:
om rettferdighet - fordi jeg går til Faderen.
Jeg - jeg - går til Faderen-! Det skal være hele verdens rettferdighet. At jeg utgyter mitt blod for verden, at jeg som yppersteprest går til Faderen
med mitt eget blod, - det skal bli menneskenes nye og eneste rettferdighet som gjelder for Gud!
Men hva betyr så "rettferdighet"? Rettferdighet er jo egentlig det at hver eneste en av oss har gjort alt det som loven krever! En slik
rettferdighet, sier altså Kristus, skal verden få ved at jeg går til Faderen. Og utelukkende på denne måten.
Utdrag av Husandaktsboka 31.januar: http://www.arven.net/
[Redigert den 10-2-2009 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
For at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, for at vi skulle bære frukt for Gud. Rom 7:4.
Tenk på dette: Når jeg vet at på tross av all den synd og fall jeg fremdeles plages med, så har jeg likevel en evig nåde og frihet fra lovens
dom! Hvor kjære blir ikke da alle Guds bud!
For at vi skal bære frukt for Gud. Her støter vi på dette som fornuften dømmer som et kolossalt kjetteri. Luther sier over Gal 2:19 at "hvis
fornuften fikk dømme, så hadde aldri en så stor en kjetter gått på denne jord, som den hellige Paulus. Han som lærer at vi må være døde fra loven
for å kunne bære frukt for Gud".
Hele verden mener jo tvert imot at vi må være skikkelig bundet av loven, hvis vi skal bære frukt for Gud, gjøre gode gjerninger. De tror frigjørelse
fra loven vil gjøre slutt på alt som heter helliggjørelse. Men her ser vi at Paulus lærer noe helt annet. Han sier at først når vi er døde fra loven,
kan vi bære frukt for Gud.
Dette er et umåtelig viktig lærepunkt som alle kristne, og særlig de unge og uerfarne, bør legge meget godt merke til; dette at uansett hvor
forkastelig det er for fornuften, er det likevel helt avgjørende at vi har dødd fra loven, for at det skal kunne bli en sann helliggjørelse. Vi må
være frigjort i vår samvittighet fra lovens dom og herredømme, og leve i den frie nåden.
Dette skyldes at alt det gode som vi gjør mens loven fremdeles hersker i samvittigheten, det gjør vi egentlig ikke for Gud, men for oss selv.
Det er bare egennyttens gjerninger, for å unngå straffen og dommen, eller for å oppnå lønn.
Og dette kan jo aldri være nådebarnets liv, eller behage Gud.
Utdrag av Husandaktsboka 10.februar: http://www.arven.net/
[Redigert den 10-2-2009 av Bror]
|
|
|
Honning
Medlem
Innlegg: 58
Registrert: 9-2-2009
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
Humør: online
|
|
Det er ingen som vel kan lese seg frelst, hvis man ikke lar den DHÅ får bearbeide en gjennom ordet,da kan vel lesingen like godt bli lite annet
enn akkurat lesing...
En Davids-salme.
Herre, hør mine ord,
gi akt på mitt sukk!
Lytt til mitt rop om hjelp,
min konge og min Gud!
Herre, jeg ber til deg.
Om morgenen hører du min røst,
tidlig vender jeg meg til deg og venter.
Du er en Gud som ikke tåler ondskap;
ingen som er onde, får gjeste deg.
Ingen hovmodige kan tre fram for deg.
Du hater alle ugjerningsmenn,
og gjør ende på dem som taler løgn.
Herren har avsky for drapsmenn og svikere.
Men ved din store miskunn
kan jeg gå inn i ditt hus.
Jeg vender meg mot ditt hellige tempel
og bøyer meg ned i frykt for deg.
Herre, led meg i din rettferd
så mine fiender ikke når meg.
Gjør veien jevn for meg!
10 Det er ikke sannhet i deres munn,
de er helt igjennom fordervet.
Deres strupe er som en åpen grav,
de har falske ord på tungen.
11 Gud, la dem bøte for sin skyld,
la dem falle for sine onde planer!
Driv dem bort og spre dem!
For deres synd og skyld er stor,
de har vist trass mot deg.
12 Alle som tar sin tilflukt til deg,
skal alltid glede seg og juble.
Du verner dem, og de som elsker ditt navn,
skal fryde seg i deg.
13 For du, Herre, velsigner den rettferdige,
du dekker ham med nåde som med et skjold.
[Redigert den 13-2-2009 av Honning]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Gud har gjort sin viljes hemmelighet kjent for oss, etter sitt gode velbehag. Ef 1:9.
Ordets evige dom sier at jeg i meg selv hvert eneste øyeblikk er like skyldig til fordømmelse. Men også at min stedfortreder hvert øyeblikk
er like rettferdig. At jeg demed i Kristus hvert øyeblikk er like rettferdig og kjær for Gud. At hvis vi får rettferdighet ved
gjerninger, da er altså Kristus død forgjeves.
Hvis jeg da skulle være mer rettferdig og kjær for Gud når jeg selv hadde levd litt frommere,- og mindre rettferdig når jeg hadde vært mindre from, da
ville virkelig rettferdighet være å få gjennom gjerninger. Og "da er altså Kristus død forgjeves".
Måtte Gud i sin nåde bevare meg fra en slik gudsbespottelse!
Når jeg tenker at nå må vel Gud være trett av meg på grunn av alle syndene mine. nå kan han da ikke lenger ha meg kjær. Nei, han må være vred, og har
forlatt meg på grunn av den eller den konkrete synden. Da bør jeg straks si til meg selv; Nei, dette er ikke det rette bildet av Gud, men et avskyelig
avgudsbilde, et tankens spøkelse! For en Gud som vurderer ut fra min stakkars fromhet eller mangel på fromhet, og er nådeig eller ikke nådig mot meg
ut fra dette, elsker av og til mer og av og til mindre,- en slik Gud finnes hverken i himmelen eller på jorden.
Utdrag av Husandaktsboka 15.februar: http://www.arven.net/
[Redigert den 15-2-2009 av Bror]
|
|
|
| Sider:
1
..
6
7
8 |
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
