| Sider:
1
..
5
6
7
8 |
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Israel som søkte rettferdighetens lov, har ikke grepet rettferdighetns lov. Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved lovgjerninger. For de
snublet over snublesteinen. Rom 9:31-32.
Det kommer ikke an på noe mennskes vilje eller anstrengelser, men på Guds barmhjertighet, hvem som skal bli frelst. Gud utvelger hvem han vil! Og nå
har det behaget ham å utvelge dem som tror på den enbårne Sønnens navn, og ikke dem som selv vil fortjene himmelen.
Dette er Guds evige utvelgelse. Han har utvalgt oss i Kristus, utelukkende i Kristus, alt før verdens grunnvoll ble lagt.
Den som ikke har klart for seg utvelgelsen, men strever, stamper imot og stanger hodet mot fjellveggen der det ikke finnes noen dør, kommer aldri
igjennom. Til slutt, når han på det alvorligste jager etter rettferdighet, vil han tvert imot få høre dette avvisende svaret: "Ta det som er ditt
- det du har fortjent -og gå bort!
Uansett hvor hardt det høres ut, så er det Skriftens tale: "Driv ut trellkvinnen og hennes sønn, for trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den
frie kvinnens sønn. For alle som bygger på lovgjerninger er under forbannelse".
Utdrag av Husandaktsboka 5. februar: http://www.arven.net/
[Redigert den 5-2-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Rom 4:3.
Først og fremst skal vi ha klart for oss at det løftet Abraham trodde, var egentlig evangeliet om Kristus. Ordene: "Abraham trodde Gud", i
vår tekst, finner vi igjen i 1Mos 15:6. Der ser vi riktignok ikke med det samme noe mer enn løftet om Abrahams tallrike avkom.
Men det som samtidig også lå i dette løftet, det visste Abraham gjennom et løfte han hadde fått tidligere. I 1Mos 12:3 ser vi at Gud hadde forkynt ham
at "i hans ætt (sv: i hans sæd) skulle alle slekter på jorden velsignes".
Det var egentlig det samme løftet om en Frelser våre første foreldre hørte forkynt på syndefallets dag. Det var løftet om kvinnens hellige ætt (sæd)
som skulle knuse slangens hode. En forløser, født av en kvinne, som skulle tilintetgjøre syndens og djevelens gjerninger. Og det er dette løftet alle
Guds barn, helt fra den rettferdige Abels tid, har trodd og blitt rettferdig på.
Det var dette løftet som blr gjenntatt til Abraham, gang på gang. Slik at selv om dette hovedpunktet, selve edelstenen i Guds løfter til Abraham, ikke
ble nevnt konkret hver gang, så lå det alltid underforstått i løftene.
Dette er apostelens egen forklaring, slik at vi også ser det ut fra Gal 3. Og Kristus taler klart og tydelig om hva Abrahams øyne i tro var festet på,
ja, noe han til og med med frydet seg over i sin tro. Herren sier: "Deres far, Abraham, frydet seg over å se min dag, og han så den og gledet seg".
For det andre, hvis apostelen her hadde villet si at det var selve troen, som en god gjerning fra mennekets side, som var blitt tilregnet
Abraham til retttferdighet, så ville han med en slik antydning ha skåret over selve nerven i hele sin rettferdiggjørelseslære.
Hele hensikten hans på dette stedet er å vise at vi blir rettferdige uten noen fortjeneste eller verdighet fra vår side. Men utelukkende av Guds nåde
og gjennom den forløsning som er skjedd i Kristus.
Det er på denne måten vi skal oppfatte ordene: "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet". At troen gjorde at han ble rettferdig,
skyldes bare innholdet i det løftet som ble tatt imot ved tro. Og innholdet var Kristus!
Utdrag av Husandaktsboka 11. februar: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Husk på hviledagen så du holder den hellig. 2Mos 20:8.
Gud legger særdeles stor vekt på at hviledagen blir holdt hellig. Det understreker han tydelig når han ikke bare pålegger oss at vi skal "holde
hviledagen hellig", men innleder med at vi skal "huske på" den. En mindre viktig sak kan en gå direkte inn på, uten først å tenke
noe videre over den. En sak som en først må tenke gjennom, må være av en viss betydning og omfang.
Det andre vi blir minnet om når vi leser: "Husk på", er at vi også på forhånd skal legge til rette våre nødvendige gjøremål slik at det blir
mulig å holde hviledagen hellig, uten å bli forstyrret av alt annet.
Mange mister helligdagens velsignelese og sjelens hvile i Gud og hans ord, bare fordi de ikke på forhånd husket på
hviledagen så de unngikk den slags gjøremål og slike besøk som kunne hindre dem og deres familie fra å holde hviledagen hellig. Mange hindres av
problemer som de selv kunne ha ryddet av veien hvis de hadde vært lydige mot Herrens ord: "Husk på hviledagen så du holder den hellig."
Men hva skal vi så gjøre for å helligholde hviledagen? Hvordan blir hviledagen holdt hellig, og hvordan blir den vanhelliget? Vår lærefader Luther
utrykket dette kort og innholdsrikt slik: "Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forakter eller forsømmer forkynnelsen og Guds ord, men holder det
hellig og gjerne hører og lærer det". Dette er i Det nye testamentets ånd det sabbbatsbudet krever. Vi skal først og fremst ha et sinn som elsker Guds
ord. Da skal vi nok også i liv og gjerning holde hviledagen hellig.
De første ordene vi finner i Skriften om hvordan hviledagen ble innstiftet, er disse: "Så velsignet Gud den sjuende dagen oghelliget
den".
Den sjuende dagen er altså en dag Gud har "velsignet". Og vi må også av hele vårt hjerte erkjenne at denne dagen også ble en velsignet dag framfor
alle andre dager i uken. Det ble dagen da Gud på en særskildt måte vil møte menneskene og la sin velsignelse strømme over dem.
En velsiglelse av så høy, himmelsk og evig karakter at den strekker seg inn i, og slutter først i den evige frelsen. Bare de frelste skarene vil i all
evighet lovprise den rett innfor Guds trone.
Videre heter det at Gud helliget den dagen. Den skulle være en hellig dag framfor alle dager, skildt ut som en dag menneskene bare skulle
være opptatt med det hellige og himmelske.
Men det blir et forskrekkelig syn vi får se når vi lar tankene gå til hva denne dagen blir for de store, vantro menneskemassene. Den blir jo den
største forbannelse og den mest vanhellige dag blandt alle våre dager.
Utdrag av Husandaktsboka 23. februar: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Herrens ord varer til evig tid. 1Pet 1:25.
At et pålitelig løfte har en slik vekt og betydning, det fatter vi svært godt når det går på rent menneskelige ting. Men når det dreier seg om
himmelske ting, der Gud selv garanterer løftene, er vi så uforstandige at vi ikke alltid føler oss helt trygge.
Vi vil belyse dette ennå mer ved å sammenligne med et forhold vi alle kjenner svært godt: Selv om jeg ikke eier en eneste krone, er jeg fremdeles like
fornøyd, bare jeg har et bestemt slags papir som vi kaller bankremisser (sjekker som en solig bank har utstedt), hvor det står noen ord som gjør oss
helt trygge. Da vet vi at det beløpet som er nevnt på denne bankremissen kan vi heve når som helst.
Vår himmelske Konge har også utstedt "sjekker", som er et virkelig verdipapir, her på jord. Det er hans Ord. Å, måtte vi ha så mye forstand at vi
stoler like fast på de ordene Gud har gitt oss i det store sjekkheftet, Bibelen, som vi stoler på en jordisk konges ord!
Det er jo også så stort, dette at Gud selv har gitt oss løftene. Ja, bare selve storheten i det er nok til at vi har vanskelig for å fatte det. Eller
vet du om noe som kan være mer sikkert enn det Gud selv har lovet? Skulle vel Gud kunne svikte sine løfter?
Utdrag av Husandaktsboka 9. mars: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut fra trellhuset. 2Mos 20:2.
Dette er Herrens egen innledning til sin hellige lov, hvor han fortsetter med: Du skal ikke ha andre guder enn meg o.s.v.
Her lar Herren oss forstå hvem han er, han som taler. Og dermed også hvilken rett han har til å kunne påby, befale og dømme slik som han så gjør
gjennom budene.
Jeg er Herren. I dette ligger: Jeg, Herren, er selve grunnen til den hellige lovens evige tyngde, og evig bindende
gyldighet. Jeg er Herren, jeg er Jehova, den som er i all evighet, som består i egen kraft, urkilden til all skapningen og all makt.
La oss grunne litt på dette: Hvordan ble mennesket til - det som skal leve i lydighet mot denne loven? Hva er et menneske? Det er jo hans henders
verk, det vesen han selv har skapt! Har han ikke da også all makt og rett til å pålegge mennesket det han selv vil, sette grenser for deres
frihet og gi lover for dem?
Utdrag av Husandaktsboka 23. mars: http;//www.arven.net/
[Redigert den 23-3-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et menneske. For slik som vi alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort
levende i Kristus. 1Kor 15:21-22.
Vi må ikke plukke istykker Kristi verk. Hans gjenopprettelses-verk var fullkomment. Han skulle uskadeliggjøre alle våre fiender: synden, djevelen,
døden og fordømmelsen. Men så lenge vi lever her i livet, er alt dette usynlig og helt uforståelig for vår fornuft. For Gud har latt alt dette ondes
ytre bilde fremdeles leve hos oss, for at vi skal øves i troen.
Når jeg er blitt et Guds barn, kan jeg fremdeles ikke se at synden er tatt bort. Jeg må ennå se og kjenne syndens liv og kraft i mitt kjød. Jeg vil da
se meg som helt forkastet av Gud, hvis jeg ikke har den guddommelige overbevisningen som heter tro dypt grunnfestet i hjertet mitt. Den troen
som er født gjennom budskapet om at Gud har fordømt synden i kjødet, slik at synden i Guds øyne ikke lenger er en synd som kan fordømme meg.
Utdrag av Husandaktsboka 3. april: http://www.arven.net/
At synden er tatt bort i Kristus er også anskueliggjort i forsoningsdagens syndebukk som symbolsk bar bort/ fjernet helt israelittenes misgjerninger,
overtredelser og synder til et øde land. Derfor kan ikke synden fordømme den som er i Kristus.
Begge bukkene i forsoningsdagens profeti/liturgi utgjorde symbolsk ett og samme fullkomne offer. Både alle synders forlatelse og en stedfortredende
rettferdighet tilsvarende lovens krav representert ved blodet fra den andre bukken som ble stenket på nådestolen/lokket over de ti bud for å
imøtekomme disse. Både Jesu stedfortedende død og stedfortredende rettferdige liv er representert ved denne bukken. Rettferdighet og fred møtte
hverandre i dette forbilledlige fullkomne offer representert ved begge disse lyteløse bukkene tilsammen.
For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for dere. Blodet soner (dekker over) fordi livet er i det. (3.Mos
17,11)
[Redigert den 4-4-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Herrens nåde er fra evighet....for dem som holder hans pakt, og for dem som husker hans bud, så de gjør etter dem. Sal 103:17,18.
Herrens bud, med sine åndelige krav på det indre menneske, står alltid høyere enn det er mulig for ham å oppfylle. Han lever alltid
med et åndens sukk: Å, om jeg bare kunne være bedre! Å, om jeg kunne være og gjøre slik som Herren vil!
Dette ønsket og sukket er liksom ånderettet og hjertesukket i det nye menneske. Og hva er dypest sett det nye menneke? Det er ganske enkelt
Kristus i oss, Guds Ånd som bor i hjertet, eller at vi har fått del i guddommelig natur. Det er denne rene, hellige Ånd, som alltid
kjemper mot kjødet, og gjør at selv når vi er mest skrøpelige, ja, til og med faller i synd, så kan vi likevel aldri bli værende i synden.
Vi må alltid huske hans bud, så vi gjør etter dem, nettopp når, og fordi, vi har fått vår fullkomne rettferdighet og fred i Kristus.
Jeg kan ikke være så mild, saktmodig, ydmyk, full av kjærlighet, ren og tålmodig som Guds bud krever, og jeg gjerne ville. Jeg kan ikke bekjenne
Kristus, ikke ofre meg for min neste slik som jeg burde.
Men jeg kan ikke av den grunn bare kaste fra meg alt dette dyrebare. Jeg må fortsatt huske Herrens bud, og gjøre
etter dem. Og så fortsette å be Gud om mer og mer kraft til å leve slik.
Ja, alt dette er ganske visst alle troendes stadige erfaring. Det er deres nye natur, det er Åndens eget verk i dem. men vi må bare passe på et vi
alltid er lyttende åpne og lydige overfor Ånden, så vi ikke på nytt sovner inn i selvsikkerhet.
Utdrag av Husandaktsboka 5. april: http://www.arven.net/
[Redigert den 5-4-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder.....og dere skal finne hvile for sjelene deres. Mat 11:28-29.
Her ser vi den søkenede, påkallende tørstende troen, som er selve den frelsende troen. Fordi den nå er rettet på Jesus, og, idet den har gitt opp alle
sine egne forsøk, søker sin frelse bare i ham .
Men gjennom denne troen fødes før eller senere også en annen grad av tro; Den troen somhar funnet, en visshet, et svar.
Slik at bruden nå kan si: Jeg har funnet ham som min sjel elsker. Han er min og jeg er hans.
Det skjer når dekket tas bort fra øynene mine, mitt sinn åpnes, og plutselig ser jeg på en gang det jeg aldri før kunne se; at alt er fullbrakt i
Kristus. Det som jeg ennå gikk og ventet på. Får se at all min synd og urenhet, all min likegyldighet, min treghet og hardhet, - alt var dyrt nok
sonet, betalt utslettet av ham. Ja, senket i havets dyp.
Får se at det var bare min vantro som hele tiden var skyld i at jeg hadde gått så ulykkelig. Men nå sier jeg: "Når en er død for alle, da er vi alle
døde. Jeg er død og stått opp igjen i Kristus.
Ja, dette er troens fulle visshet. Og med den følger alltid fred, en salig fred, en Guds fred. En fred i samvittigheten fra syndene som gnaget - for
de er tatt bort, forlatt alle sammen. Og vi har et tillitsfullt vennskap med Gud, som apostelen omtaler slik: "Da vi altså er blitt rettferdiggjort av
tro, har vi fred med Gud og gjennom vår Herre Jesus Kristus.
Utdrag av Husandaktboka 7. april: http://www.arvem.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Alt det dere ber om i deres bønner, tro at dere får det, og det skal bli gitt dere. Mark 11:24.
Troens bønn bør ha både som utgangspunkt og siktpunkt vår mellommann, Kristus, som person, og hans gjerning. Troens bønn må hele tiden ha
blikket rettet mot hans fullbrakte verk, hvor høyt Gud elsker sin Sønn, og alt det han har gjort og fullbrakt for oss. Og så holde akkurat det fram
for Gud i bønnen. Det er dette som er å be i Jesus navn! Og Jesus sa: "Alt det dere ber Faderen om i mitt navn, skal han gi dere".
Når Moses ba, sa han: "Vær nådig overfor dette folks ondskap. Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel!"
Vi skal si: Kom i hu din tjener Jesus Kristus, din elskede Sønn, vår Herre og den som har stadfestet løftene. Og se for hans skyld i
nåde mot vår ondskap! Se ikke på oss, men på din Sønn. Vi er fulle av skrøpelighet. I ham er, som du vet, vår verdighet. Fordi din elskede Sønn har
tatt seg av oss, forløst og kjøpt oss, og dermed gjort oss til sine. Og fordi du elsker din Sønn og hans fullbrakte verk, ber vi: Vær oss nådig
for hans skyld! Ikke for vår skyld, Herre. Nei, ikke for vår skyld, men for din Sønns skyld. For bare han er velbehagelig for deg. Vær nådig
mot oss, og gjør med oss etter det du selv har sagt!
Utdrag av Husandaktsboka 17. april: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Åp 2:4.
Vi må erkjenne med Luther at "ettersom troen tiltar, avtar følelsene". Og vi må skille klart mellom følelsene og det som er den første kjærlighet.
Men hva er så egentlig den første kjærlighet? Her må vi alle sammem virkelig merke oss hvordan den fra først av oppstod, hva det var som vekket den
opp, og hva den var avhengig av for å holdes levende.
Det var jo bare dette som skapte kjærligheten; at all min skyld ble forlatt. Det var dette som egentlig var kjærligheten: Syndenøden
gjorde at Frelseren ble uunnværlig for meg. Og syndforlatelsen gjorde ar Frelseren ble herlig og dyrebar.
Dermed er det vesentlige sagt:At Frelseren er uunnværlig og dyrebar.
Utdrag av Husandaktsboka 24. april: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Synden gir kjødet mang en fornøyelse, men det ville være urett å tie om dens lønn - for "syndens lønn er døden".
Kristus døde for alle, for at de som lever ikke lenger skal leve seg selv, men ham som døde og oppstod for dem. 2Kor 5:15.
Disse ordene sier oss for det første at vi har fått del i hele Kristi fortjeneste, hele det verk Kristus fullbyrdet ved sin død. Slik at hans egen død
på Golgata for snart to tusen år siden er blitt vår egen så fullkomment som om vi selv hadde vært der og lidd døden vi fortjente.
For det andre at vi samtidig også er innvidd til en etterfølgelse av ham i en død som er lik hans død. Slik at så snart vi er blitt kristne,
har fått del i fullbrakte verk og alle hans rikes skatter, er vi også straks innvidd til syndedøden.
Forpliktet til straks å ta avskjed med vårt gamle syndige liv, vår tidligere tjeneste under urettferdigheten. Nå i en daglig korsfestelse av
kjødet, mer og mer døde synden og leve Gudslivet. På samme måte som Kristus gjennom døden på korset tok avskjed med de syndene han hadde tatt på seg.
På samme måte som Kristus ga seg selv til Gud som et evig gjeldende soningsoffer, slik skal vi nå gi oss til Gud som et virkelig takkeoffer,
hellig og velbehagelig for Gud. Alt sammen fordi Kristus er død for oss, og fordi vi tror på ham og er ikledd hans rettferdighet.
Utdrag av Husandaktsboka 7.mai: http://www.arven.net/
[Redigert den 8-5-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Slik er da loven blitt vår tuktemester til Kristus. Gal 3:24.
Her ser vi nå målet med den synderkjennelsen loven virker, og hva som kjennetegner en rett synderkjennelse. Målet med selve synderkjennelsen var
nemlig ikke at Gud skulle kunne forlate synden. For at det skulle skje har en annen mann måtte kjenne og angre synden så sterkt at svetten
hans ble som blodsdråper.
Målet var heller ikke at gjennom den bitre erkjennelsen av synd skulle synden brennes ut og overvinnes. For det kan bare Ånden gjøre. Og dette får vi
bare gjennom Ordet, når vi hører det forkyndt.
Riktignok er det sant at synderkjennelsen kan lære deg å avlegge en og annen ytre synd, og at lettsindighet og villskap kan roe seg ned og dempes. Men
det egentlige fordervet stiger bare i samme grad inne i oss.
Nei det endelige målet var at du skulle drives til Kristus. At du ikke skulle finne noen ro og hvile noe annet sted enn i fristaden; Kristus.
Kjennetegnet på at du kjenner synden din rett, blir derfor at dette målet er nådd. Og det stadfestes når du ikke lenger har noe håp om å
oppnå nåde gjennom noe som helst medvirkning fra din side, men bare søke nåden i Kristus og hans forsoningsdød.
Utdrag av Husandaktsboka 9.mai: http://www.arven.net/
|
|
|
Everaldo
Juniorveteran
Innlegg: 376
Registrert: 30-4-2004
Bosted: Oslo
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: |
Nei det endelige målet var at du skulle drives til Kristus. |
Dette gir god mening, Bror!
Jeg leser stadig mer på arven.net, og finner mye god, kristussentrert undervisning der. Alt er ikke like enkelt å få tak på, men det har lønt seg for
meg å bruke tid på å prøve å forstå, jeg har etterhvert oppdaget mange gullkorn om Kristus i artiklene. Takk for at du har gjort meg oppmerksom på
denne forkynnelsen som er så rik i Ånden.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
I evangeliets husholdning er det Gud som velger oss, ikke oss som velger ham.
Takk for hyggelig tilbakemelding Everaldo. Det heter seg at en delt velsignelse er en dobbel velsignelse. Eg opplever det også slik at ting får en
større mening og velsignelse etterhvert, og at Herren hele tiden møter meg der eg er.
Eg finner også mye stoff til trøst og oppmuntring på veien på denne danske søsterlinken http://www.budskabet.net/
Har i dag med glede lest "En Gud som kan vælges, er en afgud", fra boken "Rettferdiggjort af tro" av Olav Valen-Sendstad.
http://www.budskabet.net/artikler/sendstad/en%20gud%20som%20...
[Redigert den 10-5-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Ombundet på føttene med den beredskap til kamp som fredens evangelium gir. Ef 6:15.
Denne beredskapen består først og fremst i en indre villighet, en hjertens lyst og kjærlighet, som nettopp skapes av fredens evangelium. Her ligger
hemmeligheten. Erfarne kristne kjenner til dette. Alle mulige formaninger, henstillinger, oppfordringer og oppmuntringer er fullstendig uten kraft til
å gi oss en levende bekjennelse av evangeliet. Hvis vi ikke selv er blitt varme, opplivet og villige i ånden - nettopp av det samme evangeliet.
Hvis hjertet ennå er kaldt og dødt, finner en alltid en eller annen unnskyldning for at en er åndelig stum. Eller en forsøker å ta seg ordentlig
sammen, men det blir likevel ikke noe av - hvis vi da ikke settes i bevegelse av andre i en eller annen kristelig aktivitet.
Men når mitt eget hjerte er blitt frelst og varmet opp gjennom nåden, når Herren har talt til meg, og overbevist meg om at jeg har hans vennskap og
syndenes forlatelse,-.
Da får jeg en egen, indre drift. Da kan jeg ikke tie. Da går det med meg akkurat som men David som sier: "Jeg trodde, derfor talte jeg", og "når du
trøster mitt hjerte, da løper jeg dine buds vei".
Ordet som oversettes både med beredskap og villighet antyder klart at en står beredt. Og at føttene er dekket, eller skodd,
taler om at en ikke er så ømtålig for alt det skarpe en tråkker borti, og tyder på tålmodighet.
Derfor hører det spesielt med til vårt åndelige fottøy at vi ruster oss med en utholdende tålmodighet. At vi alvorlig er innstillt på at vi
skal lide, og vil lide med Kristus. Som Peter sier: "Derfor, når Kristus har lidd for oss i kjødet, så skal også dere væpne dere med
den samme tanken" - å ville lide for hans skyld.
Utdrag av Husandaktsboka 17.mai: http://www.arven.net/
[Redigert den 17-5-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Som en hyrde skal han fø sin hjord. Han skal samle lammene med sin arm og bære dem ved sitt bryst. Dem som har lam, skal han lede. Jes 40:11.
Å, for en trøst når vi er nær ved å fortvile over vårt eget hjertes mørke. Når vi ser hvor kalde og ustadige vi er, og frykter for djevelens grusomme
planer, list og pågåenhet. Ser det utrolige mangfold av forvirrende lærdomsvær. Og da kjenner oss uttrygge og redd vi skal rent fortvile og gå
fortapt.
Og nå er det jo akkurat hyrdens ansvar at han skal ta vare på sauene. Han skal ikke vente at sauene selv skal kunne forsvare seg, selv skal vokte seg
for ulven, selv skal seire over den. Nei, det er hyrden som skal gjøre alt dette. Og helt uten hensyn til om sauen fortjener det eller ikke. Det hører
med til hyrdens kall.
Og husk nå på at Jesus selv sier: Jeg er den gode hyrden. Da vil han jo jeg skal regne ham for en god hyrde. Og vente av ham akkurat det jeg
virkelig kan vente av en god hyrde. Hvem skulle jeg tro på, om ikke Herren selv?
Utdrag av Husandaktsboka 24.mai: http://www.arven.net/
[Redigert den 24-5-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. Joh 6:53
Ordet om Jesus er alltid den virkelig maten for vår sjel.
Ja, er det ikke det et underlig tegn; når det ikke er noe et menneske studerer, leser, hører og er opptatt med så mye som akkurat dette
nådens ord om Kristus, - og likevel aldri kan bli utlært i dette, liksom aldri kan holde fast på det, huske det -? Andre ting jeg har lært for tretti,
førti år siden, det har jeg ingen problemer med å huske. Men ikke dette som er kjærest for meg, og som jeg mest av alt daglig studerer -!
Vitner ikke dette om at min tro er blitt mer enn kunnskap, når den næring jeg får av dette forbrukes, som den maten jeg eter? Mens det derimot ikke er
noe andre mennesker har så lite bruk for som dette ordet om forsoningen. For dem er det bare noe de en gang har lært. Nå vet de det, og vil
derfor høre noe annet. Så kan de heller aldri skjønne seg på disse andre, svake og merkelige menneskene, som aldri blir mette av å høre om nåden. De
oppfatter dem helst som litt sykelige mennesker, hvor det ikke foregår en utvikling. "De bare nøyer seg med det første stadiet. De bryr seg ikke om
loven, formaningene og helliggjørelsen" m.m.,sier de.
Er det så noen som sår tvil hos deg om det kan være rett at hans kjød, hans forsoning, alltid må være din sjels føde. Da skal du trøstig minne deg
selv om din Herres egne ord:"Mitt kjød er den rette maten".
Utdrag av Husandaktsboka 30. juli: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Herre, jeg vet at mennesket selv ikke kan råde over sin vei. Og det står ikke i mannens makt hvordan han skal vandre og styre sin gang. Jer 10:23.
Luthers treffende ord er disse: "Det er Guds store verk og kunst at han kan gjøre onde saker gode, når vi har ødelagt og misbrukt det han har gitt
oss. Jeg har i sannhet ganske ofte gjort mye dåraktig og uviselig som jeg i ettertid selv virkelig har blitt forskrekket over. Og jeg kunne ikke se
hvordan jeg skulle kunne få ordnet opp i slike saker som jeg i min dårskap hadde stelt til. Men så har Herren åpnet en vei ut av det som jeg hadde
ødelagt, så alt sammen ble godt igjen.
Og slik fører alltid Gud sine hellige. De kan nok komme til å feile, og gjøre gale ting. Men det vil likevel bli en god løsning på alt for dem. Eller
det vil i alle fall bli løst uten at noen påføres større skade. Gud er en allmektig skaper som kan gjøre alt ut av intet. Derfor kan han også utrette
noe godt ut av det som er ondt."
Utdrag av Husandaktsboka 7. juni: http://www.arven.net/
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Bror
Luthers treffende ord er disse: "Det er Guds store verk og kunst at han kan gjøre onde saker gode, når vi har ødelagt og misbrukt det han har gitt
oss. Jeg har i sannhet ganske ofte gjort mye dåraktig og uviselig som jeg i ettertid selv virkelig har blitt forskrekket over. Og jeg kunne ikke se
hvordan jeg skulle kunne få ordnet opp i slike saker som jeg i min dårskap hadde stelt til. Men så har Herren åpnet en vei ut av det som jeg hadde
ødelagt, så alt sammen ble godt igjen.
Og slik fører alltid Gud sine hellige. De kan nok komme til å feile, og gjøre gale ting. Men det vil likevel bli en god løsning på alt for dem. Eller
det vil i alle fall bli løst uten at noen påføres større skade. Gud er en allmektig skaper som kan gjøre alt ut av intet. Derfor kan han også utrette
noe godt ut av det som er ondt."
Utdrag av Husandaktsboka 7. juni: http://www.arven.net/ |
Nå er jeg bare et menneske, men jeg har lyst til å fortelle en liten artig erfaring jeg hadde. Jeg hadde rotet det litt til, men Gud hadde en utvei.
Jeg hadde en avtale med en håndverker som hadde lovet å komme "ganske snart", og endelig ringte han. Han hadde tid til å komme lørdag morgen og jeg
var glad og takket for det.
Men plutselig kom jeg til å huske at lørdag var Sabbat, dette var helt i begynnelsen av den tiden der jeg gikk fra søndag til Sabbat. Jeg erget meg
grønn, hva hadde jeg stellt i stand.
Jeg gikk inn på mitt kontor og knelte og bad til Gud om at Han måtte finne en utvei, jeg hadde rotet det til.
Tidlig lørdag morgen ringer mannen og sier at han må ta jobben over helgen p.g.a. at han hadde spist dårlig mat på en firmafest og satt nå på "potta",
også medhjelperen hadde fått samme sjuke.
Tillfeldig? Nei, siden så har jeg fått flere tydelige bønnesvar. At det ligger velsignelse i å holde Guds bud er jeg overbevist om nå. .
.
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
hvilken artig gud vi har . . . . .
| Sitat: |
jeg har lyst til å fortelle en liten artig erfaring jeg hadde.
Jeg hadde rotet det litt til, men Gud hadde en utvei. (...)
lørdag morgen ringer mannen .... og satt nå på "potta",
også medhjelperen hadde fått samme sjuke. |
For ikke å nevne hvor flott vitnesbyrd den episoden måtte bli
overfor håndverkeren,
som kanskje hadde strevd før med å forstå hvordan de religiøse tenker.
Du er naturligvis beredt til å vitne frimodig også for ham,
om hvor velsignet det inntrufne er:
"Se hvilken herlig omsorgsfull gud jeg har,
han betenker seg ikke på å hekse sykdom på deg og kameraten din
bare for å befri MEG fra litt forlegne følelser
så viktig føler gud at ritualene og følelsene mine er,
og så høyt hedrer han min gullegode lydighetsvilje. "
Er det noen som spør seg om det bønnesvaret kom fra
samme Gud
som gav Paulus klar beskjed om den overtroiske
vektleggingen på 'dager og høytidsfeiringer'?
Det påminte meg mer om jehovas-vitners måte å bevisføre
sine dype læresannheter.
| Sitat: |
Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre,
en annen mener at alle dager er like.
Men enhver skal være fullt overbevist om sitt syn.
(Rom 14)
hvordan kan dere da igjen vende tilbake til
disse svake og fattige grunnkreftene i verden?
Vil dere trelle under dem igjen?
Dere passer nøye på dager, måneder, høytider og år.
Jeg er redd for at alt mitt strev med dere har vært forgjeves!
(Gal 4) |
| Sitat: |
Kom ikke mer med gagnløse gaver!
Offerrøken har jeg avsky for.
Nymåne og sabbat, lysing til stevner
jeg tåler ikke ondskap og høytid sammen.
Jeg hater nymånedagene
og festene dere feirer.
De er blitt en byrde for meg,
og den er jeg trett av å bære.
Når dere brer hendene ut,
skjuler jeg øynene for dere;
hvor mye dere enn ber,
hører jeg dere ikke.
Hendene deres er fulle av blod.
Vask dere, gjør dere rene!
Få de onde gjerningene
bort fra mine øyne!
|
|
|
|
Everaldo
Juniorveteran
Innlegg: 376
Registrert: 30-4-2004
Bosted: Oslo
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: |
Se hvilken herlig omsorgsfull gud jeg har,
han betenker seg ikke på å hekse sykdom på deg og kameraten din |
Samme tanke fikk jeg, Praxis 
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Evangeliet hever deg ikke over loven
den frir deg fra lovens forbannelse.
Kom Kristus for å oppheve? Nei, for å oppfylle.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Praxis
| Sitat: |
jeg har lyst til å fortelle en liten artig erfaring jeg hadde.
Jeg hadde rotet det litt til, men Gud hadde en utvei. (...)
lørdag morgen ringer mannen .... og satt nå på "potta",
også medhjelperen hadde fått samme sjuke. |
For ikke å nevne hvor flott vitnesbyrd den episoden måtte bli
overfor håndverkeren,
som kanskje hadde strevd før med å forstå hvordan de religiøse tenker.
Du er naturligvis beredt til å vitne frimodig også for ham,
om hvor velsignet det inntrufne er:
"Se hvilken herlig omsorgsfull gud jeg har,
han betenker seg ikke på å hekse sykdom på deg og kameraten din
bare for å befri MEG fra litt forlegne følelser
så viktig føler gud at ritualene og følelsene mine er,
og så høyt hedrer han min gullegode lydighetsvilje. "
Er det noen som spør seg om det bønnesvaret kom fra
samme Gud
som gav Paulus klar beskjed om den overtroiske
vektleggingen på 'dager og høytidsfeiringer'?
Det påminte meg mer om jehovas-vitners måte å bevisføre
sine dype læresannheter.
| Sitat: |
Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre,
en annen mener at alle dager er like.
Men enhver skal være fullt overbevist om sitt syn.
(Rom 14)
hvordan kan dere da igjen vende tilbake til
disse svake og fattige grunnkreftene i verden?
Vil dere trelle under dem igjen?
Dere passer nøye på dager, måneder, høytider og år.
Jeg er redd for at alt mitt strev med dere har vært forgjeves!
(Gal 4) |
| Sitat: |
Kom ikke mer med gagnløse gaver!
Offerrøken har jeg avsky for.
Nymåne og sabbat, lysing til stevner
jeg tåler ikke ondskap og høytid sammen.
Jeg hater nymånedagene
og festene dere feirer.
De er blitt en byrde for meg,
og den er jeg trett av å bære.
Når dere brer hendene ut,
skjuler jeg øynene for dere;
hvor mye dere enn ber,
hører jeg dere ikke.
Hendene deres er fulle av blod.
Vask dere, gjør dere rene!
Få de onde gjerningene
bort fra mine øyne!
|
|
Jeg trenger egentlig ikke å si noe.
Jeg blir igrunnen ganske opprørt når jeg ser sånne "vise" mennesker som dere "vise tenner" når dere hører Guds Ord. For loven er Guds Ord og Sabbaten
er helliget av Gud.
[Redigert den 8-6-2008 av Viking]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Rosenius om Guds bud og hviledagen.
Siden denne "disputten" kom til syne her på Rosenius-tråden
bør vi vel la hans syn på saken komme fram. Dette vel vitende om at når det gjelder hviledagen, er det sannsynligvis søndagen han mener. Men
argumentasjonen er likevel tankevekkende.
"Når andre, som samtidig vil være kristne, uhemmet tramper på Guds bud, misbruker hans store og hellige navn, eller vanhelliger den hviledagen han har
innstiftet, da skal du være annerledes. Du skal frykte og elske din Gud så du ikke vil gjøre imot hans bud. Her taler vi om å gå ut fra verden. Derfor
nevner vi ikke de syndene som selv blant moralsk bevisste verdens mennesker ansees som synd, som f.eks. ulydighet, sinne, hat, seksuell umoral,
uærlighet m.m. Men når det gjelder slike ting som disse anser uskyldig, og forsvarer, så la det være din regel at du aldri lar skikker eller
folkemening, men bare Guds ord, og Kristi og de helliges eksempel avgjøre om du skal dømme en handling som syndig eller
uskyldig."
Utdrag av Husandaktsboka 10. januar: http://www.arven.net/
For en mer detaljert omtale av hviledagens betydning er andakten for 28. januar ganske omfattende og formidlet i evangeliets lys,
mener eg.
[Redigert den 8-6-2008 av Bror]
|
|
|
Gnagar
Veteran
Innlegg: 637
Registrert: 26-11-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
FRA PAULUS FØRSTE MISJONSREISE
| Sitat: | Opprinnelig postet av Praxis
Se hvilken herlig omsorgsfull gud jeg har,
han betenker seg ikke på å hekse sykdom på deg og kameraten din
Er det noen som spør seg om det bønnesvaret kom fra
samme Gud
som gav Paulus klar beskjed om den overtroiske
vektleggingen på 'dager og høytidsfeiringer'? |
"Disse to, som altså var blitt sendt ut av Den hellige ånd, dro til Selevkia og seilte derfra til Kypros. 5 De kom til Salamis, hvor de forkynte
Guds ord i jødenes synagoger. Også Johannes var med dem som medhjelper. 6 De dro tvers over øya helt til Pafos. Der støtte de på en jødisk trollmann
og falsk profet som het Barjesus. 7 Han holdt til hos guvernøren Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi
han ønsket å høre Guds ord. 8 Men Elymas trollmannen, som navnet hans betyr motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen. 9 Da ble
Saulus, som også het Paulus, fylt av Den hellige ånd. Han så trollmannen rett inn i øynene 10 og sa: «Du djevelens sønn, full av all slags svik og
ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete? 11 Se, nå legger Herren sin hånd på
deg: Du skal være blind en tid og ikke se solen.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne leie
ham.12 Da guvernøren så det som skjedde, ble han helt overveldet av Herrens lære og kom til tro.
(Apg 13,4-12)
-
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
...........
Jeg blir igrunnen ganske opprørt når jeg ser sånne "vise" mennesker som dere "vise tenner" når dere hører Guds Ord. For loven er Guds Ord og Sabbaten
er helliget av Gud.
[Redigert den 8-6-2008 av Viking] |
Det er rett at loven er Guds Ord, men loven er læren om forsoningen i Jesus Kristus, han som er Guds Ord:
Åp 19,13: "Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord."
Joh 1,1 og 14: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ... Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans
herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet."
Jesus er det leget loven bare er en skygge av!:
Heb 10,1: "For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert
år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem."
Kol 217 "Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til."
Og, hva gjelder sabbaten, så er det hvilen i Jesu fullbrakte verk som er den sanne sabbatshvilen (se Heb 4).
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
| Sitat: | av Gnagar
«Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, Se, nå legger Herren sin hånd på deg:
Du skal være blind en tid og ikke se solen.»
|
Du tar det for selvsagt at norske håndverkere akkurat er
djevelens sønner og fulle av all slags svik og ondskap?
dertil trollmenn og falske profeter..?
eller hva vil man fram til?
.
[Redigert den 8-6-2008 av Praxis]
|
|
|
Gnagar
Veteran
Innlegg: 637
Registrert: 26-11-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Praxis
Du tar det for selvsagt at norske håndverkere akkurat er
djevelens sønner og fulle av all slags svik og ondskap? |
Generalisering er en uting.
| Sitat: | Opprinnelig postet av Praxis
eller hva vil man fram til? |
Prøvde å peke på mulig kilde for
bønnesvar det var det du spurte om.
-
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av wbrochs
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
...........
Jeg blir igrunnen ganske opprørt når jeg ser sånne "vise" mennesker som dere "vise tenner" når dere hører Guds Ord. For loven er Guds Ord og Sabbaten
er helliget av Gud.
[Redigert den 8-6-2008 av Viking] |
Det er rett at loven er Guds Ord, men loven er læren om forsoningen i Jesus Kristus, han som er Guds Ord:
Åp 19,13: "Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord."
Joh 1,1 og 14: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ... Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans
herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet."
Jesus er det leget loven bare er en skygge av!:
Heb 10,1: "For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert
år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem."
Kol 217 "Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til."
Og, hva gjelder sabbaten, så er det hvilen i Jesu fullbrakte verk som er den sanne sabbatshvilen (se Heb 4). |
Jeg klarer ikke helt å se at vi mennesker er "fridd" fra loven, jeg forstår at vi er befridd for lovens forbannelse, men vi kan alldri stå over den.
For Yesuah sier selv direkte i Bibelen at Han er ikke kommet for å endre loven/budene, men for å oppfylle. Ikke en tøddel vil Han fjerne, langt
mindre Sabbatsbudet. Men mennesket har fjernet det og erstattet det med et menneskebud.
Det er det ingen som helst tvil om.
Jeg vil gjerne se den mannen som mener han har fullmakt til å endre Guds bud!
[Redigert den 8-6-2008 av Viking]
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Jeg klarer ikke helt å se at vi mennesker er "fridd" fra loven, jeg forstår at vi er befridd for lovens forbannelse, men vi kan alldri stå over den.
|
Hvor skrev jeg at vi mennesker er fridd fra loven? Det var ikke det jeg sa. Jeg viser bare til at Når du ser hva loven i GT egentlig er vil du forstå
at loven er Guds lære om forsoningen i Jesus Kristus - om menneskets vei til frelse. Bibelen, Guds ord, lærer oss klart og tydelig at det er Jesus
Kristus som nå er vår lov, at han står over "loven" fordi loven handler om ham.
| Sitat: |
For Yesuah sier selv direkte i Bibelen at Han er ikke kommet for å endre loven/budene, men for å oppfylle. Ikke en tøddel vil Han fjerne, langt
mindre Sabbatsbudet. Men mennesket har fjernet det og erstattet det med et menneskebud.
|
Her viser du til Jesu ord i Matt 5,17. Forstå da at uttrykket "loven og profetene" som Jesus bruker i Matt 5,17 ikke er om tibudsloven spesielt, men
omfatter både mosebøkene, Salmene og hva som er skrevet om ham hos alle profetene.
Hvordan får du forresten Matt 5,17 teksten til å harmonere med Ef 2,14-16: "For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet
som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til
ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet."
I Jes 2,3 profeterer Gud gjennom profeten at det skal komme en lov som skal utgå fra Sion, fra Jerusalem, og at denne lov er identisk med Guds Ord:
"Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans
stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.
Lærer ikke Bibelen at det er Jesus som er Guds ord og som bærer navnet "Guds Ord"?
| Sitat: |
Jeg vil gjerne se den mannen som mener han har fullmakt til å endre Guds bud!
[Redigert den 8-6-2008 av Viking] |
Her er du helt på viddene, Viking. Hvis du tar deg tid til et grundig bibelstudium om Guds bud vil du se at Gud selv har satt Jesus Kristus inn i
lovens sted. Guds bud omhandler Guds lære om forsoningen i Kristus Jesus. Du må prøve å komme litt lenger i din bibelforståelse og ikke tro at ordet
bud nødvendigvis henviser til de ti bud:
Dette er Guds bud:
1.Joh 3,23 "Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss."
Hvem er så du som så hårdnakket står Guds bud imot og avviser hva Guds ord lærer er Hans bud?
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Jeg forstår så udmerket godt, dere bude høre mer på Bror. Han har mye å lære dere. Tror vi skal fortsette i en annen tråd med Loven og Budene, vi
skal ikke ødelegge tråden til Bror.
Jeg ville med min kommentar til Brors innlegg vise at også en Viking kan bli hjulpet av Gud. Men Praxis tror at jeg ber til en annen gud og han har
rett i det, jeg ber ikke til dnk og dkk guden(e).
Da jeg var i dnk fikk jeg aldri svar på mine bønner og velsignet var jeg heller ikke. Sykdom og fattigdom hjemsøkte hjemmet. Den dagen da jeg vendte
meg bort fra dnk og søkte Herren fant jeg Ham i Bibelen og bønn. Da jeg forstod at det var meningen å holde Sabbaten og budene i tillegg til å tro på
Yesuah vår frelser og Konge så ble jeg bønnhørt og rikelig velsignet.
Vi fortsetter i en annen tråd.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den som kommer av Jesu Kristi tro. Fil 3:9.
Tenk deg at en konges tjener har ødelagt kongens eiendom. For denne sin store skyld blir han fengslet. I inderlig barmhjertighet og medlidenhet med
denne sin ulykkelige tjeneren går kongens sønn hen og betaler alt denne tjeneren skylder. Og i tillegg soner han den fengselstraffen tjeneren ble dømt
til. Når så kongen også samtykker i dette, -hvordan skulle da samme gjeld og straff noen gang på ny kunne kreves av denne tjeneren?
En har oppfylt loven for alle. Vil jeg da være kristen, tro og ære Sønnen på rett måte, så må jo mitt vitnesbyrd helt klart være: Jeg har fullkomment
oppfyldt loven. Jeg er fullstendig skyldfri. ganske visst ikke i meg selv, ikke i egen person, men i min garantist, min stedfortreder Kristus.
For hvis jeg ikke trodde og bekjendte dette, ville det jo være som om jeg sa enten at han ikke riktig fullt ut hadde utført det oppdraget han hadde
påtatt seg. Eller ogå at det ikke virkelig hadde skjedd for oss, men at det bare var noe han behvde for seg selv. Og hva slags bekjennelse
ville dette være for en kristen?
Utdrag av Husandaktsboka 13. juni: http://www.arven.net/
[Redigert den 13-6-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? Apg 16:30.
Du spør: "Hvordan skal jeg få eie den nåden som er gitt oss i Kristus? Jeg vet jo at så høyt har Gud elsket verden at han sendte sin enbårne Sønn for
å bli vår andre Adam. Til å stå i vårt sted innfor Gud, "en rettferdig for urettferdige". For i vårt sted å gjøre det vi skulle ha gjort, og lide det
vi skulle ha lidd.
Fra evighet av har Gud besluttet, og åpenbart i sitt ord, at hans enbårne Sønn, vår mellommann, av bare nåde skulle legge hele frelses-skatten ferdig
for oss gjennom sitt eget fullbrakte verk. Og skjenke oss den som en fri gave. Derfor skulle vi ikke behøve gjøre det minste for å fortjene eller bli
verdige til å få den. Vi skulle bare motta den som en ufortjent gave.
Men fordi denne gaven blir delt ut gjennom ord og løfter, kunne den ikke mottas på annet vis enn ved troen.
Her bør det da legges godt merke til at den frelsende troen ikke er noe annet enn tro, enn å motta gaven på en måte som harmonerer
med måten den blir gitt på. Den blir skjenket som en gave, og skal mottas som en gave. Blir gitt oss ved ord og
skal mottas ved tro.
For oss er det bare å ta imot. Apostelen sier: "Derfor er det ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast
for hele ætten". For grunnlaget var: "Av nåde er dere frelst, ved tro, ikke av dere selv. Det er Guds gave". Merk deg dette: "Det er Guds gave"! Husk:
Det er en gave!
Dette er grunnen til at samtidig som Kristus forkynte Faderens evige råd til frelse: "Så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn. den
enbårne", så føyde han straks til den måten og midlet som var besluttet for at vi skulle få eie denne gaven. Han sa: "for at hver den som tror på
ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv".
Utdrag av Husandaktsboka 26.juni: http://www.arven.net/
Den fromme form for anstøt er at man gjerne vil ha syndenes forlatelse, men vil ikke vite av Kristi rettferdighet og lovoppfyllelse fordi man heller
vil være under loven. Den som tar anstøt av evangeliet er blind og naken!
Derfor kan vi si at Gud pålegger oss ikke å gjøre noe for å bli frelst, men han sørger for ved sin Ånd selv for at vi gjør noe fordi
vi er frelst. Derfor nytter det ikke om vi "dundrer løs" på mennesker med lov, moralprek og tomme formaninger og fortier eller forfalsker evangeliet.
Mennesket må plantes i nådens jord og få rotfeste i evangeliet. Og da kommer frukten av seg selv.
[Redigert den 26-6-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vi roser oss av håpet som vi har til den herlighet Gud skal gi oss. Rom 5:2.
Vi ser også at når folket etter pinsedagen hørte Peters forkynnelse, kunne de som var kommet til troen også straks ete brødet med hverandre i fryd og
glede. Og vi ser at de lovet Gud av et oppriktig hjerte.
Det samme leser vi om den etiopiske hoffmannen og fangevokteren i Filippi. Straks de var kommet til troen, kunne de begynne å fryde seg. De behøvde
ikke først noen modning i nåden, eller se noe av de fruktene som skal følge troen. Den nåden de hadde hørt forkyndt at de eide i Kristus, gav
dem straks et frelst og lykkelig hjerte.
Og et slikt hjerte som fryder seg i Gud, kan ingen ha uten å tro den nåden de allerede eier, og den herligheten de en gang skal få. For hvis vi ikke
skulle tro denne sist nevnte, hva hjelp var det så i den første. Riktignok kunne vi gjennom Åndens frukter oppnå større visshet om vår tro var
ekte.
Men selve troen og håpet må allerede på forhånd være født nettopp på løftet av det Gud hadde lovet; og da ikke bare syndenes forlatelse, men
også det evige liv.
Så må da hver og en vokte seg vel for den farlige villfarelsen at et troende Guds barn ikke straks skulle være ferdig til å gå inn i himmelen, men
først måtte oppnå en viss modning i nåden og Åndens frukter. For det er en falsk og særdeles farlig holdning!
Utdrag av Husandaktsboka 12.juli: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Mark 16:16.
Alt Kristus var, gjorde og hadde for oss, er i dåpen overflyttet på oss. For ved sine ord om dåpen har Kristus vist sin store nåde, og har
nedlagt i og knyttet til dåpen hele frelsen og saligheten han kjøpte for oss. Derfor er det at så mange som blir døpt til Kristus, også med en gang
blir ikledd alt dette som hører med til frelsen: Hele Kristus og all hans verdighet.
Men hva er det nå Kristus er? Først og fremst er Kristus fullkommen renhet og rettferdighet. Derfor er også vi fullkommen renhet og
rettferdighet.- I oss selv? Nei, utelukkende i ham! For "han som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle
bli Guds rettferdighet i ham".
Og Kristus er elsket og skjønn i Faderens øyne. I ham har Gud hele sitt velbehag. Kristus er Guds Sønn og himmelrikets arving. Derfor er vi Guds barn,
arvinger og Kristi medarvinger.
Nå forstår vi hvordan det kunne skje at de skrøpelige disiplene kunne bli aldeles rene. Nå fatter vi dette budskapet: "Derfor er det da ingen
fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus",-. Det betyr altså at uansett alt urent og skrøpelig som de ennå bærer på i sitt liv her på jord, så kan
likevel ikke noe som helst av dette bli tilregnet dem til fordømmelse.
For akkurat derfor er de jo ikledd Kristus. For at de ikke lenger skal stå fram, bli sett og bli dømt etter hve de selv er, men etter hva
Kristus er. Nå fatter vi også hvorfor det ble forutsagt gjennom profeten: "Dette er det navn som han skal kalles med: Herren, vår
rettferdighet".
Utdrag av Husandaktsboka 24.juli: http://www.arven.net/
[Redigert den 24-7-2008 av Bror]
|
|
|
mhusoy
Moderator
Innlegg: 741
Registrert: 20-12-2005
Bosted: Trondheim
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei, dette var interessant å lese Bror. Det er fint at du deler av denne visdommen med oss andre.
\"Ingen har større kjærlighet enn denne, at han setter sitt liv til for sine venner.\" Joh. 15:13
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Min rettferdighet skal ikke sees eller kjennes hos meg. Den skal ikke finnes hos meg. Men skal helt og holdent bestå i at Kristus gikk til sin Far. Og
det skal likevel være min rettferdighet.
Her er nå hele bildet av en kristens liv innfor Gud. Vår rettferdighet innfor Gud består ikke i det som Ånden virker
i oss, men bare i det som Kristus i egen person har utrettet for oss.
C.O.Rosenius
[Redigert den 19-8-2008 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Så har vi da, lovet være Herrens navn! Ikke bare forlatelse for vår gamle skyld. Men også en evig rettferdighet over alle våre daglige fall og
mangler.
Vi skal derfor ha klart for oss at Kristus har tatt på seg hele vårt liv, og stilt seg som garantist for en evig nåde over alle fall og mangler hos
oss. Dette er akkurat det som ligger i de ordene at "Kristus er blitt for oss...rettferdighet", 1Kor 1:30, "for at vi skulle bli Guds rettferdighet i
ham", 2Kor 5:21. Og ved det er vi ikke bare skyldfrie, men også overfor Gud overmåte herlige og velbehagelige - altså i hans egen Sønns rettferdighet.
For derved er alt vi mistet i syndefallet så fullkomment gjenopprettet at vår rettferdighet i Kristus er mye herligere enn den som Adam hadde før
syndefallet.
Det er dette som gjør at de som er i Kristus er så velbehagelige for Gud. Og dette er det som gjør at vår rettferdighet og velbehag overfor Gud ikke
kan rokkes eller forminskes gjennom våre synder.
For skulle Gud se på oss, og anse oss rettferdige og velbehagelige i hans øyne bare når vi selv levde i et ytre sett pent liv, da var det ikke sant
alt det Kristus og hele Skriften sier om at vår rettferdighet består bare i ham, og at han gikk til sin Far. For da ville jo rettferdigheten - i alle
fall delvis - bero på oss selv og at vi lyktes i å leve et hellig liv.
Men Paulus sier: "Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves", Gal 2:21.
Utdrag av "Menneskets fall og gjenopprettelse" , C.O.Rosenius, side 106.
http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
På samme måte hjelper også Ånden oss i vår skrøpelighet. Rom 8:26.
Men selv med dette lar han dem også skjønne at de ennå ikke er trygge for all fare. Derfor gir han dem ennå et løfte, som han ofte gjentok; at han
skulle sende en annen talsmann til dem, sannhetens Ånd. Han skulle alltid bli hos dem, lede dem i sannheten og minne dem om alt det Jesus hadde sagt.
Dette må vi skrive dypt inn i hjertene våre; at vi slett ikke er overlatt til oss selv, til vår egen omsorg, eller at det skal være avhengig av vår
egen styrke om vi skal få seier i kampene. Nei, da ville vi være fortapt. Men "Ånden selv hjelper oss i vår skrøpelighet".
I grunnteksten har ordet hjelper en dyp betydning. Det betyr egentlig "ta i med", altså ta i med noen en vil hjelpe, "legge hånden
på verket" sammen med ham.
Ånden selv går inn i våre skrøpeligheter, vår hjelpeløse situasjon. Ikke for straks å ta bort vår skrøpelighet, men for å lede alt slik at hans kraft
blir åpenbart i vår skrøpelighet. Så vi til slutt bare skal beundre og lovprise ham, hans visdom, hans trofasthet og makt.
Utdrag av Husandaktsboka 15. september: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
"Så høyt som himmelen er over jorden, så stor er hans nåde mot dem som frykter ham"
Nå er himmelen så høyt over jorden at ikke en eneste av alle de ugjevnheter som finnes på jorden, vil være synlig på den avstanden. For oss her nede
er det derimot selvsagt stor avstand mellom dalbunnen og de største fjelltoppene. Vi ser de store ugjevnhetene på jorden. Men vær sikker på at ingen
fjelltopp når opp til himmelen, så den får laget noe ugjevnt der.
På samme måte er det med syndene og nåden. For oss tårner ofte syndene seg opp til store fjelltopper. Men Guds nåde er så stor over dem som himmelen
er høyt over jorden. Slik at syndene våre ikke har mulighet for å lage den minste ujevnhet i nåden.
Og tenk: Skulle syndene kunne gjøre noen ujevnhet i nåden, slik at vi hadde Guds nåde når vi hadde gjort gode gjerninger, men ikke hadde samme nåden
når vi hadde gjort noe som var galt. Da kom jo rettferdigheten virkelig av gjerninger. Og alt evangeliet lærer om forsoningen hadde vært falskt.
Utdrag av Husandaktsboka 30.september: http://www.arven.net/
NB!
Nytt nummer av bladet Arven, nr.3 september 2008 med temaet "Å skjelne rett mellom Lov og Evangelium", ligger nå på nettstedet.
Signe maten!
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det er den allmektige Guds egen rådslutning at den som vil bli frelst, kan bare bli det som en fattig, fortapt synder.
Det vi fortjener ut fra vår egen virksomhet, og Guds nåde gjennom Kristus, er rake motsetninger. Har jeg mitt håp til noe jeg selv kan utrette, så kan
jeg umulig samtidig ha satt mitt håp til Kristus. For da kretser ditt hjertes tanker bare omkring dine gjerninger og virksomhet,
uansett om din forstand og munn sier noe annet.
Og da er du en "som holder seg til gjerninger". Av Gud får du da bare etter det du har fortjent, "som er ditt" (Matt 20:14).
Han får ikke lønnen regnet som nåde, men som noe han har fortjent.
Legg merke til dette: Den som arbeider får "lønn" - ikke nåde, men "lønn". Har han helt og holdent utrettet alt slik vingårdsmannen forlangte, får han
den avtalte lønnen, og behøver ikke takke for den, som for noen nådegave. For det er jo bare det han selv har fortjent.
Og skulle han på den annen side ikke fullt ut ha gjort sin plikt, så blir han straffet. Han får ikke noen som helst nåde. Slik er loven. Den som
holder seg til lovens vilkår, blir også dømt bare etter disse. Slik har vi også sett det forklart av vår Herre Kristus i lignelsen om arbeiderne i
vingården.
Utdrag av Husandaktsboka 13. oktober: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Du dåre! Det du sår får ikke liv uten at det dør...Men Gud gir det et legeme, slik han vil. 1Kor 15:36,38.
Det er som om apostelen her ville si: Du dåre, hvorfor ser du det som både utrolig og umulig at Gud kan la våre oppløste og tilintetgjorde legemer stå
opp av jorden igjen. Du anser det jo ikke et øyeblikk umulig, det du selv hvert år ser for øynene dine ; at Gud omskaper de døde frøkornene i jorden,
så de blir levende og kommer opp av jorden i en ny og bare herligere drakt.
Hver vår ser du oppstandelsen med dine egne øyne. Du ser hvordan sæden om høsten pløyes ned i jorden. Den ligger der og smuldrer opp som bortkastet.
Vinteren dekker den med et teppe av is og snø, og kalde vinterstormer feier over den veldige graven. Gjennom hele vinterens lange måneder og mørke er
dette såkornet glemt av deg, som om det ikke lenger eksitrerte.
Men hva skjer? Jo, etter hvert bryter våren seglene. Solen får mer og mer makt, og med solens varme løser nå Skaperen liksvøpet og byr de døde å stå
opp. Nå bryter det opp av jorden tusenvis av nye, levende og friske spirer som etter hvert blir grønne strå, og som etter hvert gir bonden
mangedobbelt igjen av den sæden han sådde ut om høsten.
Utdrag av Husandaktsboka 22. oktober: http://www.arven.net/
Slik går det også til når rettferdighetens sol går opp i våre hjerter og viser oss igjen og igjen at Herren er vår rettferdighet.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvis hans barn forlater min lov....da vil jeg hjemsøke deres synd med riset...men min nåde vil jeg ikke ta fra ham. Sal 89:31-34.
Hvordan skal vi forstå dette? Her finner vi noe merkelig. Her tales det om når barna synder, og Gud derfor hjemsøker dem med ris og plager. Og nå sies
det at nåden likevel ikke skal tas fra ham! Hvem er da denne "ham"?
Det ser vi av sammenhengen. I vers 28 leser vi: "Jeg setter ham til min førstefødte". Det er altså den førstefødte det tales om her. Og det
fortsetter med: "Til evig tid vil jeg holde min nåde fast overfor ham. Hans ætt skal jeg la vare evig, og hans trone så lenge som himmelens dager".
Og så kommer den teksten vi har foran oss i dag: "Men hvis hans barn forlater min lov..."
Men her tales det jo om når Guds barn synder! Hvorfor knyttes da dette opp mot den nåden som var lovet i Sønnen?
Jo, fordi den nåden som er over barna, den har de bare i Sønnen. Pakten, eller kontrakten, som gir barna denne nåden har Gud opprettet med
Sønnen, "den førstefødte".
Han er vår Herre og garantist, vår stedfortreder og forsvarer hos faderen. Han har "lagt ut" for oss. Han har betalt skylden og tilfredstilt
rettferdighetskravet. Derfor skal nåden for hans skyld være urokkelig, selv når barna synder.
Men legg merke til at det står: Hans barn. Det er de som
"Gud har gitt ham", de som tror på Sønnen og ved troen er "forenet" med ham". Ved troen holder de seg tett inntil ham, som barnet til moren. For at de
i hans rettferdighet kan ha sin fred, sin trøst og sin rettferdighet.
Utdrag av Husandaktsboka 5.november: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Se, jeg gjør alle ting nye. Åp 21:5.
Og alt dette nye ble ganske enkelt født i oss gjennom nåden, gjennom evangeliets løfte. Loven kunne ikke utrette dette. Apostelen spør: "Han som gir
dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger, eller ved å høre troen forkynt?"
Nei, det er bare løftet som fødte dette nye i oss. Og det akkurat når vi hadde gitt opp oss selv og all vår egen innsats. Derfor kalles vi også med
god grunn "løftets barn". Og bare disse er da Guds barn, sier apostelen.
Det er dette han over alt innprenter som bevis på at Gud er trofast ut fra sitt ord, selv om de vantro forkaster det. For Guds løfter gjelder bare de
sanne israelitter, og ikke dem som bare "etter kjødet er Abrahams sæd".
Men "om noen er i Kristus, da er han en ny skapning". I det første kapitel i sitt evangelium sier Johannes det samme om Guds barn: "De er ikke født av
blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud."
Utdrag av Husandaktsboka 9.november: http://www.arven.net/
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. Gal 3:25.
Dette er grunnen til at ingen synd blir tilregnet Guds barn. Som både David og Paulus også uttrykkelig vitner om: "Salig er det mennske som Gud ingen
synd tilregner". Legg merke til at de sa ikke: Som det ikke finnes noen synd hos. Men: Som ikke blir tilregnet noen synd.
Men det er ikke nok med at vi er fri fra loven, og at ingen synd blir tilregnet oss. For i tillegg til dette blir vi tvert imot tilregnet en
rettferdighet. En fullkommen og evig rettferdighet, som ikke finnes i oss; den rettferdighet Kristus kjøpte til oss med sitt blod.
Skriften vitner om dette: "Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror". Og: "Salig er det menneske som Gud tilregner rettferdighet
uten gjerninger."
Derfor er vi i Guds øyne ikke bare fri fra all synd. Men også tvert imot fullkomment rettferdige, ja, er selve rettferdigheten, og hvert øyeblikk
velbehagelige for Gud i Jesus Kristus, "den utvalgte". Så kan da Gud nå elske oss av hele sitt hjertes kjærlighet.
Og alt dette kommer av at vi er ikledd Kristus med alt han var og gjorde for oss, slik at Gud nå bare ser oss i sin elskede Sønn.
Utdrag av Husandaktsboka 20.november: http://www.arven.net/
Vi må ikke ta det som en selvfølge at alle kristne har fått dette klart for seg. Og det er bare ved Åndens åpenbarelse ved Ordet vi kan få dette
åpenbart og bli bevart i troen på vår utvelgelse i Jesus alene. Det er mye from og religiøs forkynnelse på markedet, men ikke alt gir sann trøst og
hvile.
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Når skal vi egentlig bli ferdig med denne ulykkelige dårskapen; å vente på frukt - før treet er plantet?
Er vi blitt forenet med Kristus ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Rom 6:5.
Mange taler om helliggjørelsen, men har en helt annen lære om den. De driver bare på med bud, leveregler og formaninger overfor
menneskene, og tror det skal gjøre dem hellige. Uten hensyn til om disse først er forenet med Kristus, er døde fra loven og lever i troen.
Dette er en forførelse alle må vokte seg seg vel for. For den skaper bare "hvitkalkede graver", hyklere og aktivitetskristne. Og dette er fra før også
nedlagt i alle menneskers natur. Vi tror vi selv er i stand til å gjøre Guds vilje, bare vi anstrenger oss nok.
Husk da på så lenge du lever at når apostelen ville lære oss om helliggjørelsen, så begynte han ikke bare med å gi oss bud og leveregler.
Heller ikke med å tukte, formane eller å pådrive.
Nei, først skriver han altså om grunnvollen og vilkåret for all sann helliggjørelse; En inderlig forening med Kristus. Vi er "forenet", vi er "døde
med Kristus". Vi er "begravet" og "stått opp igjen" med ham. Dette må først ha skjedd, sier han.
Utdrag av Husandaktsboka 28.november: http://www.arven.net/
Kristus er gått inn i himmelen for at han nå skal være for Guds åsyn for oss. Heb 9:24.
Djevelen sier: Du er ikke god nok! Gud sier: Du er ond!
Derfor ser Gud oss ikke eller bedømmer oss etter det vi er i oss selv, men etter det vi er i hans kjære og elskede Sønn.
[Redigert den 30-11-2008 av Bror]
|
|
|
Leslie
Juniormedlem
Innlegg: 12
Registrert: 5-12-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Bror.
Har du noen gang tenkt over at de bøkene som utgis med C.O.Rosenius som forfatter egentlig bare er løsrevne stykker fra det budskapet han gav fra seg
i "Pietisten"? Han skrev jo ikke selv bøker, og da må det vel være viktig å vite om det som utgis i bøkene faktisk gjenspeiler helheten av det mannen
forkynte. For hvis ikke vil det jo være både dårlig folkeskikk og i strid med åndsverksloven å driste seg til å utgi det med Rosenius som forfatter.
Etter det jeg kan forstå er det bare bøkene "Fader Vår" og "Romerbrevets budskap" som er gjengitt slik Rosenius ga det fra seg, altså med hans
intensjoner om sammenheng og rekkefølge osv. En annen sak er at det selvfølgelig kan være utilstrekkelig oversatt.
Du siterer flittig fra Husandaktsboka. Jeg vil minne deg om at Rosenius etter det vi vet aldri hadde noen intensjoner om å skrive "betraktelser för
varje dag i året". Boka er et lappverk satt sammen av velmenende brødre som etter hans død har tatt seg større frihet i "klipping og liming" enn sunt
er for leserne. Og dette bør alle som leser bøkene være oppmerksom på slik at de, når de får lese skadelige, loviske andakter kan gå til den Svenske
helhetlige gjengivelsen i "Samlade skrifter" og der få lese hva Rosenius EGENTLIG forkynte.
Det grelleste eksemplet jeg hittil har funnet er andakten for 2. Oktober. Her forkynnes det at den som ikke klarer å tilgi sin neste ikke har del i
Jesu frelsesverk. Utfra det som skrives i andakten hjelper det ikke om han ØNSKER å tilgi, nei her serveres som daglig brød denne oktoberdagen at hvis
du ikke KLARER å tilgi - til helvete med deg!
Men når en så går til den opprinnelige sammenhengen hvor budskapet forkynnes i sin helhet, får en i sum et annet budskap (kan leses i Fader Vår eller
Samlade skrifter).
Det jeg vil fram til er at hans forkynnelse er utsatt for et hærverk som i noen tilfeller er direkte skadelig for folks åndelige helse. Og at de som
blindt reklamerer for denne såkalte"Roseniuslitteraturen burde ta dette alvorlig inn over seg, samt gjøre flest mulig lesere oppmerksom på det. Hvis
ikke kjører en jo en like hjernevaska stil som karismatikerne: VI HAR DET! Ikke kritiser noe hos oss, da er du av djevelen.
Med hilsen
Leslie.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Roseniuslitteraturen
C.O.Rosenius ble født 3/2-1816 i Vesterbotn i Sverige. Han døde 24/2-1868, bare 52 år gammel. En markert vekkelsesbevegelse ble skapt ved hans
forkynnelse over hele Skandinavia.
Rosenius skrev aldri bøker. Det meste av all hans forkynnelse kom ut gjennom bladet "Pietisten", som han begynte å gi ut i 1842. Fra dette bladet er
så tekstene hentet til Husandaktsboka og de andre bøkerne som etter hvert kom ut.
Utdrag av Husandaktsboka side 1.
Som vi forlater våre skyldnere. Mat 6:12.
Blir din egen synd virkelig stor for deg, så blir andre menneskers ondskap ubetydelig. Blir Guds nåde virkelig dyrebar for deg, så kan du med letthet
slippe alt annet.
Dette gjør at de svakeste og mest skrøpelige kristne, som går så nedtrykt over sine egne synder og svakheter, ganske lett består denne prøven og kan
tilgi andre. Ja, jo svakere og skrøpelige de er i egne øyne, jo lettere har de for å tilgi andre.
Her ser du hemmeligheten med denne tilføyelsen i den femte bønnen.
Utdrag av Husandaktsboka 2.oktober: http://www.arven.net/
Leslie
Siden du har så sterke synspunkter vedrørende spredningen av den rosenianske nådeforkynnelse gjennom roseniuslitteraturen er det vel passende å spørre
om du har tatt kontakt med Arven forlag om dette?
mvh Bror
|
|
|
Leslie
Juniormedlem
Innlegg: 12
Registrert: 5-12-2008
Brukeren er frakoblet
|
|
Hærverket mot Roseniusforkynnelsen
Det er ikke spredningen av den Rosenianske nådeforkynnelsen jeg har noe i mot. Det er den ukritiske spredningen av HÆRVERKET mot Roseniusforkynnelsen
jeg både har imot, og gjerne setter lys på og påtaler uansett hvor mange arrogante tilbakemeldinger jeg får som takk fra folk som enten ikke har evne
eller vilje til å se alvorlig nok på de faktaopplysninger jeg bringer for dagen. Og som ikke er villig til å ta konsekvensen av dette i stor nok grad
til at det kan hjelpe både dem selv og andre lesere.
Jeg har vært i kontakt med Arven forlag om dette, men som du sikkert vet og erfarer selv er stolthet, ærekjærhet for sin egen "hjertesak", og
manglende evne til å lytte til andre en synd som henger svært hardt fast i det gamle religiøse kjødet. Det må være nesten like tungt å stri med som
manglende evne til å tilgi, i hvertfall hvis en virkelig ser hvilken skade det påfører andre mennesker rundt seg. Men i dette forumet var det altså
deg jeg skrev til, du som ukritisk reklamerer for ting du ikke har nok kjennskap til.
Når det står i innledningen til Husandaktsboka at "fra dette bladet er så tekstene hentet til Husandaktsboka.." kan en få inntrykk av at her får en
lese det samme som Rosenius ga fra seg i Pietisten. Men det er jo ikke tilfellet, for det en får lese er bare løsrevne fragmenter av den opprinnelige
sammenhengen det sto skrivd i. Dette er en forkastelig, og i noen tilfeller (f.eks 2.Oktober andakten) en direkte skadelig framgangsmåte. Og den
gjennomsnittlige leser er ikke bevisst på hva som har foregått. Hva hjelper det om denne framgangsmåten svært vagt antydes i forordet, så lenge "klipp
og lim metoden" resulterer i et annet budskap enn den helheten som forfatteren selv mente å gi fra seg?
Du kommer i ditt innlegg ovenfor med et lite utdrag fra den omtalte 2.Oktober andakten, og for den som leser hele Rosenius' utlegging av den 5. bønn i
Fadervår blir ikke disse ordene noe som fratar syndere del i Jesu frelsesverk, selv om de for øyeblikket ikke er fri fra den synd som bitterhet og
utilgivelse er.
Men slik det serveres i Husandaktsboka ser det unektelig ut som at hvis du ikke KLARER å tilgi har du ingen nytte av frelsen.
I den sammenheng som Rosenius forkynte det kan en bl.a lese:
"Den som vet med seg selv at der ikke er noe han mere ønsker enn å inderlig forlate sin bror, han har tilgitt i Ånden. Allikevel kjenner han kanskje
ennå i sitt kjød likesom en torn eller et sår, spesiellt hvis det daglig angripes. Men han skal være klar over at dette er ikke det egentlige hatet."
Denne høyst nødvendige sjelesorgen og hjelpen er altså uteblitt når Husandaktsboka skal presentere emnet. Derfor vil jeg med bakgrunn i egen smertelig
erfaring i å ligge under for den omtalte synd, frimodig advare om at Husandaktsboka er et skadelig makkverk som behandler Roseniusforkynnelsen på
samme måte som Fanden leser bibelen. Det er nemlig han som river Guds ord ut av sin sammenheng, og får til et annet budskap!
"Erke- Rosenianere" tror jo at de (som Luther) er i kampen for den rene lære, der evangeliets sannhet om frelse for syndere i Kristus ALENE må bli
stående om så jord og himmel brast. Men når så ubetydelige lille jeg kan påvise at en av deres kjæreste bøker grovt bryter med evangelisk tro og lære
og ikke fortjener å kalles en del av Roseniuslitteraturen...ja, da kan jeg vel ikke regne med å bli verken hørt eller godt likt. Men det blåser jeg i.
Jeg får si som det står om Luther i innledningen til Store Galaterbrevskommentaren angående "kristen enhet og kjærlighet" som går på bekostning av
evangeliet:
Sitat: "Han förbannar den "kärlek" som äventyrar det kristna budskapets renhet..."
Lykke til.
Leslie.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Herverk?
Leslie
Først vil eg minne om at hverken Arven forlag eller eg personlig mener roseniuslitteraturen er "kanonisert".
Her vil altid være nyanser som vil oppfattes forskjellig.
Men det eg har erfart med Hogganviks oversettelser er at de nettopp ikke har den loviske slagside som du antyder. Han har faktisk gjort justeringer i
den siste utgaven av Husandaktsboka for å få en enda klarere evangelisk utleggelse.
En annen ting er fruktene av den forkynnelsen som formidles i denne litteraturen. Mange er det som kan vitne om utfrielse fra lovsinn og loviskhet
påført av annen religøs forkynnelse som ikke holdt mål.
Eg finner heller ikke en annen frelse forkynt i Romerbrevets budskap av Rosenius enn eg finner i Husandaktsboka.
Derfor må eg bare konkludere med at her er vi sakelig uenige. Og gleden og trøsten i budskapet om frelse i Jesus alene slik det er formidlet gjennom
http://www.arven.net/ forminskes ikke av en kritisk røst. Eg gleder meg veldig til all slik lærestrid en gang for alle er over. Det er ikke ymse
meninger om rett bruk av Rosenius som frelser, men det bibelske apostoliske evangelium. Og eg erfarer at Rosenius utmerker seg i å være i harmoni med
dette.
mvh Bror
|
|
|
| Sider:
1
..
5
6
7
8 |
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
