| Sider:
1
2
3
4
5
..
8 |
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Lydighet overfor evangeliet, såvel som for loven
Men framfor alt dette; ikle dere kjærligheten, som fullkommenhetens bånd. Kol 3:14.
....Merk: Det er ikke en spøk, det evangeliets budskap forkynner! Det er ikke for å behage mennesker det taler. Nei, det er den største nød og alvor.
Det kreves lydighet overfor evangeliet, såvel som for loven, hvis sjelen skal bli frelst. Og evangeliet krever: HVIL DEG NÅ FRA ALT DITT STREV! Ellers
blir du evig ulykkelig.
Hvil deg nå, og la deg overbevise om at du er en fullstendig fortapt synder, som nå må trekkes opp av syndens gru - akkurat som du er.
Når du så er blitt frelst og hellig - av bare nåde -, og glad og fri i hjertet, da først kan noen kraft, noen troens frukt begynne å komme.
Mer fra Husandaktsboka 18. august her:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Han gav sitt liv for sine uvenner
Da tidens fylde var kommet, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven. Gal 4:4.
"Gud sendte sin Sønn, født av en kvinne, født under loven". Helt fra han var åtte dager gammel, da han etter loven ble omskåret, var hele hans liv
bare en oppfyllelse av loven i vårt sted. Loven krever så klart og til stadighet at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel, av all
vår kraft og av all vår forstand, og vår neste som oss selv. Men ingen av oss er i stand til fullkomment å oppfylle dette.
Så kom Kristus og gjorde dette for oss. Han elsket Gud av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Det var hans mat og gjøre Faderens vilje. Og HAN
elsket sin neste som seg selv. Han gav sitt liv for brødrene, ja, for sine uvenner. Og apostelen sier uttrykkelig at alt dette sjedde FOR OSS; det
skjedde "for å kjøpe dem fri som var under loven".
Resten fra Husandaktsboka 20. august her:
http://www.arven.net/
En av de mest frigjørende åpenbaringer Skriften gir oss, er at Jesus er VÅR gudsfrykt. Å finne hvile i dette gir sann fred.
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
En ny pakt
Jeg skal slutte en ny pkt med Israels hus...jeg skal gi min lov i deres hjerter. Jer 31:31-33.
....All kristendom som ikke er født av nåden og troen, er bare "døde gjerninger", eller "lovens gjerninger" som vi har tvunget fram. Og alt dette er
under forbannelse. Derfor sier Paulus uttrykkelig: "Jeg er ved loven død for loven, for at jeg skal leve for Gud". Og videre: "Men nå er vi frigjort
fra loven, slik at vi tjener i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen".
Det er dette Gud mener når han sier: "Jeg skal gi min lov i deres HJERTER, og skrive dem i deres SINN, For jeg vil forlate deres misgjerning og
ikke mer komme deres synder i hu". Men denne Guds helliggjørelseslære utelukker aldri den omsorgsfulle og alvorlige bruk av FORMANINGEN, eller den
trofaste vingårdsmannens beskjæring av grenene.
På den andre side åpenbarer denne læren det meningsløse i å beskjære DE DØDE grenene, som jo bare skal brennes, om de er aldri så pent beskåret.
Mer om dette fra Husandaktsboka 22. august:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Nåderiket som hersker over gjerningene
Hver den som tror på Jesus, skal få syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43.
....Det er altså nåden som HERSKER over synden. Vi er altfor små og skrøpelige skapninger i forhold til den allmektige Herren Kristus.Vårt verk,
synden, har ikke mulighet for å overvinne hans verk, nåden og forlatelsen. Skulle jeg som tror på Kristus, eie nåden så lenge jeg selv lever et pent,
kristelig liv. Og så miste nåden straks jeg gjør noe som er synd. Da var jo Kristi rike et GJERNINGSRIKE, som hersket over nåden, ikke et nåderike som
hersker over gjerningene. Hva nytte hadde vi da av Kristus?
....Nei, hver eneste en som tror på Kristus er for evig fri fra all lovens forbannelse, og lever nå i den fristaden og på den plassen der ingen synd
kan nå ham eller TILREGNES HAM, slik det står skrevet: "Salig er det menneske som Herren aldri tilregner synd". Legg merke til: ALDRI TILREGNER SYND!
Dette er Kristi rike! Et evig forlatelsens rike for hver stund og uavlatelig, som Herren høytidelig omtaler slik: "Det folket som bor der har fått sin
synd forlatt".
Mer fra Husandaktsboka 24. august her:
http://www.arven.net/
Dette riket er usynlig og går på tvers av alle kirkesamfunn og sekter. Man trenger faktisk ikke være medlem i noen menneskelig forordning for å
tilhøre dette riket. Men det finnes heldigvis kristne miljøer som er vel egnet til å lede mennesker inn i dette nåderike. Eg takker Gud for disse!
mvh Bror 
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Du er ikke så betydningsfull, du følger ganske enkelt med på det store kjøpet.
Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. vend om til meg, for jeg forløser deg. Jes 44:22.
....Å, fatter vi bare Guds gave! Fattet vi hva som ligger i disse ordene: "Jeg utsletter dine overtredelser"! Først ser jeg der på ny det samme som
alt Guds evangelium har forkynt fra verden ble til; at det var dette Gud hadde besluttet fra evighet av: At all verdens synd skulle legges på en, og
ved "den enes" lydighet og lidelse forsones, utslettes og bli tatt bort.
"Ham som ikke kjendte til synd, gjorde Gud til synd FOR OSS" Her ser vi hemmeligheten; at i Kristi død er syndens fordømmende kraft allerede tatt
bort,"kastet i havts dyp". Den kan dermes aldri mer være noe hinder for nåden. Derfor fordømmes egentlig ikke noe menneske på grunn av synden. Men
bare fordi de ikke har kommet til nåderiket.
Mer om dette fra Husandaktsboka 27. august her:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
En kjær og uunnværlig stedfortreder?
Vær edrue, våk! !Pet 5:8.
....Og når så menneskene er blitt fornøyd med seg selv, ikke lenger kjenner på skyld og fall, hva er det da igjen av troen og hele det åndelige livet?
Hvor mye betyr da Kristus for dem? Bare et drømmebilde, eller kanskje en helliggjører.
Men ikke en stedfortreder ved Faderens høyre hånd. Kanskje en konge som en skal bekjenne, lovprise og opphøye. Men som i hjertets dyp ikke er så
viktig, så kjær og uunnværlig som en stedfortreder burde være, der han står for Guds åsyn for oss og alltid er vår eneste rettferdighet.
Mer fra Husandaktsboka 30. august her:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Håpets mål
Gled dere i håpet. Rom 12:12
....Hvem kan fullgodt uttrykke hva det innebærer at vi skal være Guds arvinger og Kristi medarvinger? Og hvem er disse som skal bli opphøyet til noe
så salig? Jo, helt konkret de som her i livet er Guds barn. For slik lyder Ordet: "Er vi barn, da er vi også Guds arvinger og Kristi medarvinger".
Altså hver eneste en som er utvalgt av verden. Som gjennom Guds ord og Ånd er blitt vekket opp av sin søvn i synden og har funnet sin frelse i
Kristus. Og som fremdeles, med alle sine svakheter, har all sin trøst bare i ham. Som ikke kan unnvære hans nåde og vennskap, ja, hans kjød og blod,
d.v.s. hans forsoning, men nettopp i dette har sin mat og hele sitt livs behov for sin sjel.
....Når vi nå har et så herlig og sikkert fundert håp om den evige gleden, bør vi da også si farvel til alle jordiske bekymringer! Bort med all
engstelse og all uro! Jeg har evig lykke, jeg går mot en evig glede. Like så sikkert som håpet om frelse ikke er bygget på VÅR verdighet eller VÅRE
tanker, men på Guds egne gjerninger og evige rådslutning.
Mer fra Husandaktsboka 3. september her:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Levendegjort av nåden
Overgi ikke deres lemmer til synden, som urettferdighets våpen, men gi dere selv til Gud. Rom 6:13.
....Når du for Herrens skyld tålmodig og ærlig utfører ditt daglige arbeid, eller gavmildt deler ut av din jordiske formue, da gir du dine hender til
Gud, SOM RETTFERDIGHETS VÅPEN.
Når du for Herrens stor nådes skyld går kjærlighetens ærend, da gir du ham dine føtter. Når du av kjærlighet taler det som er godt og nyttig -
enten formaner, trøster og lærer menneskene Guds vei. Eller tar deg av barn eller syke, trøster i sorg e.l.-.Da helliger du din tunge til Gud, som
rettferdighets våpen.
Når en arbeider i verkstedet eller ute på åkeren, en fattig tjener eller tjenestejente, LEVENDEGJORT AV NÅDEN, i med - og motgang trofast og
tålmodig utfører dine plikter, - da skal de ha den oppmuntring at de ikke bare tjener mennesker, men GUD SELV.
Fra Husandaktsboka 5. september:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det mest avgjørende behovet i mitt liv
Om Husets herre hadde visst i hvilken time tyven kom, ville han våke og ikke tillatt at det ble gjort innbrudd i huset hans.
Luk 12:39.
....Det er usigelig tankevekkende når Herren Kristus sier at selv blandt dem som har trengt seg gjennom alt det som stengte, av kjøpmannskap og
gårdsdrift, likevel finnes noen som skal kastes ut i det ytterste mørke! Og det bare fordi det ikke hedde skjedd EN SANN OMVENDELSE med dem. De hadde
ikke blitt fullstendig avkledd og fratatt all trøst i SIN EGEN kristendom, så de var blitt helt avhengige av Kristi rettferdighet og evangeliets ord
om ham.
Fra Husandaktsboka 7. september:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Dette er djevelens framgangsmåte
Da sa slangen til kvinnen: "Dere skal slett ikke dø". !Mos 3:4.
....Men når det gjelder Guds barn, derimot, så anfekter han dem stadig i deres tro. Der lyder det slik: HAR GUD VIRKELIG SAGT...? F.eks.: Har Gud
virkelig sagt at han ikke tilregner meg synden, den jeg jo virkelig har og kjenner i meg, - og tvert imot tilregnet meg en rettferdighet som jeg IKKE
har og kjenner i meg?
Har Gud virkelig sagt at jeg, som dessverre synder hver dag, likevel skal få være hans barn, - som om jeg aldri hadde syndet? - Og alt dette bare
for hans egen Sønns skyld, som gav seg selv for våre synder?
Eller: Har Gud virkelig sagt at han er nær oss alle dager, og dermed også i mitt lille rom og hører alt jeg ber eller sukker om? o.v.s.
På denne måten anfekter den gamle slangen oss på alle områder i vår tro på Guds ord. For å gjøre oss usikre og svevende i tankene. For så,
deretter, å kunne føre oss hvor han vil.
Dette må vi alltid være forberedt på, og være på vakt mot.
Fra Husandaktsboka 8. september:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Slik blir et menneske en fariseer
....Om de har gitt alle sine eiendeler til de fattige og brukt all sin tid på sin nestes behov. Om de har profetert i Jesu navn, og gjort mange
kraftige gjerninger i Jesu navn,-.
Så skal Herren med sårene i hender og side fordømme dem og si: "Gå bort fra meg, dere som gjorde urett, - på grunn av synd, fordi dere ikke trodde
på meg".
Ånden skal åpenbare for dem at de med all denne sin hellighet, likevel skal kastes ut i ytterste mørke. Fordi de ikke hadde Kristi rettferdighets
bryllupsklær. Fordi de ikke hadde hatt hele sin trøst bare i den blodige Frelseren på Golgata. Ikke har gjort DET BYTTE med ham at han har tatt deres
synder på seg, og de har fått motta hans rettferdighet.
Å, la nå dette en gang for alle stå fast for deg: Hvis ikke hans gjerninger er dine gjerninger, hvis ikke hans anger, hans bønner, hans lidelse og
død er blitt ditt, - da er du evig fortapt.
Husandaktsboka 9. september:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 1-10-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Gudslammet som bærer bort synden
Se! Guds Lam, som bærer bort verdens synd! Joh 1:29.
....Dette har Luther disse trøstens ord om: "Herren Gud sa: Jeg vet syndene dine er for tunge å bære for deg. Derfor vil jeg legge dem på mitt Lam, og
ta dem bort. Tror du dette? For når du gjør det, er du fri fra syndene.
Synden har bare to steder den kan være. Enten er den hos deg, og henger tungt over hodet ditt. Eller den er hos Kristus, Guds Lam. Hviler den på
dine skuldre, er du fortapt. Men hviler den på Krisus, er du fri og blir frelst. velg nå hvilken av delene du vil. Om syndene bare blir liggende på
deg, var det etter lov og rett. Men av nåde er de kastet på Kristus, Guds Lam. Hadde det ikke vært slik, og Gud ville gå i rette med oss, var vi evig
fortapt".
Husandaktsboka 10. september:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 1-10-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Ånden selv vokter oss
På samme måte hjelper også Ånden oss i våre skrøpeligheter. Rom 8:26.
....Med gjenfødelsen og barnekåret ble også bønnens Ånd født i hjertet vårt. Og bønnen bør jo også være det aller største for Guds barn, noe den nok
til visse tider også er. Likevel opplever vi andre tider da det byr oss imot å be, og midt i bønnen kan vi bli opptatt av syndige tanker. Alt dette
viser i sannhet vår store skrøpelighet.
Når vi så ikke bare innser og erkjenner, men også virkelig opplever at skrøpeligheten i oss er så stor, da fristes vi til motløshet. Men da sier
apostelen: Bli ikke motløse, vi har en som hjelper oss; "Ånden hjelper oss i vår skrøpelighet". I samme vers bruker apostelen uttrykket ÅNDEN SELV.
Så er dette den store hjelper, trøster, veileder og forsvarer. Vår himmelske Far har, på grunn av Sønnens fullbrakte verk og forbønn, gitt Ånden i
oppdrag å følge og vokte hans barn hele livet her på jord.
Selv med alt Gud har gitt oss i Sønnen, og med alle nådens midler og alt Åndens verk i hjertene våre, ville vi ikke komme lykkelig gjennom alle
livets farer og vanskeligheter, om ikke "Ånden selv" vokter oss, leder og trøster oss.
Husandaktsboka 15. sepember:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 1-10-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Når vi får komme i en annens navn
Hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Joh 14:13.
Her skal vi legge nøye merke til hva det vil si å BE I JESU NAVN. Å be i jesus navn betyr egentlig å be med grunnlag i Jesu stedfortredergjerning. I
bønn ved tro påberope oss stedfortrederens rettigheter.
Det er dette som ligger i selve uttrykket; å be i en annens navn, og som er vel kjendt fra det daglige liv. Det er dette som skjer når en rik og
vel ansett mann gir sin kausjon og anbefaling til en bank. For at en person som selv ikke har sikkerhet nok, kan få lånet han trenger der på den
andres navn.
....Men å komme fram i bønn med den holdningen at Gud skal høre oss i samme grad som vi selv er verdige, det er akkurat motsetningen til å BE I JESU
NAVN, eller med all sin tillit til hans stedfortredergjerning.
Utdrag fra Husandaktsboka 17.september:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 1-10-2005 av Bror]
|
|
|
Jes
Medlem
Innlegg: 84
Registrert: 16-5-2005
Bosted: Danmark
Brukeren er frakoblet
|
|
Kære Bror!
Det var et godt indlæg du kom med her: | Sitat: | Opprinnelig postet av Bror
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Mark 16:16.
Hvis vi vil ha et bibelord som kort, sterkt og avklarende viser oss dåpens aller herligste skatter, finner vi dette bl.a. i Gal 3:27: "For så
mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus".
Hjelp oss, Gud, så vi nå virkelig må fatte dette! - "Dere har ikledd dere Kristus"! Her ser vi jo hele hemmeligheten med den ubegripelige renheten
og det velbehag i Guds øyne som er sjenket oss i dåpen. Vi er IKLEDD KRISTUS!
Vi står ikke lenger for Guds øyne i vår egen person, men i hans Sønns, Kristi person. På samme måte som Kristus på forsoningens dag stod foran sin
Far, ikke i egen person med all sin verdighet, men i VÅRE skikkelser, som alle syndere i hele verden samlet i en. For han bar all verdens synder på
seg. Da var han IKLEDD VERDEN.
I dåpen blir vi altså ikedd Kristus. Og da anser Gud oss ikke etter hva VI SELV er. Men etter hva KRISTUS ER. Vi står for Gud i KRISTI klær, i
KRISTI person, I KRISTI rettferdighet og all hans verdighet. Det er dette som her heter å være
"ikledd Kristus".
Få med deg resten fra Husandaktsboken 24. juli her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli2.htm#24
mv sommerhilsen Bror |
Jeg
vil lige tilføje dette skriftsted Gal. 3,26: For I er alle Guds børn ved troen, i Kristus Jesus.
Mvh. Jesper
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Grunnlaget for glede og fred
Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. Fil 4:7.
....Apostelen sier uttrykkelig: "Gled dere alltid, for dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus". Og Kristus selv sier: "Jeg er kommet for at mine
får skal ha liv og i det overflod".
Legg merke til at denne freden var det endelige, selve hovedmålet for hele Kristi forsoning. Som det også uttrykkelig står skrevet: "Straffen ble
lagt på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom". Og videre: "Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens
frukt er hvile og trygghet til eveig tid".
Derfor: Jo mer glad og fredfull noen er i Kristus, jo mer kjært er det for Gud. Og jo mer æres og opphøyes dermed Kristus, som er hele grunnlaget
denne gleden og freden bygger på.
Utdrag fra Husandaktsboka 20.september:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 1-10-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvilken synd hos et forgjengelig vesn kan oppveie verdien av Den Uforgjengeliges blod?
Jeg råder deg til å kjøpe av meg, gull som er glødet og prøvet i ild. så du kan bli rik. Åp 3:18.
....Mot sisse Herrens ord er alle våre tanker, meninger og følelser bare som sandkorn mot et gigantisk fjellmasiv.
Men hva merer så Kristus med dette "gull" som han tilbyr oss? Noen har ment at det er troen. Men det er feil, det strekker overhode ikke til her.
TROEN, den skildres her med å KJØPE, som betyr BEGJÆRE og TRO.
Men GULLET som skal kjøpes, og som altså er selve rikdommen, er det troen åpner og mottar. Det er Kristi dyre blod, eller hele hans fullbrakte
verk. I all hans pine er det GJENNOMGLØDET OG PRØVET.
....Dette blodet, eller Kristi fullbrakte verk, er den ENESTE rikdommen for en fattig synder. SELVE TROEN er ikke en rikdom som gjelder for Gud. Det
er ikke nok for Gud at du kommer fram for ham med DIN EGEN tro, eller DIN anger. DIN bønn, DIN kjærlighet, DIN ydmykhet. For ikke engang dette som Den
Hellige Ånd har skapt i oss, kan forsvare oss eller bestå i dommens ild. Det er alt sammen ufullkomment på grunn av karets urenhet.
Nei, den som vil bestå for Guds dom, som den som er "rik", må ha noe som er ennå mer verdifullt. Han må ha det gullet som for lenge siden er
gjennomglødet og har bestått sin prøve for Guds domstol. DETTE ER BARE KRISTI EGEN RETTFERDIGHET.
Husandaktsboka 23.september:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 1-10-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Foranringer på www.arven.net/
Det er gjort forandringer/forbedringer på www.arven.net/
Dersom du f.eks vil lese hele hele andakten fra Husandaktsboka må du nå gå via nettstedets hovedside (http://www.arven.net/) her kan du klikke deg inn på boken det er gitt utdrag fra og lese hele andakten.
Mener selv denne siden er noe av det aller beste vi har tilgang til på nettet. Dersom du er enig håper eg du vil være med å anbefale/gjøre kjendt
denne bokskatten som er gratis tilgjengelig for alle. Roseniuslitteraturen er også etter min mening det mest verdifulle man kan gi i gave.
mvh Bror
[Redigert den 1-10-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Et kjennetegn på Guds Barn
Forlat oss vår skyld! Mat 6:12.
....Herren lærte sine barn denne daglige bønnen: FORLAT OSS VÅR SKYLD! Da legger jeg først og fremst merke til at det altså er et KJENNETEGN på hans
barn: at de ALLTID vil ha en trang til å få forlatelse, og altså KJENNER syndene sine, som bekymrer dem.
For han kan ikke ha ment bønnen skulle være et tomt uttrykk for noe som ikke bekymrer oss. Det er jo et forferdelig skuespill om vi bare
fortsetter å be denne bønnen uten at vi bevisst har noen synd og anger! Må Gud virkelig gjøre oss alvorlig redd for et slikt hykleri!
Så viser da denne bønnen oss at de sanne kristne ALLTID skal kjenne lovens og samvittighetens dom over sine synder, og derfor også ALLTID skal ha
behov for vissheten om syndenes forlatelse.
Utdrag fra Husandaktsboka 1. oktober
http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vår oppstandelses på ordets klippegrunn
Kristus stod opp på den tredje dag etter Skriftene. 1Kor 15:4.
....."Gud har sagt...". "Det står skrevet:....". Det skal være nok for oss. For skal jeg bli bevart i troen på at jeg skal få evig liv med et skjønt
og herlig legeme - etter å ha blitt lagt i jorden, er smuldret opp å blitt til jord, - . Til det trenges det en guddommelig og himmelsk overbevisning
og visshet om dette, som ikke lar seg bevege verken av noe vi kjenner eller ser. Da må vi bare løfte blikket opp over alt slikt, TIL ham som HAR SAGT
dette. og som "er i stand til å gjøre langt mer enn det vi ber om eller forstår".
Det så heller ikke på noen måte ut som om Kristus skulle stå opp, etter å være drept så grufullt og nå lå i graven, under en forseglet stein. Nå
var det sannelig alt for vanskelig å tro at han skulle være Herre også over død og grav. Men fordi han har sagt det, - HAN som har skapt alle ting, så
måtte det skje.
Og på det samme Guds ord skal også vår oppstandelse en dag bli til virkelighet. Så utrolig det enn synes for vår fornuft. Fordi Gud selv har sagt
det. Og han kan ikke lyve!
Nå ser vi klarere hvor viktig det var her at apostelen straks førte korinterne inn på det guddommelige Ordets klippefaste grunnvoll.
Utdrag fra Husandaktsboka 3. oktober http://www.arven.net
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det er bare troens gjenstand, Kristus, hans lydighet og hans blod, som er et fullgodt skjold.
Grip framfor alt troens skjold; med det er dere i stand til å slokke alle den ondes brennende piler. Ef 6:16.
....Alt som fremdeles finnes av arven fra Adam, vil jo alltid være et utømmelig forderv i oss. Så vi må nok til slutt bli frelst like ufortjent som en
røver, som kommer til Jesus direkte fra sin røver-leir.
Vi forkynner nok, formaner, tukter, advarer, ber og oppmuntrer, med det mål at hele de kristnes natur skal helliges. Og det er ikke noe alle
oppriktige kristne sukker mer innfor nådestolen enn akkurat dette; at de må bli fridd ut fra all sin ondskap. Likevel blir det aldri annerledes her på
jorden enn at vi faller mang en gang. Kjødet er fullt av onde lyster og synd som dessverre ofte slår ut i gjerning. Og alt Åndens verk, troen,
kjærligheten og bønnen er besmittet og oppblandet med karets urenhet.
Derfor vil vi til slutt måtte be om uforskyldt nåde, akkurat som andre store syndere. Be om at Kristus med hele sitt fullbrakte verk må dekke,
skjule og bevare oss. Ellers er vi fortapt, og det til og med når vi lever som best.
Vi må altså framfor alt holde det tindrende klart og hevet høyt over alt annet, at vi blir rettferdiggjort utelukkende for Kristi skyld. Det er
bare i KRISTUS og HANS rettferdighet vi kan komme fram for Gud.
For ikke engang selve troen, som jo er noe Gud selv har skapt i oss, kan beskytte oss mor Guds vrede. Det er bare troens gjenstand, KRISTUS, hans
lydighet og hans blod, som er et fullgodt skjold, som kan stanse og slokke alle Satans glødende piler.
Utdrag fra Husandaktsboka 7.oktober http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 9-10-2005 av Bror]
|
|
|
Siggen
Seniormedlem
Innlegg: 152
Registrert: 30-12-2004
Bosted: Enebakk
Brukeren er frakoblet
|
|
”Vi må altså framfor alt holde det tindrende klart og hevet høyt over alt annet, at vi blir rettferdiggjort utelukkende for Kristi skyld. Det er bare
i KRISTUS og HANS rettferdighet vi kan komme fram for Gud.
For ikke engang selve troen, som jo er noe Gud selv har skapt i oss, kan beskytte oss mor Guds vrede. Det er bare troens gjenstand, KRISTUS, hans
lydighet og hans blod, som er et fullgodt skjold, som kan stanse og slokke alle Satans glødende piler.”
Er det noen av dere som kan ha forståelse for at dette kan være med å skape uro og bekymring, hos en troende? Dette at en hele tiden ”må vite” og ”ha
helt klart for seg” osv. osv. Det betinger selvfølgelig en full overgivelse til Jesus ved troen på Ham. Det er selvsagt … Er det virkelig så mange som
mener noe annet ved begrepet å tro, enn å tro på ham da? Det blir så mye rart surr oppi hue på en enkel troende! Som bare av hele sitt hjerte, ønsker
å holde hjelpeløst i hånda til Jesus, og ledes av Ham alene. Ledes også over den siste bøyg, den som jeg ser paps nå nærmer seg… Det er derfor så
innmari VONDT med alle Roseniusser og Bartelemeuser (ert, ert!) når jeg VET at pappa har sin sak i orden hos Gud, og jeg må be ham passe seg slik at
han verken tar dette innover seg av Rosenius, og heller ikke den annen ytterlighet på visjon Norge og annet oppblandet røre… Det er farlig å havne i
noen av grøftene tror jeg … Å, om vi alle kunne enes om i tro å lese ganske i enkelt Skriften SELV, og be Den Hellige Ånd gi oss hva vi trenger fra
dag til dag.. Vi er da alle utrustet med Kristi forstand, ved troen på ham, er vi ikke? Og Kristi lære og forkynnelsen er jo gitt oss den, I brevene
til Paulus og de andre? Så hvorfor da alt dette andre, om det er aldri så godt formulert og sagt, så kan det misforstås. Og jeg ”enkle – vanlige”
troende også, jeg ønsker å kjenne trygghet og glede jeg og. Ikke å lese om hvordan jeg må føle det, slik å sånn for at saken skal være i orden mellom
Gud og meg!! Prøv dere selv? sier Paulus, om dere er i troen? Vi VET at vi er Guds barn ved troen, og ikke følelsene, andres velmente råd om følelsene
vi må ha og kjenne på, eller noe annet utenforstående, ENN GUDS ORD ALENE!
Tror læreren min – Dave Hunt kunne sagt takk og AMEN! Til hva eleven sin sier her!
(Unnskyld så mye hvis jeg har såret noen som har kjent stort utbytte av Rosenius, og det vet jeg at det er. Og Du Bror, Du har da sannelig nok ”godt”
å komme med selv du, om du ikke behøver å ”mate” oss med alt dette ”super” ”duper”
”Høytsvevende” teologiske andre! Du fikk meg bl.a til å være lydig for noen uker siden da jeg måtte ta en skikkelig opprydning i musikksamlingen min!
Hjerteleg TAKK BROR! Stå på, men … kun dette at bemerke, kjære venner.
Vennlig
sigg
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Gjentagelsens nødvendighet
Hei Siggen!
Det er det som kjennetegner forkynnelsen/undervisningen til Rosenius. Han formidler reformasjonens budskap, etter min mening, som ingen annen. Selv om
han gjenntar det vesentlige igjen og igjen betyr det ikke at det vesentlig til slutt vil bli uvesentlig. For min egen del trenger eg å bli uroet i
"min egen kristendom" igjen og igjen for deretter igjen og igjen bli trøstet av evangeliet ved å bli henvist til Kristi velgjerninger for meg i
stedenfor å ha noe som helst trøst i mine egne velgjerninger for han eller for andre.
Rosenius sin formidling av evangeliet har både uroet meg og
"iritert" meg underveis, men eg har fortsatt å lest og blitt trøstet og oppmuntret.
mvh Bror
[Redigert den 9-10-2005 av Bror]
|
|
|
Siggen
Seniormedlem
Innlegg: 152
Registrert: 30-12-2004
Bosted: Enebakk
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Bror !
Ja da, jeg forstår veldig godt hva du mener! Det eneste jeg vil ha bemerket er at litterturen fra Rosenius ikke passer inn i et hvert veiskille i
livets løp. Som det som paps nå antagelig er på vei å ta. Det er "innmari" vondt å se at han, som jeg regner for å være en grunnfestet gammel trofast
sliter, nå begynner å få anfektelser fordi han kommmer over bl a Rosnius litterturen, som jeg forøvrig selv, der jeg nå er har stort åndelig utbytte
av å lese!
Det var kun dette jeg ville at bemerke, min venn!
(Noe er det å klaga på hele tiden og, ikke sant?)
Paps er selv om han er en gammel mann, svært "oppegående" på den åndelige, og intelektuelle område. Det er derfor Vanskelig å holde noe skjult for
ham, men han er nå svært fysisk redusert.
Vil dere være med å be om at all bitterhet og mange vonde minner fra fortiden forsvinner, slik at han mer får kjenne hvilen i troen på Kristus. Som
han igjennnom søndagsskolearbeid og forstandervirksomhet i De Frie Venner her på hjemstedet, har forkynt, og elsket, og som nå synes at løpet snart
er kjørt ...Du vet; livsfasene skifter...og det kan de gjøre ganske så uventet og -ofte, ubeleilig brått!
sig
|
|
|
Siggen
Seniormedlem
Innlegg: 152
Registrert: 30-12-2004
Bosted: Enebakk
Brukeren er frakoblet
|
|
Oops!
Herren minnet meg på akkurat nå, at jeg kom til å kom til skade og komme med feil beskyldninger. For innholdet i bladet "Arven" som jeg sikter til,
er slettes ikke kun rent Rosnius stoff, men mye iblandet personlige meninger om frelsen bla. fra utgiverens - redaktørens side! Det var det som stod
der hva jeg hadd at bemerke ... Bekager så mye, min venn og bror - STÅ PÅ !
Dette til etterretning!
sig
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Rosenius og bladet Arven
Hei Siggen!
Synes det flott at du har dine meningers mot og setter ord på hva du føler.
Det er ikke så uvanlig at en reagerer på Roseniansk nådeforkynnelse, det ligger i sakens natur. Det er noe i oss alle (vår egen "fromhet") som tar
anstøt når alt vårt eget blir satt til side (vår lange innsats gjennom dagens hete) og vi "bare" må nøye oss med EN ANNENS innsats FOR OSS.
Det var den alminnelige mann og kvinne; fiskere, bønder, husmødre, forretningsfolk og fabrikkarbeidere, ung og gammel som tok til seg, ble frelst og
levde på forkynnelsen til C.O.Rosenius. Slik eg oppfatter innholdet i bladet Arven er det nettopp denne forkynnelsen utgiveren formidler på en
utmerket måte i bladet. Redaktøren evner å formidle evangeliet slik at vi selv, med alt vårt eget, til stadighet blir utfordret. Eg tror det er Guds
Ånds verk når vi opplever at vår "fromhet" blir gjort til skamme,og når vi på samme tid blir henvist til Jesu fromhet/gudsfrykt istedenfor å ha vår
trøst i vår egen.
Hele Det nye testamentet tar et oppgjør med den falske tro et vi med god vilje,ærlige anstrengelser og Guds hjelp kan bli slik at "vi passer inn" i
Guds rike. Jesus selv førte en stadig kamp for å vise sine lovfromme landsmenn at de var syndere som ikke kunne gjøre krav på å være Guds barn.
Troen er ikke bare en ide, en teori eller inntellektuell overbevisning. Man kommer ikke til tro ved å skifte mening. Troen er samfunn med Kristus, et
liv i hans nærhet, som hans disippel under hans beskyttelse. Troen innebærer å bli forenet med Kristus, som en gren på vintreet eller et lem på
kroppen. Det innebærer å få del i noe som bare Kristus har.
Hos ham - og bare hos ham - finnes denne forsoningen som innebærer at min synd allerede har møtt Guds dom og alt er tilgitt.Gud tilregner meg ikke
lenger mine synd. Samtidig blir Kristi rettferdighet/lydighet tilregnet meg som om eg selv skulle ha gjort hans fullkomne gjerninger og elsket både
Gud og mennesker på en fullkommen måte slik lover krever.
Slik oppfatter eg kort fortalt grunnfjellet i Roseniuslitteraturen og budskapet i bladet Arven.
(kan bestilles gratis her: http://www.arven.net/)
mvh Bror
[Redigert den 10-10-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
De som har gitt seg selv fullstendig opp (bibelsk overgivelse).
Synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. Rom 6:14.
....Den som ser på DET YTRE livet hos et menneske som er sterk i seg selv, kan nok ta feil og synes at også denne eier Guds kraft mot synden. Men
Herren sier dette bare er en utvortes renhet og skjønnhet, som de hvitkalkede gravene Jesus sammenliknet med.
Selve syndens makt over det INDRE livet er ennå ikke blitt åpenbart for dem, når de ennå kan feste noen lit til egen kraft og vurderinger. Kraften
i DET INDRE fordervet er derfor ikke brutt ned.
Ganske annerledes er det med dem som har gitt seg selv fullstendig opp, og har all sin rettferdighet og styrke bare hos Kristus. Slike
tilintetgjorte sjeler, disse svake barna som er blitt totalt avhengige av Herren, akkurat disse er det Herren selv tar seg av. Disse trøster han, og
sier: "La min nåde være nok for deg; min kraft er sterk i de svake".
Så er dette den andre grunnen til at apostelen kan love oss at "synden ikke skal få herske over dem som ikke er under loven, men under nåden".
Men dette er jo en hemmelighet som er skjult for all vår fornuft. Derfor trenger vi spesielt å ta inn over oss den lærdom apostelen gir oss her;
at det bare er mulig å herske over synden når vi ikke er under loven, men under nåden.
Utdrag fra Husandaktsboka 12 oktober (http://www.arven.net)
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Se ikke på din halvdøde tro, men på GUDS TROFASTHET
Han ble ikke svak i troen. Rom 4:19.
....Når det blir sagt at Abraham ikke var svak i troen, vil det si at han ved Guds kraft seiret i kampen med sin fornuft, som ville røve fra ham
håpet. At han holdt ut i kampen og holdt Guds løfte og håpet fast i hjertet sitt. Og, på tross av hvor usannsynlig det kunne se ut, ventet han hele
tiden på at løftet skulle bli oppfylt. Helt til fornuftens latter ble avløst av en befriende salig latter da Saras barn lå der foran ham, og den
lykkelige moren utbryter: "Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av meg".
Men apostelen fortsetter å utdype hva Abrahams trosstyrke viste seg i. Han sier: "Han var ikke opptatt av sitt eget legeme som allerede var dødt,
for han var snart hundre år. Og heller ikke av Saras døde morsliv". Han har nok kjent på sitt halvdøde legeme og sine hudre år. Fienden og fornuften
har nok minnet ham om Saras ufruktbarhet.
Men hans trosstyrke var at han ikke "var opptatt" av dette. Ikke lot øynene sine stoppe opp ved disse nedslående tilstandene. Ikke lot seg ta til
fange av dette. Selv om han nok måtte kjempe mot tankene nettopp på disse "murene".
Han holdt alltid Guds allmakt og sannferdighet opp mot fornuftens innvendinger. Hans styrke var dette: GUD HAR SAGT DET!, "han som gjør de døde
levende, og omtaler det som ikke finnes, som om det finnes".
Utdrag fra Husandaktsboka 14. oktober: http://www.arven.net
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Helliggjørelse er mulig når du er fri fra dine synder, og slipper å ha noen nød over dem grunnet tilgivelsens nådegave i Jesus alene.
Legg fra dere det som hører til deres tidligere livsstil, det gamle menneske... og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud. Ef 4:22,24.
....Helliggjørelsen er ikke noe menneskes verk, men Herrens. Men det verket utføres gjennom Guds kraft i Ordet, som driver og advarer og trøster oss.
"I oss selv er vi ikke dyktige til å tenke ut noe som om det kom fra oss selv", "det er Gud som virker i dere både å ville og å virke - merk - for at
hans gode vilje skal skje".
Og det som nå ikke utrettes med Ordet og gjennom påminnelser til det indre mennesket, det gjør Herren med riset, i trengselens smelteovn der det
er nødvendig. "Tuktens ris lærer å gi akt på Ordet".
Guds barn sier av hjertet: "Bruk, o Gud, den vei du finner, bare du mitt hjerte vinner", for ett er nødvendig. Og "uten helliggjørelse skal ingen
se Herren". Men hold likevel først og fremst fast på dette: "Ved ett offer har han for all evighet gjort dem fullkomne som blir helliget".
Utdrag fra Husandaktsboka 17.oktober:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Dette er alle troendes tilstand: At Gud ikke tilregner dem noen synd til fordømmelse.
Trellkvinnens sønn skal ikke arve som den frie kvinnens sønn.
Gal 4:30.
Tusenvis av ellers ganske opplyste mennesker vet ikke at Skriften taler om to åndelige riker:
Først har vi et LOVENS RIKE, der en får alt etter det en selv har fortjent. Som apostelen sier: "Den som holder seg til gjerninger får ikke lønnen
av nåde, men etter fortjeneste".
Det samme er det Kristus vil vise oss når han sier at de som har arbeidet hele dagen, som har båret dagens byrde og hete i vingården, fikk ingen
nåde, men bare etter som de hadde fortjent. Bare "dagslønnen". Fordi de "holdt seg til gjeningene"! Disse menneskene kalles i Skriften for treller
eller tjenere, trellkvinnens sønner, som bare skal få det de har fortjent.
Men så finnes det også et NÅDERIKE, der det aldri går etter fortjeneste. nei, de som hører hjemme her, eier en konstant nåde. I gode og dårlige
dager samme nådestand. På grunn av at de har en stedfortreder som har gjort det slik at de ikke dømmes etter loven, at ingen synder blir tilregnet
dem.
Utdrag fra Husandaktsboka 21.oktober:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 22-10-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
La oss vokte oss for vårt eget hjerte!
Legg derfor av all ondskap og alt svik og hykleri og misunnelse og all baktalelse! 1Pet 2:1.
....Det er svært nyttig for en kristen å tidlig ha klart for seg hvor falskt og lunefullt det onde hjertet er. Vi ser jo stadig eksempler på at vi
vurderer menneskene ut fra våre egne følelser og vilje eller uvilje mot dem. Det tilfellet som et ondsinnent menneske ser som helsvart, kan for den
som er velvillig instilt være helt ubetydelig. Eller til og med all ros verd. Slik blir omdømmet avhengig av øynene som ser.
La oss tenke grundig over dette, og vokte oss for vårt eget hjerte! Vokte oss for å følge de tanker og følelser som dukker opp hos oss overfor dem
som på en eller annen måte har tråkket oss på tærne.
Ja, sannelig! Kjenner du misunnelse eller hat mot et menneske i hjertet ditt? Kjenner du noen som helst trang til å angripe ham, eller brenner et
eller annet negativt rykte om ham inni deg? Å, vær da på vakt! Da er mørkets makt på trappene.
Utdrag fra Husandaktsboka 23.oktober:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
gana
Storposter
Innlegg: 2283
Registrert: 21-7-2003
Brukeren er frakoblet
|
|
Stå på broder! Eg har deg under oppsikt 
.
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: |
”Vi må altså framfor alt holde det tindrende klart og hevet høyt over alt annet, at vi blir rettferdiggjort utelukkende for Kristi skyld..."
Er det noen av dere som kan ha forståelse for at dette kan være med å skape uro og bekymring, hos en troende?
|
Ja, jeg kan godt forstå det. Denne voldsomme "vi må altså framfor alt holde det tindrende klart og hevet høyt"... Jeg tror det kan skape uro og
bekymring. Man kan komme dit, at man for hver lille ting man gjør, så går man i kjelleren og graver seg ned i syndserkjennelse. Fordi, når jeg hjalp
den gamle damen, eller når jeg sa noe oppbyggelig til en medkristen eller......... og etterpå tenkte "nå er vell Gud fornøyd med meg"....... så er
dette plutselig synd. For med den tanken som hiver seg på, så er jeg med ett en "lovtrell" som knytter mine gjerninger til hvordan Gud føler og tenker
om meg. Ble ikke helt fornøyd med min egen sammenligning her, men trur dere skjønner hva jeg mener.
Man kan bli så ekstremt fiksert på at ikke noe skal være en "gjerning", (men tro alene), at det å hele tiden alltid konstant terpe på "tro alene, tro
alene, tro alene" og med det se på hver minste ting som skjer som synd. Selv hvor edel tingen i seg selv er. Med det resultat, at nettopp det å tenke,
og vite, at det hele skjer ved troen alene, blir til en gjerning. Da er det ikke lenger Jesus som frelser, men det at du har den riktige tanken, og
det riktige fokus forvandles til å være frelesgrunnlaget. Og da er man likefult havnet i samme grøft som man i utganspunktet advarte mot.
Men, Bibelen er nok ikke mildere enn Rosenius, hva dette angår.
1. Kor 2.2
for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.
Filipperne 3.8
ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på
alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus
Rosenius er ikke strengere enn Bibelen selv. Tvert i mot samsvarer han (så langt jeg kan se) med skriften. Hvorvidt vi trenger en person til å utlegge
skriften for oss, istedenfor å bare lese skriften selv, det er det nødvendig å prøve seg selv på. For som du hinter til Siggen, så kan det bli til
persondyrkelse. Men hva da med Dave Hunt, som du kaller "læreren din" ? - For å vri det litt 
Jeg sikter til at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Dave Hunt», andre: «jeg til Rosenius», og «jeg til Kristus». Er da Kristus blitt delt? Var
det kanskje Hunt som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Rosenius navn? (omskrivning for anledeningen , 1.Kor 1. 12-13
Slik står det egentlig:
12
Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus.
13 Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus' navn I blev døpt?
Hverken Paulus eller Peter (Kefas) er noen vranglærere. Heller ikke Apollos. Første gang Apollos nevnes, i apg.18. får han et meget godt vitnesbyrd.
Så hva da?
1.Kor 3.4-
For når en sier: Jeg holder mig til Paulus, og en annen: Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker?
5 Hvad er da Apollos? eller hvad er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det efter som Herren gav enhver.
6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst;
7 derfor er hverken den noget som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.
(Ble 1930 oversettelsen i dag  )
Så langt jeg ser, forkynner hverken Dave Hunt eller Rosenius vranglære. Derfor kan vi trykt lytte til dem. Bibelen oppfordrer oss til å ta til oss
forkynnele. Likefult skal vi passe oss for persondyrkelsen, som kan vokse fram uten at personen selv på noen som helst måte oppfordrer om det. Men
trur hverken Bror eller du Siggen er i den grøft at dere "dyrker" hver deres. Men kun det at dere gleder dere over det som Gud har fått bruke disse
til i dere selv, og andres liv ? Og det er da vell en god ting å gi det videre?
Likefult. Ja, vi trenger å lese skriften alene også. Uten noen form for mellomann. Kun på den måten kan vi få bekreftet om det vi fikk fra en
forkynner virkelig var Gud ord. Skriften er rettesnoren. Den og ingen andre.
Hva så, med dette at elementer hos Rosenius kan skape frykt og uro ?
Noe av uroen er av det gode. Mange trenger dette å bli ristet ut av sin egenrettferdighet. Og få høre "for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten
Jesus Kristus og ham korsfestet".
Men det kan også bli til unødig uro. Og føre ut i grøftekanten på den andre siden. Men det kan også det å lese Bibelen på egenhånd gjøre. Dersom man
kun leser dette ene om og om igjen. Bibelen har en utrolig balansegang og helhet. Det er min erfaring at også Rosenius gjenspeiler denne balansegangen
og helheten. Så, rett og slett. Stopp ikke opp og les det samme avsnittet hver dag. Men gå videre til dagens andakt. Så vil du få både balansart og
helhetlig skriftutleggelse og forkynnelse.
Til slutt siggen. Kjempebra at du sier i fra når du reagerer Det er derfor vi
startet dette forumet. Fordi det er en underlig taushet rundt forkynnere i dag. Men om vi oppfordrer til å rette kritisk søkelys på personer som Hinn,
Copeland m.m. For å få folk til å følge Bibelens formaninger om å granske læren og ta avstand fra det som er falskt. Så må vi jo selvfølgelig også
selv granske de vi lytter til. Har har du vist ett stort sunnhetstegn Siggen
Kjempeglad for at du brøt igjennom og spurte
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vår vedvarende adgang til nåden
Gjennom Jesus Kristus har vi ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i. Rom 5:2.
Ordet "adgang", adgang til nåden, er fullt av himmelsk trøst til fattige syndere. Og Skriften lærer at denne adgangen til nåden HAR VI ALLTID.
Apostelen bruker andre steder disse formuleringene om det samme: "adgang til Gud", eller "til Faderen gjennom Kristus". Og i Heb 10:19-20 kaller
han det "frimodighet (sv::frihet) i Jesu blod til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det
vil si gjennom hans kjød".
Å, for en evig trøst; at denne ADGANGEN, denne FRIHETEN til å gå fram for nådestolen, denne nye og levende veien gjennom forhenget, ALLTID STÅR
ÅPEN FOR OSS!
Det er dette som hjelper i alt som jeg kommer ut for. Uansett hva som skjer i mitt liv, ja, selv om jeg skulle oppdage at jeg hittil aldri
virkelig har hatt en levende tro, men bare har levd i et bedrag, som Judas. Eller som trollmannen, som var "forgiftet av bitterhet og bundet av
urettferdighet", men likevel hadde adgang til nåden. For apostelen sier til ham: "omvend deg, og be Gud om at ditt hjertes onde tanker må bli deg
forlatt".
Og selv den "lunkne" (Åp 3), som ble tiltalt så sterkt: "Jeg vil spy deg ut av min munn", hadde fremdeles adgang til nåden. For Herren tilføyde:
"Jeg råder deg til å kjøpe gull av meg".
Derfor, så lenge det ennå heter "i dag", kan mennesker komme til Gud og bli frelst. Fordi vi ALLTID har ADGANG TIL NÅDEN!
Utdrag fra Husandaktsboka 28.oktober: http://www.arven.net/
Det som kjennetegner forkynnelsen til Rosenius er at han utlegger Skriften. Det gjelder både dens strenghet når det gjelder å advare oss mot
egenrettferdighetens bedrag, og at han holder opp for oss "korsets dårskap" som vår eneste trøst. Etter mange år og "metervis" med litteratur av
varierende kvalitet har eg funnet hvile i Skriftens vitnesbyrd om frelsen i Jesus alene slik Rosenius har fått nåde til å utlegge den.
mvh Bror
[Redigert den 30-10-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Dødens brodd
Og dersom Kristus er i dere, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.
Rom 8:10
....Bevisstheten om døden bremser ofte vårt kjødelige og vertslige sinn. Den taler til oss både om Guds godhet og Guds strenghet. Taler om Guds
strenghet og hat imot synden, - for syndens skyld lot livets og frelsens Gud døden komme til verden. Den taler om Guds godhet og hans inderlige
barmhjertighet, da han gav oss sin Sønn til å dø vår død, for å bryte dødens brodd og forvandle den til en god søvn.
Utdrag fra Husandaktsboka 29.oktober: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Siggen
Seniormedlem
Innlegg: 152
Registrert: 30-12-2004
Bosted: Enebakk
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei!
Takk for svar, Kristnerd og Bror!
Godt å høre ditt syn om saken og Kristnerd! Du og Bror skal vite at jeg gruet meg for å ”gå ut” mot en slik lederskikkelse, som jeg regner Rosenius
for å være innenfor oppbyggelseslitteraturen. Men nå var det ikke først og fremst min uro dette gjaldt, men min far. Han har tidligere vært forstander
og søndagsskolelærer, hatt ledende jobb og fire unger. Og så plutselig, over natta, ble han rammet av slag. Dryppet eller slaget, virket så dramatisk
inn på ham at vi begynte, mor og vi andre, i etterkant å undre oss på hva det var han egentlig trodde på. Dette merket jeg tydeligst etter at han fikk
lese i bl.a. Arven, som jo har det meste hentet fra Rosenius. Hvordan virkning denne lesning hadde på far beskrev jeg i mitt første innlegg angående
Rosenius. Kan for øvrig nevne at jeg VET at far er i Guds trygge hender, til tross for alt med hva han skjer. Gud er så mye ”større” enn det som
rammet far, og om far innimellom er kald og troløs, ja bitter og b-lagskristen (som han ynder å kaller seg) så er Gud trofast og vil fullføre det Han
har begynt hos far. Syndens følger rammet hardt og brutalt, venner! På så mange vis! Mange uventede og uforståelige ting venter en på dette vi kaller
vår pilegrimsvandring hjem! Å bli presset opp i et hjørne, - føle seg overkjørt av anfektelser, tvil og uro, slik far opplevde det så sterkt for en
tid siden, ja, det var bare grusomt vondt å se venner! Unner ingen av dere å se faren sin så totalt forandret. Ja, vi ble redde for han, alle i
familien. Og vi og tenkte sådan: ”Minst av alt han da Gud” far som ALLTID tenkte først på andre, og så seg selv!” Og når jeg, på toppen av det hele
kommer ”svevende” - nyfrelst og salig, og døpt i DHÅ i 99, så glad – så glad … mens han ”stakkar” ja han fikk bare det bare den ”vanlige”
frelsesgreia! han (spøk!) Men dette var ytterligere med på å sette prosessen i gang -- Heldigvis i dag så er han mer i sitt gamle ”jeg” igjen, takk og
lov! Til tross for alt som har rammet ham, og som stadfestes av leger: Han KAN IKKE NOE FOR DET, VENNER – HALLELUJA!
Vi skjønte ikke noe vi, vi som har alltid vært velsignet med sterk helse; vært superfriske og sjeldent opplevd sjukehus og alt som medfølger. Bare
den som har vært ”oppe i det” vet vel hva dette innebærer; brått å få over seg slike utfordrende prøvelser. Mange går jo gjennom lignende. Og jeg
tenker på familien som tobb (bror) hadde støttekontaktjobb ved siden av studiene - som hadde et autistisk barn. Bror tilbød seg å hjelpe en svært
belastet familie med et barn så totalt hjelpeløst og forkrøplet. Det var vel første gang jeg selv fikk et lite innblikk i hva andre sleit med i det
daglige. De to – tobb og henne – ble så knyttet sammen! Utrolig rørende og se hvordan et menneske som i utgangspunktet ikke hadde noen forutsetninger
for å meddele sine følelser - med øynene! gav uttrykk for Hvor mye hun var glad i bror og oss alle på Fjelltun!
Nei, jeg kom ut på et sidespor… i all verden hva var det jeg begynte med mon tro?
Typisk meg, mest følelser og mindre vett som ho mor mi sier! (spøk).
Jeg og far tar oss nok vel nær av alle ting. Men det er jo godt vi ikke er så hardhuda heller da tenker jeg mange ganger, etter å ha støtt mot
”fjellmuren” i mennesker så totalt blottet for medkjensle og empati. Godt jeg har dere da venner, som ber for meg og familien, og kan vise litt
forståelse for andres undring over livets viderverdigheter.
Jeg trekker meg nå litt mer ut når det gjelder innlegg fremover, da mye behandling av min tilstand står for tur. Ber derfor vennligst om forbønn; - at
jeg slipper å ha det så vondt!
Tilgi meg da Rosenius, jeg fortod deg nok jeg, men det var faktisk en jeg ikke ventet skulle reagere så negativt, som IKKE gjorde det! Men nå skjønner
også dere litt mer av grunnen!
Tenk og hatt hodet til dykk, Kristnerd, bror - Dave Hunt (ho ho) like gode sykkologger som G. Elstad og co…
Ja, ja, du kan drømme du sig… sukk og atter sukk --- men rette hjertet - ja det har jeg da? –i likhet med dykk? : Nemlig et varmt Hjerte som banker
for Kong Jesus – OG KUN FOR HAM - Guds LAM!!
Se Han kommer, ja Han kommer - Han som alle tider floker løse kan … Han kommer meget snart ---! Halleluja
Vennlig -- siggen
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Siggen. Leit å høre om din far og det som skjer med ham. Men jeg trur at Gud tar seg av ham, og viser ham omsorg og nåde som aldri før.
Har hørt historier om "gamle presten", som hadde virket frelse i bygda opptil flere ganger. Men så blir han senil, får slag osv. Og blir sittende på
eldrehjemmet og synge drikkeviser og bannes. Nå er dette vandrehistorie da, men nok med et snev av sannhet. Og man kan undre seg, var det dette som
bodde i prestens indre alle de år? Har han egentlig aldri vert frelst? Bare Gud vet svaret. Men helst tror jeg motsatt. At når slikt skjer, så
"forsvinner" troen fra hjernen. Likeså man heller ikke husker sine nærmeste, tror det er farlig å gå ut på grunn av tyskerne. Kler på seg boblejakke
midt på sommeren. Osv... ting er rett og slett ikke slik det skal. Det meste går i sur. Også det som har med ord og formuleringer rundt troen. Men
Troen bor stadig i hjertet. Det er min overbevisning. Og skulle vell Gud forlate en gammel traver på troens vei, når sykdom og senilitet rammer ham?
Nei, det tror jeg ikke Gud gjør.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Siggen
Seniormedlem
Innlegg: 152
Registrert: 30-12-2004
Bosted: Enebakk
Brukeren er frakoblet
|
|
Tusen Takk Kristnerd!
Din hilsen var akkurat hva jeg nå trengte! Du har en enestående evne til å treffe "spikeren på hodet" Kristnerd! Er vel andre og som har minnet deg på
det samme? Så bruk til fulle denne din etterlengtede og så sterkt behovstrengte nådegave; nemlig det å vise medfølelse og forståelse for andres
livssituasjoner, når alt rundt en bare synes å "rase sammen". Da er det godt å vite at det er en venn som kan være med å be, som kan være med, slik
Kristus og gjorde det da han var her på jorda, være med å vise medfølelse og forståelse for hva en person lider midt i ilden! Takk for at du er med å
bærer litt av børa, i bønn og jeg må si, mye bedre enn hva selveste Rosenius og Hunt (gutten) gjør det, (HO – ho igjen! Spøk!) for den slags skyld!
(Hakke helt glemt oppfordringen fra Paulus i Filliperne sjø!: Gled dykk –ALLTID vil jeg si– GLED DYKK, - I HERREN! Den kan i hvert fall INGEN ta i
fra meg, GLEDEN, og aller mest FREDEN, midt opp i all illsint sprutende gjørme, som spys mot oss fra Satan! ”Stå da faste i troen …” osv osv… er verdt
å komme i hu!
Så tusen takk, min kjære broder i Kristus!
(Du skjønner; ikke bare Far som har det ille nå, men mor også) så det er litt stritt nå for tida! Så TAKK skal Du ha, og til alle dere andre og, for
all del: Guds Fred og velsignelse ønskes dere alle som slåss for bevarelse og overgivelse av Guds Ords fulle utleggelse til opplæring og veivisning
inntil fullendelsen skjer - der hjemme i HIMMELEN – HOS JESUS!
Gleder meg veldig, til å se dere alle … inntil da, STÅ PÅ, Young ones!
Vennlig
siggen
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det er altså Herrens velbehagelige vilje å gi riket til dem som kjenner sin synd
Frykt ikke, du lille hjord, for det har behaget deres Far å gi dere riket. Luk 12:32.
....For at vi ikke skal bli bedratt, eller selv bedra noen, må vi altså ha klart for oss at disse ordene i teksten i dag, så herlige og fulle av trøst
de jo er, bare gjelder dem som Kristus kjenner som sine sauer. Og som han skildrer med disse ordene: "De hører min røst", "de følger meg".
Han sier IKKE at de er så gode, så trofaste eller sterke som de burde være. Og slett ikke at de er syndfrie og hellige. Nei, de er virkelige
syndere. Noe som tynger dem selv dypt.
Men der er noe som skiller dem ut fra alle andre mennesker:
De klynger seg til ham. Blir tuktet av hans ord. Men blir også trøstet og ledet gjennom livet av det samme Guds ord.
Hør denne veldige grunnen for vår trøst: Det har behaget deres Far! Her ser vi igjen hvordan vår trøst og vårt håp bygges utelukkende på den
guddommelige Majestets egen velbehagelige vilje og frie gave. Tro da for visst og sikkert at dette også er den eneste rette grunnen. Når du da altså
bare er en av sauene i hans lille hjelpeløse hjord, så gir han deg riket.
Utdrag fra Husandaktsboka 30.oktober: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Nåden vi lever under skal stå fast i all evighet.
Hvis hans barn forlater min lov... da vil jeg hjemsøke deres synd med riset...men min nåde vil jeg ikke ta fra ham.
Sal 89:31-34.
....Luther sier: "Når det ser ut for meg som om Gud er vred, som om han vil forkaste meg, da vil jeg svare: Hellige Far: Før du kan forkaste meg, så
må du først forkaste din elskede Sønn, Jesus Kristus. For han er min mellommann, min garantist. Han er min "løser", som har betalt for meg. Godtar du
ham, da må også jeg gå fri".
Anvender vi så dette på oss, kan vi si: Du er kommet til Jesus. Du har begynt å tro på ham og gjerne vil være hans oppriktige barn. Men du ser at
du er så syndig og stadig faller så grovt, at du tenker at Gud vil måtte overgi deg i en forherdet ånd. Husk dette: Det han vil gjøre på grunn av dine
synder, er at han vil hjemsøke deg med ris og plager. Først innvortes i din samvittighet, så lenge DET er nok for å tukte deg.
Han vil straffe dine synder med ris og plager, men sin nåde vil han ikke trekke tilbake. FOR NÅDEN BYGGER HAN PÅ SIN PAKT MED SØNNEN. Om nåden
taler han ikke med deg, men med ham som betalte for den, som er din mellommann, din forsvarer og garantist.
Nåden bygger på noe annet enn ditt mer eller mindre vellykte kristenliv, og kan derfor ikke trekkes tilbake på grunn av våre synder. For da ville
det jo heller ikke vært nåde.
Når du også får oppleve det han har truet med, du får kjenne riset og plagene, frykten og angsten . Så kan du nå likevel få tro sannheten i hans
løfte om at du eier en evig nåde.
Når du har syndet og han hjemsøker deg med ris og plager, skal du altså ikke misforstå ham, og tro at han er sint på deg. Han har jo sagt det på
forhånd; at han vil hjemsøke din synd med ris og dine misgjerninger med plager, uten dermed å bli sint pådeg. Dette bør du jo da vite, som en avtalt
sak mellom Gud og deg; at du vil falle i synd, og vil få oppleve riset, men at NÅDEN du lever under skal stå fast i all evighet.
Utdrag fra Husandaktsboka 5.november: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Kristus elsket Gud over alle ting og sin neste som seg selv og er dermed vår sanne Gudsfrykt og nestekjærlighet.
Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror.
Rom 10:4.
....I Kristus eier du nå samme rettferdighet og samme velbehag i Guds øyne som om du selv var helt fullkommen etter loven. Tenk over dette, og glem
det aldri, at Kristus er Guds barns rettferdighet. Og at det er slutt på loven som veien til frelse. Det er bare som en kjær rettesnor for livet, og
en nødvendig tukt for kjødet, at Guds barn ennå har bruk for loven. Men gjelder det vår frelse, vår rettferdighet eller vår fullkommenhet overfor Gud,
da er det fullstendig slutt med loven. For det er en gang for alle avgjort at vi i oss selv alltid er fordømt overfor loven. Vår fullkomne
rettferdighet ligger allerede ferdig for alle i Kristus.
....Og merk til slutt at det står "HVER DEN SOM TROR". Det er bare for den som tror Kristus er blitt hans rettferdighet.
Så tenker du kanskje: "Dette er jo en veldig trøst. men hvordan skal jeg kunne vite at alt dette TILHØRER MEG?"
Jo, her står utrykkelig: HVER DEN SOM TROR.
Er du blandt dem som enten lever i likeglad selvopptatthet, eller sitter fast i lovtrelldom, og ennå kan greie deg godt uten Kristus? Da tilhører
nok denne nåden ikke deg. Er det derimot blitt slik med deg at du ikke lenger kan få hvile i noe av alt det du selv kan utrette, men i all din store
fortapthet bare søker din tilflukt i Kristus og ordet om ham. Da er du sikker nok en troende.
Og da gjelder alt dette også for deg. Nå er det slutt på lovens rett til å dømme deg. Gud skal aldri mer dømme deg etter loven. For "Kristus er
lovens ende til rettferdighet for hver den som tror". Priset være hans navn i all evighet!
Utdrag fra Husandaktsboka 7.november:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Slik som kongen er, slik er også hans rike.
Mitt rirke er ikke av denne verden. Joh 18:36.
....Hans rike er RETTFERDIGHETENS OG FREDENS RIKE. Men da er der også bestandig synd, kamp og uro. Hans barn får eie den aller største nåde og ære hos
Gud, og er ikke noe som helst mindre enn GUDS BARN, "mine sønner og døtre, sier Herren den almektige".
Ja, vi er Kristi brødre og medarvinger, som skal "stråle som solen i vår Fars rike". Og likevel går vi her på jord som om vi skulle være
fullstendig forlatt av Gud. Som om vi var under Guds vrede på grunn av våre synder.
Da skal vi komme i hu vår konges VIRKELIGHET innfor Gud. Og at just slik er det i hans rike: Den store nåden og herligheten skal være skjult under
all jammer og usselhet her i livet. For at TROEN alltid skal holdes levende.
Utdrag fra Husandaktsboka 12,november: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
For Guds åsyn for vår skyld, vår fullkomne rettferdighet overfor Gud!
Han som ble gitt for våre synder, og som ble oppreist til vår rettferdiggjørelse. Rom 4:25.
....Meningen er uten tvil denne: I sin død bar Kristus på synden. All verdens synd var lagt på ham, som han betalte med sitt liv. I sin oppstandelse
var han som vår stedfortreder rettferdiggjort og "førte fram en evig rettferdighet" og et evig liv.
I SIN DØD ble han "gjort til synd for oss". Og løste oss da fra syndens skyld og lovens forbannelse, ved at han tilfredstilte det guddommelige
rettferdighetskravet; og lide den døden som var syndens lønn.
Og HANS OPPSTANDELSE ble rettferdighetens og livets seier over synden og døden. Det var kronen og seglet på hans fullbyrdede soningsverk overfor
alle mennesker og åndsmakter.
Som vår mellommann og stedfortreder, den andre Adam, hadde han tatt på seg å svare for alle våre synder, lide for vår fortjente straff, og
fullbyrde det den guddommelige strafferetslige rettferdighet krevde.
....Kristus var altså så fullstendig vår stedfortreder overfor Guds dom, som om hele menneskeheten har gjort og lidd det han gjorde og led, "og vi har
avklart dette med oss selv at når en er død for alle, da er de alle døde".
Men da gjelder dette også hans oppstandelse. I Guds øyne var vi alle med i hans oppstandelse. Slik at han stod opp rettferdig for alle, som om vi
alle hadde stått opp rettferdige. Derfor kalles han også: "Herren, vår rettferdighet".
Og derfor er også Kristi oppstandelse den egentlige grunnen for vår rettferdiggjørelse. Det er nok ganske sikkert dette apostelen har villet ha
fram med denne formuleringen; at Kristus ble "gitt for våre synder, og oppreist til vår rettferdiggjørelse".
Utdrag fra Husandaktsboka 16.november: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Reformasjonens klare morgenstjerne
Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. Gal 3:25.
Luther sier: "En kristen er ikke et menneske som ikke HAR noen synd, men et menneske som ikke BLIR TILREGNET noen synd". En kristen er altså ikke et
menneske som har det privilegium å ikke GJØRE synd. men som, om så galt skjer at det faller, ALDRI SKAL DØMMES ETTER LOVEN.
For hvis vi skulle stilles overfor loven, og dømmes etter den, da "ville ikke noe kjød bli frelst". Og da ville det være best å gi opp all tanke
på å bli frelst.
Men da ville også alt Guds evangelium være falskt. Da var Kristus død forgjeves, og alle Guds barn evig fortapt i sine synder.
Luther sier:"Se nå den veldige rikdom den kristne troen har, der hele Kristi fullbrakte verk og lidelse blir gitt den til eiendom. Så den kan like
sikkert sette sin lit til dette som om den skulle ha gjort det selv. For Kristus har så visst ikke gjort dette for seg selv, men for oss, for at vi
skulle tro og eie ham".
Og Luther sier videre: "Fordi Kristus er min ved troen, og jeg da også er hans, kan ingen lov anklage meg mer enn den kan anklage Kristus. Om så loven
kommer og angriper meg, reiser jeg meg mot den og sier: Jeg har gjort alt og mer enn du vil ha, gjennom min stedfortreder, Kristus. Og selv om jeg
ennå har synd i mitt kjød, har jeg likevel min rettferdighet i Kristus. Han er min, og gir meg alt han eier. Da er til og med hans renhet min. Altså
kan loven ikke utrette noe imot meg. men ser jeg ned på meg selv, finner jeg fremdeles mye urent. Det har loven rett i.
Loven sier: Du har synder (innfor Gud). Svarer jeg: JA, så er jeg fortapt. Svare jeg: NEI, så må jeg ha en sterk grunn å stå på. Og hvor skal jeg
så ta dette mitt NEI fra? I meg selv finner jeg så visst ikke grunnlag for det.
Men i Kristus finner jeg det. Der må jeg hente det, og holde det fram for loven. Han kan si: NEI overfor loven. Og har all mulig grunn for det.
For han er hellig og uten synd. Og dette sitt NEI skjenker han meg samtidig med at han skjenker meg sin rettferdighet."
Utdrag fra Husandaktsboka 20.november:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Gud ser oss ikke, bedømmer oss ikke lenger etter det vi er I OSS SELV, men etter det vi er i hans kjære og elskede Sønn.
Kristus er gått inn i selve himmelen for at han nå skal være for Guds åsyn for oss. Heb 9:24.
....Legg merke til hvordan apostelen taler: Han er for Guds åsyn - for oss. Merk deg dette: FOR OSS!
På samme måte som vår evige Far en gang så hele menneskeslekten i den første Adam, ser han nå alle Kristi lemmer i Kristus alene. I Kristi
skikkelse ser han vår skikkelse. I Kristi renhet, vår renhet. I Kristi skjønnhet, vår skjønnhet. Ja, i alt hos Kristus som gir grunn til å bli elsket
av Gud, - ser han oss.
Kristus sier selv: "Jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet". Og Paulus sier: "I ham har han utvalgt oss før verden
grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn".
Men når Faderen ser oss i Kristus, så elsker han oss også i Kristus "med den kjærlighet som han elsket ham med", og som derfor i Skriften kalles
"Guds kjærlighet i Kristus Jesus".
....Så må ingen gjøre seg den oppfatning av saken at Gud liksom "ikke vet om" at vi fremdeles er urene syndere. For det vet han selvsagt. Og derfor er
det han fører oss gjennom så mang en renselses ild, der vi ofte holder på å gi opp.
Men han ser oss ikke, bedømmer oss ikke lenger etter det vi er I OSS SELV, men etter det vi er i hans kjære og elskede Sønn. Derfor elsker han oss
også mye høyere enn vi kan fatte med vår forstand, på tross av all vår mangfoldige synd og skrøpelighet som plager oss.
Mens vi går å tenker vi er de mest forferdelige i Guds øyne, så er vi altså de mest herlige og fullkomne i hans øyne, - alt sammen fordi Kristus
lever for Guds åsyn for oss.
Utdrag fra Husandaktsboka 26.november:
http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Nåden i Guds hjerte er fri og totalt uavhengig av hvor godt eller dårlig du lykkes i din kristendom.
Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk. Rom 10:21.
....Legg nå merke til ordlyden her! Han sier ikke: Jeg rakte mine hender ut til et lydig folk med den rette synderkjennelsen. Men tvert imot dette:
"..til et ulydig og gjenstridig folk".(et ulydig folk som tar til motmele).
Men hvordan skal vi oppfatte dette? Et slikt folk ble jo forkastet av Gud! Ja, hvis du bare fortsetter slik, og alltid blir gjenstridig og tar til
motmele, da er selvsagt du også ulydig. Men Herren, vår Gud, er likevel selv alltid den som han sier.
Spørsmålet var jo om GUD kan være nådig, når DU er så ulydig! Hør nå godt etter, og glem aldri dette! NÅDEN I GUDS HJERTE ER FRI OG TOTALT
UAVHENGIG AV HVOR GODT ELLER DÅRLIG DU LYKKES I DIN KRISTENDOM.
Han kom til Adam på selve syndefallets dag, og lot han stå å høre evangeliet forkynt for første gang - når Adam var full av ondskap, og i sin
bitterhet bare ville skyve hele skylden for fallet over på Gud selv. Likevel lot Gud sitt budskap fullt av nåde komme til ham.
Utdrag fra Husandaktsboka 4.desember: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Den rette trøsten og freden i Gud.
Er det av nåde, da er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Rom 11:6.
Her har vi ett av de sterkeste kjerneordene i Skriften som kan gi oss kjennskap til HVA NÅDE VIRKELIG ER. Og dette er svært nødvendig.
Tusenvis av mennesker bekjenner i tale og sang hele sitt liv at det er bare av nåde i Kristus Jesus vi vil bli frelst. Men samtidig strever de med
hele sin sjel for selv å gjøre seg fortjent til Guds nåde.
Lever de da også i så tykt mørke at de tror det finnes noe godt i dem selv, så håper de også samtidig på alt godt fra Gud -. Men samtidig sier de
hele tiden: "av hans nåde". Slik blander de sammen nåde og fortjeneste.
Er de derimot så pass våkne at de ser sin stadige synd og ondskap, så har de aldri virkelig fred i hjertet. De går alltid i et forferdelig mørke,
halvt fordømt i sin samvittighet og usikre på om de har Guds nåde. For de innser at de ikke kan være og gjøre alt det Gud krever. Samtidig bekjenner
de likevel hele tiden at det er bare av nåde, og ikke av gjerninger, vi blir frelst. Slik blander disse sammen nåde og fortjeneste, og innser ikke at
disse to tingene står i klar motsetning til hverandre.
Denne sammenblandingen er svært skadelig og kveler all åndelig kraft. For på den måten får en heller ikke den kjærlighet, lyst og kraft til det
gode, som bare er en følge av den rette trøsten og freden fra Gud.
Utdrag fra Husandaktsboka 8.desember:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vi har alle en natur som ligger hjelpeløst sunket ned i egenrettferdighet.
Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig imot, og være barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Rom 9:15.
Gud er stor og suveren, vil apostelen her si. Ingen mennesker har noe å kreve av ham. Ingen mennesker kan sette seg opp mot ham og kreve ham til
regnskap for det han gjør. Han gir sin nåde til hvem han vil.
Det samme sier også Kristus bl.a. i lignelsen om arbeiderne i vingården. Vi ser det i svaret eieren av vingården gir til ham som klaget over at de som
var kommet i den ellevte time fikk like mye som han, som hadde arbeidet hele dagen og hadde båret dagens byrde og hete.
Kristus sier: "Venn, jeg gjør deg ingen urett. Du har fått din daglønn. Men jeg vil gi denne like mye som deg. Er det ikke tillatt for meg å gjøre
som jeg vil med mitt eget?"
På denne måten avvises her både jødene og alle egenrettferdige mennesker bare med dette korte svaret: Gud selv sier: "Jeg vil være nådig mot den jeg
er nådig imot, og være barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over".
Tenk for en uendelig dyp og sterk trøst vi her får for alle fattige syndere! Og den er virkelig nødvendig. Vi har alle sammen en natur som ligger
hjelpeløst sunket ned i egenrettferdighet.
Hele vår natur er slik at om vi hundre ganger hadde erfart at vi er totelt fortapt i oss selv, men også eier alt fullkomment i Kristus, forsøker vi
likevel hver dag på ny å bygge opp en rettferdighet i oss selv.
For hvis vi f.eks. selv får nåde til å leve litt mer hellig, så får vi straks en holdning som om Gud nå skulle være mer nådig mot oss. Men har vi
derimot vært mer uheldige og fått erfare utslagene av vår syndige natur, da oppfører vi oss som om Gud nå vender sin vrede mot oss. Da er vi mismodige
og redde for Gud. Fullstendig som om Guds nåde var avhengig av vår egen rettferdighet.
Imot denne vår dårskap hjelper ingen opplysning eller erfaring. Det er en sykdom i selve vår natur, som vi ikke blir kvitt. Men det som da skal holde
oss oppe, så vi blir i troen, og ikke lar oss dra med av vantroens bølgekraft, er bare ORDET.
Utdrag fra Husandaktsboka 17.desember:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Å få leve i et nådereke vil si at alle de synder som ennå finnes i kjødet vårt, og dessverre titt bryter ut, aldri skal bli tilregnet oss.
Dette er min pakt (sv:mitt testamente) med dem, når jeg tar bort deres synder. Rom 11:27.
....Ikke noe forskrekker oss mer enn hver gang vi må erkjenne at JEG KJENTE Guds vilje, og JEG HAR MOTTATT SÅ STOR NÅDE. Og likevel har jeg igjen
syndet!
Men hør nå her! Akkurat slik var det jo med Israel. I tillegg var syndene deres virkelig store. Og likevel vil Herren, vår Gud, forlate dem alt
sammen, "hvis de ikke fortsetter i sin vantro". Han vil selv "ta bort deres synder", rense dem i forsoningens blod, og gjøre alt godt mot dem.
Er det ikke her bevist og bekreftet det som sies i Jes 1:"Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen,
skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som ull".
Husk igjen disse ordene: "Jeg tar bort deres synder"! Det er altså han, DEN DE HAR SYNDET MOT, som SELV vil ta bort syndene. Vår tankegang er som
regel at vi må SELV først bli kvitt syndene, før Herren kan være nådig mot oss. Men her sier Herren, som over alt ellers i Ordet, at han vil selv ta
bort syndene våre.
Og det at han tar bort synden; har en dobbel mening. Først tar han bort SYNDENS SKYLD. Det skjer gjennom forsoningen og forlatelsen, så syndene
våre ikke lenger skal fordømme oss. Da skal vi for alltid få leve i et NÅDERIKE. Det vil si at alle de synder som ennå finnes i kjødet vårt, og
dessverre titt bryter ut, ALDRI SKAL TILREGNES OSS. I Guds øyne er de nå ikke lenger synder, men bare sykdommer og lidelser som han vil trøste oss
mot. For han "har medlidenhet med våre skrøpeligheter".
Utdrag fra Husandaktsboka 21.desember: http://www.arven.net/
EN RIKTIG GOD JUL TIL ALLE!!
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vi har et svært tidlig kall og utvelgelse som vi bygger vårt håp om frelse på.
Guds nådegaver og hans kall kan Gud ikke angre på. Rom 11:29
....Gud "utvalgte oss i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt". Denne Guds beslutning om hvordan vi skulle bli frelst må da være totalt urokkelig -
og helt uavhengig av oss. For Gud besluttet dette så tidlig at det ikke fantes noe menneske som kunne ha noen innflytelse på dette.
Det skjedde "før verdens grunnvoll ble lagt", når ikke en eneste dag ennå var kommet, når verken sol eller måne fantes, - mens Gud i sitt evige
uavhengige råd tenkte på å skape universet. Tenkte på å skape en slekt etter sitt bilde på jorden, til barn og arvinger av alle sine gaver, som skulle
se og fryde seg over alt hans verk og hans eget fullkomne vesen!
Da besluttet han også å sette menneskene på en prøve. For at vi skulle lære å kjenne hans guddommelige RETTFERDIGHET OG BARMHJERTIGHET. Han
forutså hvordan vi, gjennom den falne engelens misunnelse og list, skulle forføres og falle så vi ble ødelagt. Ja, Gud forutså ALL den ødeleggelse og
elendighet som dette fallet skulle føre med seg.
Men da fattet han denne beslutningen om hvordan vi skulle bli frelst, om å gi sin evige Sønn som mellommann og stedfortreder for oss. Han skulle
stige ned til jorden, ikle seg vårt kjød og ta vår sak på seg. Skulle oppfylle loven og lide straffen i vårt sted. For at hver den som i sin syndenød
tar sin tilflukt TIL HAM, og i tro holder seg TIL HAM, ikke skal fortapes men ha evig liv.
Utdrag fra Husandaktsboka 28.desember: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
|
| Sider:
1
2
3
4
5
..
8 |
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
