Sider:
1
2 |
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Troens natur
"Menneskene falt i synd da de begynte og se på seg selv, slik at de sluttet å intressere seg for spørsmålet hvem Gud er, og i stedet ble interessert i
spørsmålet hvem de selv kunne være. Før syndefallet hadde menneskene utstrålt Guds herlighet, kjærlighet og liv. Syndefallets fristelse bestod i at
menneskene ønsket at det gode skulle komme fra dem selv og ikke fra Gud gjennom dem. De ville være noe i seg selv. De ville klare noe og utrette noe
på egen hånd. De ville bli jevnbyrdige med Gud.
Men da de sluttet å se på Gud og i stedet så på seg selv for å finne den herlighet som skulle gi alt dette gode til skaperverket, mistet de den
gjennomstrømmende herligheten fra Gud. Ikke minst gjennom sin nye ambisjon fikk de i stedet øynene opp for sin egen mangelfullhet.
Syndefallet bestod i at menneskene forsøkte å klatre opp til Guds posisjon, og de har alltid forsøkt å bøte på syndefallets skade gjennom samme
type klatring.
Troen, som Bibelen beskriver som prestasjonens motsetning, kan lett forvandles til en prestasjon som skal gjøre det mulig for menneskene å nå dit
at de selv kan utføre overnaturlige gjerninger. Troen begynner da å gli over grensen til magi.
Den greske filosofi gir oss et trosbegrep som preges av overbevisning, sikkerhet og visshet. Dens motsetning er usikkerhet, tvil, engstelse, frykt,
men også selvransakelse.
Dette trosbegrep, som altså flyter fram fra et hedensk kildevell, smyger seg lett inn i vår bibellesning.
Det Adam strakte seg etter i syndefallet, var egentlig en slik selvtillit. Det han levde i før syndefallet, var derimot gudstillit. Selvtillit
leder til prestasjonsidentitet og selvopptetthet, men også til ensomhet. Tillit til Gud leder til fellesskap med Gud og mennesker. Særskilt gjelder
det slike mennesker som også er gudgrepet."
(Sven Reichmann)
fortsettes.....
Mvh Bror
|
|
Siggen
Seniormedlem
Innlegg: 152
Registrert: 30-12-2004
Bosted: Enebakk
Brukeren er frakoblet
|
|
Tenk at det finnes så mye "Kristus vettuge unge"!
Tusen hjerteleg TAKK, Bror, og willy; - og dykk alle!
"Gamle"
Siggen
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Sønderknust i tro
"Teksten i Hebr 11,1 er vanskelig å oversette. Ettersom prestasjonsidentiteten har meget dype røtter i vårt hjerte og i Vestens kultur, har vi lett
for å oversette dette verset slik at det passer til en gresk prestasjonspreget trosbegrep. Og hvordan vi enn oversetter teksten, er det mulighet for
at leseren legger inn dette trosbegrepet i det han leser. Senere i samme kapittel kan det også synes som om man får støtte for den tanken at troen er
den prestasjon Gud krever av oss for å gi oss åndelig framgang (Hebr 11,32-35):
"Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og profetene.
Ved tro seiret de over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter oppfyldt, stoppet gapet på løver, slokket ildens kraft, slapp unna sverdets
egg, fikk fienders hærer til å vike. Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse."
Her synes troen å bane vei for framgang, og man tenker snart at troen her er en slags åndelig selvtillit, som gjør at man får Guds løfter til å
fungere. Men leser vi resten av kapitlet, fortsetter oppramsingen av mennesker som ikke hadde framgang, og som likevel sies å ha levd i tro:
"Men andre ble pint til døde uten å ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse. Andre igjen måtte tåle hån og hudstrykning,
ja, lenker og fengsel. De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde
trengsel og fikk hård medfart. Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler. Og enda
disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå
fullendelsen uten oss" (Hebr 11,35-40).
Altså: De som ikke hadde større framgang i sitt trosliv enn at de ble sønderslått og halshogd, fikk likevel det vitnesbyrd fra Gud at dette skjedde
i tro. Troen er således ikke direkte koplet til framgang. Ved tro kan man visselig tilstoppe løvers gap, men vad tro kan man også bli "gjennomsaget".
Men hva er tro?" (Sven Reicmann)
fortsettes......
Eg har fått flere AHA-opplevelser ved flere gangers gjennom-lesning av dette materialet!!
Mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
En trofast gudsrelasjon
"Grunnlaget for den undervisning som gis i Hebreerbrevet 11 står ikke i dette kapitlet, men i slutten av det 10. kapittel. Vi leser der (Hebr 10,
35-38): "Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn! For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at
dere har gjort Guds vilje. For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Men den rettferdige
av tro skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som
tror til sjelens frelse."
Her møter vi begrepet tro ikke så mye i betydningen uanfektet overbevisning om det urimelige, men mer i betydning av utholdenhet og samhørighet med
Gud. Apostelen siterer blant annet Hab 2,4 for å gi gammeltestamentlig støtte for sin undervisning om tro. Vi kan lese det bibelverset i sin helhet:
"Se, oppblåst og uærlig er hans sjel i ham. Men den rettferdige, ved tro skal han leve."
Troens motsetning er her ikke frykt eller tvil, men oppblåsthet og overmodig sikkerhet. I den hebraiske grunnteksten understrekes dette av det ord
som oversettes med "tro", egentlig betyr trofasthet. Dette ordet anvendes mange steder i Det gamle testamente og oversettes nesten alltid nettopp med
"trofasthet". Et godt eksempel finner vi i Klag 3, 22-23: "Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt
slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor."
Israels barn hadde vært troløse mot Gud. De hadde vandret på egne veier og ikke tatt vare på det Gud hadde sagt til dem. De ville leve uavhengig av
Gud og klare seg selv. Dette førte til at de dyrket avguder og sviktet Gud. Katastrofen var ikke til å unngå. Jerusalem ble ødelagt, og folket ble
ført i fangenskap. Men Herren tilintetgjorde ikke folket. Profeten får her en anledning til å takke Gud for hans trofasthet. Folket hadde ikke levd i
tro, men det hadde Gud.
Kontrasten mellom folkets troløshet og Guds trofasthet finner vi i 5 Mos 32, 3-5:
"For Herrens navn vil jeg forkynne. Gi vår Gud ære! Klippen! Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik,
rettferdig og rettvis er han. Dårlig handlet de mot ham, de er ikke-sønner av ham, en fordervet og vrang slekt."
Grunnbetydningen av begrepet tro er således at man står fast i pakten med Gud, samme hva som skjer. Troen er derfor ikke en prestasjon eller summen
av mine gjerninger, men et uttrykk for min holdning overfor Gud. Han svikter meg aldri, og defor vil ikke jeg svikte ham. Og det er nettopp dette
Hebreerbrevets forfatter er ute etter.
Den menigheten som apostelen skrev til, var gjenstand for forfølgelse for troens skyld, og mennesker var i ferd med å svikte sin kristne
bekjennelse. Derfor ville apostelen minne dem om hva tro er. Ved å stå trofast i pakten med Gud kan menneskene iblant stoppe løvers gap, men
trofasthet kan like gjerne lede til at mennesker går inn i noe som ser ut som et nederlag. HEBREERBREVET HANDLER OM TROFASTHET, OG IKKE OM SIKKERHET."
(Sven Reichmann)
fortsettes........
Mvh Bror
[Redigert den 19-3-2005 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Trofasthet uten visshet
"Profeten Daniels tre venner, Sadrak, Mesak og Abed-nego, gir oss en god illustrasjon på denne troens holdning overfor Gud. Nebukanesar hadde satt opp
en billedstøtte som alle skulle tilbe. De tre vennene vegret seg for å falle på kne. De ble truet med å bli kastet i den brennende ovnen. De tre viste
hva virkelig tro er:
"Sadrak, Mesak og Abed-Nego tok til orde og sa til kongen: Nebukanesar! Vi behøver ikke svare et ord til dette. Vår Gud, som vi tjener, han er
mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke
dine guder eller tilbe det gudebildet du har stilt opp". (Dan 3,16-18).
De visste ikke om Gud maktet å redde dem, og de visste heller ikke om Gud ville. Men hvilken tro de hadde! De bekjendte seg til Gud, og Gud kunne
bekjenne seg til dem. Det var ikke ved egen troskraft at de overvant den brennende ovnen. Men ved at de var trofaste mot Gud, kunne Gud være trofast
mot dem".
(Sven Reichmann)
fortsettes.......
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Frykt utelukker ikke tro
"Visst virker de tre vennene merkelig frie fra frykt, men det er ikke troens forutsetning, men snarere resultatet av ders tro. De ville blitt reddet
også om de hadde vært engstelige, bare de hadde holdt fast ved Gud.
Jesus var plaget av angst innfor sin egen lidelse, men denne angst var ikke et utrykk for vantro. Troen bestod snarere i at angsten ikke fikk
hindre ham.
På samme måte kan vi lese om Paulus, hvordan det var da han kom til Korint (1 Kor 2,1-5):
"Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. For jeg ville ikke vite av
noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, og min tale og min forkynnelse var ikke
med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft."
Her fungerer Den Hellige Ånds kraft, og Paulus var virksom i tro. Han var svak og engstelig, men det hadde ikke noe med saken å gjøre. Troen bestod
i at han var trofast mot Gud. På samme måte som Jesus ikke ble hindret av sin angst i å følge Faderens vilje, gjorde heller ikke Paulus det. Troen er
ingen følelsesmessig prestasjon. Troen er trofasthet mot Gud". (Sven Reichmann)
fortsettes....
(Her er det på sin plass å minne hverandre om at den frelsende tro er en tro på, tillit til Jesu trofasthet mot Faderens vilje. Dette er frelsens
grunn! At dette fører til trofasthet mot Gud fra vår side er denne troens virkning.
Her må vi passe på at vi ikke gjør "det gode" til det bestes fiende!!)
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Be i tro
"La oss teste den kunnskap vi har vunnet om troens natur ved å lese Jakob 1,5-8: "Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud
gir alle, villig og uten bereidelse - og så skal han få den. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som
drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier."
Så lenge vi har et gresk trosbegrep, der troen er å ligne med sikker visshet, oppleves denne teksten som et krav fra Guds side. Han vil gjerne gi
visdom, men skjønt han sier at han gir til alle, villig og uten bebreidelser, blir det i praksis bare mennesker som er sikre på en spesiell måte som
kan vente å få noe fra Gud. Og dette ser ut til å gjelde ikke bare visdom, men også andre ting. Troen blr ut fra en slik forståelse et betalingsmiddel
for guddommelige ytelser.
Men dette trosbegrepet er altså ikke bibelsk. I stedet må vi i ordet tro lese inn trofasthet. Og da blir det straks mer naturlig. Den som søker
visdom fra Gud, må være forberedt på å gjøre det Gud sier, når Gud virkelig taler. Den som er troløs, kan ta imot Guds visdom og siden likevel vandre
på andre veier. Det er ikke bra. Bibelen gjør et klart skille mellom forsettelig synd og uforsettelig synd. Og når Gud ser at vi ikke er trofaste,
holder han kanskje heller sin visdom tilbake for at vi ikke skal havne i forsettelig synd. Troen er altså en holdning hos oss som gjør at vi kan ta
imot Guds velsignelse på rett måte, slik at den ikke blir oss til skade.
(Sven Reicmann,svensk lege og bibellærer)
Det er viktig å ha klart for seg at vi her ser på troens rolle i vår daglige fostring som Guds nådebarn i Jesus alene, etter at vi har mottatt, som en
fri gave, rettferdiggjørelsens nåde i Jesu fullkomne trofasthet/lydighet mot Faderens vilje/loven i vårt sted som den andre Adam.
Det er også på sin plass å ha klart for seg at Guds tilgivelse/forsoning også gjelder våre misgjerninger og overtredelser som forsettelige
synder/handlinger. Hvis ikke kunne ingen bli frelst.
Mvh Bror
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Bror. - jeg har sendt deg en U2U
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
soneh-chamas
Seniormedlem
Innlegg: 212
Registrert: 25-4-2006
Brukeren er frakoblet
Humør: Ved ånd og ved avmakt
|
|
Sitat: | Opprinnelig postet av Bror
"Prestasjonsidentiteten fødes alltid som svar på krav. Det kan gjelde Guds krav eller menneskers. Det kan til og med gjelde krav som man tror
omgivelsene har, selv om de ikke har det.
Mvh Bror |
Sitat: | Fra Jyllandsposten via APS
Af John W. Hørbo, pastor emeritus
...
Gud væmmes ved al religion, fordi mennesket i al religion stiller sig på Guds side som hellige og retfærdige, og Gud har gennemskuet os og afsløret,
at det hele i virkeligheden ikke er gudsdyrkelse men selvdyrkelse. Rent bedrageri.
I al religion, hvor mennesker vil behage Gud, bygger det hele på angsten for fortabelse og ønsket om at gælde for noget. Så opstiller man et sæt af
overkommelige leveregler. Spis sådan. Klæd dig sådan. Hold bøn sådan. Giv almisse sådan. Sådan kommer du på Guds parti. Han belønner dig, og du får
ret til at belære andre og kalde dem, der ikke vil sådan, for vantro.
...
|
Mvh Soneh Chamas.
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
"Alt kjød", all menneskenatur er alltid like fyldt av den gamle slangens sæd, slik som den ble i syndefallet.
Vår medfødte natur er så full av synd, og den fanges av Guds hellige lovs speil. Og den (loven, Guds hellighet) tåler ikke en gang den minste syndige
tanke, den minste likegyldighet overfor Gud eller vår neste. Men krever at vi skal elske hvert menneske - ikke bare enkelte utvalgte, men alt som
kalles vår neste - som oss selv. Og det ikke bare et eller annet tidspunkt, et øyeblikk, men hvert sekund i vårt liv.
Hvordan er det da mulig for noe menneske - i egen person - å tekkes Gud? ( C.O.Rosenius )
mvh Bror
[Redigert den 10-7-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vi roser oss av håpet som vi har til den herlighet Gud skal gi oss. Rom 5:2.
Og her må vi ikke overse, men tvert imot merke oss vel, at ennå har ikke apostelen talt et ord om de troendes helliggjørelse og gode gjerninger. Men
alt nå, før det tales om noe av dette, taler om at de roser seg av håpet om Guds herlighet.
Han viser oss at dette håpet bygger ikke på den helliggjørelsen som er en frukt av troen. Men sier vi at vi straks, "da vi altså er
rettferdiggjort av tro", har fred med Gud og håpet om Guds herlighet. De nyfødte nådebarna har med en gang sin arv i himmelen. (C.O.Rosenius)
mvh Bror
|
|
PeterDJ
Veteran
Innlegg: 711
Registrert: 10-7-2004
Bosted: Mosjøen
Brukeren er frakoblet
|
|
Om jeg kan slenge inn et lite spm her så vil jeg bare høre hva du mener om det Judas, eller var det Jakob, som sa at tro uten gjerninger er død tro..
og hvordan dette står i forhold til prestasjonsløs tro. Det er jo sikkert mulig du har tatt dette opp i løpet av tråden, men jeg har ikke lest hele
enda...
Jeg vil bare adde at det jeg tenker anngående dette med å handle på troen, dvs det motsatte av en tro uten gjerninger, er; ikke bare å gå rundt og
legge hende på folk, vitne om Jesus og omvende seg fra synd.. men fruktene av DHÅ, som er slikt som kjærlighet, vennlighet, godhet mot mennsker,
glede, omsorg, giverglede, og egentlig også hellighet... så jeg tror det med å bedra seg selv ved å høre og ikke gjøre handler om mer enn det kanskje
mange tenker..
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei!
Det er ingen motsetning mellom Skriftens ord om forholdet mellom tro og gjerninger og utrykket "prestasjonsløs tro". Slik eg oppfatter dette betyr det
kort og godt at våre prestasjoner ikke kan påvirke vår barnekår hos Gud gitt oss i evangeliet. Dette kan det sies mye om, men eg lar det være nå. Det
står en del om dette lenger fremme i tråden, samt i Roseniustråden.
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei!
Det er ingen motsetning mellom Skriftens ord om forholdet mellom tro og gjerninger og utrykket "prestasjonsløs tro". Slik eg oppfatter dette betyr det
kort og godt at våre prestasjoner ikke kan påvirke vår barnekår hos Gud gitt oss i evangeliet. Dette kan det sies mye om, men eg lar det være nå. Det
står en del om dette lenger fremme i tråden, samt i Roseniustråden.
mvh Bror
|
|
Gnagar
Veteran
Innlegg: 637
Registrert: 26-11-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Frihetens fullkomne lov – gjerningens rette drivkraft
”Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal
være lykkelig i sin gjerning.”
(Jak. 1,25)
-
|
|
PeterDJ
Veteran
Innlegg: 711
Registrert: 10-7-2004
Bosted: Mosjøen
Brukeren er frakoblet
|
|
hm.. har du lyst å fordype hva frihetens fullkomne lov er..
skulle ønske jeg visste nøkkelen til fremgang i å følge Jesus..
for det er vel det alle leter etter.. eller mange iallefall..
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
Sitat: | Opprinnelig postet av Gnagar
”Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal
være lykkelig i sin gjerning.”
(Jak. 1,25)
- |
"Frihetens fullkomne lov" er læren om forsoningen og ikke en benevnelse på en lov med et sett regler,. som for eksempel seremonilovene og dekalogen
er.
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
Everaldo
Juniorveteran
Innlegg: 376
Registrert: 30-4-2004
Bosted: Oslo
Brukeren er frakoblet
|
|
Frihetens lov er altså Guds nåde.
Egne gjerninger kan ikke frelse oss. Men det gjelder også motsatt: Egne gjerninger kan ikke frata oss frelsen, når vi har nåden. Hvor mye vi enn
synder, så gjør ikke det noe fra eller til i forhold til om du skal til Himmelen eller Helvete. Himmelen er uansett destinasjonen for alle som tar i
mot nåden.
Dette er selvsagt bra for meg. Men for en som er moralsk bedre enn meg, så er det nok forargelig at jeg også skal til samme sted. Jeg liker heller
ikke at større syndere enn meg selv blir med. Det er nok fordi legalismens tankegang enda henger igjen. Men Guds kjærlighet er faktisk så uendelig
stor.
Det kommer altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet (Rom 9:16).
Nå blir det feil å tolke dette som at Gud er ettergivende, "det er ikke så farlig ...". Faktum er at når vi synder, så må det straffes. Det fine for
oss er at Gud har tatt straffen selv.
[Redigert den 30.8.2007 av Everaldo]
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
[quote][i]Opprinnelig postet av Bror[/i]
"I dag er det ikke bare de kristne som taler om tro. Sjarmkurs og maredsførings-kurs går ofte ut på at man skal bygge opp selvtilliten eller troen på
den vare eller det prosjekt man skal presentere.
Kristne taler om tro for helbredelse og tro for økonomiske mirakler, ovs.
Er det samme tro man taler om, eller er det to slags tro?
Gud har bestemt at vi skal bli frelst ved tro for at ingen skal kunne rose seg av sine fromme prestasjoner. Hvordan skal vi kunne unngå at troen
forvandles til en åndelig prestasjon? Hvorfor er nettopp troen den "betingelse" som stilles for frelse?
Er troen noe som får åndelige lover til å fungere uten at Gud handler personlig?" (en bibellærer)
Eg har til god hensikt å formidle gode svar
på disse spørsmål under denne tråden.
Mvh. Bror![/quote]
Jeg skulle ønske jeg hadde et enkelt svar på ditt innlegg om prestasjonsløs tro, men det har jeg ikke. Årsaken er den språklige forvirring som har
fått utvikle seg også i kristne kretser.
Du har mye rett i din beskrivelse av mange kristnes forståelse av tro, at den er avhengig av våre prestasjoner. Likevel vil jeg si at den rette
bibelske forståelsen av sann tro er en prestasjon. Men spørsmålet blir hva prestasjonen går ut på. Prestasjonen er IKKE at vi i oss selv skal prestere
noe som helst, men at vi skal tro på - full tillit - til hva Jesus Kristus har prestert FOR oss – på våre vegne.
Bibelen, Guds ord, sier oss noe om hva tro er, at det er Dette tyder på at [i]”tro”[/i] ikke relateres til [i]"våre" egne [/i]prestasjoner, men til
full tillit til den frelsesgjerning Gud selv har prestert i Jesus Kristus. Dette synes jeg kommer klart frem i 1. Kor 1,30, hvor Paulus sier: [i]”For
det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning”. [/i]Det handler
altså ikke om hva vi kan oppnå eller bli i oss selv, men om vi har full tillit til at Jesus er blitt alt dette for oss, i vårt sted.
Jeg har selv erfart hvor vanskelig det er å akseptere at noe kan være så enkelt som at en annen (Jesus Kristus) har prestert noe i vårt sted, noe vi
ikke selv er i stand til å prestere på grunn av synden, å akseptere at vår frelse bygger på full tillit til – ikke hva vi selv kan makte å oppnå, men
full tillit til at hva en annen har oppnådd, er det som tilregnes oss som om det var vår egen prestasjon – uten at det er det. Altså en prestasjonsløs
tro!
Konklusjon:
Gud krever at vi lever våre liv i fullkommen lydighet mot hans absolutte krav til fullkommen lydighet og hans absolutte krav til fullkommen lydighet,
men siden det er en umulighiet for oss som er undelagt dødens makt, så har Gud selv gjort det han krever av oss, nemlig ved Jesu liv og død hvoe Gud I
Jesus Kristus fullkomment haroppfylt alle Guds krav mot oss, noe som ellers er umulig for mennesker underlagt dødens makt.
Tror vi at Jesu liv og fortjeneste kan regnes som om det er vårt eget, ved at vi i vår enfoldighet velger å ha full tillit til at det er slik, ja, så
er det vårt. Det er hva jeg vil definere som prestasjonsløs tro.
[Redigert den 3-4-2008 av wbrochs]
[Redigert den 3-4-2008 av wbrochs]
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham. Joh. 3,36.
Her ser vi både hva tro og vantro er. Prestasjonsløs tro er ikke noe intellektuelt. Den består ikke i å holde noe for sant, selv om det naturligvis er
helt avgjørende at vi holder det som sant som Bibelen sier. Saken er ikke at vi tror, men hva vi tror på, hva vi setter vår lit til.
Om troen er stor eller liten rent menneskelig sett, om den er sterk eller svak, frimodig eller engstelig, seierviss eller forsakt og tvilende, har
ingen betydning. Alt kommer an på hvem og hva en tror på, setter sin lit til.
Troen består i at hjertet er rettet på Jesus som troens objekt! Den er et personlig forhold mellom Jesus og den som tror på ham, formidlet ved Guds
ord og løfter. "Den som tror på Sønnen, har evig liv!" Det er Skriftens enkle vitnesbyrd.
Det som du tror på - det har du!
Derfor er det et stort gap mellom det å ha en tro angående Jesus, at han levde,døde og sto opp igjen, og det å ha tro på ham som vår
totale stedfortreder. Denne troen er en gave og totalt prestasjonsløs.
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
Sitat: | Opprinnelig postet av Bror
Her ser vi både hva tro og vantro er. Prestasjonsløs tro er ikke noe intellektuelt. Den består ikke i å holde noe for sant, selv om det naturligvis er
helt avgjørende at vi holder det som sant som Bibelen sier. Saken er ikke at vi tror, men hva vi tror på, hva vi setter vår lit til.
...............
Det som du tror på - det har du!
Derfor er det et stort gap mellom det å ha en tro angående Jesus, at han levde,døde og sto opp igjen, og det å ha tro på ham som vår
totale stedfortreder. Denne troen er en gave og totalt prestasjonsløs. |
Kjære bror
Etter 58 år som adventist (44 av disse som døpt medlem) sliter jeg fremdeles med å klare å tro på at troen ikke er noe jeg skal prestere, men at også
den er en gave. Jeg tror det, samtidig som jeg sliter med å klare å tro på det. Er det ikke et tegn på at troen også krever noe av meg? Altså noe jeg
skal prestere?
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Å tenke riktig om gode gjerninger uten prestasjonsangst.
Kjære broder Willy!
Vi ledes til å tenke riktig om gode gjerninger (prestasjoner) ved å legge nøye merke til hva Jesus sier at de virker: Menneskene priser Gud for dem.
Tenk deg et menneske som er rettskaffent, pliktoppfyllende, mønskerverdig i evhver henseende. Dette er et menneske som med et negativt ladet ord
kalles for et dydsmønster.
Ville det falle deg naturlig å takke Gud for et slikt menneske?
Neppe! Det finnes kristne som har en "helliggjørelse" som gjør dem til en sann plage for sine medmennesker. Det er neppe mange som takker Gud for
slike. De gjør såvisst ingen gode gjerninger midt i sin prektighet.
Derimot kan det hende du helt spontant kan komme til å si: Takk Gud for det menneske der! Det var en som ble deg til hjelp. Du merket en ekte
hjertelighet og omtanke samtidig som du merket at vedkommende ikke hadde noen tanke om å skulle være noe eksempel for deg eller la an på å gjøre noen
gode gjerninger.
Min erfaring er at det blandt kristne er det mye tilgjort "godhet og vennlighet". Eg erfarer også selv at fariseeren i meg fremdeles lever og kan
komme til overflaten.
Men eg tror det er en Guds nåde og barmhjertighet at Herren viser oss dette samtidig som han gir oss en vedvarende tilgivelse også for denne syndige
tilstanden.
Når vi mennesker blir utsatt for en forkynnelse med en stadig lovisk slagside og velmenende prestasjonsappeller skaper ikke dette levende frie troende
mennesker, men forknytte, strevende slaver. Dette var satt litt på spissen, men du forstår sikkert hva eg mener.
[Redigert den 5-4-2008 av Bror]
|
|
Sider:
1
2 |
|