| Sider:
1
2
3
4
..
8 |
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Dere skal være hellige
Tal til hele menigheten av Israels barn og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
3Mos 19:2.
....For Guds lov er intet annet enn Guds hellighet, Guds natur og vilje uttrykt i ord. Og slik som han selv er, vil han også at vi skal være. Det han
selv elsker, vil han vi skal elske. Det han selv hater, vil han vi skal hate.
Han kan ikke være fornøyd med at vi hater og fornekter det han elsker. Og at vi elsker det han hater. Like lite som han selv kan forlikes og omgås
med synden og djevelen, like så lite kan han tåle at vi skal omgås med dem.
Dette er grunnen til at han stiller seg selv frem som eksempel for oss, og krever at vi skal være hellige og fullkomne, slik som han selv er. Han
sier: "Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig!" Og Kristus sier: "Dere skal være fullkomne, slik som deres Far i himmelen er
fullkommen".
Å, for noen dårer de er, de som sier at "Gud ikke kan kreve mer av oss enn vi kan klare", - når ordene vi her har delt sier noe ganske annet! Hvis
det var slik at Gud ikke krevde mer av oss enn vi, falne syndere, kunne klare, da ville jo ikke "hver munn bli lukket igjen, og hele verden bli
stående straffeskyldig for Gud".
Og da hadde det vært unødvendig for Kristus å gå i døden for vår skyld!
Fra Husandaktsboka 11. april. Resten kan leses her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/april1.htm#11
Mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Inkarnasjonens hensikt
Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten noen hjelp av loven. Rom 3:21.
....Hans budskap var klart: at alt det han gjorde, var LYDIGHET MOT FADERENS VILJE. Så er jo det største og mest underbare Guds verk noen tanke kan
fatte, at Guds Sønn ble menneske.
Og dette hadde som sitt eneste mål at loven skulle oppfylles FOR OSS gjennom hans liv og lidelse. For at syndere skulle frelses, og loven
fremdeles stå ved makt og beholde sin ære.
Lar vi disse sannheter innta oss, da kan vi visst aldri tenke høye nok tanker om den betydning denne Kristi lydighet har i Faderens øyne.
Husandaktsboka 12. april. Resten av velsignelsen her:
http://arven.net/rosenius/husandakt/april1.htm#12
Mvh Bror 
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Frelses-visshet
Vi vet at vi er av sannheten. 1 Joh 3:19.
....En har selvsagt samme RETTFERDIGHET gjennom en svak tro som gjennom er sterk. Men ikke samme HELLIGGJØRELSE.
for helliggjørelsen, kraften og Åndens frukter avhenger alltid av troens visshet og styrke. "Gleden i Herren er deres styrke". Det er defor så viktig
at alle ærlige sjeler får full visshet om at de eier Guds nåde.
Men den som nå virkelig lengter etter den salig troens visshet, må legge godt merke til hvor den rette veien til dette går. Den eneste veien til
troens visshet er Å TA GUD PÅ ORDET, det vil si at vi med tro i hjertet gjentar ORD SOM GUD HAR SAGT. En av våre kirkefedre sier: "Hvilken trygghet og
visshet har jeg ikke bare jeg kan gjenta det min Gud sier foran meg!" Og Paulus lærer at "troen kommer av forkynnelsen".
Den rette troen og vissheten fødes i hjertet på den måten at jeg blir trøstet, glad og overbevist om at jeg har Guds nåde utelukkende gjennom DET
GUD HAR LOVET OG KRISTUS HAR GJORT. Og jeg får denne trøsten FØR JEG ENNÅ ANSER MEG VERDIG TIL Å FÅ TROEN. Mens jeg ennå mener jeg mangler så altfor
mye. Ja, når jeg dermed ikke en gang våger å tro.
Som Kristus sier, var den fortapte sønnen ennå LANGT BORTE da faren overasket ham med sin nåde og barmhjertighet. Etter at en slik først har fått
trøst i Kristus og Ordet, - da, og først da vil vi også få erfare troens virkninger og kjennetegn hos oss. Johannes sier: "Den som tror på Guds Sønn,
har vitnesbyrdet i seg selv".
Men den første og egentlige troens visshet må alltid oppstå av ORDET, FØR alle troens kjennetegn og frukter.
Fra Husandaktsboka 21. april:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/april2.htm#21
mvh Bror
[Redigert den 23-4-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt.
Rettferdighetens frukt skal være fred. Jes 32:17.
.....Det stod ikke rett til med David da han holdt seg borte fra Gud, og ikke bekjente sin synd for ham. Når han derimot bekjente sin synd og søkte
forlatelse, da fikk han fred. Da kunne han av hjertet synge: "Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt".
Han hadde ikke den trøsten at han ikke lenger kjente noen synd hos seg. Nei, han sier tvert imot at "alle hellige" skulle få bekjenne sine synder.
Da skulle "mektige vannflommer, når de kommer, ikke nå fram til dem". Dermed gir han gir han oss et klart budskap om at de helliges fred ikke bygger
på at de ikke kjenner noe ondt hos seg selv. Men bare på dette at de bekjenner sine synder og har forlatelsen.
Fra Husandaktsboka 1. mai. Få endelig med deg resten her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai1.htm#1
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Middelveien
Jeg ber dere, brødre, om å ta vare på dette formaningsord.
Heb 13:22.
"Altså skal alt bibelsk og rett liv leves i nådens Ånd. Slik at ingen har den holdningen at noen som helst gjerning skal gjøre meg mer berettiget
til frelsen.
Jeg ville gjerne ha slike disipler som hadde klart for seg hva et rett kristent liv er. Men en finner dem ingen steder med like holdninger. For
enten vil flokkenne være altfor ukristelige, eller også altfor hellige. Vel, vel, den som kan fatte det, han fatte det. Vi kan ikke mer enn å føre det
inn i ørene. Gud må føre det inn i hjertene!" (Luther)
Fra Husandaktsboka 6.mai. Mer om dette her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai1.htm#6
mvh Bror
[Redigert den 6-5-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Bønn i Jesu navn
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt dere ber Faderen om i mitt navn, det skal han gi dere. Joh 16:23.
Det er mange som tenker som så: "Hva betyr det at jeg ber? Min bønn er jo så svak, så utilstrekkelig og uverdig, at Gud kan da umulig høre meg".
Svar: Gud bevare deg fra å bygge din tro på bønnhørelse på hvor tilstrekkelig eller verdig
BØNNEN DIN er. For det er dette du gjør når du på grunn av bønnens utilstrekkelighet tviler på bønnhørelse.
Er det da i ditt eget navn du skal be? Har ikke Kristus gitt deg lov til å gå I HANS NAVN til Faderen, og stå frem for hans regning, på den
verdighet han har oppnådd gjennom all sin lidelse og forbønn, høye rop og tårer, sin død og sitt blod?
Har han ikke sagt: "Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Men be nå i mitt navn, og alt DET dere ber Faderen om i mitt navn, det skal han
gi dere"?
Fra Husandaktsboka 10. mai. Mer om bønnens velsignelser:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai1.htm#10
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
HURRA FOR DEN 11 MAI!
....Men nå, nå kommer "en svak, hviskende røst"; evangeliets
helbredende, fredskapende og frelsende STEMME.. Nå er tiden inne for å trøste det fortvilte hjertet. Nå smaker det godt å høre om en fullstendig
ufortjent nåde over det helt og holdent fortapte menneskebarnet som ligger der i sitt blod.
Nå, når all annen trøst har slått feil, får den rette TRØSTEN rom i hjertet. Nå faller de stormende tankene til ro. Kvalen og begjerligheten stilner.
Nå er det født et nytt liv, en fryd, en fred, en kjærlighet og en samdrektighet og fortrolighet med Herren.
Nå er det skapt vennlige øyne, glade og fredskapende ord, nye åndelige evner.
Mer fra Husandaktsboka den 11. mai:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai1.htm#11
mvh Bror
[Redigert den 11-5-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Ordet som skaper troen
Ordet er ganske nær, for det er i din munn og i ditt hjerte; det er det troens ord som vi forkynner. Rom 10:8.
Legg godt merke til disse ordene! Her er troens hemmelighet. Her er den sanne visdom. "Ordet er ganske nær deg".
Den som vil finne Gud og Kristus, skal bare holde seg til ORDET. Der vil Gud møte oss. Der finner du Kristus. Du behøver ikke fare omkring og søke
etter ham i uderlige opplevelser eller ukjente skjulesteder, verken i høyde eller dybde. Du har ham ganske nær deg, I ORDET SOM SKAPER TROEN, "TROENS
ORD". Lar du det innta hjertet ditt, da har du Kristus og alt det ordene inneholder og lover.
Du behøver ikke sveve hit og dit med tankene dine som om du ville si: Bare jeg visste hva Gud i himmelen tenker om meg, og vil gjøre med meg! Bare
jeg visste om navnet mitt står i livets bok, eller ikke! Å, bare Gud på en eller annen måte ville åpenbare seg for meg og si meg det!
Husandaktsboka 15. mai. Fann mer solid og varig trøst her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai1.htm#15
mvh Bror 
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Frelsens grunn
Urokkelig veiledning til fred og glede i hverdagen:
http://www.arven.net/rosenius/veiledning/veiledn10.htm#3
mvh Bror
[Redigert den 17-5-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det store målet for hele Kristi forsoning
Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud. Joh 20:17.
Dette var det første Frelseren sa etter å ha stått opp og fullbyrdet sitt store verk. Og vi merker på ordvalget at han har en markert omsorg for at vi
skal feste oppmerksomheten ved ordet BRØDRE. Spesielt fordi han også markerer dette i ordene etterpå: "MIN Far og DERES Far, MIN Gud og DERES Gud". I
tillegg husker vi også at Kristus FØR sin død aldri tiltalte disiplene sine med BRØDRE.
Han hadde nok tidligere kalt dem VENNER, og vist dem stor kjærlighet, og i mer allmen omtale også sagt at "den som gjorde hans vilje, skulle være
hans bror og søster og mor". Men han hadde ikke direkte tiltalt dem med BRØDRE.
Det er altså først når det store forsoningsverket var fullbyrdet, når det som var skjedd ved syndefallet var gjennopprettet, slangens hode var
knust, synden sonet og den evige rettferdighet ført fram, og menneskenes opprinnelige barnekår hos Gud dermed på ny var gjennopprettet, -. Det er da
Kristus begynner å bruke tiltalen BRØDRE, og sier: "Min Far og deres Far, min Gud og deres Gud".
Dette har virkelig stor betydning. Dette har vi all grunn til å stanse opp for og tenke over. Og at dette var det første Herren uttalte etter sin
oppstandelse, gir oss ennå mer å tenke på. Vi forstår at det var nettopp dette som var det store målet for hele Kristi forsoning: Å gjennopprette det
barnekåret hos Gud som vi mistet i syndefallet.
Fra Husandaktsboka 19. mai. Mer om dette her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai2.htm#19
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Om å ha sin trøst i Kristus
Bli i meg! Bli i min kjærlighet! Joh 15:4,9.
Du vet vel med deg selv om du har din trøst i Kristus. Du kan prøve det bl.a. på dette: Når du tynges og bekymres over dine synder og svakheter -
får du da din trøst bare i ordet om Kristi kjærlighet, Kristi rettferdighet, Kristi blod?
Eller finner hjertet ditt trøst i noe i deg selv, eller noe du foretar deg.
Legg godt merke til om du har din trøst i å GJØRE, eller i å HØRE. Slik kan du merke om du lever i troen.
Når du med alt du selv kan foreta deg, likevel aldri blir trøstet, men bare ved å høre evangeliet, da merker du at trøsten kommer gjennom det du
TROR. Dette er så viktig et punkt, at den som ikke vil bli bedratt må legge godt merke til dette.
Husandaktsboka 23. mai. Mer om dette her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai2.htm#23
mvh Bror
[Redigert den 23-5-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Gud vil gjøre store ting, men helst som svar på sine barns bønner, for at hans nåde kan bli kjent og lovprist.
Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herrens åsyn. Abraham kom nermere ham og sa: "Vil du utslette den
rettferdige sammen med den ugudelige? 1Mos 18:22-23.
Herren talte med Abrahem om hva han ville gjøre med Sodoma og Gomorra. Gjennom sitt ord åpenbarer han sitt råd også for oss. Vi vet at når et folk
er kommet til det punkt at de ikke lenger hører på Guds røst, men frekt tramper både på hans bud og hans barmhjertighet,-. Da stiger syndens rop mot
himmelen og nedkaller Den Allmektiges nidkjære ild gjennom store utvortes straffedommer.
Og hva vi da bør gjøre, har vi nå sett. Den som er benådet og lever i det tillitsfulle barnekåret hos Gud, så han taler med han som et barn med sin
far, skal nå anvende denne nåden. Han skal tre fram og "stå for Herrens Åsyn", som Abraham, med forbønn for dem som trues med straffedom.
Ja, la oss, som apostelen formaner, gjøre bønn og forbønn for alle mennesker, for konger og øvrighet, for hele Kristi menighet, og for våre
nærmeste. Gud vil gjøre store ting, men helst som svar på sine barns bønner, for at hans nåde kan bli kjendt og lovprist.
Husandaktboka 26. mai:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai2.htm#26
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Oppmuntring til flittige betraktninger av våre store rikdommer i Kristus
Det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om livets Ord.... det forkynner vi dere.
1Joh: 1.1,3.
.....Her er hemmeligheten til at vi alltid kan ha kraft og trøst i hjertet: Dette at vi SER,- ja, at vi STADIG ser og gransker alt dette som er hele
grunnlaget for all vår fryd.
Nå taler vi om det som alt sammen avhenger av. Her er årsaken til at vi har så lite fred og fryd i hjertene våre: Vi gransker alt annet - tusen
ganger -. Bare ikke dette som gir liv og fryd. Ja, samtidig med at vi flittig hører og leser, kan vi likevel ha vårt indre øye rettet bare på oss
selv, på all vår elendighet. Men Kristi kjærlighet, Guds evige utvelgelse, våre himmelske rikdommer, - det lar vi oss ikke senke ned i.
Og hva hjelper da alt Guds ord! Det vårt sinn er opptatt og omgås med, det fyller også hjertet vårt. Det er en beklagelig sykelighet hos mange
kristne at de er så lite opptatt med å ta til seg alt dette store og herlige, som nettopp skulle fylle dem med fred og fryd. Derimot senker de hele
sin sjel ned i slikt som fyller dem med alt ondt, og gir dem uro og kvaler. Det vi er mest opptatt med, det får vi også sterkest inntrykk av. Gud
hjelpe oss!
Dette er noe så viktig og nødvendig, at alt er forgjeves hvis vi i dette forholdet ikke retter oss etter Ordet.
Her må vi hjelpe hverandre med formaninger og oppmuntring til flittigere å omgås med våre store rikdommer i Kristus. Det finnes ingen annen måte
til å få noen glede og styrke i hjertet.
Luther, som hele dagen ikke gjorde annet enn å arbeide i Ordet og læren, hadde ikke noe annet råd enn det enkleste nådebarn har: Som sin egen
sjels behov tok han daglig trosartiklene og de ti bud for seg, og noen velkjendte kjerneord om Kristus, som han om og om igjen for tusende gang tok
til seg.
Og ingen annen kristen har ennå oppfunnet noen annen måte å få kraft på, og beholde den i hjertet.
Må Gud hjelpe OSS til å leve et liv etter dette!
Husandaktsboka 28. mai. Resten finner du her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai2.htm#28
mvh Bror
[Redigert den 28-5-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Å leve på Kristi forsoning og syndenes forlatelse
Mine sauer hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg. Joh 10:27.
....Stans opp, og tenk over dette, hvem du så er, du som leser disse Jesu ord: "de følger meg"!
Du er bedratt, og du har bare en falsk, selvlaget tro, hvis du ikke er blitt en Jesu etterfølger. Den levende troen er "en Guds kraft i oss så vi
blir forvandlet og født på ny av Gud. Som gjør oss til helt nye mennesker i hjerte og sinn, og har Den Hellige Ånd med seg" (Luther). Og Paulus sier:
"Dersom noen er i Kristus, da er han EN NY SKAPNING". Ja, det er som han kommer inn i en ny verden og begynner et nytt liv.
Dette er det store beviset på om troen er LEVENDE, - etter at du først har lagt nøye merke til om den er sann.
D.v.s. om den LEVER på Kristi forsoning og syndenes forlatelse, og ikke av din egen kristelighet.
For hvis det skal bli noen sann Kristi etterfølgelse og helliggjørelse, må det springe ut fra at vi har SYNDENES FORLATELSE, og ikke fra vår egen
rettferdiggjørelsestrang.
Først må vi, tilintetgjort og benådet, bli så inntatt av Kristus og hans nåde, at vi bare FOR HANS SKYLD følger etter ham. At det blir en sannhet i
hjertet vårt, når vi bekjenner:
"Kristi kjærlighet tvinger oss. Og vi har slått dette fast for oss selv: Når en er død for alle, så er alle døde".
Men når denne Kristi kjærlighet tvinger oss, da blir sannelig også følgen av det et nytt liv, en ny skapning, som nå med en ny lyst følger
Frelseren sin gjennom livet.
Husandaktsboka 31. mai. Mer trøst og formaning til oss her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai2.htm#31
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Med mye strev og omhu formet han mennesket
Jeg hadde min lyst i menneskenes barn. Ord 8:31.
....Her får du et blikk inn i Frelserens hjerte! Her ser du hva som er hans lyst blandt menneskenes barn. Det er hans MAT,
hans HVILESTED, hans LYST, å få gjøre dem godt. Derfor er det hans lyst å BO BLANDT MENNESKENES BARN.
Denne hans lyst er ikke noe tilfeldig, noe som går over. Men er hans dypt rotfestede, evige natur overfor menneskene. Det har det ene århundret og
årtusenet forkyndt for det neste, helt fra verden ble til.
Og årsaken er dyp. Gud skapte mennesket i sitt bilde. Gud skapte dem til å være hans barn, hans lyst, som skulle leve i samfunn men ham. Og når
han, denne jordens herre, skapte menneskene, skjedde det ikke på samme måte som med de øvrige skapningene, i ett nu, bare ved et allmektig: BLI! For
menneskenes skyld ble han en virkelig Skaper. Med mye strev og omhu formet han menneskets legeme av en jordklump. Blåste så sitt eget hellige vesens
livsånd inn i ham. Så "ble mennesket en levende sjel".
Ikke før har menneskene kommet på plass i Edens hage, så er den kjærlige Frelseren midt iblandt dem, og vandrer sammen med dem under trærne i
hagen.
Ja, tenker du kanskje, da gikk det vel ann, det var ikke så underlig. Men har du tenkt på at det var først gjennom vårt fall, vår synd og nød, hans
lyst til å bo blandt oss ble virkelig sterk og varm? For slik er det altså. Nå begynte hans evige, guddommelige dyp av barmhjertighet mot oss å bruse
i ham.
Hans "livs sønn" var falt i fiendens hender. Det kunne hans hjerte ikke akseptere. GUD ER KJÆRLIGHET, og han har lyst til liv.
Husandaktsboka 2. juni:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#2
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Syndefallets fryktelige følger
De hørte Herren Guds røst. Han vandret i hagen da dagen var blitt kjølig. 1Mos 3:8.
....Sannelig burde vi legge merke til dette første store beviset på Guds uforskylte nåde. Mens vi tvert imot går og veier og måler størrelsen på vår
synd eller vår omvendelse, anger, bønn ovs. Ut fra dette dømmer vi hvordan Guds nåde er mot oss. Å, hvor dypt vi er falt! For noen fryktelige følger
syndefallet har fått i vår sjel, når den er så bundet i mørke og vantro!
Du sier: "Min synd er så utillatelig og kan ikke unnskyldes. Jeg kjente Guds vilje, men handlet tvert imot". Stakkars sjel! Så ille ble du drevet
ut i det! Du er ikke fri, du er SOLGT UNDER SYNDEN!
Adam, derimot, var fri, og syndet likevel. Han kjente også Guds vilje, men handlet tvert imot denne. Og likevel løper den barmhjertige Faren etter
sin fortapte sønn. Guds kjærlighet er altså helt fri, ufortjent, og uavhengig av synderen. For den bygger på en annens fortjeneste og bønn, "kvinnens
sæd", "Herrens mann", "Guds lam, som bar bort verdens synder".
Den som ikke tror på ham, ikke stopper opp for Herrens røst og lar seg forsone med Gud, men forblir borte fra ham. Han er og blir borte fra Gud
for evig.
Men den som tror på ham, lar seg staffe for synden og trøstes med kvinnens sæd. Han skal ikke gå fortapt, men ha evig liv. Om han så kjenner alt
det onde i hjertet sitt som vi ser det hos Adam. Ja, om så hele syndefallet og all slangens gift kokte i ham.
Husandaktsboka 3. juni:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#3
mvh Bror
[Redigert den 3-6-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Herrens veier
Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
Apg 14:22.
Dette er den veien alle Guds barn har måtte gå gjennom dette livet. Og mer alder og nåde, mer tro og gaver, har alltid vært forenet med større
prøvelser.
En gang tillater Herren at Satan får sikte hans barn som hvete, så en David, en Peter faller i store synder. En annen gang tillater han onde
mennesker, ulykker eller langvarig anfektelser å knuse hele en kristens jordiske tilværelse.
....Og ÅRSAKEN til denne underlige måten Herren fører oss på, er at han ikke kjenner noe bedre middel til å døde vår gamle Adam. Til å kvele det
adamittiske sinnet hos oss, som altid vil se, forstå og kunne regne ut Herren, og selv dømme over hans dommer.
Husandaktsboka 4.juni. Mer om dette her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#4
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Kristelig eller kristen?
På samme måte som den levende Fader utsendte meg, og jeg lever på grunn av Faderen, slik skal også den som eter meg, leve på grunn av meg. Joh 6:57.
....For du skjønner at dette at du er blitt kristelig, at kristendommen og kristelige saker ligger deg på hjertet, er ikke noe bevis på at du er en
kristen. Nei, legg merke til hvordan Kristus taler: DEN SOM ETER MEG - MEG -, den som nettopp i Kristus, hans nåde og hans forsoning, har sitt livs
behov.
Like lite ligger beviset på en sann kristendom i at du ser opp til Kristus som din lærer eller ditt forbilde. Det gjør også fariseeren i sin
kjødelige visshet.
Nei, her er det spørsmål OM KRISTUS I SIN FORSONINGSDØD ER BLITT DIN DAGLIGE TRØST MOT SYNDEN. Bare dette er kjennetegnet på en kristen. Det er
dette som i Åpenbaringsboken omtales som tegnet og sjibbolet-sangen som kjennetegnet dem som var beseglet.
For ingen kunne lære den sangen, uten disse. Og den sangen handlet om "Lammet som ble slaktet og kjøpte oss til Gud med sitt blod".
Det er dette Luther på ny og på ny gjentar, når han i sin forklaring over Gal 4:6 taler om tegnet på at Guds Ånd bor i hjertet vårt, bl.a. sier:
"Den som GJERNE HØRER, TALER, TENKER OG SKRIVER OM KRISTUS, HAN VET at dette så visst ikke skjer ut fra menneskelig vilje eller fornuft".
Ja, dette er så vesentlig og karakteristisk hos det nye menneske, at hvis jeg bare finner dette hos et menneske, sier jeg straks: Her har jeg en
kristen. Akkurat som når jeg ser en menneskelig kropp framfor meg, og hører den taler et menneskelig språk, sier: Her er et mennske.
Har så en slik kristen en støtende feil, en uvane, så sier jeg: "Det er en skavank, en sykdom. Men - en kristen er han. For det er ikke mulig at
noen på nevnte vis kan ha Kristus som sitt livs behov, sin trøst og sitt liv, og så ikke være en Kristi venn, en kristen". Så vesentlig er dette.
Husandaktsboka 11. juni. Få endelig med deg resten her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#11
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
En Annens Gjerninger.
Ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den som kommer av Jesu Kristi tro. Fil 3:9
....Men først og sist holde klart for oss at vår rettferdighet innfor Gud består i en annens gjerninger. En rettferdighet som består - uforminset -
også når vi selv er på det mest elendige. Og som gjør at våre synder ikke tilregnes oss.
Men, sier du, hva skal vi da gjøre når loven tukter oss på grunn av vår synd? Svar: Vi skal straks bare gi ham rett i at i vårt kjød bor det intet
godt. Men også omgående vise ham hen til Kristus, som vår enste rettferdighet, og si:
"Der er den mannen som i mitt sted har oppfyldt alt det jeg skulle ha gjort. Gå til ham, han er den som garanterer for meg. Han er født under loven,
og har så visst ikke syndet".
Men lyder det så fortsatt at "du burde jo også være hellig, og gjøre det som er godt", så svar: Det er helt riktig. Og når det er spørsmål om MITT
DAGLIGE LIV, og jeg ferdes blandt mennesker som trenger meg, så minn meg DA om dette. Da vil jeg gjerne høre på deg.
Men når det nå er spørsmål om min rettferdighet INNFOR GUD, da gjelder ikke MINE gjerninger, men en annens. Da gjelder verken MITT kristne liv
eller MIN synd noe som helst. For da var jeg helt fortapt, hvis jeg skulle dømmes etter noe av dette. Nei, da har jeg en annens kristne liv og HANS
hellighet, renhet, EN ANNENS kjærlighet og gode gjerninger, -
Guds Sønns, født under loven.
I dette spørsmålet vil jeg gjerne være en stor synder i meg selv, og ikke gå for å være noe annet. For at Kristus alene må være min rettferdighet.
Her sier jeg med Paulus: "Ikke med min egen rettferdighet, dem som er av loven, men med den som kommer av Jesu Kristi tro".
Husandaktsboka 13. juni:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#13
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Tukt og trøst går hand i hand
La oss frykte, så vi ikke skal falle fra det løftet som ennå gjelder, om å få komme inn til hans hvile. Heb 4:1.
....Ingen kristen er så sterk, så lærd i Gud, så troende, så fast i sin kristendom at han ikke kan bli angrepet av alt mulig ondt. Så avhenger altså
alt av at han ennå har det sinn at han lar sannhetens ord gjelde mer enn hans egne tanker, meninger og følelser. Og gjennom dette lar seg korrigere,
tukte og trøste. Det er dette som heter å HØRE HERRENS RØST. Da kan vi bli hjulpet i alt.
Vi ser at Frelserens disipler ALDRI fikk så fullkommen forstand og tro, i aktsomhet og styrke, at de så kunne lede seg selv, tro og vandre som de
burde. Nei, daglig hadde de større eller mindre fall. Men det som gjorde at de fremdeles ble bevart og fikk vokse i nåden, var bare at de var nær
Herren. De hørte tross alt Herrens røst, lot seg daglig korrigere, advare. tukte og trøste av ham. På den måten ble alt godt igjen, og slik lærte de
alltid mer og mer det de behøvde å lære.
Husandaktsboka 15. juni:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#15
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Tjeneres tjener
Mitt folk hørte ikke på min røst. Så sendte jeg dem fra meg med sine harde hjerter, til å vandre etter sine egne råd.
Sal 81:12-13.
Her ser vi hva som er følgen av at vi ikke kjenner når vi blir kalt av Gud, men står imot og gjør Den Hellige Ånd sorg. Da må den gode og omsorgsfulle
Ånden vike fra oss. Og hva annet skulle den barmhjertige Gud vel kunne gjøre?
I sin evige, ubegripelige kjærlighet sendte han sin enbårne Sønn til oss. Han ble vår bror og stedfortreder. Han tok våre synder og plikter på
seg. Han ble sine tjeneres tjener og oppfylte loven for oss. Og med sin lidelse og død sonte han for våre misgjerninger og gav oss tilbake arven og
barnekåret i himmelen.
Så sender han oss sitt ord og sin Hellige Ånd, som ømt søker oss opp, rører ved hjertene våre, og innbyr oss til nådens gjestebud.
Husandaktsboka 17.juni. Drikk mer her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni2.htm#17
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Stille hav
Hvis dere blir stille, da skal dere bli hjulpet. Jes 30:15.
....Det som altså er helt nødvendig, er å virkelig TRO. D.v.s. i all sig bekymring over seg selv, i all sin elendighet, synd og anfektelse likevel
fremdeles ha all sin trøst i Kristus. I ham ha sitt anker, sin rettferdighet og fred.
Og KRAFT TIL DETTE må vi få fra Ordet. Gud, som har troens gave i sin hånd, må få gitt oss en virkelig og levende tro.
Men skal dette kunne skje, er det spesielt nødvendig at vi stille og enfoldig alvorlig lar disse ordene få innta oss. For troen kommer av
forkynnelsen.
Mange forkaster Guds nåde bare fordi de stadig i tankene søker hit og dit. Kanskje også med åndelige mål for øye. Men kan ikke holde øynene stille
festet på Den Korsfestetde et
eneste sekund. De vil ikke tro det vitnesbyrdet vi finner over alt i Skriften, om at ALT skal kunne bli renset ved TROEN.
Derfor har de så mangfoldige ting de er opptatt med, at Ordet aldri rekker å synke ned i hjertene deres, og skape troens liv og kraft.
Et stormende hav lar seg ikke varme opp selv av solens varmeste stråler. Mens derimot en stille havoverflate tar imot solens lys og varme. Slik er
det også med hjertet.
Husandaktsboka 22. juni:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni2.htm#22
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvor er vi?
Herren Gud kalte på Adam og sa til ham:"Adam, hvor er du?"
1Mos 3:9.
....Saken er den: Vi er alle sammen syndere,- "det er ingen forskjell". Skulle vi dømmes etter dette, var det ikke 'ett menneske som ble frelst.
Forskjellen er bare den at det er noen som holder seg borte fra Gud, og alltid forblir borte. De kommer ikke mens det ennå er nådens tid, for å søke
og motta nåde.
Kristus sier: "Dette er dommen, at lyset er kommet inn i verden, men menneskene elsket mørket mer enn lyset, for gjerningene deres var onde".
Kommer vi da på ny til lyset, får gjort opp med Gud for våre synder, da blir alt godt igjen, selv om vi så var de forferdeligste syndere, slik
Herren selv sier - Å, om vi kunne ta disse ordene til hjertet!: "Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre. Om deres synder er blodrøde, skal de bli
hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hviteste ull".
Dette taler også Kristus om (Mat 18), når han forteller om kongen som kalte sin tjener til seg for at de skulle avgi regnskap for ham. Da kom det
en fram som skylte ham ti tusen pund, men som likevel straks fikk ettergitt hele gjelden når han falt ned for ham og ba.
Slik vil også Herren møte oss når han kaller oss til å gjøre opp VÅRT regnskap.
Husandaktsboka 23.juni. Mer om dette her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni2.htm#23
mvh Bror
[Redigert den 23-6-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Erfaringens stadfestelse av Skriften
Han som gir dere Ånden...gjør han det gjennom lovens gjerninger, eller gjennom troens forkynnelse? Gal 3:5.
....For en rett kristen er kommet til kort både med seg selv og all sin egen innsats. Har lært å se det som søppel og skrap for nå å ha alt, hele sitt
liv, i Kristus. Ja, virkelig ALT, både sin rettferdighet og helliggjørelse.
Et slikt menneske bekjenner da: Selvsagt kommer også disse tankene til meg; at jeg burde ARBEIDE MER MED MEG SELV, og ikke bare tro så mye. Ja, jeg
er ofte redd for at jeg tror for mye. At jeg nok igjen heller burde inn under loven, for å bli mer alvorlig, og dermed også en bedre kristen.
Men når jeg så på ny husker på min tidligere erfaring, så stadfester den bare det Skriften sier. For så lenge jeg bare drev på med lovens
gjerninger, var jeg i mitt hjertes dyp helt kald overfor Gud. Hadde ingen indre lyst eller kjærlighet til ham og hans vilje. Samtidig ble jeg også
bare fortsatt en slave under visse synder, mens en fortærende uro fortsatte å gnage innvortes.
Når jeg derimot lærte å kjenne Frelseren, og kunne tro på hans nåde og løfte om syndenes forlatelse. Da fikk jeg straks en helt ny lyst og kraft
til det gode. En varm ånd, en kjærlighet og lyst som gjorde alt så lett. Det som før hadde vært så tungt for meg, gikk nå liksom av seg selv.
Og alt dette gjentar seg fremdeles: Når jeg fanges i lovsinn, blir jeg kald og svak. Men når jeg har freden i Kristus, får jeg en ny lyst og kraft
til det gode.
Dette er en kristens erfaring. Og denne erfaringen stemmer med Skriften. Et kristenliv og en ånd som ikke er skapt på samme måte som Skriften
lærer, er ikke et sant kristenliv og en sann ånd.
Husandaktsboka 25. juni:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni2.htm#25
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hva betyr utvelgelsen?
Jo, at Gud har utvalgt TROENS vei, ikke gjerningenes; Gud har utvalgt "løftets sønn", ikke "trellkvinnens". Når så noen forsøker å oppnå nåde gjennom
gjeninger, et godt liv og "tjeneste for Guds sak", så blir det altfor tungt, ja totalt umulig. For Gud har utvalgt TROENS BARN.
Det nytter ikke å kjempe mot Guds utvelgelse. For da går det slik at den "som søker rettferdighet, kommer ikke frem til rettferdighet, og den som
ikke søker rettferdighet, han får den - når han tar imot den i tro". Den eldste sønnen, som "alltid hadde tjent faren, og aldri hadde gjort imot hans
bud", får ikke en gang et kje. Og den som hadde sløset bort sin arv sammen med skjøger, får gjøkalven, når han til sist i sin anger kommer tilbake og
tar imot nåde bare som nåde.
"De første blir de siste, og de siste de første".
Jo visst kan en så underlig "regjeringsform" opprøre himmel og jord. En kan jo "forstå" dem som har "båret dagens byrder og hete", som på det mest
alvorlige har undertvunget sitt legeme og avstått fra verdens lyster. De har anstrengt og plaget seg selv med å holde Guds bud og gjort gode
gjerninger.
Og til slutt skal de se tollere og sjøger, som har levd fritt og
uhemmet i synden "gå før dem inn i Guds rike", gå inn i evangeliets og troens fred og frihet. De ser hvordan disse straks kan rose seg av å eie en
fullkommen rettferdighet og barnekår, den beste kledningen og ringen. Mens de derimot mangler denne rettferdigheten og dette vitnesbyrdet.
Men hva hjelper det med alle FORNUFTENS innvendinger? Slik var det bestemt i Guds råd før verdens grunnvoll ble lagt. Det går ikke å kjempe mot
denne Herren som "målte ut himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe". Han blir altfor stor i forhold til oss og "har
nøklene til døden og dødsriket", "han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp".
Han miskunner seg over den han vil. Det kommer altså ikke an på om vi vil eller om vi løper. Det avhenger bare av Guds miskunnhet, hvem som skal
bli frelst. Han utvelger hvem han vil. Og nå har det behaget ham å utvelge dem som tror på hans enbårne Sønns navn, og ikke dem som selv vil tilkjempe
seg himmelen.
Dette er Guds evige utvelgelse. Han har utvalgt oss i Kristus, bare i Kristus, før verdens grunnvoll ble lagt. Den som ikke holder fast ved
utvelgelsen, men strever og kjemper og stanger hodet mot fjell hvor det ingen dør er, kommer aldri gjennom. Men til slutt, når han alvorlig har jaget
etter rettferdighet, få høre det avvisende svaret: "Ta det som er ditt", det du selv har fortjent, og gå! Hvor hardt det høres, så er dette Skriftens
ord. "Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn", Gal 3:10.
Etter at Gud utvalgte oss i Kristus og gav oss sin Sønn som led og døde for oss, for å sone for våre synder og gi oss tilbake evig liv, så gjelder
ingenting for Gud, hveken i himmel eller på jord, uten hans enbårne Sønns blod og lydighet. Slik brenner hans nidkjærhet for Sønnens ære som en ild
som fyller hele verden, som fortærer alt som reiser seg mot den, om det så var menneskers største hellighet.
Fra "Veiledning til fred" av C.O.Rosenius. Gjenngitt i siste nr. av bladet "Arven". Kan bestilles gratis og leses her:
http://www.arven.net/arvenblad/2005/nr3.05.htm
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Guds omsorg
Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de i hus. Men deres Far i himmelen gir dem mat. Er ikke dere langt mer verd enne dem? Mat 6:26
....Og nå har han altså all mulig omsorg for spurvene. Skulle han da kunne glemme deg? Du sier: "Å, jeg har syndet, og nå rammer det meg bare det jeg
har fortjent. Han har med all rett forlatt meg".
Men, kjære deg, er det slik at Gud gjør med oss etter våre synder? Han forsonte verden med seg selv, mens vi ennå var uvenner, da vi ingen
forsoning hadde, uten at noen ba ham. Skulle han nå gjøre med oss etter våre synder?
Skulle vi nå bestå for Gud etter vår egen rettferdighet? Ja, da ble intet kjød frelst, da ville vi ikke få om så bare var en eneste dråpe vann vi
ba om.
Men nå er vi tvert imot hvert eneste øyeblikk omgitt av Guds utallige velgjerninger. SÅ BØR VI DA AV DET VI SER - LÆRE Å TRO OGSÅ DET VI IKKE SER.
Fra Husandaktsboka 30. juni. Mer om dette her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni2.htm#30
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Knusende erfaring
De er alle veket av, alle sammen er blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, nei, ikke en eneste. Sal 14:3.
....For at vi skal bli bevart i en tillitsfull tro, er det svært viktig at vi innprenter dette i oss, og lar det være helt klart at vi alle gjennom
Adam rer så fordervede og fortapte skapninger at det i vår natur ikke finnens annet enn synd, ondskap og avmakt. Og at vår Herre og Gud heller aldri
har tenkt noe annet om oss.
Da ville vi i vår mest knusende erfaringer av synden straks skynde oss fram til nådestolen og si: "Ja, i meg selv er jeg helt fortapt, kjære Gud.
Men se ikke på meg, se på din Sønn!"
Og vi ville huske at det bare er Sønnen Gud har sitt velbehag i, at all vår rettferdighet er bare i Sønnen. Og at Guds vennskap derfor aldri kan
rokkes gjennom det fordervet som er i oss, så lenge vi blir bevart i hans elskede Sønn.
I ham har vi til og med en mye større rettferdighet og Guds velbehag enn Adam før fallet.
Husandaktsboka 2.juli:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#2
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det salige menneske
Salig er det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger. Rom 4:6.
I klar og utvetydig tale forkynner dette budskapet oss at et menneske kan være RETTFERDIG I GUDS ØYNE, SELV MENS HAN ENNÅ KJENNER SYNDEN I SEG.
Her sies det nemlig uttrykkelig at når Gud rettferdiggjør et menneske, så skjer det ikke på den måten at han utsletter synden i hele hans vesen,
og gjør mennesket i seg selv syndfri. Men at det skjer ved en TILREGNING.
Denne teksten sier at vår rettferdiggjørelse skjer på den måten at Gud tilregner meg en rettferdighet som ikke finnes hos meg. Og på den andre
side "forlater" og "skjuler" all den synden som finnes hos meg.
Men fordi ordet RETTFERDIGGJØRE gjerne kunne bli oppfattet tvetydig av noen, bruker apostelen isteden uttrykket: TILREGNER RETTFERDIGHET. I
tillegg har han så også forklart dette salige verk gjennom Davids ord om at bare det menneske er salig " som har fått sine urettferdigheter forlatt,
og sine synder skjult" eller "dekket over". At bare "det menneske" er salig "som Gud ingen synd tilregner".
Tenk da, når det menneske er salig som Gud "TILREGNER rettferdighet uten gjerninger", og som han IKKE TILREGNER syndene hans - da er det jo dermed
også samtidig sagt at rettferdigheten ikke finnes hos dette salige mennesket! For da hadde det ikke vært nødvendig at rettferdigheten ble "tilregnet"
ham.
Men på den annen side innebærer dette også at SYNDENE derimot FINNES hos det salige mennesket, ettersom disse "ikke tilregnes" ham, men "skjules".
Fra Husandaktsboka 3.juli. Mer om dette velignede budskap her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#3
mv- sommerhilsen Bror
[Redigert den 9-7-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Når Herren tukter
Den Herren elsker, den tukter han. Heb 12:6.
....Men hva gjør nå den himmelske vingårdsmannen med de grenene som bærer frukt? Herren sier: "Hver gren på meg som bærer frukt, den renser han, så
den kan bære mer frukt". Legg merke til dette, at den "RENSER han". Dette er ganske kort uttrykt,- men svært så langtrekkende og følbart i erfaringens
virkelighet.
Den gode grenen RENSER han. Men den grenen som IKKE bærer frukt, renses ikke. Den får bare vokse fritt, som den selv vil. For den skal brennes
opp. Men den som BÆRER FRUKT, den skal passes på og stelles. Og den renser han.
.....Herren har en hellig nidkjærhet for de sjeler han forbereder for himmelen. Han vil forme dem mer rene og fruktbare. Men de andre får vokse helt
fritt, slik kjødet vil ha det.
Fra Husandaktsboka 8. juli:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#8
mvh Bror
[Redigert den 9-7-2005 av Bror]
|
|
|
gana
Storposter
Innlegg: 2283
Registrert: 21-7-2003
Brukeren er frakoblet
|
|
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Den Gud som gjør de døde levende
Jeg har gjort deg (Abraham) til far for mange folkeslag - over for Gud, ham du har trodd, den Gud som gjør de døde levende og nevner de ting som ikke
er til, som om de var til.
Rom 4:17.
....Når en anfektet kristen ikke kjenner noe som helst annet enn at han er overlatt til djevelen. Som fyller hele hans hjerte, tanker og hele hans liv
med bare synd, sorg og elendighet. Da kan Gud si: Du er hellig, du er "helt ren", du er mitt tempel.
Når jeg kjenner meg tynget av synd, og helt forferdelig overfor Gud, da sier Gud: Du er dyrebar og elsket i mine øyne. Når jeg bare ser døden og
forråtnelsen stå foran meg, sier Gud: Jeg ser deg i himmelen, herlig og frelst blant mine engler.
Han som "gjør de døde levende og nevner de ting som ikke er til, som om de var til", han skal også gjøre alt dette for sine troende barn i dag.
Like så sikkert som han har oppfylt sitt underlige løfte til Abraham, så hans ætt nå virkelig er strødd ut over hele jorden.
Gud, gi oss bare mer av denne Abrahams tro!
Men denne dyrebare gaven må du passe på mer enn det vi vanligvis ser. De som av hjertet begjærer den gaven, som titt og alvorlig ber til Gud om
den, og som flittig studerer Guds ord og gjerninger, - de vokser også i troen, og blir sterke og brennende i ånden.
De derimot som nøyer seg med lite av alt dette, og ikke setter Guds dyrebare gaver høyere, vil oppleve at troen bare avtar, og kan opphøre helt så
de faller fra.
Fra Husandaktsboka 11. juli. Resten her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#11
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vårt fremdeles syndige hjertes tilstand
Jeg sa: "Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren". Da forlot du min syndeskyld. Sal 32:5.
....Så lenge en bare er opptatt med enkelte UTSLAG av synden, men ikke kjenner selve hjertets, hele vårt vesens syndige grunnholdning, kan en nok
fremdeles nøye seg med en falsk trøst. Men slik blir en aldri helt fortapt i seg selv, og derfor heller ikke frigjort og frelst i Kristus.
Det viktigste i en sann syndserkjennelse er derfor at en kjenner selve hjertets forderv; den grufulle forakten for Gud, selvsikkerheten, vantroen,
hardheten, hykleriet og alt utenomsnakket. Så det svarer nøyaktig til Guds egen beskrivelse av hjertet, som "svikefullt, mer enn noe annet".
Fra Husandaktsboka 7.juli. Mer om dette her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#7
mvh Bror
[Redigert den 13-7-2005 av Bror]
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
Det er de som sier at man MÅ kjenne til så og så mye av sin onde natur. Jeg tror ikke det er nødvendig. Hvis man selv skal etterprøve sin egen
syndserkjennelse, vil det alltid være noe som gjør at den ikke er helt perfekt. Alt man egentlig trenger er å se at man er en synder, enten på den ene
eller andre måten, og så sette sin lit til Kristus. En perfekt syndserkjennelse måtte medføre at jeg rett og slett falt død om, for jeg tror ikke at
noe gjenfødt menneske kan se den store forskjellen på seg selv og på Herren og leve. Jeg tror man ville dødd av skrekk og fortvilelse.
Alt vi gjør vil være smittet av en eller annen form for synd. Syndsbekjennelse kan være smittet av f.eks. stolthet - en del av deg tenker "jammen
det var jo egentlig ikke så forferdelig..."
Jeg tror vi skal være forsiktige med å stille krav til hvor dyptgående menneskers syndserkjennelse må være før de kan bli "ordentlig" frelst. Begynner
den som liten, så vil Guds Ånd nok gjøre den stor etterhvert. Det er jeg et levende bevis på.
Det er fortsatt slik at frelsen er av nåde ved tro alene for at intet menneske skal rose seg for Gud. Dette inkluderer de ting som Herrens Ånd har
virket. Man kan ikke si i himmelen "Ja, jeg ble frelst fordi jeg hadde så stor syndserkjennelse og deretter vendte meg til Jesus". Nei, der skal vi
alle synge Lammets sang om Han Hvis nåde og kjærlighet frelste oss ved Sin død på korset og Sin oppstandelse den tredje dag. Det er ikke av oss selv,
det er Guds gave, og Han gir den til hvem Han vil - stor eller liten syndserkjennelse til tross.
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Tror jeg er enig både med deg og Rosenius jeg Lionheart  les resten av andakten
fra 7 Juni, så kanskje du skjønner hvorfor.
Det handler om forskjellen i synderens og hyklerens "omvendelse".
Om du bare ser litt av din synd, men ber om tilgivelse i tro og fordi du vet du trenger den. Da blir du tilgitt. Selv om tvilen og "jammen var det så
ille da?", ligger nær ved. Og jeg trur også Gud vil vise deg mer av ditt forderv.
Hvertfall var det slik for meg. Han startet med mitt ytre. Bannskap blandt annet. Men jeg syntes, og tar meg selv i å fremdeles tenke, at det var da
ikke så ille. Men han drev meg til å legge det fram for ham. Siden "vokste" synden meg nesten over ørene. Ikke det at jeg gjorde mye mere synd. Men
jeg oppdaget mye mere synd hos meg selv. Ikke minst i tankelivet.
Synden var (og er) som ett isfjell. Med en gang jeg har begynt å kjempe mot den, med hakke og motorsag og alt av verktøy, så stiger bare fjellet opp.
Og jeg ser hva som skjuler seg i havdypet.
Men så vokser også min kjærlighet til Gud. Alt dette onde som skjuler seg i mitt hjerte, som jeg bærer med av arven fra Adam, hele mitt naturlige
oppgjør mot Gud, mine tanker, mine ord, og de gjerninger som kommer av dem, vil han tilgi.
Derfor ber jeg med smerte og sorg som David gjorde;
Sal 19:13
13 Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!
Og denne sorg og smerte blir forandrett til frimodighet og glede.
Luk 18:13-14A
Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!Luk
14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus,
Dagens salme fra meg I nynorsk språkdrakt for din skyld 
Sal 130:1-8
1 Ein song til festreisene. Av det djupe kallar eg på deg, Herre!
2 Herre, høyr mi røyst! Lat øyro dine akta på røysta i mine inderlege bøner!
3 Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kan då verta ståande?
4 Men hjå deg er tilgjevinga, så vi skal ottast deg.
5 Eg ventar på Herren, mi sjel ventar. Eg set mi lit til hans ord.
6 Mi sjel ventar på Herren, meir enn vektarar på morgonen, vektarar på morgonen.
7 Venta på Herren, Israel! For hjå Herren er miskunn, og full utløysing er hjå han.
8 Han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
for å si det sånn. jeg leste "i syndsforlatelsens rike" av rosenius, og je ghar aldri sett meg som så fordervet som etter de første kapitlene i boken.
heller har jeg aldri sett meg så frelst som etter å ha lest noen andre ting han har skrevet. blant annet "Det gjorde Gud" som står på arven.net
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Fordervet/fortapt i oss selv, og frelst og fri i Jesus alene! Det er tegnet på sann bibelsk forkynnelse av lov og evangelium. Det er to sider av samme
sak. Det er dette som etter min mening og erfaring gjør Rosenius-litteraturen så enestående. Her kan vi "lese oss frelst" og bli bevart i en sunn og
sann tro som gir oss frelsesvisshet i hverdagen og frimodighet på dommens dag.
mvh Bror
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lionheart
for å si det sånn. jeg leste "i syndsforlatelsens rike" av rosenius, og je ghar aldri sett meg som så fordervet som etter de første kapitlene i boken.
....... |
Årsaken til at du ikke har sett det dype fordervet i deg selv kan kanskje ligge i at Rosenius og du ikke har samme syndsforståelse. Jeg har selv lest
mye Rosenius og har lagt merke til at han graver meget dypt i menneskenaturen når han beskriver vår syndighet. Men Rosenius er langt ifra enestående i
så måte. Faktisk overgår Olav Valen Sendstads syndeforståelse den Rosenianske. Men om vi forstår Romerne 5,12-20 rett så vokser vår frelsesforståelse
proporsjonalt med vår syndsforståelse. Jo syndigere vi ser oss selv, desto større blir frelsen, og det er her loven har sin oppgave. Gud krever intet
mindre enn en absolutt fullkommen oppfyllelse av alle lovens krav. Stilt overfor disse kravene blir all tro på vår dugelighet fullstendig knust og vi
ser ikke noen annen utvei enn å be om å få del i syndenes forlatelse (les lignelsen om farriseeren og tolderen i Luk 18). Vi vil da se oss fullstendig
fortapte uten Guds nåde i Jesus Kristus. Loven har til oppgave å knuse alt som måtte minne om å tro at vi kan bli gode nok for Gud, mens nåden ved
troen på Jesus Kristus har som oppgave å vise oss en vei ut av vår fortapte tilstand. Evangeliet kan aldri fattes fullt ut før vi fullt ut fatter hvor
fullstendig gjennomsyret vi er av synd. Jo mer vi ser vår fortapte tilstand, desto større vil vi oppleve Guds frelsesgjerning i Jesus Kristus.
Mvh
Willy
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av wbrochs
Årsaken til at du ikke har sett det dype fordervet i deg selv kan kanskje ligge i at Rosenius og du ikke har samme syndsforståelse.
|
Jeg beklager, men her har jeg nok misforstått Lionheart. Når jeg leste på nytt gjennom ditt innlegg, Lionheart, så jeg at du ikke har problemer med
syndserkjennelsen slik jeg først oppfattet det. Jeg håper du kan tilgi meg det.
Mvh
Willy
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det koster å korsfeste kjødet
Dersom jeg hadde urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre. Sal 66:18.
....Å ja, vær fornufteg, røm fra synden! Herlighetens krone er mer enn lønn for all den lidelse det koster å korsfeste kjødet. Hvis du derimot
fortsatt blir i synden, hindrer du selv din bønn. Du mister Guds salige fred her i livet, og den himmelske gleden i evigheten.
Kjødet har, selv hos de hellige, alltid sin gamle kjærlighet til synden. Men legg merke til at her taler vi om den synden du AKSEPTERER OG
FORSVARER ("degger for"), ikke bare ELSKER. Det skjer når du "tar parti" med den, unnskylder den og ikke er innstilt på å slutte med den. Og det på
tross av at det ikke er tale om en TVILSOM, men tvert imot en åpenbar synd. Å godta og forsvare synden slik, strir alltid klart imot troen og nåden.
Noe ganske annet er forholdet når en kristen sier: "Jeg elsker deg, synd, forskrekkelig. Men jeg hater og forbanner min kjærlighet til deg". Og
han så søker hjelp hos Den allmektige Gud mot selve denne kjærligheten til synden.
Er det dette som er nettopp din situasjon; du ser på din kjærlighet til synden på denne måten, og søker forløsning fra dette? Da skal du ikke et
øyeblikk frykte eller vende deg bort fra din barmhjertige Far i himmelen, som alt er forsont. Du skal skynde deg til hans favn. Vær da sikker på at du
kan tro hans NÅDE!
Og - merk deg dette - vokt deg for at du ikke har den innstillingen at du først må vente til du blir utfridd fra synden, før du tør tro nåden. For
en slik utsettelse ville være den beste snaren djevelen nå kunne fange deg med. Nei, det er bare gjennom troen du kan vente noen forløsning.
Les mer om dette fra Husandaktsboka 13. juli:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#13
mvh Bror
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei bror jeg har sendt deg en u2u, har du sett på den ?
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hei Kristnerd  , ja eg har svart på den i dag! Eg starter i dag på en 4 ukers
ferie. Det blir en del pendling mellom hus og hytte og neppe så mye skriving de neste ukene.
Ønsker dere alle en fortsatt fin sommer!!
"Kronenpå verket" i C.O.Rosenius `forkynnelse
Det var den alminnelige mann og kvinne; fiskere, bønder, husmødre, forretningsfolk og fabrikkarbeidere, ung og gammel som tok til seg, ble frelst og
levde på Romerbrevskommentaren av C.O.Rosenius.
Da den kom ut i bladet Pietisten "eksploderte" bladet til 13.000 ex.
(1860 - 1866) - mens Sveriges største avis lå på 4.000 ex.
Ta med deg Romerbrevets Budskap fra Arven Forlag på hytta, i båten, ut i hagen, i ryggsekken, på inter-rail. Det er den fineste sommerlektyre du kan
tenke deg.
http://www.arven.net/
Mvh Bror
[Redigert den 18-7-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Herren, vår rettferdighet
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Mark 16:16.
Hvis vi vil ha et bibelord som kort, sterkt og avklarende viser oss dåpens aller herligste skatter, finner vi dette bl.a. i Gal 3:27: "For så
mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus".
Hjelp oss, Gud, så vi nå virkelig må fatte dette! - "Dere har ikledd dere Kristus"! Her ser vi jo hele hemmeligheten med den ubegripelige renheten
og det velbehag i Guds øyne som er sjenket oss i dåpen. Vi er IKLEDD KRISTUS!
Vi står ikke lenger for Guds øyne i vår egen person, men i hans Sønns, Kristi person. På samme måte som Kristus på forsoningens dag stod foran sin
Far, ikke i egen person med all sin verdighet, men i VÅRE skikkelser, som alle syndere i hele verden samlet i en. For han bar all verdens synder på
seg. Da var han IKLEDD VERDEN.
I dåpen blir vi altså ikedd Kristus. Og da anser Gud oss ikke etter hva VI SELV er. Men etter hva KRISTUS ER. Vi står for Gud i KRISTI klær, i
KRISTI person, I KRISTI rettferdighet og all hans verdighet. Det er dette som her heter å være
"ikledd Kristus".
Få med deg resten fra Husandaktsboken 24. juli her:
http://www.arven.net/
mv sommerhilsen Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vårt daglige brød
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. Joh 6:53.
....Se på de ekte nådebarna! Det er ikke noe jeg kan gjenkjenne dem så godt på som akkurat dette, at TRØSTEN I KRISTI BLOD ER DET DERES ÅNDELIGE LIV
ER AVHENGIG AV.
De er ikke alltid slik de bør være eller slik en kunne ønske. De har sine mange skrøpeligheter å kjempe med. Men det er noe som kjennetegner dem,
og det er at DET ER KRISTUS DE ALLER MEST TRENGER. År etter år er det bare det samme hovedemnet de er opptatt av.
....Et hjerte som ikke kan leve uten å bli mettet av forsoningens ord, er altså det sikreste vitnesbyrd om et åndelig liv i en levende helliggjørelse.
For det er nettopp den levende synderkjennelsen som virker dette konstante behovet for nåde og nådens ord.
Resten fra Husandaktsboka 30. juli finner du her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli2.htm#30
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvordan vi blir bevart fra åndelig død
Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner. Heb 12:8.
....Kjenner vi ikke daglig hvor fort vi begynner å bli søvnige, kjødelige og verdslige, når livet har glidd lett, greit og lykkelig gjennom en tid? Og
hvordan skulle troen bli prøvet og styrket hvis vi ikke hadde opplevd prøvelser?
Den mest naturlige oppøvelse av troen skjer jo når vi får oppleve situasjoner hvor vi absolutt INGENTING SER, ingen hjelp og kraft eier. Hvor alt
bare avhenger av den allmektige og sannferdige Gud. Hvordan skulle det gå med VÅR BØNN, hvis vi alltid hadde alt vi behøvde, eller selv kunne finne på
hjelp?
Hvordan skulle det gå med vår gudsfrykt, hvis Gud ikke av og til viste seg vred? Hvor dypt ville vi etterhvert se noe i nåden, hvis vi plutselig
kunne bli fri all vår synd i kjødet? Eller kunne, når vi selv ville, gjøre oss fri fra den? Hvordan skulle det bli med kjærligheten og ydmykheten,
hvis vi aldri fikk oppleve ydmykelser?
Fra Husandaktsboka 31. juli:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
En gnist mot et stort hav
Selv om vårt hjerte fordømmer oss, er Guds større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 1Joh 3:20.
Merk deg disse ordene: GUD KJENNER ALLE TING! Derfor feller han en annen dom enn VÅRT hjerte.
Hvordan skal det oppfattes? Det skal vi snart se. Kristus sier at HANS LEGEME OG BLOD BLE GITT FOR OSS. Er du ikke enig i at hvis du virkelig
fullt ut kunne tro og fatte hva det betyr at Guds Sønn gav sitt legeme og blod for oss, så ville du begynne å rope av fryd og glede: "Alle synder er
jo mot dette ikke engang som en gnist mot et stort hav!"
Men akkurat slik ser Herren det bestandig. I himmelen har Kristi blod alltid den største verdi. Der gjelder det mer enn hele verden. Du og jeg har
så begrensede hjerter at de alldri makter å fatte eller beholde det som altså er større enn hele verden. For i våre mørke og skrøpelige hjerter har
Kristi blod svært liten verdi. Men for Gud har Kristi blod ALLTID en umåtelig og usigelig stor verdi.
Resten av velsignelsen fra Husandaktsboka 3. august her:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvem som ikke er under nåden
Ved loven døde jeg for loven. Gal 2:19.
....Kort sagt: Ta apostelens ord slik det står. Da skjønner du hvem det var som døde. Han sier: "JEG DØDE". Det var hans JEG som i striden med synden
stupte under loven.
Loven egget opp kampen i en konstant pådrivelse med krav og med anklager. Samtidig som innbilningen om vår egen kraft, som sitter så dypt i oss og
utgjør selve sjelen i det gamle menneske, holdt oppe et seigt håp om å oppnå seier i striden. Men alt sammen bidro bare til å utmatte ham mer og mer.
Alt dette skildrer ham slik: "synden bedrog meg og drepte meg ved budet". Nå er den knust, den gamle innbilningen om min egen kraft, om et
menneskes mulighet til å bli god og hellig gjennom loven. Og da ligger mennesket der, fortapt, hjelpeløst og av mektig, ja, "død".
Nå har denne utmattede sjelen gitt opp alle egne anstrengelser. Gitt opp å vente noen hjelp gjennom sin vilje og evne, sin bønn, anger, ja, alt
som overhode finnes i ham.
....Riktignok vekkes den gamle innbilningen opp tusen ganger, om at vi skulle ha noen egen kraft. Vanligvis da i den finere formen som at jeg gjennom
bønn og Guds kraft kan og bør kunne være og gjøre det og det. Men avdekket som en adamittisk innbilning ved at det alltid er JEG, JEG, JEG, - IKKE
KRISTUS, som hele tiden er midtpunktet for alle tankene mine.
Men da blir jeg også på ny utmattet og dødet, til jeg igjen bare må synke ned for min Frelsers føtter og la ham bli alt for meg. Og så lenge det
er dette som skjer, at jeg alltid på ny blir ført tilbake til Kristus, er jeg tross alt ikke under loven, men under nåden.
Av dette kan du også forstå hvem som IKKE er under nåden, men under loven. Det er de som ikke er dødet/drept av loven, slik vi nå har sett. Men
ennå har et håp til loven, til egne anstrengelser, sin aktivitet, sin bønn.
De er ikke blitt så fortapt, så knust fra håpet på noe som helst ut fra seg selv, at de er blitt tvunget til å gi seg. Gi seg som fortapt, på bare
nåde. Med fullt forsett strever de ennå for å få seier, slik vi har nevnt, gjennom noe de selv er med på.
Fra Husandaktsboka 4. august:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/aug1.htm#4
mvh Bror
[Redigert den 3-8-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Håpet styrkes gjennom trengslene
Ved den tålmodighet som Skriftene gir, skal vi ha håp.
Rom 15:4.
....Ordene "tålmodighet" og "trøst" sier oss at vi kommer til å få LIDELSER OG NØD. For ellers bahøvde vi jo ikke tålmodighet og trøst. Men så er det
også bare gjennom lidelser og nød tålmodigheten oppøves og vi virkelig får smake Skriftens trøst. Uten lidelse og nød er all Skriftens trøst helt
kraftløs og unyttig. Det er i nød Skriftens trøst får kraft og gir oss tålmodighet og håp.
Men dette skjer også utelukkende gjennom SKRIFTENS trøst. For flytter vi blikket bort fra Ordet, er det straks slutt på det lyset vi fikk i nøden.
Det er BARE gjennom den tålmodighet og trøst SOM SKRIFTEN GIR, at håpet styrkes gjennom trengslene.
Mer fra Husandaktsboka 5.august her:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Finn evig fred og lykke som innvandrer til nåderiket
Og ingen innbygger skal si: "Jeg er syk". For folket som bor i den, har fått sin synd forlatt. Jes 33.24.
Her ser vi at den syndforlatelsen som BLE KJØPT ved Kristi død, og som vi MOTTOK ved troen, skal tilhøre oss i evighet. I den har vi en daglig og evig
nåde.
Den skal altså ikke rokkes eller fratas på grunn av synden som henger så fast ved oss, og som dessverre også bryter ut i oss. Så lenge vi ved
troen blir i Kristus, skal vi hvert øyeblikk få eie en og samme nåde hos Gud. Fordi nåden kommer ikke av gjerninger. Selv er vi ALLTID like skyldige
til fordømmelsen. Men i Kristus er vi ALLTID like rettferdige.
....Over dette emnet sier vår kjære Luther: "Vi bør ta denne læren sterkt inn over oss. Så vi holder klart for oss at vår fromhet innfor Gud består i
at vi lever på syndenes forlatelse. Det menneske som vil ha med Gud å gjøre, må vite at verken dets synd eller dets fromhet gjelder for ham".
Resten fra Husandaktsboka 7.august finner du her:
http://www.arven.net/rosenius/husandakt/aug1.htm#7
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Undersøk bare om du er et menneske. Så vet du at også DINE synder er sonet og tatt bort i Kristi død.
Hvis noen synder, har vi en forsvarer hos Faderen, Jesus Kristus, han som er rettferdig. 1Joh 2:1.
....Men Kristus har så visst ikke bare sonet ENKELTE synder, men ALLE. Og ikke bare tenkte og innbilte, men VIRKELIGE SYNDER. Ikke bare de små, men
også de store. Ikke bare synd vi gjør med utvortes handlinger, eller med tungen vår, men også med hjertet og tankene. Ikke bare gamle synder, men også
dem jeg sliter med i dag. Eller som Luther frimodig sier: "Ikke bare overvundne og avlagte synder, men også dem som ennå er sterke og mektige i meg".
....Vi vil gjerne tro og verdsette forsoningens nåde. Men bare når vi selv har vært litt bedre, mer andektige, har lest, bedt, gjort noe godt osv.
Straks vi har falt, eller forsømt bønnen og vært likegyldige, som alt sammen er store synder, da får ikke Kristus med sin forsoning være nok for oss -
! Da oppfører vi oss som vi ingen frelser eller forsoner hadde. Eller som om han bare var kommet for de rettferdige, bare var vår forsvarer når vi
selv er slik som vi bør være.
Få med deg resten fra Husandaktsboka 11. august her:
http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 11-8-2005 av Bror]
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Under et konstant nåderegn
Jesu Kristi, Guds Sønns blod, renser oss fra alle synder.
1Joh 1:7.
....Først ble all verdens synd utslettet i Kristi død. Apostelen sier uttrykkelig at Kristus "ved sitt blod på korset forsonet både det som er på
jorden og det som er i himlene". Så er da Gud forsonet/tilfredsstilt, og ser alle mennesker som dyrebart forsonet. Slik at hans sendebud nå på Kristi
vegne ber menneskene: "LA DERE forsone med Gud".
Så vil vi avslutte med det som er følgen av dette, og som teksten vår egentlig dreier seg om: Hver eneste sjel som holder seg til Kristus, som lar
seg tukte for synd, men likevel holder seg ved nådestolen, han "vandrer i lyset". Og er BARE FOR DET SAMME BLODS SKYLD innenfor Guds øyne bestandig
ren fra alle sine synder.
Slik at alt det urene og syndige som ennå bor i kjødet hans, og dessverre daglig rører seg i tanker, ord og gjerninger, ALDRI TILREGNES HAM. For i
Guds øyne er han hvert eneste øyeblikk ren - utelukkende gjennom blodets evig gjeldende forsoningskraft. Han lever som under et konstant nåderegn. Det
er besluttet hos Gud at han skal aldri tilregnes noen synd. For blodets forsoning gjelder for ham. Derfor er han ren.
Her merker vi oss at dette blodet gjelder mer i Guds øyne enn i våre - ! I Guds øyne er alt rent, der vi bare ser urenhet, straks noen er i
Kristus. Om ikke vi synes vi ser og tror så mye av blodets forsonende kraft, så gjelder det helt og fullt hos Gud.
Mer fra Husandaktsboka 14. august her:
http://www.arven.net/
Godt forslag: Spør etter/bestill Roseniuslitteratur hos din lokale bokhandel. Disse bøkerne blir dermed gjort synlig i hyllene slik at søkende
mennesker kan finne dem. Har selv erfart hvordan Herren har ledet hånden min til den boka eg trengte. Han er mektig til å gi sine barn "et ord i rette
tid" også på denne måten.
Mvh Bror
[Redigert den 4-12-2005 av Bror]
|
|
|
| Sider:
1
2
3
4
..
8 |
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
