"Da kvinnen fikk sjel..."
Har nett kjøpt ei ny bok (den kom med posten i går ). Den heiter "Da kvinnen
fikk sjel - og andre historier", og tek for seg myter og fordommar mot kristendommen. Den er skrive av Bjørn Are Davidsen, som er knytta til Damaris Norge, og er aktiv innan NKSS.
Boka er svært ærlig, og tar for seg myter - både mot og for kristendommen - og eg anbefalar den for alle!
Eg blir glad når eg av og til kjem over slike bøker. Bøker som fortel oss at vi ikkje treng å vera dum, blinde eller ukritiske for å tru, men som
fortel oss at kristendommen ærar intellektet.
Det er òg fint å finne ut at det finst kristne bøker utanfor "andakt-sjangeren", som - naturleg nok - appellerar til kristne.
Her følgjer eit lite utdrag frå boka:
| Sitat: | Originally written by Bjørn Are Davidsen
"Sagn og myter blir fort til "oppleste sannheter" i samtaler om kirke og kristendom. Vandrehistoriene florerer og er blitt knyttet til
sterke følelser, for og imot.
Derfor er det viktig å se på de mest vanlige. Hvordan er mytene oppstått - og hva var det egentlig som skjedde? Vi vil oppdage at noen er helt uten
grunnlag, mens andre er en fjær som er blitt til fem høns. Og selv om moralen bak dette er enkel, er den verken ny eller lett å følge. Det handler om
ikke å ta løse påstander for god fisk. Det handler om å tenke selv og undersøke med seriøse kilder før vi godtar "sannheter", enten de er
for eller mot det vi selv står for."
Davidsen, Bjørn Are: "Da kvinnen fikk sjel - og andre historier"
(Luther Forlag Oslo, 1998), side 5 |
Ein av dei "fjørene" som har blitt til "fem høns", skriv Davidsen at er øydeleggjinga av biblioteket i Aleksandria:
| Sitat: | Originally written by Bjørn Are Davidsen
"Det kan ikke underslås at fanatiske lokale kristne ødela Serapistempelets skriftsamlinger i Aleksandria i år 391, men selve det store
biblioteket var da allerede ødelagt av andre."
Davidsen, Bjørn Are: "Da kvinnen fikk sjel - og andre historier"
side 52 |
Det kjem klart fram at øydelegginga av sjølve biblioteket var eit "samarbeid" mellom fleire, deriblant keisar Diokletian – ein av dei mest
kjente kristenforfølgjarane.
Faktisk så var det ved hjelp av munkar - frå mellom anna irland - og andre kristne at så mange av desse «heidenske» skriftene var bevart.
________
Det som - etter mi meining - er bra med denne boka, er at den ikkje er noko "fundamentalistisk" kampskrift, lagd for å rakka ned på andre
religionar eller filosofiar, men for å "rydde opp i" ein del myter rundt kristendommen, så diskusjonen med andre kan bli prega av sivilisert
dialog, og ikkje kraftsalvar frå religionens mange "skyttergraver".
Det denne boka - etter mi meining - fokuserar på er apologetikk, som viser oss at kristne ikkje er godtruande tullingar - eller
"fåreskallar" som eg til tider har blitt kalla (mellom anna på GospelTalk). Den fokuserar på sanninga.
"De skal kjenna sanninga", seier Jesus, "og sanninga skal gjera dykk frie." (Joh (8:32)
GUDS FRED!
«På korset åpenbarer Jesus Gud for oss. Det
er en Gud som lider med oss, som går inn i vår
smerte. Han tar på seg smerten og forvandler
den.»
– Anselm Grün, Benediktinerabbed
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
