Apologetisk Forum
Ikke pålogget [Logg inn ]
Gå til bunn

Utskriftsversjon  
Forfatter: Tittel: Hvordan bør man se på Judas, og det som skjedde med ham?
Mlehu
Juniormedlem
*




Innlegg: 22
Registrert: 9-2-2004
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 24-3-2004 kl 17:56
Hvordan bør man se på Judas, og det som skjedde med ham?


Et interssant spørsmål er "hva skjedde(r) med Judas Iskariot, han som forrådte Jesus. Det står skrevet at han gikk og hengte seg selv (Matt 27:5), altså tok han selvmord... videre sier Jesus: "ve den som forråder Menneskesønnen..." (Matt 26:24)

Hva kan vi ut fra dette, (og resten av Evangeliet), vite om Judas Iskariots skjebne, og selvmord i seg selv? Antakelig må en studie av dette kobles inn i nåde-synd-læren, altså i forhold til hva "nåden rommer", og hva som er å "synde på nåden"..? Antar at dette er spørsmål som ikke bare opptar meg?

Hvis du har noen gode/interessante argumenter er det flott om du vil dele disse, skriftsteder er til stor hjelp!
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 29-3-2004 kl 23:45
Hei Mlehu


Dette spørsmålet er litt på siden av det jeg "driver med" (Å forsvare troen mot falsk lære), men jeg jobber allikevel med å komme med lite svar til deg.

Jeg er jo ingen teolog, så det blir nok ingen dyp teologisk avhandling.

Jeg håper å få til et svar innen noen dager.

Guds fred
Gunnar :)




[Edited on 29-3-2004 by Gunnar]




Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
solbu
Administrator
*********


Avatar


Innlegg: 834
Registrert: 16-7-2003
Bosted: Hjemme
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 30-3-2004 kl 00:35


Sitat:
Originally posted by Mlehu
Et interssant spørsmål er "hva skjedde(r) med Judas Iskariot, han som forrådte Jesus. Det står skrevet at han gikk og hengte seg selv (Matt 27:5), altså tok han selvmord... videre sier Jesus: "ve den som forråder Menneskesønnen..." (Matt 26:24)

Slik jeg forstår skriften, Gikk judas Iskariot fortapt fordi han forråtte Herren, ikke fordi han hengte seg.

De som bruker dette for å "bevise" at selvmord medfører at man går til helvete, har jeg ingen verdens ting til overs for. (Jeg sier ikke at selvmord ikke gjør det. Jeg sier bare at nettopp dette skriftstedet ikke beviser det.)




Solbu - Pinseadministratoren
Mine innlegg er lisensiert under en Creative Commons license.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Lionheart
Seniorveteran
******


Avatar


Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 30-3-2004 kl 15:02


Ja, Judas Iskariot forrådte Jesus, men det fins to forskjellige historier om Judas død i Bibelen. I apg står det at han falt utfor et stup, i evangeliet står det at han begikk selvmord og hengte seg i et tre.

Slik jeg ser det er det stor forskjell mellom disse to. En mann som begår selvmord pga hans anger og selvhat er så stort pga sin synd kan jeg faktisk ha sympati for. Da var Judas en mann som hatet seg selv og sin gjerning så sterkt at han ikke klarte å leve med den mentale troturen det medbrakte.

Dersom han derimot falt nedfor et stup, viser det ingen anger, men rett og slett at Gud fant ut det var best han døde der og da. Et uhell, sett med menneskelige øyne.

Uansett så forrådte Judas Jesus. Judas visste godt at Han var Messias, men var mest sannsynlig skuffet over at Jesus ikke var den "typen" Messias som jødene flest ventet på (samt mange av dem som fortsatt venter i dag) - nemlig en person som skulle gjenopprette stormakten Israel og dens verdslige ære. En person som virkelig skulle sette Israel på kartet ved å ta hevn over folkets fiender.

Vi vet at mange slike "Messiaser" stod frem på den tiden. Mange forsøkte å gjøre opprør mot romerne, men alle ble nedslått, og den skuffede fanatiske massen stod tilbake. Jesus gjorde det stikk motsatte. Han ble fristet av djevelen til å bli en slik Messias som skulle føre jødene fra seier til seier over deres fiender, men Han visste at det var ikke en slik Messias Han skulle være. Han var kommet for å sone menneskenes synder, som Han selv forutsa mange ganger.

Han er og var den som frelser fra synd, fra fortapelse og også mange ganger fra jordisk død. Han er rett og slett Herrens Salvede og ikke verdens salvede.




Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

1Joh 4,10
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 30-3-2004 kl 16:53


Vil bare skyte inn at spørsmålet rundt selvmord ikke kan gis noen fasitt svar ut i fra Bibelvers. "Man skal ikke drepe" står klart nok, men angående selvmord må det gis rom for å vurdere "hvem" som dreper.
Hvert enkelt tilfelle er unikt, med forskjellig årsak eller årsaker. Noen er impulsive, andre er planlagte. Om man likevell skal trekke en felles definisjon, så tror jeg at definisjonen "Selvmord er ett dødelig utfall på en alvårlig sykdom", hvor sykdommen er psykisk og ikke fysisk.

Det blir som det står "enten jeg lever eller dør hører jeg Herren til", og det må også gjelde de kristne som av mentale årsaker ikke klarer å fullføre.

Man kan riktignok si at det ikke var Guds vilje at dette mennesket skulle dø slik, men var det så Guds vilje at det skulle pines i psykiske lidelser?

Også kan man ta å fordele skylden utover på folk rundt personen, men det faller jo også på sin egen urimelighet.

For meg blir det mest naturlige å se på selvmord på samme måte som kreft, når sykdommen tar kontroll, så har ikke personen selv lengre kontroll. Når den psykiske lidelsen blir for kraftig så kan man rett og slett ikke si at persone selv tar livet sitt, det er sykdommen som gjør det.

Årsaken til sykdommen er så ett annet spørsmål. Og det er nok en god del som "kan for det selv", etter hvordan de har levd livet sitt. At en del av de havner i fortapelsen er nok også naturlig. Helt på lik linje med de andre som lever langt borte fra Gud, uten å få psykiske lidelser.

Så har vi den andre "gråv inndelingen", med de som har blitt mobbet, utstøtt osv... det er egentlig en grov urett ovenfor de med psykiske lidelser å i det hele tatt lage slike inndelinger, fordi hvert tilfelle er så unikt. Men uansett. Disse mange i denne gruppen har ikke selv gjort seg fortjent til lidelsene. Og om de så lever med Gud midt i det tunge, så er jeg overbevist om at de tas i mot på lik linje med de som dør av alderdom, kreft, aids, trafikkulykker osv...

Jeg kan ikke se at dødsårsaken er avhengig for frelse eller ikke. Her står troen alene. Og om Judas gikk fortapt, noe jeg ser det sannsynlig at han gjorde, uansett hvilken av de historiene Lionheart viser til som måtte være korekt, ( forøvrig har jeg sett skjematiske oversikter som gjør at disse historiene ikke er så ulike som de først ser ut... det er også en del billedspråk inn i gjengivelsen i apg. ) Så er det på grunn av hans svik, og ikke på grunn av hans dødsårsak. At hans anger var det som eventuelt drev ham til selvmordet er heller ingen frelses grund, fordi angeren ikke drev ham til bekjennelse for Gud.

Jeg var i fjor i begravelsen til ei ung kristen jente som valgte å avslutte sitt liv. For oss som kjente til henne, men ikke var blandt den nermeste kretsen var hun utdavent, frimodig kristen som ofte vitnet, sang og samtalte om sin tro. Det var ikke mangel på tro, eller "for mye" vantro som drev henne til det. I dette tilfellet var det nok psykiske sår som hun ble påført av en konkret person i lav alder. Jeg kjenner historien litt mere, men ønsker ikke å gjengi den. Kanskje kan man si at hun hadde "misforstått" en del av evangeliet, i og med at hun ikke klarte å angi denne personen å få fram sannheten. Istedenfor omgikk hun ham flere ganger i uka og var mot ham som mot alle andre. Kanskje en misforståelse av det å vende det andre kinnet til. I sitt indre ble det likevell for tungt, og dette tok til slutt livet av henne.

Gikk hun på grunn av dette fortapt ? Ingenting i verden kan få meg til å tro det. For hun var nok livet Kristus. Og akk så tungt det er for de gjenlatte, så var og døden en vinning.

Om man nå ønsker å se hva Bibelen sier om deprisivitet og psykiske lidelser vil jeg anbefale davidsalmene og forkynnerens bok. Her ser vi hvordan man i seg selv kan være så svak så svak, og alt synes mørkt, samtidig som Guds lys likevell er der å holder en oppe.
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
solbu
Administrator
*********


Avatar


Innlegg: 834
Registrert: 16-7-2003
Bosted: Hjemme
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 31-3-2004 kl 00:40


Sitat:
Originally posted by Kristnerd
Vil bare skyte inn at spørsmålet rundt selvmord ikke kan gis noen fasitt svar ut i fra Bibelvers. "Man skal ikke drepe" står klart nok, men angående selvmord må det gis rom for å vurdere "hvem" som dreper.

Det er mitt poeng Uvedkommende. Jeg sier ikke at selvmord IKKE fører til fortapelse, og jeg sier heller ikke at det fører til det.

Mitt poeng er og vil alltid være at .. Judas iskariot KAN IKKE brukes som argument for at selvmord fører en til Helvete eller ikke.

Det er meg revende likegyldig om selvmord er Bibelens Største Synd! Judas gikk fortapt, ene og alene fordi han forråtte Gud Herren! Ikke fordi han begikk selvmord.




Solbu - Pinseadministratoren
Mine innlegg er lisensiert under en Creative Commons license.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren

  Gå til topp

Powered by XMB
XMB Forum-programvare © 2001-2017 XMB-gruppen