Apologetisk Forum - Luthersk samling.


	Ikke pålogget [Logg inn ]

Søk

Ofte stilte spørsmål Vis medlemslisten

Medlemsliste Dagens poster

Dagens innlegg Forumets statistikk

Statistikk Forumets regler

Forumregler

Tilbake til:

Apologetisk Forum » Generell debatt: » Nyheter: » Luthersk samling.

Utskriftsversjon

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 12-1-2008 kl 06:06

Luthersk samling.

I all overtrøtthumorsnavn, det kunne vært festlig og anklaget Normisjon for tankelesning og tyveri av åndsverk ennå ikke kjent for offenligheten. Følgende sitat fra "Dagen magazinet" :

Sitat:

Generalsekretær Rolf Kjøde mener Normisjon kan være en brobygger i etableringen av en bekjennelsesfront i den lutherske delen av Kristen-Norge. ... Han nevnte både Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, OASE, grupperingen på rundt 350 menighetsprester som advarte Kirkemøtet mot det nye homofilivedtaket og underskriverne av Carissimi-oppropet, som ber om rett til tilsyn fra homofilikonservative biskoper, som aktuelle alliansepartnere.

Kjøde påpekte også at Normisjon står nær Laget, Norges Søndagsskoleforbund, Israelsmisjonen og Det Norske Misjonsselskap, og understreket at også disse er viktige å få med. Dessuten mener han Den Evangelisk-Lutherske Frikirke og Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK) bør være med i en slik front.

Er nemlig mye av det samme som jeg selv har tenkt, og formulert i et skrift jeg inntil videre kun har vist til noen få bekjente for å høre komentarer. Skjønt, jeg har et noe annet utvalg av "grupper" jeg ønsker å samarbeide med.

Arnfinn Løyning, synodeformann i "Den evangeliske lutherske frikirke" synes også å være inne på samme tankegang, i sitt innlegg (på tirsdag som var, i "Dagen Magazinet") med tittel "Vi trenger en bredere luthersk bekjennelseskirke i Norge".

Skjønt helt enig var ikke Kjøde og Løyning. Og helt enig med dem begge er heller ikke jeg

- Men selve ideen, at de som hevder seg å være luthersk i Norge, bør samtale om "hva nå?" den er vi enige om. Vi lever i en veldig, om du vil, spennende tid, eventuelt kritisk tid, for kristenheten i Norge. Mange av utfordringene går på tvers av kirkesamfunn og organisasjonstilhørighet. Noen av dem gjør at grupper som tidligere så likt på teologi, (men som var forskjellige i mål, f.eks. fokus på indremisjon kontra fokus på ytremisjon), ikke nødvendighvis ser likt på ting i dag. Det er viktig å få avklart forhold til hverandre, og hvem det er naturlig å samarbeide aktivt med.

I min gjenomlesning av "Dagen Magasinet" ser jeg at også Knut Alfsvåg førsteamanuensis v. Misjonshøgskolen Stavanger har innlegg med tittelen "En luthersk identitet i dag" som tar opp spørsmålene ovenfor. Så da har jeg fått selvsikkerhet nok til at mitt tema er "dagsaktuelt" nok til å la flere få vite mine tanker. (Skjønt, selv om temaet er dagsaktuelt er jeg muligens noe alene med hvordan jeg opplever/beskriver situasjonen.)

Vell, nedenfor følger alts min "versjon" av betrakningen på lutherdommen i Norge i dag. Og den tar da utganspunkt i at jeg i dag langt på vei identifiserer meg med NLM, og tenker noe høyt om NLM's framtid og eksistens.

_____________________

Luthersk samling. På tide å stå sammen? (En samling tanker fra en enkeltperson, et sted i NLM systemet. Tanker som ikke må tas som konklusjoner, mens om innspill og inspirasjon til nytenking hos andre der ute i NLM systemet).

Tiden vi lever i har en rekke utfordringer for kristenheten. KRL, statkirke, homofile og andre. For ikke å nevne minkende dugnadsånd, giverglede og økonomiske problemer.
Mange skriver avisinnlegg, mange sitter hjemme og sukker og lurer på hva det neste blir. Samtidig er ikke vår tid så spesiell som vi kanskje tror. Spørsmålene i dag er ikke så veldig andreledes enn de var den gangen de lutherske lekmannsorganisasjoner dukket opp en etter en. Teologisk og kulturelt har pendelen svinget både fram og tilbake i mellomtiden, og i kristenheten har det vært både vekkelser stagnasjon og frafall, opptil flere ganger av alle tre. Og nå er pendelen tilbake der den var når NLM, Indre sjø, Samemisjonen, og flere dukket opp en etter en. Slik jeg ser det er mange av temaene og problemene i dag akkurat de samme som den gang, men pendelen har gått noen hakk lengre ut. Tendensene er noen hakk større, alle som en.

Hva da med å titte litt tilbake til de tider.
NLM som den suverent største av Norges misjonsorganisasjoner har også endel indre debatt. Om enn ikke offisielt så ihvertfall på grasrotnivå. Om enn utenfor styrer og stell, så over kaffekoppen blant medlemmer i bibelgrupper eller på «kirkekaffen». Statkirkens utvikling utfordrer. Mange holder fast ved Hopes kirkesyn, andre lurer på om det ikke nå er på tide å melde seg ut. Andre går lengre og tenker at kanskje NLM bør starte forberedelsene til å en gang etablere kirkesamfunn.
Selv er jeg blant de siste. Mitt kirkemedlemskap har jeg i Frikirken, men menighetstilhørelsen min er for tiden til en forening i NLM. Og på mange måter vil jeg kalle meg selv en vassekte sambanditt. Men altså med et Frikirkelig kirkesyn.

Når det kommer til kirkesyn har jeg skjønt etter å lest noe kirkehistorie og hørt opptak av forelesninger med Wisløff at hverken det ene eller andre er spesielt luthersk. At man behold biskoper var ikke noe særlig u-luthersk. Men samtidig kan det ikke sies at det var noe veldig u-luthersk over å gå for en eldsteråd modell. Begge deler har vært akseptert uten at noen har trekt «Luther» navnet i tvil. Likevel drister jeg meg til å si at den variant av biskoppelig som er i den norske kirke aldri har vært luthersk. Dette hevder jeg på bakgrunn av læren om det allmenne presteskap, og det syns, (som jeg mener å ha fanget opp at Luther selv hadde), at en biskop aldri var læremessing over en prest. Biskopen er kun en prest i en annen administrativ og praktisk stilling, men fremdeles kun en prest. Mot dette syn har DNK syndet, og praktisert en katolsk bispepraksis. Når jeg nå tenker høyt og fritt vil jeg også hevde at denne «katolske kirkeordning» nå har blitt formalisert som virkelig katolsk som følge av Porvo erklæringen. Denne erklæring som gir biskoper fra den anglikanske kirke rett til tilstedeværelse ved bispevigsler i den norske kirke. Den anglikanske kirke har lagt hele sin stolthet i at de aldri brøt den «apostoliske suksesjon», og puttet dette som selve symbolet på enhet i kirken, tross alle indre uenigheter og variasjoner i praksis. Nå havner altså da gradvis en og en biskop og prest i DNK igjen under denne suksesjonen i fra Paven i rom. Som Luther protesterte mot på det sterkeste.

Dette nevner jeg for å få fram at det ikke er bare de etiske moralske utfordringer i Den Norske Kirke som gjør at man bør vurdere sitt medlemskap. Men kanskje bør man også vurdere det av hensyn til at man katoliseres. En etter en.

Andre grunner til å bryte med kirken finnes helt sikkert også. Så vet jeg selvfølgelig at mange tenker anderledes om dette enn meg. At NLM blir til et frikirkesamfunn ligger langt fram i tid, dersom det noensinne skjer. Og selv om jeg personlig gjerne kunne sett at noe slikt engang skjedde, så trur jeg det ikke er noe være eller ikke være. Hverken for NLM som sådan, eller for min tilstedeværelse i NLM. Men, man bør tørre å tenke tanken. Ja mer enn det, man bør tørre å vurdere og forestille seg hvordan en NLM-kirke rent praktisk kunne stå fram.

Det er ikke uten grunn at jeg nevnte Samemisjonen og Den indre sjømannsmisjon innledningsvis.
Rundt i NLM sine forsamlinger er det en hel rekke lokale variasjoner. Det finner du selvfølgelig også i Indre Sjø, men jeg antar, (uten å egentlig kjenne forholdene spesielt godt), at i møteform og forkynnelse og sangvalg så er Indre Sjø der i dag, hvor NLM som helhet var for en 10-15 år siden. Og hvor noen NLM forsamlinger er fremdeles.
Andre NLM forsamlinger har tittet mye til Normisjon, og kanskje også til pinsebevegelsen eller vineyard og Oase, og plukket sanger og møteformer.
Skal jeg ta utganspunkt i min egen NLM forsamling så er den plass midt i mellom disse «ytterpunkter». Riktignok brukes noen «Vineyardsanger», eller «sanger med opprinnelse i den karismatiske vekkelse», men man har klart med god bevissthet og ta de sanger som har et tydelig teologisk innhold, og uten de alt for lettvinte intetsigende repitisjonsmantra.
Her opplever jeg at mange i NLM er godt beviste, mens andre kanskje er veldig overmodne for å fornyes og gripe alt nesten uten kritisk sans i det hele.
Hva med Indre Sjø? Har de vært for restriktive? Har de stagnert og «gravd sin egen grav»?
Eller har de en sunnhet som er på vei ut av deler av NLM hvor moderniseringsiveren er som størst?

Jeg tror kanskje helst det siste. Også sanger bærer med seg et teologisk budskap. Og selv om sangene «vaskes» gjennom å først være innom f.eks. Normisjon, før «vi» i NLM tar dem inn i vårt reportoar, så bærer de preg av det kirkesamfunn de først ble skrevet i/til.
For en 10-20 år siden ble det også skrevet flere bøker, både på Luther og Lunde forlag om både Trosbevegelsen og Torontovekkelsen. Med saklige begrunnede innvendinger mot teologi og praksis. I dag brukes sangene fra disse i NLM forsamlinger.

Har NLM gått for langt i denne retning? Jeg tror ikke det. Men utfordringen er sterk. Og denne indre stridighet i NLM glemmes i møte med den store felles «fiende» statskirken.
Bøkene som er nevnt er for lengst utsolgt fra forlag og umulig å få tak i. Ikke foreligger det noen tanker om nye opplag eller reviderte utgaver heller så vidt jeg vet. Tvert i mot trykker ihvertfall Luther forlag bøker med innhold som er stikk i strid med de advarsler som tidligere lød.

Den gang de lutherske misjonsorganisasjoner dukket opp ble de en etter en etablert med en bestemt målgruppe. Kina misjonen først. Så kom ymse indremisjonsvarianter rettet mot f.eks. spesifikt fiskere eller samer og andre med bosted i nord.
Men både NLM, samemisjonen og den indre sjø sliter i dag med økonomien. Videre har vi en felles ytre «fiende», eller ihvertfall utfordring. Nemlig situasjonen statkirken og kulturelle samfunnsmessige utvikling generelt. Flere har i avisinnleggene pekt på den såkalte «Kalmargatelinjen», men kanskje uten å tenke så mye på det som lå til grunn for dette vedtaket. Nemlig en genuin samling av organisasjoner som så den samme utfordring og ønsket en samlet strategi for å møte den.
I dag skal vi sitte på hver vår tue. For samemisjonen og indre sjø kan det bli døden. Så små miniputter som de er i organisasjons landskapet.

Det ønsker jeg ikke at skal skje. For jeg tror disse to organisasjoner står for en forkynnelse og sunnhet som er nesten borte i Normisjon, (mer om dette nedenfor), sin iver etter modernisering, og som nevnt ovenfor er iferd bort i deler av NLM landskapet.

Tvert i mot vil jeg være så dristig, at jeg her og nå foreslår en fusjon mellom NLM, Indre sjø, samemisjonen og Imf. Hvorfor disse fire? Jo, fordi disse fire sammen, trur jeg, gjennom en gi og ta prosess kan finne tilbake til hva det faktisk vil si å være en luthersk lekmannsorganisasjon. Og at de sammen kan på ny definere hva luthernavnet inneholder. Et navn som i dag ikke sier særlig mye.

Men dette er selvfølgelig avhengig av at de to store her (NLM og Imf) her ikke overkjører indre sjø og samemisjonen.

Hva så med Normisjon? Helt kort vil jeg si at mitt inntrykk er at Normisjon har mistet gangsyn for at det kan være noe som heter vranglære dersom opphavet er karismatisk eller sprudlende nok. At en forsteinet statkirke konstruksjon kan forkynne etisk og moralsk vranglære er de nok våkne for. Men at det også er mulig å forkynne falskt om Den Hellige Ånd synes de å ha totalt glemt.
Konfesjonsbevistheten i Normisjon synes også å være særdeles dårlig. De opptrer mest som en noe utvannet pinsebevegelse, med en aldri så liten dose «innsprøytning» fra Toronto, som av en eller annen historisk grunn foretrekker barnedåp. (Det samme vil jeg dessverre si gjelder for store deler av Frikiken).

Derfor, for å si det rett fra levra, «hvis jeg kunne bestemme», så skulle NLM tydelig markert avstand i fra Normisjon. Og heller gjenvinne den sunne kritiske holding, samt lytte til konfesjonsbevistheten og grunntesene «nåden alene, ordet alene, Jesus alene» slik de fremdeles lyder i Indre sjø.

Hva da med etablering av kirkesamfunn?
Delk er et kirkesamfunn som ikke eksisterer i den del av landet jeg befinner meg. Derfor kjenner jeg dem kun fra utsiden. Men jeg har likevel et positivt inntrykk av dem. Kanskje flytter jeg en gang til et sted de har menighet slik at jeg kan melde overgang og oppleve dem fra innsiden.

Jeg vil dele med dere et tankeeksperiment, et luftslått som jeg strengt tatt vet aldri vil bli noen realitet. Men tillat deg selv for en liten stund å være med på tanken.

Se for deg Delk, med menigheter over hele landet, også i nord. Ut fra menighetene springer det et genuint indremisjons og vekkelsesarbeid, (basert på Imf i sør og vest, Indre sjø og samemisjonen i nord, NLM og kanskje til og med NLL i sør, NLM samt en rekke nyetableringer i øst og midt). Og med et stort og rikt ytre misjonsarbeid basert på NLM. På ytremisjon siden kunne man også fusjonere inn den lille organisasjonen «Kristen muslimmisjon», som kunne fortsatt som en egen virkegren nettopp med muslimer som målgruppe.
Felles har de alle den lutherske bekjennelse. Imf, NLM og Delk har alle det til felles at de driver utstrakt skolevirksomhet. Men enkelte deler av landet er utelatt og dekkes ikke. Delk er størst på barne og ungdomskoler, NLM har litt av dette, men hovedtyngde på videregående skoler, bibelskoler og høyskoler. Imf har litt av alt. Tilsier ikke samfunnsutviklingen som sådan at friskolearbeidet bør videreutvikles med en hel rekke nyetableringer rundt i landet? Hva om vi kunne stå sammen om dette? (Og mens vi ser på at MF mer og mer framstår som det TF var den gang MF ble etablert, uten mulighet til å stoppe det, så kunne vi utvide Fjellhaug til å bli hva MF en gang var). Og hva nord angår. Indre sjø og samemisjonen har rike tradisjoner her, i landsdelen hvor vi andre kun i beskjeden grad har noe arbeid. Om de i en fusjon kan fortsette som en virkegren for Nordkalotten, med misjonsarbeid også innover i Russland (Slik samemisjonen allerede driver). Indre sjø har allerede vurdert fusjon med Imf. Det har blitt avvist.

Men er en slik kjempefusjon mulig? De fleste vil si nei. Og jeg er enig, jeg har ikke helt troen på det selv heller. Selv om jeg så gjerne kunne ønsket det. MEN da er det likevel viktig at man kommer sammen, nettopp for å finne ut HVORFOR en slik kjempefusjon ikke kan skje.
Da vil man kartlegge ulikhetene, både i teologi og virkemåte. Da finner ut på hvilke områder man kan samarbeide. Og man får en felles front mot sekulariseringen av samfunnet og kirken.
For selv om en slik fusjon aldri kan bli en realitet, så trur jeg det er enormt viktig å få en fornyet «kalmargatelinje», og jeg selv håper man kan få den på genuint luthersk lekmanns basis.

Hvorfor kun på genuint luthersk lekmanns basis?
Fordi et for stort samarbeid med andre konfesjoner, eller eventuelt de «Ikke konfesjonelle» frimenigheter som stort sett kan kategoriseres som trosmenigheter med vranglære fra Kenneth Hagin som grunnmur, er farlig. Riktignok vil man kunne bekjempe utfordringer i samfunnet, men man vil samtidig bidra til en økt mangel på selvbevisthet, mangel på kjennskap til egen konfesjon, mangel på evne til sunn kristisk vurdering av lære, og mangel av syn for at det kan eksistere vranglære. Hvorfor? Fordi det reduserer vranglærebegrepet til kun å handle om etikk og moral. Et slikt samarbeide gjør at det ikke lengre er mulig å snakke om at noe er vranglære i forhold til Jesus, nåden, frelsen, åndsutrustning, manifestasjoner, opplevelser osv. Konfessia Augustana sparker i begge retninger, både mot katolikkene, og da særlig på etikk og moral, (mens den som kjent er mere diplomatisk og tam enn hva Luther selv var på andre punkter), men også mot «svermerne». Nå er jeg riktignok klar over at svermerne her er noe feilaktig brukt. At denne del av Konfessi Augustana bærer preg av å skulle gjøre keiseren til lags, og baserer seg på store deler av mangelfull kunnskap til de faktiske grupper den omtaler. Derfor er jeg også uenig i deler av konfessio Augustana nettopp i denne del. (og likevel våger jeg å kalle meg luthersk). Poenget mitt er derimot at vi også i dag må sparke til begge retninger. Både til det etiske og moralske, og som påpekt innledningsvis «katolske» i vår statkirke. Og til vår tids «svermere».
Og om et samlet luthersk lekfolk i denne sammenheng ender med å etablere et nytt kirkesamfunn, så er det slettes ikke meg i mot.

Så litt generelt rundt dette å danne frikirke.
I NLM synes hovedfrykten mot å etablere kirkesamfunn (da på egenhånd, uten samarbeid med andre) å være at ytremisjonen skal bli lidende. Frykten er ikke uten grunn. Frikirkens ytremisjon sliter med å mobilisere misjonsiver i menighetene. Det kan skje i en tenkt «NLM kirke» også. Men det trenger så absolutt ikke å skje.
Tvertimot kan en ny STOR, (for NLM er store, og sammen med andre blir vi mye mye større, vi kan risikere å bli ett av de største kirkesamfunn i Norge), frikirke bli fødestue for nyetablering av misjonsorganisasjoner. Slik statskirken en gang var.

Hvis NLM en gang i framtiden skal danne frikirke alene er det også mange mulige måter å gjøre dette. Nevner bare noen eksempler jeg har tenkt på, andre finnes helt sikkert.

1) Man kan fortsette som før, men med den endring at man på steder med liberale prester etablerer "valgmenigheter" innenfor kirken, med alternativt tilsyn. Dette er en modell kirkemøtet har pratet litt om, men har ikke hørt noe endelig vedtak. Danmark har en slik model. Kort sagt er en valgmenighet en menighet som folk søker til på tvers av de tradisjonelle soknegrensene. Grunnlaget for å starte valgmenighet kan være ønsket om annen vektlegging i forkynnelsen, annen møteform/liturgi m.m. Kanskje den mest aktuelle løsning i førsteomgang?

2) Den modell som Frelsesarmeen har valg.
Hvis jeg har forstått denne riktig så innebærer den at de som skal være ansatt som hyrder må være medlemmer i "kirkesamfunnet" Frelsesarmeen, samt at alle andre som ikke har annet kirkesamfunn kan være med hvis de vil. Mens alle andre som har et annet kirkesamfunn kan være med i "organisasjonen" Frelsesarmeen.
(Så vidt jeg har skjønt er dette tilsvarende organisasjons/kirke oppbygning som det Misjonsforbundet/Misjonskirken har.
Denne modellen synes jeg personlig er en dårlig kompromimodell som kan synes ønskelig på kort sikt, men på langsikt er forvirrende og vanskelig å håndtere. Og den skaper skille mellom «de som bare er forsamlingmedlemmer, og de som er kirkemedlemmer».

3) en annen modell er å la hver enkelt forsamling danne frie menigheter, slik som pinsebevegelsen er bygd opp. Og la NLM som sådan bli et "redusert" til et samarbeids organ for misjon, slik som PYM. Det er en enkel løsning, men da fjerner man seg også fra det som har vært vanlig å tenke i lutherske kretser, at man trenger et læretilsyn som står utenfor menighetene, for å kunne kontrollere forkynnelsen.

4) en siste modell er å kaste hele NLM slik det er i dag, og lage ny frikirke etter samme oppbygning som Frikirken, med eldsteråd, presputerier (kretser) og synode (landsmøte/"kirkemøte"), for så å la misjonsdelen bli en organisasjon "under" kirken (og ikke "over" ) Dette er den mest omfattende modellen, og vanskeligst å gjennomføre. Men personlig ser jeg den som en svært tjenlig modell, og en modell som har god Bibelsk dekning. Selv om heller ikke denne alene er noen garanti for en varig Bibelsk forkynnelse.

[Redigert den 12-1-2008 av Kristnerd]

«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"

mhusoy

Moderator

Innlegg: 741
Registrert: 20-12-2005
Bosted: Trondheim
Brukeren er frakoblet

opprettet den 13-1-2008 kl 01:46

Heisann Kristnerd. Dette var spennende tanker. Lykke til videre.

mhusoy

\"Ingen har større kjærlighet enn denne, at han setter sitt liv til for sine venner.\" Joh. 15:13

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 21-1-2008 kl 08:17

Nordiske misjonsutfordringer

Noen sitater fra dagens utgave av "Dagen Magazinet" (kan ikke folk i den avisa finne på et bedre navn snart? jeg blir gal av å se de to logoene montert sammen med forskjellig font, min alergi mot asymetriske ting slår ut for fult

)

"... den finske redaktøren og misjonslederen Leif Nummela ... ønsker seg et tettere samarbeid mellom de lutherske misjonsorganisasjonene i Norden. Han mener de har så mye felles arv og står overfor så mange av de samme problemstillingene at de har alt å vinne på å utvikle nærere relasjoner."

"Mikkel Vigilius er lærer ved Luthersk Missionsforenings Højskole i Hillerød og har tatt doktorgraden på vekkelsesbevegelser gjennom kirkehistorien. Han mener ... at den teologiske og åndelige enheten på tvers av de nordiske indremisjonsbevegelsene har vært langt sterkere historisk enn den er nå. Den teologiske bredden i de enkelte "

"Han nevner ... bevegelser som har tilhengere i de ulike nordiske indremisjonsorganisasjonene: OASE-bevegelsen, kirkevekstbevegelsen - med impulser fra ... Willow Creek og Saddleback Church ...

– Så har vi noen som forstår seg slik at de viderefører den gamle åndelige linjen i møte med Bibelens Gud og vil stå for et bibelsentrert evangelium. Dette er i fremtredende grad en gruppering for seg, og den er meget skeptisk til de andre, sier han.

...

han mener at bevelsene vil ha vanskelig for å formulere et klart åndelig grunnsyn og en kirkelig strategi som misjonsorganisasjonene vil kunne slutte seg til.

– Man kan ha en visjon om bibeltroskap, men når man skal konkludere med hva dette innebærer, blir resultatet ganske forskjellig. Det kan kanskje gå så lenge man holder seg til brede og positive formuleringer i overskriftsform. Men når man skal formulere hva man tar avstand fra, så opphører enigheten. Man kan si ja sammen, men ikke nei, hevder han."

"noen form for felles kirkelig strategi tror han er helt urealistisk."

Synd, men ser ikke bort i fra at han har rett.

[Redigert den 21-1-2008 av Kristnerd]

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 21-1-2008 kl 08:32

Betydelige forskjeller ikke noe nytt Flere sitater fra "DagenMagazinet" 21.01.08.

Sitat:

Generalsekretærene Rolf Kjøde og Karl Johan Hallaråker mener mangfold i og mellom de nordiske indremisjonsbevegelsene ikke er noe nytt og gjør god kontakt på lederplan desto viktigere

Sitat:

Indremisjonsbevegelsene har i mange tiår hatt kontakt med hverandre gjennom Nordisk Indremisjons Råd (NIR). Rolf Kjøde, som er generalsekretær i Normisjon og for tiden norsk representant i styret for NIR, bekrefter at relasjonene i dette forumet er blitt viktig på andre måter enn tidligere.
...
Da handlet det gjerne mye om lekmannsarven og vår felles tradisjon. Nå hjelper vi hverandre mer til å orientere oss i den kirkelige situasjonen, sier han.

Sitat:

Kjøde mener styrking av relasjonene mellom indremisjonsbevegelsene er viktig selv om han gir Vigilius rett i at det finnes forskjeller.

– Han poengterer i hovedsak forskjellene. Derimot tror jeg han overdriver dersom han med dette prøver å si at de nordiske bevegelsene er i drift fra hverandre. Tvert om har NIR de siste årene blitt åpnet for flere organisasjoner, som NLM i Norge. Det har også vært et aktivt støttende fellesskap for den teologiske kursjusteringen under nåværende misjonsforstander Anders Sjöberg i Evangeliske Fosterlandsstiftelsen i Sverige, sier Kjøde.

Sitat:

... legger heller ikkje skjul på at det er ulike grader av karismatisk åpenhet, men dette har ikke opplevd at dette har vært forstyrrende for gode relasjoner og godt samarbeid. ... Og det er min oppfatning at flertallet av aktører har en nøkternt åpen holdning til de impulsene som nevnes fra ulike kirkevekstmiljøer.

Kommentarene fra Vigilius kan ikke forstås uten å kjenne hans egen kritiske holdning utgjør en mer markert kritisk posisjon på flere punkter enn det som er rådende i de danske lutherske indremisjonsbevegelsene, sier Kjøde.

Sitat:

... generalsekretær Karl Johan Hallaråker i Indremisjonsforbundet bekrefter at det finnes ulikheter både i og mellom organisasjonene og at grupper og forsamlinger henter impulser i varierende grad fra ulike miljøer.

– Forskjellige grupper har bruk for å snakke sammen, men det er viktig at vi ikke bare bygger relasjoner som forsterker forskjeller. Det er dårlig medisin for enheten i og mellom organisasjonene hvis vi bare møtes med likesinnede, sier Hallaråker.
...

Jornalist :" enheten mellom organisasjonene historisk har vært større enn den er i dag?"

– Det kommer litt an på øynene som ser. For eksempel har kirke- og embetssynet vært veldig variert. Og fri nattverd, som vi har praktisert lenge, har Luthersk Missionsforening i Danmark, som har en profil som er ganske lik vår, først våget å begynne med ganske nylig, sier han.

Hallaråker legger til at brytningene for hundre år siden om gjenfødelse både i dåpen og ved Guds ord - som Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet har stått for, men som flere av organisasjonene i de andre landene har vært skeptisk til - kanskje var sterkere enn dagens brytninger om karismatikk og impulser fra amerikanske menigheter.

Sitat:

Rolf Kjøde :

... indremisjonsbevegelsene opererer i en helt annen samfunnsituasjon i dag enn de gjorde den gangen de ble etablert.

– De begynte som vekkelsesbevegelser i en tid med stor kristen kunnskap og et kulturelt kristent rammeverk. I dag er det kristne preget i disse landene blitt svekket. Den kristne kunnskapen er svært lav på generell basis og urovekkende lav i kristne miljøer. Det blir sagt at Kirken har opplevd harde tak tidligere, enten det var på Hans Nielsen Hauges tid eller da liberalteologien herjet for hundre år siden, men da satt folk inne med bibelkunnskap som gjorde at de hadde en naturlig motstand mot å akseptere bibelstridig lære, sier han.

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 21-1-2008 kl 08:38

Må få kirkelig struktur

Sitat:

Kirkehistoriker Bernt T. Oftestad mener indremisjonsorganisasjonene trenger en kirkelig struktur for å overleve, men indremisjonslederne vil satse på løsere nettverk.

Sitat:

Oftestad er professor ved Menighetsfakultetet og har konvertert til katolisisme,

(Interesangt nok, men litt underorndet i denne sammenheng. Derimot serdeles interesangt i en større helhetsvurdering av situasjonen. Hva skjer med "lutheranerne" ? og ikke minst, hva skjer med MF? men det får være til en annen tråd).

Sitat:

Han tror de enten må velge å bli i statskirkene og protestere mot utviklingen, eller etablere en frikirkelig struktur. Et nordisk samarbeid tror han i så måte kan ha noe for seg, men samtidig minner han om at det er betydelige forskjeller mellom indremisjonsbevegelsenes tradisjon og teologiske profil.

– Men med «lause» løsninger tror jeg disse bevegelsene vil smuldre hen. Det institusjonelle grunnlaget blir for vagt.

Både Rolf Kjøde og Karl Johan Hallaråker understreker at de ønsker å bygge nettverk, ikke noen fasttømret struktur. De kjenner heller ikke til at andre i Nordisk Indremisjonsråd tenker i slike baner.

Oftestad mener det er svært risikabelt.

– Som kirkehistoriker kan jeg si at hvis du ikke har institusjonelle ordninger, vil bevegelser forsvinne. Det viser seg hver gang, sier han.

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 28-1-2008 kl 15:09

Glimt fra forholdene i Nord.

Utdrag fra artikkel i Dagen Magazinet, 28.01.08

Sitat:

Valgmenighet
– Har som oppgave å innby til regelmessige gudstjenester, for flere kristne er blitt fremmedgjort i tidligere menigheter på grunn av læremessig forfall.
...
– Disse menighetene har ikke formelt medlemsregister, og ingen blir anbefalt å melde seg ut at det kirkesamfunnet de tilhører ...
– De tre valgmenighetene i Tromsø, Balsfjord og Kautokeino har også kontakt med følgende relasjoner: Menigheter under Den norske kirke i eksil i sør, Forening for Bibel og Bekjennelse, Fjellheim bibelskole, Tromsø Normisjon, Misjonsprovinsen i Sverige og Missourisynoden i USA.

Sitat:

– Den kirkelige situasjonen i Tromsø er sørgelig. ... sier Gunnar Helge Ødegårdstuen til Dagen Magazinet.

Han har tidligere vært kretssekretær i Den indre Sjømannsmisjon, ...

Ødegårdstuen har vært med i styret for valgmenigheten i Tromsø siden den ble startet i 2003. I desember 2006 ble han kalt og vigslet til prest i Balsfjord og Tromsø valgmenigheter av biskop Børre Knudsen.

– Vi opplever at nye kommer til våre gudstjenester.
...
Gudstjenestene arrangeres annenhver søndag i lokalene til Tromsø Normisjon. Deltagerne kommer fra ulike menigheter i området, og noen har tidligere sittet i Domkirkens menighetsråd.
...
Den eldste valgmenigheten i Troms finner vi i Balsfjord, og den ble startet da Børre Knudsen ble kastet ut av Den norske kirke i 1983. ...

I tillegg er det også en valgmenighet i Finnmark, og den har navnet Den lutherske kirke i Kautokeino. De innviet ny kirkesal i november i fjor. Olav Berg Lyngmo er fast prest der,...

Den 16. september i fjor ... ble den danske teologen Erik AH Okkels vigslet til prest av Børre Knudsen. Okkels er bosatt i Tromsø, og har full stilling som prest i de tre valgmenighetene i Nord-Norge.
...
Vi opplever i dag at de nordiske folkekirkene går i oppløsning, og det er behov for å samle folk i valgmenigheter. I tillegg til flere gudstjenester, vil vi satse på å starte bibelgrupper og undervisning for konfirmanter i tiden fremover. Det er bra med unge på gudstjenestene, så vi ser lyst på rekrutteringen, legger Okkels til.
...

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 27-2-2008 kl 00:30

Ny utfordring: NLM's bønnenettverk BE24 flørter med "torontovekkelsen" http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=1281&pag...

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 12-8-2008 kl 16:35

Sambåndet/Vårt Land: Ber om bedehus-fusjon.

mhusoy

Moderator

Innlegg: 741
Registrert: 20-12-2005
Bosted: Trondheim
Brukeren er frakoblet

opprettet den 12-8-2008 kl 23:37

Ja, det bør jo være en fordel for konservative kristne å stå litt mer sammen i møte med statens seremonimester som sikkert ikke vil være fornøyd så lenge bibeltro kristne lager moralsk trøbbel for dem... Vi kristne må nok se det i øynene at det er blitt ganske få av oss til slutt.

\"Ingen har større kjærlighet enn denne, at han setter sitt liv til for sine venner.\" Joh. 15:13

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 2-9-2008 kl 19:07

IMF og NLM vil hjelpe folk som forlater statskirken (Dagenmagazinet) gjennom å legge til rette for noe de kaller "kirkerettslig tilknytning". Jeg klarer ikke helt å få tak i hva de mener med dette begrepet?

Er det et fagteologisk begrep jeg har gått glipp av? Hva innebærer det? er det et sammfuns/juridisk begrep?

Det innebærer ihvertfall ikke en kirkesamfuns dannelse, skal vi tro Ola Tulluan. (Dagenmagazinet).

Når jeg i innleggene ovenfor tar til orde for at nettopp en ny kirkedannelse kan være veien å gå så betinger ikke min tanke at det må være registret på den ene eller andre måten i statlige og offentlige systemer. Jeg tenker i retning av hvordan den enkelte opplever og tenker om "misjonsforsamlingen". Det er deres kirke, det er deres menighet. Det er der de møter troens folk og samles om apostlenes lære, brødsbrytelsen og brødet. Og det er vell det en kirke er?

"kirkeretslig tilknyttning" er et begrep jeg ikke forstår innholdet i, og som for meg ikke er noe poeng i seg selv å oppnå.

[Redigert den 2-9-2008 av Kristnerd]

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 2-9-2008 kl 19:14

Nå har man jo fått to nye lutherske kirker i Norge bare de siste år. Norgeskirken ( http://www.norgeskirken.no )er den ene. De er dog ikke et nytt kirkesamfunn, men en menighet/grupering som på sikt ønsker å etablere et sett med menigheter innunder den "valgmenighet" ordning som DNK så vidt har begynt å jobbe med. (Etter innspirasjon fra folkekirken i Danmark. En valgmenighet kan være en menighet "på luthersk grunn" som står under, men friere tilknyttet en sognemenighetene, kirken, og som søkes av folk på tvers av de gamle sognegrensene. Årsak til å danne en valgmenighet kan være varianter i teologi (mere konservativt, eller mere karismatisk, eller....) eller metode i forhold til de etablerte sognekirker i området. )

Det andre er en liten gjeng som kaller seg messiaskirken. ( http://www.messiaskirken. ) . De har valgt å gå for eget kirkesamfunn, og tilknytter seg til Missouri synoden i USA.

Det synes som om mange har den samme nød, men finner utallige forskjellige løsningsmetoder. Må si jeg er blitt mere usikker enn i innledningsinnlegget, på hva som egentlig er den best egnede vei ut fra vanføret.

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 19-10-2008 kl 03:05

Rådsmøtet i NLM går for eget kirkesamfunn http://www.vl.no/kristenliv/article3860945.ece - det blir avstemming på det kommende generalforsamling.

Labar

Juniorveteran

Innlegg: 486
Registrert: 23-9-2007
Brukeren er frakoblet

opprettet den 19-10-2008 kl 03:15

Sitat:

Opprinnelig postet av Kristnerd

Rådsmøtet i NLM går for eget kirkesamfunn

Takk for info. Dette var nytt for meg

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 21-10-2008 kl 19:59

"slik blir NLM-Kirken" http://www.vl.no/kristenliv/article3865972.ece

Labar

Juniorveteran

Innlegg: 486
Registrert: 23-9-2007
Brukeren er frakoblet

opprettet den 21-10-2008 kl 20:41

Visdomsord oktober 08

Selv forstår jeg ikke helt behovet for absolutt å måtte
være medlem et sted når alternativet er å kunne
vær fri som fuglen, eller som Jesus.

:bouncing:

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 21-10-2008 kl 23:34

Enig, man må ikke være medlem noe som helst sted.
Når jeg likevel liker å være "medlem", så er det for å signalisere en tilhørighet, annerkjennelse og ansvar til/for en forsamling. - Det er den del av disippelskaren jeg for en periode skal vandre sammen med noe tettere enn jeg vandrer med de andre. Jeg annerkjenner at de har et sant kristent brødresamfunn, jeg ønsker å ta del i det de har, og tjene med mine gaver sammen med dem, for andre. Medlemskap for meg er en mere symbol greie, enn en "må" greie.

Men merker jeg har hatt ett litt enkelt syn på ting

For i mitt hode var det å bli et kirkesamfunn, og gå fra "forsamlinger" til menigheter, noe som kunne gjøres ved en enkel liten gjensidig annerkjennelse om at det er på dette sted man samles, her har man "alle rettigheter", man døper, deler brødet, deler ordet, ber, synger osv. Og trenger ikke føle noe mindreverdighetskompleks fordi man "ikke er en kirke". - Jeg hadde tydelighvis ikke skjønt at man plutselig må oppfylle noe man kaller "kirkerett" (Hva er det? hva ligger i det begrepet? Det sier meg ingenting.) for å kunne skrive ned navnene på de døpte og følge dem opp (?) istedenfor at de skal inn i DNK'kirkeboken?

En annen ting som helt sikkert har med dette "kirkerett" begrepet å gjøre, og som jeg ser som en fordel, men ingen absolutt nødvendighet, er at den min del av nasjonalbudsjettet som tildeles trosamfunn skal kunne gå til det felleskap jeg faktisk deltar i, og ikke havne et vilkårlig annet sted når jeg står uten medlemskap noe sted. - Men la meg poengtere: det er en fordel, ingen nødvendighet. Og utvikling i samfunnet kan tyde på at dette er en fordel man bør la være å benytte seg av, for å sikre seg mot statlig religionspoliti(k).

Praxis

Seniorveteran

Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet

Humør: ved Ånd, ikke Makt

opprettet den 23-10-2008 kl 13:32

EK-klesia

Sitat:

.... når alternativet er å kunne være fri som fuglen, eller som Jesus.
.. bouncing

"Om dette har vi mer å si, ...
vanskelig å utlegge, eftersom I er blitt trege til å høre".

Tillat meg å starte med å gjenbruke noe jeg har tastført før...

jeg tenker særlig på utsnittet av 'Conclusions' fra 'The Pilgrim Church'
av ecclesia-historiker Edmund H. Broadbent:

Sitat:

I det Nye Testamente er ingen forskjell på prestestand og
legstand, for alle de hellige er prester, ett hellig folk.

Heller ikke skal vi være delt i misjonærer og oppdragsløse,
for enhver troende er utsendt, han har til misjon å være
et vitne for Kristus i verden.
. . . .

Når Herrens disipler gjør bot og vender om fra de stier
som avviker fra Hans ord, og forsamles i den enkle direkte
avhengighet av Ham,
fri fra bindinger til menneskeskapte forbund og byggverk,

under frihet til å knytte seg til alle andre som hører Ham til,

da vil de erfare Hans forsyns fylde, slik de som gikk forut
på denne samme stien fikk erfare.
De settes fri fra samkvem med ikke troende,
og fri til samfunn med de andre hellige brødre
som de hører sammen med.

" . . . Og Gud, som kjenner menneskenes hjerter, gav dem sitt vitnemål
ved at de fikk Den hellige ånd slik som vi.
Han gjorde ingen forskjell på oss og dem,
for ved troen renset han hjertene deres.
Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk ..."

fra 'The Pilgrim Church'

fra tråden om 'De troendes prestelige fangenskap'
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=2081

Sitat:

Vi har sluppet fri som fuglen fra fuglefangerens snare.
Snaren er revet i stykker, og vi har sluppet fri.
Vi har vår hjelp i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.
(Sal 124)

.

[Redigert den 23-10-2008 av Praxis]

Labar

Juniorveteran

Innlegg: 486
Registrert: 23-9-2007
Brukeren er frakoblet

opprettet den 23-10-2008 kl 14:23

Sett ikke lit til mennesker! Jeremia 17,5 -->

Sitat:

Opprinnelig postet av Praxis

Sitat:

Vi har sluppet fri som fuglen fra fuglefangerens snare.
Snaren er revet i stykker, og vi har sluppet fri.
Vi har vår hjelp i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.
(Sal 124)

Halleluja – amen.

”Salig er den
som har Jakobs Gud til hjelper
og setter sitt håp til Herren sin Gud”
(Sal 146,5)

-

Labar

Juniorveteran

Innlegg: 486
Registrert: 23-9-2007
Brukeren er frakoblet

opprettet den 24-10-2008 kl 01:10

Hør Tulluan om trossamfunn
http://www.nyttlivmedia.no/page.php?mtid=1&elid=543

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 24-10-2008 kl 07:06

Folket fikk svar

jeg fikk blandt annet en forklaring på begrepet "kirkerettslig". Det gjaldt jus og registrereringer ja

Det tenkes ikke å etablere en frikirke i den form man gjerne tenker "frikirke". Dvs, formmessig og i alle praktiske spørsmål vil vist det meste være som før. Mulig med untak av at man (lenge før dette siste vedtaket) har en "strategiplan" som innebærer endring av kretsgrenser, og et råd om at en ny tid har nye utfordringer som nok kan gjøre det ønskelig med mere "forsamlinger" (framfor bare "foreninger") - (oi oi, dette stammespråket

) og noen flere lokalt ansatte framfor å bare basere seg på frivillighet.
"Trossamfunnet NLM" vil ligge utenpå/under dette, og være frivillig å melde seg inn i for de som personlig ønsker å ha denne "kirkerettslige tilhørighet". (De som har den et annet sted, eller ikke ser poenget i den, vil ikke oppleve noe press på å melde seg inn). Jeg trur det er en oppsumering av hva som tenkes

Det virket da ikke så dumt likevel egentlig.

http://www.vl.no/meninger/nettgjest/article3866759.ece

Men selv så må jeg si at jeg ser mindre poeng i å ha en "kirkerettslig tilhørighet" til et eller annet sted, enn hva jeg tidligere gjorde. All den tid man ikke trenger å tilfredstille statlige retningslinjer og lover om trossamfunn for å være en kristen.

Labar

Juniorveteran

Innlegg: 486
Registrert: 23-9-2007
Brukeren er frakoblet

opprettet den 24-10-2008 kl 23:40

Sitat:

Opprinnelig postet av Kristnerd

Jeg trur det er en oppsumering av hva som tenkes

Det virket da ikke så dumt likevel egentlig.

Neida. Ordningen tror jeg er grei nok den. Og noe må jo gjøres i disse liberalteologiske
tider. Jeg nevner kvinneprester, homoprester, lespeprester og enkelte steder også
økumenisk samarbeid med trosrørsla. Ikke all verden å by på for det
tradisjonelle lekfolk med forbilder i Skriften (Apg 17,11).

-

Kristnerd

Administrator

Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet

opprettet den 24-11-2008 kl 08:08

Indremisjonsforbundet går for etablering av trossamfunn

___

Å lese mitt eget "manifest" (Det første innlegget, og som jeg hele tiden har forsøkt å poengtere at ikke er konklusjoner, men betrakninger og tanker) slår det meg flere ting:

noe av det jeg tok til orde for skjer, (uten at jeg skal ta ære for det. Enkelte i NLM har lest mine skriblerier, men i IMF har jeg ingen kontakter, og vil heller ikke si at jeg trur de i NLM som har lest det har ilagt det spesiell vekt heller). Men man synes å gjøre disse "presiseringer" og endringer i struktur hver for seg, istedenfor å snakke sammen og finne ut hva som skiller og forener. Det synes jeg er beklaglig. Jeg hadde et lite håp til at man nå kunne finne sammen, og gjennom samtale, bønn og bibelesning finne svar på spørsmål. Og dermed ta oppgjør med mer enn bare "liberalteologi". (For det er flere troll i skogen enn "liberalteologien".)

Men det var vell for mye å håpe på.

Ellers har jeg jo allerede nevt at jeg ser anderledes på dette med medlemskap og registrering enn hva jeg gjorde tidligere. Jeg synes det er greit (og praktisk) at "disiplene på et sted" (kall det menighet eller kirke om du vil) vet om hverandre. Og de som møtes regelmessig når hverandre på telefon, mail og annet. Da har man jo straks et "medlemsregiser" på plass. Ser det heller ikke som noen ulempe at dette er landsdekkende for samordning av misjonærutsending, insamling etc. Hva jeg ikke ser hensikten med er at det absolutt må være registrert som "trossamfunn" opp mot statlige systemer. En "frikirke" skal jo nettopp være fri fra statlig kontroll og innblanding. Men vi har muligens i dag rotet oss inn i et så kontrolert og strukturert system at man ikke kan praktisere at "... de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet." ( 1Kor. 9.14 ) uten at vedkommende står som ansatt i noe som betaler arbeidsgiveravgift og sikrer pensjonsordninger. For det er vell ikke helt stuerent å "undra offentlig innsyn" i private gaver til livsopphold til en omreisende forkynner i dag? En som da ville stått oppført uten skattbar inntekt. Og da må jo ting registreres.

Et appropo i samme linjen er at misjonsorganisasjoner som skal oppfylle sitt arbeidsgiveransvar sender hjem misjonærer når stedet de er på rammes av borgerkrig eller andre uroligheter. Men kan det i 2008 være mulig for en med kall for en spesiell folkegruppe å reise dit uten å være ansatt hos noen som sender deg hjem når det oppstår problemer? Reise ut alene og bare stole på Herren? og noen kristne søsken som gir støtte til livsopphold og tjeneste? Men slike penge transaksjoner skal vell også raporteres for å skattes.

Registreringer synes ved litt ettertanke og filosofering å være noe vi ikke kommer utenom. Så da er det vell greit nok. Det gir jo en del fordeler også. Men klarer ikke å fri meg fra at dette samfunnet vi lever i dermed er med å legger harde føringer på hvordan den enkeltes tjenste og Gudsdyrkelse skal foregå. Også i "Frikirker" og for "uavhengige forkynnere".

Finnes det noen løsning på paradokset? Vell, det ble nok en ustrukturert tankestrøm fra min side. Stort klarere blir det ikke... ennå... man kanskje senere? Øser bare ut tanker og filosofier her, setter pris på om noen er med og sorterere mine rotete tanker.

Praxis

Seniorveteran

Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet

Humør: ved Ånd, ikke Makt

opprettet den 25-11-2008 kl 02:01

Plikten til å bli katolsk i hodet

Sitat:

Labar
når alternativet er å kunne vær fri som fuglen, eller som Jesus.

Dette enkle sukket må vel også leses som oppfordring til å
ta et tiltrengt avstandsoverblikk : Hva skjer i det hele?

Vi ser regelmessig at konservative lutherske prester og teologer
lar seg konvertere til pavekirkeverket, i en fart som nesten
må hete neseblod-lekkasje.
(Fhv. MF-lærer Bernt T. Oftestad allerede nevnt ovenfor)

De som brøt ut fra statsstyret og statslønna - i håp om å
praktisere det rettelig lutherske ritual under litt mindre
politiker-undertrykkelse, de er ikke blitt mye mer FRI-kirkelige.
Gammel vane sitter, de vil absolutt ligne på gamlemor Roma.
Paven har nok hatt sine egne måter å fri til dem, også ..

En viss oppmerksomhet må falle på dattersønn av den gamle
legkonservative lærer Øivind Andersen -

ved navn Dag Øivind Østereng, som har skrevet en stil som
både paven og hans oldemor må være hjertelig fornøyde med.

Stilen ble fornøyd omtalt på bloggen til forhenværende lutheraner
Oddvar Moi, idag katolsk pater:
http://aomoi.net/blog/arkiv/544 - med link til DØØ's opus.

Kortkort resymmert:
"Vår Kirke" er i krise, ja dødssyk.
Det er bare fordi den har forsømt PLIKTEN til katolsk Enhet.
Mangelen på geistlig militærmakt måtte føre til at forfallet kom.
Defektene inntrådte med reformasjonen.
Ole Hallesby, Ludvig Hope, Øivind Andersen og Carl Fredrik Wisløff
var alle karismatiske pirathøvdinger og stiftet falske enhetsbånd.
Bøyer ikke alle seg under Kirkens Orden, blir det bare slåssing.
At Kirkens hus trenger et stillas til hjelp, er kun valpefrekkhet.
Vil vi unngå 'frikirkelighet', som er så oppløsende for Enheten,
må vi søke ut i et 'større ekumene'.
For å unngå kaos og svømmerømmere, må vi alle skride i samlet

Sitat:

dialog med den Kirken som hadde den kirkelige jurisdiksjonen (rettsmyndigheten!)
her i landet fra kristningen til reformasjonen.
Ikke mindre enn det.

Så Oddvar pater kan trygt og tørt konkludere at
"Østereng mener at eneste løsning er å bli romersk-katolsk".

Men tro om ikke kunststykket er, at Ø. har grunngitt pilgrimasjen sin
ved argumenter som enkeltvis er Bekjennelsesriktig Lutherske.
Bortsett fra de nødvendigvis kompakte påstander om Hvem som innehar
Den Ekte Legitimitet.
Sluttspørsmålet som bekjent må avgjøres ved militære midler.

Paven er katolikk, med andre ord - og dattera hennes heter Luthersk.

Vil en nyte detaljene i alle sine ordinerte ekklesiale latinske gloser,
har vicarius pater Oddvar lenken til FBB (FryktBundne Bispeverk)
.

[Redigert den 25-11-2008 av Praxis]

Labar

Juniorveteran

Innlegg: 486
Registrert: 23-9-2007
Brukeren er frakoblet

opprettet den 26-11-2008 kl 22:23

Fra avstansoverblikk til avstandtagen

Sitat:

Opprinnelig postet av Praxis

Sitat:

Labar
når alternativet er å kunne vær fri som fuglen, eller som Jesus.

Dette enkle sukket må vel også leses som oppfordring til å
ta et tiltrengt avstandsoverblikk : Hva skjer i det hele?

Nettopp. Og dette forum har satt lyse på noe av problemet: rørsla,
Den (såkalte) karismatiske (og for den som ikke måtte vite det
inkluderer dette også trosrørsla). Problemet er at denne giften
infiltrerer ikke bar det katolske og lutherske, men det meste
av dagens kristenhet. Tiltrengt avstansoverblikk? Ja, men
ikke bare det. Også nødvendig avstandtagen. Ikke bar til
det katolske og den (ultra)liberale lutherdom som spretter
fram i dag, men kanskje først og fremst avstandtagen til
den gryende økumenikk som synes å mikse mye av dette
i en (u)salig antikristelig blanding. Er dette vikelig noe vi
trenger? Ja, om du vil være med i endetidnes såkalte enhet
er jeg redd det muligens kan være det. Et godt alternativ for
rett-troende synes å være ekte lutherske marginalsamlinger.
Vår bønn får være at de klarere å skygge unna ikke bare
paven i sin alminnelighet, men kanskje helst den
økumenske overtrosrørsla i særdeleshet.

Luthersk tro alene – det er det vi trenger.

----
:sniff:

Labar

Juniorveteran

Innlegg: 486
Registrert: 23-9-2007
Brukeren er frakoblet

opprettet den 1-12-2008 kl 02:59

Re: Luthersk samling

Hør generalsekretær Karl Johan Hallaråker:
http://www.nyttlivmedia.no/page.php?mtid=1&elid=574

-

Apologetisk Forum » Generell debatt: » Nyheter: » Luthersk samling.