Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
Irakere i Norge
På den ene siden har vi altså mulla Krekar, som gjentatte ganger har kommet med trusler, utnytter ethvert smutthull i norsk lov ved hjelp av advokaten
sin. Denne er det altså for galt å sende tilbake til Irak.
En tidligere muslim, derimot, en person som, under sitt opphold i Norge er blitt en kristen, som ikke representerer noen som helst form for trussel
mot landet eller andre mennesker (gitt at hans omvendelse er genuin, selvsagt), skal vi altså felle den dom om at de skal tilbake til Irak.
Er det bare meg eller er dette fullstendig motbydelig?
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
Labar
Juniorveteran
Innlegg: 486
Registrert: 23-9-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Sitat: | Opprinnelig postet av Lionheart
Er det bare meg eller er dette fullstendig motbydelig? |
Ja det virker jo litt rart dette, men grunnen kan
være at vi lever i en rettstat hvor vi styres av
lover mer enn av impulsive følelser – og
takk for det.
-
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg har da ikke sagt noe om impulsive følelser, så hvor du får det fra vet ikke jeg.
Loven som hindrer Krekars faktiske utvisning fra landet er denne:
At ingen person skal sendes tilbake hvor han/hun kommer fra dersom det er fare for deres liv.
Dersom Krekar og nevnt eks-muslim sendes tilbake, vil begges liv være i fare. Derfor holdes Krekar innenlands, offisielt i alle fall, og likevel vil
de sende denne kristne irakeren tilbake.
En annen ting:
Krekar ville bli stilt til ansvar for kriminelle handlinger av det institusjonelle rettssystemet i Irak.
Den kristne ville bli truet og antagelig drept pga sin konvertering til kristendommen.
[Redigert den 4/12/2007 av Lionheart]
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|