Lance
Veteran
Innlegg: 970
Registrert: 11-4-2005
Bosted: Østfold
Brukeren er frakoblet
Humør: Gud er én
|
|
Katolikk blant pinsevenner
Katolsk prest preker på "Pinse for alle":
http://www.k-s.no/sider/tekst.asp?side=1985
Hva gjør en katolsk prest på en markering av
Åndens utgydelse i Norge i 1907, i en bevegelse
som ble født med den tro at den Katolske Kirken
var Skjøgen i Åpenbaringen?
Er det noen pinsevenner som tenker noe om
dette her? Er det noen katolikker som tenker noe
om dette?
Jeg synes det er ganske spesielt.
[Redigert den 28-9-2007 av Lance]
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
harmonilærde enhetsrever
| Sitat: |
Katolsk prest preker på "Pinse for alle":
Jeg synes det er ganske spesielt.
|
.. om det da er så nye nyheter at reven liker å
tre opp i media og fortelle klokt og charmant om
hvilket godt lag han har med hønene, han har
alltid vært så anerkjennende for deres egenart.
Hva, "spesielt" det..? at lærelikegyldighet og
Laodikea og harmoni-halleluja vies god plass i
media?
Det spørs om flere kalde bad kan edrueliggjøre
alle som lever i overtro på den falske, snart
universelle Enhetsreligionen, Ekumania --
eller "alle de frommelige sjelers harmoni og
samvirke for ett fellesskap" .. alt ettersom
propaganda-arkitektene dikterer.
Klart det store Felles-dyret spiser pinsevenner,
og alle andre som tørstig tar imot kampanjene
og tidssignalene og ørekløet og hva som virker
hett og herlig, folkelig og fellesskapelig.
Men når skal abonnentene på velorganisert og
smurt showbiz-religion lukte lunten, så de
behager å ta avstigning fra skjøgeverket babylon
og ikke ryker med i dommen over 'henne'?
At man kan abonnere på 'religiøse tjenester',
rettelig forsikring og fulldekning, trygghet
og full garanti, må vel være den helt grunnleggende
og ødeleggende overtroen - som gjør
konstantinisme-harmoni- Babylon mulig?
Det er vel ikke få av våre venner som ligger under
for overtroen, på enhet og garanti og harmoni.
Mens den troende som følger Jesus i et gudfryktig
liv, er kun garantert å bli forfulgt (2 Tim 3).
Skal vi ikke heller kunne innby våre venner
kirkeligiøs-abonnentene på et ærlig Haugiansk
husmøte? (.. og ikke bare ett?)
Enhets-industrien erobrer ikke like så lett det.
.
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lance
Hva gjør en katolsk prest på en markering av
Åndens utgydelse i Norge i 1907, i en bevegelse
som ble født med den tro at den Katolske Kirken
var Skjøgen i Åpenbaringen
|
Ganske forføreriskt å ta ting ut av Bibelen til egen tolkning!
Prøv heller å les litt mer om tingene i Skriften, skjøgen drev med trolldomskunstner og solgte folkeslag ved sin utukt, passer dette på den Katolske
Kirke? (Nah.3.4, henvisning til Åp.17.1)
| Sitat: | Opprinnelig postet av Praxis
.. om det da er så nye nyheter at reven liker å
tre opp i media og fortelle klokt og charmant om
hvilket godt lag han har med hønene, han har
alltid vært så anerkjennende for deres egenart.
|
Mener Praxsis virkelig at Paven er lik en rev?, jeg trodde skriftene forklarte slike ting selv.
Revene er beskrevet som de som ødelegger vingårdene (Høys.2.15)
Vingård er beskrevet som himmelens rike (Matt.20.1)
Er en ikke litt tidlig ute med reven dersom disse er de som ødelegger himmelens rike?
Jeg mener, har himmelens rike vist seg enda?
|
|
|
slappfisk
Medlem
Innlegg: 148
Registrert: 28-2-2006
Brukeren er frakoblet
Humør: ortodoks
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lance
Hva gjør en katolsk prest på en markering av
Åndens utgydelse i Norge i 1907, i en bevegelse
som ble født med den tro at den Katolske Kirken
var Skjøgen i Åpenbaringen? |
ehh.. kan det tenkes at denne "bevegelsen" trodde litt feil, tro? Det kan jo for eksempel tenkes at de blander sammen det katolske system som
maktinstitusjon med de individer som tilhører denne, og som godt kan tilhøre Gud like mye som andre troende.
| Sitat: | Anders Arborelius sier:
- I Den katolske kirke og tradisjon betoner vi mer Åndens gaver til hele menigheten og sakramentene. Den Hellige Ånd er ikke bare en opplevelse, men
Åndens ledelse og nærvær er hos oss kontinuerlig. Hver god tanke og hvert godt ord, tror jeg er inspirert av Den Hellige Ånd. Ånden gjør oss bevisste
på Jesu nærvær, sier den katolske biskopen. |
Dette er jeg forøvrig helt enig i. Talsmannen skulle jo minne oss om Jesu ord - likeledes kan Ånden drive oss til å gjøre Guds gode vilje slik vi
kjenner den også fra Jesu lære. Videre vet vi jo at nådegavene er gitt til menighetens oppbyggelse. Når det gjelder sakramenter og liturgi, er jo
dette noe som nesten er fraværende i eksempelvis den karismatiske gren innen protestantismen, men som var svært viktig i den første kristne
forsameling.
Jeg tror mange av oss protestanter har brent oss på en for tider altfor individualisering av DHÅ, og ikke minst BRUKEN av Ham.
For all del, DKK har igen god historie bak seg, men det har ikke den protestantiske heller. Til tross for dette tror jeg begge inneholder Guds folk.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Det var en stor forskjell mellom protestanter og katolikker lang tid tilbake. Dkk har forfulgt protestantene/ de første kristne fra tidlige tider og
etter tid så har dkk lykkes i å nesten utrydde dem. Så nå er ikke forskjellen stor lenger.
En stor forskjell var det før i tiden, Sabbaten, de første kristne holdt Sabbat som var et "tegn" mellom Hans folk og Gud.
| Sitat: |
JOSEFUS
«Det er ikke den by blant grekerne, eller noen av barbarerne, eller i det hele tatt noen nasjon, hvor vår skikk om å hvile på den syvende dag ikke er
nådd fram!»
(Sitert i M'Clatchle. Notes and Queries on China and Japan, edited by Dennys, Vol. 4, Nos. 7, 8, p. 100)
KRISTNE I DET FØRSTE ÅRHUNDRE
«Da flyktet Abrahams åndelige avkom til Pella, på den andre siden av Jordan, hvor de fant et trykt sted og kunne tjene deres Herre og holde sabbaten.»
(Eusebius's Ecclesiastical History, 3:5)
PHILO
Philo proklamerer at den syvende dag er en høytid som ikke er bare for den og den byen, men for hele universet.
(M'Clatchie, Notes and Queries on China and Japan, Vol. 4, s.99)
DET ANDRE ÅRHUNDRE
DE URKRISTNE
«De urkristne viste stor ærbødighet for sabbaten, og tilbrakte dagen med andakt og prekener. Og dette skal ikke tviles på for de fikk denne praksisen
fra apostlene selv, som er synlig fra flere skrifter til den hensikt.» (T. H. Morer, Dialogues on the Lord's Day, London, 1761, 5. 189, (a Church of
England divine)).
DE URKRISTNE
«Sabbaten var et sterkt rep som forente dem med hele folket, og ved å holde sabbaten hellig fulgte de ikke bare eksemplet men også Jesu bud.»
(Geschichte des Sonntags, s.13, 14.)
KRISTNE I DET ANDRE ÅRHUNDRE
«Hedninge-kristne holdt også sabbaten.» (Gieseler, Chureh History, 1:83.)
DE URKRISTNE
«De første kristne holt jødenes sabbat; ... derfor var de kristne i lang tid sammen om å holde deres møter på sabbaten hvor noen deler av loven ble
lest: og dette fortsatte til kirkemøtet i Laodikea.» (The Whole Works of Jeremy Taylor. 9:416 (R. Heber's Edition, 12:416)
DE URKRISTNE
«Det er et faktum at oldtidens sabbat stod ved like og ble holt av kristne i menigheten i Øst, sammen med feiringen av Herrens dag, over tre hundre år
etter vår Frelsers død.» (A Leamed Treatise of the Sabbath, 77.)
OBS: Skribenten refererer her med uttalelsen «Herrens dag» til søndagen og ikke til bibelens sabbat. Dette sitatet viser at søndagen kom i bruk
allerede i de første århundrene etter apostlenes bortgang. Paulus forutså et stort «frafall» fra sannheten som skulle skje ikke lang tid etter hans
død.
DET TREDJE ÅRHUNDRE
EGYPT (Oxyrhynchus Papyrus, 200-250 e.Kr.)
"Hvis dere gjør sabbaten til en ordentlig sabbat[bokstavelig talt "sabbatiserer sabbaten," gresk], kommer dere ikke til å se Faderen."
The Oxyrhynchus Papyri, pt. 1, page 3, Logion 2, verso 4-11 (London: Offices of the Egypt Exploration Fund, 1898)
DE URKRISTNE I DET TREDJE ÅRHUNDRE
"Du skal holde sabbaten, i henhold til Ham som avstod fra Sitt skaperverk, men som ikke sluttet Sitt forsyns arbeid: det er en hvile for å meditere på
loven, ikke for at hendene ikke skal ha noe å gjøre."
The Ante-Nicene Fathers, 7:413 (fra et dokument fra det tredje og fjerde århundre); "Constitutions of the Holy Apostles".
AFRIKA (Alexandria) Origen
"Etter høytiden for det uopphørlige offer (korsfestelsen) kommer den andre høytiden, sabbaten, og det sømmer seg for alle blant de hellige som er
rettferdige, også å holde sabbatshøytiden. Altså er det fremdeles en sabbatisimus, det vil si en helligholdelse av sabbaten, for Guds folk. [Heb 4,9]"
Migne, Patrologia Graeea, 12:749-50: sitert fra "Homily on Numbers 23," paragraf 4.
PALESTINA TIL INDIA (Menigheten i Østen)
"Så tidlig som år 225 e.Kr. eksisterte det store bispedømmer eller distrikter innenfor mengiheten i Østen (sabbatsholdere) som strakte seg fra
Palestina til India."
Mingana, Early Spread of Christianity, 10:460.
INDIA (Buddhist konflikt, 220 e.Kr.)
"Kushan dynastiet i nord India kalte sammen et berømt konsil for buddhist prester i Vaisalia for å skape harmoni blant buddhist munkene når det gjaldt
helligholdelse av deres ukentlig sabbat. Noen hadde blitt så imponert av skriftene i det Gamle Testamentet at de hadde begynt å holde sabbaten
hellig."
Lloyd, The Creed of Half Japan, 23.
DE URKRISTNE
"Den syvende dag sabbat var ... helliget av Kristus, apostlene, og de første kristne, helt til Kirkemøtet i Laodikea på et vis fullstendig avlyste
dens helligholdelse." "Dissertation on the Lord's Day," 33, 34, 44.
DET FJERDE ÅRHUNDRE
ITALIA OG ØSTEN
"Det var stort sett praksis blant menighetene i Østen; og noen menigheter i vest.... For i menigheten i Millame [Milano];... ser det ut som om
lørdagen ble holdt høyt i ære.... Ikke så å forstå at menigheten i Østen, eller noen av de andre som holdt den dagen hadde en tendens til iudaisme
[Jødedom], men at de kom sammen på sabbats dagen for å tilbe Iesus [Jesus]Kristus sabbatens Herre."
History of the Sabbath, (opprinnelig stavemåte er beholdt) (London: Dr Heylyn, 1636) 2:5, side 73-74.
ORIENTEN OG DET MESTE AV VERDEN
"De urkristne var veldig nøye med helligholdelse av lørdag, eller den syvende dag.... Det er tydelig at alle menighetene i Orienten, og store deler av
verden, holt sabbaten som en høytid.... Athanasius forteller oss også at de holt religiøse samlinger på sabbaten, ikke fordi de var smittet av
Jødedommen, men for å tilbe Jesus, sabbatens Herre; Epiphanius sier det samme."
Antiguities of the Christian Church, Vol. 2, bok 20, kap. 3, seksjon 1, 66.1137-8.
ABYSSINIA (ETIOPIA)
"I den siste delen av det århundre uttalte st. Ambrose av Milano offisielt at den abyssinske biskopen, Museus, hadde 'reist nesten alle steder i
landet til Seres (Kina)'. I mer enn sytten århundrer fortsatte menigheten i Abyssinia å hellige lørdagen som det fjerde buds hellige dag."
Migne Patrologia Latina, 17:1131-2., siterer Ambrose, De Moribus Braehmanorium Opera Omnia, 1132.
ARABIA, PERSIA, INDIA, KINA
"Mingana beviser at den abyssinske kristendom (sabbat holdere) i 370 e.Kr. var så populær at dens berømte leder, Musaeus, reiste omfattende i Østen
for å hjelpe frem menigheten i Arabia, Persia, India og Kina."
Wilkinson, Truth Triumphant. 308: n. 27.
ITALIA -Milano
"Ambrose, den berømte biskopen av Milano, sa at når han var i Milano, holdt han lørdag, men når han var i Roma holdt han søndag. Dette var
opprinnelsen til ordtaket, 'Når du er i Roma, gjør som de gjør i Roma."
Heylyn, The History of the Sabbath (1612)
SPANIA - Kirkemøtet i Elvira (305 e. Kr.)
Kirkelov 26 av Kirkemøtet i Elvira viser at menigheten i Spania på den tiden holt lørdag, den syvende dag. "Når det gjelder fasting hver sabbat:
Oppløst, slik at feilen kan bli rettet fra det å faste hver sabbat." Denne resolusjonen fra kirkemøtet står i direkte opposisjon til de
retningslinjer menigheten i Rom hadde lagt ned, nemlig det å befale at sabbaten skulle være en fastedag for å vannære den og gjøre den lite attraktiv
for folket.
SPANIA
Av interesse kan man poengtere at i nord-øst Spania, nær byen Barcelona, er det en by som heter Sabadell, i et distrikt som opprinnelig var bebodd av
et folk som ble kalt både "valdenses" og "sabbati".
PERSIA - 335-375 e.Kr. (40 år med forfølgelse under Shapur II)
Populære klagemål mot de kristne var: "De forakter vår solgud, de har gudstjeneste på lørdag, de vanhelliger den hellige jord ved å begrave sine døde
i den."
Wilkinson, Truth Triumphant, 170.
PERSIA -335-375 e.Kr.
"De forakter vår solgud. Var det ikke Zoroaster, den kanoniserte grunnleggeren av vår guddommelige lære, som innførte søndag for ett tusen år siden
til ære for solen og som en erstatning for det Gamle Testamentets sabbat? Jo, disse kristne har gudstjeneste på lørdag."
O'Leary, "The Syriac Chureh and Fathers," s.83, 84.
KIRKEMØTET I LAODIKEA -365 e.Kr.
"Kirkelov 16 - På lørdagen skal evangeliene og andre porsjoner av Skriften bli lest høyt."
"Kirkelov 29 - Kristne skal ikke judaisere og være uten arbeid på lørdagen, men skal arbeide på den dagen; men Herrens Dag skal de spesielt hedre, og,
som kristne, hvis mulig, ikke gjøre noe arbeid på den dag."
Hefeles, Couneils, Vol. 2, bok 6
KIRKEMØTET I LAODIKEA
"Fra apostlenes tid like til kirkemøtet i Laodikea, som fant sted omtrent året 364, fortsatte helligholdelse av jødenes sabbat, som kan bli bevist av
mange forfattere; ja, til tross for kirkemøtets dekret mot det."
Ley, John, Sunday a Sabbath, (London: 1640)163
|
Hadde vi holdt Sabbaten nå som tidligere så hadde forskjellen vært stor mellom dkk og protestantene.
[Redigert den 29-9-2007 av Viking]
|
|
|
slappfisk
Medlem
Innlegg: 148
Registrert: 28-2-2006
Brukeren er frakoblet
Humør: ortodoks
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Det var en stor forskjell mellom protestanter og katolikker lang tid tilbake. Dkk har forfulgt protestantene/ de første kristne fra tidlige tider og
etter tid så har dkk lykkes i å nesten utrydde dem. |
Vet ikke om jeg helt forstår deg. Den Romersk Katolske Kirke ble vel til ved at kristendommen ble den foretrukne, eller påbudte religion i Roma. Man
kan vel ikke snakke om katolikker før dette skjedde. Selv om noen oversettere bruker begrepet "catholic church" om de første kristne, så er det jo
absurd å tillegge DKK skylda for at Romerne forfulgte og drepte dem. Roma hadde på dette tidspunktet MANGE guder.
Likeledes er det vel feil å snakke om "protestanter" før reformasjonen, det var jo da de "kom på" at de skulle protestere. Etter reformasjonen var
det naturligvis anstrengt mellom Katolikkene og dem som protesterte mot disse, men forfølgelsene, grusomhetene og ekskluderingen har vel gått begge
veier. Protestantene forfulgte ikke bare Katolikker, men har også på mange måter vært et dårlig vitnesbyrd på "dem utenfor". Jeg kan godt forstå at
de afrikanske slavene hadde problemer med å finne den Kristus som deres protestantiske slavedrivere og kidnappere proklamerte. Derfor har det dukket
opp slike ting som Rastafari religion, der man bytter ut en hvit Kristus med en svart keiser, osv...
Angående sabbaten, så mener jeg å huske at Justin Martyr forklarte overfor sine forfølgere i Roma at de kristne brukte søndag som sammenkomst for å
holde gudstjenester - altså slik protestanter gjør idag. Har ikke sett at Sabbat i Jødisk betydning har vært noen viktig sak blant de første kritne,
men akkurat det kan jeg jo ha oversett, da.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Bare for raskt å katalogisere utøyet.
Jeg for min del setter gjerne likhetstegn mellom Rom og dkk, deler av dette gamle rom blir dkk. Det tidlige Rom var rester av det gamle Babylon.
|
|
|
slappfisk
Medlem
Innlegg: 148
Registrert: 28-2-2006
Brukeren er frakoblet
Humør: ortodoks
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Jeg for min del setter gjerne likhetstegn mellom Rom og dkk, deler av dette gamle rom blir dkk. |
Jeg mener du ikke har noen rett til å gjøre dette.
Rom de første 300 år e.k. som trolig er beskrevet i første del av Åp. 17 er beskrevet både her og i annen tidlig litteratur som det mest bestialske
uhyre som var "drukken av de hellige vitners blod" - altså en beskrivelse av de forfølgelser de kristene måtte lide fra den ugudelige byen Rom.
Rom falt, og den den samme kristendom som de tidligere forfulgte ble nå lovlig, men dog endret senere da Augustin og andre etterhvert tilrettela for
"institusjonskirke".
Å insinuere at det gamle Rom er det samme som DKK mener jeg er å stigmatisere >1 milliard mennesker som potensielt kan være himmelborgere, som deg
og meg. Slikt er toppen av protestantisk arroganse, og det irriterer meg å høre slikt ... unnskyld meg, altså. 
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
..hvis du tar på deg briller, eventyr briller...........
Mener ikke å rakke ned på noen som helst og slettes ikke de første kristne som måtte dø for sin tro. Jeg mener at historien var noe anderledes i
virkeligheten. Jeg er ikke den som tror at apostelen Peter var den første pave.
Simon Magus http://en.wikipedia.org/wiki/Simon_Magus var nok den mange forveksler med Peter.
[Redigert den 29-9-2007 av Viking]
|
|
|
slappfisk
Medlem
Innlegg: 148
Registrert: 28-2-2006
Brukeren er frakoblet
Humør: ortodoks
|
|
| Sitat: | | Mener ikke å rakke ned på noen som helst og slettes ikke de første kristne som måtte dø for sin tro. |
Bra, tenkte nok det. 
For dersom man mener at Åp 18 fortsetter med å beskrive DKK etter at BYEN falt, bør man jo merke seg at Gud kaller sitt folk ut av
henne (som altså kan være det katolske, statlige maktsystemet). I så fall er disse våre søsken, og skal derfor ikke være objekt for fremmedgjøring.
Rev 18:4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og
forat I ikke skal få noget av hennes plager!
| Sitat: | | Jeg er ikke den som tror at apostelen Peter var den første pave. |
Vel, "pave" er vel en senere betegnelse. Det som er sikkert, er vel at Peter var apostel, og at de etterfølgende apostler også ble kalt "biskoper",
og at det er denne suksesjon DKK har "hengt seg på". Om denne suksesjonen stemmer helt fram til vår tids paver, vet jeg ikke.
[Redigert den 29-9-2007 av slappfisk]
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
De har selv ført pennen i historieboka i århundrer og en kan ikke være sikker, men ett er sikkert; "en kjenner lusa på gangen". En kan også se etter
"fruktene", da er en liksom ikke i tvil lenger  .
|
|
|
slappfisk
Medlem
Innlegg: 148
Registrert: 28-2-2006
Brukeren er frakoblet
Humør: ortodoks
|
|
| Sitat: | | Opprinnelig postet av VikingEn kan også se etter "fruktene", da er en liksom ikke i tvil lenger . |
Enig.
Men jeg mener man også skal bruke samme test på seg selv - i dette tilfellet den protestantiske kirke. Kan den påberope seg så veldig mye mer god og
bestående frukt enn DKK.
Det er klart den har båret fram en del "vekkelser", men disse er etter min mening av varierende kvalitet og ekthet. Men det som fratar
protestantismen mye av sin troverdighet er etter min mening alle splittelser og oppdelinger. Jeg hører stadig fra "dem utenfor" at de oppfatter den
vestlige kirke (statlig eller fri), at den av denne grunn er lite troverdig.
Den ligner mest et mangehodet uhyre som er i strid med seg selv, og de fleste andre også. 
Personlig tror jeg dette er noe vi har arvet, siden hele vår fødsel er et resultat av et opprør, en protest, og brudd med det som angivelig er en
apostolisk suksesjon. Jeg tror dette faktisk er et poeng som vi har behandlet feil, eller ikke helt forstått ... hovmod går føre fall (derav
splittelse).
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Om jeg ikke brukte testen så fant jeg iallefall ut at dnk ikke var noe sted for meg. Jeg så jo at dnk var datter av dkk og måtte bare hoppe.
Har ikke savnet mor eller datteren et sekund.
|
|
|
Lance
Veteran
Innlegg: 970
Registrert: 11-4-2005
Bosted: Østfold
Brukeren er frakoblet
Humør: Gud er én
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av slappfisk
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lance
Hva gjør en katolsk prest på en markering av
Åndens utgydelse i Norge i 1907, i en bevegelse
som ble født med den tro at den Katolske Kirken
var Skjøgen i Åpenbaringen? |
ehh.. kan det tenkes at denne "bevegelsen"
trodde litt feil, tro? Det kan jo for eksempel
tenkes at de blander sammen det katolske
system som maktinstitusjon med de individer
som tilhører denne, og som godt kan tilhøre
Gud like mye som andre troende. |
De var mot DKK som institusjon. Men, så
lenge den katolske presten opptrer som katolsk
prest, så representerer han institusjonen.
Har Pinsebevegelsen gitt slipp på tolkningen
de hadde den gangen da det var liv i bevegelsen?
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
