Gnagar
Veteran
Innlegg: 637
Registrert: 26-11-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Vår arv går i dybden
Nedenfor gjengis et innlegg fra dagens utgave av Dagen:
| Sitat: |
Luthersk-roseniansk forkynnelse – hva er det?
Med stor glede har vi igjen lest «Steingrunnen» av den kjente svenske biskopen Bo Giertz.
Denne klassikeren er skrevet i romanform og skildrer tre vekkelser til ulike tider, men i samme bygd. Selv om forholdene ytre sett har forandret seg,
så er den åndelige kampen og erfaringen den samme. Her møtes unge fremadstormende vekkelsepredikanter og eldre, trauste luthersk-rosenianske prester.
Vekkelsespredikantene skaper mye liv og røre og mange tar et oppgjør med et syndig liv. Men det skapes også mye åndelig slit og strev.
Om sider havner den ene etter den andre på «Steingrunnen», der de ser at det er umulig å komme til bunns i rydningsarbeidet. Den gamle, syndige
naturen er og blir steinhard. Hva så?
Jo, sier gamlepresten og andre som har gått i skole hos Luther og Rosenius. Når et menneske står på steingrunnen, har han tre muligheter å velge
mellom. Vi siterer gamlepresten: «Han kan gå bort i vantro som Judas. Det fører til døden. Han kan fuske med rydningsarbeidet som fariseerne.
Da plukker han vekk de steinene som menneskene kan se. Han blir edruelig, ærlig og flittig. Siden sper han på med litt mold av egen rettferdighet, og
planter blomster som dufter godt for hans egen nese; elskverdighet, hjelpsomhet, store bidrag til misjonen, ivrig arbeid i Guds rike, vitnesbyrd og
preken – eller kanskje utpreget strenghet i mat og drikke. Så går han der blant sine blomster og mener at arbeidet er ferdig. Men for Gud ligger
steingrunnen bar, og på dommens dag er blomstene for lengst visnet. Dette er den aller farligste fristelse: å fuske med målestokken.
Bare den som gir Guds ord rett uten å prute og tar imot det helt og holdent som Guds ord, kommer ned til steingrunnen og oppdager den syndens lov som
bor i lemmene. Bare det menneske forstår at det ikke bare behøver et bedre liv, men en frelser. Men nettopp dette at en forstår at en nå må frelses av
nåde om en noensinne skal bli frelst, det er Guds verk. Det var dit han ville føre sjelen da han blottet steingrunnen.
Gamlepresten har også noe å si til alle dem som graver i sitt eget hjerte og sitt eget liv etter noe å stole på: «Kjenner og kjenner! Det er nettopp
sykdommen! Tror du ikke Bibelen er like mye Guds ord hva du enn kjenner og ikke kjenner – se etter selv så skal du se at du nesten bare har streket
under slikt i Bibelen som sier hva du skal gjøre. Men det som Kristus har gjort gjennom sin forsoning det streker du ikke under med halvparten så
tykke streker – Sett tykke streker under alt som handler om hva Frelseren har gjort for oss. Og skriv FOR MEG i kanten. Du trenger det selv – og du
skylder å preke det for dine sognebarn også ...»
Og gamlepresten fortsetter, han har også et ord til den som vil holde seg med helliggjørelse selv:
«Steingrunnen i hjertet behøver ikke å bli grunnen til dom over oss. Den kan bestenkes med Jesu blod, slik golgataklippen ble forvandlet fra en
galgebakke til en forsoningsklippe den dagen da blodsdråpene falt fra korset. Da tegner Gud et kors over den onde grunnen og gjør oss rettferdig i
Kristus. Hele steingrunnen blir løftet over på forsoningsklippen og hviler der. Den er og blir hard som stein. Du er fremdeles en synder etter ditt
vesen. Men skylden er sonet, forbannelsen er hevet. Frimodig som et barn kan du komme frem for Guds ansikt, og i takknemlighet over forsoningens under
begynner du å leve til din Frelsers ære.
Da kommer troens frukter frem. Et nytt jordsmonn har lagt seg over steinhellen i hjertet. Det er troens gode jord som vannes av nåden. Der begynner
det langsomt å vokse det som aldri før ville gro. Slik kunne det gå til at da den frafalne Peter fikk den store nåde. Den samme som røveren fikk på
Golgata – da ble han både en apostelfyrste og et trosvitne som ikke mer vitnet som seg selv, men om frelsere.»
Med disse avsnittene fra boka, anbefaler vi alle til å ta en titt i bokhylla. Den burde vært obligatorisk lesning for alle som har leder- og
forkynneransvar. På ingen måte har den gått ut på dato, den er aktuell, spennende og lettlest også for «vår tids mennesker», og budskapet er
evigvarende. Les selv!
Kristine og Johannes Eiken,
Stavanger |
-
|
|
|
Praxis
Seniorveteran
Innlegg: 1751
Registrert: 21-11-2004
Brukeren er frakoblet
Humør: ved Ånd, ikke Makt
|
|
På den annen side:
Bo Giertz' Steingrunnen ble ellers 'anmeldt'
her på forumet, slik Gunnar Melbø fant å måtte
vurdere opuset -
nemlig med større skepsis:
http://apologetisk.net/forum/viewthread.php?tid=937
.
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
