Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Snart Påske!
Gospel of Nicodemus
Gospel of Nicodemus er nytt for meg. Men her blir også forberedelsesdagen nevnt i denne sammenheng. "Preperation Day" dagen Guds sønn ble korsfestet
(onsdag).
|
|
|
soneh-chamas
Seniormedlem
Innlegg: 212
Registrert: 25-4-2006
Brukeren er frakoblet
Humør: Ved ånd og ved avmakt
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
dagen Guds sønn ble korsfestet (onsdag). |
Faktum er vel at ingen vet sikkert hvilken ukedag det var - onsdag virker mest sannsynlig ut fra NT, men verken ukedag eller år lar seg fastsette med
noe som ligner sikkerhet.
Det eneste vi vet noenlunde sikkert er vel at det skjedde enten 13. eller 14. Aviv enten på slutten av 20-tallet eller i begynnelsen av 30-tallet AD.
Hilsen Soneh Chamas.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av soneh-chamas
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
dagen Guds sønn ble korsfestet (onsdag). |
Faktum er vel at ingen vet sikkert hvilken ukedag det var - onsdag virker mest sannsynlig ut fra NT, men verken ukedag eller år lar seg fastsette med
noe som ligner sikkerhet.
Det eneste vi vet noenlunde sikkert er vel at det skjedde enten 13. eller 14. Aviv enten på slutten av 20-tallet eller i begynnelsen av 30-tallet AD.
Hilsen Soneh Chamas. |
Heisann!
Onsdag var forberedelsesdagen til høy Sabbatsdagen i Påsken på torsdag, fredags kveld ukentlig Sabbatsdag. Og oppstandelse Sabbat ettermiddag,
lørdag, nøyaktig 3 dager og 3 netter etter at Gods Sønn døde på korset onsdag ettermiddag.
[Redigert den 27-1-2007 av Viking]
|
|
|
k-mann
Veteran
Innlegg: 504
Registrert: 28-4-2004
Bosted: Stanghelle
Brukeren er frakoblet
Humør: Håpar ikkje det er Faderen , Sonen eller Anden de snakkar om... 
|
|
Viking, er du gnostikar?
«På korset åpenbarer Jesus Gud for oss. Det
er en Gud som lider med oss, som går inn i vår
smerte. Han tar på seg smerten og forvandler
den.»
– Anselm Grün, Benediktinerabbed
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av k-mann
Viking, er du gnostikar? |
Ser det slik ut?
|
|
|
k-mann
Veteran
Innlegg: 504
Registrert: 28-4-2004
Bosted: Stanghelle
Brukeren er frakoblet
Humør: Håpar ikkje det er Faderen , Sonen eller Anden de snakkar om...
|
|
Ja, sidan du viser til eit gnostisk skrift som "bevis" for at Kristus vart krossfest på ein onsdag.
mvh
«På korset åpenbarer Jesus Gud for oss. Det
er en Gud som lider med oss, som går inn i vår
smerte. Han tar på seg smerten og forvandler
den.»
– Anselm Grün, Benediktinerabbed
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Neida, er jeg det?
Du trenger bare Bibelen, den forteller at så var tilfelle.
|
|
|
k-mann
Veteran
Innlegg: 504
Registrert: 28-4-2004
Bosted: Stanghelle
Brukeren er frakoblet
Humør: Håpar ikkje det er Faderen , Sonen eller Anden de snakkar om...
|
|
Så, kvifor må du då vise til Nikodemusevangeliet?
«På korset åpenbarer Jesus Gud for oss. Det
er en Gud som lider med oss, som går inn i vår
smerte. Han tar på seg smerten og forvandler
den.»
– Anselm Grün, Benediktinerabbed
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av k-mann
Så, kvifor må du då vise til Nikodemusevangeliet? |
Hvis du ser opp i begynneslen av tråden så ser du hvorfor.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Den er over for i år, men stoffet er absolutt aktuellt:
Ble Jesus korsfestet på onsdag eller fredag?
Kristi oppstandelse
--------------------------------------------------------------------------------
| Sitat: |
Spørsmålet om hvilken dag i uken Jesus sto opp av graven -- et spørsmål som gjennom lengre tid er blitt forsømt av den kristne verden -- er nå kommet
i fokus og blitt gjenstand for undersøkelse, og det er med glede vi kan fortelle at mange som har trodd at Jesus ble korsfestet på langfredag, nå ser
feilen og tar imot det nye lyset.
Ja, hvorfor ikke? "De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag" (Ord 4,18). "Gjem disse ord og
forsegl boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal bli stor" (Dan 12,4). "Det skal komme én dag -- Herren kjenner den -- det
skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys" (Sak 14,7)". "La oss velge det som er rett! La oss sammen søke å finne ut det
som er godt!" "Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat" (Job 34,4.3). Men dessverre er det også i vår tid slike som ". . .hater lyset og kommer
ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset" (Joh 3,20).
Langfredag og påskedag på søndag -- anvendt på Jesu korsfestelse og oppstandelse -- er lærdommer Den katolske kirke har servert til den protestantiske
verden, og som i lang tid er blitt akseptert som fakta. Men nå er det mange som raskt ser bedraget og forkaster den gamle, tradisjonelle teori. Vi er
nå kommet fram til ". . .den dag skal de døve høre bokens ord. Ut fra mulm og mørke skal de blindes øyne se. . . .De skal lære forstand, de som fór
vill i sin ånd. Og de som knurrer skal ta imot lærdom" (Es 29,18.24).
Jesus som Messias
Da de skriftlærde og fariseerne kom til Jesus og forlangte et tegn på at han var Guds Sønn (Matt 12,38-40), sa han: "En ond og utro slekt krever tegn.
Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas' tegn. For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være
tre dager og tre netter i jordens hjerte."
Han sa tydelig at det skulle ikke gis noe annet tegn. Hvis dette eneste tegnet slo feil, ville han ifølge sine egne ord ikke være den rette Messias.
Hvem som helst som hevder at Jesus ble korsfestet på fredag og sto opp søndag morgen, fornekter dermed Jesu guddom og stempler seg selv som
Jesus-fornekter fordi de bortforklarer det eneste tegnet han ga på den ekte Messias. Med Jesus på stedet som det sanndrue vitne som overstråler alle
andre, tror vi at han snakket sant da han sa han ville ligge i graven tre dager og tre netter. Hvis dette er sannhet, og vi med vektige beviser kan
fastslå til hvilken tid på dagen han ble lagt i graven, vil det heller ikke være så vanskelig å vite med sikkerhet hvilken tid på dagen han kom ut fra
graven.
Hvilken tid på dagen?
Vi lærer fra de tre evangelier (Matt 27,45.46.50; Mark 15,33.34.37; Luk 23,44) at det ble et stort mørke over jorden fra den sjette til den niende
time, og at Jesus rundt den niende time ropte med høy røst og døde. Dette var ved den niende time. Av ovennevnte tre tekster og Joh kap. 19, blir det
gjort klart at han ble lagt i graven den samme dag før solnedgang.
Den niende time
Hvis man i en god bibelordbok undersøker ordet "dag", vil man oppdage at en borgerlig dag i bibelsk tid begynte om kvelden ved solnedgang. Man regnet
døgnet fra kveld til kveld. Den mørke del av døgnet var inndelt i vakter, og den lyse del i timer:
Natt: Første vakt fra 18.00-21.00; annen vakt fra 21.00-24.00; tredje vakt fra 24.00-03.00; fjerde vakt fra 03.00-06.00.
Dag: Den tredje time på dagen var kl 09.00 formiddag, den sjette time kl 12.00 middag, nen niende time kl 15.00 ettermiddag og den tolvte time kl
18.00 ettermiddag.
Denne tabell er pålitelig, og man ser klart til hvilken tid på døgnet Jesus døde, nemlig rundt kl 15.00 ettermiddag. Han ble lagt i graven mellom kl
15.00 ettermiddag og solnedgang, noe Johannes forteller i Joh 19,31-42. Dette ble utført før påskesabbaten den 15. Nisan begynte. Leseren bør merke
seg at det ikke var før den ukentlige sabbat begynte, og det er nettopp her feilen ligger.
Jesu legeme ble lagt i Josefs nye grav, en rik mann fra Arimatea, som også var Jesu disippel. Matt 27,57-60. Legemet ble lagt i Josefs grav fordi den
lå nær Jerusalem, og gravleggelsen dermed kunne finne sted før påskesabbaten (Joh 19,31.42), ikke den ukentlige sabbat.
Tiden for oppstandelsen
Når tidspunktet da Jesus ble lagt i graven nå er fastslått utenfor enhver tvil, altså om ettermiddagen før solnedgang, er den logiske konklusjon at
Jesus måtte stå opp fra graven på nøyaktig den samme tid på dagen som han ble lagt i graven, ellers ville jo det eneste tegnet for jødene på at Jesus
var den sanne Messias slå feil. Dette tegn var at han skulle ligge tre dager og tre netter i jordens hjerte. Matt 12,40. Da Jesus ble lagt i graven
sent på ettermiddagen, kunne han selvfølgelig ikke stå opp om morgenen på en annen dag, men oppstandelsen måtte skje om aftenen for at han kunne være
den rette Messias.
I fortellingen om besøkene til graven på den første dag i uken (Mark 16, Luk 24 og Joh 20), var steinen allerede veltet bort fra graven, og Jesus var
også borte da folket kom til graven. Av dette tydelige og klare vitnesbyrd kunne ingen andre enn vakten vite når Jesus sto opp. Vi vet bare at Jesus
var forsvunnet fra graven tidlig om morgenen på den første dag i uken. Men dette beviser ikke at han sto opp tidlig om morgenen på den første dag i
uken, bare at han allerede var stått opp. Dette utelukker for all tid muligheten for at han sto opp på den første dag i uken, men at han måtte stå opp
ved slutten av dagen, altså om aftenen, for å kunne oppfylle sin profeti i Matt 12,40 -- den blir enda mer stadfestet. Hvis noen i vår tid blir lagt i
graven før solnedgang eller før kl 18.00 om aftenen for å ligge i tre dager og tre netter, må jo nødvendigvis samme person bli tatt opp fra graven
nøyaktig på samme tid som han ble lagt i den.
Da man nå fullstendig mangler beviser for tidspunktet da Jesus sto opp, men bare har beviser for at han ikke lå i graven da kvinnene kom dit tidlig om
morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, så kommer vi til Matt 28,1.2, som forteller følgende: "Etter sabbaten, da det lysnet mot
første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra
himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den." Her leser vi om det første besøket til graven, ikke om morgenen på den første
dag, men dagen før, altså etter sabbaten, eller sent på sabbaten, etter den reviderte engelske Bibel. Da for Herrens engel ned og veltet steinen bort;
da kom jordskjelvet, og da kom kvinnene, ikke for å salve ham, men bare for å se til graven. Alt dette tyder på at sabbaten ennå ikke var forbi. Hvor
nøye stemmer ikke dette med tidspunktet på dagen da Jesus iflg. sine egne ord måtte stå opp. Han ble lagt i graven ved slutten av dagen, og han sa han
ville ligge tre dager og tre netter. Fordi hans ord er sannhet, skjedde oppstandelsen på samme tid på dagen som begravelsen.
Da beretningen klart framholder at dette skjedde ved slutten av sabbaten, kan det ikke ha skjedd søndag morgen og samtidig vært ved slutten av
sabbaten. Når en ting er i enden av noe, kan det ikke være i noe helt annet. Beretningen sier bestemt at det var ved slutten av sabbaten, da det
lysnet mot den første dag. Men det lysner ikke ved slutten av sabbaten -- det mørkner. Sabbaten blir holdt fra aften til aften. 3 Mos 23,32. Iflg.
Bergs gresk-danske ordbok, betyr det greske ord epiphoskoyse, som i Matt 28,1 er oversatt med lysnet, i denne setningsforbindelse fallende lys
(avtagende). Fordi ordet er anvendt ved slutten av sabbaten, idet solnedgangen nærmer seg, faller eller avtar lyset. Iflg. samme ordbok lyder
grunnteksten som følger: "Sent på dagen, sabbaten ved fallende lys, men innenfor sabbaten, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til
graven".
Korsfestelsen på onsdag
Vi lærer av Den hellige skrift at oppstandelsen virkelig fant sted om aftenen på sabbaten (lørdag), og vi husker Jesu ord om at han skulle være i
graven tre dager og tre netter. Hvis vi derfor teller tre dager og tre netter tilbake, kommer vi til onsdag aften. På den ene side har vi søndag,
mandag og tirsdag, og på den andre side torsdag, fredag og lørdag. Profeten Daniel sier: "Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å
opphøre" (Dan 9,27). På samme tid som denne profeti, i likhet med flere andre, har symbolsk betydning, har den også bokstavelig betydning. Vi ser
altså at korset er oppreist på onsdag, midt i uken.
Johannes 19,31
I følge dette verset har man forestilt seg at Jesus ble korsfestet dagen før den ukentlige sabbat. Vi leser følgende: "Det var beredelsesdagen. For at
ikke de døde legemer skulle bli hengende på korset sabbaten over -- for denne sabbat var stor -- bad jødene Pilatus om at deres ben måtte brytes og
deres legemer tas ned."
Sannheten i denne beretningen, nemlig at prestene ikke ønsket at legemene skulle bli hengende på korset over sabbaten, beviser utenfor alle
innvendinger at dagen etter korsfestelsen var en sabbat, men den beviser ikke at det dreide seg om den ukentlige sabbat. Tvert i mot, ordene i
parentes: "for denne sabbat var stor", viser at det dreide seg om en årlig høytidssabbat, og ikke den ukentlige sabbat. Les også Joh 19,14, som sier:
"Men det var beredelsesdagen i påsken." Den påfølgende dag var påskesabbaten den 15. Abib eller Nisan, og den hadde man feiret i hundrevis av år. Når
vi kaster et kort tilbakeblikk på påskesabbatens historie, står det i 3 Mos 23,5-7: "I den første måneden, på den fjortende dag i måneden, mellom de
to aftenstunder, er det påske for Herren. Den femtende dag i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere ete usyret
brød. Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid." Denne 15. dag ble holdt som sabbat fra den
tid og fram til korsfestelsen. Jesus, det sanne påskelam, ble korsfestet på den 14. dag i den samme måned. Dette er hele den kristne verden enig i.
Derfor måtte dagen etter i sannhet være sabbat, men en høytidssabbat, som verset selv gir uttrykk for i Joh 19,31.
Besøkene til graven
Vi må ikke miste av syne den sannhet at det var mange som avla besøk ved graven fordi den lå nær Jerusalem. Dette var en svært angstfylt tid. Da de
korsfestet ham, revnet forhenget i tempelet i to deler fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene revnet. Matt 27,51. Folk over hele landet var
dypt beveget. Under denne engstelse var det naturlig at Maria Magdalena, den andre Maria og mange andre gikk flere ganger fram og tilbake til graven.
Det fortelles at det var flere andre med dem på den første dag i uken. Ved det første besøket ved slutten av sabbaten (lørdag, mot aften), satt
engelen på steinen. Matt 28,1.2. I Markus' beretning om besøket på den første dag i uken, da solen sto opp, satt engelen på høyre side inne i graven.
Mark 16,5. I oversikten hos Lukas står det at to engler i skinnende klær sto hos dem inne i graven. Luk 24,4. I den historiske skildringen til
Johannes, da Peter og andre besøkte graven, står det at Maria så to engler sitte, en ved hodet og en ved føttene der Jesu legeme hadde ligget. Joh
20,12. Dette viser at det var flere grupper som besøkte graven. I noen av disse var de samme personer til stede flere ganger.
Det var folk som ikke ville tro beretningen om Jesu oppstandelse fra de døde, selv etter at det var blitt en fastslått virkelighet -- for ikke å nevne
de mange som nektet for at den første melding som kom lørdag aften, var sannhet. "Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke"
(Luk 24,11) Det var derfor en stor bevegelse, og mange gjorde egne undersøkelser for å få vite sannheten om denne viktige begivenhet.
Markus 16,9
"Etter at Jesus var oppstått, tidlig den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av."
Det er noen som holder fast på teorien om Jesu oppstandelse på den første dag i uken fordi de har lært det av andre, som trodde at det var riktig
fordi de på sin side igjen har lært det av andre. Og disse hadde igjen blitt innprentet det hele som en tradisjonell teori og ikke av Skriftens
autoritet. Enkelte av disse forsøker likevel å argumentere for teorien, og de bruker da ofte ovennevnte skriftsted som bevis for at oppstandelsen fant
sted på den første dag i uken. Det er til og med enkelte språkkyndige som vil henvise til dette skriftstedet som bevis, til tross for at et nytt blikk
på verset viser tydelig at den grammatiske formen som er brukt, er fortid. Det står: "Etter at Jesus var oppstått tidlig den første dag i uken, viste
han seg først for Maria Magdalena." Beretningen om denne åpenbarelsen finner vi i Joh 20,14. Den grammatiske konstruksjon av verbet "var oppstått", er
helt klart en passert tidsform. "Var" er fortid, det samme gjelder "oppstått". Den samme grammatiske form er også brukt i ordet "han er oppstått"
[Mark 16,6], som også er fortid. Dette faktum er alt som trengs for å kunne vise en lærd person at det er galt å prøve å bruke denne teksten som bevis
for at oppstandelsen skjedde på den første dag i uken. Verset forteller ikke at han sto opp på den første dag, men at han allerede var oppstått, og at
han åpenbarte seg for Maria Magdalena.
Den første dag i uken
I vår Bibel står det i Matt 28,1: "Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven."
Men i et hundre år gammelt gresk nytestamente vi har, står det: "Sent på dagen, sabbaten, ved avtagende lys, men innenfor sabbaten, kom Maria
Magdalena og den andre Maria for å se til graven." Den første dag i uken blir ikke nevnt.
Hva er det som er riktig? Det kan leseren selv forstå.
Jødene avsluttet sabbaten lørdag aften og begynte den første dag lørdag aften, og som alle er klar over, lysner det jo ikke ved slutten av sabbaten --
det mørkner. Den norske Bibel og jødenes praksis viser at grunnspråket har rett, der det står: "Ved fallende eller avtagende lys." I den norske
Bibelen står det i Mark 16,1: "Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve
ham." Dette viser at jødene drev handel om kvelden etter sabbaten, og det stadfester at det mørknet etter sabbaten.
Mens det i den norske Bibel står i Luk 24,1: "Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven," står det i grunnspråket: "Te de
mia ton sabbaton [ved slutten av sabbaten] kom de til graven med salver." Kvinnene visste at Jesus skulle oppstå ved slutten av sabbaten og ikke på
den første dag i uken. De kjente til profeten Jonas' tegn, og fra onsdag aften før kl 18.00 til lørdag aften før kl 18.00 var det nøyaktig tre dager
og tre netter.
I den norske Bibelen står det i Joh 20,1: "Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven." Men i den greske står det: "Te de mia
sabbaton" -- "ved slutten av sabbaten". Den første dag i uken er ikke nevnt i disse tekstene om Jesu oppstandelse.
Hvis vi går innom historien, har kirkehistorikeren Mosheim dette å fortelle om det annet århundre: "Mange mennesker holder fast på den fjerde dag i
uken som den dag Jesus ble forrådt" (Eccl. Hist. Cent., part 2).
Dr. Peter Heylin i Den engelske kirke sier: "Mange holder onsdag for å være den dag Jesus ble forrådt" (Historical Sabbaths, part 2, kap. 1).
I år 180 e.Kr. ble det i byen Aguillis i kongeriket Neapel oppdaget en redegjørelse om Jesu korsfestelse. Den inneholder dommen som ble avsagt under
Pontius Pilatus, og er skrevet på en plate på hebraisk. Den tidfester datoen for Jesu død til den 14. dag av "Abib", eller 20. mars 31 e.Kr.
I sin kalender tidfester H.H. Perry onsdag 14. "Abib" til 28. mars 31 e.Kr. Vi har nå først Bibelen, og deretter historien, som beviser for at Jesus
ble korsfestet i midten av de siste syv år som ble tilmålt jødefolket. Jesus forkynte bare i seks måneder av det fjerde året, og ble korsfestet midt i
måneden. Det er også en forunderlig sannhet at jødene dømte ham til døden på en onsdag midt i uken. Den romerske guvernør ga ordre til korsfestelsen,
og Jesus ble naglet til korset ved den sjette time, som er midt på dagen. Dette skjedde ved vårjevndøgn, da solen sto opp og gikk ned kl 6. I denne
forunderlige bibelske uke rant derfor solen nøyaktig i midten av dag og natt. Hvor nøye ble ikke Jesu velsignede ord oppfylt!
Vi har nå tre vitner til det faktum at Jesus ble korsfestet på onsdag og ikke på fredag. Bibelen, historien og astronomien. Ved to eller tre vitners
munn skal en sak stadfestes. Hva mer kan man forlange? Fariseerne krevde tegn før de ville tro. Jesus ga dem profeten Jonas' tegn, men de trodde
likevel ikke. Denne slekt får det samme tegnet. Skal vi tro det?
Til slutt
Vi har skrevet til kjente astronomer i flere deler av verden om å foreta en utregning om hvilken dag i uken den 14. Nisan falt i det året Jesus ble
korsfestet.
Svaret var enstemmig. Den 14. Nisan (påskelammets dag eller påskeaften) falt på onsdag. Forskere som kan beregne til hvilken ukedag en sol- eller
måneformørkelse vil skje flere hundre år i framtiden, og det nøyaktige tidspunkt på døgnet den vil være synlig i de forskjellige verdensdeler, kan med
letthet utregne nøyaktig den dag i uken den 14. Nisan inntraff for over 1900 år siden. Blant alle religionsbekjennere er det enstemmig at
korsfestelsen skjedde den 14. Nisan. I Jesu dødsår falt denne datoen på en onsdag. Vår kjære Frelsers ord var derfor sannhet da han forkynte at han
skulle ligge tre dager og tre netter i jordens hjerte, og Bibelen motsier ikke dette.
Vi har i vår besittelse et brev vi personlig har mottatt fra overoppsynsmannen for Marine-observatoriet i Washington, D.C, og underskrevet av W.S.
Eichelberger og kaptein Mathamatics ved US Marine. I dette brevet forteller han at Jesu korsfestelse ved den første fullmåne etter vårjevndøgn kom på
tirsdag den 27. mars i år 31. e.Kr., slik at den 14. Nisan i den jødiske måned falt på en onsdag.
Dette vitnesbyrd stemmer nøyaktig med Bibelen, og begge er derfor stadfestet som sannhet. Villfarelse må derfor falle uten hensyn til hvor lenge den
har vært holdt ved like.
"Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!" (Luk 11,28.)
|
Kopiert fra Innsyn.com
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
hva har det å si om Han ble korsfestet på en onsdag eller lørdag? poenget er at Han ble korsfestet for våre synder! pga Hans død er vi frikjente!!
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Yesuah sa selv 3 dager og netter. Dette står også i GT. Siden dkk og dnk ikke ennå har klart å komme frem til et regnestykke som gir det svaret så
er min påstand at oppstandelses dagen er viktig. Gud lar ikke en av Hans profetier være uriktig.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Jeg kom over en artikkel som passet godt inn her. Her er et lite avsnitt som jeg kopierte:
| Sitat: |
I den norske Bibelen står det i Joh 20,1: "Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven." Men i den greske står det: "Te
de mia sabbaton" -- "ved slutten av sabbaten". Den første dag i uken er ikke nevnt i disse tekstene om Jesu oppstandelse.
|
.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Ble Jesus korsfestet på onsdag eller fredag?
Kristi oppstandelse
Hvilken dag skjedde den?
Lørdag eller søndag?
Spørsmålet om hvilken dag i uken Jesus sto opp av graven -- et spørsmål som gjennom lengre tid er blitt forsømt av den kristne verden -- er nå kommet
i fokus og blitt gjenstand for undersøkelse, og det er med glede vi kan fortelle at mange som har trodd at Jesus ble korsfestet på langfredag, nå ser
feilen og tar imot det nye lyset.
Ja, hvorfor ikke? "De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag" (Ord 4,18). "Gjem disse ord og
forsegl boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal bli stor" (Dan 12,4). "Det skal komme én dag -- Herren kjenner den -- det
skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys" (Sak 14,7)". "La oss velge det som er rett! La oss sammen søke å finne ut det
som er godt!" "Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat" (Job 34,4.3). Men dessverre er det også i vår tid slike som ". . .hater lyset og kommer
ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset" (Joh 3,20).
Langfredag og påskedag på søndag -- anvendt på Jesu korsfestelse og oppstandelse -- er lærdommer Den katolske kirke har servert til den protestantiske
verden, og som i lang tid er blitt akseptert som fakta. Men nå er det mange som raskt ser bedraget og forkaster den gamle, tradisjonelle teori. Vi er
nå kommet fram til ". . .den dag skal de døve høre bokens ord. Ut fra mulm og mørke skal de blindes øyne se. . . .De skal lære forstand, de som fór
vill i sin ånd. Og de som knurrer skal ta imot lærdom" (Es 29,18.24).
Jesus som Messias
Da de skriftlærde og fariseerne kom til Jesus og forlangte et tegn på at han var Guds Sønn (Matt 12,38-40), sa han: "En ond og utro slekt krever tegn.
Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas' tegn. For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være
tre dager og tre netter i jordens hjerte."
Han sa tydelig at det skulle ikke gis noe annet tegn. Hvis dette eneste tegnet slo feil, ville han ifølge sine egne ord ikke være den rette Messias.
Hvem som helst som hevder at Jesus ble korsfestet på fredag og sto opp søndag morgen, fornekter dermed Jesu guddom og stempler seg selv som
Jesus-fornekter fordi de bortforklarer det eneste tegnet han ga på den ekte Messias. Med Jesus på stedet som det sanndrue vitne som overstråler alle
andre, tror vi at han snakket sant da han sa han ville ligge i graven tre dager og tre netter. Hvis dette er sannhet, og vi med vektige beviser kan
fastslå til hvilken tid på dagen han ble lagt i graven, vil det heller ikke være så vanskelig å vite med sikkerhet hvilken tid på dagen han kom ut fra
graven.
Hvilken tid på dagen?
Vi lærer fra de tre evangelier (Matt 27,45.46.50; Mark 15,33.34.37; Luk 23,44) at det ble et stort mørke over jorden fra den sjette til den niende
time, og at Jesus rundt den niende time ropte med høy røst og døde. Dette var ved den niende time. Av ovennevnte tre tekster og Joh kap. 19, blir det
gjort klart at han ble lagt i graven den samme dag før solnedgang.
Den niende time
Hvis man i en god bibelordbok undersøker ordet "dag", vil man oppdage at en borgerlig dag i bibelsk tid begynte om kvelden ved solnedgang. Man regnet
døgnet fra kveld til kveld. Den mørke del av døgnet var inndelt i vakter, og den lyse del i timer:
Natt: Første vakt fra 18.00-21.00; annen vakt fra 21.00-24.00; tredje vakt fra 24.00-03.00; fjerde vakt fra 03.00-06.00.
Dag: Den tredje time på dagen var kl 09.00 formiddag, den sjette time kl 12.00 middag, nen niende time kl 15.00 ettermiddag og den tolvte time kl
18.00 ettermiddag.
Denne tabell er pålitelig, og man ser klart til hvilken tid på døgnet Jesus døde, nemlig rundt kl 15.00 ettermiddag. Han ble lagt i graven mellom kl
15.00 ettermiddag og solnedgang, noe Johannes forteller i Joh 19,31-42. Dette ble utført før påskesabbaten den 15. Nisan begynte. Leseren bør merke
seg at det ikke var før den ukentlige sabbat begynte, og det er nettopp her feilen ligger.
Jesu legeme ble lagt i Josefs nye grav, en rik mann fra Arimatea, som også var Jesu disippel. Matt 27,57-60. Legemet ble lagt i Josefs grav fordi den
lå nær Jerusalem, og gravleggelsen dermed kunne finne sted før påskesabbaten (Joh 19,31.42), ikke den ukentlige sabbat.
Tiden for oppstandelsen
Når tidspunktet da Jesus ble lagt i graven nå er fastslått utenfor enhver tvil, altså om ettermiddagen før solnedgang, er den logiske konklusjon at
Jesus måtte stå opp fra graven på nøyaktig den samme tid på dagen som han ble lagt i graven, ellers ville jo det eneste tegnet for jødene på at Jesus
var den sanne Messias slå feil. Dette tegn var at han skulle ligge tre dager og tre netter i jordens hjerte. Matt 12,40. Da Jesus ble lagt i graven
sent på ettermiddagen, kunne han selvfølgelig ikke stå opp om morgenen på en annen dag, men oppstandelsen måtte skje om aftenen for at han kunne være
den rette Messias.
I fortellingen om besøkene til graven på den første dag i uken (Mark 16, Luk 24 og Joh 20), var steinen allerede veltet bort fra graven, og Jesus var
også borte da folket kom til graven. Av dette tydelige og klare vitnesbyrd kunne ingen andre enn vakten vite når Jesus sto opp. Vi vet bare at Jesus
var forsvunnet fra graven tidlig om morgenen på den første dag i uken. Men dette beviser ikke at han sto opp tidlig om morgenen på den første dag i
uken, bare at han allerede var stått opp. Dette utelukker for all tid muligheten for at han sto opp på den første dag i uken, men at han måtte stå opp
ved slutten av dagen, altså om aftenen, for å kunne oppfylle sin profeti i Matt 12,40 -- den blir enda mer stadfestet. Hvis noen i vår tid blir lagt i
graven før solnedgang eller før kl 18.00 om aftenen for å ligge i tre dager og tre netter, må jo nødvendigvis samme person bli tatt opp fra graven
nøyaktig på samme tid som han ble lagt i den.
Da man nå fullstendig mangler beviser for tidspunktet da Jesus sto opp, men bare har beviser for at han ikke lå i graven da kvinnene kom dit tidlig om
morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, så kommer vi til Matt 28,1.2, som forteller følgende: "Etter sabbaten, da det lysnet mot
første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra
himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den." Her leser vi om det første besøket til graven, ikke om morgenen på den første
dag, men dagen før, altså etter sabbaten, eller sent på sabbaten, etter den reviderte engelske Bibel. Da for Herrens engel ned og veltet steinen bort;
da kom jordskjelvet, og da kom kvinnene, ikke for å salve ham, men bare for å se til graven. Alt dette tyder på at sabbaten ennå ikke var forbi. Hvor
nøye stemmer ikke dette med tidspunktet på dagen da Jesus iflg. sine egne ord måtte stå opp. Han ble lagt i graven ved slutten av dagen, og han sa han
ville ligge tre dager og tre netter. Fordi hans ord er sannhet, skjedde oppstandelsen på samme tid på dagen som begravelsen.
Da beretningen klart framholder at dette skjedde ved slutten av sabbaten, kan det ikke ha skjedd søndag morgen og samtidig vært ved slutten av
sabbaten. Når en ting er i enden av noe, kan det ikke være i noe helt annet. Beretningen sier bestemt at det var ved slutten av sabbaten, da det
lysnet mot den første dag. Men det lysner ikke ved slutten av sabbaten -- det mørkner. Sabbaten blir holdt fra aften til aften. 3 Mos 23,32. Iflg.
Bergs gresk-danske ordbok, betyr det greske ord epiphoskoyse, som i Matt 28,1 er oversatt med lysnet, i denne setningsforbindelse fallende lys
(avtagende). Fordi ordet er anvendt ved slutten av sabbaten, idet solnedgangen nærmer seg, faller eller avtar lyset. Iflg. samme ordbok lyder
grunnteksten som følger: "Sent på dagen, sabbaten ved fallende lys, men innenfor sabbaten, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til
graven".
Korsfestelsen på onsdag
Vi lærer av Den hellige skrift at oppstandelsen virkelig fant sted om aftenen på sabbaten (lørdag), og vi husker Jesu ord om at han skulle være i
graven tre dager og tre netter. Hvis vi derfor teller tre dager og tre netter tilbake, kommer vi til onsdag aften. På den ene side har vi søndag,
mandag og tirsdag, og på den andre side torsdag, fredag og lørdag. Profeten Daniel sier: "Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å
opphøre" (Dan 9,27). På samme tid som denne profeti, i likhet med flere andre, har symbolsk betydning, har den også bokstavelig betydning. Vi ser
altså at korset er oppreist på onsdag, midt i uken.
Johannes 19,31
I følge dette verset har man forestilt seg at Jesus ble korsfestet dagen før den ukentlige sabbat. Vi leser følgende: "Det var beredelsesdagen. For at
ikke de døde legemer skulle bli hengende på korset sabbaten over -- for denne sabbat var stor -- bad jødene Pilatus om at deres ben måtte brytes og
deres legemer tas ned."
Sannheten i denne beretningen, nemlig at prestene ikke ønsket at legemene skulle bli hengende på korset over sabbaten, beviser utenfor alle
innvendinger at dagen etter korsfestelsen var en sabbat, men den beviser ikke at det dreide seg om den ukentlige sabbat. Tvert i mot, ordene i
parentes: "for denne sabbat var stor", viser at det dreide seg om en årlig høytidssabbat, og ikke den ukentlige sabbat. Les også Joh 19,14, som sier:
"Men det var beredelsesdagen i påsken." Den påfølgende dag var påskesabbaten den 15. Abib eller Nisan, og den hadde man feiret i hundrevis av år. Når
vi kaster et kort tilbakeblikk på påskesabbatens historie, står det i 3 Mos 23,5-7: "I den første måneden, på den fjortende dag i måneden, mellom de
to aftenstunder, er det påske for Herren. Den femtende dag i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere ete usyret
brød. Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid." Denne 15. dag ble holdt som sabbat fra den
tid og fram til korsfestelsen. Jesus, det sanne påskelam, ble korsfestet på den 14. dag i den samme måned. Dette er hele den kristne verden enig i.
Derfor måtte dagen etter i sannhet være sabbat, men en høytidssabbat, som verset selv gir uttrykk for i Joh 19,31.
Besøkene til graven
Vi må ikke miste av syne den sannhet at det var mange som avla besøk ved graven fordi den lå nær Jerusalem. Dette var en svært angstfylt tid. Da de
korsfestet ham, revnet forhenget i tempelet i to deler fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene revnet. Matt 27,51. Folk over hele landet var
dypt beveget. Under denne engstelse var det naturlig at Maria Magdalena, den andre Maria og mange andre gikk flere ganger fram og tilbake til graven.
Det fortelles at det var flere andre med dem på den første dag i uken. Ved det første besøket ved slutten av sabbaten (lørdag, mot aften), satt
engelen på steinen. Matt 28,1.2. I Markus' beretning om besøket på den første dag i uken, da solen sto opp, satt engelen på høyre side inne i graven.
Mark 16,5. I oversikten hos Lukas står det at to engler i skinnende klær sto hos dem inne i graven. Luk 24,4. I den historiske skildringen til
Johannes, da Peter og andre besøkte graven, står det at Maria så to engler sitte, en ved hodet og en ved føttene der Jesu legeme hadde ligget. Joh
20,12. Dette viser at det var flere grupper som besøkte graven. I noen av disse var de samme personer til stede flere ganger.
Det var folk som ikke ville tro beretningen om Jesu oppstandelse fra de døde, selv etter at det var blitt en fastslått virkelighet -- for ikke å nevne
de mange som nektet for at den første melding som kom lørdag aften, var sannhet. "Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke"
(Luk 24,11) Det var derfor en stor bevegelse, og mange gjorde egne undersøkelser for å få vite sannheten om denne viktige begivenhet.
Markus 16,9
"Etter at Jesus var oppstått, tidlig den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av."
Det er noen som holder fast på teorien om Jesu oppstandelse på den første dag i uken fordi de har lært det av andre, som trodde at det var riktig
fordi de på sin side igjen har lært det av andre. Og disse hadde igjen blitt innprentet det hele som en tradisjonell teori og ikke av Skriftens
autoritet. Enkelte av disse forsøker likevel å argumentere for teorien, og de bruker da ofte ovennevnte skriftsted som bevis for at oppstandelsen fant
sted på den første dag i uken. Det er til og med enkelte språkkyndige som vil henvise til dette skriftstedet som bevis, til tross for at et nytt blikk
på verset viser tydelig at den grammatiske formen som er brukt, er fortid. Det står: "Etter at Jesus var oppstått tidlig den første dag i uken, viste
han seg først for Maria Magdalena." Beretningen om denne åpenbarelsen finner vi i Joh 20,14. Den grammatiske konstruksjon av verbet "var oppstått", er
helt klart en passert tidsform. "Var" er fortid, det samme gjelder "oppstått". Den samme grammatiske form er også brukt i ordet "han er oppstått"
[Mark 16,6], som også er fortid. Dette faktum er alt som trengs for å kunne vise en lærd person at det er galt å prøve å bruke denne teksten som bevis
for at oppstandelsen skjedde på den første dag i uken. Verset forteller ikke at han sto opp på den første dag, men at han allerede var oppstått, og at
han åpenbarte seg for Maria Magdalena.
Den første dag i uken
I vår Bibel står det i Matt 28,1: "Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven."
Men i et hundre år gammelt gresk nytestamente vi har, står det: "Sent på dagen, sabbaten, ved avtagende lys, men innenfor sabbaten, kom Maria
Magdalena og den andre Maria for å se til graven." Den første dag i uken blir ikke nevnt.
Hva er det som er riktig? Det kan leseren selv forstå.
Jødene avsluttet sabbaten lørdag aften og begynte den første dag lørdag aften, og som alle er klar over, lysner det jo ikke ved slutten av sabbaten --
det mørkner. Den norske Bibel og jødenes praksis viser at grunnspråket har rett, der det står: "Ved fallende eller avtagende lys." I den norske
Bibelen står det i Mark 16,1: "Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve
ham." Dette viser at jødene drev handel om kvelden etter sabbaten, og det stadfester at det mørknet etter sabbaten.
Mens det i den norske Bibel står i Luk 24,1: "Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven," står det i grunnspråket: "Te de
mia ton sabbaton [ved slutten av sabbaten] kom de til graven med salver." Kvinnene visste at Jesus skulle oppstå ved slutten av sabbaten og ikke på
den første dag i uken. De kjente til profeten Jonas' tegn, og fra onsdag aften før kl 18.00 til lørdag aften før kl 18.00 var det nøyaktig tre dager
og tre netter.
I den norske Bibelen står det i Joh 20,1: "Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven." Men i den greske står det: "Te de mia
sabbaton" -- "ved slutten av sabbaten". Den første dag i uken er ikke nevnt i disse tekstene om Jesu oppstandelse.
Hvis vi går innom historien, har kirkehistorikeren Mosheim dette å fortelle om det annet århundre: "Mange mennesker holder fast på den fjerde dag i
uken som den dag Jesus ble forrådt" (Eccl. Hist. Cent., part 2).
Dr. Peter Heylin i Den engelske kirke sier: "Mange holder onsdag for å være den dag Jesus ble forrådt" (Historical Sabbaths, part 2, kap. 1).
I år 180 e.Kr. ble det i byen Aguillis i kongeriket Neapel oppdaget en redegjørelse om Jesu korsfestelse. Den inneholder dommen som ble avsagt under
Pontius Pilatus, og er skrevet på en plate på hebraisk. Den tidfester datoen for Jesu død til den 14. dag av "Abib", eller 20. mars 31 e.Kr.
I sin kalender tidfester H.H. Perry onsdag 14. "Abib" til 28. mars 31 e.Kr. Vi har nå først Bibelen, og deretter historien, som beviser for at Jesus
ble korsfestet i midten av de siste syv år som ble tilmålt jødefolket. Jesus forkynte bare i seks måneder av det fjerde året, og ble korsfestet midt i
måneden. Det er også en forunderlig sannhet at jødene dømte ham til døden på en onsdag midt i uken. Den romerske guvernør ga ordre til korsfestelsen,
og Jesus ble naglet til korset ved den sjette time, som er midt på dagen. Dette skjedde ved vårjevndøgn, da solen sto opp og gikk ned kl 6. I denne
forunderlige bibelske uke rant derfor solen nøyaktig i midten av dag og natt. Hvor nøye ble ikke Jesu velsignede ord oppfylt!
Vi har nå tre vitner til det faktum at Jesus ble korsfestet på onsdag og ikke på fredag. Bibelen, historien og astronomien. Ved to eller tre vitners
munn skal en sak stadfestes. Hva mer kan man forlange? Fariseerne krevde tegn før de ville tro. Jesus ga dem profeten Jonas' tegn, men de trodde
likevel ikke. Denne slekt får det samme tegnet. Skal vi tro det?
Til slutt
Vi har skrevet til kjente astronomer i flere deler av verden om å foreta en utregning om hvilken dag i uken den 14. Nisan falt i det året Jesus ble
korsfestet.
Svaret var enstemmig. Den 14. Nisan (påskelammets dag eller påskeaften) falt på onsdag. Forskere som kan beregne til hvilken ukedag en sol- eller
måneformørkelse vil skje flere hundre år i framtiden, og det nøyaktige tidspunkt på døgnet den vil være synlig i de forskjellige verdensdeler, kan med
letthet utregne nøyaktig den dag i uken den 14. Nisan inntraff for over 1900 år siden. Blant alle religionsbekjennere er det enstemmig at
korsfestelsen skjedde den 14. Nisan. I Jesu dødsår falt denne datoen på en onsdag. Vår kjære Frelsers ord var derfor sannhet da han forkynte at han
skulle ligge tre dager og tre netter i jordens hjerte, og Bibelen motsier ikke dette.
Vi har i vår besittelse et brev vi personlig har mottatt fra overoppsynsmannen for Marine-observatoriet i Washington, D.C, og underskrevet av W.S.
Eichelberger og kaptein Mathamatics ved US Marine. I dette brevet forteller han at Jesu korsfestelse ved den første fullmåne etter vårjevndøgn kom på
tirsdag den 27. mars i år 31. e.Kr., slik at den 14. Nisan i den jødiske måned falt på en onsdag.
Dette vitnesbyrd stemmer nøyaktig med Bibelen, og begge er derfor stadfestet som sannhet. Villfarelse må derfor falle uten hensyn til hvor lenge den
har vært holdt ved like.
"Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!" (Luk 11,28.)
[Redigert den 2-12-2007 av Viking]
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg kunne ikke brydd meg mindre om Jesus ble korsfestet på en lørdag, mandag eller en tirsdag. Hovedsaken er at Han døde for våre synder og stod opp
igjen på den tredje dag av sitt frelsesverk. 40 dager seinere for Han opp til himmelen og Han kommer igjen før eller senere for å holde dom.
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
I den norske Bibelen står det i Joh 20,1: "Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven." Men i den greske står det: "Te
de mia sabbaton" -- "ved slutten av sabbaten". Den første dag i uken er ikke nevnt i disse tekstene om Jesu oppstandelse.
Er dette helt uten betydning da? Jeg trodde at det var en ytterlig bekreftelse på at kirken har tatt feil i alle år var viktig, særlig p.g.a. deres
påstanden om at søndag er den nye hviledag ved at Kristus stod opp på "søndag".
Dagens prester er kirken tro, ikke så rart de har jo avlagt et "løfte" på troskap. Kanskje det i praksis betyr at kirken betyr mer for dem enn Gud?
,
.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lionheart
hva har det å si om Han ble korsfestet på en onsdag eller lørdag? poenget er at Han ble korsfestet for våre synder! pga Hans død er vi frikjente!!
|
Enig, men her beviser Bibelen at Kristus lå i graven i tre dager og tre netter. I tillegg så mister dkk et av de få "holdepunktene" de hadde for
søndagshvilen.
For da Kristus stod opp så var det ved utgangen av Sabbaten (den ukentlige). Ikke på ukens første dag, søndag.
| Sitat: |
"Det var beredelsesdagen. For at ikke de døde legemer skulle bli hengende på korset sabbaten over -- for denne sabbat var stor -- bad jødene Pilatus
om at deres ben måtte brytes og deres legemer tas ned."
Sannheten i denne beretningen, nemlig at prestene ikke ønsket at legemene skulle bli hengende på korset over sabbaten, beviser utenfor alle
innvendinger at dagen etter korsfestelsen var en sabbat, men den beviser ikke at det dreide seg om den ukentlige sabbat.
Tvert i mot, ordene i parentes: "for denne sabbat var stor", viser at det dreide seg om en årlig høytidssabbat, og ikke den ukentlige sabbat. Les også
Joh 19,14, som sier: "Men det var beredelsesdagen i påsken." Den påfølgende dag var påskesabbaten den 15. Abib eller Nisan, og den hadde man feiret i
hundrevis av år.
Når vi kaster et kort tilbakeblikk på påskesabbatens historie, står det i 3 Mos 23,5-7: "I den første måneden, på den fjortende dag i måneden, mellom
de to aftenstunder, er det påske for Herren. Den femtende dag i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren.
I sju dager skal dere ete usyret brød. Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid." Denne 15.
dag ble holdt som sabbat fra den tid og fram til korsfestelsen. Jesus, det sanne påskelam, ble korsfestet på den 14. dag i den samme måned. Dette er
hele den kristne verden enig i. Derfor måtte dagen etter i sannhet være sabbat, men en høytidssabbat, som verset selv gir uttrykk for i Joh 19,31.
|
.
[Redigert den 3-2-2008 av Viking]
|
|
|
Lexus
Veteran
Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lionheart
hva har det å si om Han ble korsfestet på en onsdag eller lørdag? poenget er at Han ble korsfestet for våre synder! pga Hans død er vi frikjente!!
|
Enig, men her beviser Bibelen at Kristus lå i graven i tre dager og tre netter. I tillegg så mister dkk et av de få "holdepunktene" de hadde for
søndagshvilen.
|
Jeg er mektig imponert!
Ble han virkelig korsfestet for våre synder i forkant av våre synder, slik at vi fortsatt kan synde som vi vil, så er det bare å be om tilgivelse
engang til?
Eller er der noen som tror de er syndfrie?
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
April 19, 2008, Nisan 14, 5768. Passover, Pesach.
Jeg fant:
http://martinaarflot.blogspot.com/2008/03/3-dager-og-3-nette...
Endelig fler som leser Bibelen som den skal leses i forhold til påsken.
Ha en god påske!!
[Redigert den 19-4-2008 av Viking]
|
|
|
Everaldo
Juniorveteran
Innlegg: 376
Registrert: 30-4-2004
Bosted: Oslo
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Jeg er mektig imponert!
Ble han virkelig korsfestet for våre synder i forkant av våre synder, slik at vi fortsatt kan synde som vi vil, så er det bare å be om tilgivelse
engang til?
Eller er der noen som tror de er syndfrie? |
Du har all grunn til å være imponert!
Det er riktig som du skriver: Kristus ble korsfestet for våre synder i forkant. Alle synder både før og etter ble sonet.
Men nei, du trenger ikke be om tilgivelse en gang til når du synder. Den som tror på Kristus har jo fått straffen sonet av Kristus allerede før synden
begås. Den er allerede tilgitt.
Ja, Gud Fader ser på oss kristne som uten synd. Vi er hvite som snø. Også når vi synder. Straffen er sonet.
Men det betyr ikke at du ikke er en synder. Sett at du har gjort noe galt og samfunnet dømmer deg til å betale en bot. Når du skal gjøre opp for deg
får du vite at en annen har betalt boten for deg. Da slipper du å betale noe. Men det betyr jo ikke at det ikke var du som gjorde overtredelsen. Men
straffen er sonet.
|
|
|
BiZ
Seniormedlem
Innlegg: 188
Registrert: 19-3-2008
Bosted: Hole
Brukeren er frakoblet
Humør: Overrasket
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Everaldo
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lexus
Jeg er mektig imponert!
Ble han virkelig korsfestet for våre synder i forkant av våre synder, slik at vi fortsatt kan synde som vi vil, så er det bare å be om tilgivelse
engang til?
Eller er der noen som tror de er syndfrie? |
Du har all grunn til å være imponert!
Det er riktig som du skriver: Kristus ble korsfestet for våre synder i forkant. Alle synder både før og etter ble sonet.
Men nei, du trenger ikke be om tilgivelse en gang til når du synder. Den som tror på Kristus har jo fått straffen sonet av Kristus allerede før synden
begås. Den er allerede tilgitt.
Ja, Gud Fader ser på oss kristne som uten synd. Vi er hvite som snø. Også når vi synder. Straffen er sonet.
Men det betyr ikke at du ikke er en synder. Sett at du har gjort noe galt og samfunnet dømmer deg til å betale en bot. Når du skal gjøre opp for deg
får du vite at en annen har betalt boten for deg. Da slipper du å betale noe. Men det betyr jo ikke at det ikke var du som gjorde overtredelsen. Men
straffen er sonet. |
Dette stemmer ikke med Bibelens prinsipper.
Jesus døde for våre synder, ja, men Gud aksepterer ikke at vi skal bryte Hans bud når vi skulle føle for det. Dette er billig kristendom, og den er
dødelig. Sann kristendom krever omvendelse fra det gamle livet man levde i synd og bedrageligheter. Tilgivelsen er der for dem som
oppriktig ber om ett nytt hjerte og sinn.
Eller hva sier dere? Ville dere slå en venn, be om unnskyldning, og dermed slå ham på nytt og igjen be om unnskyldning, og gjøre dette så mange ganger
det behaget deg å gjøre det? Dersom man virkelig har anger, vil man be om tilgivelse for at man skal få en ny sjanse.
Det fungerer ikke slik at man kan be om tilgivelse for sine synder én gang for alle. Hver dag trenger en å be Jesus om å tilgi og glemme sine synder,
mens man bør ha et oppriktig ønske om å forandre seg, og legge av seg sine usunne vaner.
Jeg anbefaler dere å lese Romerne 6. Her ser vi tydelig at det ikke er meningen at vi skal kunne leve i være lyster bare fordi vi hevder at vi har
tatt imot Jesus. Dersom vi elsker Jesus vil man ikke ønske å føre sorg over vår Fresler og venn med vilje. Men man er i stand til å falle, og man må
ikke fokusere for mye på ens egne feil.
Men man bør be om tilgivelse for sine gale tanker, handlinger, osv., som man selv ikke nødvendigvis ser. Dersom man har vaner man bør slutte med, bør
man be Fresleren om å hjelpe en og gi en innsikt. Man er ikke fullstendig overgitt til Jesus dersom man klamrer seg til sine kjødelige lyster.
Det viktigste er at man legger alt fra for Gud i oppriktig bønn! Å ønske å vende bort fra ens gamle, syndige natur! Brenn for Jesus,
og la det også vise seg i sine valg i hverdagen!
Premien som man vil få, Himmelriket og evig liv i en høyere livsform og et nærmere forhold til Menneskesønnen Jesus Kristus enn det englene har.
Men dette begynner å haste, for vi lever i endetiden, og det vil bli tøffere og tøffere kår. Gud vil trekke sin Ånd helt tilbake fra verden, og de vil
bli mer og mer brukt av Satans makt. Vindene som englene holder tilbake vil bli sluppet...
|
|
|
Everaldo
Juniorveteran
Innlegg: 376
Registrert: 30-4-2004
Bosted: Oslo
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: |
Premien som man vil få, Himmelriket og evig liv |
En meget avslørende formulering. Mens du prøver å gjøre deg fortjent til det evige liv, så får vi andre det ufortjent ved tro på Kristus.
|
|
|
BiZ
Seniormedlem
Innlegg: 188
Registrert: 19-3-2008
Bosted: Hole
Brukeren er frakoblet
Humør: Overrasket
|
|
Det var ikke premie i den forstand at man har fortjent Himmelriket, men premien i den forstand at man har lagt alt i Jesu hender ved tro. Det er
nettopp ved tro på Jesu Allmakt som frelser oss, og som driver oss til omvendelse.
Ja, Himmelriket er en gave, men man må selv ta et valg for Jesus eller denne verden. Himmelriket blir altså ikke en premie i den forstand at man har
gjort seg i stand og fortjente til å arve Himmelriket, men man har tatt valget for Jesus Kristus, og Ham alene.
Hele denne muligheten for å kunne be om tilgivelse og oppriktig angre sine synder er en stor gave fra Gud. Uten denne gaven hadde man ikke kunnet bli
frelst.
Ekte tro fører med seg glede ved tanken av Jesu' andre komme, og det fører med seg lysten av å vinne andre for Jesus slik at de ikke skal gå glipp av
en slik uendelig stor gave! Tro uten gjerninger er tom tro, den er uten frukt. Man må spre budskapet både i det man sier og gjør, slik at andre skal
se at man er vunnet for Kristus.
Dette kan man lese bl.a. i Jakob 2,14 og utover.
[Redigert den 19-4-2008 av BiZ]
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
