Apologetisk Forum
Ikke pålogget [Logg inn ]
Gå til bunn

Utskriftsversjon  
Forfatter: Tittel: Guds nærvær
ehasting
Medlem
**


Avatar


Innlegg: 144
Registrert: 5-7-2006
Bosted: Drammen
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-9-2006 kl 14:39
Guds nærvær


Guds nærvær.

Et ord som ofte blir brukt, nærmest som reklame for en menighet, arrangement, eller lignende.

Men hva vil det si? Hva er egentlig Guds nærvær for oss mennesker?

Jeg kunne tenke meg å dele min opplevelse av Guds nærvær, men vil gjerne høre hva dere andre opplever som Guds nærvær.


Jeg gikk lenge rundt og trodde at Guds nærvær var noe fysisk på kroppen, en følelse, noe som skjedde.. falle, riste, gråte, le... hva som helst.. bare man kunne konstantere det! Men jeg var villedet.. jeg var blindet.. jeg var så opptatt av opplevelsen at jeg aldri så Gud sitt egentlige nærvær.
For Gud er med meg i sorg, glede, spenning og hva nå ellers det måtte være. Bare ved å se på skapelsen gir meg et Guds nærvær ikke kan beskrive. Han er med oss. Jeg føler meg velsignet. Jeg har en leilighet, mat hver dag, har en bil (fra 83.. men den går som en klokke), lønn, tv, internett, pc... jeg har mildt sagt mer enn bare mat og klær. Han er med oss. Men alt dette blekner i sammenligning med den nåden som Gud har gitt oss i Jesu kristi blod på korset! Hver gang jeg synder, og ber min far om tilgivelse har jeg Guds nærvær (og det vil da si ganske så ofte), hver gang jeg ber er Gud nær (igjen ganske så ofte).... hvordan kan i det heletatt folk si at andre har mer Guds nærvær en andre.. (feks i menighet sammenheng), hvorfor reiser pastorer og folk til andre menigheter for og oppleve Guds nærvær?? Gud er en personlig Gud, og han er med oss alle dager inntill verdens ende! AMEN!

[Redigert den 1-9-2006 av ehasting]
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren Denne brukeren har MSN Messenger
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-9-2006 kl 15:54


Hei.
Flyttet tråden din, synes den passer bedre her.
Tusen takk for et godt og tankevekkende innlegg.




«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Soteria
Seniormedlem
***


Avatar


Innlegg: 172
Registrert: 11-3-2006
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-9-2006 kl 18:24


Stemmer det at Åndens nærvær er stille og rolig, og ikke bråkende?

Før i tida hadde folk flere åndelige opplevelser. De så ofte underjordiske, huldra o.l. Er det elektriske apparater som har jagd disse dimensjonene bort?
Merkelig spørsmål kanskje. Men det må jo være en grunn til at disse tingene har forsvunnet. Kan virke som fortidens mennesker hadde åpnere kanaler mot åndeverdenen, fordi de levde nært naturen.

Er det i tilfelle også slik at hvis en bor et øde sted uten elektriske apparater, vil en kunne få mer av Den Hellige Ånd? Her tenker jeg ikke bare på stillhet og ro, men på selve fraværet av moderne teknologi.
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Everaldo
Juniorveteran
****




Innlegg: 376
Registrert: 30-4-2004
Bosted: Oslo
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-9-2006 kl 21:33


ehasting:
Enig i det du skriver. Samtidig tenker jeg på det Jesus sier om at der hvor to eller tre er samlet i hans navn, der er han midt iblant dem, Matt 18:20.


Soteria:
Sitat:

Før i tida hadde folk flere åndelige opplevelser. De så ofte underjordiske, huldra o.l. Er det elektriske apparater som har jagd disse dimensjonene bort?
Merkelig spørsmål kanskje. Men det må jo være en grunn til at disse tingene har forsvunnet.


Ja, det er et merkelig spørsmål :), for det forutsetter jo at disse fenomenene eksisterer og er virkelige. Jeg tror svaret er så enkelt som at folk var mer overtroiske før i tiden. Fenomenene har ikke forsvunnet, de har aldri eksistert.

Sitat:

Er det i tilfelle også slik at hvis en bor et øde sted uten elektriske apparater, vil en kunne få mer av Den Hellige Ånd?


Jesus tilbragte 40 dager i ødemarken. Der ble han fristet av djevelen ... (Matt 4)

På den andre siden står det at Jesus sendte folket fra seg, og gikk opp i fjellet for å være alene og be (Matt 14:23). I sine siste timer før korsfestelsen dro Jesus og displene til Getsemane, og han gikk bort fra dem for å være alene og be (Matt 26).

Så, jo, jeg tror det er viktig å søke ro og fred når man skal be og nå Gud.

Når det gjelder "elektriske apparater" og moderne teknologi, ser jeg ikke noen grunn til at det skulle ha noen betydning. Den Hellige Ånd kan hverken jages eller hindres av noe fysisk (eller faktisk av noe i det hele tatt). Det måtte i så fall være vi som distraheres, det kan vi selvsagt gjøre noe med selv, ved å slå av mobilen, TV, etc, unngå at vi forstyrres når vi søker kontakt med Gud.

Hvis du tenker på slikt som elektromagnetisk stråling, så er det vel mer i de okkulte leire at man mener dette skal påvirke åndeverdenen. Dette er uansett langt fra Kristendommen. Igjen kan det være at vi forstyrres av dette, men ikke Den Hellige Ånd. Jeg mener det er degradering av DHÅ å hevde det motsatte. Husk at Gud eksisterer helt uavhengig av den fysiske verden. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at Gud IKKE eksisterer, for det kan implisere noe fysisk. Gud eksisterer ikke, Han ER.
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
ehasting
Medlem
**


Avatar


Innlegg: 144
Registrert: 5-7-2006
Bosted: Drammen
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 2-9-2006 kl 01:04


Jesus er midt i blandt 2 eller flere. han kan ikke være midt i blandt når det er bare en person, men han er der. Men som et lite tankespill, så kan det menes at han er med så lenge det er 2 eller flere, noe som vil si at.. størrelsen på samlingen/menigheten avgjør ikke Guds nærvær... For folk (ofte i TB sammenheng) har en tanke om at hvor flere som er samlet til bønn, jo mer under og mirakler... men man trenger jo bare være 2 eller fler for at jesus er midt i blandt.... Jesus impliserte heller aldri at det skulle være noe spesiell følels rundt det (vi er vel lært å forkaste kjødet mer eller mindre). Så jeg leser den setningen mer at det er fakta! Er man samlet i hans navn til bønn, så ER han der. IKKE. er man samlet til bønn, veldig mange, med de riktige bønnene, og 1 eller fler salvete pastorer så er han der.

[Redigert den 1-9-2006 av ehasting]

[Redigert den 1-9-2006 av ehasting]
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren Denne brukeren har MSN Messenger
Lionheart
Seniorveteran
******


Avatar


Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-9-2006 kl 14:48


Salme 139, 1-10:

1 Til korlederen. En Davids-salme.
Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
2 Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
4 Ja, før jeg har et ord på tungen,
vet du det, Herre, fullt og helt.
5 Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
6 Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8 Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,
10 så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.

Dette er kanskje ikke det svaret du leitet etter, men det er likevel hva Bibelen sier. Gud er alltid der, overalt. Han vet om alt, og Han ser alt. Når vi snakker om Guds nærvær som sådan snakker vi vel helst ikke om det faktum at Han er tilstede, men heller at vi kan merke det, kan føle det eller "se" Ham på en eller annen måte.

Enkelte ganger har jeg kjent meg overveldet av en bevisshet om at Herren er der, en erkjennelse av Guds nærvær som jeg ikke kan bortforklare og da er det som om Han står rett foran meg, bare usynlig. I slike tilfeller har jeg vært fylt av ærefrykt og ikke kunnet gjøre annet enn å bøye meg til jorden. Når jeg da sier "ikke kunnet gjøre annet" så mener jeg ikke at jeg blir tvunget ned på knærne fysisk av noe ufysisk, slik mange trosbevegelsesmedlemmer vitner om. Det er mer som en bevissthet om at nå står man foran sin Skaper, Han som er Herre over Himler og hele universet, den Ene Allmektige, Israels Hellige, Han som heter JEG ER. Og da skal jeg si deg at man kjenner seg ganske så liten. Samtidig vet man at denne Personen er den man lengter etter mest av alle. Jeg vil si at C.S. Lewis hadde en god forklaring på det - som kjent er jo Aslan, Løven i Narnia-bøkene - hans symbol på Jesus. Lewis kalte Aslan fryktelig og vidunderlig på samme tid, og slik er det jeg har opplevd Guds nærvær også, når Han fremtrer på den måten.

Andre ganger har Hans nærvær en trøstende effekt hvor det bare er godt å ha Ham der, uansett hva det gjelder. Gud er både min Konge og min Far, og Han kan jammen opptre på begge måter også ;). Både som mektig og fryktinngytende og som mild og kjærlig, selvom Han alltid er begge deler. Vi trenger jo som kjent forskjellige ting til forskjellig tid. Noen ganger har vi godt av å ydmykes fremfor Guds ansikt. Andre ganger trenger vi å minnes om at Han har omsorg for oss.

[Redigert den 3/9/2006 av Lionheart]




Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

1Joh 4,10
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren

  Gå til topp

Powered by XMB
XMB Forum-programvare © 2001-2017 XMB-gruppen