| Sider:
1
2 |
Lance
Veteran
Innlegg: 970
Registrert: 11-4-2005
Bosted: Østfold
Brukeren er frakoblet
Humør: Gud er én
|
|
Reformasjonen, første skritt mot gjenopprettelsen
| Sitat: | Opprinnelig postet av Elgkjøtt
HELT enig Lance. Skjønner at det jeg skrev kan tolkes feil.
Poenget var at INGEN har fått lys over ALT. Paulus selv erkjente dette.
Når man så har meninger om alt, bør man opptre med en god porsjon ydmykhet.
og kjærlighet.  |
Det er riktig at intet menneske vet ALT om Gud. Men det er et mål av åpenbaring og en forståelse av Ordet som Gud har gitt oss. Jeg mener at Paulus
hadde denne forståelsen av Guds Ord, det Peter kaller (i KJV) "The PRESENT Truth" (Den ¨nåværende Sannhet".
Videre tror jeg at Kirken (Guds folk) drev lenger og lenger bort fra Guds Ord ettersom årene gikk etter år 33 e.Kr. Troen ble organisert og formell,
læresetninger ble til trosbekjennelser og tradisjoner tok over for Guds Ord.
Så svart var det i 1517 da Luthers budskap om rettferdiggjørelse ved tro begynte å ryste Den Romersk Katolske Kirkes grunnvoll, at Kirken på den tiden
var milevis fra den forståelsen som Paulus hadde. Jeg tror at Gud BEGYNTE reformasjonen av forståelsen av Sannheten (Guds Ord) med Martin Luther.
Slik jeg ser på reformasjonen er den det første steget i gjenopprettelsen av Sannheten, eller forståelsen av denne. Altså REFORMATION -->
RESTORATION. Problemet skjer når man igjen organiserer seg rundt en Sannhet (i entall) som rettferdiggjørelsen var. Da blir man som det systemet man
kom ut av... ikke i stand til å ta imot mer Lys fra Gud, som vil føre oss lenger frem i gjenopprettelsen av vår forståelse av Ordet. Vi må huske på at
Luther ikke gjenopprettet HELE forståelsen av Sannheten. Han hadde eksempelvis ikke noen klar forståelse av Johannes Åpenbaring, en bok han faktisk
ikke hadde så mye til overs for.
|
|
|
Anderz
Forumaspirant
Innlegg: 2
Registrert: 20-4-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Eg fekk dette svaret i ein kristen diskusjonsgruppe angåande dette med å falle i Anden. Eg er nok meir  lekmann enn  "lærd", men eg lurte
på om nokon hade synspunkt angåande dei versa som her vert nemd?
The following is an excerpt taken from the book: "Welcoming a Visitation of the Holy Spirit" by Wesley Campbell, a Holy Spirit Apologist, from the
chapter: 'A Biblical Basis for Present-day Phenomena." This is the sub-section on "falling":
The most common manifestation by far is that of falling or being overwhelmed by the Spirit. For years Pentecostals have callthe experience "being
slain in the Spirit." But far from being an exclusively Pentecostal experience, Christians from every Christian tradition have written extensivley
about this phenomena for centuries.
The fact that this manifestation is biblical is well supported by texts which describe everything from deep sleeps, an inability to stand in the glory
of God, and falling to his feet as a dead man (Gen. 15:12; Chr. 5:14; 7:2; Rev. 1:17). All the accounts are similar in that the believer is
incapacitated in some way. They differ in particulars with some not being able to stand (John 18:6; Acts 9:4); others going into trance-like states
(Num. 24:4); some into a deep sleep (Dan. 10:9); while others are actually teleported to wherever the Spirit willed (Ezek. 3L14; 8:3; 11:24).
Daniel in Babylon is not only a classic example of falling, but also of whatever else may be happening while the worshipper is overwhelmed.
(he includes this whole passage, but for the sake of space, I am just going to give you the reference for you to read for yourself: Daniel 10:7-19)
Daniel's experience is incredible. He doesn't even record that he fell; only that he had no strength and was overcome by fear and helplessness. Daniel
could hear and was cognizant of his state. He was aware that he was in a "deep sleep" with his "face to the ground." He was physically helped to his
hands and knees by the visible theophany. Next Daniel stood in obedience to the command and bowed to the ground in a speechless state. He complained
that he was overcome with anguish because of the weight of the kavodth (glory) of God. It so depleted his strength that Daniel could hardly breathe.
We could say that 'falling' was the least of his concerns. Daniel's strength and speech finally returned after a physical touch from "one who looked
like a man."
Whole crowds could be affected by this either negativley or positively. An expample of this is evidenced from the great temple dedication of Solomon.
The celebration was glorious. Elders, cheifs of tribes, preists, musicians - they all were there.
The trumpeters and singers joined in unison, as with one voice, to give praise and thanks before the Lord. Accompanied by trumpets, cymbals and other
instruments, they raised their voices to the Lord and sang: "He is good; his love endures forever." Then the temple of the Lord was filled with a
cloud, and the preists could not perfomr their service because of the cloud, for the glory of the Lord filled the temple of God. (2 Chr. 5:13-14)
These men had prepared for months for this occasion. They had a service to perform which would have been the highlight of their lives. Then all at
once, none of them ould perform their services. They were incompacitated. Later when Solomon finished dedicating the temple with prayer, "fire came
down down from Heaven and consumed the burnt offerings and the sacrifices, and the glory of the Lord filled the temple. The preists could not enter
the temple of the Lord because the glory of the Lord filled it" (2 Chr. 7:1-2). The second time that day, no one could function in the expected
because the unexpected had taken its place.
(end of excerpt)
On a side note, read what happened here in John:
"Having spoken these words, Jesus went out with His disciples over the winter stream Kidron, where there was a garden. He and His disciples entered
into it. And Judas who betrayed Him also knew the place. For Jesus oftentimes went there with His disciples. Then Judas, having received a band and
officers from the chief priests and Pharisees, came there with lanterns and torches and weapons. Then Jesus, knowing all things that were coming upon
Him, went out and said to them, Whom do you seek? They answered Him, Jesus of Nazareth. Jesus said to them, I AM! And Judas who betrayed Him also
stood with them. Then as soon as He had said to them, I AM, they went backward and fell to the ground. Then He asked them again, Whom do you seek? And
they said, Jesus of Nazareth. Jesus answered, I have told you that I AM. Therefore if you seek Me, let these go away; (that the word might be
fulfilled which He spoke, "Of those whom You have given Me, I have lost not one of them")."
(John 18:1-9 MKJV) (emphasis mine)
I know that this does not explain why it happens, but does give some biblical presidence as to the fact that it is scriptural.
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
jeg kjenner til disse bibelstedene, men er ikke enig med at de beskriver det å "falle i ånden" som noe positivt og noe en kristen skal trakte etter.
og så har vi en annen påstand her, anderz, og det er at dette har vært dokumentert i kristne menigheter utallige ganger opp gjennom historien. jeg har
kun hørt at denne praksisen har vært vanlig i okkulte, gnostiske og andre ikke-kristne sammenhenger hvor vranglære har vært forkynt.
så hvis man kunne dokumentere at dette har skjedd innen kristne sammenhenger, så vær så god. jeg har også hørt om såkalte "kristne"
sekter i middelalderen og senere tider hvor det har vært vanlig - disse har også hatt vranglære involvert.
man kan si mye rart om å falle i ånden - det er uansett ikke noe Bibelen oppfordrer oss til å trakte etter. det finnes ikke Skriftsteder hvor en
apostel forteller at han selv har "falt i ånden" eller opphøyer dette fenomenet på noe vis, og det finnes heller ikke Skriftsteder hvor en apostel
forteller oss at dette er noe som noen i en menighet har opplevd og som alle andre bør ønske å få oppleve.
en annen karakteristisk egenskap ved menigheter hvor dette blir vektlagt er at folk som ikke er kristne og kommer frem til forbønn og så faller, blir
kalt frelste etterpå - pga de hadde en opplevelse som angivelig var åndelig.
det er ikke et menneske i den nye pakt som har blitt frelst uten å få syndserkjennelse og deretter ta sin tilflukt til Kristus.
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lance
Jeg forstår, og er enig. Men hva gjør Hinn til en værre vranglærer enn f.eks. halvparten av den Norske Kirkes biskoper som vil tillate sodomi blant
sine egne prester?
|
hvem har sagt noe om at benny hinns vranglære er bedre eller verre enn den vi finner i DNK?
det faktum at vårt hovedfokus her på forumet er ment å være trosbevegelsen har ikke noe med hvor mye farligere den ene vranglæren er enn den andre -
vranglære er alltid farlig, men den har forskjellige lokkemidler. nå er det slik at verdsligheten på sin side lokker med syndens nytelser og
appellerer helt tydelig til kjødet. den som faller fra på denne måten tar et mer eller mindre bevisst valg om å elske lystene sine høyere enn Gud og
det skjer ofte som en prosess. denne grøften er det mange som har falt i og den leder like visst til fortapelsen som grøften på den andre siden av
veien, men jeg vil påstå at den er mer tydelig og gjennomskuelig for den gjennomsnittlige kristne enn vranglæren på den andre siden.
for på den andre siden av grøften har man de som gjerne ønsker å holde seg nær til Gud, men som farer vill fordi de mangler kunnskap om Ham, og dermed
ikke har åndelig dømmekraft. og har de det, så kan de likevel bli lurt av tegnene og undrene som følger med. i det hele tatt er trosbevegelsens
vranglære mer en forførelse enn den vranglære som DNK står for - de som sier synd i vei og til og med har fornektet Den Oppstandne Herre Kristus
Jesus. Trosbevegelsen fremstår som åndelig, Bibel-orientert, Jesus-fokusert og gir folk åndelige opplevelser.
i det hele tatt stiller størsteparten av kristenheten seg uforstående til DNKs syndekjæleri og avfeier den lett som bare det - og så - i søken av noe
mer "åndelig" og et sted hvor synd kalles synd, så havner de i trosbevegelsen - hvor det florerer av ulver i fåreklær. si meg - hvilken djevel er
lettest å bli bedratt av? den røde med horn og hale eller den som kler seg ut som Kristus og Hans egne tjenere?
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Soteria
Seniormedlem
Innlegg: 172
Registrert: 11-3-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Her er fra en side om åndelig krigføring.
Synes dette høres fornuftig ut.
http://power2serve.net/Christian%20Warfare.htm
| Sitat: | SLAYING IN THE SPIRIT
Another of the supposed manifestations of being "filled with the Spirit" is that of being slain in the Spirit. Like false tongues, false spirits are
also passed on through the laying on of hands. The times I have seen `slaying in the Spirit', what I saw was actually `slaying in the spirit' (small
"s"). For some it involves demons; for others it is a `psych' job - they expect it so much it happens.
When watching these activities, I have become extremely uneasy in my spirit and have even left or stopped watching (on TV.). In Acts, when the Spirit
came in power, there was no indication that people swooned over backward. In fact, there is no indication of this occurring in the Bible. The
references to people being overcome by the power of the Spirit resulted in them falling prostrate on their face before the Lord.
In all cases of "slaying" that I have seen, the person has fallen over backwards or sideways, not prostrate before the Lord. I do not wish to
categorically state that all slayings in the spirit are demonic, but each should be tested later by its fruits and by those with discernment. Check
also to see if proper procedures were taken when the `laying on of hands' was involved. |
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
å kjære vene jeg har trykket på edit knappen i stedet for quote knappen IGJEN!!!!!
går det an å være så dum!!!
solbu tror du at du kan rette opp igjen innlegget til lance så kan jeg skrive mitt på nytt?
om forlatelse, lance - det var ikke meningen!!!
*slå seg selv i pannen*
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Lance
Veteran
Innlegg: 970
Registrert: 11-4-2005
Bosted: Østfold
Brukeren er frakoblet
Humør: Gud er én
|
|
Hei Lionheart
Nå oppfatter jeg ikke Levende Ord som en en ekstrem menighet når det gjelder å kalle synd for synd. I forhold til Statskirken, ja, men ikke i forhold
til Bibelen som jo er vår målestokk.
Du berører dåpen i ditt innlegg. Ved en gjennomgang av Skriftstedene som omhandler dåp finner vi en rød tråd. Tro er alltid knyttet til dåpen. "Den
som tror og blir døpt skal bli frelst..."
Nå har jeg hørt folk si at spedbarn også kan ha tro. Vel, det burde si seg selv at det er et tåpelig utsagn. Spør du et spedbarn om det har tro vil du
kanskje få et goo-goo-da-da til svar, men jeg tror ikke barnet forstod hva du spurte om. Heller vil det ikke forstå, og følgelig heller ikke tro,
dersom det får høre Evangeliet forkynt. Når det heller ikke kan stilles ansvarlig for sine gjerninger, fordi det ikke vet forskjell på rett og galt,
kan vi ikke kalle barnet en synder. Derfor sier Jesus at Himmelriket hører de små barna til. Et udøpt spedbarn som dør vil derfor ikke gå fortapt.
Barnedåpen er en av flere katolske levninger som fremdeles lever i beste velgående blant de som holder seg til Martin Luthers doktriner, en mann jeg
for øvrig har stor respekt for, men som jeg ser på som kun en av flere reformatorer i Guds gradvise åpenbaring av Sitt Ord.
|
|
|
solbu
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lionheart
solbu tror du at du kan rette opp igjen innlegget til lance så kan jeg skrive mitt på nytt? |
Nei. Backupen er ca 3 uker gammel så det går nok ikke, desverre.
Jeg kan kanskje trøste med at jeg har gjort noe lignende selv.
|
|
|
Gunnar
Grunnlegger
Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet
Humør: Liten mann, med en stor Gud.
|
|
Ved en feil så ble et av Lance sine innlegg i denne tråden redigert av admin. Det originale innlegget er derfor blitt slettet, men Lionhearts svar til
Lance (med sitater fra det slettet innnlegget) kommer i innlegget nedenfor.
Gunnar.
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Lance
Er det egentlig så mange tegn og undere? Jeg synes det går mest på følelser, i alle fall ut fra det jeg har sett bl.a. i filmen "Ulver i fåreklær". Å
dette om på gulvet og le er vel neppe et under, og det er jo det vi ser mest av på disse filmklippene. |
Nei, det er ikke det, bibelsk sett. De som er tilhengere av disse fenomenene kaller dem likevel undere. Rodney Howard-Browne sier også dette på
videoen.
| Sitat: | | Når det gjelder helbredelser er jo det en helt naturlig del av kristen tro og lære. Mangel på forekomsten av dette i menigheten burde få varsellamper
til å lyse. Helbredelse er jo et tegn som SKAL følge dem som tror. |
Ja nettopp. Tegn og undre. Jeg sier ikke at det er demoner som står bak helbredelsene. For Satan driver ikke ut seg selv. Jeg tror derimot at Gud kan
møte oppriktige kristne som ydmykt søker Hans nåde og hjelp også i slike sammenhenger. Noen ganger er sykdommer hos kristne til for at Gud skal
helbrede dem og Hans navn få ære slik, andre ganger får Hans navn størst ære av at man ikke blir helbredet men lærer å kjenne Hans kjærlighet og
trofasthet på tross av fysiske handikap.
| Sitat: | | Nå er det vel fremdeles slik at de fleste nordmenn er medlem av Statskirken, selv om jeg er klar over at den såkalte "trosbevegelsen" også er ganske
populær. |
Ja, men det å være medlem av Statskirken er noe som for de fleste nordmenn følger av barnedåpen. Det gjør ingen forført å stå oppført som medlem i
Statskirken. Det som derimot er i stand til å forføre dem er at Guds vrede over synd er så dysset ned at de blir fristet til å ikke bry seg om Hans
vilje. Faller de for det og går rett inn i å leve i synd, da er de forført av synden, men det er like mye på grunn av deres eget kjød som av
Statskirkens forkynnelse. Vi har ALLE muligheten til å begynne å leve i synd fordi vi elsker våre lyster høyere enn Gud. Statskirken er ikke opphavet
til denne forførelsen, men appellerer heller til vår onde natur, som tar seg av resten om det får sjansen.
| Sitat: | Jeg håper da at dere som ikke vedkjenner dere trosbevegelsen opplever at synd blir kalt synd også i deres egne menigheter!?  |
Selvsagt, men det er lett å gå fra ekstrem til ekstrem. Det opplevde jeg selv da jeg forstod at jeg ikke kunne finne åndelig mat i Statskirken. Det
var svært lett å gå direkte til Levende Ord, som fremstår som så fromme og Gudselskende.
| Sitat: | | Djevelen kler seg alltid ut |
Jo, men vi kjenner til mange av hans kostymer og vet derfor å gjenkjenne ham. Når han derimot kommer til oss i et kostyme vi ikke kjenner ham igjen i
er det lettere å bli bedratt. Det sier seg selv.
| Sitat: | | Men gi ham Ordtesten. Sier han ikke AMEN til et hvert Guds Ord så er det en ulv i fåreklær. I beste fall et får som er villedet.
|
Det handler også om hvordan Guds Ord blir behandlet. Får Guds Ord tolke seg selv? En annen ting er at man skal være forsiktig med å dømme nord og ned
i saker som er utydelig i Bibelen, som for eksempel barnedåpen. For det finnes faktisk ikke et påbud om bare å døpe voksne eller om å døpe barn, dette
er tolkninger av noe utydelige bibelsteder og i mangel av påbud finner man da fragmenter som "tyder på" og det er ikke det samme som det klare Guds
Ord. Enda en annen ting er at disse lærerne ofte kan si både ja og amen til alt som står i Bibelen uten problemer, og deretter vendte tvert om og
forkynne vranglære, stikk i strid med det de nettopp har sagt ja og amen til. De gir likevel Ordet en annen betydning, en som passer deres egen
forkynnelse.
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
Lance
Veteran
Innlegg: 970
Registrert: 11-4-2005
Bosted: Østfold
Brukeren er frakoblet
Humør: Gud er én
|
|
Og mitt svar kan leses lengre oppe på siden.
|
|
|
guten
Medlem
Innlegg: 31
Registrert: 9-2-2005
Bosted: nordland
Brukeren er frakoblet
|
|
jeg fant et intressant skriftsted i jes. 29. v9..
Stirr på hverandre, fulle av undring,
la øynene klistres igjen og vær blinde!
Vær drukne, men ikke av vin,
og rav omkring, men ikke av rusdrikk!
For Herren har sendt over dere
en ånd som gir dyp søvn.
Han har lukket deres øyne – profetene,
og dekket deres hoder – seerne
Kan dette være noe å dra inn i bildet med dette å være "drukken i ånden" ?
[Redigert den 10-5-2006 av guten]
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Det kan kanskje være. Men dersom så er tilfelle, så er det verd å merke seg at versene du har sitert er i forbindelse med en dom og forherdelse som
Gud sender, som følger av at Israel har vendt seg bort fra ham.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Allan
Medlem
Innlegg: 60
Registrert: 15-8-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Når folk ble helbredet i Bibelens tid, hva var det som gjorde at noen av dem falt om? Var det ikke de onde ånder som fikke dem til å falle..?
|
|
|
knarre
Forumaspirant
Innlegg: 3
Registrert: 11-4-2007
Brukeren er frakoblet
|
|
Eg meinar det er uttrykket "falle i ånden" som er feil. Eg ville heller kalt det berre å falle. Folk kan reagere på forskjellige måtar på Guds nærvær,
og i vekkelseshistorien kan ein sjå at når det er vekkelse, så aukar slike menneskeleg reaksjonar på Guds nærvær (misse kreftene i kroppen, gråte,
riste, le etc. eller kanskje bli blind ei stund, slik som Paulus :duh. Men eg
trur altså at dette berre er menneskelege reaksjonar, som ein skal være forsiktige med å tolke eller fordømme. Fruktene (Matt. 7:16) vil med tida vise
om ein har hatt eit møte med Gud, eller om det er andre "ting" som har vore på ferde. Å søke slike manifestajonar eller opplevelsar i seg sjøl, er
berre dumt, men å kategorisk fordømme dei er like dumt.
|
|
|
| Sider:
1
2 |
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
