Bøker om bibelsk veiledning og psykologi
Er det noen som kan anbefale (grundige) bøker på dette området? Forfattere jeg har kommet over er Jay Adams, Lisa & Ryan Bazler, John MacArthur
& Wayne Mack, Martin & Deidre Bobgan, Gary Almy. Disse forfatterne er alle enige om at man bør være veldig forsiktig med å "blande" bibelsk
veiledning og klassisk psykologi. På den andre siden har vi forfattere som er kristne men som utgir bøker med syn på veiledning som kanskje ligger
nærmere "verdslig" psykologi. Eksempler er James Dobson og Paul Bragg. Understreker at jeg forløpig vet lite om emnet, og er interessert i å finne god
litteratur. Kanskje noen vet hvilket syn kristenledere i Skandinavia har på "kristen psykologi"?
|
Hm, underlig at denne tråden bare har dødt ut, det burde jo være et interesangt tema. Jeg har lest endel av Gunnar Elstad, og finner mye bra der.
Opplever at han er ganske balansert på dette området.
Ellers er det desverre en tendens, syns jeg, at man i "kristen" literatur skriver så mye om hvordan man skal leve et fint og flott liv med framgang og
vellykkethet i familie, jobb og det meste, at en som ikke fra før er Kristen forledes til å tro at det er dette som er kjernen i kristendommen.
Kristen sjelesorg handler om å tenke rett om seg selv og om Gud. Og i en sjelesørgisk prosess minner nok mye om psykologi, og det er mye godt i
psykologien som vi med rette tar med oss. Samtidig er det viktig at vi gir hjelp til å også tenke rett om hva gjelder synd, og dermed at man samtidig
veileder til Jesus i sjelesorgen.
Jeg kjenner ikke til de forfatterende du nevner her Bundy, men vil nevne en annen. Boken "Målrettet liv", av Rick Warren er solgt i et meget stort
anntall. Det er en av de bøkene man "må ha", dersom man følger "moten" i menighetene i dag. Selv leste jeg den i høst. Den var ingen dårlig bok, sånn
totalt sett, men ikke noen ekstremt god heller. Jeg leser fortiden andaktsboken "Daglig Brød" av Wisløff, og trur nesten jeg kan si at jeg får mye
mere utav den. Warrens bok er nettopp en slik "veiledning til sukse" i famlie, jobb og kristenliv. Han sier nok en helt rekke sant og riktig i boken
sin, men samtidig opplever jeg det som at det aller mest grunnleggende, menneskets synd og behov for frelse, blir svært overfladisk behandlet. For en
som virkelig sliter med dette så er boken direkte missvisende vil jeg påstå. En annen ting er at Warren presenterer deg for sine tanker om
menighetstyring og kirkevekst, på en slik måte at man sitter igjen og trur at hans "model" er den eneste rette, skal vi følge Gud i dag må vi jammen
meg lytte til Warren altså. Videre omtale pastorrollen meget usunt her, som menighetsmedlem blir man oppfordret til å underkaste seg, støtte og følge
sin pastor. Om vedkommende gjør feil er dette noe "menneskelig" og følgelig ikke noe å henge seg opp i. Drar man denne linjen for langt så har man
prototypen på hvordan bygge en sekt, og det er ikke akkurat god psykologi.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|