Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Barn av foreldre
"Foreldre trenger tilgivelse, ikke fordi de ikke har elsket, men fordi de ikke har maktet å elske nok eller på en måte som barnet kunne ta imot. Ikke
alle foreldre har forutsetninger for å gi ubetinget og stabil kjærlighet - kanskje fordi de aldri har opplevd en slik kjærlighet selv.
Det er behov for en opprydning.
Foreldrene våre er etter hvert blitt en del av oss selv. De har formet samvittigheten vår. Vi tenker, føler og reagerer i større eller mindre grad
som dem. Dermed har de på en måte makt over oss også etter at vi er blitt voksne. Noen ganger føler vi at vi ligner dem mer enn vi setter pris på.
Dersom vi legger opp til konsekvent å tenke, føle og handle stikk i strid med det de ville ha gjort, preger de oss fremdeles, indirekte.
Foreldrene våre har preget oss på godt og vondt. Alt det gode skal vi få ta vare på. Det er en umistelig skatt vi skal ta med oss i stor
takknemlighet.(Det må sjelesørgeren også huske når han eller hun samtaler med mennesker som har opplevd svært mye vondt fra foreldrene sine. De mest
"håpløse" foreldre har som regel også gitt barna sine noe godt, og disse barna trenger all den hjelpen de kan få til å ta vare på det.)
Det vonde skal vi derimot få bearbeide, tilgi og ta avstand fra. Dette er et møysommelig sorteringsarbeid.
Personlige samtaler er ofte en meget god hjelp til å få sorteringsarbeidet i gang.
Dersom vi uten å reflektere godtar alt vi har arvet fra far og mor, blir vi lite selvstendige. Er vi så sinte på dem at vi forkaster alt, blir vi
rotløse. I begge tilfeller vil vi antagelig få et anstrengt forhold til dem. Dessuten kan vi få få et anstrengt forhold til oss selv, for i stor grad
ser vi oss selv gjennom briller våre foreldre har gitt oss. Vi kan faktisk også få et anstrengt forhold til Gud, for vi har en sterk tendens til å
forme Gud i våre foreldres bilde".
(Sitat fra boken "Livshistorie og følelser" side 87-88 av
Gunnar Elstad Lunde Forlag . Anbefales på det varmeste.)
Siden vi alle er barn av foreldre og noen av oss foreldre til barn er eg glad for alle bidrag som kan lette og belyse denne "byrden". Erfaringer eller
sitat som ble til hjelp og oppmuntring, eller skuffelser som ble til lærdom.
mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Lengselen etter varme og omsorg
- Jeg skal si deg en ting, prest, at jeg har ikke hatt noen far. Jeg kan ikke huske at far en eneste gang tok meg på fanget eller klappet meg. Ikke en
gang spurte han hvordan jeg hadde det eller hvordan det gikk på skolen. Han hadde tid for andre, men ikke for meg. Og det verste var nesten at alle de
voksne trodde at han var slik hjemme som han var borte, f.eks. på bedehuset. Når jeg satt og hørte hvordan han der la ut om hvordan vi skulle elske
hverandre og ha omsorg for hverandre, da hadde jeg mest lyst til å skrike høyt.
Så kom det fram, det ene etter det andre: Den intense lengselen etter varme og omsorg, håpet om en forandring, skuffelsen over at det aldri ble
annerledes, sjokket da faren plutselig døde, fortvilelsen over at det nå var for sent å snakke med ham... og ikke å forglemme den dårlige
samvittigheten som herjet med ham fordi han hadde slike følelser overfor faren - som jo var en god kristen, og som i tillegg nå var død.
Anders Bergem: "Mer enn ord", Lunde Forlag, side 35
"Jeg vil ikke glemme hvordan jeg har opplevd meg selv. Bare når jeg står med min svakhet i mine hender, med fullt navns nevnelse, har jeg bruk for
Jesus alene og håp om evig liv.
Jeg er en synder". (Ukjendt)
Mvh Bror
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vi er skapt til avhengighet
Mennesket er skapt slik at vi trenger det Bibelen kaller "velsignelse". Denne velsignelsen består i at vi vet om noen i denne verden som elsker oss
slik vi er, uten betingelser.(Selvopplevd)
-----------------------------------------------------------------------------
-Jeg savnet at noen var glad i meg. Selv ikke mor eller far fikk jeg skikkelig kontakt med. Særlig far var det vanskelig å komme inn på. Aldri tok
han meg opp på fanget eller kom inn i soveværelset og støk meg over pannen for å si god natt. Gang på gang gråt jeg meg i søvn fordi jeg ikke fikk
kontakt med ham.
-Jeg er flink med hendene, men har aldri vært god på skolen. Når jeg laget noe, var det lite ros å få. Derimot har jeg gang på gang hørt: "Du er
umulig, du blir aldri til noe".
Stadig hakket de på meg fordi jeg gjorde feil eller bråket.
(Fritt etter Atle Roness: "Våg å være deg selv". Nye Luther, side 12-13. Sitat fra boken "Livshistorie og følelser" side 72 Gunnar Elstad Lunde
Forlag)
mvh Bror
[Redigert den 27-5-2005 av Bror]
|
|
|
Thomas
Seniormedlem
Innlegg: 220
Registrert: 17-2-2004
Bosted: Bergen
Brukeren er frakoblet
Humør: 
|
|
Hvorfor føler vi anerkjennelse? Er det fordi tidlig vi lærer av å se på andre hvor viktig det er å ha noen. Eller føler vi lengsel etter trygghet?
Hvem andre kan gi det til oss om ikke foreldrene gjør? Kan Jesus trøst eller kjærlighet til et lite barn? nei ikke om en ikke får hørt om Jesus. Men
om barnet får lært om troen kan det gi en trøst og trygghet med en som lover uendelig kjærlighet til en som ikke har hatt noe. Noe som gjør det
enklere for barnet å overgi seg til en virkelighet det skaper seg.
(1 kor 13)4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe
usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
|
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Kjærlighetsbrev fra FAR
Lysglimt i oktober:
http://www.fathersloveletter.com/fllpreviewlarge.html
mvh Bror
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
