Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Bispevalget. Statskirke og mere til.
Tipper alle her som har fått med seg at det skal komme ny biskopp i oslo.
Jeg så nå nettopp på tabloid på tv2. Og det synes for meg som at det handler om følgende: enten skal vi ha det som de kaller en "åpen og inkluderende
kirke", men ingen av de som mener det klarer egentlig å fortelle hva det betyr. Det virker som, for meg, at det skal være en kirke som ikke har lov
til å si at noe er rett og noe er galt. At mennesket er syndere, og forkynne kristendommens løsning på synden.
Den andre part, "homohaterne", vil ikke ha en biskop fordi han "hater homofile". Det er ikke poenget, poenget er at de vil ha en biskop som står på
Bibelens ord. Hvorfor ? Jo, av den enkle grunn at det er Bibelens ord som definerer hva kristendom er. Det finnes ingen annen autorietet som kan eller
skal definere kristendommen.
Ribber man bort alt det ytre i debatten, så er tema følgende: er det mennesket som skal fortelle Gud hvordan han er? eller er det Gud som skal
fortelle menneskene hvordan de er?
Trur vi at mennesket er skapt i Guds bilde? eller tror vi at Gud er skapt i menneskets bilde?
Argumentene for byrådslederen i Oslo (representant for Høyre) gikk ut på å skisere hvor vanskelig det ville bli med en "konservativ" (les kristen,
troende, bekjennende, med tillitt til Bibelen) biskop. Det skisseres at kirken må være åpen for all verdens forandringer i tidsånd og trender. Det var
ikke overaskende at han også gjorde seg selv til talsmann for en fortolkning av Bibelen inn i vår tid, ("historisk kritisk metode"). Men hvorfor må
kirken tilpasse seg verden rundt ? Hva er hensikten?
Den norske statskirken er i dag sermonimester for staten, en ramme for livets inngang og utgang, for alle som måtte ønske det. Den utfører ektevigsel
som "statlige autoritet". Når en katastrofe rammer blir kirken med i sorg og etterarbeidet. I det hele er den en stor resurs for staten. Det vil være
en krise for staten å miste "kirken sin".
Men snu litt på det. Er en kristen kirke virkelig forpliktet til å utføre begravelser av alle og enhver, og så snilt og pent si noen ord om at
vedkommende er hos Gud, selv om vedkommende aldri har vert troende. Er en kristen kirke forpliktet til å alltid trøste og vise omsorg, men aldri gi
den trøst og de ord Gud vil veilede med, dersom de ikke vil høre den? For når krisen rammer, så vil helst ikke staten at prestene skal prøve å trøste
med at Jesus døde og sto opp for den som lider, og at hans død ikke bare fjerner dine synder, (ikke med det ment at det er "bare", for det er jo det
største av alt) men gir deg tilgang til ett forhold til Gud som gjør at hans hellige ånd vil hjelpe, lindre og lede ut av krisen.
Og når barna skal døpes, (hvorvidt barnedåp er riktig i utganspunktet håper jeg man kan la ligge i denne debattråden...) så ønsker ikke staten at
prestene skal nekte å døpe i de tilfeller det ikke er troende foreldre. Kirken skal utføre koslige og fine sermonier på statens nåde. Og man
opprettholder ordningen mest fordi staten ikke har noe alternativ. Ikke troende gifter seg i kirken, (eneste krav er at en av ektefellene er registert
medlem i kirken, men ingen trenger å bekjenne tro) og avgir ekteløftet forran Gud, fordi det er mere romantisk enn å bare gi det forran byfogden.
Uansett, så er dagens kirke en statens tjener. Så årsaken til at kirken skal gi slipp på sin tillitt til Bibelen, må rett og slett være at staten
fremdeles skal nyte godt av kirkens sermonier og tjenester, (for de vil alle ha), men uten å fortelle om synd. Og tar man bort synden, da tar man bort
det hele. For som Jesus sa da han ble konfrontert med at han gikk med syndere: det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg snakker ikke
her om at kirken skal være en offentlig dommer, og fordømme alle og enhver i tide og utide. Men jeg snakker om at kirken skal ha lov til å fortelle
Bibelens budskap til de som bruker kirken. Dersom det er en kristen kirke, så skal følgende lyde klart og tydelig: Mennesket er syndere, Jesu blod
frelser fra synden, vend om, lev i Jesus så lever han i deg. Og da tar får du del i det evige liv, og går ikke fortapt.
Mens staten ønsker en kirke som skal forkynne frelsen, og Johannes 3.16 uten å fortelle om grunnlaget som gir behov for frelse, og slettes ikke
fortelle hva man frelses fra. (Fortapelsen.)
Kirken er altså statens tjener, og fungerer på statens nåde. Dette har fungert bra lenge det. Ja, engang var det nesten motsatt, (uten at det akkurat
er ett glansbilde vi vil tilbake til.) at staten var kirkens tjener, og kirken spilte en viktig rolle både hva angår helsevesen, skole, og rettsvesen.
Men nå er altså all undervisning borte fra skolen, og det er ikke lengre presten som lærer barna og lese fra katekismen, salmeboka og Bibelen. Men
lærere som har læreplangodkjent ABS bøker. Det er ikke lengre diakoner som hjelper folk til verden, eller nonner som kommer på sykebesøk, men vi har
sykehus og legevakt. Og dersom det politiske demokrati ønsker ett flerkulturelt samfunn, hvor man fra politisk hold ikke kritiserer og forfølger nye
trorsretninger og religioner, men gir dem rett til å etablere seg. I motsetning til jødeparagrafer og forskjellig som vi har hatt i vår historie. Ja
så er det bra det, og jeg støtter det i de fleste tilfeller.
Jeg vil ikke at kristendommen skal være enerådende og lovpålagt i samfunnet, fordi ett slikt system spenner beina under og ødelegger en viktig del av
hva kristendommen er. Nemlig at troen er ett personlig valg, og at frelsen er en gave fra Gud du selv må ta i mot. Og enhver som velger noe annet skal
ha fullstendig lov til det. Men når da kirken ikke lengre bestemmer i samfundet, pågrunn av de endringer som er kommet. Da må kirken løses fra staten.
Fordi alternativet altså blir, slik vi ser, at staten kontrolerer kirken.
Filosofen Kant utalte endel om samfundsformer, blandt annet følgende (noe forenklet og konkretisert av meg, så Kant får ha meg frabedt om jeg har
vridd på hans ord.) Et hvert menneske er selvautoritert, og bestemmer selv hvilke regler som gjelder for det mennesket. Men dersom ett menneske skal
fungere i felleskap med andre, så må de sammen bestemme noen regler de felles kan underordne seg. Ett samfunn består av alle som klarer å underordne
seg de felles reglene. Enhver som ikke gjør det kan ikke være endel av samfundet.
Altså, når vårt samfunn er slik det er, så må kirken godta at det eksisterer muslimer, homofile, new ageere, osv. osv. osv. Men innad i ethvert
samfunn vil det være "undergrupper", som har noe felles, som ikke resten av samfunnet har. En religiøs gruppe er en slik gruppe. Muslimer har noe
felles, som ikke resten av samfunnet deler med dem.
Også kristne har noe felles som ikke andre deler med dem.
Hva vil jeg fram til? Jo... de øvrige i samfunnet må gjensidig akseptere at slike "mini samfunn" ønsker å selv bestemme sine former og "interne
regler". Om det nå er ett kirkesamfunn eller en interesseorganisasjon for frimerker. "Anti frimerkegutta" har ingenting å si i forhold til hva
"frimerkejentene" gjør på sine møter.
Med andre ord, staten bør ikke på noen måte legge føringer for hvordan kristne holder sin Gudstjenste, eller hvilke prester de har. Hva kristendom er
og ikke er er definert av Bibelen, og ikke av en bystyrerepresentant eller andre. Det er helt feil at storting er siste innstans i utnevnelsen av en
religøsleder. Og staten som innstans skal heller ikke legge føringer på forkynnelsen, slik de faktisk gjør ved å plukke ut biskopper etter hva de
lærer. Dette er ting som berører sub-samfunnet, og primert det alene.
Ingen vil vell ta til orde for at KRF skal bestemme hvem som skal være imaner i oslos moskeer?
Nei, det eneste rette er altså at stat og kirke skiller lag. Men det aner jeg at man ikke ønsker, fordi man da mister sin kjære logrende valp av en
sermonimester og folkepsykolog.
Beklager langt og kronglete innlegg med tildels utydelig argumentasjon. Kanskje skrev jeg ting jeg ikke mener så kvast, eller ting som kan misforstås.
Dette var mest ett ubrudd for frustrasjon etter å ha sett tabloid på tv2 i kveld, også ballet det endel på seg. La det være sagt: Kirken skal være
åpen og inkluderende, på den måten at den ikke hindrer noen i å søke kjennskap til kristentro, og alle har rett til frelse i Kristus. Men desverre for
mange, så innebærer det å møte ett budskap om hvorfor man trenger frelsen. Ett budskap om at man er syndere.
Om man ikke aksepterer det, så er det ikke kirken som er ekskluderende, men en selv som ekskluderer seg. Jeg trur ikke noen Imman ville latt meg
konvertere dersom jeg kom og sa (eksempel, satt på spissen.) "jeg vil gjerne bli muslim, men jeg vil spise gris, bare be fire ganger istedenfor fem,
og vende meg mot nordpolen istedenfor, for jeg tror Muhammed er der nå." Ingen utenfor ett sub-samfunn kan definere hva ett sub-samfunn skal mene og
gjøre.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Ble en del rot der.... men... poenget står likevel fast, en kirke kan ikke være bekjent med at en statlig autoritet pålegger dem å forkynne Johannes
3,16 med ett bredt smil rundt munnen, men samtidig krever at de skal tie stilt om resten av Johannes 3, eller Bibelen forøvrig. Dersom dette er den
pris kirken må betale for å være en statskirke, så er det kirkens plikt å forlange fraskillelse fra staten. Noe annet, vil jeg påstå, er å sette
menneskers vilje høyere enn Gud.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
