"Barne misjonærene"
Dette er komentar og inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha sett Dokument 2. "Barnemisjonærene" på tv2 i kveld.
Først kan jeg sitere litt fra en pressemelding Levende Ord selv har gitt ut i forbindelse med dokumentaren. Den er å lese på www.levendeord.no - og framsiden på det nåværende tidspunkt. ( 10.11.03 )
"Dokumentaren stiller mange spørsmål, men svarer på svært få. Den repeterer i grunn mange av de spørsmål folk måtte ha til et slikt miljø, og der
blir gitt lite rom for svar og forklaringer. Dokumentaren blir da en litt mystisk observasjon fra utenforstående. "
En mystisk observasjon fra utenforstående ja. Hva så ? Det må være levende ords oppgave å svare på spørsmålene. Det er på ingen måte reporter eller
noen av de andre produsentenes jobb. Nå har Levende ord en ypperlig mulighet til å fortelle og svare. Så får vi se om de gjør det, uten å være
arogante og sure. Noe pressemeldingen gir inntrykk av at de er.
"Hva er da dokumanteren? Den er i beste fall en historie, sett gjennom en reporters øyne. Reporteren burde tatt lærdom av Åsne Seierstad som i
sin siste bok innleder med en forklaring at dette er hennes egne observasjoner, og ikke nødvendigvis sannheten. Sannheten krever begge sider, ikke
bare en side. Derfor er Dokument2’s Barnemisjonærene ikke representativ for sannheten om en slik reise. "
Dokument2 er en programserie som setter fokus på kritkkverdige momenter, for å skape debatt. Dette er en veldig viktig rolle for medier generelt. Jeg
som seer kan godt innbille meg at det finnes positive momenter i prosjektet som man har fulgt. Men de positive momentene er ikke interesange. Hvorfor
ikke ? Nettopp fordi det ikke er noe vits i å endre på noe som er bra. Det er det som er dårlig som må endres. Derfor ville jeg likt at Levende ord
etter dette startet en intern vurdering av desse negative momentene, framfor å fordømme media for å ha vert subjektive.
Vell... Hva viste dokumentaren ?
Man ser en forventningsfull ungdomsgjeng som gjør seg klare for å reise med buss til en kristen leir i Malmø. Her har man møter og opplæring som
forberedelse for å reise ut på team til Europa. Vi følger gjengen fra Levende Ord, mens det i Malmø er tilreisende fra en rekke andre steder også.
Dette prosjektet heter "Eurotouch" og er ett misjons prosjekt for å vinne Europa tilbake til Gud. Motivasjonen er at Europa i dag er den
eneste verdensdelen uten større vekkelser. Dette kommer ikke fram av dokumentaren. -
Prosjektet er ikke Levende Ords eget, men de sender altså ett team dit, og pastor Enevald Flåten kommer og deltar på ett av møtene i Malmø.
Fra møtene i Malmø får man se filmklipp fra en forelesning om sexualitet. Jeg håper forelesningen som helhet var bedre grunnet i Guds ord, enn hva som
ble vist. Man sa kort og greit "Bibel sier ingenting om Onani, derfor er det synd, Bibelen snakker bare om sex mellom to personer". Og man
har ikke ett eneste Bibelvers for å underbygge påstandene.
Man ser klipp i fra ett møte hvor man snakker om oppdraget de skal ut på, og kolekten knyttet til dette. Det blir brukt bankterminaler, og møteleder
legger fram profetier om personer som skal gi forskjellige beløp. Det er rett og slett en usunn fokusering, noe Ungdomspastor fra levende ord også
sier i dokumentaren. Og han bruker dette møtet som begrunnelse for at Levende Ord ikke vil sende ungdommer på dette prosjektet neste år.
Man ser klipp fra møtet med Enevald Flåten, hvor ungdommer ved berøring faller sammen. Ved ett klipp hører man også brøling i tilknytting til
"bønnen".
Gjennom dette følger vi spesielt tre ungdommer. Jan Robin 14, Ruben 14, og Katrine 12. Disse utrykker usikkerhet ovenfor reporteren.
Så er man altså i Berlin. Og man er med på gate evangelisering med aggresiv forkynnelse, ( taleren brøler, "kommanderer" til frelse... det
kommer fram liten refering til Bibelen. )
Det er spesielt noen punkter som vekker kombinert sinne og skepsis hoss meg.
1 . Hva trodde ungdommene at de dro på ? Hvilken innformasjon hadde de fått på fårhånd ? De tre som følges gir inntrykk av at de flyter med, får en
rekke innpulser gjennom møtene, som de ikke klarer å fordøye. De virker overrasket over hva som møter dem. Dette leder over til neste punkt.
2. Hvilken oppfølging ble gitt etter møtet ? - når ungdommene observerer folk som faller i bakken, og blir skremt av dette. Får de da noen form for
samtale til å forstå hva som ligger bak ? Dåpssekvensen, hva har man lært før man blir døpt ? - Personer håyer og skriker, det synes som ett show. Hva
vet ungdommene om hva dåp er ?
3. Forkynnelsen; var alt like dominerende aggresivt som det som ble vist, leste man Bibelvers eller var alt av kategorien "det står i
Bibelen", uten henvisning.
4. Hva er målet med hele turen ? - Jeg håper målet er å lede ungdommene videre til vekst i troen, men min overbevisning er at det gjør man ved å få
Bibelopplæring og personlig samtale, i kombinasjon med møtene. Ble dette gjort ? Dokumentaren sier ingenting om det, men intervjuene med de tre gir
inntrykk av noe slikt ikke eksisterte. Konklusjonen er at man altså pøses full met inntrykk man ikke makter å fordøye, man stenger det inne og tenker
at "det er slik det skal være"... Hvis dette er korekt, så er det kraftige overgrep over ungdommene. Dette er på ingen måte innføring til
personlig Gudsliv, men snarere påtvunget meningsadopsjon.
5. Misjonsturen;
Her er det ungdommer ned i 12 år. Og gjennom intervjuene forstår man at disse har heller dårlig Bibelkunnskap. Noe annet kan man egentlig heller ikke
vente. Men nettopp derfor er en misjons arene helt feil plass for dem. En av de som ble døpt sa det var bare to dager siden han bestemte seg for å ta
i mot Jesus. Bibelen omtaler en nyfrelst person på linje med ett nyfødt barn. "Født på ny"... Det er en hel rekke føde, opplæring i å gå,
og vekst som skal til før man er voksen å kan begynne å arbeide. Og misjon er i sannhet arbeid. Dette er ingen oppgave for 12 år gamle unger.
___
Når man har lest en del, så ser man linjer innover i bakenforliggende teologier og lærepunkter som jeg mener er ubibelske og direkte skadelige,
forumet forøvrig er ganske utfyllende om dette, så jeg lar det ligge i denne omgang. Det kommer ikke fram at denne læren blir forkynt. Og det kan godt
hende at den ikke ble det heller, men i beste fall var forkynnelsen preget av små enkelt vers, og uten noen helhet.
Dette prosjektet Eurotouch ble jeg introdusert for første gang ved Rebecka Sant James konserten i Imi kirken, i Stavanger, desember 2002. Mitt
inntrykk da var at det var myntet på ungom på min egen alder, dvs. 18 - 22, med noen år i kristenlivet bak seg, så man var modne for aktiv tjeneste.
Man snakker om åndens frukter, og en hver frukt tar tid til å modne. Det er etter min mening galskap å sende ut 12 åringer. Jeg får lyst til å trekke
en paralell til Romerkirkens barnekorstog tilbake i historien.
Vell... det inntrykk jeg fikk var altså feilaktig. Men som oppvarmingsband til Rebecka spilte ett "Eurotouch" band, satt sammen for
prosjektet. Det ble vist en video om prosjektet, med fokus på at Europa må vinnes tilbake NÅ... før en kolekt ble tatt opp. Personen som holdt
kolektalen og presenterte prosjektet var samme person som holdt kolektalen i Malmø. ( Trønderen i kvit skjorte. ) - Konserten var kjempe bra... Men
jeg gav ikke til kolekten. Jeg hadde betalt bilett for en konsert opplevelse, og ble prakket på ett prosjekt jeg ikke ante noenting om, som virket
dårlig gjennomarbeidet, nesten som ett hastverksarbeid, og med beskjed om dette må du gi penger til. Gjennom bønn kom jeg fram til at jeg ikke skulle
gi noe som helst før jeg hadde lest mere om prosjektet på nettsidene. Nettsidene hadde beskjeden "under utarbeiding". - Vell. En slik kolekt
ble altså tatt opp i forkant av Rebecka Sant James Konsertene i Stavanger, Bergen (levende ord) og i Oslo (OKS)... hvilke kolekter som er tatt opp
ellers aner jeg ikke. Men pengefokuseringen her er enorm.
Jeg sa jeg skulle la ligge de store teologiske tankene rundt dette, men... jeg vil nevne ideene rundt "Joels Army"... og jeg ser ikke bort i
fra at disse "profetiene" er en del av bakenforliggende grunner for hele prosjektet.
Ellers så kan man jo stille spørsmålstegn ved Levende Ords egen forståelse i forhold til andre kristne, og i den annledning kan dere lese følgende
"visjon" ( http://www.outline.no/dpr/visjoner/visjonen_om_levende_ords_... - ) fra nettstedet "Den profetiske røst" . Jeg har ikke kjennskap til
hva Levende ord selv mener i forhold til dette, men de driver en enorm meninghetsplanting, i byer med allerede gode trygge menigheter. Man har ett
titals "Levende ord" under avdelinger i Norge. Den siste ble nylig startet i Kristiansand. Man har også i Danmark... Hva er drivkraften bak
? Må man rett og slett tilhøre Levende Ord for å være en sann kristen ?
Disse siste spørsmålene går utover tema, men, som var denne dokumentaren, men da har vi ivertfall ett grunnlag for debatt.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
