Jeg leste gjennom det tredje kapitlet i Johannesevangeliet og kom til et vers jeg har hoppet over minst 189 ganger. Men den dagen traff disse Jesu ord
meg som et piskeslag.
"Likesom Moses opphøyet slangen i ørkene, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv." v
14-15.
Det hele begynte med at Ånden stilte meg et merkelig spørsmål: Liker du slanger?
Slanger? Jeg kan ikke fordra slanger. De er avskyelige, motbydelige og ekle. Jeg har lyst til å snu meg vekk hver gang jeg ser en. Men hva har dette
verset med slanger å gjøre?
Jeg følte at Ånden ville at jeg skulle finne ut av det. Nåja, Jesus måtte jo ha hatt en grunn for å bruke ordet "slange" og
"Menneskesønnen" i samme setning. (Kanskje det rett og slett var fordi det var en slange Moses løftet opp, eller hva?) Ja, og så?
Han sammenlignet seg vel med den kobberslangen som Moses satte opp på en stand - den slangen som de kunne se opp på, de som var dødssyke av
slangegift, og bli friske.
Så gjorde Jesus seg til en slange, en syndeslange. (ALAAAAAAAARM ALAAAAAAARM! Vær på VAKT!)
Jesus sammenlignet seg med en slangt? Aldri i verden! Slanger er altfor avskyelige, altfor... onde.
Ja, men Jesus ble til synd for deg. (Her dukker misforståelsen av det greske ordet, som menes som syndoffer i verset det refereres til opp.
Akkurat som hos JDS-erne.)
Hvordan tror du egentlig Faderen så på sin Sønn, sin Sønn som var blitt til synd? (YYYYY YYYYY YYYYY *Rød lampe blinker* Skuffelsen rammer.
Hvordan kunne Lunde forlag overse noe sånt??
Det var da det traff meg. Jeg skjønte plutselig at Jesus brukte en slange for å beskrive sin egen korsfestelise. Da Faderen vendte sin Sønn ryggen,
følt han avsky overfor den motbydelige syndemasse som Jesus var blitt til - en foraktet syndeslange. (Dette er jo JDS-lære!!! Jesus blir hevdet å
være motbydelig for Faderen idet Han hang på korset, mens Bibelen sier at offeret steg frem som en velbehagelig duft for Gud!! *Rød lampe blinker så
fort at den knuser*)
Det er ikke så rart at Gud vendte seg bort fra sin Sønn og forkastet ham. Knaskje Gud følte på samme måten som jeg når jeg vender meg bort fra en
ekkel, motbydelig slange. (ERRRRRRRRRRRORRRRRRRR) |