Pave Sergius III (904-911) tilranet seg pavetittelen ved mord. Baronius kalte ham et monster. En annen kirkehistoriker (Gregovius) be skriver denne
paven som en terroriserende kriminell. De syv årene Sergius satt på Peters trone, gjorde han pavepalasset til et horehus og en drikkebule. Sammen med
sine Semiramis-lignende tempelhorer, (favorittene var Marozia og Theodora), levde han sterkt og brutalt, og prioriterte likesinnede kjeltringer når
nye kirkelige utnevnelser skulle finne sted.
Pave Johannes X (914-928) kjøpte seg paveembetet. Biskop Liutprand av Cremona forteller i sin historiebok at denne paven levde som en gris og ble til
slutt myrdet av sin elskerinne.
Pave Boniface VII (984-985) hadde en hær av profesjonelle tyver som skaffet ham brukbar økonomi. Biskopen i Orleans kalte denne paven et bloddryppende
monster som vasser i hor og skitt, en antikrist i Guds tempel. Da han døde, ble han slept gjennom Roms gater mens innbyggerne jublet.
Pave Johannes XV (985-996) delte pavekirkens penger mellom sine mange familiemedlemmer. De ble alle til slutt sittende med store gods og rikdommer.
Benedikt VIII (1012-1024) kjøpte pavetittelen. Men siden han var en helt alminnelig borger og forretningsmann, måtte han bli ordinert som prest,
biskop, kardinal og pave på èn dag. Det tok litt tid, men lot seg ordne, siden han var meget rik.
Pave Benedikt IX (1033-1045) ble pave da han var 12 år gammel. Han myrdet, horet og ranet pilgrimer helt åpenlyst, men ingen kunne gjøre noe siden han
var Jesu vikar. The Catholic Encyclopedia skriver at han var en vanære for Peters trone. Vi kan tilslutte oss konk-lusjonen.
Pave Clement II ble i 1046 utnevnt til pave av Kong Henry III, ikke fordi han var særlig brukbar, men fordi det ikke fantes en eneste prest, biskop
eller kardinal i Rom som ikke levde i hor, utbredt umoral og kriminalitet.
Pave Innocent III (1198-1216) var nok ikke så uskyldig som navnet indikerer. (Innocent betyr uskyldig.) Han begynte inkvisisjonen, og det er antatt at
han alene fikk ca. 1 million mennesker myrdet før han selv kom til veis ende.
Pave Boniface VIII (1294-1303) blir beskrevet på følgende måte i Den katolske kirkes egen litteratur. Det er vanskelig å navngi en synd og en
forbrytelse denne paven ikke utførte. Det må ha vært vrient å kalle seg Jesu vikar med et slikt rykte. Denne paven var kjent for sine kraftige
uttalelser og omdefineringer. En av dem var: Å hore med unge menn og kvinner er ikke mer syndig enn å gni seg i hendene. Denne paven erklærte seg å
være ateist og kalte Jesus en hykler. Det var denne ateisten, gudsbespotteren, morderen og ransmannen, som i 1302 erklærte det kjente katolske dogmet
Unam Sanctum, som i dag anerkjennes av kirken å være en guddommelig åpenbaring. Dette dogmet hevder at den katolske kirke er den eneste sanne kirke,
og den eneste frelsesformidler. Dogmet sier at utenfor den katolske kirke, finnes ingen frelse og at alle derfor må inn under den romerske Pontiffs
autoritet. Denne erklæringen ble igjen stadfestet i 2. Vatikankonsil (1962) og ble i 1992 påpekt å være denne kirkens hovedmotiv for alt økumeniske
arbeid. Erklæringen er gjentatt fra Vatikanet i år 2000. Mange protestantiske kirkesamfunn er tydeligvis enige med pave Bonifaces guddommelige dekret.
Den katolske kirke sier at uansett hva en pave gjør, er eller sier, kan vi ikke opphøre med å være ham lydig, siden han er Jesu vikar på jorden,
Catholic Encyclopedia vol. 4, side 435.
Pave Johannes XXIII (1410-1415) (må ikke forveksles med en pave i vårt århundre med samme navn), ble anklaget av 37 vitner som hadde sett ham begå
hor, incest, ran og mord. Det ble dokumentert at han hadde voldtatt over 300 nonner.
Pave Pius II (1458-1464) hadde flere barn enn han kunne telle. Han arrangerte åpne kurs og demonstrasjoner for prester og biskoper, om hvordan kvinner
kunne forføres og hvordan variert og spennende sex kunne oppnås med tilfeldige kvinner. Det rapporteres at hans kurs var meget populære og godt
besøkte.
Pave Sixtus IV (1471-1484) auksjonerte kirkelige embeter til høystbydende. Han utnevnte 8 nevøer til kardinaler, noen av dem var smågutter.
Pave Innocent VII (1484-1492) hadde barn med 16 ulike kvinner. Han solgte også presteembeter.
Pave Alexander VI (1492-1503) hadde en rekke sexorgier i Vatikanet. En av dem, den 31 oktober 1501, er ganske detaljert beskrevet. Femti nakne kvinner
tjente gjestene, og premier ble utdelt til prester og biskoper som hadde flest samleier i løpet av festen.
Det får være nok - mer enn nok, og vi må beklage at en del vemmelige aktiviteter er gitt ord i denne rapporten. Finner du at dette er menn som i sin
overgivelse til Gud og sitt rene omvendte liv, viderefører Jesu Kristi lære? Vil du ha tillit til at de tenkte og resonnerte på en slik måte at Guds
Ånd kunne bruke dem til å ivareta Bibelens sannheter og prioriteringer? Den katolske kirke påstår at disse pavenes ville, ugudelige og syndige liv,
ikke på noen måte hindret en hellig Gud å bruke dem som sine vikarer på jorden og formidle gjennom dem flere av de dogmer som kirken i dag hevder er
gitt av Gud.
Pavene er ikke og har aldri vært verken Jesu vikarer eller Peters etterfølgere. De er øversteprester for Babylonreligionens hedenske og okkulte lære.
Dette er frafallsreligionen Åpenbaringsboken omtaler som den troløse skjøgen som står Gud imot og kalles Antikrist. Den katolske kirke er ikke en
kristen kirke, men like fullt er det denne religionen som nå har teologiske samtaler med omtrent alle kirkesamfunn, slik at ideologiske uenigheter kan
ryddes av veien og lede til den store og nye verdensreligionen med Jesu Kristi vikar i Rom som alle religioners overhode. Millioner av oppriktige
mennesker er fanget i uvitenhet i denne ideologien. De skal kalles ut og bli kjent med Bibelens frelsesbudskap. Millioner avprotestanter er fascinert
av denne kirkens makt og innflytelse, og suges inn i dens klør. De fleste vil våkne for sent, men det behøver ikke du gjøre.
Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret, Åp.
13:3.
Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet.., Åp. 13:8.
Kongene på jorden drev hor med henne, og de som bor på jorden, ble drukne av hennes horevin, Åp. 17:2.
Og han ropte med kraftig røst og sa: Falt falt er den store Babylon, og hun er blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for
hver uren og forhatt fugl. Åp. 18:2.
Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke
skal få noen av hennes plager. For syndene hennes har nådd helt til himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger, Åp. 18:4.5.
|