Apologetisk Forum

Faderen og Sønnen

sønnen - 18-11-2008 kl 23:10

Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.
Johannes 14:6

Sønnen har vist seg for menneskene. Er det ikke også slik at Faderen vil vise seg på samme måte som Sønnen siden det å komme til Faderen ikke kan være betinget av en fysisk død, men til hører de som har fått veien og sannheten og livet (for ikke å si det evige liv) fra Sønnen?

Om det er slik at Faderen viser seg på samme vis som Sønnen og Sønnen kom med veien og sannheten og livet, så er vel Faderens komme knyttet til himmelriket eller hva mener dere?

Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' 23 Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!'
Matteus 7:21-23

Viking - 18-11-2008 kl 23:29

Sitat:
Opprinnelig postet av sønnen
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.
Johannes 14:6

Sønnen har vist seg for menneskene. Er det ikke også slik at Faderen vil vise seg på samme måte som Sønnen siden det å komme til Faderen ikke kan være betinget av en fysisk død, men til hører de som har fått veien og sannheten og livet (for ikke å si det evige liv) fra Sønnen?

Om det er slik at Faderen viser seg på samme vis som Sønnen og Sønnen kom med veien og sannheten og livet, så er vel Faderens komme knyttet til himmelriket eller hva mener dere?

Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' 23 Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!'
Matteus 7:21-23


I det ligger også at du må kjenne GT (Faderen) for og få mest mulig ut av NT (Sønnen) og i omvendt rekkefølge.

Everaldo - 18-11-2008 kl 23:46

Den som har sett Sønnen, har sett Faderen, jmf. Joh 14:9



[Redigert den 18.11.2008 av Everaldo]

Tja - 19-11-2008 kl 19:54

Sitat:

I det ligger også at du må kjenne GT (Faderen) for og få mest mulig ut av NT (Sønnen) og i omvendt rekkefølge.


Bare en liten (nødvendig) oppklaring først. Sønnen er blitt døpt av supermoderator til … eh Tja. Tja er mitt nye navn til de som eventuelt måtte lure på hvor det ble av eh … sønnen. Denne ”dåpen” ble vissnok nødvendig av hensyn til forumsreglene. Navnet skjemmer ingen. Jeg vet dessverre ikke hvem jeg er oppkalt etter.
-------------------------------------------------------------------------


Jesus brukte ordene ”kommer til”. Da ligger vel forventningen ”kommer til Faderen” frem i tid og ikke bak i tid all den tid NT kommer etter GT i tid, eller hva mener du, Viking?

Er det ikke også slik at Sønnen ga veien og sannheten og livet slik at ingen skulle fare vill, men følge veien helt frem til Faderen? Dette kan vel bare oppfattes som et tidspunkt frem i tid og ikke i fortid eller …?
Jesus sier også Johannes 14, vers 29: Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.

I dette ligger vel forventningen frem i tid og ikke bak i tid, eller hva?

Tja - 19-11-2008 kl 19:56

Sitat:
Opprinnelig postet av Everaldo
Den som har sett Sønnen, har sett Faderen, jmf. Joh 14:9



[Redigert den 18.11.2008 av Everaldo]


Jesus sa også: ”Far er større enn jeg”.

BiZ - 20-11-2008 kl 15:11

Jesus ærer Far, Far ærer Sønnen, Den Hellige Ånd ærer Sønnen.

Tja - 20-11-2008 kl 16:46

Sitat:
Opprinnelig postet av BiZ
Jesus ærer Far, Far ærer Sønnen, Den Hellige Ånd ærer Sønnen.


Greit det.

Jeg vil betrakte forholdet mellom Faderen og Sønnen og håper noen vil kommentere min betraktning.
Bak alt styrer Gud, Den evig opphøyde, Den for vår forstand ubegripelige og Den for oss evig skjulte.

Han inspirerte og ga gjennom Sønnen menneskeheten veien, sannheten og livet som var ment å føre menneskeheten frem til Faderen.
Det Sønnen ga var det fullkomne eksempel på hvordan troende forholder seg til Faderen både underveis og når troende endelig har nådd frem til Faderen. Med andre ord alle som tror og har trodd på Sønnen følger hans eksempel i sitt forhold til Faderen.
I dette eksempelet ligger potensialet for Guds rike skjult.

Gud er utilgjengelig i sin evige opphøyethet, men Faderen og Sønnen er størrelser vi kan forholde oss til siden begrepene er forståelige i den menneskelige virkelighet.
I vår virkelighet blir derfor Sønnen, men også Faderen av nevnte årsak som mellommenn (jfr. Paulus) for Guds vilje. Det vil si den ånd som for oss er evig utilgjengelig blir gjennom Guds mellommenn tilgjengelig, men alt til sin tid. Jeg skrev mellommenn siden det jordiske liv er begrenset i tid om enn ånden er én og evig og kommer til de troende som Den Hellige Ånd. Når den guddommelige sol er synlig for den slumrende menneskehet vil menneskeheten våkne til Herrens dag og se potensialet for Guds rike åpenbart.

Faderen er større enn Sønnen.

Tja - 20-11-2008 kl 18:06

Disse himmelske ordene synes å harmonere med det jeg har skrevet om Faderen og Sønnen:

Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn;
komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
gi oss i dag vårt daglige brød;
og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere;
og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen

BiZ - 20-11-2008 kl 18:08

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Sitat:
Opprinnelig postet av BiZ
Jesus ærer Far, Far ærer Sønnen, Den Hellige Ånd ærer Sønnen.


Greit det.

Jeg vil betrakte forholdet mellom Faderen og Sønnen og håper noen vil kommentere min betraktning.
Bak alt styrer Gud, Den evig opphøyde, Den for vår forstand ubegripelige og Den for oss evig skjulte.

Han inspirerte og ga gjennom Sønnen menneskeheten veien, sannheten og livet som var ment å føre menneskeheten frem til Faderen.
Det Sønnen ga var det fullkomne eksempel på hvordan troende forholder seg til Faderen både underveis og når troende endelig har nådd frem til Faderen. Med andre ord alle som tror og har trodd på Sønnen følger hans eksempel i sitt forhold til Faderen.
I dette eksempelet ligger potensialet for Guds rike skjult.

Gud er utilgjengelig i sin evige opphøyethet, men Faderen og Sønnen er størrelser vi kan forholde oss til siden begrepene er forståelige i den menneskelige virkelighet.
I vår virkelighet blir derfor Sønnen, men også Faderen av nevnte årsak som mellommenn (jfr. Paulus) for Guds vilje. Det vil si den ånd som for oss er evig utilgjengelig blir gjennom Guds mellommenn tilgjengelig, men alt til sin tid. Jeg skrev mellommenn siden det jordiske liv er begrenset i tid om enn ånden er én og evig og kommer til de troende som Den Hellige Ånd. Når den guddommelige sol er synlig for den slumrende menneskehet vil menneskeheten våkne til Herrens dag og se potensialet for Guds rike åpenbart.

Faderen er større enn Sønnen.


Synes det er litt farlig å si at Far er større enn Sønnen (for ikke snakke om Den Hellige Ånd), for alle Tre er Ett. De er Gud i tre personer. Den som har sett Jesus, har sett Far. De er alle selveksisterende guddommer, men de er fullkoment forent i tanke, hensikt og herlighet.

Med dette tatt i betraktning er Jesus og Den Hellige Ånd like mye Gud som Far (akkurat som den Den Hellige Ånd er en person).

Så er det også gjennom Jesus at alt er blitt til (Joh 1,1-3).

Sitat:
Joh 5, 19-22:
Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise Ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem Han vil. Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far som har sendt ham.


Bare mine innerste tanker om det temaet. :)

Tja - 20-11-2008 kl 18:15

Sitat:

Synes det er litt farlig å si at Far er større enn Sønnen (for ikke snakke om Den Hellige Ånd),


Joh 14:28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg.

Tja - 20-11-2008 kl 18:52

Dette med ’større enn’ kan en forstå litt bedre ved å studere dette verset:

Matt 12:41 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.

TheaLinnea - 22-11-2008 kl 11:57

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Sitat:
Opprinnelig postet av Everaldo
Den som har sett Sønnen, har sett Faderen, jmf. Joh 14:9



[Redigert den 18.11.2008 av Everaldo]


Jesus sa også: ”Far er større enn jeg”.


Enhet — ikke jevnbyrdighet
Det er tydelig at Jesus Kristus ikke hevdet at han var jevnbyrdig med sin Far. Han sa selv at han ikke gjorde noe i sitt eget navn, men i sin «Faders navn». Han erkjente at hans Far hadde en høyere stilling og større myndighet enn han, og viste at han hadde fått ’fårene’ av sin Far. Han sa klart og tydelig at ’Faderen er større enn alle’. Samtidig er Faderen og Sønnen «ett», idet de har den samme hensikt hva ’fårenes’ frelse angår. De er begge like interessert i ’fårene’, og ingen av dem vil tillate at de blir revet ut av deres hånd.
At Jesus ikke siktet til noen jevnbyrdighet hva guddommelighet angår, men til enhet i hensikt og virksomhet, blir bekreftet av den bønnen som blir gjengitt i Johannes, kapittel 17. Jesus sa der: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker som du ga meg av verden; de var dine, og du ga meg dem, og de har holdt ditt ord. Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg . . . jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, fordi de er dine; alt mitt er jo ditt, og ditt er mitt . . . Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de må være ett, liksom vi!» — Joh. 17: 6—11.
Legg merke til at de tankene Jesus gir uttrykk for i denne bønnen, minner om hans ord i Johannes’ evangelium, kapittel 10. I kapittel 17 sier Jesus igjen at han hadde fått ’fårene’ av Faderen. Det er derfor den samme enhet som omtales i begge disse kapitlene. Av Jesu bønn framgår det at Jesus og hans Far er «ett» på samme måte som Jesu sanne etterfølgere kan være «ett». (Joh. 17: 11). De ville kunne bli ett hva hensikt og virksomhet angår. Noe som ytterligere viser at Jesus aldri hevdet at han var jevnbyrdig med sin Far, er den kjensgjerning at han i sin bønn tiltaler sin Far som den «eneste sanne Gud» og omtalte seg selv som sin Fars «representant». — Joh. 17: 3, 8.
Men noen vil kanskje komme med innvendinger mot dette og hevde at da Jesus sa: «Jeg og Faderen, vi er ett», oppfattet jødene det slik at han mente at han var Gud, og at Jesus ikke benektet dette. Men er det tilfelle? La oss undersøke beretningen.
Vi leser: «Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I steiner meg for? Jødene svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud. Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder? Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til — og Skriften kan ikke gjøres ugyldig — sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro meg ikke; men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror meg, for at I kan skjønne og forstå at Faderen er i meg og jeg i ham!» — Joh. 10: 32—38.
Hvorfor trakk så de troløse jøder den slutning at Jesus gjorde seg selv til «Gud»? Grunnen var tydeligvis den at Jesus ga seg ut for å være i besittelse av krefter som jødene mente bare tilhørte Faderen. Jesus sa for eksempel at han ville gi «evig liv» til ’fårene’. Det var noe et menneske ikke kunne gjøre. Det de vantro jøder overså, var imidlertid at Jesus innrømmet at han hadde fått alt fra sin Far, og at de gode gjerninger han gjorde, var et bevis for at han var sin Fars representant. De tok feil når de trakk den slutning at han gjorde seg skyldig i gudsbespottelse ved å gjøre seg selv til Gud.
At de vantro jøder resonnerte galt, framgår også av andre begivenheter. Da Jesus ble forhørt av den jødiske høyesterett, ble han falskelig anklaget for gudsbespottelse, ikke fordi han hevdet at han var «Gud Sønnen», men fordi han hevdet at han var ’Messias, den levende Guds Sønn’. (Matt. 26: 63—68; Luk. 22: 66—71) Også ved en tidligere anledning var det noen jøder som var av den formening at Jesus gjorde seg selv lik Gud, og ønsket å drepe ham som en gudsbespotter. Angående dette forteller Johannes 5: 18: «Derfor sto da jødene ham enn mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde seg selv Gud lik.» Legg merke til at Jesus ikke sa at han var Gud selv, men at han kalte «Gud sin Fader». Jesu vantro landsmenn kom imidlertid med innvendinger mot at han hevdet å stå i et slikt forhold til Faderen, at han hevdet å stå i et spesielt sønneforhold til ham. Og akkurat som de med urette stemplet ham som en som brøt sabbaten, kom de også med en urett påstand når de hevdet at han gjorde seg selv Gud lik fordi han «kalte Gud sin Fader».

Tja - 22-11-2008 kl 13:04

Det er for meg som om begrepsvalgene Sønnen og Faderen samt Sønnens budskap kan sammenlignes med en superstorbonde som sier til sin sønn: ”Gå ut på torget og si at dagen er nær at jeg kommer med denne gårdens herligheter; og ved måten du gir de fremmøtte budskapet og smaksprøver viser du de som venter på meg hvordan de skal forholde seg til meg når jeg kommer til dem”.
I så måte er Sønnen ett med Faderen, men Sønnen og Faderen kommer likevel til hver sin tid.

Tja - 22-11-2008 kl 16:58

Joh 17:1 Dette talte Jesus, og han løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! timen er kommet; herliggjør din Sønn, forat din Sønn kan herliggjøre dig,

Betyr dette verset at Faderen skal herliggjøre oss slik at vi kan herliggjøre Faderen?
Eller betyr dette verset noe annet?

[Redigert den 22-11-2008 av Tja]

TheaLinnea - 22-11-2008 kl 17:13

Jesus omtaler seg selv som det sanne vintre og sin Far som vindyrkeren. Han oppfordrer dem til å bli i forening med ham og sier: «Min Far blir herliggjort ved dette, at dere fortsetter å bære mye frukt og viser at dere er mine disipler.» (15: 8) Og hvordan kan deres glede bli gjort fullstendig? Jo, ved at de elsker hverandre, slik som han har elsket dem. Han kaller dem venner. For et enestående forhold! Verden vil komme til å hate dem som den har hatet ham, og den vil komme til å forfølge dem, men Jesus skal sende hjelperen til å vitne om ham og til å lede dem til hele sannheten. Deres nåværende sorg skal bli vendt til glede når han ser dem igjen, og ingen skal ta deres glede fra dem. Han sier så disse trøsterike ordene til dem: «Faderen selv nærer hengivenhet for dere, fordi dere har nært hengivenhet for meg og har trodd at jeg er utgått som Faderens representant.» Ja, de skal bli spredt, men, sier Jesus, «jeg har sagt disse ting til dere for at dere skal ha fred ved meg. I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden». — 16: 27, 33.
Ettersom Jesus har fullført sitt tildelte arbeid på jorden, ber han nå om å bli herliggjort ved sin Fars side med den herlighet han hadde før verden var til. Han har gjort Faderens navn kjent for sine disipler og ber Faderen om å våke over dem ’for sitt eget navns skyld’. Han anmoder ikke Faderen om å ta dem ut av verden, men om å bevare dem fra den onde og hellige dem ved hjelp av sitt sannhetsord. Han lar også sin bønn omfatte alle dem som i framtiden kommer til tro ved at de får høre disse disiplenes ord, «for at de alle skal være ett, liksom du, Far, er i forening med meg og jeg i forening med deg, at også de skal være i forening med oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg». Han ber at også disse må få del med ham i hans himmelske herlighet, for han har gjort Faderens navn kjent for dem for at Faderens kjærlighet kan være i dem. —  Joh 17: 3, 11, 21.

[Redigert den 22-11-2008 av TheaLinnea]

Tja - 22-11-2008 kl 17:54

Fint at du vil samtale med et juniormedlem, Thealinnea.:wink2:
Vi er nok ikke uenige, men jeg mener faktisk at Sønnen ber om å ta oss ut av denne verden; ikke ved fysisk død, men ved å lede oss inn i Faderens åndelige herredømme som er Guds rike. Kanskje skrev jeg det samme som deg - bare litt annerledes. Verset Joh 17:22 forklarer i grunnen mitt utgangspunkt.
Av det du ellers skriver og fra Joh 17 og videre tolker jeg det slik at Faderens navn er knyttet til herlighet, rettferdighet og enhet.

Tja - 23-11-2008 kl 02:20

Litt om Faderens navn.

Jes 9:1 For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea.

Jes 9:6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.

Jes 9:7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

Faderens navn, hærskarenes Gud (vers sju), må også være knyttet til: under, rådgiver, veldig Gud, evig fader og fredsfyrste for det er egentlig ’han’ fra vers én som omtales i vers seks.
Sønnen som bar herredømmet på sine skuldre er ikke ’han’ som kalles evig fader osv. Sønnens oppgave var å bære herredømmet på sine skuldre; med de prøvelser det medførte på den tid han gjorde det.

[Redigert den 23-11-2008 av Tja]

Tja - 23-11-2008 kl 03:58

Sønnens oppgave å bære herredømmet på sine skuldre - slik de gjør som har forstått Sønnens oppgave på Herrens Dag - var en ekstremt mye vanskeligere oppgave i en tid som var så fjernt fra herredømmets tid enn den oppgaven Faderens utvalgte har på hans dag. Heri ligger Sønnens eksempel til etterfølgelse.

TheaLinnea - 23-11-2008 kl 10:07

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Litt om Faderens navn.

Jes 9:1 For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea.

Jes 9:6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.

Jes 9:7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

Faderens navn, hærskarenes Gud (vers sju), må også være knyttet til: under, rådgiver, veldig Gud, evig fader og fredsfyrste for det er egentlig ’han’ fra vers én som omtales i vers seks.
Sønnen som bar herredømmet på sine skuldre er ikke ’han’ som kalles evig fader osv. Sønnens oppgave var å bære herredømmet på sine skuldre; med de prøvelser det medførte på den tid han gjorde det.

[Redigert den 23-11-2008 av Tja]


Hei igjen Tja

«Underfull Rådgiver»
Da han som skulle bli Messias, ble født på mirakuløst vis, fikk han navnet Jesus, som betyr «Gud er frelse». Men han har også andre navn, profetiske navn som framhever hans viktigste oppgave og hans opphøyde stilling. Et av disse navnene er Immanuel, som betyr «med oss er Gud». (Jesaja 7: 14, fotnoten) Jesaja nevner nå et annet profetisk navn: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt; og det fyrstelige herredømme skal være på hans skulder. Og hans navn skal være Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» (Jesaja 9: 6) La oss se nærmere på den innholdsrike betydningen av dette sammensatte profetiske navnet.
En rådgiver er en som gir råd og veiledning. Da Jesus Kristus var her på jorden, gav han underfulle råd. Vi leser i Bibelen at «folkeskarene [var] slått av forundring over hans måte å undervise på». (Matteus 7: 28) Han er en klok og forståelsesfull rådgiver som har en helt spesiell evne til å sette seg inn i den menneskelige natur. Hans veiledning består ikke utelukkende av irettesettelser og tukt. Den blir som oftest gitt i form av undervisning og kjærlige råd. Jesu veiledning er underfull fordi den alltid er klok, fullkommen og ufeilbarlig. Det fører til evig liv å følge den. — Johannes 6: 68.
Jesu veiledning er ikke et produkt av hans egen skarpe hjerne. Han sier: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) Gud er Kilden til Jesu visdom, akkurat som han var Kilden til Salomos visdom. (1. Kongebok 3: 7—14; Matteus 12: 42) Jesu eksempel bør motivere lærere og rådgivere i den kristne menighet til alltid å basere sin veiledning på Guds Ord. — Ordspråkene 21: 30.

«Veldig Gud» og «Evig Far»
Jesus er også «Veldig Gud» og «Evig Far». Det betyr ikke at han har tilranet seg den myndighet og stilling som tilhører Gud, som er vår Far. (2. Korinter 1: 2) Jesus tenkte ikke på «en bemektigelse, nemlig at han skulle være Gud lik». (Filipperne 2: 6) Han blir kalt Veldig Gud, ikke Den Allmektige Gud. Jesus tenkte aldri på seg selv som Den Allmektige Gud, for han omtalte sin Far som «den eneste sanne Gud», det vil si den eneste Gud som skal tilbes. (Johannes 17: 3; Åpenbaringen 4: 11) Ordet «gud», slik det er brukt i Bibelen, kan bety «den mektige» eller «den sterke». (2. Mosebok 12: 12; Salme 8: 5; 2. Korinter 4: 4) Før Jesus kom til jorden, var han «en gud»; «han var i Guds skikkelse». Etter sin oppstandelse vendte han tilbake til himmelen og fikk en enda høyere stilling. (Johannes 1: 1; Filipperne 2: 6—11) Betegnelsen «gud» står også for noe mer. Dommerne i Israel ble kalt «guder», en gang av Jesus selv. (Salme 82: 6; Johannes 10: 35) Jesus er Guds utnevnte Dommer. Han «skal dømme de levende og de døde». (2. Timoteus 4: 1; Johannes 5: 30) Han bærer derfor med rette navnet Veldig Gud.
Betegnelsen «Evig Far» sikter til den messianske kongens makt og myndighet til å gi menneskene mulighet til å oppnå evig liv. (Johannes 11: 25, 26) Vår første far, Adam, gav oss døden i arv. Jesus, den siste Adam, «ble en livgivende ånd». (1. Korinter 15: 22, 45; Romerne 5: 12, 18) Jesus, den Evige Far, lever evig, og den lydige menneskehet vil i all evighet høste gagn av at han er deres Far. — Romerne 6: 9.

«Fredsfyrste»
Til Guds fastsatte tid skal Kristus skape fred på jorden — verdensomfattende, grunnfestet, varig fred. (Apostlenes gjerninger 1: 7) «Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden, over Davids trone og over hans rike, for at det skal grunnfestes og opprettholdes ved rett og ved rettferdighet, fra nå av og til uavgrenset tid.» (Jesaja 9: 7a) Jesus kommer ikke til å opptre tyrannisk når han utøver sin myndighet som Fredsfyrste. Hans undersåtter kommer ikke til å bli berøvet sin frie vilje og tvunget til å underkaste seg. Nei, alt det han skal utrette, skal bli utrettet «ved rett og rettferdighet».
I betraktning av alt det Jesu profetiske navn gir løfte om, skaper den måten Jesaja avslutter denne delen av sin profeti på, virkelig forventning. Han skriver: «Det er hærstyrkenes Guds nidkjærhet som skal gjøre dette.» (Jesaja 9: 7b) Ja, Gud er nidkjær når han går til handling. Han gjør ikke noe halvhjertet. Vi kan være forvisset om at alt det han lover, vil han også fullt ut holde. De som lengter etter å få oppleve evig fred, må derfor tjene Gud helhjertet. Måtte alle Guds tjenere i likhet med Gud og Jesus, Fredsfyrsten, være ’nidkjære til gode gjerninger’. — Titus 2: 14.

Mvh
Thea Linnea

Tja - 23-11-2008 kl 19:09

Til dette med sønnebegrepene først. Jesus var Guds Sønn i ånden og Menneskesønnen i tjeneste. Det er ingen motsetning mellom disse begrepene. Det er i ånde han utførte sin tjeneste og tjenesten ble styrt av ånden (for ikke å si Den Hellige Ånd som var nivået for Jesu tjeneste).

I ånden skapte Gud mennesket. Derfor kan man med hensyn til ånden ikke skille menneskelig tjeneste for Gud. Om det er noen skilnad i menneskeheten for eksempel at menneskeheten består av to forskjellige kjønn, så er det i ånden følgelig ingen skilnad mellom kjønnene. En eventuell skilnad kan da bare tilhøre tjenestesiden ellers ikke.

Og så, Thea Linnea, til dette med Faderen og Sønnen og navn knyttet til dem.
Hvis Sønnen også er ”evig fader”; hvordan kunne han da si:

Joh 14:28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg.

Hvis Sønnen også er ”fredsfyrste”; hvordan kunne han da si:

Luk 12:51 Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.

Hvis Sønnen også er ”rådgiver” og ”veldig Gud”; hvor finner vi det spesifikt utdypet i evangeliene etter han?


Med vennlig hilsen :P Tja.

TheaLinnea - 24-11-2008 kl 11:07

Hei Tja

- Starter med en opplysning. Jeg tror ikke på en treenig Gud.

- Når det gjelder navn så ga jeg en utfyllende forklaring på det i mitt forrige innlegg.

Etter at Jesus hadde lidd døden her på jorden og var blitt oppreist fra de døde, sa han: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg.» (Matteus 28: 18) Ja, Jesus har fått evne til og rett til å utøve makt i hele universet. Som «kongers Konge og herrers Herre» er han blitt bemyndiget til å gjøre ’til intet all regjering og all myndighet og makt’ — både synlig og usynlig — som er i opposisjon til hans Far. (Åpenbaringen 19: 16; 1. Korinter 15: 24—26) Gud har ’ikke latt noe være tilbake som ikke er underlagt’ Jesus — bortsett fra ham selv. — Hebreerne 2: 8; 1. Korinter 15: 27.
Dette hjelper oss til å forstå hvorfor apostelen Paulus i Efeserne 1: 21 forbinder ordet «navn» med ’makt, myndighet, velde og herredom’. Vi kan også forstå at det er fordi Gud har gitt sin Sønn all myndighet til å utføre Guds vilje, at det i Filip 2: 9—11 sies at Gud har opphøyd Jesus og «gitt ham det navn som er over alt navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære».

Han ’vitnet om sannheten’.
Da Pilatus spurte Jesus: «Så er du da en konge?», svarte Jesus: «Du sier selv at jeg er en konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten. Enhver som er på sannhetens side, hører min røst.» (Joh 18: 37; [Rettssaken mot Jesus].) Som det framgår av Bibelen, var den sannheten han vitnet om, ikke sannhet i sin alminnelighet. Det var en sannhet av altoverskyggende betydning, nemlig sannheten om hva Guds hensikter gikk ut på og går ut på, den sannhet som bygger på det fundamentale faktum som Guds suverene vilje og Hans evne til å gjennomføre sin vilje utgjør. Under sin tjeneste åpenbarte Jesus denne sannheten, som inngikk i den «hellige hemmelighet», og viste at den dreier seg om Guds rike med Jesus Kristus, «sønn av David», på tronen som Konge og Prest. Dette var også kjernen i det budskapet som ble forkynt av engler forut for og ved Jesu fødsel i Betlehem i Judea, Davids by. – Lu 1: 32, 33; 2: 10–14; 3: 31.
Å fullføre denne tjenesten, det å vitne om sannheten, krevde mer av Jesus enn bare å tale, forkynne og undervise. I tillegg til at han for en tid måtte gi avkall på sin himmelske herlighet og bli født som menneske, måtte han oppfylle alt det som var profetert om ham, innbefattet de skygger, eller forbilder, som lovpakten inneholdt. (Kol 2: 16, 17; He 10: 1) For å bekrefte sannheten i sin Fars profetiske ord og hans løfter måtte Jesus leve på en slik måte at han fikk denne sannheten til å bli virkelighet, idet han oppfylte den ved det han sa og gjorde, ved sin livsførsel og ved den måten han døde på. Han måtte med andre ord være sannheten, selve den legemliggjorte sannhet, noe han selv sa at han var. – Joh 14: 6.
Derfor kunne apostelen Johannes skrive at Jesus var «full av nåde og sannhet», og at selv om «Loven ble gitt ved Moses», er «nåden og sannheten . . . kommet ved Jesus Kristus». (Joh 1: 14, 17) Ved at Jesus ble født som menneske, framstilte seg for Gud ved vanndåpen, i tre og et halvt år utførte offentlig tjeneste og tjente Guds rikes sak, døde trofast mot Gud og ble oppreist til himmelsk liv – i og med alle disse historiske hendelsene – ’kom’ Guds sannhet; den ble virkeliggjort. (Jf. Joh 1: 18; Kol 2: 17.) Det var altså slik at hele Jesu livsløp ’vitnet om sannheten’, om det som Gud hadde gitt løfte om. Jesus var således ingen forbilledlig Messias, eller Kristus. Han var den virkelige, den som det var gitt løfte om. Han var ikke en forbilledlig Konge og Prest. Han var i ett og alt den virkelige Konge og Prest, den som var blitt forbilledlig framstilt. – Ro 15: 8–12; jf. Sl 18: 49; 117: 1; 5Mo 32: 43; Jes 11: 10.
Dette var den sannhet som skulle «frigjøre» mennesker hvis de viste at de var «på sannhetens side», ved å anerkjenne Jesu rolle i Guds hensikt. (Joh 8: 32–36; 18: 37) Å ignorere Guds hensikt i forbindelse med hans Sønn, å bygge sine forhåpninger på en annen grunnvoll, å stake ut sin kurs i livet på et annet grunnlag, ville være ensbetydende med å tro på en løgn, å bli bedratt, å la seg lede av løgnens far, Guds store motstander. (Mt 7: 24–27; Joh 8: 42–47) Da ville man komme til å ’dø i sine synder’. (Joh 8: 23, 24) Derfor unnlot ikke Jesus å kunngjøre hvilken plass han inntar i Guds hensikt.
Jesus gav riktignok disiplene sine streng beskjed om ikke å fortelle offentlig at han var Messias (Mt 16: 20; Mr 8: 29, 30), og det var sjelden han med rene ord omtalte seg selv som Kristus, eller Messias, bortsett fra når han var alene sammen med disiplene. (Mr 9: 33, 38, 41; Lu 9: 20, 21; Joh 17: 3) Men gang på gang henledet han frimodig oppmerksomheten på hvordan profetiene og hans gjerninger viste at han var den lovte Kristus. (Mt 22: 41–46; Joh 5: 31–39, 45–47; 7: 25–31) Da han ved en anledning, «sliten etter reisen», kom i snakk med en samaritansk kvinne ved en brønn, sa han rett ut til henne hvem han var, kanskje for å vekke nysgjerrigheten til byens innbyggere og få dem til å komme ut til ham, noe som også ble resultatet. (Joh 4: 6, 25–30) En påstand om at man var Messias, ville ikke ha noen vekt hvis den ikke ble ledsaget av beviser eller vitnesbyrd, men til sjuende og sist måtte de som så og hørte vitnesbyrdene, ha tro for å trekke de slutninger som vitnesbyrdene ledet til. – Lu 22: 66–71; Joh 4: 39–42; 10: 24–27; 12: 34–36.

Mvh
Thea Linnea

Tja - 24-11-2008 kl 14:43

1Kor 15:28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

Det er denne ham som Sønnen selv skal underlegge seg - samt alt Sønnen har underlagt seg - jeg forbinder med navnene som nevnt hos Jesajas. Dersom det ikke er slik så blir det vanskelig å finne mening i verset fra Paulus.

Sønnen bar herredømmet på sine skuldre, når den oppgaven er utført at alt er samlet før Faderens komme, da underlegger også Sønnen seg ham som la alt på Sønnen.
Det betyr at de som kom til Herrens dag med Sønnen nå er overgitt til Faderen.
Det er denne ham vi ikke må miste forståelsen av. Hvis vi gjør det så har vi også mistet Sønnens oppgave og forståelsen av denne oppgaven.

Før jeg eventuelt går videre ser jeg at det er nødvendig å oppklare et forhold som kan medføre at vi misforstår hverandre.
Ser du, Thea Linnea, at Faderen kommer inn i den menneskelige virkelighet på et gitt tidspunkt i historien slik som også Sønnen kom inn i vår virkelighet på et gitt tidspunkt.
Denne forutsetningen legger jeg til grunn for min forståelse av de tekster jeg leser fra Bibelen. Faderen og Sønnen er mellommenn for Guds vilje. Det betyr at Guds vilje kommer til uttrykk gjennom Sønnen og Faderen.

Tja - 24-11-2008 kl 14:51

Den som ikke gir slipp på Sønnen når Faderens tid er kommet har ikke i sitt hjerte fulgt og fullført Sønnens oppdrag, men frarøver seg selv å underlegge seg ham som la alt under Sønnen.

TheaLinnea - 24-11-2008 kl 17:16

Enig det du sier Tja vedr. 1 Kor 15:28. :up:
Men når alt er blitt ham underlagt (Fil 3:21),
da skal sønnen selv underordne seg Ham (Joh 3:35; Joh 14:28), som la alt under ham, for at Gud kan være alt for alle (1 Kor 3:23).

Tja skrev:
Før jeg eventuelt går videre ser jeg at det er nødvendig å oppklare et forhold som kan medføre at vi misforstår hverandre.
Ser du, Thea Linnea, at Faderen kommer inn i den menneskelige virkelighet på et gitt tidspunkt i historien slik som også Sønnen kom inn i vår virkelighet på et gitt tidspunkt.
Denne forutsetningen legger jeg til grunn for min forståelse av de tekster jeg leser fra Bibelen. Faderen og Sønnen er mellommenn for Guds vilje. Det betyr at Guds vilje kommer til uttrykk gjennom Sønnen og Faderen.

Her veit jeg ikke helt om jeg forstår deg rett?
Jeg ser på Faderen som Gud og sønnen som Jesus.
Kanskje det er derfor jeg ikke henger helt med?

Mvh
Thea Linnea

Tja - 24-11-2008 kl 19:06

Gud er den evig opphøyde. Guds vesen er for oss evig uoppnåelig. For at vi skal kunne nærme oss vår skaper med de mulighetene vi er skapt med gir han veiledning, råd, lover og forordninger gjennom sine profeter eller mellommenn til fastsatte tider. Jesus, som var forventet skulle komme, fikk oppgaven som var tillagt Sønnen. Faderen er den som Sønnens oppgave er rettet mot.

Sønnen bar herredømmet på sine skuldre i en tid som var ca. to tusen år fra modenhetens tidsalder. Hans oppgave med dette var å lede menneskeheten frem til dagen da Sønnen legger alt frem for Faderen. Det betyr at oppmerksomheten skal tilhøre Faderen fra den dag han kommer. På samme måte som Sønnen uttrykker Guds vilje gjennom hans oppdrag som Sønnen, så uttrykker også Faderen Guds vilje i sitt oppdrag som Faderen.

Du kan fordype deg i det uendelige i denne overleveringen fra Sønnen til Faderen. Start gjerne med disse skriftstedene som eksempel:

Joh 13:16 Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.

Joh 15:20 Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders.

Joh 14:28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg.

Når Faderen kommer innledes modenhetens tidsalder. De oppgaver som tidligere var tillagt Sønnen vil nå de som har vendt seg til Faderen kunne utføre med Faderens velsignelse. Denne modenheten er det som tilhører Guds rike.

Joh 14:12 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for jeg går til min Fader,

Joh 14:13 og hvad som helst I beder om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen

Husk dette verset:

Matt 7:21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

Thea Linnea, når jeg skal skrive om storheten som er forbundet med Faderen så stokker det seg fullstendig for meg. Tenk bare på det Sønnen gjorde for at vi alle skulle kunne være samlet på en slik dag.
Hvordan skulle jeg kunne yte Faderen dekkende rettferdighet med mine ufullstendige setninger?

TheaLinnea - 24-11-2008 kl 21:26

Hei igjen Tja

Nå henger jeg bedre med.
Er enig i det du skriver.
Likte din ydmykhet i avslutningen på innlegget ditt. :yes:

Har du gjort deg noen tanker om betydningen av disse skriftstedene ift Guds hensikt?
Jesaja 45:18
Salme 37:11,29
Salme 104:5
Forkynneren 1:4
Matteus 5:5
Ordsp 2:21,22
Åpenb 21:1

Mvh
Thea Linnea

Tja - 25-11-2008 kl 00:51

Her er mine tanker knyttet til bibelversene du nevnte.

Jesaja 45:18
Gud er én. Når Jesaja sier: ”Jeg er Herren, og det er ingen annen”, så betyr ikke det at Jesaja er Herren, men at Jesaja er talerøret som Herren uttaler seg igjennom. Slik må all profetisk uttalelse forstås med hensyn til: ”Jeg er Herren”.

Salme 37:11,29
Thea Linnea, du har med ditt valg av tekst forstått hvem Guds rike tilhører. De saktmodige for slik bar Sønnen herredømmet på sine skuldre, de rettferdige fordi Sønnen ga Faderen det som tilhørte han.

Salme 104:5
All vår jordiske eksistens og det som tilhører det jordiske er grunnfestet på Guds, Den enes ånd. Alt jordisk, selv det minste atom bevitner om enheten og hans sammenbindende kraft i skaperverk. Denne enhet vil være synlig for alle som har fulgt profetenes forventning og Sønnens vei helt frem til Faderen. Faderen er slik sett enhetens samlingspunkt for alle tidligere tiders sanne forventning og lengsel.

Forkynneren 1:4
Jorden er som en scene for Guds vilje. På denne scenen utspilles det en åndelig oppsetning med en ufattelig dimensjon. Aktørene kommer og går. Noen aktører kan sin rolle, andre igjen gir bruddstykker av sin rolle og andre aktører igjen nekter for at de er med i en åndelig oppsetning. Men scenen eksisterer så lenge Gud lar menneskene utspille sin plan på den. Og det som skjer nå er voldsomme sceneforandringer til oppmerksomheten rundt Faderen.

Matteus 5:5
De saktmodige er de som først står opp fra sitt leie og ser at mørket ikke lenger hviler over jorden, men at jorden er opplyst fra en ny himmel. Jeg velger Paulus ord i denne sammenheng:

1Kor 15:51 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles.

Ordsp 2:21,22 Husk, Thea Linnea, at all rettferdighet tilhører Gud. Den som ikke tar imot det som er gitt av Gud blir alltid behandlet rettferdig. F. eks vender en seg bort fra Faderen så følger rettferdigheten den handlingen.

Åpenb 21:1 :wink2:

Jeg kan tilføye når Sønnen opplyser oss om: ”Jeg går til min Fader”, så betyr det at Sønnen er å finne hos Faderen. Faderen vil ikke være Faderen om ikke Sønnen var å finne hos han.

Tja - 25-11-2008 kl 01:36

Jeg kan gi litt mer utfyllende kommentar angående Johannes Åpenbaring 21:1.
Vi kan lese i vers 21:1 at tre element endres: jord, himmel og vann.
Forståelsen av disse endringene er at gamle tiders lov i himmel og på jorden har veket bort ved den nye himmel og jords komme for da gjelder ved dom en ny lov i så vel himmel som og på jorden. At havet er borte betyr at dommen er gjort fast på jorden og at intet hav skal skille dens utbredelse, men jorden er nå som ett land og menneskene dets innbyggere. Slik er det der enheten råder.

TheaLinnea - 25-11-2008 kl 07:42

Takk for ditt utfyllende svar.
Ser at jeg burde vært litt mer konkret ift skriftstedene jeg skrev.

Tja skrev:
Jesaja 45:18
Gud er én. Når Jesaja sier: ”Jeg er Herren, og det er ingen annen”, så betyr ikke det at Jesaja er Herren, men at Jesaja er talerøret som Herren uttaler seg igjennom. Slik må all profetisk uttalelse forstås med hensyn til: ”Jeg er Herren”.

Helt enig, det finnes bare en Gud. Mine tanker gikk til det som står videre i verset.

Tja skrev:
Jeg kan gi litt mer utfyllende kommentar angående Johannes Åpenbaring 21:1.
Vi kan lese i vers 21:1 at tre element endres: jord, himmel og vann.
Forståelsen av disse endringene er at gamle tiders lov i himmel og på jorden har veket bort ved den nye himmel og jords komme for da gjelder ved dom en ny lov i så vel himmel som og på jorden. At havet er borte betyr at dommen er gjort fast på jorden og at intet hav skal skille dens utbredelse, men jorden er nå som ett land og menneskene dets innbyggere. Slik er det der enheten råder.

Her understreker jeg hva mine tanker er vedr.skriftstedene jeg skrev.
Jeg tok utgangspunkt i hva vi ber om i mønsterbønnen (Fader vår) og hva Guds vilje er og hva hans hensikter med jorden er.

Avslutter mitt innlegg med Åpenbaringen 21:3-7
Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: «Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.»
Og han som satt på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han sier: «Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.» Og han sa til meg: «De er blitt til virkelighet! Jeg er Ạlfa og Ọmega, begynnelsen og enden. Enhver som tørster, vil jeg gi av kilden med livets vann for intet. Enhver som seirer, skal arve disse ting, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.


Mvh
Thea Linnea

Tja - 25-11-2008 kl 11:20

Thea Linnea, du ser arven nå. Den er like mye din som min.

Tja - 25-11-2008 kl 18:31

Hvordan vet vi at Sønnen er hos Faderen?

Joh 14:20 På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder.

Fordi

Joh 16:15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.

Hvordan kan dette skje?

Joh 12:49 For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale.

Tja - 25-11-2008 kl 18:34

Thea Linnea, vet du hvem Faderen er :question:

TheaLinnea - 25-11-2008 kl 19:02

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Thea Linnea, vet du hvem Faderen er :question:


Ja, det veit jeg.
«Jahve» er den formen som blir foretrukket av de fleste hebraiskkyndige. I de eldste hebraiske håndskrifter er Guds navn skrevet med fire konsonanter, vanligvis kalt tetragrammet (av gresk tetra, «fire», og gramma, «bokstav»). Disse fire bokstavene (skrevet fra høyre mot venstre) er יהוה. De kan transkriberes JHWH (eller JHVH).
Tetragrammet forekommer 6828 ganger i grunnteksten til de hebraiske skrifter.

Mvh
Thea Linnea

Tja - 25-11-2008 kl 19:42

Det er riktig det ut fra det jeg tidligere har skrevet at Gud er én og Den for oss evig skjulte og evig opphøyde, men så er det nå slik at Hans vilje må komme til uttrykk i vår verden for vår forstand. Hans vilje kom til uttrykk gjennom Sønnen i Jesu skikkelse. Det jeg lurer på er om du også vet hvem Gud sender sin inspirerende kraft til slik at Faderen fremstår som oppfyllelsen av alle hellige skrifters profetier og forventninger. Det vil si han (Faderen) som vi skal vende oss til for å finne Sønnen (i oss).

Om du også vet det svaret bør du beholde det i ditt hjerte til du finner det rette tidspunktet for bekjentgjørelsen. Om du ikke vet det, så kan du sove og våke med dette verset inntil ditt hjerte og du vil garantert finne svaret innen ikke altfor lang tid:

Luk 11:9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!

Tja - 26-11-2008 kl 03:39

Tidligere var jeg innom Jesaja 9:6 angående: under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Det er ikke feil å inkludere Sønnen i nevnte benevnelser
fordi:

Joh 16:15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.

Men når Jesajas ord er oppfylt så er Sønnen hos Faderen.

TheaLinnea - 26-11-2008 kl 07:03

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Tidligere var jeg innom Jesaja 9:6 angående: under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Det er ikke feil å inkludere Sønnen i nevnte benevnelser
fordi:

Joh 16:15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.

Men når Jesajas ord er oppfylt så er Sønnen hos Faderen.


Se også disse skriftstedene:
1 Kor 15:27
Salme 8:6
Efeserne 1:22
Matteus 11:27;28:18
Lukas 10:22
Joh 3:35;17:2;17:10

Mvh
Thea Linnea

Tja - 26-11-2008 kl 19:13

Hei igjen, Thea Linnea!

Gud er én. Ingen spesifiserende tillegg er nødvendig for å forstå guddommens antall. Et eventuelt tillegg angående Guds antall vitner om ufullkommenhet hvilket er noe man ikke må tillegge fullkommenheten Gud. Her er vi nok enig, Thea Linnea.

Og så én kommentar igjen.

Han som er unntatt alt som er underlagt Sønnen er han som kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. For som det står i
1 Kor 15: 28

men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.

Ser du nå, Thea Linnea, årsaken til at jeg rettet oppmerksomheten til Faderen og ikke Sønnen. Det ville jo være underlig om Sønnen skulle kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste i det han (Sønnen) underlegger seg han som la alt under Sønnen - nemlig Faderen.

Du kan lese versene jeg ikke kommenterte i lys av denne kommentaren. Kanskje vil lyset være tilstrekkelig til å se sammenhengen.

Tja - 28-11-2008 kl 00:43

Hvordan vet vi at Sønnen er hos Faderen når Jesajas ord som nevnt er oppfylt. Det vet vi i følge Sønnens ord når vi på Faderens dag (ikke farsdagen) ser i ånden at Sønnen er herliggjort av Faderen.

Joh 16:14 Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.

Slik Sønnen blir herliggjort av Faderen slik skal også vi bli herliggjort av Faderen ved Sønnens eksempel.

[Redigert den 27-11-2008 av Tja]

Tja - 28-11-2008 kl 20:45

Dan 9:27 Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.

Det er vel ikke urimelig å anta at det med midten av uken menes onsdag som tidspunktet da slaktoffer og matoffer opphørte ved Jesu død på korset. Da er det vel heller ikke urimelig å anta at torsdag var dagen for Jesu to vitner. Fredag var rimeligvis dagen for Jesu gjenkomst og lørdag er dagen for Faderens komme. Dermed er uken gått og pakten gjort tung for de mange som er samlet på Herrens Dag. Syklusen som startet søndag med Adam har med lørdag endt på Herrens Dag.

Sabbaten - Herrens hviledag - som fra tidligere tiders paktinngåelse ble symbolsk markert med hvile fra det ukentlige arbeid av Guds utvalgte folk den syvende dag i uken, har nå - med Herrens Dag - endelig opprunnet med virkeliggjørelsen av den sanne åndelige hvile og er dermed gjort tung for mange. Ja, ukens syvende dag er gjort fast med dom på jorden uten at havet skiller noen fra dens pakt, dermed kan alle som gjennom skapelsens uke har strevd og bedt og arvet strev og bønn for å finne hvile på Herrens Dag nå endelig få ta del i hvilen hos Herren.

De med virkelig innsikt og skarpe sinn kan jo prøve å finne ut om symbolikken i skapelsesuken kan kobles til profetenes dager fra Adam til Herrens Dag (Hans hviledag).

Viking - 28-11-2008 kl 22:31

Sitat:

gjøre pakten fast


En noe merkelig måte å oversette på? Det blir noe annen betydning enn "confirm", stadfeste, bekrefte?

Tja - 28-11-2008 kl 23:29

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Sitat:

gjøre pakten fast


En noe merkelig måte å oversette på? Det blir noe annen betydning enn "confirm", stadfeste, bekrefte?


Takk for sist, Viking!

Ikke glem at Herrens Dag kommer med en ny himmel og en ny jord og havet er ikke mer, dermed kan pakten gjøres fast på jorden for alle siden havet ikke lenger skiller noen fra pakten.

Åp 21:1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere.

Åp 3:12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mere gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye.

Tja - 28-11-2008 kl 23:58

Husk Viking!

Herrens Dag er litt annerledes enn de andre dagene i uken, for på denne dag skal de som har strevd seg gjennom de andre dagene finne hvile hos Herren. Denne forventningenes dag skal i enhetens navn være hviledag for alle de som har arbeidet og strevd seg gjennom de andre ukedagene.

Dermed kan ikke en pakt knyttet til én av de andre dagene i uken bli bekreftet som den nye pakt.
For å si det på en annen måte. Hadde det skjedd da ville ikke Herrens Dag være en hviledag, men en annen arbeidsdag i uken.

Ser du poenget mitt, Viking?

Viking - 29-11-2008 kl 00:08

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Husk Viking!

Herrens Dag er litt annerledes enn de andre dagene i uken, for på denne dag skal de som har strevd seg gjennom de andre dagene finne hvile hos Herren. Denne forventningenes dag skal i enhetens navn være hviledag for alle de som har arbeidet og strevd seg gjennom de andre ukedagene.

Dermed kan ikke en pakt knyttet til én av de andre dagene i uken bli bekreftet som den nye pakt.
For å si det på en annen måte. Hadde det skjedd da ville ikke Herrens Dag være en hviledag, men en annen arbeidsdag i uken.

Ser du poenget mitt, Viking?

Tenker du på "HERRENS DAG", dommens dag? Eller tenker du på Herrens hviledag Sabbat? Det er nærliggende å ønske deg og alle andre en riktig god Sabbat. ;)
.

Tja - 29-11-2008 kl 00:14

Noe annet er, Viking, at de som kommer fra de andre ukedagene og vil finne hvile på Herrens Dag skal kunne gjenkjenne i den nye pakt det som gjør at de finner hvile hos Herren. Det er her enheten i den nye pakt kommer inn og favner alle.

Tja - 29-11-2008 kl 00:16

Ja, Viking, de er sammenfallende fordi den nye pakten er satt ved dom.

Tja - 29-11-2008 kl 00:22

Det som er ved å holde Sabbaten på lørdag er at en ved dette bare helligholder symbolikken, mens det jeg gjør kjent for deg er Bibelens symbolikk virkeliggjort ved den nye pakt. :wink2:

[Redigert den 28-11-2008 av Tja]

Viking - 29-11-2008 kl 01:18

Du nevner mye den nye pakt, men selve paktens ordlyd savner jeg. Hvilken profet ha den klareste beskrivelse av den nye pakt?

Tja - 29-11-2008 kl 01:53

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Du nevner mye den nye pakt, men selve paktens ordlyd savner jeg. Hvilken profet ha den klareste beskrivelse av den nye pakt?


Det må være han som står i paktens sentrum på Herrens Dag, og jeg fornemmer at du vet hvem det er med din kjærlighet og hengivenhet for den syvende dag i uken - symbolsk for Herrens Dag.

Om du ikke vet det, ta da disse to versene med deg i bagasjen og begi deg vekk fra symbolikkens verden og ut i virkelighetens verden. Jeg er ganske sikker på at du vil finne paktens ordlyd relativt snart.

Matt 7:7 Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!

Åp 3:12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mere gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye.

Slik er jeg nødt til å skrive det for det som er en sannhet for meg oppleves ikke nødvendigvis som en sannhet for deg før du ser sannheten med dine egne åndelige øyne - og tror det du ser.

Husk - som det står i Åp 3:12 - han har et nytt Guds navn.

Viking - 29-11-2008 kl 09:35

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med den nye pakt.
Jeg syntes Jeremiha gir en meget god forklaring på hva den nye pakt inneholder.

Pakten, en avtale mellom Herren og Hans folk, Israels- og Judah hus.

Tja - 29-11-2008 kl 14:42

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med den nye pakt.
Jeg syntes Jeremiha gir en meget god forklaring på hva den nye pakt inneholder.

Pakten, en avtale mellom Herren og Hans folk, Israels- og Judah hus.


Du er klar over, Viking, at det som skiller dagene i nevnte uke er at én inngått pakt blir avsluttet og en ny kommer i stedet. Denne nye pakt blir så avløst når dagen er avsluttet og en ny pakt blir igjen inngått. Slik går uken helt til Herrens Dag kommer med pakten som gjelder for denne dag. På Herrens Dag må jo selvsagt tidligere dagers pakt være avsluttet.

Det er denne inngåelsen og avslutningen på paktsforholdet med den ene sanne Gud som skiller dagene i nevnte uke. Ser du nå det forholdet jeg prøver å vise deg.

Her er noen vers fra Esekiel som viser hvor Faderen kom fra og hvilken inngang han benyttet i det nye Jerusalem. Dette er viktig informasjon å ta med seg på en søken etter den nye pakt.

Esek 43:2 Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet.

Esek 43:4 Og Herrens herlighet drog inn i huset gjennom den port som vendte mot øst.

Og her er det vi har samtalet om, Viking, om du vil fordype deg i teksten etter Esekiel:

Esek 46:1 Så sier Herren, Israels Gud: Den indre forgårds port, den som vender mot øst, skal være lukket de seks arbeidsdager; men på sabbatens dag skal den åpnes, og likeså på nymånedagen.

Tja - 29-11-2008 kl 16:37

Her er enda litt mer å fordype seg i, Viking.

Jer 49:38 Og jeg vil sette min trone i Elam, og jeg vil utrydde konge og høvdinger der, sier Herren.

Jer 49:39 Men det skal skje i de siste dager, da vil jeg gjøre ende på Elams fangenskap, sier Herren.

Siden disse vers omhandler det som skjer i de siste dager, står de i en sammenheng med versene jeg tok med fra Esekiel om at Israels Guds herlighet kom fra øst.

Viking - 29-11-2008 kl 17:32

Her er et glimrende innlegg av Stephen R. Lewis,
"THE NEW COVENANT:
ENACTED OR RATIFIED?"

http://chafer.edu/journal/back_issues/v8n4_4.pdf
Sitat:

Conclusion
Jesus Christ has ratified the New Covenant, but has not yet
enacted it. Its unenacted status is what necessitates that Jesus be
the guarantee of the New Covenant (Hebrews 7:22). If enactment
had already occurred, no need for the guarantee would exist. The
Lord Jesus Christ Himself is that guarantee for the enactment with
Israel of that better covenant.

The blessings that believers enjoy today (because Christ has
ratified the New Covenant promise) are distinct from its enactment
at Christ’s second coming. These are two distinct and separate
events. The ratification by blood has only made the future
enactment of the New Covenant with Israel doubly certain.
Guaranteeing its future enactment directly negates any claim that
the cross has already enacted it. Today, Jesus’ presence before the
Father21 is the guarantee of its future fulfillment.
Present-day believers have received the temporary tokens of
the future enactment of the New Covenant—the bread and the cup.

These tokens recall the sacrifice that ratified the covenant until
God enacts the covenant itself at the Lord’s return.22 The tokens
are only temporary, so believers must wait and patiently endure:
till He come (1 Corinthians 11:26). In the meantime, we have an
altar, from which those who serve the tabernacle have no right to
eat (Hebrews 13:10).




[Redigert den 29-11-2008 av Viking]

Tja - 29-11-2008 kl 19:49

Viking!

Hva med det du siterte i forhold til dette verset og spesielt versets avslutning som jeg har uthevet spesielt?

Åp 3:12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mere gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye.

Hele Jesu virke bærer preg av Sønnens selvoppofrende tjeneste for Faderen. Han sier at han vil komme igjen, men det blir på en dag (fredag) da han gjør forberedelsene enda tydeligere til Faderens komme på Herrens hviledag (lørdag).

Dessuten, hva er forbindelsen mellom han som kommer fra øst og Jesus; for ikke å nevne tronen som er i Elam?

[Redigert den 29-11-2008 av Tja]

Tja - 29-11-2008 kl 19:54

Viking!

Jeg er litt opptatt av denne porten som er vendt mot øst. Vet du hvorfor alle stridigheter må være lagt til side før en går inn denne porten?

Tja - 29-11-2008 kl 20:10

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja

Dessuten, hva er forbindelsen mellom han som kommer fra øst og Jesus; for ikke å nevne tronen som er i Elam?

[Redigert den 29-11-2008 av Tja]


Svar:
Forbindelsen mellom han som kommer fra øst og Jesus er forbindelsen mellom Faderen og Sønnen.

Viking - 30-11-2008 kl 00:24

Sitat:

Jeremiah 31:
31 Se, de dager kommer, sier Herren, da vil Jeg slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.


Herren inngår en ny pakt med sitt folk, Israel og Juda.

Tja - 30-11-2008 kl 01:33

Ja, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.

Tja - 30-11-2008 kl 17:50

Mitt inntrykk er at de fleste som har Bibelen liggende på sitt nattbord nærmest ubevist kan fornemme at siste dag i skapelsesuken er nær, og at Herrens Dag snart vil kunne oppleves i all sin herlighet. Jeg skrev ’nærmest ubevist’ for det synes for meg som om mange uttrykk i tale og skrift omkring denne dag enda ikke har våkenhetens klarhet over seg.

Dette er ikke ment som kritikk for om det menes at daggryet av Herrens Dag enda ikke har kommet så er det vel fordi man nå mener at det enten er natt eller en annen dag i skapelsesuken - alt etter hvor opplyst den enkelte er i ånden. Det å ikke vite hvilken dag det er i skapelsesuken vitner ikke mye om klarheten som kjennetegner en våken tilstand.

Om jeg opplyser om den rette skapelsens dag som er nå, så vil ikke nødvendigvis mine ord lokke frem mange innlegg fra samtykkende skribenter. For det som er sannhet for meg betraktes ikke nødvendigvis som sannhet for en annen - i alle fall ikke før Herrens dag oppleves som sannhet.

Drømmer tilhører søvnen. Om drømmer oppleves som våken tilstand for den enkelte, så er det vel slik for den enkelte det gjelder - i alle fall inntil man våkner fra drømmene.
Drømmen har løsrevne bilder fra den våkne tilstand i seg - om man vil reflektere over det - for nattens drøm er ofte som dagens fragmenterte bilder satt sammen i en underlig kollasj.

Jeg mener at Sønnens ord ikke er ment som en oppfordring til å våke fra onsdag til lørdag, for natten mellom dagene vil utvilsomt fremkalle søvn for alle som ikke har dagens ledelse av den guddommelige Sol, men bare nattens stjerner å rette seg etter. Dagene som følger etter Jesu dag er det opplyst om i Bibelen og mange har som eksempel fått med seg dagen for Jesu to vitner.

Jeg forutsetter derfor at alle som har Guds ord nært er à jour med skapelsens ukeplan; og siden det gjelder at alle er våken når dagen for himlenes rike (hviledagen for alle skapelsesukens dager) er opplyst av rettferdighetens sol, konkluderer jeg i beste mening at mange nå ligger og slumrer på sitt leie.

Vi kjenner oppfordringen, men å våkne til rett tid synes ikke å være lett å etterfølge.

Matt 25:13 Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

solbu - 30-11-2008 kl 19:46

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Vi kjenner oppfordringen, men å våkne til rett tid synes ikke å være lett å etterfølge.
Bare sove litt til! Bare en liten blund! Bare folde hendene litt for å hvile!
Salomos ordspåk 6:10

Tja - 30-11-2008 kl 20:08

Sitat:
Opprinnelig postet av solbu
Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Vi kjenner oppfordringen, men å våkne til rett tid synes ikke å være lett å etterfølge.
Bare sove litt til! Bare en liten blund! Bare folde hendene litt for å hvile!
Salomos ordspåk 6:10


Hei Solbu - mitt navns giver!

Ikke glem at verset du tok med er et svar på spørsmålet i dette verset

Ordspr 6:9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?

Tja - 1-12-2008 kl 15:07

Dan 9:27 Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.

Dan 9:27 And he shall confirm the covenant with many for one week: and in the midst of the week he shall cause the sacrifice and the oblation to cease, and for the overspreading of abominations he shall make it desolate, even until the consummation, and that determined shall be poured upon the desolate.

_

Noen kan sikkert lese verset fra Daniel annerledes enn det jeg la til grunn da jeg tok utgangspunkt i det sist. Jeg ønsker derfor å komme med en presisering av min forståelse av verset.
Studer gjerne den engelske utgaven også og ordet jeg har uthevet.

Denne ”he” er etter min forståelse skaperen selv - Gud. Han som er den ene kraft som ligger bak hele skaperverket. Han som gjør pakten fast for mange - gjennom Faderen - på den siste dag i uken.

Jeg håper dette medfører at min tekst tidligere er blitt litt klarere for flere.

Tja - 1-12-2008 kl 15:18

Er det ikke underlig dette med Faderen og Sønnen. Jeg har skrevet at Sønnens dag var onsdag og Faderens dag er lørdag (i uken for skapelsen).

Noen vil sikkert bemerke at om så er tilfelle så snakker vi om forskjellige religioner, i alle fall om man med én uke mener at pakt avløser pakt og dag avløser dag.

Mange kristne vil sikkert ta dette inn over seg si at det ikke kommer på tale å forlate Jesus. Det skal man da heller ikke gjøre. Her kommer det underlige inn som jeg innledet med å skrive. Ingen skal forlate Sønnen. Alle skal faktisk komme til Sønnen.

Ved å komme til Faderen på hans dag kommer en også til Sønnen. Hvordan har dette seg? Fordyp dere nøye i versene jeg tar med og dere vil ganske snart forstå sammenhengen.

Joh 14:28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg.

Matt 7:21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

Tja - 1-12-2008 kl 17:02

Joh 4:21 Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

Det nye Jerusalem kommer ned fra himmelen. Av verset innledningsvis er det tydelig at verken Samarias fjell (min tolkning av ’dette fjell’) eller Jerusalem (det gamle) er forbundet med tilbedelsen av Faderen. Hvor skal oppmerksomheten for Faderens tilbedelse da rettes.? Vi kjenner jo Jesajas ord:

Jes 62:4 Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte.

Og ekteskapet er vel et faktum for mange når solen stiger over horisonten og opp på himmelen lørdag i skapelsesuken eller hva?

Tja - 2-12-2008 kl 19:13

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Dan 9:27 Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.

Det er vel ikke urimelig å anta at det med midten av uken menes onsdag som tidspunktet da slaktoffer og matoffer opphørte ved Jesu død på korset. Da er det vel heller ikke urimelig å anta at torsdag var dagen for Jesu to vitner. Fredag var rimeligvis dagen for Jesu gjenkomst og lørdag er dagen for Faderens komme. Dermed er uken gått og pakten gjort tung for de mange som er samlet på Herrens Dag. Syklusen som startet søndag med Adam har med lørdag endt på Herrens Dag.

Sabbaten - Herrens hviledag - som fra tidligere tiders paktinngåelse ble symbolsk markert med hvile fra det ukentlige arbeid av Guds utvalgte folk den syvende dag i uken, har nå - med Herrens Dag - endelig opprunnet med virkeliggjørelsen av den sanne åndelige hvile og er dermed gjort tung for mange. Ja, ukens syvende dag er gjort fast med dom på jorden uten at havet skiller noen fra dens pakt, dermed kan alle som gjennom skapelsens uke har strevd og bedt og arvet strev og bønn for å finne hvile på Herrens Dag nå endelig få ta del i hvilen hos Herren.

De med virkelig innsikt og skarpe sinn kan jo prøve å finne ut om symbolikken i skapelsesuken kan kobles til profetenes dager fra Adam til Herrens Dag (Hans hviledag).


Her er min skisse til forståelse av dagene i uken for skapelsen, Jeg understreker at det bare er en skisse for mye kan ganske sikkert endres, forstås annerledes og utdypes i det uendelige.


Med Adam skiller han kunnskapens vann fra prøvelsens vann med lydighetens himmelhvelving, og gjør himmelen tydelig i det han skiller mørket fra lyset.

Med Abraham inngår han en pakt grunnfestet på troskap fra hvilket Abrahams ætt vokser og blir mange som gress og urter som sår seg. Som frøet i jorden vokser Abrahams ætt seg opp fra jorden med frukttreets egenskaper og deles i to tykke stammer; folket i vest i det hellige land og folket i øst på den arabiske halvøy.

Med Moses blir himmelhvelvingens lov opplyst og den opplyste himmelhvelving gir ledelse spesielt til folket som føres til det lovede land. Lovene og profetene står fast som stjernene på himmelen og gir ledelse etter at dagen for Moses er avsluttet, men også for netter etter dager som skal komme.

Med Jesus pumpes kjærlighetens og nestekjærlighetens blod rundt i skaperverkets legeme. Og hans livgivende ånd flyr på kunnskapens vinger over jorden og under himmelhvelvingen. Sannhetens ånd sprer seg rundt hele jorden og menighetene blir store som havets store sjødyr.

Med ”Jesu to vitner” forlater menneskeheten barnets alder og kommer nå til brytningstidens opprørske alder og konturene av det modne mennesket er født. Han vanner først ørkenens og ødemarkens folk med karakterer som de villeste dyr, fiskene i havet og feet etter sitt slag. Dette folket, og de som følger dem, vokser og blomstrer under sann ledelse og ved deres tilbedelse.

Med Jesu gjenkomst fullkommengjøres skaperverket ved de siste forberedelser til Herrens Dag. På samme måte som ved hans første komme ofrer også den gjenkomne Sønnen seg for Faderen i hengivenhetens fullkommenhet. Forventningens natt er kort.

Med Herrens Dag er pakten fullendt og menneskeheten som nå har nådd modenhetens alder går inn i hviledagens pakt - det nye Jerusalem. Og slik Abrahams to grener nå er forent i det hellige land. Slik forenes også hærskarene fra øst og vest og nord og sør.
Og under det guddommelige træ - den høyeste form for eksistens som er grunnfestet på jorden- finner hærskarene den sanne hvile og næring fra treets frukter.

BiZ - 3-12-2008 kl 17:25

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
...
Med Jesu gjenkomst fullkommengjøres skaperverket ved de siste forberedelser til Herrens Dag. På samme måte som ved hans første komme ofrer også den gjenkomne Sønnen seg for Faderen i hengivenhetens fullkommenhet. Forventningens natt er kort.

Med Herrens Dag er pakten fullendt og menneskeheten som nå har nådd modenhetens alder går inn i hviledagens pakt - det nye Jerusalem. Og slik Abrahams to grener nå er forent i det hellige land. Slik forenes også hærskarene fra øst og vest og nord og sør.
Og under det guddommelige træ - den høyeste form for eksistens som er grunnfestet på jorden- finner hærskarene den sanne hvile og næring fra treets frukter.


Dette er ikke riktig bibelsk. Jesus sier selv i Matt 24,24-> at falske profeter og falske messiaser skal gjøre store tegn og undere, for selv å føre de utvalgte vill. Slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være.

Jesus kommer i skyene, og ikke ned på jorden. Alle som gir seg ut for å være Jesus Kristus, om så de gjør tegn og undere og taler slik som Ham, er derfor ikke Ham. Satan vil bruke dette til å forføre mange.

Dommen som hvert enkelt menneske får skjer da før den fullbyrdes! Når Jesus kommer igjen er alles skjebne beseglet. Han skal komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet, for å hente de levende og døde hellige til Himmelbyen, DNJ. (Matt 24; Åp 1,7, m.m.).

Herrens dag er Jesu gjenkomst. Joel 3,4:
"Solen forvandles, den formørkes, og månen blir som blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende."

Sammenlign dette med hva Jesus sier i Matt 24,29 om Jesu gjenkomst:

"Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og miste sitt lus. Stjernene skla falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen (skyen som frakter Jesus til jorden), da skal alle folk på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet."

De levende onde fortæres av Jesu herlighet og oppstår ikke før Jesus kommer igjen med sine hellige for å rense jorden og gjenskape den. Jeg er overbevist om at Daniel i Dan 7,13.14 får ser Jesus idet Han kommer tilbake til Himmelen med sine hellige. Han mottar herredømme over jorden (som Satan hittil har hatt) og skal, sammen med de hellige, dømme verden og Satan og hans engler (tronstoler (i flertall) settes fram, bøker åpnes).

Dette er bare et røft sammendrag av hva adventistene gjennom lange bibelstudier og sammenlikninger har kommet fram til. Finnes nettkurs på dette området (supert tilbud). :)

Etter tusen år vender de tilbake til jorden, og dommen over de onde fullburdes (dommen over de rettferdige er allerede gjennomført og fullbyrdet før Jesu gjenkomst (først 'jøder' så 'grekere'). Gjennom studier av tidsperioder i Daniels bok, kom man fram til at dette begynte i 1844, ved hjelp av år-dag-prinsippet som brukes hyppig i Bibelen).

Gidder man å sette seg inn i dette, ser man hvor harmonisk denne tolkingen er med alt det andre som står i Daniels bok om uker, og midt i uken, 62 uker, osv. -- for ikke snakke om resten av Bibelen.

Står om dette i MHK kap. 22, og kap. 23.

[Redigert den 3-12-2008 av BiZ]

Tja - 3-12-2008 kl 23:40

Sitat:
Opprinnelig postet av BiZ
Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
...
Med Jesu gjenkomst fullkommengjøres skaperverket ved de siste forberedelser til Herrens Dag. På samme måte som ved hans første komme ofrer også den gjenkomne Sønnen seg for Faderen i hengivenhetens fullkommenhet. Forventningens natt er kort.

Med Herrens Dag er pakten fullendt og menneskeheten som nå har nådd modenhetens alder går inn i hviledagens pakt - det nye Jerusalem. Og slik Abrahams to grener nå er forent i det hellige land. Slik forenes også hærskarene fra øst og vest og nord og sør.
Og under det guddommelige træ - den høyeste form for eksistens som er grunnfestet på jorden- finner hærskarene den sanne hvile og næring fra treets frukter.


Dette er ikke riktig bibelsk. Jesus sier selv i Matt 24,24-> at falske profeter og falske messiaser skal gjøre store tegn og undere, for selv å føre de utvalgte vill. Slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være.

Jesus kommer i skyene, og ikke ned på jorden. Alle som gir seg ut for å være Jesus Kristus, om så de gjør tegn og undere og taler slik som Ham, er derfor ikke Ham. Satan vil bruke dette til å forføre mange.

Dommen som hvert enkelt menneske får skjer da før den fullbyrdes! Når Jesus kommer igjen er alles skjebne beseglet. Han skal komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet, for å hente de levende og døde hellige til Himmelbyen, DNJ. (Matt 24; Åp 1,7, m.m.).

Herrens dag er Jesu gjenkomst. Joel 3,4:
"Solen forvandles, den formørkes, og månen blir som blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende."

Sammenlign dette med hva Jesus sier i Matt 24,29 om Jesu gjenkomst:

"Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og miste sitt lus. Stjernene skla falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen (skyen som frakter Jesus til jorden), da skal alle folk på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet."

De levende onde fortæres av Jesu herlighet og oppstår ikke før Jesus kommer igjen med sine hellige for å rense jorden og gjenskape den. Jeg er overbevist om at Daniel i Dan 7,13.14 får ser Jesus idet Han kommer tilbake til Himmelen med sine hellige. Han mottar herredømme over jorden (som Satan hittil har hatt) og skal, sammen med de hellige, dømme verden og Satan og hans engler (tronstoler (i flertall) settes fram, bøker åpnes).

Dette er bare et røft sammendrag av hva adventistene gjennom lange bibelstudier og sammenlikninger har kommet fram til. Finnes nettkurs på dette området (supert tilbud). :)

Etter tusen år vender de tilbake til jorden, og dommen over de onde fullburdes (dommen over de rettferdige er allerede gjennomført og fullbyrdet før Jesu gjenkomst (først 'jøder' så 'grekere'). Gjennom studier av tidsperioder i Daniels bok, kom man fram til at dette begynte i 1844, ved hjelp av år-dag-prinsippet som brukes hyppig i Bibelen).

Gidder man å sette seg inn i dette, ser man hvor harmonisk denne tolkingen er med alt det andre som står i Daniels bok om uker, og midt i uken, 62 uker, osv. -- for ikke snakke om resten av Bibelen.

Står om dette i MHK kap. 22, og kap. 23.

[Redigert den 3-12-2008 av BiZ]


Din kunnskap om himlenes rike vil øke betraktelig om du legger alt fra deg, renser ditt hjerte og ber Faderen velsigne din fordypelse i Matteus’ Evangelium 22:1-14 slik at fullkommenhetens ånd kan tre inn i sitt rettmessige hjem.

[Redigert den 4-12-2008 av Tja]

BiZ - 4-12-2008 kl 10:26

Amen! Det er ufattelig vanskelig å gjøre for oss mennesker, og jeg merker hvordan Den Hellige Ånd jobber med meg og former meg gjennom ufattelige prøvelser og bekymringsverdige, men trivielle ting. Jeg skal lese dette siden når jeg får litt tid. :)

Tja - 5-12-2008 kl 13:03

Hei Biz!

Jeg vil svært gjerne at du gir meg din forståelse av ordet ”sjel” - gjerne i forhold til disse versene:

Matt 10:28 Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede!

Matt 22:37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

Apgj 2:27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse;

Tja - 5-12-2008 kl 13:04

[Redigert den 5-12-2008 av Tja]

TheaLinnea - 5-12-2008 kl 13:25

Sjelen – en levende skapning.
Bibelen sier i forbindelse med at Adam ble skapt, at «mennesket ble en levende sjel». Mennesket var altså en sjel; han hadde ikke en sjel i form av noe immaterielt, usynlig og uhåndgripelig som bodde inne i ham. Apostelen Paulus viser at den kristne lære i denne henseende ikke skiller seg fra den tidligere hebraiske lære, for han siterer fra 1. Mosebok 2: 7 og sier: «Slik står det også skrevet: ’Det første menneske, Adam, ble en levende sjel [psykhẹn zọsan].’ . . . Det første menneske er av jorden og dannet av støv.» – 1Kt 15: 45–47.

Om å tjene av hele sin sjel.
Som allerede vist betyr «sjel» først og fremst en person, hele personen. Men visse skriftsteder formaner Guds tilbedere til å søke, elske og tjene ham av ’hele sitt hjerte og hele sin sjel’ (5Mo 4: 29; 11: 13, 18), og i 5. Mosebok 6: 5 står det: «Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft.» Jesus sa at man må tjene med hele sin sjel og styrke og dessuten med ’hele sitt sinn’. (Mr 12: 30; Lu 10: 27) Spørsmålet er hvorfor disse andre sidene ved personligheten er nevnt sammen med sjelen når sjelen omfatter det hele. Det kan kanskje forklares ved hjelp av et eksempel: Et menneske kan selge seg selv (sin sjel) til en annen og derved bli vedkommendes slave og eiendom. Men han tjener kanskje ikke sin herre helhjertet, slik at han er fullt motivert til å behage ham og virkelig ønsker å gjøre det, og han bruker derfor kanskje ikke sin fulle styrke eller hele sin mentale kapasitet til å fremme sin herres interesser. (Jf. Ef 6: 5; Kol 3: 22.) De andre sidene ved personligheten blir derfor åpenbart nevnt for å henlede vår oppmerksomhet på dem, slik at vi ikke unnlater å huske på dem og ta dem i betraktning i vår tjeneste for Gud, vår eier, og for hans Sønn, som med sitt liv betalte den løsesum vi ble kjøpt for. Det å tjene Gud med ’hele sin sjel’ vil si at hele personen er engasjert, og at ingen kroppsdel, funksjon, evne eller lengsel er unntatt. – Jf. Mt 5: 28–30; Lu 21: 34–36; Ef 6: 6–9; Flp 3: 19; Kol 3: 23, 24.

BiZ - 5-12-2008 kl 15:26

Ops, fikk ikke med meg at jeg fikk et spørsmål! Beklager.

Men jeg er enig med TheaLinnea sitt syn på sjel. Kroppen + liv som bare Gud kan gi = en sjel. :)

Tja - 7-12-2008 kl 01:00

Matt 26:64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

Hvordan kunne Jesus si dette når han visselig etter "Fra nu av " beveget seg på jorden?

Tja - 7-12-2008 kl 03:19

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Matt 26:64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

Hvordan kunne Jesus si dette når han visselig etter "Fra nu av " beveget seg på jorden?


Matt 24:30 Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.

Jesus sa foran ypperstepresten at de fra nu skulle se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer, mens han visselig beveget seg på jorden etter sitt utsagn.

Ved hans gjenkomst er det vel på samme vis slik at han kan være fysisk på jorden i det alle jordens slekter jamrer seg og ser Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og mye herlighet.

Finnes det andre logiske måter å betrakte nevnte forhold på?

TheaLinnea - 7-12-2008 kl 11:21

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Matt 26:64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

Hvordan kunne Jesus si dette når han visselig etter "Fra nu av " beveget seg på jorden?


Matt 24:30 Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.

Jesus sa foran ypperstepresten at de fra nu skulle se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer, mens han visselig beveget seg på jorden etter sitt utsagn.

Ved hans gjenkomst er det vel på samme vis slik at han kan være fysisk på jorden i det alle jordens slekter jamrer seg og ser Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og mye herlighet.

Finnes det andre logiske måter å betrakte nevnte forhold på?

Tegnet på Kristi nærvær.
Kort tid før Jesu død spurte apostlene ham: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Mt 24: 3; Mr 13: 4; Lu 21: 7) Det var klare forskjeller mellom dette spørsmålet og de religiøse ledernes tidligere oppfordring til å gjøre et tegn. De religiøse lederne ville ikke engang anerkjenne Jesus som Messias og som den framtidige Kongen da de hadde ham blant seg og kunne se de gjerninger han gjorde. (Joh 19: 15) En gang bad de om et tegn «for å sette ham på prøve» (Lu 11: 16), og noen av dem ønsket kanskje også å se et tegn av ren nysgjerrighet, i likhet med Herodes. (Lu 23: 8) Det forholdt seg helt annerledes med disiplene da de spurte om tegnet på Jesu Kristi nærvær, ettersom de allerede anerkjente Jesus som Messias, Kongen. (Mt 16: 16) Jesus hadde imidlertid sagt at Riket ikke skulle komme «på en iøynefallende måte». (Lu 17: 20) Når Riket kom, ønsket disiplene selvsagt ikke å være som de jødiske lederne – blinde for Jesu nærvær (skjønt de feilaktig trodde at Riket skulle bli opprettet på jorden; Apg 1: 6). De bad altså ikke om at Jesus skulle utføre et mirakel der og da som et tegn, men spurte om hvilket tegn som en gang i framtiden skulle avmerke hans nærvær.
I sitt svar beskrev Jesus et sammensatt ’tegn’ som bestod av mange trekk, deriblant kriger, jordskjelv, forfølgelse av de kristne og forkynnelse om Riket. (Mt 24: 4–14, 32, 33) Da disiplene stilte spørsmålet om «tegnet», dreide samtalen seg om ødeleggelsen av Jerusalem og av templet (Lu 21: 5–7), og Jesu svar inneholdt profetier som gjaldt Jerusalem og Juda, og som ble oppfylt i disiplenes levetid. (Lu 21: 20; Mt 24: 15) Men svaret dreide seg også om opprettelsen av Guds rike og om virkningen av dette på hele menneskeheten. – Lu 21: 31, 35.

«Menneskesønnens tegn.»
Ved samme anledning sa Jesus til sine disipler: «Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.» (Mt 24: 30; Lu 21: 27) Like forut for denne uttalelsen hadde han nevnt profeten Daniel (Mt 24: 15; Da 9: 27; 11: 31), og det framgår av ordvalget at han refererer til synet i Daniel 7: 13, 14, hvor det blir sagt at det «med himlenes skyer kom . . . en som var lik en menneskesønn», som fikk tre fram for «Den Gamle av Dager» og fikk «et rike som ikke skal bli ødelagt». Han knyttet derved «Menneskesønnens tegn» til den tiden da han skal utøve sin makt som Konge i Guds rike. Jesus anvendte betegnelsen «Menneskesønnen» og profetien i Daniel 7: 13, 14 på seg selv. – Da 7: 13, 14; Mt 26: 63, 64; Mr 14: 61, 62.
Omkring år 96 – 26 år etter ødeleggelsen av Jerusalem – skrev apostelen Johannes om begivenheter som hørte framtiden til. I den forbindelse så han et syn av Jesus Kristus som han beskriver slik: «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham.» (Åp 1: 1, 7) Både i denne uttalelsen, som refererer til noe som skulle skje etter år 96, og i Jesu profeti om «Menneskesønnens tegn» blir det altså sagt om Jesus at han kommer i skyene og blir sett av alle mennesker.Det er imidlertid verdt å merke seg at det greske verbet horạo, «å se», som brukes både i Matteus 24: 30 og i Åpenbaringen 1: 7, kan brukes metaforisk, i betydningen «skjelne; forstå», ikke bare i den bokstavelige betydningen. – A Greek-English Lexicon av H. Liddell og R. Scott, revidert av H. Jones, 1968, s. 1245, sp. 1.

TheaLinnea - 7-12-2008 kl 11:32

Skaperens, Guds, visdom og makt illustreres ved at han har full kontroll over skyene. Han omtaler skyene som «vannkrukker» som blir veltet, slik at innholdet blir tømt ut over jorden. Han sier: «Hvem kan i sin visdom telle skyene nøyaktig, og himmelens vannkrukker – hvem kan velte dem?» (Job 38: 37) Han beskriver vannets fordampning og kondensering med ordene: «Han drar vanndråpene opp; de siles som regn til hans tåke, slik at skyene sildrer, de drypper rikelig på menneskene. Sannelig, hvem kan forstå skylagene, brakene fra hans hytte?» – Job 36: 27–29.

Brukt billedlig.
Gud bruker en sky som symbol på sitt nærvær, noe som er passende, ettersom ikke noe menneske kan se ham og likevel leve. Da Moseloven ble gitt til Israel ved Sinai-fjellet, ble fjellet dekket av en mørk sky, og ut fra skyen kom det lyn og torden, trompetskingring og en høy røst. (2Mo 19: 16–19; 24: 15; He 12: 18, 19) Gud sa til Moses at han viste seg på denne måten for å kunne tale til Moses, og for at folket skulle høre det og vise tro på Moses som Guds talsmann. – 2Mo 19: 9.
Gud sendte en engel i en sky som sitt «personlige sendebud», som skulle lede israelittene ut av Egypt og gjennom ødemarken. (Jes 63: 9) Representert ved denne engelen så Gud ut over egypterne inne fra skystøtten og forårsaket forvirring i deres leir. (2Mo 13: 21, 22; 14: 19, 24, 25) Gud brukte også skyen da han ’døpte’ Israels nasjon til Moses, idet vannet stod på begge sider av israelittene og skyen var over dem og bak dem. Det kan derfor sies at israelittene ble «døpt til Moses ved hjelp av skyen og havet». – 1Kt 10: 2; se også 4Mo 14: 14.
Da tabernaklet var blitt oppført i ødemarken, ble det dekket av skyen, og «Guds herlighet fylte tabernaklet», slik at Moses ikke var i stand til å gå inn i det. (2Mo 40: 34, 35; jf. 1Kg 8: 10–12; Åp 15: 8.) Deretter ble skyen stående over Det aller helligste, hvor paktens ark befant seg, og skyen ble til en ildstøtte om natten. Skyen kunne utvilsomt ses fra hele leiren, og den markerte leirens midtpunkt. Når den løftet seg, gjorde israelittene seg klar til å bryte opp. Når den flyttet seg, fulgte de etter den til neste leirsted. Det er likevel mulig at det var etter anvisning fra Hobab, som hadde god kjennskap til landet og visste hvor man kunne finne vann og det som ellers trengtes til en leir av en slik størrelse, at man valgte nøyaktig hvor man skulle slå leir. – 2Mo 40: 34–38; 4Mo 10: 29–32.
Inne i Det aller helligste, over paktens ark, var det en sterkt lysende sky; denne skyen var den eneste lyskilden i rommet. (3Mo 16: 2) I etterbibelsk hebraisk ble den kalt Sjekinah. Når øverstepresten på soningsdagen gikk inn i Det aller helligste med blod av offerdyr, befant han seg i billedlig forstand i Guds nærvær. Ved andre anledninger, når han ikke gikk inn i Det aller helligste, men stod foran forhenget for å legge fram en viktig sak for Gud og få hans avgjørelse, ble det betraktet som at han stod framfor Gud. – 4Mo 27: 21.
I ett tilfelle lot Gud mennesker høre hans egen røst ut fra en lysende sky, idet han gav uttrykk for sin godkjennelse av sin enbårne Sønn. Det var den skyen som overskygget Jesus og de tre apostlene Peter, Jakob og Johannes på det fjellet hvor Jesus ble forvandlet. – Mt 17: 5.
Da Jesus steg opp til himmelen, var disiplene ifølge beretningen vitne til at «en sky tok ham opp, bort fra deres øyne». (Apg 1: 9) Disiplene så ikke Jesus sveve bort på en sky; skyen kom i stedet i veien, så de ikke kunne se ham. Dette gjør det lettere å forstå en uttalelse som Jesus kom med angående sitt nærvær: «Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med makt og stor herlighet.» Det klargjør også følgende utsagn i Åpenbaringen: «Han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham.» (Lu 21: 27; Mt 24: 30; Åp 1: 7) I tidligere tilfeller har skyer vært et bilde på et usynlig nærvær. Iakttakerne har imidlertid med sitt sinns øyne kunnet «se» hva skyen stod for. I dette tilfellet vil synlige begivenheter få iakttakerne til å «se», eller forstå, at Kristus er usynlig nærværende. – Se også Mt 24; Mr 13; Åp 14: 14.
Da Jesus kom til jorden, svarte han på alle måter til det bildet som profetiene tegnet av Messias, men jødene nektet selvisk å anerkjenne ham. De krevde at han skulle bevise at han var Messias, ved i bokstavelig forstand å oppfylle synet i Daniel 7: 13, 14, hvor det blir fortalt om at Menneskesønnen kommer med himlenes skyer og trer fram for Den Gamle av Dager,for å få sitt rike. De forvekslet hans nærvær som konge i Riket med hans første komme. Han sa til dem at de ikke kom til å få et slikt tegn. – Lu 11: 29.

Gunst.
For dem som behager Gud, har ordet «sky» en positiv bibetydning. Ordspråkene 16: 15 sier at kongens velvilje er «som en sky med vårregn». Det at en sky kan dekke noe eller skjule noe, slik at det ikke lenger er synlig, blir brukt som bilde på hvordan Gud tilgir sitt folks synder; han utsletter overtredelsene «som med en sky». (Jes 44: 22) For de opprørske sperrer han derimot adgangen til seg selv som med en skymasse, slik at bønnene deres ikke skal trenge igjennom. – Kla 3: 44.

Flyktighet, upålitelighet.
De tåkeaktige morgenskyene som raskt forsvinner, blir brukt som bilde på Efraims og Judas flyktige, kortvarige kjærlige godhet overfor Gud og også som bilde på at Efraims eksistens skulle bli kortvarig fordi det hadde vendt seg til avgudsdyrkelse. – Ho 6: 4; 13: 3.
Et menneske som roser seg av sin gavmildhet, men aldri viser gavmildhet, er like skuffende som en sky som ikke gir regn. (Ord 25: 14) De som hevder at de er kristne, men lever i umoral og forderv og besmitter menigheten, idet de med griskhet følger sine kjødelige begjær, blir sammenlignet med vannløse skyer som blir ført hit og dit av vinder. – Jud 12

Tja - 7-12-2008 kl 17:54

Det som skjer etter ”fra nu av” kan vi betrakte som starten på Jesu lidelser. Å komme i himmelens skyer med kraft og mye herlighet er forbundet med Jesu lidelser.

Hva har å komme i himmelens skyer med kraft og mye herlighet med Jesu lidelser å gjøre?

Først må en ”se” det forholdet at lidelse blir påført den som viser kraften og herligheten.
Den som påfører lidelse er som ved et åndelig slør utestengt fra den lidende.

Hans komme i himmelens skyer fra kraftens høyre hand blir ikke forstått eller aksepteres ikke av betrakterne nettopp fordi han er skjult av himmelens skyer for den som ser. Dermed oppstår det et misforhold mellom det betrakterne tror at de ser og det som er uavhengig av åndelige slør. Ordene fra den skjulte oppleves ikke som sannhet når menneskenes åndelige øyne ikke ser det himmelens skyer skjuler.

Fysisk lidelse er vel det vi først og fremst forbinder med lidelse, men også det å bli påført uvitenhetens fordømmende ord er forbundet med lidelse. For eksempel å bli angrepet med ord som falsk profet, falsk Messias eller ledet av Satan når en - skjult for slike ords påførere - vitterlig henviser til kraften og herligheten.

Jesu åndelige makt og herlighet er for menneskene skjult derfor er hans komme ”fra nu av” i himmelens skyer. Dette skjer mens han enda beveger seg på jorden.

Dette åndelige slør - himmelens skyer - er til stede også ved hans gjenkomst.

Luk 17:24 For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

Luk 17:25 Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

Matt 24:28 Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

Det er de som hevder at når menneskesønnens kommer for andre gang da skal alle se han i himmelens skyer. Om det er noe sannhet forbundet med slike ord, så slår den tilbake på den som ”ser” og hvor stor del av himmelen som er dekket av skyer den dagen.
For noen må likevel Menneskesønnens komme kunne betraktes om så bare som et glimt av himmelen bak skydekket, for slike skal bringe nyheten om hans komme videre.

Hvordan kan man hevde at hans første komme er klar som himmelen på en skyfri dag om hans andre komme skal kunne beskues tydelig i skyen?

Kommer ikke ”tydeligheten” ved hans første komme fra et like sløret blikk som det som ser Menneskesønnen tydelig i skyen ved hans andre komme?

[Redigert den 7-12-2008 av Tja]

Tja - 17-12-2008 kl 14:46

Jeg skrev tidligere:

Med Herrens Dag er pakten fullendt og menneskeheten som nå har nådd modenhetens alder går inn i hviledagens pakt - det nye Jerusalem. Og slik Abrahams to grener nå er forent i det hellige land. Slik forenes også hærskarene fra øst og vest og nord og sør.
Og under det guddommelige træ - den høyeste form for eksistens som er grunnfestet på jorden - finner hærskarene den sanne hvile og næring fra treets frukter.


Det symbolske ved Sønnens oppstandelse på Herrens hviledag (lørdag) er jo i en større sammenheng at Sønnen er oppstanden hos Faderen på Herrens Dag. Av den grunn er det svært viktig for de som bekjenner sin tro og kjærlighet til Sønnen at han blir i gjenkjent på Herrens dag - selv om hans navn ikke er det samme som da han kom første gang. Slik er det for Sønnen kommer ikke (som nevnt og forklart tidligere) under den samme dags (onsdag) himmel som første gang.

BiZ - 1-1-2009 kl 12:13

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja


Det symbolske ved Sønnens oppstandelse på Herrens hviledag (lørdag) er jo i en større sammenheng at Sønnen er oppstanden hos Faderen på Herrens Dag. Av den grunn er det svært viktig for de som bekjenner sin tro og kjærlighet til Sønnen at han blir i gjenkjent på Herrens dag - selv om hans navn ikke er det samme som da han kom første gang. Slik er det for Sønnen kommer ikke (som nevnt og forklart tidligere) under den samme dags (onsdag) himmel som første gang.


Eh, såvidt jeg vet så sto Jesus opp tidlig søndag morgen. (Matt 28,1). "Da sabbaten var over..." indikerer at det ikke skjedde på Herrens hviledag, Sabbaten (lørdagen).

Viking - 1-1-2009 kl 15:44

Sitat:
Opprinnelig postet av BiZ
Sitat:
Opprinnelig postet av Tja


Det symbolske ved Sønnens oppstandelse på Herrens hviledag (lørdag) er jo i en større sammenheng at Sønnen er oppstanden hos Faderen på Herrens Dag. Av den grunn er det svært viktig for de som bekjenner sin tro og kjærlighet til Sønnen at han blir i gjenkjent på Herrens dag - selv om hans navn ikke er det samme som da han kom første gang. Slik er det for Sønnen kommer ikke (som nevnt og forklart tidligere) under den samme dags (onsdag) himmel som første gang.


Eh, såvidt jeg vet så sto Jesus opp tidlig søndag morgen. (Matt 28,1). "Da sabbaten var over..." indikerer at det ikke skjedde på Herrens hviledag, Sabbaten (lørdagen).


Men her var det snakk om 2 Sabbater men en dags mellomrom. Først en årlig Sabbat og så en ukentlig Sabbat.
Sitat:

De syv årlige høytidsdagene står i 3 Mosebok 23 og 5 Mosebok 16:

1. Påsketiden: Den første dag i de usyrede brøds høytid (Sedermåltidet).

2. Påsketiden: Den siste dag i de usyrede brøds høytid (Disse to feires altså innen høytiden påske). Les her.

3. Pinsen. Alltid femti dager etter den ukesabbaten som ligger inne i de 7 usyrede brøds dager i påsken. Les her

4. Basunhøytiden. Les her

5. Soningsdagen

6. Første dag i Løvhyttefesten

7. Siste dag i Løvhyttefesten, også kalt «Den siste store Dag».
http://www.bibelensier.no/Dokumenter/gudshelligedager.htm


Det var jo i påsken Kristus ble korfestet og det fant sted i Israel. Altså en annen tidsregning og en annen påske enn
vi har. Og siden Kristus ble lagt i graven onsdags kveld (ved solnedgang til en stor Sabbat) så stod Han opp på Sabbaten rett før solnedgang.

Han var nøyaktig tre dager og tre netter i dødsriket, men
stod opp i utgangen av den ukentlige hviledags Sabbaten.

.

[Redigert den 1-1-2009 av Viking]

BiZ - 1-1-2009 kl 23:53

Vel, dette mener jeg er å forvanske Bibelen ytterligere. Dagen etter forberedelsesdagen og sabbaten som Matteus refererer til, er tydeligvis den samme dagen, dette er opplagt! Det står til og med i fotnotene at forberedelsesdagen var en betegnelse på fredag, og at "dagen etter forberedelsesdagen" i Matt 27,62, er sabbaten, altså lørdagen. Når "sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken" (Matt 28,1) kom Maria og Co. til graven. Så nevnes det hvordan engelen -- før de kommer frem til graven -- ruller steinen til side (nåtid). Jesus ligger inne i graven til steinen er rullet bort fra graven. Alt dette skjer på samme dag!

Siden i Mark 16,9 står det: "Etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av."

Jeg tror nesten ikke det kan bli mer tydelig! Jeg tror ikke at sabbaten og sabbaten i dette tilfellet er to forskjellige sabbater. Uttrykket "sabbatsår" er brukt i GT, det er forskjell på et sabbatsår og en vanlig sabbat. Vær så snill og ikke gjør Bibelen vanskeligere enn det den er!

Viking - 2-1-2009 kl 00:34

Sitat:
Opprinnelig postet av BiZ
Vel, dette mener jeg er å forvanske Bibelen ytterligere. Dagen etter forberedelsesdagen og sabbaten som Matteus refererer til, er tydeligvis den samme dagen, dette er opplagt! Det står til og med i fotnotene at forberedelsesdagen var en betegnelse på fredag, og at "dagen etter forberedelsesdagen" i Matt 27,62, er sabbaten, altså lørdagen. Når "sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken" (Matt 28,1) kom Maria og Co. til graven. Så nevnes det hvordan engelen -- før de kommer frem til graven -- ruller steinen til side (nåtid). Jesus ligger inne i graven til steinen er rullet bort fra graven. Alt dette skjer på samme dag!

Siden i Mark 16,9 står det: "Etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av."

Jeg tror nesten ikke det kan bli mer tydelig! Jeg tror ikke at sabbaten og sabbaten i dette tilfellet er to forskjellige sabbater. Uttrykket "sabbatsår" er brukt i GT, det er forskjell på et sabbatsår og en vanlig sabbat. Vær så snill og ikke gjør Bibelen vanskeligere enn det den er!


Og da var det heller ikke påske da Kristus ble korsfestet?


En stor sabbat er ingen ukentlig sabbat?


Sitat:

http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=3040

BiZ - 2-1-2009 kl 16:44

Sitat:
«Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir utlevert for å bli korsfestet.» Nå kom overprestene og folkets eldste sammen i palasset til øverstepresten Kaifas, og de ble enige om å gripe Jesus med list og få ham drept. «Men ikke i høytiden,» sa de, «for da kan det bli uro i folket.» (Matt 26,2-5)


Sitat:
På den første dagen i høytiden med usyret brød kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» (Matt 26,17)


De usyrede brøds høytid, som varte i sju dager, ble innledet med en påskefest (se i Ordforklaringer i Bibelen), som også Jesus og disiplene holdt. Dette var på en torsdag (Skjærtorsdag), ettersom Jesus samme dag gikk ut til Oljeberget og omsider Getsemane. Samme natt ble han arrestert og fraktet først til Det høye råd. Først neste dagen (fredag, må det da bli) ble Jesus ført fram til Pilatus, så Herodes og så Pilatus, hvor Han så ble dømt til døden og ble korsfestet. Han døde og ble gravlagt før sabbaten gikk inn (det vi kaller lørdag). Tidlig neste morgen, som er den første dagen i uken, står Jesus opp.

Det var altså i løpet av påskehøytiden, altså de usyrede brøds høytid, at Jesus ble korsfestet.

Og jeg er ganske så sikker på at oversetterne ville ha brukt uttrykket "sabbatsår" dersom det var det det var snakk om. Det gjør de tross alt i GT.

[Redigert den 2-1-2009 av BiZ]

Viking - 2-1-2009 kl 22:31

Sitat:
Opprinnelig postet av BiZ
Sitat:
«Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir utlevert for å bli korsfestet.» Nå kom overprestene og folkets eldste sammen i palasset til øverstepresten Kaifas, og de ble enige om å gripe Jesus med list og få ham drept. «Men ikke i høytiden,» sa de, «for da kan det bli uro i folket.» (Matt 26,2-5)


Sitat:
På den første dagen i høytiden med usyret brød kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» (Matt 26,17)


De usyrede brøds høytid, som varte i sju dager, ble innledet med en påskefest (se i Ordforklaringer i Bibelen), som også Jesus og disiplene holdt. Dette var på en torsdag (Skjærtorsdag), ettersom Jesus samme dag gikk ut til Oljeberget og omsider Getsemane. Samme natt ble han arrestert og fraktet først til Det høye råd. Først neste dagen (fredag, må det da bli) ble Jesus ført fram til Pilatus, så Herodes og så Pilatus, hvor Han så ble dømt til døden og ble korsfestet. Han døde og ble gravlagt før sabbaten gikk inn (det vi kaller lørdag). Tidlig neste morgen, som er den første dagen i uken, står Jesus opp.

Det var altså i løpet av påskehøytiden, altså de usyrede brøds høytid, at Jesus ble korsfestet.

Og jeg er ganske så sikker på at oversetterne ville ha brukt uttrykket "sabbatsår" dersom det var det det var snakk om. Det gjør de tross alt i GT.

[Redigert den 2-1-2009 av BiZ]


Så har du problemet, hvordan kan profetiene oppfylles med hensyn til tre dager og tre netter? Her er det snakk om hele dager og hele netter.

Tja - 3-1-2009 kl 03:11

Sitat:
Opprinnelig postet av BiZ

Eh, såvidt jeg vet så sto Jesus opp tidlig søndag morgen. (Matt 28,1). "Da sabbaten var over..." indikerer at det ikke skjedde på Herrens hviledag, Sabbaten (lørdagen).


Hvordan vet du at Jesus sto opp tidlig søndag morgen?

Viking - 3-1-2009 kl 15:46

Sitat:

19:14 And it was the preparation of the passover, and about the sixth hour: and he saith unto the Jews, Behold your King! 19:15 But they cried out, Away with him, away with him, crucify him. Pilate saith unto them, Shall I crucify your King? The chief priests answered, We have no king but Caesar.
http://bible.cc/john/19-14.htm

Her står det sort på hvit at korsfestelsen var på forberedelsesdagen til passover.
Sitat:

Joh. 20:1 The first day of the week cometh Mary Magdalene early, when it was yet dark, unto the sepulchre, and seeth the stone taken away from the sepulchre


Maria Magdalena var der i mørket etter at Sabbaten var over.
Sabbaten var over kl. 1800 på lørdag. Og siden hun var der tidlig den første dagen kan det utmerket god ha vært f.eks.
kl. 1830 på lørdags kveld.

.



[Redigert den 3-1-2009 av Viking]

BiZ - 3-1-2009 kl 19:14

Matt 16,21: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.

Matt 17,22.23: Mens de sammen reiste rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» Da ble de dypt bedrøvet.

Leter man videre, finner man flere lignende vers i de andre evangeliene. Dette er Jesus selv som sier. Det er ikke etter tre dager og tre netter, det er på den tredje dagen (før den tredje natten). Når de profeterer om tre dager og tre netter, må det da forstås som et uttrykk e.l. man brukte i Bibelen. Jesus sa selv at Han skulle stå opp den tredje dagen, så derfor må vi ta Ham på ordet.

Tja: Blar du litt oppover, så kan du lese hvorfor jeg mener Jesus sto opp på den første dagen i uken, søndagen. Bibelen er ikke en mystisk bok, den er logisk og henger sammen om man er villig til å lese med et villig og åpent sinn.

Personlig, mener jeg at dette er en bagatell og har null relevans til noe. Den eneste grunnen til at jeg engasjerer meg, er fordi det ikke er vanskeligere å finne svaret enn å simpelthen slå opp og lese i evangeliene (kronologisk, naturligvis) om Jesu lidelse og død.

[Redigert den 3-1-2009 av BiZ]

Viking - 3-1-2009 kl 22:52

Sitat:
Opprinnelig postet av BiZ
Matt 16,21: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.

Matt 17,22.23: Mens de sammen reiste rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» Da ble de dypt bedrøvet.

Leter man videre, finner man flere lignende vers i de andre evangeliene. Dette er Jesus selv som sier. Det er ikke etter tre dager og tre netter, det er på den tredje dagen (før den tredje natten). Når de profeterer om tre dager og tre netter, må det da forstås som et uttrykk e.l. man brukte i Bibelen. Jesus sa selv at Han skulle stå opp den tredje dagen, så derfor må vi ta Ham på ordet.

Tja: Blar du litt oppover, så kan du lese hvorfor jeg mener Jesus sto opp på den første dagen i uken, søndagen. Bibelen er ikke en mystisk bok, den er logisk og henger sammen om man er villig til å lese med et villig og åpent sinn.

Personlig, mener jeg at dette er en bagatell og har null relevans til noe. Den eneste grunnen til at jeg engasjerer meg, er fordi det ikke er vanskeligere å finne svaret enn å simpelthen slå opp og lese i evangeliene (kronologisk, naturligvis) om Jesu lidelse og død.

[Redigert den 3-1-2009 av BiZ]



Sitat:

Matt 12:40 For as Jonas was three days and three nights in the whale’s belly; so shall the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.




Hvem tror du sa akkurat dette?
Sitat:


International Standard Version (©2008)
because just as Jonah was in the stomach of the sea creature for three days and three nights, so the Son of Man will be in the heart of the earth for three days and three nights.

New American Standard Bible (©1995)
for just as JONAH WAS THREE DAYS AND THREE NIGHTS IN THE BELLY OF THE SEA MONSTER, so will the Son of Man be three days and three nights in the heart of the earth.

GOD'S WORD® Translation (©1995)
Just as Jonah was in the belly of a huge fish for three days and three nights, so the Son of Man will be in the heart of the earth for three days and three nights.

King James Bible
For as Jonas was three days and three nights in the whale's belly; so shall the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.

American King James Version
For as Jonas was three days and three nights in the whale's belly; so shall the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.

American Standard Version
for as Jonah was three days and three nights in the belly of the whale; so shall the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.

Bible in Basic English
For as Jonah was three days and three nights in the stomach of the great fish, so will the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.

Douay-Rheims Bible
For as Jonas was in the whale's belly three days and three nights: so shall the Son of man be in the heart of the earth three days and three nights.

Darby Bible Translation
For even as Jonas was in the belly of the great fish three days and three nights, thus shall the Son of man be in the heart of the earth three days and three nights.

English Revised Version
for as Jonah was three days and three nights in the belly of the whale; so shall the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.

Webster's Bible Translation
For as Jonah was three days and three nights in the whale's belly: so shall the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.

Weymouth New Testament
For just as Jonah was three days in the sea-monster's belly, so will the Son of Man be three days in the heart of the earth.

World English Bible
For as Jonah was three days and three nights in the belly of the whale, so will the Son of Man be three days and three nights in the heart of the earth.

Young's Literal Translation
for, as Jonah was in the belly of the fish three days and three nights, so shall the Son of Man be in the heart of the earth three days and three nights.





[Redigert den 3-1-2009 av Viking]

Tja - 4-1-2009 kl 00:57

BiZ, du bør huske at Sabbaten etter vår inndeling av ukedagene starter ved solnedgang fredag ettermiddag/kveld (ca klokken 1800) og avsluttes lørdag ettermiddag/kveld ved solnedgang. De første timene av den første dag i uken (søndag) blir da etter vår inndeling av ukedagene lørdag kveld.

[Redigert den 4-1-2009 av Tja]

Viking - 4-1-2009 kl 10:47

Sitat:
Matt. 12:
38 Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig.


39 Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.


40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.



Dette er ord fra Kristus selv. Aksepterer vi ikke Hans Ord hvorledes kan vi da orientere oss i Bibelen?

.

[Redigert den 4-1-2009 av Viking]

Tja - 4-1-2009 kl 14:32

Sitat:

Tja: Blar du litt oppover, så kan du lese hvorfor jeg mener Jesus sto opp på den første dagen i uken, søndagen. Bibelen er ikke en mystisk bok, den er logisk og henger sammen om man er villig til å lese med et villig og åpent sinn.

Personlig, mener jeg at dette er en bagatell og har null relevans til noe. Den eneste grunnen til at jeg engasjerer meg, er fordi det ikke er vanskeligere å finne svaret enn å simpelthen slå opp og lese i evangeliene (kronologisk, naturligvis) om Jesu lidelse og død.

[Redigert den 3-1-2009 av BiZ]


For all del, BiZ. Jeg takker for din orientering om Bibelen og opplysningen om hvilket sinn den bør leses med. Jeg bare svarte på din innvending om oppstandelsesdagen. Mitt svar var ment som en høflig gest om ikke noe annet kom tydelig frem i svaret. Jeg er lei meg om du mente at din innvending skulle stå ubesvart.

Dette er vel et forum der tanker og innvendinger henger sammen inntil dypere innsikt er oppnådd. En gir vel uttrykk for det siste også om det skulle skje - antar jeg.;)

[Redigert den 4-1-2009 av Tja]

[Redigert den 5-1-2009 av Tja]

Tja - 4-1-2009 kl 15:10

Egentlig er det litt merkelig å utdype et bilde uten å ta med det egentlige motivet i bildet. Uten motivet er enhver forståelse av bildet ufullkommen. Med det mener jeg at Sønnens oppstandelse er som et bilde og det egentlige motivet er åndens oppstandelse hos den døde. Uten åndens oppstandelse hos den døde er enhver forståelse av Sønnens oppstandelse ufullkommen.

[Redigert den 5-1-2009 av Tja]