For så sier den Høye, den Opphøyde, han som troner evindelig,
og hvis navn er hellig:
I det høye og hellige bor jeg,
og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden,
for å gjenopplive de nedbøydes ånd
og gjøre de sønderknustes hjerte levende.
For ikke til evig tid går jeg i rette,
ikke for alle tider er jeg vred; for da måtte ånden
vansmekte for mitt åsyn, de sjeler som jeg har skapt.
For Israels syndige begjærlighets skyld ble jeg vred
og slo ham, jeg skjulte mitt åsyn og var vred,
og han gikk bortvendt på sitt hjertes vei.
|
