Joel 2:12-17. Kall til omvendelse.
Hos Joel er det ikke så mye konkret beskrivelse av synd (utenom Joel 1:5). Hovedvekten legges på at alle mennesker kalles til å få sitt forhold til
Gud i orden, Joel 2:16. Omvendelsen må skje i hjertet, ikke bare i ytre form, og den er grunnlagt på Herrens miskunnhet og nådeløfte, Joel 2:12-14.
Joel 2:18-20. Frelsen.
Det er Herren som kaller mennesker til omvendelse, Joel 2:12, og han tar seg av dem som vender om, ved å gi dem utfrielse og frelse. Joel 2:20 kan
forstås enten typisk som utfrielse fra gresshoppeplagen eller fra det babylonske fangenskapet, eller som en framtidig utfrielse, jfr. Esek 38-39. Sak
14:12ff
Joel 2:21-27. Frelsens tilstand.
Også dette avsnittet kan tolkes på forbilledlig måte, eller (sammen med Joel 3:1-5) som en profeti om framtidig frelse. Frelsen iinnebærer at Gud tar
bort frykten og gir glede, Joel 2:21-23, at han skaper nytt liv der alt var ødelagt (jfr. gresshoppenes ødeleggelse) og gir alt som trengs i overflod,
Joel 2:24- 26); og at en får leve i samfunn med Herren og ha et evig håp, Joel 2:27.
Den andre setningen i Joel 2:23 er blitt oversatt på forskjellig vis. Den inneholder et ord som kan oversettes med 'høstregn' (som 1978-overs.). men
siden det til forskjell fra de andre ordene for regn har bestemt artikkel og står tilknyttet uttrykket 'til rettferdighet', synes det rettere å
oversette i samsvar med ordets vanlige betydning, 'læreren' (1930-overs.). Det må da forstås enten om profeten selv og hans forkynnelse, eller - noe
som synes mer rimelig - som en profeti om Messias, jfr. Jes 42:1. 61:3.
Joel 3:1-5. Ånden blir gitt til de frelste.
Ordet 'deretter', Joel 3:1, ('engang' i 1978-overs, er unøyaktig) ser ut til å vise at utgytelsen av Anden kommer etter at frelsen 'først' er
fullført, jfr. Joel 2:23, (1930-overs.). Ånden skulle bli gitt til alle de omvendte, og dette løftet ble oppfylt på pinsedag, Apg 2:16-21, 33. Det som
sies om himmeltegn, Joel 3:3-4, kan synes å peke framover mot Jesu gjenkomst, jfr. Joel 2:10. 3:20. Jes 13:10. Esek 32:7. Matt 24:29. Luk 21:25, men i
denne sammenhengen er det nok heller tale om det som skjedde da Jesus ble korsfestet, Mark 15:33. Luk 23:44f. Avsnittet avsluttes med løftet om
frelse, Joel 3:5, for Åndens gjerning var jo nettopp å bringe mennesker til tro på Frelseren.
Joel 3:6-26. Den endelige avgjørelsen.
Dette betyr dom over hedningefolkene, som har satt seg opp imot Herren, Joel 3:20, og frelse, fornyelse og vern for Guds folk, Joel 3:7, 21-26.
Avsnittet har vært tolket på forskjellig vis: (1) Som en billedlig skildring av Israels/Judas seier over sine fiender i GTs tid. (Men dette synes
unaturlig, både ut fra uttrykksmåten her og sammenlignet med lignende profetier hos andre profeter.) (2) Om den eskatologiske kampen. (3) Om misjonens
tid. En del av utsagnene ser ut til å peke framover mot endens tid, sml. Joel 3:7a med Sak 14:2. Esek 39:2, og Joel 3:18 med Åp 14:14-20, mens andre
kan passe vel så godt som billedlige uttrykk for evangeliets virkning i verden, sml. f. eks. Joel 3:23 med Esek 47:1ff og jfr. til Amos 9:11ff. Kan
hende har vi her er et sammentrengt profetisk perspektiv over tiden fra Jesu første komme til hans gjenkomst. Hedningefolks motstand mot Herren
skildres med ord som er det motsatte av profetier om frelse, Joel 3:15; sml. Jes 2:4. Mika 4:3. 'Josafats dal' er neppe et stedsnavn, men et billedlig
uttrykk for Herrens dom, (Josafat betyr 'Herren dømmer'), på bakgrunn av 2Krøn 20. Javan, Joel 3:11 er Hellas (Ionia), som var kjent fra gammelt av
som et land langt borte, jfr. 1M 10:2. Esek 27:13.
Boken slutter med å tale om samfunnet med Herren, og det vern og den velsignelse han gir, Joel 3:21-26.
|