En hører til en stadighet om framtredende kirke-personer som har skiftet standpunkt i den såkalte "homofili-saken".
Ofte etter "møter med mennesker" etc. etc.
Jeg lurer på hva som egentlig fører til at folk kan endre et standpunkt så radikalt. Det handler om frelse. Riktignok er det noen nyanser som må på
plass.. feks om man lever ut legningen eller ikke, om man lyster etc. det finnes jo de som lever i sølibat, dvs. ikke lever det ut seksuelt..
hva er forumets tanker omkring disse sakene?
MagnusEveraldo - 28-6-2006 kl 16:52
> Ofte etter "møter med mennesker"
Kan tyde på problem med å skille mellom handling og person?
Jeg kan være komplett fordømmende i forhold til en forbrytelse som er begått, men så får jeg møte forbryteren, blir fortalt livshistorien, og
bakgrunnen for handlingen, klarer å forstå motivet og hvorfor det et øyeblikk syntes riktig for dette mennesket å begå denne grusomme handlingen.
Kanskje jeg kjenner meg selv igjen, også. Da er det ikke like lett å være fordømmende. Faktisk kan jeg ikke fordømme dette mennesket uten å gjøre meg
hard i hjertet.
Jeg forstår godt at man kan få store kvaler når man fordømmer mennesker, for så å møte dem ansikt til ansikt. Det er feil å sette likhetstegn mellom
synd og synder. Da fordømmer du mennesket, og setter deg i en situasjon hvor du blir nødt til å velge mellom enten kjærlightesbudet, som da fører til
at du også glatter over synden, eller gjør deg selv hard og trekker medmenneskelig kjærlighet tilbake. Men da er du ingen god kristen, for
kjærlighetsbudet er det største av alle bud. Litt av et dilemma.
Løsningen er å se at synd og synder ikke er det samme. Du skal ikke fordømme mennesket, men synden skal du fordømme.
Jesus hater synden, men elsker synderen.mhusoy - 28-6-2006 kl 22:12
Flott svar Everaldo.. jeg er helt enig med deg i at vi ikke må hate syndere, men syndene.
Jesus gjorde det, han møtte menneskene og tilga dem syndene. Han reiste dem opp.. - før han avsluttet med: gå bort og synd ikke mer!
vi må alltid være rede til å elske alle mennesker, men vi må være ærlige omkring hva som er synd og hva som ikke er synd. Dersom vi forandrer Bibelens
moral kan vi føre mennesker i fortapelsen som vranglærere.
Magnussoneh-chamas - 5-7-2006 kl 00:56
Sitat:
Opprinnelig postet av mhusoy
En hører til en stadighet om framtredende kirke-personer som har skiftet standpunkt
Hovedgrunnen er at de fleste bare er noen tufsete tusseladder som ikke en gang vet hva de selv mener, tror på, eller evt. står for.
Menn som Nessa og Knutsen er unntak og ikke regel i "kristne" miljøer.
Soneh Chamas.Everaldo - 5-7-2006 kl 03:27
Ref. mitt tidligere innlegg. Et problem er også at en del homofile så til de grader identifiserer seg med sin seksualitet. Hvordan kan man da skille
mellom synd og synder, når synderen hevder at synden er vedkommendes identitet?Soteria - 5-7-2006 kl 10:39
Riktig.
Ut fra begrunnelsen til Laila Riksaasen Dahl, kan man nærmest oppfatte det slik at de homofile gråt seg til det.
Hun kunne liksom ikke få det til å stemme at hun måtte være så "ond" og "brutal" i sin tjeneste for Gud.
Og det må være tøft i en slik stilling, ingen tvil om det.
Men kristne er ikke lovet å slippe unna lidelse, tvert imot er vi lovet forfølgelse og fengsling.
Dahl ble ikke kastet i fengsel, men opplevde nok et umenneskelig press som gjorde at det virket logisk å gå over på siden til homofryd-biskopen.soneh-chamas - 5-7-2006 kl 17:26
Sitat:
Opprinnelig postet av Soteria
umenneskelig press
Sjelden nødvendig. Tankeløse åndsamøber og konformister som de fleste er, holder det med lette vindpust i form av misbilligende ansiktsuttrykk
og/eller tanketom svada fra tullebukker som de oppfatter som autoritetsfigurer.
Soneh Chamasgana - 5-7-2006 kl 19:29
Sitat:
Opprinnelig postet av soneh-chamas
Tankeløse åndsamøber og konformister
Konformister var ingen dårlig beskrivelse. Etter noen år i tenkeboksen er det ikke så rent få som ender opp nettopp der. Og ut stiger de, til folkets
hyllest. Kontrastene til vår Herre blir slående.Gråspurv - 8-8-2006 kl 03:13
Ja, det er viktig å skille mellom synd og synderen.
Ja, det er viktig å møte andre mennesker med kjærlighet.
Vi må også huske at for Gud er vi alle syndere.
Men, midt opp i alt dette må vi huske at Jesus ga syndenes forlatelse og ikke syndenes tillatelse.
I homofili saken er det åpenbart at homofilt samliv er synd, det sier både GT og NT.
Når teologer og framtredende kristne (?) personer står fram og sier at de har skiftet syn i homofili saken, betyr det at de istedet for å formidle
syndenes forlatelse fra Jesus, har gått over til å formidle syndenes tillatelse, -og- det kommer ikke fra Jesus!
[Redigert den 8-8-2006 av Gråspurv]
[Redigert den 8-8-2006 av Gråspurv]Kristnerd - 8-8-2006 kl 10:38
Flere av dere som har gode poenger her. Spesielt synes jeg Gråspurv sitt siste innlegg fungerte som en oppsumering og poengtering av hva det virkelig
handler om.Lionheart - 9-8-2006 kl 09:22
Jeg kan på en måte forstå at folk endrer standpunkt etter møter med mennesker som er midt oppe i alt sammen. Grunnen til dette tror jeg er at mange
som sitter i disse stillingene enten oversympatiserer med verden eller er så uerfarne i kampen mot synden at de rett og slett synes så synd på disse
"kristne homofile" at de setter seg over Guds dom og sier "jammen Gud kan da ikke være så fæl?" og så dømmer de til og med Herren Selv og i det tar de
et stort steg i feil retning.
