Opprinnelig postet av Kristnerd
Til mhusoy
Når det gjelder Matt 5:21-26, 1 Kor 3:10-15, 1 Joh 5:16-17 , så blir ingen av disse behandlet særlig Olav Müllers forklaring av skjærsilden. Han
støtter seg derimot til 2.Makkabeerbok, og avviser "middelarderens" bilder av skjærsilden som brennende ild og dyp lidelse. Siden både Matt 5. og 1
Kor 3 taler om en dom / renselse som tar slutt, så kan man kanskje likevel forstå hvorfor noen katolikker vil bruke disse versene. Bruken blir
likefult feil.
Angående versene i 1. Johannes vil jeg bare sitere fra Lundes Bibelleksikon som jeg mener gir en fornuftig komentar til disse:
"1Joh 5:16-17. Forbønn for syndere,
jfr. Jak 5:16f. Det kan synes vanskelig at vi her oppfordres til å vurdere om de vi vil be for har gjort synd som er til døden eller ikke. Men dette
har ikke noe å gjøre med et slags skjema for hva som er "dødssynder" og ikke, jfr. 1Joh 3:4. Jak 2:10. En troende kan falle i synd, men ikke leve i
synd, jfr. 1Joh 2:1. 3:4f. Vi kan vel best sammenfatte formaningen i disse versene slik: Det er viktig å be for dem som synder. Men ser en noen som
lever i uoppgjort synd, skal en be om at de må omvende seg, ikke om at Gud skal velsigne dem i deres tilstand. "
Matt 5:21-26
21 Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.
22 Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig
for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild.
23 Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg,
24 da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer!
25 Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren
overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel.
26 Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!
Den domshandling som her tar slutt, er det at man etter å ha sonet sin straff kommer ut av fengsel. Det handler om mellomenneskelig tilgivelse, og
vilje til å gjøre opp for seg når man forstår at man har gjort en annen urett. HVIS IKKE vil det være den andres rett å føre deg for domstol, med den
konsekvens at du må "betale til siste øre". Jeg ser ikke hvordan dette bildet automatisk kan flyttes til Guds dom. Likeså er "det høye råd", et jødisk
rådsmøte. Helvetes ild som nevnes er Guds avstraffelsested. Det blir for mye å i denne sammenheng skulle se på hva som gjør en skyldig til helvetes
ild, hvorfor, og hvordan man kan ungå det. Saken er, at når man først er komt dit, så kommer man ikke ut igjen. Å si noe slikt vil blandt annet bryte
med Jesu lignelse om den rike mann og Lasarus. Det var åpenbart en bred kløft i mellom de to tilstander, slik at ingen kunne gå over fra den ene til
den andre.
Nå sier da heller ikke skjærsildlæren at noen først havner i helvete, for så å gå over til himmelriket. Derfor er det noe underlig å se dette
skriftstedet brukt som grunnlag for skjærsilden. Det er jo enekelt og greit slik at dersom du havner i fengsel, ja så blir du der til hele din straff
er sonet. Dette rent fysisk på jorden. Derfor er versene en oppfordring til å leve i harmono og forsoning, ikke bare med Gud, men også med sine
medmennesker. Har du gjort noen urett, da søk å få rettet opp i det.
1Kor 3:10-15
10 Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han
bygger videre.
11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.
12 Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå,
13 da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført,
det skal ilden prøve.
14 Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn.
15 Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.
Dette er vanskelige vers, og jeg vil ikke hevde at jeg har full forståelse av dem. For meg er dette virkelig noen av de vanskeligste versene i
Bibelen.
Men kan likevel dele noen tanker om dem.
For det første har alle som det her står om den riktige grunnvoll. Jesus Kristus. I det har vi Bibelens løfte om at de også er frelst. Det kan derfor
her ikke handle om noe kriterium for frelse.
Men det handler også her om det kristne livet. Hva man "bygger på grunnvollen" med. Når det står " 15 Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen.
Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.", så er det tale om en som har bygd med "halm og strå".
Jeg ser personlig for meg her, f.eks. en pastor, som selv har sitt på det tørre, og er frelst. Men som i iver og blindhet etter å bygge størst mulig
menighet ikke ser at det er stor vantro og mangel på kunnskap i menigheten. At show og underholdning har overtatt. Da tror jeg at "da skal han miste
lønnen" men bli frelst "som gjennom ild", kan sammenlignes med at du endag ser at ditt hus brenner, og du mangler forsikring. Du mister huset. Men
fordi du selv ikke var i huset har du berget livet.
Jeg trur en slik pastor på dommens dag vil bli konfrontert med sitt livsverk, og at mye av det han hadde bygd opp var til ingen nytte for menneskers
sjeler. Det hele var bare brød og sirkus. Han selv blir frelst, men det vil unektelig være svært sårt og bittert å se hele det han jobbet med i
årevis, i tro på at han gjorde det for Gud, bli forkastet.
Dette kan selvfølgelig utvides på hver og en av oss. Og er således ord til selvransakelse, er det jeg gjør virkelige til behag for Gud? er den vei jeg
går, den veil Gud ønsker jeg vil gå?
Men likefult, dette rokker ikke ved vår frelse.
At disse versene i 1.kor gir et slags "innstikk" til å kunne bevege seg i retning av en skjærsild lære kan jeg forstå. Men da må jeg poengtere at
andre vers i Bibelen gir at en slik lære må forkastes. Og med prinsippet om at skrifte skal fortolkes i lys av seg selv, og at et skriftsted ikke kan
oppheve et annet, så vil det være feilaktig å forfekte en skjærsildlære, selv om 1.kor 3, muligens "åpner" for det, når man ser på denne teksten
isolert sett. Tar man bibelsteder og isolerer dem fra Bibelen som helhet er det jo mange underlige lærer som plutselig ser veldig "bibelske" ut. Det
er åpenbart at en slik metode er farlig å bruke. |
i
- slik er det, og slik vil det være. Men la meg
ta med 88 oversettelsen også,
