Synden=Loven?

"Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss, mens vi ser på Jesus, troens opphavs-mann og fullender." Heb 12:1

Jeg hørte for litt siden en utlegning av dette verset der "synden" ble tolket som ensbetydende med "loven".

Argumentet var at det her tales til jøder, og at disse var så befestet i den gammeltestamentlige pakt at deres store problem var å kunne løsrive seg fra lovisk tankegang. Derfor måtte de passe på å legge av alt som har å gjøre med "du skal, og du skal ikke", og at således menes det egentlig "loven" der det står "synden". Dette er også gjennomgående for tolkning av andre skriftsteder, at det er loven som er "problemet" og ikke synden.

Jeg synes dette høres svært tvilsomt ut og ønsker derfor å prøve det her på forumet.

Synd er vantro

Dersom forfatteren mente mangel på tro ville han brukt ordet "pisteuo" som brukes om den frelsende tro. Dette ordet brukes bl.a. i Joh 3:16, og betyr troskap, tillit, betroelse, altså mer enn ren kunnskap (som vi forbinder det med på Norsk).

Dersom forfatteren mente lov ville han brukt ordet "nomos" som betyr lov, regelverk, lovsystem. Dette brukes om moseloven og paksystemet, bl.a i Matt 5:18.

Forfatteren bruker derimot ordet "hamartia" som betyr synd, overtedelse, forseelse, krenkelse, fornærmelse. Fornærmelse i betydningen at man ved å overtrede Guds vilje (som er åpenbart bl.a i Han lover) fornærmer Ham som person. Her henvises det altså til våre konkrete gjerninger og holdninger.

Ja, vantro (at man ikke har tillit til ordet om korset) er nok opphavet til at vi synder. Derfor kan man kanskje si at tro er en tilstand (av rettferdighet), mens synd er gjerninger man gjør uten å være i denne tilstanden.

Derfor kan jeg ikke annet enn å tolke dette og lignende skriftsteder som oppfordringer til å legge av de gjerninger og holdninger som strider imot Guds lover eller imot åpenbaringskunnskapen Gud har lagt i oss ved Den Hellige Ånd.



Takk & lov...

Ja, slike som:
...ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. (Gal 5:19-21)

Disse syndens "attributter" kalles ofte "kjødets gjerninger", og blir konsekvent fordømt av apostlene.

Vi har nok alle våre ting fra denne listen som forsøker å "lime seg på" oss, men oppfordringen er alltid å legge dem av, aldri å akseptere dem. Den Hellige Ånd i oss vil gjøre at vi hater synden fordi den minner oss om at den engang skilte oss fra Gud. Likeledes gjør det at vi elsker Kristus som frelste oss fra konsekvensene og gav oss av Sin rettferdighet.

Dersom man begynner å tåle synden, vil man etter hvert også begynne å tåle å leve uavhengig av Kristus, og da kan det ende med at man en dag hører seg selv si: "jeg trenger egentlig ikke Kristus"
Da kan "det siste bli verre enn det første"...

Godt poeng Slappfisk.

Slappfisk, godt spørsmål.

Jesus refser flere ganger fariseerne og de skriflærde pga. av de hang seg sånn opp i å følge loven til punkt og prikke (samt deres egne lover). De forsøkte å frelse seg selv, og de var hovmodige og stolte. Dette var synd i Jesu øyne, man følger neppe Jesu eksempel ved å gjøre dette. De var pengegriske og gjerrige og elsket ikke sin neste, men de fastslo at de aldri hadde drept noen og at de gav tiende av alt det de eide.

Man ser at dette blir litt feil, gjør man ikke?

Det som er viktig å få med seg er at loven i seg selv ikke er avskaffet, for det var jo nettopp derfor Jesus kom til Jorden og døde fo våre synder, slik at vi fikk en mulighet til å tro på Ham og dermed få evig liv. Alt dette skjedde fordi Guds hellige lov krevde en soning for alle syndene vi begår. Dette tok Jesus ansvaret for. Dermed har Han stadfestet loven, og ikke opphevet den (Rom 3, 21-31).

Slappfisk, jeg anbefaler deg å sammenligne og prøve alt med Bibelen. Det er tross alt Guds Ord! Jeg synes også det er bra du tar opp slike temaer i offentligheten, det er viktig. =)

Sitat:

Opprinnelig postet av BiZ Dermed har Han stadfestet loven, og ikke opphevet den (Rom 3, 21-31).