Skyterne
"Skyterne. Et folk som opprinnelig kom fra Sentralasia. I områdene nord for Svartehavet grunnla skyterne et rike som varte fra 8.-7. århundre f.Kr.
til ca. det 2. årh. f.Kr." (Encyclopædia Britannica, 1974 utg. Micropædia, bd. IX. art. Skyterne."
Har du noen gang tenkt over hvor de forskjellige folkeslagene kom fra? I ovennevnte leksikon leser vi at skyterne opprinnelig kom fra Sentralasia, men
hvordan kom de dit? Oppsto de spontant i dette området, eller kom de et annet sted fra? Svaret er enkelt og greit: De må jo ha kommet dit et annet
sted fra. Hvem var egentlig skyterne, og hvor kom de fra?
Skyterne gikk også under andre navn. De var bl.a. kjent som Sakai. Den greske historieskriveren Herodot (ca. 484-424 f.Kr.) forteller at perserne
kalte skyterne for Sakai. Den kjente assyriolog sir Henry Rawlinson (1810-95) tolket en rekke assyriske kileskrifttavler der dette navnet forekommer,
og Rev. B.W. Savile sporet disse sakaiene tilbake til Israels ti stammer, dvs. befolkningen i Samaria, som ble bortført av assyrerkongene
Tiglat-Pileser og Sargon ca. 721 f. Kr.
På hebraisk betyr skyt "vandrer". Henry Rawlinson uttalte at navnet sakai, slik det forekommer i De akomeniske tavler, er et ariansk uttrykk, og er
erstattet med gimiri i de babylonske oversettelser av de persiske og skytiske innskriftene. Rawlinson sier videre at gimiri betyr "stammene", og er
den semittiske ekvivalent for for det arianske uttrykk saka. Navnet saka eller sakai (skyterne) forekommer først i kileskrift-inskripsjoner fra ca.
648 f.Kr. Navnet saka, sier Rawlinson, refererer sannsynligvis til tilbedelsen av Gud under dette navnet, eller til et av deres egne navn. Det er
antakelig avledet av tsaki, sakitter, isakitter eller Beth-Isak -- Isaks hus. Se f.eks. Amos 7,9.16.
Etter deportasjonen kan man spore Israels hus ved deres to navn: "Beth-Omri" ("Omris hus". Omri var Samarias grunnlegger, 1 Kong 16,23.24) og "Isak",
ved avledningen saka, sakai, sakasuna og andre varianter, som alle er avledet av Isak. Prof. Sharon Turner (1768-1847) sier i sin bok History of the
Anglo-Saxon at sakai, som på latin ble kalt sacae, var en skytisk nasjon, og ble kalt saca, sacki og sach-sen.
På Krimhalvøya ble skyterne kjent som scolotoi, mens grekerne kalte dem for skuthe/skuthae. Alle varianter av sakai blir oversatt med skyter.
Babylonerne kalte skyterne for gimirra/gimiri, mens romerne også kalte dem kimirri og grekerne kimmeroi. På engelsk blir alle disse variantene av
gimiri oversatt med Cimmerian. Henry Rawlinson, som tydet Behistun-klippen i Vest-Iran, sier at det etniske navnet gimri dukker opp i kileskrift på
Darius' tid. Det er ekvivalent med det greske kimmeroi, og det walisiske khumri. Rawlinson mente også at det var rimelige grunner til å betrakte cimri
eller kimmeri, som først dukket opp i Media og Assyria i det 7. århundre f.Kr., og sacae på Behistun-klippen nesten to hundre år senere, som identisk
med Israels hus.
Fra områdene nord for Svartehavet vandret skyterne videre vestover og kom fram til Østersjøen, som tidligere ble kalt Pelagus Scythium, skyternes hav.
Prof. Sharon Turner har følgende interessante anmerkning: "De vandrende skyterne gikk over elven Araxes, kom ut av Asia og dukket plutselig opp i
Europa i det 6. århundre f.Kr." (History of the Anglo-Saxon.) Fra områdene i Nord-Assyria og Svartehavet, der 2 Esdra og Josefus plasserer Israel,
dukket kimmeri, gimri, sacae, getae, massagetae og skyterne opp. De ble senere kjent som gotere, daner, normannere, angler og saksere. Sakaiene
vandret også nordover til elven Jaxartes, der de grunnla byen Samarkand, som betyr "Nye Samaria". Det gamle Samaria var, som vi vet, hovedstaden i
Nord-Israel.
Herodot (bok IV) gjør det imidlertid klart at ikke alle skytere var av samme rase. Enkelte var siviliserte jorddyrkere, mens andre var ville,
slaviske, turaniske nomader. Herodot omtaler sakai som siviliserte. Han nevner også getaene, og at landet disse bodde i, langs Donaus bredder, ble
kalt Moesia -- landet til Mose folk.
De gamle historieskriverne Diodorus, Strabo, Herodot m.fl. nevner at skyterne, i likhet med israelittene, regnet svin som en vederstyggelighet. De
ofret aldri svin, og ville ikke engang ale opp disse dyrene. Det er påfallende at skyterne, som hadde alle kjennetegnene til israelittene, nettopp kom
fra de samme områdene Israel ble deportert til.
Arkeologene har brakt for dagen mange steintavler med inskripsjoner som forteller om assyrerne som bortførte israelittene. Disse tavlene ble funnet i
Ninive i 1909, og oversettelsene ble utgitt i 1930. Tavlene, som er datert til ca. 707 f.Kr., har gitt viktige spor å gå etter, og beskriver
aktivitetene til et folk som ble kalt gimira, og som levde i landet Gamir. Beskrivelsene av dette landet stemmer med det området israelittene ble
deportert til, nemlig Nord-Assyria.
I 679 f.Kr. søkte Israel, eller gimirifolket, frihet ved å vandre nordover under ledelse av en mann ved navn Teuspa. Assyrerne tok dem imidlertid
igjen i det øvre Eufrat-distriktet, og beseiret dem. Et større antall israelitter kom seg imidlertid over Kaukasus til områdene ved Svartehavet. De
som ikke unnslapp assyrerne, inngikk en allianse med assyrerkongen Esarhaddon, og fikk bosette seg i Sacasene i nord og Baktria i øst. Etter at
Assyria falt i 612 f.Kr., vandret de som hadde bosatt seg i Sacasene over Dariel-passet i Kaukasusfjellene og inn i steppeområdene i Syd-Russland. Der
ble de kjent som skytere. De som hadde bosatt seg i Baktria, ble tvunget nordøstover, og ble av perserne kjent som massageta og sacae.
Dr. George Moore uttaler følgende:
"Sakaene og getaene, som tidligere invaderte India, sprang ut fra den samme kilde som sakserne og goterne i vest, og var direkte knyttet til
israelittene eller et folk som brukte deres språk." (Sitert i R. Capt: Missing Links Discovered in Assyrian Tablets, s. 226.)
|