Kjønnsroller og ekteskap

Sykler mens du skriver? det er ikke verst. Ta ett bildet av "oppsettet" ditt av sykkel og datautstyr, kanskje jeg får til noe slikt i den nye leiligheten min? Legen anbefaler nemlig sterkt at jeg går ned 20kg i løpet av ca. 1 år. Så en trim-metode som kan kombineres med nerding er sterkt fristende.
(døgnet har bare 24 timer, selv om jeg brukte russetiden til å kjempe for å få 33 timer. Sitat fra russekortet mitt "dagene er for korte, og nettene er enda kortere".) Men det var nok avsporing fra denne gang.

Uanset; som mann (eller gutt? føler meg ikke så voksen, men jeg har nå 22 år på baken.) vil jeg på det sterkeste protestere mot de som sier at Bibelen diskriminerer kvinner. Til meg som mann sier Bibelen nemlig at mann og kvinne skal "underordne dere hverandre", at Gud har gitt meg (den dagen jeg finne min kone, hm, når skjer det?) - "en hjelper som er min like" (skapelsen, Gud sier "jeg vil gi deg en hjelper som er din like.") - Og videre at jeg skal vise kjærlighet og omsorg for min kone og familie med kristus som forbilde, slik han ofret seg for kirken.

Hvordan kan noen da snakke om diskriminering?
Men, ja, Bibelen antyder at mannen har ett overordnet "administrativt" ansvar i hjemmet. Jeg trur at de fleste beslutninger er best når de er gjenomdiskuterte og ikke dratt nedover hodene på noen. Men når det må "skjæres igjennom", og tas upopulære beslutninger, eller ta "parti" (er løsning A eller B best? vell, alternativet er i hvertfall ikke å ikke velge, for da blir det ingen løsning i det hele tatt.) Så er det mannen som har "ansvaret" for dette.

Ærlig talt, jeg ser ikke på dette som en forfremming eller noe overordnet i det det hele tatt. Jeg ser på det som en utaknemlig oppgave som uansett hva man velger vil medføre noe bra og noe dårlig. Og er fristet til å si som Paulus, at er det ikke mye lettere å forbli ugift? Jeg er fristet av mye av det ekteskap og familieliv kan by på, men det å ha ett Gudegitt overordnet ansvar for struktur og samhold i familien, det ser jeg for meg som en umulig og uoverkommelig rolle. Jeg har ikke lyst på den. Og dersom jeg må "ta" den, liksom bli "sjefen" over andres liv, ja da trenger jeg utrolig dyktige rådgivere. Da i første omgang min kommende kone, og så også mine barn, (når de kommer, dersom de kommer).

Som antydet er jeg atså ikke direkte for "likestilling" i alt og alle ting. Men at ett ekteskap på alle måter er ett "lagspill", og at partene er like-VERD, ja mer enn det, vi er kalt til å være ETT. (Hvordan man nå blir det). En besdriftsleder er heller aldri bedre enn sin dårligste medarbeider. Og som "sjef" og ektemann må man delegere. At jeg lar kona bestemme farger på gardiner, tapet, ja til og med bilen, ser jeg ikke på som at jeg løper fra mitt "gudegitte" ansvar. Ei heller at jeg vasker gulv eller tar oppvasken, skifter bleier eller vanner blomster, for å avlaste kvinnen jeg elsker ovar alt på denne jord, kvinnen som er blitt (når jeg nå engang kanskje blir gift) endel av meg selv. (Vi er jo ett.) - Men jeg lurer på om sjefen trumfer igjennom at bilen skal ha 120 hester istedenfor 90

Hva angår menighet og forsamling; ja, hvor går egentlig grensen? Er det galt av indemisjonsforbundet og NLM å ha kvinnelige misjonærer og forkynnere? Eller er det riktig at de tilater dette, men forbeholder sentralstyret for menn? hva ligger i begrepet "lærer" ? (Som er det Paulus ikke vil tilate at de er.) - "Predikant Petra" I NLM sør-trøndelag, ble intervjuet i ett blad jeg abonerer på. Der sa hun at hun styrte unna stridspørsmål. Generelt ser jeg ikke noen grunn til at man skal unngå stridspørsmål, men kanskje er det sundt for "kvinner" så de ikke blir "lærere" ? Hva med vår egen Lionheart? hun prøvde å spørre meg og Gunnar om dette når hun kom til oss. Vi, ihvertfall ikke jeg, hadde ikke noe godt svar til henne. Dette er en voldsom debatt i mitt kirkesamfunn nå. Jeg har blitt dreid fra "liberal" til mere konservativ, og ønsker ikke kvinnelig elsteråd eller pastor. Men i lavkirkelige organisasjoner, kan kvinner forette nattverd? kan de gjenomføre dåp? (Mer generelt; må man være ordinert i det hele tatt? er ikke nattverden og dåpen gått ut som befalinger til alle kristne? ergo kan jeg forrette nattverd i mitt hjem hvis jeg vil, uten at jeg er prest. Og om dette ikke ligger til hyrde-ansvaret, da må vell en kvinne kunne gjøre det også?) - Nei, jeg sliter selv med denne debatten jeg, og vet ikke hvor det er rett og trekke skillet.

Ser for meg to bilder jeg den ene er fotballspilling nå har jeg aldri vert noen stor fotballspiller, problemer med leddene på barneskolen, liten og lubben og vondt i beina. Så det ble slutt på det etter to "sesonger". Ikke er jeg spesielt interesert i å se på fotball heller. Men jeg har fått med meg en ting lagspill. Korekte, planlagte og presise pasninger. - Dette trur jeg trengs i ett ekteskap.

Videre tror jeg litt på bedriftsleder "modellen". Slik Paulus underviser synes det at mannen er "daglig leder". Men en daglig leder trenger veldig dyktige medarbeidere. Der har vi kvinnen. Og vips så er vi tilbake på "lagspill" opplegget. - Og forøvrig, selv om noen ting ligger til det feminine, og noe til det maskuline, så er jo "vi menn" veldig forskjellige også.
Jeg trur jeg ville blitt veldig fornærmet og såret hvis ikke min kvinne (når det nå kommer en), under påskudd av å være en "god kone", nekter å ta seg en tur med veninder og overlate unger og hus og alt det måtte være til meg. Og selv om jeg nok vil sette utrolig stor pris på ferdiglagd middag når jeg kommer fra jobb, (nå kan det hende jeg får det uansett om jeg blir gift eller ikke sikter nemlig på å bli lærer på en av NLM's internatskoler.), så FORLANGER JEG, å få lov til å lage kvelder hvor jeg kan kokkelere alene på kjøkkenet, og bare ære henne som den dronningen hun er. Stearinlys, barnene sendt til besteforeldrene eller noe, og *knis*, leve meg inn i en annen "hemmelig" del av Bibelen. Ja nemlig, overøse henne med klisjeaktige og fløte-søte ord om bryster som er som gaseller og alt dette andre fra Høysangen. Hm... best å slutte her

Jeg er liten og feit, ganske "skoleflink", men en skikkelig nerd. Mere muskel-løs enn muskuløs. Så... hm, jeg hadde ett håp om at det fantes en kvinne der ute som vil ha en "bløt" og kosende mann som meg. og som er sterk nok, fysisk og psykisk, til å ikke skulle beskyttes hele tiden.

Jeg tror han er så uenig i det Kristnerd sier at han må gå ut og trekke luft!

Mvh
Willy

Det trur jeg så gjerne på. Og det siste du sier der er ett veldig viktig poeng. Men det motsier meg egentlig ikke, gjør det vell ? - For her sier du noe om din oppførsel, og den reaksjon de får på den. Oppførsel sier mere enn ord, og sier ting bedre enn ord. Det å lese igjen og igjen at "kvinnen skal underordne seg mannen", (og leseren er mann), KAN (trenger ikke å gjør det) gi mannen maktsyke og aroganse, eksemplene er desverre for mange, på direkte kvinne diskriminering i kristne hjem.
Din oppførsel, kontra ordene blir litt slik som det å være salt og lys i verden. Det at du selv tar ansvar for å leve etter Bibelens ord til kvinnen er utrolig bra all respekt. Og for all del, jeg setter ikke forbud for mannen å lese "kvinnens vers", men skal mannen lære seg å være mann, så skal han først og fremst lese mannens vers sant

Jeg er enig i de store linjene dine om Bibelsk rollefordeling, og at "kvinnefrigjøring" har ført oss bort fra dette og ut i en grøftekant. Men når du nå tar til orde for å trekke folk opp på veien igjen syns jeg bare det er på sin plass og finne ut litt mere hva veien egentlig er og skisere hva som kan være den andre grøftekanten.

Samtidig, så er nok ikke mennesker helt A4 og passer inn i bestemte former. Bibelen gir en rolle fordeling i ekteskapet, men den gir ikke en 100% oppgavefordeling, eller i alle ting skiserer hvilke oppgaver som ligger til de forskjellige rollene. Bleieskift og oppvask kan være "manns arbeid" uten at det medfører at mannen bryter med sin gudegitte forsørger/"sjef"/familioverhode rolle. Her kommer lyster, interesser, osv. inn i bilde. Tilbake til "bedriftsleder" modellen. Lederen har ansvaret for at ting blir gjort. Men det betyr IKKE at han skal gjøre alt selv. Det betyr heller ikke at han skal overlate alt til andre og trekke seg unna. Men det betyr at han delegerer ansvar, og følger opp de som har fått det. Som familieleder kan jeg "delgere" å skifte hjul på bilen til min kone, eller jeg kan delegere å handle mat. Men en god leder delegerer ikke bort oppgaver som "assistenten" misliker eller ikke har evner til å klare. Sier hun "jeg er ikke så flink med dette å velge farger jeg, kan ikke du bestemme trekket på soff***?" så er det mitt ansvar å enten gjøre henne flink, eller å selv ta oppgaven. De oppgaver jeg ikke har delegert skal jeg selv ta meg av. Dersom jeg ikke gjør det har alle "assistenter" i min "bedrift" lov å klage til meg og si "har du ikke gjort.... ennå?". Jeg har også ett overordnet ansvar for at de oppgaver jeg har delegert blir gjort. Er det noe som står uløst selv om jeg har satt min kone på saken, så får jeg ta å gjøre det selv. Men det betyr ikke at hun kan sluntre unna og tro at jeg kommer til å gjøre det uanset.
Videre: dersom det er behov i familien som "lederen" ikke oppdager, så er det ikke ett tegn på svakhet at kona eller også barna kommer og sier i fra "vi trenger..." osv.

Jeg tror på ett Bibelsk rollemønster, men ikke på 100% skille på "kvinne arbeid og manne arbeid". Det er slik, at jeg liker å skru og dille med bil, fryder meg over å skifte tennplugger, male hus, klippe plen osv. Ellers så er jeg ikke fult så glad i å tørke støv og vaske tøy. Men dersom kona mi sier "du, i dag har jeg veldig lyst til å vaske bilen", eller "kan jeg ikke få hjelpe deg med å snekre det gjerdet" eller noe lignende. Eller "ååå, jeg er utrolig sliten, men jeg burde satt på en klesvask, kan du ordne det?" så er det helt forenelig med Bibelsk rollemønter. Eller tar jeg feil her ?

I begrepet "bli ett", ligger mye. Både fysisk, og sexuelt, men også psykisk. Man er en enhet, man sammarbeider i alle ting. At mannen er "kvinnens hode", er greit. Men da er vell kvinnen mannes arm og føtter. Og om hodet sier til armen "bøy albuen", og armen sier "au det gjør vondt" så skal hodet si "la albuen hvile". Osv.