En velkjent taler startet en av sine seminarer med å holde opp en 100 kroner seddel.
Med 200 tilhørere i salen spurte han: Hvem vil ha denne seddelen?
Flere rakk opp hånden. Og han fortsatte: Jeg vil gi denne seddelen til en, men først vil jeg gjøre noe med den. Han krøllet seddelen sammen til en
kule.
Så spurte han: Er det fremdeles noen som vil ha den?
Og flere rakk hånden i været igjen.
Så tok han seddelen, la den på gulvet og tråkket den ned i det skitne gulvet. Seddelen var nå både skrukket og skitten.
"Er det fremdeles noen som vil ha den?." spurte han, og flere hender i salen gikk i været.
Mine gode venner, sa taleren, idag har dere lært en verdigfull lekse. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er
fordi dere vet at verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete.
Mange ganger i våre liv, blir vi "krøllet sammen" eller tråkket ned i skitten, på grunn av avgjørelser som blir tatt og omstendigheter som dukker opp.
Vi føler oss kanskje verdiløse.
Men uansett hva som hender, vil du ALDRI miste din verdi i Guds øyne! Du er spesiell, det finnes bare en av deg i hele universet. Glem aldri det!
La aldri gårdagens nederlag og skuffelser overskygge morgendagens mål og muligheter!!
Mvh Bror Lionheart - 10-3-2005 kl 01:43
takk for innlegget, bror!Elgkjøtt - 10-3-2005 kl 11:45
Amen.Siggen - 10-3-2005 kl 12:59
Tusen takk bror!
siggen
Guds lover i oppdragelsen av nådebarna
Bror - 13-3-2005 kl 19:30
Guds lover reflekterer hvem Gud er. Hvis vi følger dem, vil vi erfare intim kontakt med Gud. Hvis vi går imot dem, går vi imot Guds natur. Videre har
Gud satt i funksjon et system av konsekvenser etter årsak/virkning-prinsippet. Hvis vi bryter lovene vil vi erfare følgene.
Vi ser ofte for oss en streng Gud som straffer oss for regelbrudd. Men det vi egentlig har, er en nådig Gud som lar oss erfare følgene av våre
feilgrep, nettopp for at vi ikke skal gjøre dem en gang til. Gud blir ikke fornermet hver gang vi kommer til kort, men det gjør han vondt når barna
hans lider,
selv om det er selvforskyldt.
Mvh Bror
For Guds domstol
Bror - 15-3-2005 kl 00:08
For en høyere rett - der blir vi alle dømt. Vi kan ha kjent dommen gå over oss eller ikke. Vi kan ha sett Den fremmede komme inn og gjøre slutt på alt
det falske spillet for jegets høye tribunal, eller ikke. Vi kan gi han rett eller ikke. Han står der i alle tilfelle. Vi står til ansvar for en høyere
rett, og dommen er felt. Her er ingen forskjell, sier Skriften. Alle har syndet og fattes Guds ære.
Men denne ubehagelige oppdagelsen kan bli inngangsporten til paradiset og livets største glede.
Alt fordi: DOMMEN BLE LAGT PÅ DOMMEREN!
Mvh Bror
Jesus alene
Bror - 16-3-2005 kl 19:49
"Den saliggjørende tro er altså en tro på Jesus. Men vi har ennå et viktig lite ord å legge til: Den salggjørende tro er en tro på JESUS ALENE. Det
vil med andre ord si: en tro på Jesus, og ikke på noen gjerninger eller egenskaper hos meg selv, heller ikke noen opplevelser eller følelser eller hva
det kan være.
Jesus alene. Det kan synes å være et selvfølgelig og unødvendig tillegg. Og dog ligger nettopp i dette lille ordet en av troens virkelige
vanskeligheter. Det er nemlig slik med oss at vi av naturen nødvendigvis vil ha med noe av vår egen rettferdighet når det gjelder vår rett til å kalle
oss kristne eller våge å tro at Gud regner oss som sine barn. Det er noe av det beste i oss som med all makt presser oss til å ville fortjene nåden og
gjøre oss verdige til Guds yndest. Det er hele vår menneskelige ergjerrighet, vår samvittighet, for ikke å snakke om vårt ønske om å betale for det vi
tar imot og gjøre rett og skjell for det som noen gir oss."
(Bo Giertz)
Mvh Bror
[Redigert den 16-3-2005 av Bror]
Fariseismens mektige imperium
Bror - 18-3-2005 kl 23:36
"Den dag i dag er fariseismen en mektig og imponerende skapning. I dag bekjenner den for størstedelen Kristi navn og sier seg å tro på ham. I
virkeligheten tror den nå som før på loven og på sine egne lovgjerninger, enten de nå kalles omvendelse, seier over synden, hel overgivelse, nytt liv,
forsakelse av verden eller hva det kan være. Den er etter sitt vesen nøyaktig det samme som fariseernes trofaste og hengivne lovoppfyllelse.
Naturligvis gir man Gud æren. Naturligvis sier man at man ene og alene handler og seirer i hans kraft. Det sa fariseerne også. Det er nettopp det som
er fariserismens kjennetegn: den gjør Gud og hans kraft til et redskap for loven, et middel til å oppfylle dens krav.
I hjertets innerste er fariseismen like fiedtlig mot evangeliet som noensinne før. Den tror ikke på den ufortjente nåde, men regner med den
velfortjente nåde
(som ikke er noen nåde). Den blir forbitret når nåden i Kristi navn tilbys fritt og uforskyldt. Den holder stivt på at den virkelig er noe mer enn
andre. Og når den skal si hva forskjellen er mellom sin egen tilstand og andres, kommer den alltid tilbake til sin egen rettferdighet, til sine
opplevelser, sin livsførsel, sine forsakelser eller sine følelser."
(Bo Giertz, fra boken"Den store løgnen og den store sannheten")
NB! Det bor en fariseer i oss alle!!
Mvh Bror
[Redigert den 18-3-2005 av Bror]PeterDJ - 19-3-2005 kl 13:01
spent på fortsettelsen...
Frelseren er ikke redd for disiplenes feilslag
Bror - 19-3-2005 kl 16:58
"Dette er lovens dypeste forbannelse: at den KAN gjøre mennesket egenrettferdig. Det var ikke Guds mening at det skulle gå slik. Da Kristus kalte oss
til sin etterfølgelse og sa: hold budene, så ville han at budene skulle føre oss til den grensen der vår egen vanmakt skulle bli åpenbar. Frelseren er
ikke redd for disiplenes feilslag. Han ser det komme, og lar det komme. I den natt da han ble forrådt visste han meget godt at alle skulle svike han.
Han sa det til dem. Han satte ikke inn alle krefter for å redde dem fra ydmykelsen. Han rustet dem ikke med nye forsetter og nye troskapsløfter. Han
ga dem bare et ytterste bevis på sin kjærlighet og tok hele skaren av vordende fornektere og ordsvikere til sitt nattverdsbord.
Alt dette kan Frelseren gjøre fordi han vet at loven MÅ ha sin gang og mennesket MÅ komme til den grensen der loven døder ham. Før han når denne
grensen kan Kristus ikke gi ham alt. Han er altfor ivrig etter å virke selv, bekjenne, dømme andre og bedyre sin egen troskap. Han må komme fram til
den grensen de han lærer at det finnes noe som loven ikke kan.
Det loven ikke kan, det er å skape et kristent menneske. Loven kan skape en god borger eller en hengiven fariseer. Men et kristent menneske kan den
ikke skape. Her er ingen unntagelse. Det gjelder loven i alle dens former, sermoniloven likeså vel som moralloven. Mose lov likevel som Bergprekenen.
Ja, det gjelder loven i dens aller edleste form, den som kalles Jesus som forbilde. Ingen blir kristen ved å etterligne Jesus. Den som har prøvd det
vet det best selv. Eller kanskje han virkelig innbiller seg at han er Kristus lik.
Isåfall kan hans omgivelser gi bedre beskjed."
(Bo Gertz)
Mvh Bror
Hvordan lære å kjenne sin synd?
Bror - 20-3-2005 kl 15:44
"Først og fremst slår vi fast at selv om vi alle har kunnskap om Guds lov, så kjenner vi ikke alle sammen synden (hele verden sover jo trygt i all sin
synd). Dernest skal vi huske på at den som ikke lærer å kjenne sin synd, kan heller ikke søke å bli frelst fra den, men vil til sist "dø i sine
synder".
Med all sin kunnskap og visdom og tro på Guds ord er det likevel umulig at noen på rett vis kan få motta Kristus, uten at de får kjenne synden slik
at er slått til jorden av loven, "drept av budet". Først da kan de bli gjort levende i Kristus, bli et nytt menneske, født av Gud. Det er dette hele
Skriften lærer.
Så blir det viktigste spørsmålet: Hvordan og når lærer jeg å kjenne synden min rett?"
Godt svar fra Husandaktboken 20 mars finner vi her:
"Det som loven fører til er synderkjennelse og vredesdom, sier Skriften. I en eller annen form leder den til et sammenbrudd i alt det som ens egen
ærgjerrighet håpet på. Det kan kulminere i en hardhendt krise som det gjorde for Peter. Det kan komme langsomt, men pinefullt, som en fortvilet
innsikt om at en innerst er den samme tross alt det en pliktskyldigst har talt om sin forvandling. Det får være som det vil: Jesus ser det komme og
lar det komme. Den krisen vil han ikke hjelpe noen til å komme unna. Han vil gjøre noe helt annet, noe virkelig nytt.
FOR DET SOM VAR UMULIG FOR LOVEN DET GJORDE GUD.
Han gjorde det ikke ved å sende mennesket en ny kraft til å oppfylle loven. Men han sendte sin Sønn for å forsone alle verdens synder gjennom et
evig gyldig offer. Dermed er en helt ny vei åpnet til Gud. Loven har ikke lenger siste ordet. Når den har felt sin dom, har Gud ennå det viktigste
igjen å si. Slik som det gikk for Peter, slik går det for alle og enhver som blir kristen på denne jord. I sin ytterste nød, når synden truer med å
knuse ham, finner han at det er EN ANNEN som bærer hans byrde og lider i hans sted. Han finner en som gjør den ugudelige rettferdig, som er trofast
mot den troløse, som kjøper de fortapte fri med sitt eget blod."
(Bo Giertz)
Betingelsene for og vinne evig liv er under Den nye pakt de samme som under Den gamle pakt - fullkommen gudsfrykt, lydighet og hellighet.
Gjennom Den nye og bedre pakt har Kristus oppfydt loven for overtrederne av loven.
DETTE ER FORSONINGENS HEMMELIGHET.
Mvh Bror Siggen - 24-3-2005 kl 12:50
Veldig bra Bror!
Jeg måtte "helt i bånn" før Gud fikk "løfta meg opp" igjen!
Veldig kjøtt vondt!!! - men dog - av evighetsVIKTIGhet!
Det er akkurat her mange kalte syndere faller fra - for hvor er nå Gud???
Han som vi har bedd og bedd til la slippe taket i det vonde?
Han har hvert der hele tiden Han, - men som Du Bror "so exxelent" formulerer det, - vedkommemde må komme til erkjennelsen av at det er en annen som
har båret hans byrde og lidd i hans sted.
Takk igjen for dine "ordflinke tanker om dette så viktige emne Bror!
Bror og venn i Kristus
siggen
Lyse horisonter
Bror - 30-3-2005 kl 16:31
"I denne grusomme og hjerteløse verden utspilles Guds veldige frelsesdrama. Gjennom forsoningens hemmelighet er en vei blitt åpnet til en mening også
i det mest forfeilete liv. Mannen som døde akkurat ved begynnelsen til sin livsgjerning, barnet som aldri blir mer en en krøpning, sjøgen,
vaneforbryteren og den evneveike - alle er like høyt elsket av den Gud som aldri har forkastet sin skapning, men forsonet alt for å by alt og alle del
i sin frelse og sin nye verden.
Livet er ikke meningsløst så lenge oppstandelsens morgen lyser i horisonten. Med alle sine grusomheter og all sin ondskap er verden dog på vei mot
den store nyskapelsen.
For vantroen blir den dagen en dommens dag. Men for alt det som har fått del i den ubegripelige og overveldende nåde i Kristus, hvor vrangt og stykt,
hvor fattig og ufullkomment det enn har vært, blir det Herrens store dag, barmhjertighetens, seiergledens og den store salighets jubeldag. Da blir det
åpenbart at tilværelsens innerste mening var bare barmhjertighet og ufattelig kjærlighet."
(Bo Giertz)
Mvh Bror
[Redigert den 30-3-2005 av Bror]
Tornen i Kjødet
Bror - 6-4-2005 kl 23:39
2. Kor. 12,7-10 :"Forat jeg ikke skal opphøye meg av de høye åpenbarelser, er det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå meg,
så jeg ikke skal opphøye meg:"Min nåde er deg nok. for min kraft fullendes i skrøpelighet."Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, forat
Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilmote i skrøpelighet, i nød, i forfølgelse, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da
er jeg sterk."
"Hvortil er hans nåde nok?
Den er nok til å få alle synder til å forsvinne i havts dyp. og skilles så langt fra oss som øst er fra vest. Den er nok til å svøpe og kle oss for
Gud i den evige bryllupsdrakt som heter Jesu lovoppfyllelse, fortjeneste, verdighet og rettferdighet. Den er nok til å rense samvittigheten, og gjøre
oss til Guds nådebarn som er arvinger til himmel og jord. Ordet om nåden er tilstrekkelig til å skape den frelsende tro i våre hjerter. Derfor er
nåden og Ordet om nåden nok til en salig glede i Gud. Vi trenger ikke at at tornen i kjødet tas fra oss, for å få fred. Vi trenger ingen personlig
seier for å ha trøst i Gud. Hans nådes velsignelse og mange løfter er nok til det alt. For den løfter oss over alle synder og et mer eller mindre
mislykket jordliv - til Guds evige himmel: den er nok til det."
( Dr. Philos Olav Valen-Sendstad )
Mvh Bror
Er nåden nok for oss?
Bror - 9-4-2005 kl 00:34
"La oss altså ikke surmule og grine på en moralistisk og fariseisk måte om at her dog må være "frukt", "gode gjerninger", "sedelig alvor", "respekt
for loven", "høyaktelse for Guds bud". Slik surmuling på "moralens" vegne vil så likevel ikke annet enn ha en rettferdighet som sees av menneskene
(Mt. 23,5), og en trøst og verdighet av egne gjerninger, og ros og berømmelse av egen visdom, karakter og person. I hjertedypet er denne surmulingen,
tross alle fine fraser, uten lovens tukt, uten sønderknuselse og uten bot for kjødet. Er du blitt en elendig i deg selv, og ser du ved lovens tukt
fortsatt ditt kjøds elendighet, så vis fra deg disse moralistiske surmulere, som aldri kan hjelpe deg, men bare senker deg ned i lovtrelldom. For den
elendiges umistelige skatt er Herren, og Herren alene. Og enda har aldri Guds nåde gjort noen overfladisk og lettsindig, da den overhodet ikke kan
tilegnes i hjertene uten at vi også smaker lovens åndelige tukt - så vi hverken skal ha avguder eller egenrettferdighet tilbake, ved siden av hans
nåde som elsker oss og har gitt seg selv for oss. La moralistene, humanistene, fariseeerne og de mange falske "kristne" ha sin falske trøst i seg selv
og sin egen rettferdighet. Men vær du trøstig og glad i din Gud, fordi han har sagt til din sjel så du har kunnet høre det: Min nåde er deg nok."
(Olav Valen-Sendstad)
Mvh BrorSiggen - 9-4-2005 kl 11:44
Beundringigsverdig sagt Mr. Valen-Senstad !!!
(Selvopplevd alt sammen)!
vennlig
siggen
Salighetens TILSTAND
Bror - 16-4-2005 kl 15:34
"Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke
er svik." Salme 32,1-2.
"Salig uttrykker ikke en følelse, men en tilstand. Det er en tilstand der et menneske er i den lykkeligste stilling som det er mulig å komme i. Han
står i et rett forhold til Gud. Han har alle Guds løfter på sin side, og han er på den vei som fører til den fullkomne salifget i det fullkomne Guds
rike.
Likevel er det ikke sikkert at den som er i denne tilstand FØLER seg lykkelig. Han kan stundom føle seg nedslått og fortvilet, fordi han ser sant
på seg elv, og fordi hhan kommer til kort i alle ting. Han vet også hva det er å kjenne dom og anklage i samvittigheten.
Men Gud vil at vi mer skulle se på det som han har gitt oss i frelsen. Han ønsker ikke at vi skal gå nedslått, og han advarer oss mot mismot. Han
vil at vi skal regne med den lykkelige TILSTAND som vi er i. Det er jo nettopp han selv som forsikrer oss so tror på ham, at vi er i denne lykkelige
TILSTAND.
Det er ikke uten grunn at denne Salmen kalles en læresalme. Den er nettopp for å undervise oss om hvem som er salig.
"Salig er den hvis overtredelse er forlatt." Det er et mektig ord, når vi tenker på hva overtredelse egentlig betyr. Alt som er Gud imot, er synd.
Men overtredelse er synd som vi på forhånd vet er synd, før vi gjør den. Det er bevisst synd, og det uttrykk for hvor ond vår vilje er. Ikke noe
anklager og dømmer en kristen mer enn bevisstheten om slik synd.
Her forsikrer Herren hver den som åpent bekjenner sin synd og omveder seg til ham, at han forlater slik synd.
Han oppfyller sitt løfte: "Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky." (Es. 44,22)
Dette skal du regne med, du som stadig må ty til Jesus med din synd!
(Øivind Andersen)
mvh Bror |
Hvordan synden er fratatt dens fordømmende makt.
Bror - 26-4-2005 kl 20:48
"Med sin forsoningsdød har ikke Kristus tatt selve synden bort fra verden. Men ved at fordømmelsen rammet HAM, er synden fratatt dens FORDØMMENDE
MAKT. Synden gjelder ikke mer som fordømmelse for OSS SOM ER I KRISTUS JESUS.
Synden kan nok ennå medføre åndelig død. Ikke gjennom sim skyld og sin syndighet, for dette er dyrt nok betalt. Men gjennom SIN INNVIRKNING PÅ
SJELEN kan den føre oss bort fra Kristus. Dens fordømmende makt derimot er opphevet ved at fordømmelsens dom allerede har rammet vår garantist, vår
mellommann. Lovens har allerede vært der og hentet oppgjør for sin fordring. Alt syndig som finnes i oss, eller bryter ut hos oss, er det allerede
rettmessig gjort opp for.
Her ser vi den veldige trøsten i Paulus`s forklaring på hvorfor det "ikke er noen fordømmelse for dem som er i kristus Jesus", eller hvorfor de er
fri fra loven, og dermed fra all fordømmelse.
Kunne vi bare våkne opp og tro, ville vi være så trygge og salige som englene, som jo står for Guds trone og skuer hans nådige åsyn. Herre, gi oss
mer tro!"
C.O.Rosenius
mvh BrorElgkjøtt - 27-4-2005 kl 08:50
Siggen - 27-4-2005 kl 11:29
Je fekk det til, je å Elgkjøtt!
vennlig siggen
Verdens lys
Bror - 1-5-2005 kl 15:04
La lyset deres skinne for menneskene slik at de kan se de gode gjerningene deres og prise deres Far, han som er i himmelen. Mat 5:16.
.....Men husk igjen det vi sa om KOMBINASJONEN AV NIDKJÆRHET FOR TROENS VEI, OG SAMTIDIG ET LIV I GODE GJERNINGER.
Hvis derimot dine gode gjerninger gjør at du først og sist taler om disse, slik at gjerningene og det å følge Kristus blir både A og Å i din
kristendom. Da er det grunn til å frykte for at det er dette som er blitt ditt hjertes trøst, din tros hemmelig grunn, "for det hjertet flyter over
av, det taler munnen".
Nei, sangen må være om Lammet, - "Lammet som ble slaktet og kjøpte oss til Gud med sitt blod".
Gjerningene må bare flyte fra denne Kristi kjærlighet. Da vil Kristus få all ære. Slik at ikke VÅRT, men HANS navn blir æret og holdt hellig.
Mange er kristelige, uten å være kristne. Ja, uten i det hele tatt å være vakt. Og mange er vakt og på en viss måte omvendt - nemlig ved den
omvendelsen DE SELV kan foreta.
De har vendt seg BORT FRA verdens løsslupne, gudløse vesen, og TIL et viljesbestemt alvorlig og gudfyktig livsmønster. Men er fremdeles ingen rett
kristen, ennå ikke frigjort og frelst i Kristus alene.
Mange tror og bekjenner også at Kristus er vår visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, - fordi de VET at Kristus skal være dette, og
at det er dette de SKAL tro og bekjenne for å være en rett kristen. Men under denne troen og bekjennelsen er det et hjerte som har sin skjulte trøst
og tillit til noe ganske annet. Det kan være omvendelsens alvor, det kan være angeren, bønnen eller kampen. For når disse tingene "fungerer
tilfredstillende", da er man så trøstet og så kristelig-. Men er det I KRISTUS-?
C.O.Rosenius.
Husandaktsboka 11.mai er Guds Ord til ettertanke i rette tid:
....at man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske et bestemt sted, først og fremst må passe på å finne ham der, hvor han er, og begynne
der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.
Enhver som ikke kan det, han er selv i en innbildning når han mener å kunne hjelpe andre.
For i sannhet å kunne hjelpe en annen må jeg forstå mer enn han, - men dog først og femst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjelper
min mer-forståelse ham slett ikke.
Vil jeg allikevel gjøre min mer-forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig og stolt. At jeg i grunnen i stedet for å gavne ham,
egentlig vil beundres av ham.
All sann hjelpekunst begynner med en ydmykelse.
Hjelperen må først og fremst ydmyke seg under den han vil hjelpe, og dermed forstå, at det å hjelpe ikke er det å beherske, men det å tjene.
Det å hjelpe er ikke å være den herskesyke, men den tålmodigste.
Det å hjelpe er villighet til inntil videre å finne seg i å ha urett og ikke forstå hva den andre forstår.
Søren Kirkegaard
mvh Bror
Å leve vårt liv i bebreidelsesbransjen er vårt eget valg.
Bror - 17-5-2005 kl 19:48
Mange mennesker kan med hånden på hjertet si: "Hadde mora mi vært annerledes, så hadde livet mitt vært annerledes."
Slike mennesker har vanligvis rett. Foreldre har ofte sviktet på helt avgjørende punktet... Men å leve ditt liv i bebreidelsesbransjen er likevel
ditt eget valg. Du er ikke nødt... Årsmøtet over din egen barndom vil si at du tar et oppgjør med din oppvekst. Du kommer med alle dine merknader, all
din bitterhet, all din skuffelse, alle bebreidelser. Og så, kanskje sent på kvelden, vedtar du årsregnskapet og årsmendingen, med merknader.
Den dagen begynner ditt voksne liv...
Det er mye annet et menneske skal gjøre overfor sine foreldre også. Ære dem, takke dem, ta seg av dem i deres alderdom.
Men likevel først og fremst dette: Du skal bebreide dem dypt og inderlig. Ja, hate dem om nødvendig. SÅ SKAL DU TILGI DEM, og årsmøtet og
årsregnskapet, med merknader, skal vedtas og avsluttes.
Sitat fra Karsten Isacsens bok "Sint - sant - sunt", side 82-84.
mvh Bror Thomas - 17-5-2005 kl 22:34
Hadde alt hvært så enkelt brorBror - 18-5-2005 kl 11:41
Du er nok inne på noe der Thomas. Det er mye som er enkelt, men ikke lett.
Bror
ORDET vender aldri tomt tilbake
Bror - 5-6-2005 kl 20:11
I gjør vel i å akte på det profetiske ord som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i eders
hjerter. (2. Pet. 1.19)
"Men om vi ikke akter på ORDET, så blir det vel virkningsløst? Da vender det seg vel tilbake uten nytte? Nei, det etterlater seg spor. Å lukke seg for
ORDET, er også en handling, det går ikke uten man - kanskje umerkelig - gjør seg hardere og mere uimottagelig, derfor virker ORDET alltid: Tro eller
tross, nåde eller dom. Vi kommer nærmere Gud eller lenger bort.
Upåvirket blir man aldri."
(Bo Giertz)
Mvh Bror
Like verdig og like uverdig
Bror - 12-6-2005 kl 16:53
Alt kjød er gress. Jes 40:6.
....En gammel Guds tjener innså dette. Derfor ba han: "Herre, gå ikke til doms med din tjener, for det er ikke 'en levende som er rettferdig for ditt
åsyn".
FOR GUD ER INGEN LEVENDE RETTFERDIG. Dette er Ordets dom.
Men se hvordan dette strir mot vår forstand og våre følelser, som alltid, når vi har vært mer kristelige, forteller oss at nå er vi mer verdig til
nåden. Eller at Gud da har lettere for å tilgi oss. Mens når vi derimot har syndet, synes Gud må ha vanskeligere for å tilgi oss.
På denne måten måtte jo nåden og rettferdigheten, i alle fall til en viss grad, bygge på våre gjerninger, VÅR verdighet.
Men dette har vi nå sett at Skriften avviser.
Husk derfor at DU ER HVERT ØYEBLIKK LIKE VERDIG OG LIKE UVERDIG. Dette er det himmelske, evige Ordets dom.
C.O.Rosenius, Husandaktsboka 12. juni. Mer om dette her:
Opprinnelig postet av Bror
"Den dag i dag er fariseismen en mektig og imponerende skapning. I dag bekjenner den for størstedelen Kristi navn og sier seg å tro på ham. I
virkeligheten tror den nå som før på loven og på sine egne lovgjerninger, enten de nå kalles omvendelse, seier over synden, hel overgivelse, nytt liv,
forsakelse av verden eller hva det kan være. Den er etter sitt vesen nøyaktig det samme som fariseernes trofaste og hengivne lovoppfyllelse.
Naturligvis gir man Gud æren. Naturligvis sier man at man ene og alene handler og seirer i hans kraft. Det sa fariseerne også. Det er nettopp det som
er fariserismens kjennetegn: den gjør Gud og hans kraft til et redskap for loven, et middel til å oppfylle dens krav.
Mvh Bror
[Redigert den 18-3-2005 av Bror]
Heisan
Denne lille? misforståelsen gjentar seg til stadighet. Derfor igjen en liten påminnelse: Jesus sa til fariseerne: "Hvorfor bryter så dere Guds bud på
grunn av deres egne forskrifter? Matt 15:3 .....Slik har dere satt Guds bud ut av kraft ved deres egne forskrifter...v.6 ....Og forgjeves tilber de
meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære. .v 9"
Så..var det Guds bud de holdt, eller sine egne forskrifter (tradisjon)
Enkelt men ikke lett
Bror - 12-6-2005 kl 22:50
Hei Elin!
Hyggelig med respons på det en skriver. Innvendinger kan være et meget godt tegn.
Alt kan sies enklere. Det som ligger meg mest på hjertet er at
sammenblanding av lov og evangelium er en farlig gift som frarøver søkende mennesker frelsesvisshet.
Vet ikke berdre råd enn å henvise deg til tråden "Forsoning og rettferdiggjørelse" eller aller helst til
Her vil du finne solid bibelsk undervisning som har satt mennesker fri fra usunn loviskhet til frihet og til troens lydighet i Jesus alene.
Eg gjenntar et eksempel fra tidligere:
W.L.Emmerson er en kjendt lærer og forfatter i Adventistsamfunnet. Han har i mange år undervist i teologi ved Newbald College i England. Hans
undervisning i emnet
"rettferdiggjørelse ved tro" har preget mange SDA pastorer som er utdannet ved dette college. Et eksempel på denne undervisning finner vi i bokverket
"Der Jesus gikk" bind 3 side 198. Han forklarer Jesu råd til den unge rådsherren på følgende måte:
"Og fordi Kristus hadde fått makten i hans liv, ville Guds rettferdighet fullt og helt blitt oppfyldt I HAM, ikke som et middel til å vinne frelse,
men som et resultat av hans forhold til Kristus. Bare på denne måten ville han kunne oppnå den fullkommenhet som fører til evig liv."
Dette er et blandet "evangelium" som gjennomsyrer mye av dagens forkynnelse( ikke bare i SDA).
Det er bare Jesu stedfortredende rettferdighet/lydighet som er god nok for Guds Åsyn. Vår lovlydighet vil alltid være besmittet av synden, selv om den
er bevirket av Gud. Så fordervet ER VI, selv om vi er kristne.
Det er alltid en fare ved å holde fast ved uriktige oppfatninger av læren "rettferdiggjørelse ved tro". Det synes som om det er sterke krefter i
aktivitet for å skape forvirring på dette området. Guds lov er da i det store og hele blitt framholdt like blottet for kunnskapen om Kristus og Hans
oppfyllelse av loven på en stedfortredende måte som Kains offer var det. Det må framholdes klart og tydelig at det er umulig for noen ved egne
gjerninger å påvirke forholdet til Gud og den gaven Han HAR GITT. Her lurer den faren at man gjør bedrag til "sannhet" og sannhet til "bedrag".
mvh Brorelin - 13-6-2005 kl 18:41
Det må framholdes klart og tydelig at det er umulig for noen ved egne gjerninger å påvirke forholdet til Gud og den gaven Han HAR GITT.
Når vi går på VEIEN er det alltid to grøfter! Selv tror vel de fleste at de går på midt på veien mens de andre ligger i en av grøftene. Men i fare for
å falle ned i en grøft er det mange som bruker alle sine krefter fra å komme vekk fra den grøften de ikke vil ned i for så å skli ned i den andre.
Jeg har desverre møtt kristne i dag som uten å si det direkte, lever i en selvrettferdighetes kappe og er opptatt av sine egne gjerninger i den grad
at Jesu kjærlighet og nåde mistes helt av syne. Jeg tror også det var tilfelle på Paulus tid (esserne nevnes av Josephus og mange av dem ble kristne).
Kjennetegnet på dem er ofte at de blir hardt dømmende både overfor seg selv og andres liv.
MEN. Den andre grøften hva er det? Ser du den? kan den lett bli farlig skjult? En lovløshetens evangelium? En lovløshetens hemmelighet?
Hilsen Elin
Veien
Bror - 14-6-2005 kl 20:29
Enhver synes at hans veier er rene, men bare Herren prøver hjertets tanker. Ord 16:2.
....Her spør kanskje noen: Har da Den Hellige Skrift gitt noe konkret kjennetegn på Kristi rike, noe som gjør at den 'eneste rette åndelighet skiller
seg ut fra alle falske veier? Svar: Ja, lovet være Gud! De som allerede er kommet til sannheten og har fått øyne å se med, de finner dette overalt i
Skriften. De ser nemlig at det er ett 'eneste forhold alt avhenger av. De innser at all kristendom karakteristiske kjennetegn, hemmelighet og
hovedsak, er KRISTUS. At Kristus selv er blitt hjertets dyrebare skatt.
De ser at det helt avgjørende er: "Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. For livet er i Guds Sønn". Dette bør
vi alle ta inn over oss, og prøve oss selv på.
Og den som har fått lyset, må virkelig takke Gud! Da vil han sikkert nok også forstå mye om de mange andre forskjellige former for åndlighet.
Måtte han da også bare i sin kjærlighet være viselig og forsiktig, men i sin forsiktighet av kjærlighet være nidkjær! Mange som ennå ikke er kommet
til sannheten og livet er jo nettopp disse som en gang skulle få oppleve det - bare alle Guds barn i kjærlighet og visdom ville prøve å opplyse dem om
dette.
I 'en sum: At noen er nidkjære og opptatt med sønderknuselse og alvor som det viktigste. Andre med kjærlighet og ydmykhet. Noen med
selvforsakelse, avdø fra seg selv o.s.v.. Det er alt sammen sant og godt, og dyrebare egenskaper. Men det er ikke selve livet, ennå bare egenskaper på
et forberedende stadie.
Foran Lammets trone står den frelste skaren som er skrevet inn i Livets bok, og synger og lovpriser ham. Blandt disse vil noen kunne stå fram og
si: Også jeg har arbeidet og strevet med alle disse gode egenskapene. Men når jeg strevet som mest, merket jeg at Guds øyne var som ildsluer. At for
ham var ikke en gang himlene rene. At Guds dom gikk langt dypere enn menneskenes. "Og jeg døde".
Men Kristus ble mitt nye liv. Han er nå min sang og min frelse. Og for hans skyld regner jeg alt for tap, ja, jeg regner det for søppel.
Herren har gitt meg en ny sang i min munn: "Du ble slaktet og har frikjøpt oss til Gud med ditt blod! Du er verdig all ære og pris og lovsang fra
evighet til evighet. Amen".
[Redigert den 4-2-2006 av Bror]elin - 16-6-2005 kl 11:06
Men for mange er dette bare ord..... Men hva betyr alle ordene for deg, for meg? I praksis?
For trosheltene i Hebr 11 betød det å handle på ord. Han trodde...og gjorde....Han trodde...og gikk....
Ha en god dag
elin
Noen ord om frelsesvisshet
Bror - 20-6-2005 kl 23:29
Av Kristoffer Fjelde
Frelsesvissheten bygger alltid på selve Ordet. Det er gjennom Guds ord Ånden gir denne visshet. Frelsesvissheten kommer fra Ordet og med Ordet og
legges inn i oss. Så lenge Ordet får plass i vårt hjerte, er der visshet. Når Ordet blir borte, er vissheten borte.
Ordet er deg nær, det er troens ord som vi forkynner,
Rom 10,8. Troens ord er evangeliet, dvs. ordet om hva Jesus har gjort for deg til frelse. Troens ord er også det ord som tar og legger vissheten inn i
hjertene. For uvissheten kommer av at vi ser på og regner med alt det vi mangler, vissheten kommer når vi blir stille for at vi mangler ingenting når
vi har Jesus.
Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen skjer ved Kristi ord. "Troen er det tomrommet som Kristus fyller".
Fordi jeg mangler alt er vissheten borte. Når Jesus fullbrakte verk forkynnes meg, mangler jeg intet, tomrommet er fylt, Jesus fyller det! Han er
lovens ende til rettferdighet for hver den som tror, Rom 10,4.
Frelsesvissheten er aldri noe som holder seg som i et kjøleskap. Nei, den er en levende tilegnelse midt i min uavlatelige mangel. Frelsesvissheten
"har" jeg aldri, den får jeg uavlatelig! Ankergrunnen er Ordet: HAN ER TROFAST SOM GAV LØFTET, Hebr. 10,23.
mvh Brorelin - 22-6-2005 kl 23:14
Sitat:
Opprinnelig postet av elin
Men for mange er dette bare ord.....igjen! Men hva betyr alle ordene for deg, for meg? I praksis?
For trosheltene i Hebr 11 betød det å handle på ord. Han trodde...og gjorde....Han trodde...og gikk....
Ha en god dag
elin
Gode gjerninger
Bror - 24-6-2005 kl 23:11
"---- for at de kan se eders gode gjerninger, og prise eders Far i himmelen!" Matt. 5,16
Hva er gode gjerninger? Det spør mange om.
Det ligger nær å tenke at gode gjerninger må være noen bestemte gjerninger som er gode, og som vi skal legge vinn på å gjøre, mens andre gjerninger
er mindre gode, og vi skal legge mindre vekt på dem.
En ting er skkert, vi må unngå alt som Guds ord stempler som synd. Det kan aldri bli gode gjerninger.
Men ellers er vi gjerne på villspor når vi spør om om hvilke gjerninger som er gode. For de gode gjerninger har ikke noe navn.(Luther). Det kommer
an på hvem som utfører dem. Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt, sier Jesus.
Vi ledes til å tenke riktig om gode gjerninger ved å legge nøye merke til hva Jesus sier de virker: Menneskene priser Gud for dem.
Tenk deg et menneske som er rettskaffent, pliktoppfyllende, mønsterverdig i enhver henseende; et menneske som med et mindre populært ord blir kalt
for et dydsmønster. Ville det falle deg inn å takke Gud for et slikt menneske? Aldri! Det finnes kristne som har en "helliggjørelse" som gjør dem til
en sann plage for sine medmennesker. Ingen takker Gud for slike. De gjør såvisst ingen gode gjerninger midt i all sin prektighet.
Derimot kan det hende du helt spontant sier: Takk, Gud, fordi jeg møtte det menneske der! - Det var en som ble deg til hjelp. Du merket hjertelag
og omtanke. Og du merket at det mennesket som ble deg til hjelp, hadde absolutt ingen tanke om å skulle være noe eksempel for deg eller la an på å
gjøre noen gode gjerninger.
Det finnes kristne som umiddelbart fører med seg glede og velsignelse. Uten at de tenker på det, retter de andre menneskers sinn og tanker på
Jesus, slik at disse andre får trang til å takke Gud for dem.
Disse kristne er det som gjør gode gjerninger.
Fra andaktsboka "Ved Kilden" Øivind Andersen, Lunde Forlag
ANBEFALES!!!
mvh Bror
Når det gode blir det bestes fiende
Bror - 13-7-2005 kl 20:46
Prekener som stadig handler om hvordan vi burde være, kan være fulle av sannhet, men er som regel fri for nåde.
mv sommerhilsen fra Bror elin - 20-7-2005 kl 05:34
Som bergprekenen for eksempelKristnerd - 20-7-2005 kl 10:05
Bergpreken er vell ikke fri for nåde?
Er "salig er de som sørger" fri for nåde?
Bergpreken er eksempel på Jesu / Gud totale hellighet, totale kjærlighet og dermed også totale frelse. Jeg opplever ikke avsnittene med "dere har
hørt... , men jeg sider dere..." som byrder og krav som må være oppfylt før frelsen trer til. Men heller som vekkere mot datidens egenretferdige, (de
som trudde de allerede var frelst, av egne gjerninger uten nåde, disse får sitt pass påskrevet når de hører at loven også dømmer tankene og de indre
liv) og hyklere (kontra dagens liberalteologi, som hadde tilpasset Guds lov og tolket den inn i måter slik at den var mulig å holde).
Bergprekern ER hard kost, men samtidig som den dømmer og viser Guds totale renhet og hellighet, og menneskets totale forderv og syndenatur. Så blir
det også helt tydelig at i oss selv kan vi ikke bli frelst.
Sammen med Jesu ord andre steder i evangeliene så vet vi da at vi er frelst av nåde og tro alene.
Jesus gav ikke noe referat av bergpreken til kvinnen ved brønnen. Men når han så til hjertet viste han at hun var kjent med sin egen tilkortkommenhet
og sin synd. Han viser henne kort og greit at han også kjenner dette. Og det er nok til at hun kommer til tro på den eneste som kan frelse henne.
Det er til de som trur at ens synd er "så liten at den ikke gjør noe", eller de som tror at man kan holde noe skjult for Gud, at Jesus strammer opp og
skyter harde skuds i Bergpreken. Og det er harde skuds vi alle trenger fra tid til annen. Tanker som "nja, det er da ikke så farlig, alle gjør det",
kan ligge nært hos oss alle. Bergpreken er en ypperlig oppvekker fra vårt kjødelige liv. Men å tro at man blir frelst ved å tilstrebe å følge Jesu ord
i Bergpreken er en feiltolkning. Ikke minst fordi også Bergpreken dømmer menneskets motiver og tanker. Og bare tanken på å skulle bli frelst ved å
gjøre gjerninger og følge ord er i seg selv en stor synd.
Skal vi forstå Bergpreken så må den være sann, ikke bare der den står for seg selv, men også når vi ser den opp mot andre ting i Bibelen. Som f.eks.
Johannes evangelium kapittel 3. Dette er eksempel på Bibelavsnitt som kan gi tilsynelatende motsetninger. Men de er begge sanne, samtidig, og alltid.
Derfor må vi lese dem begge, ja gjerne andre bibelsteder også, for å virkelig kunne forstå dem.
Joh 3:17-19
17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.
Joh 3:36
36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.
Men er nå Bergpreken helt uten nåde? Jeg vil så absolutt si nei
Matt 5:3-6
3 Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.
4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
5 Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Så følger "Dere er Jordens salt", som er en tydelig oppfordring og formaning om at det kristne liv skal prege den kristne. Kristenlivet er ikke en
"privatsak". Men dersom du skal være Jordens salt, så må du først ha blitt salt. Og skal du være Jordens lys, så må du først ha blitt lys. -
Dette handler altså ikke om å bli frelst, men om å være frelst. Og hvilke gjerninger som skal vokse fram i den frelste.
Dersom man av egen kraft skal kunne bli til salt, da kan man bare se på "de kristne" og herme etter dem. Men det er ikke seg selv de kristne skal
vitne om og lede til. Men de skal vitne om og vise vei til Jesus. Han er det som gjør folk til salt og lys.
Om vi setter vårt lys under en kjeppe, så er det en undertrykkelse av Guds gjerning i den kristne. Man hindrer DHÅ arbeid i den frelste.
For det er nettopp det, at all våre "fromme" gjerninger som kristen er, og må være DHÅ gjerninger i oss. - Er det ikke slik, men derimot vi selv som
har begynt å prestere ting, ja da er vi på strake veien bort fra nåden og over i gjerninger igjen.
Gal 3:3:
Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?
Fil 1:6:
Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
Hvem er det som starter? Hvem er det også såm fullfører ? Jo, om ikke disse to vers var nok:
Heb 12:2A:
med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.
Fortsatt god sommer
Nåde-drypp
Bror - 28-7-2005 kl 22:39
"Den som sitter i den Høyestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit
til!" (Salme 91,1-2)
Hvem er det som sitter i den Høyestes skjul og bor i den Allmektiges skygge?
Det er ALLE dem som har fått sine synder forlatt, dem som Herren ikke tilregner misgjerning, men som er tilregnet Jesu Kristi rettferdighet.
(Øivind Andersen, "Ved Kilden" 28. juli)
mvh Bror
Blindhetens paradoks
Bror - 16-8-2005 kl 00:15
Datidens religiøse ledere motarbeidet og forkastet Kristus fordi de ikke gav akt på og forsto profetiene om ham!
Nåtidens religiøse ledere tar imot og går med Antikrist av samme grunn!
Bror
En far, og ikke bare en arbeidsgiver.
Bror - 15-1-2006 kl 20:02
Et menneske har aldri en bruktsverdi for Gud, det har en egenverdi. Og den verdien er uavhengig av seire og nederlag, av dyktighet og dumhet, av
effektivitet og produktivitet.
Han elsket deg den dagen du første gang slo opp øynene i denne verden, og han vil elske deg den siste kvelden du lukker øynene. Slik er det å ha en
himmelsk far, og ikke bare en arbeidsgiver.
(Per Eriksen, Vårt Land 14.januar 2006)
mvh Bror
Tenk om det kunne gå opp for oss!
Bror - 4-2-2006 kl 01:38
"Guds ord er levende." Hebr. 4,12
Vi har så lett for å oppfatte oss som subjekt og Guds ord som objekt når vi leser Bibelen. Det er som om vi skal ta ordet til oss og handle med
det og gjøre bruk av det på forskjellig vis.
Vi glemmer at i virkeligheten er det helt motsatt. Det er Guds ord som handler med meg. Det er levende; jeg er død i meg selv, og livet kommer til
meg i det ord jeg leser eller hører, dersom det da er Guds ord som kommer til uttrykk i forkynnelsen.
( Øivind Andersen )
mvh Bror
[Redigert den 4-2-2006 av Bror]LeifG - 4-2-2006 kl 01:52
Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Et menneske har aldri en bruktsverdi for Gud, det har en egenverdi. Og den verdien er uavhengig av seire og nederlag, av dyktighet og dumhet, av
effektivitet og produktivitet.
Han elsket deg den dagen du første gang slo opp øynene i denne verden, og han vil elske deg den siste kvelden du lukker øynene. Slik er det å ha en
himmelsk far, og ikke bare en arbeidsgiver.
(Per Eriksen, Vårt Land 14.januar 2006)
mvh Bror
Per Eriksen har ikke lest bibelen sin.Kristnerd - 4-2-2006 kl 02:05
Hva i sitatet fra Per Eriksen er det du mener ikke stemmer med Bibelen, (siden du sier "Per Eriksen har ikke lest bibelen sin.") ?
Eventuelt, er det noe annet du har lest av ham du mener er ubibelsk? I tilfelle hva?
Å bare slenge ute "Per Eriksen har ikke lest bibelen sin. " blir litt på samme nivå som "pappan min er sterkere enn pappan din". Man kommer liksom
ikke noen vei videre med den slags argumentasjon
Ta ballen og ikke mannen!
Bror - 4-2-2006 kl 03:05
LeifG!
Eg tror du trenger å fokusere mer på hva som faktisk sies i de forskjellige innleggende, og ikke ha så mye fokus på hvem som sier hva. Du kommer med
nedsettende uttalelser om personer som ikke kan forsvare seg. Det er litt skremmende at du som "fersk" adventist ikke har blitt "skolert" til bedre
folkeskikk. Tror du trenger å bli "holdt litt i ørene"!!
Regn med litt konstruktiv kritikk!
mvh Bror
[Redigert den 4-2-2006 av Bror]LeifG - 4-2-2006 kl 11:08
Hehe.
Jeg regnet med respons her. Men han har ikke lest skriften godt nok da.
Vi er frie i Herren, ingen trenger å holde noen i ørene, det finnes ingen god lærdoms vei slik.
Jes 49:1
Hør på meg, fjerne kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne! Herren har kalt meg fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.
Jer 1:5
Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.
Pred 11:5
Like lite som du vet hva vei vinden farer, eller hvordan benene blir dannet i mors liv, like lite vet du hva Gud vil gjøre, han som gjør det alt
sammen.
Sal 139:13-16
Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv.
Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*.
Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.
Som man roper i skogen får man svar.
Bror - 4-2-2006 kl 17:48
LeifG.
Kjenner du Per Eriksen? Har du snakket med han om hva han tror på eller lest noe av hva han har skrevet?
Muligens litt på siden av hva denne tråden var ment og være. Men litt betenkelige utsagn om en navngitt person uten noen begrunnelse er jo betenkelig
og dermed til ettertanke.
BrorKristnerd - 5-2-2006 kl 00:12
Må vel nesten ta Leif litt i forsvar her da Bror Det bør være tillat å komme med
kritikk/skepsis i forhold til utsagn fra en person (navngitt eller ikke), uten at man trenger å ha lest absolutt alt vedkommende har skrevet først,
eller ha ringt og pratet med vedkommende på forhånd.
Utsagnet til LeifG vil jeg si er helt legitimt å komme med. Hva jeg først og fremst savner er en begrunnelse.
Når det er sagt vil jeg si at jeg egentlig er en smule usikker på hva LeifG egentlig mener her. De bibelversene han siterer synes for meg snarere å
understreke Per Eriksens utsagn, snarere enn å motbevise dem.
Om jeg selv skal si noe om Per Eriksen, så kan jeg nevne det lille jeg vet om ham. Han har bak seg en flerårig stilling som redaktør av "Budbæreren".
Avisen for den lutherske evangeliske frikirke. Kanskje mest kjent er han for en artikkelserie som avdekket seksuelle misbruk tidlig på 70 tallet, (tar
forbehold om at jeg husker detaljer, årstall m.m. feil), på frikirkens barnehjem i Nordnorge. Og også i andre situasjoner søkte å vekke et sunt
kritisk/selvransakende holdning til eget kirkesamfunn, styreform, fortid, framtid m.m. For denne artikkelserien fikk han og Budbæreren flere priser
fra Pressens Fagforbund (eller hva det nå heter. merk... jeg husker ikke detaljene klart, beklager dette). Han er nå ansatt som jornalist i avisen
Vårt Land. - Kjenner ham selv kun igjennom lederatriklene de to siste tiden som redaktør i Budbæreren.
Videre vil jeg si at jeg slettes ikke har vert enig med Eriksen i alle ting, hverken i teologiske ytringer, hvor jeg personlig opplever at han er litt
for "diplomatisk" og skal gjøre alle til lags, (ikke direkte "Liberal", men mangler egen tydlighet), og heller ikke i alle hans tanker om frikirkens
framtid. Har nok rynket på nesen av hva han har skrevet et par ganger. Men aldri vert så kraftig at jeg har funnet grunnlag for å betvile hans frelse
og kjennskap til Bibelen.
Når det gjelder sitatet han er gjengitt på her, så vil jeg vel si at slik det står ovenfor, (kjenner ikke konteksten det er hentet fra), så kan det gi
grunnlag for en tankegang i retning "alle blir frelst uanset", eller "engang frelst altid frelst". Og på den måten fjerner en brådd i fra evangliet
som Bibelen selv påpeker. Mitt inntryk av Eriksen ut i fra det jeg har lest totalt sett er at han nok ville protestert på en slik fortolkning av det
han her er sitert på, dersom vi hadde konfrontert ham med det. Men slik det står her så er det mulig med en slik fortolkning. Og dersom det er dette
LeifG reagerer på så vil jeg måtte støtte ham i dette punkt.
Fjæren og de fem hønsene!
Bror - 5-2-2006 kl 01:34
Som før nevnt: Det er bedre å høre en vis mann skjenne enn å lytte til sangen av dårer. Eg er den første til å erkjenne at eg av og til kommer i skade
for å slå an en tone i sangkoret!
Livet har omsider lært meg at det er mulig og lære av sine feil. LeifG er i sin fulle rett i å skrive det han måtte ønske, eg har ikke vært i nærheten
av å mene noe annet.
Det eg reagerte på var hans påstand om at en annen medvandrer ikke hadde lest Bibelen sin. Da kom kjødet til overflaten. (Kunne nå være fristet til å
dra en karikatur og forlange en unnskyldning på Eriksens vegne, men eg syntes det var upassende)
Til LeifG: Eg synes det er helt greit at du provoserer fram debatter!!!
mvh Bror
Det finnes for øyeblikket større saker om ytringsfrihet på agendaen i alle verdens TV-kanaler!
[Redigert den 4-2-2006 av Bror]Jes - 5-2-2006 kl 16:07
Hej Bror!
Sitat:
Citat af Bror: Fjæren og de fem hønsene!
Har du dette citat fra danske H.C. Andersen´s eventyr om En fjær, som blev til fem høns?
Hvis det er fra ham så kan vi godt lære af dette eventyr på den måde, at vi skal ikke tro på alt, som vi høre fordi det kan bl. a. være en historie,
der er blevet fortalt fra mund til mund så mange gange, at der ikke er noget af den oprindelige historie tilbage.
Mvh. Jesper
[Redigert den 5-2-2006 av Jes]Kristnerd - 5-2-2006 kl 17:53
Det er nok dette eventyr som på norsk har blitt til et eget ordtak.
Arnold Eidslått
Bror - 18-2-2006 kl 18:16
Den dømte dommer
I stramme vers har Arnold Eidslott uttrykt den klassiske kristne stedfortredertanke. I første strofe former han et spørsmål til det kristen mennesket.
Hvordan kan du føle deg trygg på å stå for Gud som rettferdig? Svaret gis med et minimum av ord:
-----------------------------------------------------------------------------
Paradokset
Hvilke ytelser
førte deg frem til
Den rettferdiges krans
Ingen ytelser
førte meg frem til
rettferdighet for Hans åsyn
Dommen falt
men jeg ble utvekslet
Dommen ble lagt på Dommeren
--------------------------------------------------------------------------
( I evangelienes fortelling møter vi den underlige skikkelsen Barrabas, den dødsdømte fangen som fikk livet og friheten tilbake FORDI Jesus tok hans
plass.)
Les i dagens utgave av Vårt Land om dikteren og hans diktning!
-Nåde er sjølve Guds vesen.
Vi vert stadig konfrontert med krefter i oss som vi ikkje vil vedkjenne oss.
Dette veit Gud om; og tilgjevinga er alltid der. Viss du har ein god venn, og du sårer han tre gonger i veka i elt heilt år, vil han truleg ikkje
ønskje å sjå deg meir.
Gud "fornærmar" vi mange gonger dagleg, men han skuver oss alldri bort.
Trua på Gud er grunnvollen eg står på. Og Gud er den same, veit du, bestandig.
( Arnold Eidslott )
mvh Brorgana - 18-2-2006 kl 20:36
Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
-----------------------------------------------------------------------------
Paradokset
Hvilke ytelser
førte deg frem til
Den rettferdiges krans
Ingen ytelser
førte meg frem til
rettferdighet for Hans åsyn
Dommen falt
men jeg ble utvekslet
Dommen ble lagt på Dommeren
---------------------------------------------------------------------------
Takk skal du ha, Bror LeifG - 18-2-2006 kl 22:01
Takk, Bror og Kristnerd m. fl.
Per Eriksen sier at Gud bare elsker ett menneske fra det slår opp øynene etter fødselen og det stemmer ikke med skriften. Det var poenget mitt fordi
Han tar Guds kjærlighet og presenterer den ufullstendig som om den er ufullstendig. Han elsker deg før en slår øynene opp i denne verden også og etter
døden, likeså.
"Han elsket deg den dagen du første gang slo opp øynene i denne verden, og han vil elske deg den siste kvelden du lukker øynene. Slik er det å ha en
himmelsk far, og ikke bare en arbeidsgiver.
(Per Eriksen, Vårt Land 14.januar 2006)"
Å leve i Guds nåde.
Bror - 22-2-2006 kl 22:56
"Som kristne synger vi mye om Guds nåde, og vi forkynner med frimodighet at frelsen er av nåde, ved tro. Likevel er mange av oss frustrerte, vi lever
med angst og selvbebreidelse, og vi føler oss elendig. Nåde er ikke bare kunnskap, en sannhet vi tror på OM Gud. Det er er erfaring MED Gud.
Det går an å misforstå Guds nåde. Det gjør vi når vi tror at vi blir akseptert og elsket og føler oss verdige når vi har utrettet et eller annet som
er bra. En slik misforståelse av det bibelske budskapet gjør det vanskelig for oss å ta imot og leve i Guds ubetingede nåde".
( Sitat fra boken "Fri til å leve" av David Seamands. Forfatteren av boken "Ut av tunellen")
mvh Bror
Dette er også en sang om livet
Bror - 7-3-2006 kl 01:33
Det er en trist sang
med melodi i moll, og
den handler om at ting ikke
er slik en har bestemt selv, og at folk ikke oppfører seg
som de burde.
(Teolog og terapeut Guri Berntsen, spaltist i Sinn & Samfunn)
mvh Bror
Utvelgelsen
Lance - 7-3-2006 kl 09:38
Kanskje vi skal kikke i Bibelen...
Romerbrevet 9:11-16 "For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans
utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller - da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den
yngste; som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg. Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt
derifra! for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes
over. Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet."
1.Peter 2:9 "Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom."
Titus 1:1 "Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro."
1.Tess 1:4 "da vi er visse på at I er utvalgt, brødre, I som er elsket av Gud."
Efeserbrevet 1:4 "Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll blev lagt."
[Redigert den 7-3-2006 av Lance]
"Tilfluktstroen"
Bror - 16-3-2006 kl 00:15
Du kjenner vel historien og bildet kristenheten har brukt gjennom tidene om Jesus som står utenfor hjertedøren og banker på - hvor det bare er
dørhåndtak på den ene siden - innersiden/din side, som de holder frem for å innprente at det bare er deg som kan lukke opp. Jesus "kan ikke tvinge
deg" o.s.v... For en trelldom! For en Satans løgn!
Sannheten er jo at VI IKKE KAN LUKKE OPP. Våre muligheter for å KUNNE NOE når det gjelder å bli frelst, er jo bare å HINDRE HAM i å komme inn!
"Det kommer ikke an på den som vil eller løper, men på Gud
som viser miskunn"!!!
Pontoppidan sier det er "tilfluktstroen", ikke "opplevelsestroen", som er den frelsende tro. Han sier videre:
DE SOM BESKRIVER TROEN SOM EN SLAGS SIKKER VISSHET, DER DEN TROENDE LIKSOM KONSTANT TROR AT HANS SYNDER ER HAM FORLATT I KRISTUS, DE HAR ETTER MIN
MENING IKKE FORSTÅTT TROENS VESEN. DE SYNES HELLER Å HA VILLE BESKRIVE TROENS FULLKOMMENHET ENN DENS EGENTLIGE NATUR...
Å HA DEN FRELSENDE TRO ER INTET ANNET ENN GJENNOM KRISTUS Å TA SIN TILFLUKT TIL GUD, Joh 6:35, Joh 6:35
JESUS SA TIL DEM: JEG ER LIVETS BRØD. DEN SOM KOMMER TIL MEG, SKAL IKKE HUNGRE. OG DEN SOM TROR PÅ MEG, SKAL ALDRI NOEN GANG TØRSTE."
Som Øyvind Andersen sa det: Å KOMME TIL JESUS, ER DET SAMME SOM Å TRO PÅ JESUS.
( Utdrag fra oppmuntende mail fra en nåde-bror )
Å tro PÅ Jesus er "ikke helt det samme" som å ha tro ANGÅENDE Jesus, at han er Guds Sønn o.s.v.
mvh Bror
[Redigert den 15-3-2006 av Bror]Lance - 16-3-2006 kl 09:14
Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
DE SOM BESKRIVER TROEN SOM EN SLAGS SIKKER VISSHET, DER DEN TROENDE LIKSOM KONSTANT TROR AT HANS SYNDER ER HAM FORLATT I KRISTUS, DE HAR ETTER MIN
MENING IKKE FORSTÅTT TROENS VESEN.
Tro er full visshet, broder. Dersom man vandrer i tro og hele tiden helliggjøres og bringer sine synder inn under Blodet vil man ha en slik tro, der
man hele tiden tror at ens synder er en forlatt. Et hvert menneske må jo ønske å være der.Kristnerd - 16-3-2006 kl 10:28
Jeg trur jeg er enig med Bror i sitatet du tar fram, og trur jeg skjønner hva han mener. Men samtidig så står det også:
Heb 11:1
1 Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.
Hva Bror tenker på, er vell det at tvil og usikkerhet som angriper en troende ikke betyr at han/hun i samme øyeblikk er blitt en frafallen. At tvil og
usikkerhet ikke er det samme som vantro.
Men så vet vi også at tvil og usikkerhet KAN BLI TIL, vantro dersom du bærer denne alene og ikke går til han som har svaret.
For å gå til han som har svaret så ligger det jo tross alt en grad av "visshet" igjen. Hvor hvis du ikke "vet" at Jesus har svarene på din tvils
spørsmål, da vil du vel heller ikke gå til ham. Så når du selv opplever at nå er jeg på randen av sammenbrudd av tvil og trengsler og spørsmål som
knuger, og du likevel går til Jesus med dette. Da ser jeg for meg Jesus tar i mot deg og sier noe sånt som, nei, din tvil er ikke i nærheten av så
stor som den vissheten som fikk deg til å komme. Takk for at du kom.
Så da er kanskje begge deler sant på en gang? Eller er det jeg som tar litt av med filosofiene her nå ?Lionheart - 17-3-2006 kl 17:30
Sitat:
Opprinnelig postet av Kristnerd
Jeg trur jeg er enig med Bror i sitatet du tar fram, og trur jeg skjønner hva han mener.
Er du både forstående og enig eller bare forstående, siden du bringer frem bibelvers som taler imot hans utsagn?
La meg nå få si at Jesus Kristus ØNSKER at vi skal ha full visshet om at våre synder er oss forlatt. Han ønsker derimot IKKE at Hans nåde skal
misbrukes og utnyttes til å synde. Johannes skrev i sitt brev: Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som
tror på Guds Sønns navn.
Vi har ikke lov til å legge noe til frelsen av nåde ved tro. Bror, du leser jo Rosenius og deler med oss, og han er da en av de som legger dette frem
tydeligst - i alle fall etter min mening.
Frelsesvisshet er noe vi ALDRI må søke i oss selv, bare i Jesu naglemerkede hender.
Der er nåden, ikke i oss selv.
Der er frelsen, ikke i vår omvendelse.
Der er kjærligheten, ikke i vår hengivenhet.
Det er ikke en eneste av oss som fortjener Guds kjærlighet eller evig liv. Vi har FÅTT det av Herren av bare nåde fordi Jesus får bo i våre hjerter.
Det er dette det betyr at Jesus ER Livet selv. Har vi Ham, har vi Livet - fordi Han ER Livet.
Og Han har Selv elsket oss og gitt Seg Selv for oss. Halleluja! En dag skal vi få se Ham som Han er.
"Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred." Jes 53.
Bror - 17-3-2006 kl 19:58
Og "Da vi nå er rettferdiggjort av tro, HAR VI FRED MED GUD..."
Likevel sitter VI der spørrende: Ja, HAR jeg nå egentlig det?
JEG, slik jeg er? Det spørs bl.a. om jeg kan "ha tatt dette evangeliet til meg for lettvint???" Har JEG da fred med Gud??
Men så står her - som så uendelig mange andre steder i Bibelen - en tilføyelse, og det er den helt avgjørende tilføyelsen: VED VÅR HERRE JESUS
KRISTUS, Rom 5,1
Jeg har bare fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
Ikke ved min omvendelse, mitt alvor, min inderlighet i overgivelsen, troen, bønnen, bibellesningen.. eller noe som helst mitt.
For var det noe av dette som gjalt, da var det ikke "et rent evangelium" jeg levde på.
Var det så underlig at reformasjonens menn talte om "det dødelige alvor i spørsmålet om den rene lære"???
Jeg tror ikke vi er helt kommet til kampen om evangeliet - selv i den mest "alvorlige, kjempende bibeltro" kristentro i Skandinavia!
(Redaktøren av bladet "Arven")
Det er dette jeg sier et " ja og amen" til!!
mvh Bror
[Redigert den 17-3-2006 av Bror]
Jesu forhold til syndere
Bror - 16-4-2006 kl 15:34
For etter at Herren "kastet alle våre synder på ham", etter at Guds Sønn ble "født under loven" for oss "og utgjød sitt blod til syndenes forlatelse",
så er det intet annet i himmelen eller på jorden som gjelder for Gud, enn Sønnens lydighet.
Så er alle syndere like overfor Gud, "det er ingen forskjell, alle har syndet og blir rettferdiggjort..." ( Rom 3 )
Men så er det heller ikke noe annet i himmel eller jord som Gud er så nidkjær for som at Lammet får ære. han sier: "Kyss Sønnen, for at han ikke
skal bli vred" osv.
Dette er hele hemmeligheten hvorfor Gud i så stor nåde tar imot de uverdigste, fortapte sønner og døtre og fryder seg over dem. For det er ingen
som er så skikket og rede til å hylle Sønnen som fattige syndere, som ikke har noe annet enn synd og skam.
Derfor sa herren til de mest religiøse: "Tollere og sjøger går før dere inn i Guds rike". Og "Slik skal de siste bli de første, og de første de
siste".
Så underlig dømmes det i nådens rike! Luther sier: "Mange lever i fromhet like innved himlens port, men kommer til å ende i helvete. Og mange
lever i synd og ugudelighet innved helvetes port, og kommer til slutt til himmelen".
Denne merkelige, underlige regjeringsform, denne fine, skarpe, hemmelige dom er det som hersker gjennom hele Guds rike. Derfor, hvis du vil tekkes
Gud, så vokt deg vel at du ikke kommer fram med noen egen verdighet overfor ham. For han er en fortærende ild.
mvh Bror
Resultatet av en åndeliggjort lovtrelldom.
Bror - 29-4-2006 kl 18:12
Både det å likestille rettferdiggjørelsen av tro og helliggjørelsen, å gjøre helliggjørelsen til vilkår for rettferdiggjørelsen, eller å degradere
rettferdiggjørelsen, ender i en slags svermerisk lovtrelldom.
Eg anser helliggjørelsesbevegelsens/trosbevegelsens innflytelse over den evangeliske kristenhet for å være meget skadelig. Den legger et dekke over
øynene på tusener av evangeliske kristne. Både forfattere, lærere og forkynnere av denne type har ribbet evangeliet for dets dynamiske kraft og liv.
Følgen blir en merkelig sløvhet. Man går omkring og speider etter den Hellige Ånd, i håp om at Han skal utføre det verk i ens hjerte som Kristus
allerede har gjort som vår STEDFORTREDER for 2000 år siden.
Brorgana - 29-4-2006 kl 18:22
Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Eg anser helliggjørelsesbevegelsens/trosbevegelsens innflytelse over den evangeliske kristenhet for å være meget skadelig. Den legger et dekke over
øynene på tusener av evangeliske kristne. Både forfattere, lærere og forkynnere av denne type har ribbet evangeliet for dets dynamiske kraft og liv.
Følgen blir en merkelig sløvhet.
Bror
Amen!Lionheart - 16-5-2006 kl 01:25
Ja, det går i bølgedaler med troen vår, og vi har alltid en kjempende tro, men det er også en seirende tro! Hvis du snakker om
selvsikkerhet i forhold til frelsen, så er jeg helt enig, Bror, men å tro fullt på Kristus i ditt sted er bare godt,
og noen ganger er det lettere å tro enn andre ganger.
Jeg skjønner hva du mener Bror, men Gud vil at vi skal ha full frelsesvisshet, ikke som selvsikkerhet, men som full visshet om Kristi verk.
Flo og fjære
Bror - 17-5-2006 kl 16:18
Ja Lionheart, følelser og stemninger svinger hele tiden her i verden også for oss som tror, og slik vil det alltid være. Vi bærer alltid med oss
livets opplevelser og erfaringer både på godt og vondt. Derfor er vissheten om syndenes forlatelse det som alltid bærer oss. Og her nytter det ikke å
lete i oss selv etter følelser som gir visshet, men å se hen til Han som en gang for alle seiret i vårt sted.
Uten syndenes forlatelse heter vår fortid alltid: skyld.
Og da blir vår framtids navn: angst/usikkerhet.
Med syndenes forlatelse har vår framtid fått nytt navn: tilgivelse.
Og heter vår fortid tilgivelse, så heter fra samme stund vår framtid: håp/visshet.
På dette grunnlag er det oss forundt av og til å oppleve "oaser" av glede og fred under vår vandring her i livet.
mvh Bror
[Redigert den 17-5-2006 av Bror]Gråspurv - 19-5-2006 kl 03:04
Enig med deg, Bror.
Vi kan ikke gjøre noe for å fortjene frelsen, det er Guds gave (Ef 2:8)
Å tro på Jesus er ikke det samme som å ha tro angående Jesus. Muslimene har jo også en tro angående Jesus, de tror at han var en profet.
Mange i dagens samfunn har jo også en tro om Jesus at han var en person som gikk omkring og gjorde vel, som bare var "snill" og aldri gjorde en katt
fortred, men det er ingen frelsende tro.
Den frelsende tro er å ta sin tilflukt til Jesus i alt og vite at "Det er nok det som Jesus gjorde"
Om han vandrer i mørket og ikke ser noen lysning, skal han fortrøste seg på Herrens navn og støtte seg til sin Gud. Jes 50:10 (svensk bibelgjengivelse).
Bror - 5-7-2006 kl 20:12
Om jeg ser noen frukt eller ikke, om jeg har noen tro eller ikke, det kan jeg på grunn av mørket ikke se. Det ser nok han for hvem mørket ikke er
mørkt.
Men det står i Skriften med tydelige ord at mine synder - uten min tro - i Kristi død er tatt bort på den tid da jeg ikke var født og ennå ikke hadde
gjort verken godt eller ondt.
Dette har gjeldt helt fra den stund det ble gjort, ja, ennå lenger tilbake; helt fra verden ble til.
Det gjelder også fremdeles - om jeg tror eller ikke.
Det forkynnes heller ikke for dem som tror og er gudfryktige, men for dem som ikke har verken tro eller gudsfrykt - for at de kan tro.
Martin Luther ( Fra heftet: Nåd for nåd )
mvh Bror
[Redigert den 5-7-2006 av Bror]
Ett fattes deg! Og med det fattes deg alt.
Bror - 17-8-2006 kl 23:02
Et stort maleri på en skole i Jyvaskyla i Finnland viser en gammel, bøyd smed ved sitt arbeid. Med et betenkt, gjennomskuende blikk møter han den
høyreiste unge mannen med kneisende nakke, som står foran han. Han oppsøker den gamle smeden for sjelesorg.
Historien forteller at smeden straks ser at den unge mannen trenger først å sitte ned og vente til han er ferdig med det han holder på med. Så
samtaler de lenge.
Til sist sier smeden Høgman: "Ett fattes deg! Og med det fattes deg alt". Der begynner vekkelsen i denne unge mannen. Det er Routsalainen, som ble
Finnlands store vekkelsespredikant.
Utdrag fra bladet Arven nr.2 Mai 2006:http://www.arven.net/
Er vårt hovedfokus å selv leve 100% for Jesus, eller er det vår største trøst at han har levd 100% for oss?
mvh Brorehasting - 18-8-2006 kl 19:52
Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Både det å likestille rettferdiggjørelsen av tro og helliggjørelsen, å gjøre helliggjørelsen til vilkår for rettferdiggjørelsen, eller å degradere
rettferdiggjørelsen, ender i en slags svermerisk lovtrelldom.
Eg anser helliggjørelsesbevegelsens/trosbevegelsens innflytelse over den evangeliske kristenhet for å være meget skadelig. Den legger et dekke over
øynene på tusener av evangeliske kristne. Både forfattere, lærere og forkynnere av denne type har ribbet evangeliet for dets dynamiske kraft og liv.
Følgen blir en merkelig sløvhet. Man går omkring og speider etter den Hellige Ånd, i håp om at Han skal utføre det verk i ens hjerte som Kristus
allerede har gjort som vår STEDFORTREDER for 2000 år siden.
Bror
Desverre har du riktig... det knyter seg i hjertet mitt når jeg ser forførelsen. Men vi må be om at sannheten skal åpenbare seg for menigheter og
enkeltpersoner, og be om at Gud vil former oss sånn han vil, så vi kan bli til nytte og glede for andre mennekser i kjærlighet og omsorg! I Jesus
Kristus navn Amen
[Redigert den 18-8-2006 av ehasting]
Gir den uunnværlige stedfortreder oss det vi trenger når vi ikke greier å nå det vi strever og strekker oss etter?
Bror - 2-9-2006 kl 00:14
Og når vi ikke strekker oss etter mer enn vi kan "lett" kan greie, blir resultatet da at vi ikke får noen fall som vi angrer?
Kan vi innbille oss at vi er så god som vi vil være?
Kommer all selvgodhet bare av latskap og likegyldighet, og at vi glemmer Guds hellighet og budenes åndelige krav?
mvh Bror
[Redigert den 1-9-2006 av Bror]
Reformasjonens "dødelige alvor i spørsmålet om den rene lære"
Bror - 20-9-2006 kl 00:36
Når reformasjonen krevde at evangeliet skulle læres rent. da betød "ren lære" noe mer enn korrekt teologisk teori. Det betød
forkynnelse av evangeliet om frelse for syndere i Jesus Kristus alene, en forkynnelse av evangeliet "ren" for både alt som fantes i selve mennesket,
og fra alt virket av Gud i mennesket!
Gud virker helt riktig også noe i det gjenfødte mennesket. Men det bidrar aldri til noe som helst ved menneskets frelse.
Temaet i dette nummer er: Kan jeg vite om jeg er en av dem som er utvalgt? Dette er bibelsk sjelesorg!
mvh Brorehasting - 20-9-2006 kl 05:47
Takke for noen fine innlegg. Tankene svinger, og noen ganger er det tungt å tro. Men det er en sånn frihet i evangeliet. En stor trøst. Og til
oppbyggelse!
Det kom som bestillt
/Egil
Jesus, Peter og Judas/ Den dømte dommer og de to "røvere".
Bror - 14-10-2006 kl 15:26
Begge var Jesu disipler. Peter fornekta Jesus. Judas forrådte han. Peter angra. Judas angra også. Så langt var alt tilsynelatende likt. Men så kommer
forskjellen. Peter gikk til Jesus med det han hadde gjort, fikk tilgivelse og frihet. Judas prøvde å løse problemene sine sjøl.
Den komlette lista over hva vi må gjøre sjøl for å få evig liv er tom. For det er en som for lengst har gjort det som skulle til. Han spør ikke om hva
vi har gjort, men om hva vi gjør med vår synd og nederlag når kjødet kommer til overflaten under vandringen, eller når vi ser dybden i vår egen
fordervelse slik vi er av naturen. Prøver vi å fikse dette sjøl? Eller ser vi med Guds hjelp at alle våre misgjerninger, overtredelser og synder er
lagt på Guds Lam som bar dem bort og fjernet dem helt en gang for alle?
Uten syndenes forlatelse heter vår fortid og nåtid: Skyld.
Og da blir vår nåtid og framtids navn: Angst og fortvilelse.
Med syndenes forlatelse har vår nåtid og fortid fått nytt navn:Tilgivelse og fred. Så heter fra samme stund vår nåtid og framtid: Glede og håp.
Bare den som vet med seg selv at han mangler alt, er "skikket" til å ta imot evangeliet.
Hvor skulle jeg finne tryggere og saligere hvile for mitt svake, urolige hjerte, enn ved Guds evige nådevalg i Kristus? Hvem og hva skulle jeg ellers tro i all den forvirring av tanker, innskytelser og følelser som
innenfra og utenfra gjør hjertet urolig og usikkert? Hvor skulle jeg søke hjelp mot all slags lærdoms vær utenfra, - om ikke hos Gud?
mvh Bror
[Redigert den 14-10-2006 av Bror]
[Redigert den 22-10-2006 av Bror]
Pusteøvelser i en stresset tid.
Bror - 23-10-2006 kl 00:09
Når vi puster ut bekjenner/erkjennes vi hva vi er i oss selv.
Når vi puster inn tar vi imot hva vi er i Kristus.
mvh Bror
Er du katolikk eller protestant?
Bror - 8-11-2006 kl 00:25
Legger ut litt stoff til ettertanke på en mørk novemberkveld:
Når vi puster ut bekjenner/erkjennes vi
hva vi er i oss selv.
Når vi puster inn tar vi imot hva vi er i Kristus.
Lød da klostralt og munkelig nok, det?
-- siden du nettopp har satt lys på grenselinjene
mellom protestantisk og katolsk, i denne tråden.
Sitat:
For den legemlige øvelse er nyttig til lite,
men gudsfrykten er nyttig til alt:
den har løfte for det liv som nu er,
og for det som kommer.
1Tim 4:8
"meditasjonsøvelser" er stadig noe som den
munkelige business har sterkt ønske om å selge oss.
Så de må vel mene det virker,
at slike øvelser skal gjøre oss mer klostrale
'i deres bilde'.
Riktig nok er det endel 'meditation' å finne i
King James' bibel, men da tydelig med Guds ord
som objekt..
og selve ordet 'meditate' i KJV betegner en
årvåken og aktiv sinnstilstand, uten noen
som helst appell til "legemlig øvelse"
og selv-fokusering.
Men vår stressede tid er et farlig nok
åndelig problem,
ikke bare noe hypokondrisk selvmedlidenhet.
Verd å være edru oppmerksom på det, men nettopp
da er det grunn til skepsis mot markedsførte
'løsninger' som er litt for grunne..
"Farao la tungt arbeid på israelittene"
-Bror - 13-11-2006 kl 20:12
Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Legger ut litt stoff til ettertanke på en mørk novemberkveld:
Det er en tidligere adventist med navn Robert D. Breinsmead som er en av de ansvarlige for denne siden. Han skriver på bakgrunn av sin egen personlige
kamp for åndelig avklaring.
I boken "Dømt af evangeliet" LogosMedia dansk utgave, tar han et radikalt oppgjør med det i adventismen som etter hans oppfatning ikke holder mål i
forhold til evangeliet.
Dette er ikke en adventist side selv om noe av stoffet har mye til felles med adventismen. Selv mener eg at adventismen også har noen lyse sider som
en godt kan ta med seg på veien uten å ta skade av det selv om en ikke er medlem av SDA.
Bror
[Redigert den 13-11-2006 av Bror]
White sheep yet?
Praxis - 13-11-2006 kl 20:45
Sitat:
av Bror
Det er en tidligere adventist med navn Robert D. Breinsmead
(. . . )
et radikalt oppgjør med det i adventismen som etter hans oppfatning ikke holder mål i forhold til evangeliet.
altså en slags "avvendt-ist"..
Etter noen korte besøk og søk, så fikk jeg inntrykk av at
disse fortsatt setter "that White lady" høyt,
nærmest som profet?
Men tar avstand fra senere kultisk utvikling etter Ellen G.s tid?
For snill med fru White?
Bror - 14-11-2006 kl 01:04
Synes også de er for "snill" med fru White. Dersom prosjektet har til hensikt og nå adventister med evangeliet kan en forstå det uten å være enig i at
hensikten helliger midlet.
Ellers får det de formidler stå for deres egen regning!
Det får så være opp til hver enkelt å bedømme hva de lærer og formidler ut fra et apologetisk synspunkt.
mvh Bror
[Redigert den 13-11-2006 av Bror]
Fra bladet Arven november 2006.
Bror - 25-11-2006 kl 18:07
...Men også Luther "drister seg til å si": "Det står i Skriften med tydelige ord at mine synder - uten min tro - i Kristi død er tatt bort på den tid
da jeg ikke var født og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt. Dette har gjeldt helt fra den stund det ble gjort, ja, ennå lenger tilbake; helt
fra verden ble til. Det gjelder også fremdels - om jeg tror det eller ikke. Det forkynnes heller ikke for dem som tror og er gudfryktige, men for dem
som ikke har verken tro eller gudsfrykt - for at de kan tro."( Fra heftet Nåd for nåd).
Også Rosenius "drister seg til å si" det samme:"Hvis noen spør:"Vi vet jo at det ikke er alle som blir frelst. Hvordan skal så jeg kunne vite om jeg
har forlatelse og nåde hos Gud?"
Da må vi svare: Du må begynne med å tro på Gud og hans ord. Høre, tro og ta til deg den nåden som alle har, selv de vantro. Så vil du gjennom dette få
eie den nåden som ikke alle har". 31.mars i Husandaktsboka.
Og vi, alle Guds nådebarn, "drister oss til å si" det samme som disse. For vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal
kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss",1Kor 2:12. Og vi får erfare og gi Gud all ære for at vi som var blinde førte han på en
vei vi ikke kjendte. På stier vi ikke visste om, benådede synderes stier, lar han oss nå ferdes, Jes 42:16.
Fra bladet Arven november 2006, side 8:http://www.arven.net
mvh Bror
[Redigert den 25-11-2006 av Bror]
Jeg er blitt korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger (meg) selv.. Gal 2:20.
Bror - 14-1-2007 kl 02:32
Om vi i spørsmålet om rettferdiggjørelsen skiller Kristi og vår person, så er vi under loven og lever i oss selv, ikke i Kristus. D.v.s. vi fordømmes
av loven og er fordømt innenfor Gud. Derfor må man lære rett om troen, at vi ved den forenes med Kristus, at det av oss og ham blir en person, som
ikke kan skilles og vi med trøst og visshet kan si: Jeg er Kristus d.v.s. Kristi rettferdighet og liv tilhører meg; og Kristus på sin side sier: Jeg
er denne synderen, d.v.s. hans synd og død er min, så fremst vi tilhører ham og han tilhører meg. Denne tro forener oss altså mer inderlig med
Kristus, enn mannen er forenet med sin hustru. ( Martin Luther )
mvh Bror
Jesus er den som døper med Den Hellige Ånd.
Bror - 26-2-2007 kl 23:18
Å få Guds Ånd er ikke betingelse for å bli Guds barn, men en virkning av det: "Fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter." Gal.
4,6.
Betingelsen for å bli Guds barn heter: uforskylt, av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus. Alle som tar imot Jesus og tror på hans
navn, blir født av Gud. Joh. 1,12-13. og Rom. 3,24.
Jesus er den som døper med Den Hellige Ånd, og det får alle oppleve som tar sin tilflukt til ham!
(Øivind Andersen, Ved Kilden 26.februar. Lunde Forlag)
mvh Brorwbrochs - 8-5-2007 kl 11:50
Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
"Dette er lovens dypeste forbannelse: at den KAN gjøre mennesket egenrettferdig. ............
..............
Det loven ikke kan, det er å skape et kristent menneske. Loven kan skape en god borger eller en hengiven fariseer. Men et kristent menneske kan den
ikke skape. Her er ingen unntagelse. Det gjelder loven i alle dens former, sermoniloven likeså vel som moralloven. Mose lov likevel som Bergprekenen.
Ja, det gjelder loven i dens aller edleste form, den som kalles Jesus som forbilde. Ingen blir kristen ved å etterligne Jesus. ........ (Bo Gertz)
Mvh Bror
Men, om vi derimot med ordet lov forstår "Guds lære", da har vi den rette bibelske betydningen av ordet – og skjønner at denne læren er om
frelsen i Jesu blod – da gjør vi rett i å følge loven som vår frelsesvei.wbrochs - 8-5-2007 kl 12:19
Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Kanskje vi skal kikke i Bibelen...
................ Efeserbrevet 1:4 "Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll blev lagt."
.............
[Redigert den 7-3-2006 av Lance]
Utvelgelsen er aldri vilkårlig, men er alltidI Ham!
Uten Ham er ingen utvalgt til frelse.
Loven er femdeles et kunnskapens tre på godt og ont.
Bror - 17-5-2007 kl 13:48
Luther: "Loven åpenbarer synden og gjør den levende, mens den før loven blir åpenbart for oss ligger som død og sovende. Når loven kommer, da blir
øynene åpnet så menneskene innser hva Gud krever, og den straff han har forkynt for overtrederne. Når nå dette skjer, at loven hersker og blir sterk i
samvittigheten, da får vi det rette kjennskapet til synden. Men det kan ikke et menneskes hjerte tåle, om ikke Gud kommer med sin hjelp;
evangeliet. Derfor har det sin betydning, det Moses sier om at når de hadde ett frukten fra kunnskapens tre, da så de at de var
nakne.
Slik går det til også i dag. Derfor er loven fremdeles et kunnskapens tre på godt og ont".
Utdrag av siste nummer av bladet "Arven", mai 2007 side 10.
Den "fromme" form for anstøt er at man gjerne vil ha syndenes forlatelse, men vil ikke vite av Kristi rettferdighet og lovoppfyllelse - fordi man
heller vil være under loven, og er såre bekymret for "moralen"! Akk, hvilken blindhet!
Utdrag av boken "Tornen i kjødet" side 136 av Olav Valen-Sendstad.
mvh Bror
Å korsfeste kjødet.
Bror - 13-7-2007 kl 01:33
Kjødet har selv hos de hellige, alltid sin galme kjærlighet til synden. Å godta og forsvare synden strir alltid klart imot troen og nåden.
Annerledes er det når en troende sier: "Jeg elsker deg synd, forskrekkelig. Men jeg hater og forbanner min kjærlighet til deg." Og han så søker hjelp
hos Den allmektige Gud mot selve kjærligheten til synden. (C.O.Rosenius)
mvh Bror
[Redigert den 13-7-2007 av Bror]
Den gode strid.
Bror - 15-10-2007 kl 16:57
Det kreves en hard kamp for å døde fornuften, som stadig bygger på det vi selv er, gjør eller er i stand til.
(C.O.Rosenius)
Gud prøver
Labar - 16-10-2007 kl 03:47
Jeg tenkte med meg selv om menneskene:
Gud prøver dem så de kan se
at de i seg selv ikke er mer enn dyr.
(Forkynneren)
-
Grepet av Herren
Labar - 16-11-2007 kl 13:26
Jeg må! Jeg må; så byder meg en stemme i
sjelens dyp, - og jeg vil følge den. Kraft eier
jeg, og mot til noe bedre, til noe høyere, enn
dette liv.
(Henrik Ibsen)
[Redigert den 16-11-2007 av Labar]
Så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham. Rom 8:17.
Bror - 18-11-2007 kl 15:12
Så sant vi lider med ham. Dette er den øvingsbanen som fører til herligheten.
Arveretten har vi bare gjennom barnekåret. Den er rettmmessig kjøpt utelukkende gjennom Kristi lidelse. Men banen vi må løpe på inntil arven
overrekkes oss, er denne: å lide med ham.
Selvgjort fromhet – tilfredsstillelse av menneskets syndige natur
Gnagar - 2-2-2008 kl 06:43
«Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»?
«Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen
verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur.»
«Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.»
Amen.
videregående lære?
Praxis - 2-2-2008 kl 21:29
Sitat:
av Bror Den gode strid
Det kreves en hard kamp for å døde fornuften,
som stadig bygger på det vi selv er, gjør eller er i stand til.
(C.O.Rosenius)
Jaha... hvor står det i Skriften at "Du skal slå ihjel din forstand"??
Må være videregående atekappesofisk Rosenkransianisme ?
Sitat:
Ord 4:5 ff
Kjøp visdom, kjøp forstand,
glem ikke og vik ikke fra min munns ord!
Forlat den ikke, så skal den vokte deg.
elsk den, så skal den være ditt vern.
Begynnelsen til visdom er: Kjøp visdom, ja, kjøp forstand
for alt ditt gods! Opphøy den, så skal den opphøye deg
Forresten har jeg inntrykk av at fornuften kan tas av dage
uten så "hard kamp".
De idag vanlige psyko-farmakiske rosa piller
beskrives som 'kjemisk lobotomi' -
noe folk begynner å erfare realitetene i.
.
[Redigert den 2-2-2008 av Praxis]Gnagar - 2-2-2008 kl 21:44
Sitat:
Opprinnelig postet av Praxis
Sitat:
av Bror Den gode strid
Det kreves en hard kamp for å døde fornuften,
(C.O.Rosenius)
Jaha... hvor står det i Skriften at "Du skal slå ihjel din forstand"??
Skriften? Mon ikke Bror har valgt Rosenius?
-Praxis - 2-2-2008 kl 22:11
Sitat:
Gnagar
Skriften? Mon ikke Bror har valgt Rosenius?
Vær nå nådig og la en arme synder forklare seg! ..