"The Witch of Endor" Hva skjer når du dør?

Doug Batchelor

Bak dødsrikets porter.

Jesus løfte til røveren på korset.

Etter døden ......

Jeg hiver meg inn...

Jeg er enig med Lexus angående Ilsjøen.
Helvete (De fortaptes region) vil kastes i
ildsjøen og der vil de lide den andre død:
Utslettelse!

Denne pinen i Ilsjøen er nødt til å ha en
ende. Den må foregå i tid. Hvorfor det?

Fordi den eneste som kan eksistere til
evig tid er Gud, og de som har Guds liv i
seg.

Evig liv er ikke et spørsmål om geografi.

Skal vi være pirkete så var Jesus mellom 10 og 13 år gammel for 2000 år siden.

Siden vi tar feil med hensyn til når ting skjedde, kan du da fortelle oss Når Jesus Kristus døde for våre synder om det ikke var for ca 1977-1980 år siden?

Det er nemlig så lenge siden det var om man tar hensyn til at kalenderen er mellom 4 til 6 år for sen. Historiske kilder bekrefter at når det ble bestemt at det skulle avholdes manntall var det også den tiden at Herodes og gjengen var var herrer i området, slik skriften sier. I Lukas kapittel 2 står det at da Jesus ble født var det Augustus som var keiser i Roma og Kvirinius var landshøvding i det som da var Syria.
I Matteus kapittel 27 st det at når Jesus døde var Pontius Pilatus landshøvding i Judea

Og siden Jesus var 33 år da han døde, så døde han for ca 1977-1980 år siden. Tre dager etter det igjen hadde han stått opp fra de døde.

Hvis dette ikke stemmer, kan du da fortelle oss hva det er som stemmer? Når Døde kristus for våre synder?

Sitat:

Opprinnelig postet av solbu Skal vi være pirkete så var Jesus mellom 10 og 13 år gammel for 2000 år siden. Siden vi tar feil med hensyn til når ting skjedde, kan du da fortelle oss Når Jesus Kristus døde for våre synder om det ikke var for ca 1977-1980 år siden? Det er nemlig så lenge siden det var om man tar hensyn til at kalenderen er mellom 4 til 6 år for sen. Historiske kilder bekrefter at når det ble bestemt at det skulle avholdes manntall var det også den tiden at Herodes og gjengen var var herrer i området, slik skriften sier. I Lukas kapittel 2 står det at da Jesus ble født var det Augustus som var keiser i Roma og Kvirinius var landshøvding i det som da var Syria. I Matteus kapittel 27 st det at når Jesus døde var Pontius Pilatus landshøvding i Judea Og siden Jesus var 33 år da han døde, så døde han for ca 1977-1980 år siden. Tre dager etter det igjen hadde han stått opp fra de døde. Hvis dette ikke stemmer, kan du da fortelle oss hva det er som stemmer? Når Døde kristus for våre synder?

Hvilket er vranglære. jeg greier ikke å se det på noen annen måte.

Sitat:

Opprinnelig postet av solbu Sitat: Opprinnelig postet av wbrochs Med det du sier må konklusjonen nødvendigvis bli at vi ikke kan ha tillit til hva Bibelen sier, eller hva? Hvilket er vranglære. jeg greier ikke å se det på noen annen måte.

Vi kan vel ikke si noe om når Han kommer, vi kjenner ikke tidspunktet. Men vi er nok i nærheten, kanskje får enkelte av oss oppleve det.

Men en annen ting, hvorfor ikke gjøre som Gud gjør og vil at vi skal gjøre? Holde Sabbaten hellig! Kvitte oss med hele dkk avguderiet og holde Budene.

Sitat:

Opprinnelig postet av Viking Vi kan vel ikke si noe om når Han kommer, vi kjenner ikke tidspunktet. Men vi er nok i nærheten, kanskje får enkelte av oss oppleve det. Men en annen ting, hvorfor ikke gjøre som Gud gjør og vil at vi skal gjøre? Holde Sabbaten hellig! Kvitte oss med hele dkk avguderiet og holde Budene.

Sitat:

Opprinnelig postet av Viking ......... Men en annen ting, hvorfor ikke gjøre som Gud gjør og vil at vi skal gjøre? Holde Sabbaten hellig! Kvitte oss med hele dkk avguderiet og holde Budene.

Litt om paktene og hvile fra strev.

Jeg kan også bekrefte at jeg tviler på at denne utregningen som er hentet fra Haugesund’s avis, stemmer helt.
Den grove inndelingen er jeg enig i, men finregningen er dårlig gjennomtenkt.

Her er en inndeling av tid, hentet fra Bibelkunnskapsnettet:

http://bki.net/es/bkiforumb.asp?TOPIC_ID=1814


Og fra denne linken kan en lese dette:
http://www.alef.no/shabbat.htm


EN DAG TIL HVILE
hvilken forunderlig gave ...
Gud ga oss sabbaten (hebraisk: Shabbat), som en dag til hvile og fornyelse, en dag til å glede seg over Hans skaperverk og samle seg om Ham. Shabbat betyr: «å hvile». Hvor ofte i vårt travle liv tar vi tid til den nødvendige hvile? Tempoet i livet idag, er mye raskere enn det noen gang tidligere har vært. Vi sliter med stress, følelsen av ikke å strekke til osv. alle som én, ung eller gammel.

Dagens familier ser ikke ut til å få tid nok til å ha omsorg for hverandre, ganske enkelt å være sammen. Det er trist - og alvorlig.
Jødenes shabbats feiring har både holdt familien samlet, gitt barna trygghet og holdt folket samlet på tross av hundrevis, ja tusenvis av år i landflyktighet. Det er en Guds gave, det er hevet over enhver tvil.
Feiringen av shabbat sørger for at man får tid til å slappe av, være sammen med familien og ikke minst være stille for Herren, lytte til hva Han har å si.
Shabbat begynner ved solnedgang fredags kveld (i Israel er det når tre stjerner kan sees på himmelen) og varer til solnedgang lørdag kveld. Måltidet fredag kveld, kalt «Erev Shabbat» eller rett og slett «Sabbats kveld», er helt spesiell og verd å sette seg litt inn i. Den markerer inngangen til sabbatshvilen. Lørdag kveld er det vanlig å markere avslutningen av sabbaten med «Havdalah gudstjeneste».
Dessverre er feiringen av sabbaten en tradisjon som er tapt for de fleste kristne, på grunn av forkastelsen av våre jødiske røtter.
Feiringen er et utmerket redskap i undervisningen om Gud og hans planer for både jøder og kristne. Det er også en herlig tid for familien.
Vi skal i kveld gi en grunnleggende orientering om hvordan «Erev Shabbat» kan feires også blant oss.

Sabbatens historie
Sabbaten var den første høytiden som ble skissert av Gud til Moses i 3.Mos 23.kapitel. Det var den første høytid som ble helligholdt av Gud selv, som vi kan se allerede i 1. Mosebok - og også den første som ble helligholdt av mennesket. Det skjedde til og med før åpenbaringen på Sinai berg, da de andre høytidene ble påbudt. Sabbaten er en tid for hvile og er et bilde på bruden (Guds folk) som hviler med brudgommen, Yeshua (Jesus). Dette bildet er symbolsk og peker frem mot den endelige oppfyllelsen av sabbaten - den 1000 årige hvile som vi kjenner som tusenårsriket.
I den gamle, jødiske endetidslæren trodde de at tiden var en sjutusenårig periode, som begynte med skapelsen av himmel og jord i 1. Mosebok, og sluttet med det Messianske riket i årene 6000 - 7000 (Åp.21.). Tiden var, oppdelt i tre trinn på 2000 år hver.
Årene 1- 2000 (etter syndefallet), ble kalt TOHU eller adskillelsen.
Årene 2000 - 4000 ble kalt TORAH eller opplysning (etter at loven ble gitt)
Årene 4000 - 6000 ble kalt Y'MOT MASHIACH, Messias' dager (begynte ved Jesu fødsel i det 4000. år).

I det 6000. år er det forventet at det Messianske riket skal komme, og det skal vare inntil år 7000. Da begynner OLAM HABA eller evigheten.
Oldtidens rabbinere så 7 dagers uken som et mønster for 7000 års planen fra Gud. De trodde at sabbaten var et bilde på det Messianske riket, som vi kaller for tusenårsriket.

Sabbatskvelds feiring
(«EREV SHABBAT»)

Sabbaten begynner med solnedgang fredag kveld. «EREV SHABBAT», sabbatskvelds måltidet er en svært spesiell handling og holdes når man går inn til sabbatshvilen. På det tidspunktet går oppmerksomheten fra ukens aktiviteter til Gud, familien og egen fornyelse.
For å feire inngangen til denne hvile trenger vi følgende:

Et par lysestaker med to hvite lys - og fyrstikker.
Glass og vin eller druejuice.
Mugge med vann, et fat og et håndkle.
To brød (challah er det som tradisjonelt brukes).
En saltbøsse.
En pen serviett til å dekke over brødene.
En spesiell middag.

Hvordan feirer man?
Tradisjonelt leder mannen og kvinnen sin familie i sabbatsfeiringen, men hvem som helst kan forestå tjenesten. Vi er ikke bundet av jødisk tradisjon, hovedsaken er formålet med det vi gjør, å ære Gud. Det er imidlertid godt å ha en rettesnor og en forklaring.
Skritt for skritt skal vi nå gjennomgå rekkefølgen i fremføringen.
Forklaringer for hvert skritt er satt i parentes. For dem som ikke er kjent med sabbatsfeiring er det nyttig og lærerikt å lese disse forklaringene høyt etter hvert som feiringen gjennomføres.


KVINNEN

1. Forberedelsesbønn
(Forberedelsesbønnen fremføres av kvinnen før hun tenner sabbatslysene, tradisjonelt dekker kvinnen hodet med et sjal mens hun tenner lysene. Hvis det er døtre i huset, kan hver av dem tenne sine egne par mindre lys. Slik lærer de å føre denne vakre skikken videre.)

«Himmelske Far! Vi takker Deg for Din hviles velsignelser og fred denne kvelden. Hellige Ånd, vær med oss når vi deltar på denne sabbats høytidsstund. Fyll våre hjerter og sinn med Din Shalom, Din fred som overgår all forstand. Led hver av oss slik at vi kan velsigne hverandre i ord og i gjerning.
Vi ber om Din velsignelse over hjemmet og familien. Utgyt Din Ånd over oss når vi tar del i Din sabbat, Din fred.
La vårt hjem, våre hjerter og vårt sinn bli brukt av Deg, for å bringe nyhetene om at Din Messias er kommet, har oppstått og vil komme igjen. I Yeshua Ha Mashiach, Jesus Messias' navn vi ber. Amen!»

2. Tenn lysene
(Når kvinnen tenner lysene, husk at Gud valgte en annen kvinne, Maria (hebraisk: Mirjam), til å bringe fram «verdens lys». Joh. 8;12)

Baruch atah Adonai Eloheynu melech ha-olam, asher kid-shanu b'mitz-votav, v'tzinvanu l'hadlik neyr shel Shabbat.

«Vesignet er Du, Herre, vår Gud. Universets Konge, som helliger oss
ved Dine bud å pålegger oss å tenne lysene på sabbaten.»
Skapelsen (det første lys tennes). Dette lyset tennes i takk for skapelsen.
I begynnelsen skapte Gud himmel og jord...... Og Gud sa: «La det bli lys, og det ble lys» 1. Mos. 1; 1.3.

Frelsen (det andre lyset tennes). Dette lyset tennes i takk for frelsen.
Jesus sa: «Jeg er verdens lys, den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» Joh. 8;11.
(Kvinnen og eventuelle piker vinker over lysene noen ganger (3 - 5) og dekker deretter øynene. Hensikten med dette er symbolsk å spre lyset ut i hele hjemmet. De tildekker nå øynene inntil velsignelsen er lest. Dette fordi de ikke fullt ut skal glede seg over lyset før de har båret velsignelsen fram for Herren.)
I tradisjonelle jødiske hjem er det sabbatens utstråling lyset viser. I troende jøders hjem, derimot, blir budskapet mye dypere.

(Kvinnen ber så stille for sine barn).

MANNEN

3. Velsignelser
(Mannen legger sine hender på sin hustru og sine barn, mens han ber om Herrens velsignelse over dem. Til sin hustru kan han lese opp Ordsp. 31. Han fortsetter med en velsignelse, som f.eks.):

«Herre, jeg takker Deg for denne kvinnen - Ta bort all frykt og tvil fra hennes hjerte og sinn. Gi henne Din Shalom, din fred som overgår all forstand. Jeg ber at Du leder hennes skritt og vokter hennes sti fra det onde. Gi oss Din kjærlighet, så vi overgir oss helt til Deg og til hverandre. I Yeshua Ha Mashiach, i Jesus Messias' navn. Amen!»

(Til barna kan han lese Salm. 127;3 og fortsette med en passende velsignelse som):
«Må Herren velsigne dette barnet (navnet). Jeg ber at Du fyller ham/henne med Din hellige Ånd og leder hans/hennes skritt og vokter hans/hennes sti fra det onde. Jeg ber at Du bygger hans/hennes karakter i Ditt bilde, i sannhet og rett, i ære og i lys. Jeg ber at Du fjerner all frykt fra dette barnet (navnet) og fyller ham/henne med Din hellige Ånd. I Yeshua Ha Mashiach, Jesus Messias' navn jeg ber. Amen!»
(Etter at mannen har lest og velsignet sin kone og sine barn, svarer kvinnen med å lese Salm. 112 over sin mann.)
(Hvis du har gjester eller feirer sabbaten med noen i din åndelige familie, vil det være naturlig og godt at du inkluderer dem i denne intime del av tjenesten for familien. Vi er jo alle Guds barn. Legg hånden på skulderen til den som sitter ved siden av deg eller ta hverandre i hendene og be slik
«Herren velsigne deg og bevare deg, Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» 4. Mos. 6;24.
Det å velsigne hverandre gjør oss rike. Vi gjør det for sjeldent. Alltid når velsignelser blir uttalt over små og store, vil disse bli plantet i menneskets ånd. Derfor er det så viktig å velsigne barna våre. Det var jo det Jesus gjorde. Det er nettopp hva barnet vil bringe med seg inn i sitt voksne liv og gi det videre til sine familier i tusen generasjoner.

4. Vinen
(Glasset holdes ved roten av fingrene og hviler i håndflaten, slik at fingrene peker opp. De representerer Guds barn som strekker seg opp og lengter etter Ham. Det er interessant å merke seg, at når Jesus takket, som i Matt. 26;27, sa han mest sannsynlig denne svært gamle velsignelsen.)
Vinen symboliserer Jesu utgytte blod. I Matt. 26;27-28 tok Jesus kalken, takket, ga dem og sa: «Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange, til syndenes forlatelse.»
Baruch atah Adonai Eloheynu melech ha-olam, boaray peree ha-gofen.
«Velsignet være Du vår Herre og vår Gud, Universets Konge som skapte vinens frukt».
(Alle drikker av vinen).

5. Hånd-tvetting
Vannet blir gjennom hele Bibelen brukt som et bilde på den Hellige Ånd.
Jes. 44;3 sier: «For jeg vil øse vann over det tørste land og strømmer over det tørre. Jeg vil utgyde min Ånd over din ætt og min velsignelse over din etterslekt». Jes. 12;3: «Dere skal øse vann med glede av frelsens kilde». (Frelse på hebraisk er Yeshua).
Joh. 7;37-38: «Men på den siste store dag i høytiden sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg å drikke. Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham.»
Velsignet er du, Herren vår Gud, Universets Konge, som helliger oss ved Dine bud, og har opplyst oss om tvettingen av våre hender. Vi innvier våre hender og oss selv til Deg.»
(Mannen heller vann fra muggen slik at alle får tvettet sine hender).

6. Brød
I 3. Mos. 24;5-9 leser vi at brødet skulle legges på alteret hver sabbat som en evig pakt. De to brødene på bordet er symboler på den doble porsjon manna som Gud sørget for å gi Israels barn hver fredag, når de vandret i ørkenen. Brødene er dekket med en serviett, denne symboliserer duggen som lå rundt leiren hver morgen når israelittene våknet opp i ørkenen. Når duggen forsvant, lå mannaen, Guds forsyning av brød, tilbake på marken.
Tradisjonelt blir challah brukt som brødet (se egen oppskrift). Challah er et flettet brød, formet av flettede remser av brøddeig. Disse flettene sies å forestille korslagte armer, som i hvile.
Brødet representerer Jesus, livets brød. Jesus sa: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Dette brødet er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» Joh. 6;51.
Baruch atah Adonai Eloheynu melech, ha-olam ha motzee lechem min ha-aretz.
Velsignet er Du, Herren vår Gud, Universets Konge!
Som bringer fram brødet fra jorden.

(Mannen begynner, og alle bryter av et stykke av brødet for å spise. En tradisjon er å strø litt salt på bit nummer to idèt en minnes
1.Mos. 3;19: «I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød.»)
7. Middagen serveres.
(En spesielt sammensatt middag nytes nå i fellesskap).

8. Takkebønn etter måltidet.
Mos. 8;10, sier: «Og når du eter og blir mett, lov Herren din Gud for det gode land han har gitt deg».

Himmelske Far!
Jeg takker Deg for velsignelsene Du har gitt oss. Jeg takker deg for Din velsignelse over familien og vennene, og ber Deg styrke vår kjærlighet til hverandre. Vil du fylle oss med Din Hellige Ånd når vi nå fortsetter å glede oss i Din sabbat, Din hvile. Jeg takker Deg i Yeshua Ha Mashiach, Jesus Messias' navn, som kom, døde for at vi skulle bli frelst, oppsto fra de døde, og vil komme tilbake for å ta imot alle som påkaller Hans navn.
AMEN!

9. Hvile
Resten av kvelden og den neste dag, frem til solnedgang er satt av til hvile og glede i Guds nærhet


Vi er fremdeles i denne tidsperiode.
I det 6000. år er det forventet at det Messianske riket skal komme, og det skal vare inntil år 7000. Da begynner OLAM HABA eller evigheten.
Oldtidens rabbinere så 7 dagers uken som et mønster for 7000 års planen fra Gud. De trodde at sabbaten var et bilde på det Messianske riket, som vi kaller for tusenårsriket.

Sabbatskvelds feiring
(«EREV SHABBAT»)

Sabbaten begynner med solnedgang fredag kveld. «EREV SHABBAT», sabbatskvelds måltidet er en svært spesiell handling og holdes når man går inn til sabbatshvilen. På det tidspunktet går oppmerksomheten fra ukens aktiviteter til Gud, familien og egen fornyelse.
For å feire inngangen til denne hvile trenger vi følgende:

Et par lysestaker med to hvite lys - og fyrstikker.
Glass og vin eller druejuice.
Mugge med vann, et fat og et håndkle.
To brød (challah er det som tradisjonelt brukes).
En saltbøsse.
En pen serviett til å dekke over brødene.
En spesiell middag.

Hvordan feirer man?
Tradisjonelt leder mannen og kvinnen sin familie i sabbatsfeiringen, men hvem som helst kan forestå tjenesten. Vi er ikke bundet av jødisk tradisjon, hovedsaken er formålet med det vi gjør, å ære Gud. Det er imidlertid godt å ha en rettesnor og en forklaring.
Skritt for skritt skal vi nå gjennomgå rekkefølgen i fremføringen.
Forklaringer for hvert skritt er satt i parentes. For dem som ikke er kjent med sabbatsfeiring er det nyttig og lærerikt å lese disse forklaringene høyt etter hvert som feiringen gjennomføres.


KVINNEN

1. Forberedelsesbønn
(Forberedelsesbønnen fremføres av kvinnen før hun tenner sabbatslysene, tradisjonelt dekker kvinnen hodet med et sjal mens hun tenner lysene. Hvis det er døtre i huset, kan hver av dem tenne sine egne par mindre lys. Slik lærer de å føre denne vakre skikken videre.)

«Himmelske Far! Vi takker Deg for Din hviles velsignelser og fred denne kvelden. Hellige Ånd, vær med oss når vi deltar på denne sabbats høytidsstund. Fyll våre hjerter og sinn med Din Shalom, Din fred som overgår all forstand. Led hver av oss slik at vi kan velsigne hverandre i ord og i gjerning.
Vi ber om Din velsignelse over hjemmet og familien. Utgyt Din Ånd over oss når vi tar del i Din sabbat, Din fred.
La vårt hjem, våre hjerter og vårt sinn bli brukt av Deg, for å bringe nyhetene om at Din Messias er kommet, har oppstått og vil komme igjen. I Yeshua Ha Mashiach, Jesus Messias' navn vi ber. Amen!»

2. Tenn lysene
(Når kvinnen tenner lysene, husk at Gud valgte en annen kvinne, Maria (hebraisk: Mirjam), til å bringe fram «verdens lys». Joh. 8;12)

Baruch atah Adonai Eloheynu melech ha-olam, asher kid-shanu b'mitz-votav, v'tzinvanu l'hadlik neyr shel Shabbat.

«Vesignet er Du, Herre, vår Gud. Universets Konge, som helliger oss
ved Dine bud å pålegger oss å tenne lysene på sabbaten.»
Skapelsen (det første lys tennes). Dette lyset tennes i takk for skapelsen.
I begynnelsen skapte Gud himmel og jord...... Og Gud sa: «La det bli lys, og det ble lys» 1. Mos. 1; 1.3.

Frelsen (det andre lyset tennes). Dette lyset tennes i takk for frelsen.
Jesus sa: «Jeg er verdens lys, den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» Joh. 8;11.
(Kvinnen og eventuelle piker vinker over lysene noen ganger (3 - 5) og dekker deretter øynene. Hensikten med dette er symbolsk å spre lyset ut i hele hjemmet. De tildekker nå øynene inntil velsignelsen er lest. Dette fordi de ikke fullt ut skal glede seg over lyset før de har båret velsignelsen fram for Herren.)
I tradisjonelle jødiske hjem er det sabbatens utstråling lyset viser. I troende jøders hjem, derimot, blir budskapet mye dypere.

(Kvinnen ber så stille for sine barn).

MANNEN

3. Velsignelser
(Mannen legger sine hender på sin hustru og sine barn, mens han ber om Herrens velsignelse over dem. Til sin hustru kan han lese opp Ordsp. 31. Han fortsetter med en velsignelse, som f.eks.):

«Herre, jeg takker Deg for denne kvinnen - Ta bort all frykt og tvil fra hennes hjerte og sinn. Gi henne Din Shalom, din fred som overgår all forstand. Jeg ber at Du leder hennes skritt og vokter hennes sti fra det onde. Gi oss Din kjærlighet, så vi overgir oss helt til Deg og til hverandre. I Yeshua Ha Mashiach, i Jesus Messias' navn. Amen!»

(Til barna kan han lese Salm. 127;3 og fortsette med en passende velsignelse som):
«Må Herren velsigne dette barnet (navnet). Jeg ber at Du fyller ham/henne med Din hellige Ånd og leder hans/hennes skritt og vokter hans/hennes sti fra det onde. Jeg ber at Du bygger hans/hennes karakter i Ditt bilde, i sannhet og rett, i ære og i lys. Jeg ber at Du fjerner all frykt fra dette barnet (navnet) og fyller ham/henne med Din hellige Ånd. I Yeshua Ha Mashiach, Jesus Messias' navn jeg ber. Amen!»
(Etter at mannen har lest og velsignet sin kone og sine barn, svarer kvinnen med å lese Salm. 112 over sin mann.)
(Hvis du har gjester eller feirer sabbaten med noen i din åndelige familie, vil det være naturlig og godt at du inkluderer dem i denne intime del av tjenesten for familien. Vi er jo alle Guds barn. Legg hånden på skulderen til den som sitter ved siden av deg eller ta hverandre i hendene og be slik
«Herren velsigne deg og bevare deg, Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» 4. Mos. 6;24.
Det å velsigne hverandre gjør oss rike. Vi gjør det for sjeldent. Alltid når velsignelser blir uttalt over små og store, vil disse bli plantet i menneskets ånd. Derfor er det så viktig å velsigne barna våre. Det var jo det Jesus gjorde. Det er nettopp hva barnet vil bringe med seg inn i sitt voksne liv og gi det videre til sine familier i tusen generasjoner.

4. Vinen
(Glasset holdes ved roten av fingrene og hviler i håndflaten, slik at fingrene peker opp. De representerer Guds barn som strekker seg opp og lengter etter Ham. Det er interessant å merke seg, at når Jesus takket, som i Matt. 26;27, sa han mest sannsynlig denne svært gamle velsignelsen.)
Vinen symboliserer Jesu utgytte blod. I Matt. 26;27-28 tok Jesus kalken, takket, ga dem og sa: «Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange, til syndenes forlatelse.»
Baruch atah Adonai Eloheynu melech ha-olam, boaray peree ha-gofen.
«Velsignet være Du vår Herre og vår Gud, Universets Konge som skapte vinens frukt».
(Alle drikker av vinen).

5. Hånd-tvetting
Vannet blir gjennom hele Bibelen brukt som et bilde på den Hellige Ånd.
Jes. 44;3 sier: «For jeg vil øse vann over det tørste land og strømmer over det tørre. Jeg vil utgyde min Ånd over din ætt og min velsignelse over din etterslekt». Jes. 12;3: «Dere skal øse vann med glede av frelsens kilde». (Frelse på hebraisk er Yeshua).
Joh. 7;37-38: «Men på den siste store dag i høytiden sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg å drikke. Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham.»
Velsignet er du, Herren vår Gud, Universets Konge, som helliger oss ved Dine bud, og har opplyst oss om tvettingen av våre hender. Vi innvier våre hender og oss selv til Deg.»
(Mannen heller vann fra muggen slik at alle får tvettet sine hender).

6. Brød
I 3. Mos. 24;5-9 leser vi at brødet skulle legges på alteret hver sabbat som en evig pakt. De to brødene på bordet er symboler på den doble porsjon manna som Gud sørget for å gi Israels barn hver fredag, når de vandret i ørkenen. Brødene er dekket med en serviett, denne symboliserer duggen som lå rundt leiren hver morgen når israelittene våknet opp i ørkenen. Når duggen forsvant, lå mannaen, Guds forsyning av brød, tilbake på marken.
Tradisjonelt blir challah brukt som brødet (se egen oppskrift). Challah er et flettet brød, formet av flettede remser av brøddeig. Disse flettene sies å forestille korslagte armer, som i hvile.
Brødet representerer Jesus, livets brød. Jesus sa: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Dette brødet er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» Joh. 6;51.
Baruch atah Adonai Eloheynu melech, ha-olam ha motzee lechem min ha-aretz.
Velsignet er Du, Herren vår Gud, Universets Konge!
Som bringer fram brødet fra jorden.

(Mannen begynner, og alle bryter av et stykke av brødet for å spise. En tradisjon er å strø litt salt på bit nummer to idèt en minnes
1.Mos. 3;19: «I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød.»)
7. Middagen serveres.
(En spesielt sammensatt middag nytes nå i fellesskap).

8. Takkebønn etter måltidet.
Mos. 8;10, sier: «Og når du eter og blir mett, lov Herren din Gud for det gode land han har gitt deg».

Himmelske Far!
Jeg takker Deg for velsignelsene Du har gitt oss. Jeg takker deg for Din velsignelse over familien og vennene, og ber Deg styrke vår kjærlighet til hverandre. Vil du fylle oss med Din Hellige Ånd når vi nå fortsetter å glede oss i Din sabbat, Din hvile. Jeg takker Deg i Yeshua Ha Mashiach, Jesus Messias' navn, som kom, døde for at vi skulle bli frelst, oppsto fra de døde, og vil komme tilbake for å ta imot alle som påkaller Hans navn.
AMEN!

9. Hvile
Resten av kvelden og den neste dag, frem til solnedgang er satt av til hvile og glede i Guds nærhet

Jeg var inne på tanken i formiddag og er selvsagt enig i det.

Dere er på ville veier når dere påstår at den syvende dag som ukentlig hviledag, Guds Sabbat er opphevet av en av apostelene med et pennestrøk.

Kristen Norge lider av å ha levd under dkk som har bevisst "foret" oss med "feilinnformasjon" i generasjoner. Dkk oppfant søndagen, som er ikke er noen Herrens dag, men en hedensk dag. Vi ærer ikke Gud med å si at det ikke spiller noen rolle hvilken dag vi hviler på!

Det er ikke "lovisk" å holde hviledagen Sabbat, jeg vil vise Gud at jeg heller vil være hos Ham enn hos dkk

.

[Redigert den 16-11-2007 av Viking]

Sitat:

Opprinnelig postet av Viking Dere er på ville veier når dere påstår at den syvende dag som ukentlig hviledag, Guds Sabbat er opphevet av en av apostelene med et pennestrøk. Kristen Norge lider av å ha levd under dkk som har bevisst "foret" oss med "feilinnformasjon" i generasjoner. Dkk oppfant søndagen, som er ikke er noen Herrens dag, men en hedensk dag. Vi ærer ikke Gud med å si at det ikke spiller noen rolle hvilken dag vi hviler på! Det er ikke "lovisk" å holde hviledagen Sabbat, jeg vil vise Gud at jeg heller vil være hos Ham enn hos dkk

Sitat:

Opprinnelig postet av wbrochs Sitat: Opprinnelig postet av Viking Dere er på ville veier når dere påstår at den syvende dag som ukentlig hviledag, Guds Sabbat er opphevet av en av apostelene med et pennestrøk. Kristen Norge lider av å ha levd under dkk som har bevisst "foret" oss med "feilinnformasjon" i generasjoner. Dkk oppfant søndagen, som er ikke er noen Herrens dag, men en hedensk dag. Vi ærer ikke Gud med å si at det ikke spiller noen rolle hvilken dag vi hviler på! Det er ikke "lovisk" å holde hviledagen Sabbat, jeg vil vise Gud at jeg heller vil være hos Ham enn hos dkk Vi misforstår nok ikke, men du begrenser sabbatshvilen til å hovedsaklig å dreie seg om å hvile fra fysisk arbeide på en bestemt dag. Dette verken var eller er Guds egentlige hensikt med sabbaten. Sabbaten var et tegn på at vi en dag skulle finne vår åndelige hvile i Jesu Kristi soning da han skulle sette oss fri fra vår synd og gi oss sin Ånd for å løse oss fra syndens grep. Det vil være interessant å høre hvilken mening du får ut av følgende vers, om de snakker om en ukentlig sabbatsdag, eller den åndelige hvilen i Kristus slik jeg mener teksten peker hen til: Heb 4:4-11 4 For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger. 5 Og på dette sted igjen: Nei, de skal ikke komme inn til min hvile! 6 Altså gjenstår det ennå for noen å komme inn til hvilen. Og de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på grunn av vantro. 7 Derfor fastsetter han på ny en bestemt dag, idet han så lang tid etter sier gjennom David, slik som før er sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter! 8 For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da hadde ikke Gud senere talt om en annen dag. 9 Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk. 10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. 11 La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro.

Dette verset setter "dagsorden"! Det viser klart hva Gud mener. Det avslører også dkk og dnk i sine løgnaktige forførende doktriner.

Det avslører også at dkk i lange tider har påvirket til forfalskning, og har selv tilpasset/forfalsket Guds ord til sin gunst for å bestyrke sin makt.

Det første en må få sortert ut er alle dårlige bibler. Alt som er oversatt av den Alexsandrinske tekst kunne ha vært kastet på bålet.

The Mystic Realm of Death.

Viking skrev:
Det er ikke "lovisk" å holde hviledagen Sabbat, jeg vil vise Gud at jeg heller vil være hos Ham enn hos dkk


Hei Viking,

Det er ikke lovisk eller feil å feire Sabbatter eller å selv velge å følge andre Lover i Bibelen..

Det er lovisk og feil å si til andre mennesker at de må gjøre det..

Loviskhet er et valg..ikke et krav under Guds Nåde.. det er selvfølgelig bra å forsøke å leve så rent og hellig som mulig for å unngå fristelse og ondskap.. selv om Job historie viser at dette ikke alltid fungerer

men å møte slike ting gir styrke og ydmykhet.. og alle Guds tjenere kan jo ikke gjemme seg i kirken og se ut av vinduet på den skumle verdenen de ikke vil delta i..

Martin Luther innførte Søndag nettopp for å skille denne Herrens Dag som han kalte den fra Sabbatten til Jødene.. som Kristne ikke behøvde å feire.. og dette var av praktiske grunner for å få almuen til å kunne møte i kirken.. Luther innrømmet selv at Bibelen ikke krevde en slik dag..

men menighets-tilpasning i forskjellige tidsepoker og kulturer har alltid krevd praktiske regler, ikke ment som universale lover, men for å integrere troen overalt..

Paulus sa at kvinner ikke skulle tale i forsamlingen for at det mannsdominerte samfunnet han bygget menigheten i skulle akseptere den og folk skulle møte opp.. Paulus mente ikke at halvparten av verdens befolkning var mindreverdige (kvinner) generelt..

Dette var bare en praktisk løsning..Hvis ikke hadde Jesus nevnt det siden en slik idiotisk tanke rammer så mange av Guds barn....

Mennesker må alltid møtes der de er og ikke der vi ønsker at de var..

God jord må prepareres på forhånd.. mennesker må mykes opp for å kunne ta imot Åndelig lære.. Jesus selv sendte Johannes Døperen i forveien for å legge alt til rettes.. så mennesker ville være klar til å ta imot det Han ville gi dem..

Kollosserne 2:16
La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat;

17disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til.


KOLLOSSERNE 2.20
Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud:

21Ta ikke! smak ikke! rør ikke!

22- ting som dog alle sammen er bestemt til å fortæres ved bruken - efter menneskenes bud og lærdommer,

SLIKE TING ER ET VALG ALLE HAR UNDER NÅDEN OG INTET KRAV..

[Redigert den 21-12-2011 av Wizzard]

[Redigert den 21-12-2011 av Wizzard]

Sitat:

Opprinnelig postet av Wizzard Viking skrev: Det er ikke "lovisk" å holde hviledagen Sabbat, jeg vil vise Gud at jeg heller vil være hos Ham enn hos dkk Hei Viking, Det er ikke lovisk eller feil å feire Sabbatter eller å selv velge å følge andre Lover i Bibelen.. Det er lovisk og feil å si til andre mennesker at de må gjøre det.. .. . Kollosserne 2:16 La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat; 17disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til. KOLLOSSERNE 2.20 Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud: 21Ta ikke! smak ikke! rør ikke! 22- ting som dog alle sammen er bestemt til å fortæres ved bruken - efter menneskenes bud og lærdommer, SLIKE TING ER ET VALG ALLE HAR UNDER NÅDEN OG INTET KRAV.. [Redigert den 21-12-2011 av Wizzard] [Redigert den 21-12-2011 av Wizzard]

Hei Leifg

God Jul forresten

Jeg brukte vel ordet Sabbatter som flertall for navnet Sabbat.. siden det jo er en ukentlig høytid hver Lørdag..

Responsen din var interessant. Jeg skjønner ikke forskjell på Sabbat og seremoniell Sabbat.. kan du forklare dette?

Ellers er jeg jo enig i at å være en Kristen dreier seg mye om å lære av Jesus og å forsøke å tenke som Han gjorde etter beste evne i våre valg og i våre liv generelt.. Å bli mest mulig Kristus lik er jo det alle Kristne streber etter.. Det ligger vel i betydningen av ordet Kristen..

Men jeg oppfatter ingen låste regler hos Jesus.. Han sier at vi har Loven skrevet i hjertet og gir oss fundamentet som alle Lover hviler på..

Nemlig å elske Gud alt vi kan og vår neste som oss selv..

Dette, slik jeg ser det, gjør nådetilstanden til vi som tror på Kristus, om til et intensjonsbasert liv..

Dette gjør at rett og galt henger konsekvent i tanken bak enhver handling og ikke i selve handlingen som f.eks budene og Moseloven dikterer..

Slik at løgn for eksempel som uten unntak er synd under Lovens bokstav også blir rett eller galt basert på intensjonen til den som velger..

Tenk på de som reddet Jøder fra den sikre død under krigen.. De løy for tyskerne.. Under Loven er all løgn synd.. men under nåden hadde det vært synd å velge å ikke lyve og ikke forsøke å redde vår neste ved å gjemme seg bak en slik lov..

"What would Jesus have done" er alltid en relevant tanke i vår ferd på livets vei under Guds Nåde

som å stjele mat for å gi et sultende barn mat..Eller drepe noen for å forsvare en som er vergeløs selv..

Synd etter Budene.. But "What would Jesus have done?"

Svaret kjenner man i hjertet der lovens intensjon er risset inn hos alle Kristne.. og det stemmer ofte ikke med bokstaven..

og å stjele eller lyve for egen vinning er jo synd.. for intensjonen er negativ.. om handlingen ser lik ut som de som f.eks. stjeler, lyver eller dreper for å redde sin neste..

Det er i slike øyeblikk vi viser Faderen hvem vi er.. Han leser våre hjerter..

Derfor blir det å ville tjene Lovene i Bibelen og å gå i tro under nåden, to tilstander som er i opposisjon til hverandre veldig ofte.. og man må skille klart mellom disse som Paulus forklarer i Romerne 4:

13For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.

14For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;

15for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.

Dette blir et konkret valg hver gang hjertefølelsen kommer i konflikt med Lovverket..slik jeg ser det.. og som det står tydelig syns jeg, i vers 15, blir vi ikke tilregnet synd hvis vi bommer i blant ved å forsøke å følge hjertet..

Å skille det emosjonelle fra Guds Ånd og stemme inni oss, er også en prosess og vi jobber oss fremover etter beste evne alle sammen.. og vi blir flinkere til å høre rett jo mer vi våger å følge hjertet og "handle/gå i tro"slik jeg opplever det..og gjennom denne prosessen.. lærer vi å høre Faderens stemme bedre og bedre..

og man ser jo at de som følger Loven etter beste evne gjør masse feil de også.. ikke sant?

[Redigert den 23-12-2011 av Wizzard]

[Redigert den 23-12-2011 av Wizzard]

[Redigert den 23-12-2011 av Wizzard]

Sitat:

Opprinnelig postet av Wizzard Hei Leifg God Jul forresten Jeg brukte vel ordet Sabbatter som flertall for navnet Sabbat.. siden det jo er en ukentlig høytid hver Lørdag.. Responsen din var interessant. Jeg skjønner ikke forskjell på Sabbat og seremoniell Sabbat.. kan du forklare dette?

Sitat:

og man ser jo at de som følger Loven etter beste evne gjør masse feil de også.. ikke sant?

LeifG

Paulus sier at det er alright å holde alle dager for like, Rom 14,5.

Ja, og da er det vel alright da, eller?

Det er ditt valg hvem du vil følge

Sitat:

Opprinnelig postet av Igo LeifG Paulus sier at det er alright å holde alle dager for like, Rom 14,5. Ja, og da er det vel alright da, eller?

Du bør nok spørre Guds ord og Talsmannen om det, ikke meg men jeg kan gi deg noe:
Se på Jesus, og følg Ham. Hva gjorde Han i spørsmål om tro og hva gjorde Han ved fristelser? Jo, det står skrevet sa Han.

5 Mos 6,5 Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt.

Sa ikke Jesus at det var å oppfylle Loven, de ti bud? Så om du elsker Ham og Jesus er Sabbatens Herre, vil ikke du respektere Sabbatens Herre, Skaperen?

Og hva er det evige evangelium?
Åp 14,6-7 Og jeg så en annen engel flyve under det høieste av himmelen, som hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk, og han sa med høi røst:

Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!

Den siste delen handler om tilbedelse av Skaperen og den siste delen er som tatt ut av Sabbatsbudet.

Sitat: skrevet av Viking

Jeg vil helst holde Sabbat, men hvilken dag faller den på egentlig? Etter vår tidsregning så blir det lørdag, men hvis en skal gå etter GT så kan det se ut til at de har brukt månekalender og ikke en måne- og solkalender. Altså 360 dager i året, 30 dager pr. mnd.. Men p.g.a. at jorden har en annen posisjon enn tidligere blir det hele vanskelig å forstå. Det blir ikke like mange dager mellom hver nymåne i året. I Mosebøkene kan vi lese i budene at en skal arbeide i 6 dager og den 7. dag er Sabbat, det står ingenting om lørdag eller søndag. Kan det være at jorden hadde en annen posisjon til solen før slik at månedene ble like. Tilsvarende vanskelig blir det å holde Guds Påske og andre helligdager, de faller på andre dager enn fra gammelt av. Ingen kan vel påstå at de gjør rett og andre gjør feil, jeg vet ikke det hele blir vanskelig å forstå etterhvert som en ser på dette. Noen som har gjort seg tanker om dette? [url=http://www.4angelspublications.com/pdf/God's_Original_Calendar.pdf]Guds kalender?[/url] [Redigert den 27-10-2012 av Viking]