Apologetisk Forum
Ikke pålogget [Logg inn - Registrering]
Gå til bunn

Utskriftsversjon  
 Sider:  1  
Forfatter: Tittel: Yom Kippur
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 28-11-2004 kl 21:18
Yom Kippur


Prøver å få dette til!!!

------------------------------------------------------
Hei!

Eg har bakgrunn i adventistsamfunnet. Var medlem i over 20 år før eg meldte meg ut i år 2000. Dette etter en lang og vennlig dialog med ledelsen om adventismens lære vedrørende "den store soningsdagens(Yom Kippur) profeti/liturgi."

Forskriftene om offer/helligdomstjenesten
hadde/har til hensikt å framstille og opphøye det ene store offer for synd, Guds Lam, som skulle bære bort verdens synd. Tema i dialogen var om syndebukken(the Scapegoat) i 3 Mos 16, symboligserer Jesus eller Satan.

Samtidig ble det et tema om hele forsoningsdagens profeti/liturgi ble fullbragt på Golgata eller om det er slik adventistene lærer at profetien om syndebukken hører framtiden til.

------------------------------------------------------

[Edited on 9-12-2004 by Bror]

[Edited on 9-12-2004 by Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 28-11-2004 kl 22:09
Du greide det!


Hei Bror og velkommen til forumet :)

Vennlig hilsen
Gunnar.




Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 28-11-2004 kl 23:59


Hjertelig takk!
Har vert innom her å lest lenge. Etter min mening er dette et av de beste forum i sitt slag. Gleder meg til å dele med dere en dokumentar som gav meg mye. Sett fra dagens ståsted ble det for min egen del til velsignelse og utfrielse fra en del av adventismens labyrinter.
Jeg har i dag et godt og avslappet forhold til adventister som mennesker. Regner dem som medvandrere i troen. Men deler avadventismen som læresystem har jeg slik jeg opplever det gode grunner til å betrakte som et sofistikert åndelig bedrag.
Adventistsamfunnet er etter min mening og erfaring et hus i strid med seg selv.
Men mer om dette senere.

[Edited on 9-12-2004 by Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 29-11-2004 kl 02:50
Hmmm.. det minner meg litt om Willy Brochs.


Dersom du har lest litt her i forumet, så har du sikkert fått med deg debatten i forumet for "Andre Religioner og Trosretninger"? Der har jo Willy Brochs, som er tidligere adventist, debattert med bl.a Elin som står bak Baruk Media.

Hoved diskusjonen foregikk på denne tråden: Hva med Syvendedags Adventister?

Gunnar.



[Edited on 29-11-2004 by Gunnar]




Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 29-11-2004 kl 22:05
Yom Kippur


Ja eg har lest denne tråden ganske nylig. Har aldri truffet Willy Brochs. Men han tok kontakt med meg etter et leserinnlegg eg hadde i "Vårt Land" tirsdag 21 november
2000 under overskriften "Adventismens fiendebilder".
Siden samarbeidet vi litt med å spre den oppmuntrende og gode Rosenius-litteraturen fra Arven forlag i adventistmiljøet. Så av innleggene at han ikke lenger er medlem i SDA.Har aldri truffet han personlig.
Mener forøvrig han er en god og sakelig debattant.

Nå til emnet Yom Kippur(Soningsdagen)

Følgende forfattere/teologer har etter min oppservasjon et helt annet syn på hva syndebukken symboligserer enn det Adventistsamfunnet står for.

Alfred Edersheim (1825-1889)
Olav Valen Sendestad (1904-1963)

Emnet finnes belyst i nyere norsk litteratur i følgende bøker:
"Frelsen ble forberedt i Det gamle testamente". Jonny Vågen.Lunde 2000.
"Skriften vitner om Kristus". Jan Bygstad
Lunde 1998.
"Veien til nådestolen" Kai Ørebech. Luther Forlag 2001.

Sistnemte handler i sin helhet om forsoning gjennom offerhandlinger i GT som bilder på Kristus.
Dette er den boken som etter min mening er det grundigste studiet av emnet.

Tekst fra baksiden av boka:

Veien til nådestolen

At profetene i Det gamle testamente vitner om Jesus, er noe alle regner som selvfølgelig. På forskjellig vis peker profetene fram mot ham som er oppfyllelsen av Guds løfter.
Men hva med resten av Det gamle testamente? Hva med alle de kultiske forskriftene Moseloven? Har disse noe å fortelle oss om Jesus.

"Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham."

Forfatteren tar "den fremmedes" ord på alvor. Han ønsker å undervise oss om Jesus med utgangspunkt i Det gamle testamentes offerpraksis. Og plutselig er vi midt inne i forsoningens dypeste hemmelighet!

En hjelp til å lese og forstå Bibelens vitnesbyrd om Jesus i sin sammenheng.

Luther Forlag

Eg tok kontakt med Kai Ørebech våren 2001. Sendte han noe av materialet som skulle behandles i Den Norske Union`s Komite for Teologiske Spørsmål.(SDA)

I et brev til meg av 16.april 2001 sier han:
"Dernest har jeg med stor interesse lest dine tanker om forsoningsdagens profeti/liturgi. Jeg må gi deg full støtte i din forståelse av det bibelske budskap. Det er Gud alene som har sørget for vår frelse. Satan har ingen funksjon i dette soningsoffer som Kristus brakte. Derfor har han heller ingen ting i forbildene å gjøre. Her er det Kristus som er oppfyllelsen alene.
Jeg vil takke deg hjertelig for at du lot meg få del i din kamp for Guds evangelium".

Derfor synes eg det er meget betenkelig at adventismens profetinne Ellen White roter til evangeliet i forsoningsdagens profeti/liturgi. En framstilling som hevdes å være inspirert av Gud. Adventistsamfunnet i Norge holder fast ved denne "åpenbaring".
Dette til orientering/bakgrunn.

Fortsettes neste innlegg!
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-12-2004 kl 00:42
Yom Kippur


Forsoningens forbilder.

"Den som i sitt hjerte søker erkjennelse og kunnskaps lys over Guds verk i forsoningen, skulle alltid gjøre seg det til regel å søke dette lys i de typer og forbilder som Gud selv bruker om forsoningen i den gamle pakt. For har du ikke fast fot i disse forbilder, så havner du øyeblikkelig i tom diktning, fri fantasi og forvridd spekulasjon over hva forsoning er. Men planter du begge bein i forbildene, så har du en sikker veiviser til lys og sannhets erkjennelse. Riktignok blir det ikke moderne tanker og motesnakk og populære slagord ut av et slikt fotfeste; men da alt motesnakk og moderne religiøsitet mer er av djevelen enn av Gud, så kan du i alle fall være viss på at det er Guds ord, Bibelen, den evige, urokkelige sannhet som blir din veiviser, når du tar forfeste i Bubelens forbilder for Jesu person og verk.
De kilder i Bibelen hvor vi nå serlig finner forbildene på Jesu soningsverk er:

-først i den mosaiske gudstjenesteordnings lover og forskrifter, den som i eldre tid ble kalt seremonial-loven, i nyere tid kalt kultus-loven(til dels i 2., men spesielt i 3. Mosebok);
-dernest i Jesu egne ord, for så vidt de antyder eller forklarer for oss hvordan Jesus oppfylte Mose gudstjenestelov;
-endelig de apostoliske skrifter, særlig Herbreerbrevet, for så vidt de forklarer Jesu oppfyllelse av gudstjenesteloven."

Fra Olav Valen-Sendstad Samlede verker.Bind 1 E.A.C. Eikenes Forlag
Fra boken "Forsonet med Gud)

"I alt som handler om syndenes forlatelse må vi derfor uavlatelig holde klart fra hverandre hva vi ifølge Ordet er for Gud, og hva vi ut fra våre følelser kjenner på at vi er i oss selv.
Bare ved å holde disse to forhold klart fra hverandre kan angsten overvinnes. Ifølge Ordet er vi rene for Gud, i Guds øyne. Ut fra våre følelser er vi urene i oss selv, i våre egne øyne.
Altså: Det å tro syndenes forlatelse er å tro en virkelighet og sannhet i Ordet, tvert imot det vi føler og opplever i oss selv.
Tro det, heng deg på det, bygg på det- så skal angsten vike fra hjertet ditt.
Trøsten er altså rik og omfattende i dette at Jesus, Guds Sønn, tok på seg alt vårt som sitt. Så når noen tror Ordet om dette, da skjer det deretter med dem: Gud både setter dem i himmelen hos seg, og forlater, fraregner og glemmer deres synd, skjuler og tildekker sitt åsyn for deres misgjerninger, og elsker dem med sin evige kjærlighet.
Priseet og ære være Gud, som på denne måten i sin Sønn fører oss over fra mørke til lys, fra død til liv, fra Satans makt til Gud!
Priset og ære være Sønnen, som elsket oss og gav seg selv for oss!
Priset og ære være Guds Ånd, Som vitner om og forklarer med Ordet alle skatter vi har i Jesus, vår frelser og forsoner!"

Fra "Forsonet med Gud"(1936-utg.) av Olav Valen-Sendstad
Hentet fra bladet "Arven" November 2004

http://www.arven.net/

Dette er et GRATIS blad som har gitt meg trøst og oppmuntring i en meget vanskelig tid. Ja, sann sjelesorg. Ta en titt og BE-døm selv!

Det er disse sannheter vi beveger oss inn i når vi studerer forsoningsdagens profeti/liturgi. Dette er Hellig grunn!

Fortsettes....

[Edited on 8-12-2004 by Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Sted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-12-2004 kl 10:25


hei. Bare ett lite innspill for oppklaring.

Sitat:

Derfor synes eg det er meget betenkelig at adventismens profetinne Ellen White roter til evangeliet i forsoningsdagens profeti/liturgi.


Jeg har hatt Jonny Vågen som du nevner boken til som Bibelskolelærer på Fjelltun, og brukte den boken i undervisningen. Slik sett er jeg både kjent med, og enig i det synes på GT's forsoningslære som forbilledlig/profetisk mot Kristus.

Jeg har også vert elev i tre og, samt jobbet ett år, ved Adventkirkens grunnskole i Trondheim. Ikke på grunn, men heller på tross av, at det er adventistene som driver den. Mitt møte og opplevelese med adventkirken har jeg skrevet om i en annen tråd her.

Mitt problem i den sammenheng er at det tales lite, eller ingenting, om Ellen White i klasserom, og skolegudstjenester. Ei heller på Gudstjenester som jeg har besøkt utenom skole/jobb situasjon har det vert snakk om dette. Deres eget lille hefte "Ellen G White", har opplyst meg endel, debatten her likedan, men likevel blir det du nå henviser til stående som ting jeg ikke kjenner til. Håper derfor du kan skrive litt nærmere rundt dette. Hvis du ikke synes det passer inn i tråden forøvrig, så kan du eventuelt sende det til meg på mail. kristnerd@apologetisk.net - og jeg tar gjerne i mot en kopi av hva du sendte til Jan Bygstad. Postadresse kan du få på mail.

Beklager "forstyrrelsen", følger spent med på hva du har videre å fortelle.

[Edited on 1-12-2004 by Kristnerd]




«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-12-2004 kl 17:44


Hei!

Takk for oppmuntrende respons!
Bare en liten korigering til sistnevnte.
Det var Kai Ørebeck som eg "innviet" i saken, og som ga meg oppmuntrene tilbakemelding.
Sendte også stoff til Børre Knudsen da eg sto i denne prossessen. Han gav meg også betydelig støtte.
Anbefaler boken hans "Veien til Moria".

Eg kommer med mer stoff som går på aventismens lære om syndebukken i neste innlegg. Prøver kan hende senere i dag/kveld.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-12-2004 kl 19:47


Til Kristnerd:
Dersom du er interessert i denne saken kan eg sende deg dokumentasjon senere,
og da på faks. Det er en anseelig mengde dokumenter. Men det er lettere å gjøre et utvalg etterpå. Skal prøve å formidle hva som foregikk i denne tråden.
Ikke for å henge ut adventismen, men for å gi et innblikk i hva som foregår "innenfor". Eg mener sannhetsøkende mennesker fortjener å få vite også litt om adventismens mørke sider og ikke bare det de selv ønsker å formidle.

Et av spørsmålene eg måtte svare bekreftene på da eg ble døpt i november 1976 var følgende:
8) Jeg har antatt læren om åndelige gaver, og jeg tror at Profetiens Ånd er et av kjennetegnene på den siste menighet.
(Profetiens Ånd er i denne sammenheng synonymt med Ellen G. White og hennes status som profet.)
!3)Jeg tror Adventistsamfunnet ifølge Bibelens profetier er den siste menighet, og jeg ønsker å bli medlem av denne menigheten.

Eg hadde bevildning og arbeidet som fulltids-litteraturevangelist fra 1977 - 1982. Satt også i Norsk Bokforlags styre i seks år sammenhengende. Hadde hele tiden også verv i den lokale menighet og trivdes utmerket med dette. Adventister er som regel meget hyggelige mennesker.Og adventistenes eget forlag Norsk Bokforlag var en flott arbeidsgiver på alle måter. Men eg sier som adventister pleier å si når de snakker/skriver om katolikkene, det er ikke menneskene vi advarer mot men vesentlige deler av systemet/læren.

I begynnelsen var eg forsvarsløs, uten kjennskap/kunnskap om Bibelens budskap. Derfor ble eg slik eg ser det i ettertid "offer" for noe av adventismens forførelse. Det er dette eg føler at eg har et ansvar for å formidle. Ikke for å ramme noen, men for å vise at det også er mulig at Adventismens profeter/teologer kan være på villspor i betydelig grad. Om så er tilfelle bør det "ropes" et "pass på!" dersom det er i spørsmål som kan regnes som viktige for å formidle evangeliet til søkende mennesker.

Til de som vil sette seg inn i emnet Ellen White se følgene nettsted:

http://truthorfables.com/
Hadde en annonse i Vårt Land i november 2000 hvor eg framhevet denne.

[Edited on 9-12-2004 by Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 1-12-2004 kl 22:30
Yom Kippur


Hei!
Tror det er riktig nå å starte med å dele med dere ordrett hvordan min første hendvendelse til SDA`s ledelse vedrørende mine betenkeligheter.

Følgende brev ble sendt september 1995
til min lokale menighet,ledelsen for Nord-Norsk didtrikt samt Adventistsamfunnets ledelse for Den Norske Union `s styre ved daværende unionsformann:

"Da jeg er medlem i et fritt og demokratisk kirkesamfunn med stor åpenhet, har jeg besluttet å sette ord på noe som i den senere tid har opptatt meg mer og mer.
Årsaken til at jeg ønsker å legge min sak fram til åpen beskuelse er at jeg ønskar å være ærlig både mot meg selv og adventistsamfunnet. Jeg føler også at jeg er bundet av min samvittighet til å vitne etter min overbevisning som er dannet under studium av Guds ord.
Jeg har i dag en annen oppfatning av hva syndebukken på den store soningsdagen symboligserer enn den som framstilles i følgende sitat fra boken"Den store konflikt" av Ellen G. White side 279: Sitat:"De forstod også at mens syndofferet pekte fremad til Kristus som et offer, og at ypperstepresten var en framstilling av Kristus som mellommann, så var syndebukken et billede på Satan, syndens opphevsmann, på hvem de sanne borferdiges synder til sist vil bli lagt".

Jeg oppfatter det slik at vi som en menighet lærer at symbolene i den jødiske gudstjenesten vedrørende den store soningsdagen forteller oss at guds barns synder til sist vil vli lagt på Satan.

Denne lære reagerer jeg nå sterkt på. Jeg synes vi oppfyller Satans ønske om å gjøre seg "lik Den Høyeste".
Guds ord lærer oss at gjennom sin død gjorde Jesus opp med synden en gang for alle. Jesus selv var opphavsmannen til den jødiske gudstjenesten.(helligdomstjenesten)
Her var symbolene og forbildene skygger av de himmelske ting.
I dag lever vi i en tid da forbildet HAR MØTT motbildet i Kristi offer for verdens synd. Forskriftene om offertjenesten hadde til hensikt og framstille det ene store offer, Guds Lam, som skulle bortta verdens synd og for synderens skyld imøtekomme den gudommelige rettferdighets krav. Kristus HAR tilveiebrakt et fullkomment offer for alle.

Ordet asasel som bare forekommer i
3 Mos.16, har vært tolket på forskjellige måter. I nyere norske bibelutgaver er ordet oppfattet som egennavn på "den onde ånd" i ødemarken som syndebukken skulle sendes til. Denne oppfatning har forbilder i den senere jødedom. I den gamle greske oversettelse Septuaginta er ordet en form av verbet "sende bort".
Geitebukken skulle være "å sende bort".
Den skulle utstøtes, overlates til seg selv.
Dette harmonerer mer med Jesu rop utenfor leiren, "Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Derfor forteller Guds ord oss at Jesus led utenfor porten, hvor han også gjorde opp med synden en gang for alle.(Hebr.12,13.)

Av israelittenes menighet skal han få to bukker til syndoffer og en vær til brennoffer,(3 Mos 16,5) forteller Bibelen om den store soningsdagen.
Den ene bukken symboligserer Jesu uskyldige og rene blod som for synderens skyld imøtekommer den gudommelige rettferdighets krav.(en evig rettferdighet, oppfyllelsen av de ti bud)
Den andre bukken symboligserer også det ene samme store offer som skulle bortta verdens synd ved å lide den endelige straffen for synd, den annen død, den totale adskillelse fra Gud.
Derfor klarer jeg ikke lenger å samtykke i en framstilling som gjør Satan til syndoffer.
Det er helt imot min samvittighets overbevisning. Mine spørsmål til menighetens ledelse blir da følgende:

1)Kan jeg ha en slik overbevisning og fortsatt være menighetsmedlem?

2)Kan jeg vitne om min overbevisning og fortsatt være menighetsmedlem?

3)Er det adventistsamfunnets offesielle lære at guds barns synder til sist skal legges på Satan?

Det er ikke etter eget ønske jeg er havnet i et slikt dilemma. Men jeg har aldri klart å stille med likegyldig til det som har møtt meg i livet. Derfor kan jeg ikke bare feie dette under teppet. Håper dere tar denne hendvendelsen for det den er, en bønn om å bli tatt på alvor med et oppriktig svar på alle mine tre spørsmål".

Vennlig hilsen (Bror)

NB! Dette var min oppfatning i starten av prosessen. Etter hvert fikk eg innblikk i at flere forfattere/teologer hadde sett Kristus der adventistprofetinnen og flere teologer innen adventismen så Satan.
Derfor var det en dyp åndelig krise eg befandt meg i på dette tidspunkt.

Fortsettes.....

[Edited on 9-12-2004 by Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 2-12-2004 kl 23:08
Yom Kippur


Her kommer referat fra daværende unionsformanns svar datert 22.september 1995.

Kjære bror ........

Takk for brevet som kom for noen dager siden vedr. et asperkt ved SDA-samfunnets lære om helligdomstjenesten.

Det er positivt at du engasjerer deg i bibelgransking, og det er også godt at du henvender deg til andre brødre for å få respons på de tanker du har i slike sammenhenger.

Det er neppe mulig i et brev som dette å gi annet enn foreløpige svar som alltid vil bære i seg risikoen for å bli nokså fragmatiske og delvise. Jeg vil derfor oppmunte deg til at du tar kontakt meg din lokale pastor eller distriktsformannen for å få igang en samtale rundt emnet med dem eller en annen predikant som har satt seg spesielt inn i emnet.

Når vi faller i synd er det som oftest etter fritt og selvstendig valg, og vi tar selv skyld og ansvar i saken. Vi fristes p.g.a. tillærte vaner/uvaner o.a.
Når vi blir omvendt og overgir oss, enten for første gang eller på nytt vil Jesus stå fram med åpne armer, omfavne oss og fjerne vår synd.
Han er "Guds lam som bærer verdens synd."(Joh. 1,29). Ingen andre kan bære vår synd så vi blir frelst! Den biten av ditt resonnement er jeg enig med deg i.

Imidlertid er det slik at Satan har ansvaret for den synd han har lokket Guds barn til å begå. Den synd jeg har begått og bedt Jesus om tilgivelse for er det ordnet opp med, men Satan må bære sin del av denne synden, for han har ikke bedt om tilgivelse for den! Derfor legges dette aspekt ved synden Guds folk har begått på Satan der den rettmessig hører hjemme, for Jesus har ikke tatt det på seg!

Forøvrig er der svært mye å si om selve helligdomslæren som kaster lys over både dette emnet og andre deler av soteriologien, frelseslæren. Det er vår forrett som adventister å øse av dype brønner i denne sammenhengen.

Til dine tre spørsmål vil jeg gjerne gi følgende foreløpige og kortfattede svar:

1) Dette er ikke et endelig stoppested, læren om helligdommen griper inn i alle aspekter ved vår tro, og du står derfor i en prosess i dag. Det er viktig at du bruker enda mer tid på samtale med personer som har satt seg godt inn i emnet, for ellers vil du plutselig kunne finne ut at det vakre og harmoniske møsteret som veves av vår tro blir ødelagt.

2)Alle adventister kan fra tid til annen komme til å undres over div. aspekter ved vår tro. Det er naturlig, for ingen har full insikt i alle ting, bare Gud er uendelig i visdom og forståelse. Det er imidlertid viktig at man ikke bare "vitner om sin overbevisning" i spørsmål som splitter, men at man selv søker menighetsfelleskapet og er åpen for å motta veiledning og hjelp. Sabbatskole og gudstjeneste er ikke anledningen til å spre ting som splitter, da kommer Guds folk sammen for å bli bygget opp i sin"allerhelligste tro" og for å tilbe Gud.
Spørsmål av denne art bør derfor vurderes under bønn sammen med personer som har erfaring og innsikt i emnene. Det er min overbevisning at adventfolket er "den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll".(1 Tim 3,15b), og når man trenger dypere inn i dette budskapet vil man finne at alle store læresetninger er fygget på fjell.

3)Dette har jeg forsøkt å besvare tidligere i brevet, og slik jeg ser det blir svaret klart og entydig nei, Satan skal ikke bære de synder Jesus har tilgitt. Han skal bære sin egen skyld og del i de synder Guds folk har begått, m.a.o. det som det ikke er bedt om tilgivelse for, for det har heller ikke Jesus tilgitt!

Med ønske om Guds rike signing videre framover.

(Unionsformannen)

Fortsettes.........

[Edited on 7-12-2004 by Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Kristnerd
Administrator
********


Avatar


Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Sted: Rogaland
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 5-12-2004 kl 01:09


BEKLAGER. Grunnet en feil under administrering av forumet ble hele denne tråden slettet. Den er nå gjenopprettet med en log fra i går. Resultatet av det er at det mangler noen innlegg. Vi beklager dette sterkt.



«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 5-12-2004 kl 13:38
Yom Kippur


Det er helt greit! "Du skal få en dag i morra som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter tell ....."

Eg bruke et ark med en gang eg!
----------------------------------------------------
Den dømte dommer

I stramme vers har Arnold Eidslott uttrykt den klassiske kristne stedfortredertanke. I første strofe former han et spørsmål til det kristne mennesket. Hvordan kan du føle deg trygg på å stå for Gud som rettferdig?
Svaret gis med et minimum av ord:

Paradokset

Hvilke ytelser
førte deg frem til
Den rettferdiges krans

Ingen ytelser
førte meg fram til
rettferdighet for Hans åsyn

Dommen falt
men jeg ble utvekslet
Dommen ble lagt på Dommeren
-------------------------------------------------

Ja så enkelt og så vanskelig kan den
store dommens dag, Yom Kippur utlegges!

Går svanger med en ny tråd som har som tittel: Hvordan kan du føle deg trygg på å stå for Gud som rettferdig?

Men eg skal først formidle litt mer om min erfaring med adventismen og syndebukken. Etter min mening handler jo dette om og gi mennesker trøst og frelsesvisshet i forkynnelsen eller å gjøre det motsatte.
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 5-12-2004 kl 17:30
Yom Kippur


Norsk verdensleder uttaler seg om EGW.

Eg bestrevet meg på å gå den rette tjeneste vei med mine spørsmål og fikk senere faktisk ros for dette. Eg fikk med meget få unntak en sterk følelse av at her var alt "opplest og vedtatt".
Det paven(EGW) hadde framstilt eks.catetra i boken "Den store strid"(Mot historiens klimaks) var et enestående lys som langt overgikk det som kom fram i den mer eller mindre frafallne evangeliske kristenhet.
Derfor var det på denne tiden en svært utbredt åndelig hersketeknikk når nye medlemmer slulle "vinnes" at ordlyden fra
Johannes Åpenbaring 18,4 ble brukt:" Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: Dra bort fra henne(Babylon), så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager."

Hvorfor gjør mange innen bevegelsen stadig den retoriske øvelsen og tone ned dette i dag?

For tiden er det en nordmann som er adventismens verdensleder/president.
Han heter Jan Paulen og er opprinnelig fra Narvik området.

Se her hva han selv sier om blandt annet
Ellen G. White i 2002:

http://www.sdaoutreach.org/

BE-døm selv!

[Edited on 7-12-2004 by Bror]

[Edited on 7-12-2004 by Bror]

[Edited on 7-12-2004 by Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 5-12-2004 kl 23:42
Yom Kippur


ADVENTISMEN OG SYNDEBUKKEN

Referat nr.1.
Fra min utmeldesesbegjering
september 2000.

"Tiden er kommet da jeg føler det riktig og ta den fulle konsekvens av min erfaring og overbevisning.
Som dere er kjent med tok jeg høsten 1995 kontakt med ledelsen av Adventistsamfunnet i Norge om etter min mening og vurdering en alvorlig og viktig sak vedrørende en sentral doktrine i adventismen.
Jeg gjorde ledelsen oppmerksom på at jeg hadde en annen oppfatning av hva syndebukken på den store soningsdagen symboligserer enn den som framstilles i boken "Mot historiens klimaks" av Ellen G. White.

Jeg gav klart til kjenne at jeg reagerte sterkt på en lære som forteller at Guds barns synder til sist vil bli lagt på Satan og at symbolene i den jødiske gudstjenesten vedrørende den store soningsdagen (Yom Kippur) anskueliggjør dette. Jeg påpekte at Guds ord lærer oss at gjennom sin død gjorde Jesus opp med synden, en gang for alle. Jesus selv var opphevsmann til den jødiske gudstjenesten. Her var symbolene og forbildene skygger av de himmelske ting. I dag lever vi i en tid da forbildet har møtt motbildet i Kristi offer for verdens synd.

Forskriftene om offertjenesten hadde til hensikt og framstille det ene store offer, Guds Lam, som skulle bære bort verdens synd og for synderens skyld imøtekomme den gudommelige rettferdighets krav i de ti bud. Kristus har tilveiebragt et fullkomment offer for alle.

Gjennom forsoningsdagens profeti/liturgi opplevde jeg en emmaus-erfaring hvor oppmerksomheten gradvis ble vendt bort fra synden og meg selv til forsoneren.
I denne oppfatning av forsoningsdagens dobble velsignelse er evangeliet ikke bare et løfte, men et budskap om et løfte som alt er oppfylt. Evangeliet taler ikke om noe som skal skje. Det er en beskjed om noe som er skjedd, og som finnes enten vi tar imot det eller ikke.

Det er over denne sannheten jeg mener adventismens lære i denne sammenheng tåkelegger den sterkeste referansen til evangeliet i de jødiske soningsforbilder.
Det framholdes stadig at Gud skal forsones og at synden skal utslettes.
Det forkynnes ikke i denne sammenheng at Gud er forsonet, synden er slettet ut.

Adventismen hevder at Jesus gikk inn i himmelens Aller Helligste den 22 oktober 1844 og at han der startet en undersøkende dom som pågår nå og er en del av forsoningen. Dette vil kulminere ved at Jesus en gang i framtiden vil komme ut av Helligdommen og legger da de botferdiges synder på Satan.

Det er på denne måten jeg hevder at det er en klar uoverenstemmelse med Skriftens samlende lære vedrørende dette. Jeg tror at evangeliet er et gledens budskap om noe som alt er skjedd utenfor Jerusalems byport på den store forsoningsdagen i påskeuken. Jeg finner sterk støtte i Skriftens vitnesbyrd om at forsoningen er en fullbrakt kjennsgjerning nå."

Fortsettes....
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 7-12-2004 kl 00:18
Yom Kippur


ADVENTISMEN OG SYNDEBUKKEN
Referat nr.2

"Etter flere års betenkeligheter og personlig bibelstudium ble jeg ut i fra Skriftens eget vitnesbyrd overbevist om at dette også var anskueliggjort i forsoningsdagens profeti/liturgi vedrørende de to bukkene som ble utvalgt til syndoffer (3.Mosebok 16,5).
Jeg mener disse to soningsforbilder utgjør et og samme syndoffer og anskueliggjør frelsens to bestanddeler som er den Evige Rettferdighet og syndenes forlatelse i Jesus alene.

Jeg oppfatter forsoningsdagens profeti/liturgi som en talende anskuelsesundervisning av Guds evige pakt med Sønnen og hans testamente til oss syndere. Sønnen påtok seg å oppfylle lovens krav i alle menneskers sted.
Så skulle han lide den straffen som menneskeheten hadde gjort seg skyldig til
ved sin overtredelse av loven.(Guds vilje)
Jeg tror det er disse to frelsens bestanddeler som er anskueligjort i disse to bukkene. En dobbel velsignelse i ett og samme offer.

Jeg gav videre til kjenne at jeg ikke kunne få det til å harmonere at den ene bukken som det står som følger om i 3 Mosebok 16,10. "...den skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning med den," skulle være et symbol på Satan.

Da det står i teksten at denne bukken både er et syndoffer og at det skal gjøres soning med den, er dette å gi Satan status som sonoffer for Israels synder og delaktig i syndenes forlatelse. Dette mener jeg er blasfemi. Hele Skriften vitner om at det er Jesus som er gjort til syndebukk for de frelste.(for den falne slekt)
Det var det døperen Johannes ropte ut i ørkenen da han pekte på Jesus og sa:
"Se der Guds Lam som bærer bort verdens synd!"(Johannes 1,29.Den nye King James overs.)
Flere steder i tilgjengelige oppslagsverker og bibelkommentarer fikk jeg se at ordet "asasel" er en form av verbet "sende bort,fjerne helt".
Jeg ble også ledet til en tekst i Hebr. 13,12. hvor Guds ord forteller oss at Jesus led utenfor porten, hvor han også gjorde opp med synden en gang for alle.

Alt dette harmonerer også med ropene
"Det ER fullbrakt!"(Johannes 19,30.)
Og dette ble avgjørende da dette var Jesu eget vitnesbyrd da han på korset bar hele straffen for all synd i vårt sted.

Etter å ha gått tjeneste vei med saken ble det sommeren 1998 nedsatt en kommite som skulle se på mine betenkeligheter.
Da jeg aldri (til å begynne med) hadde hørt om noen som så det samme i forsoningsdagens profeti som jeg nå gjorde var det belastende å vite at jeg så Jesus der adventist-teologene med Ellen G.White i spissen lærte at Satan er syndebukken( the Scapegoat) i forsoningsdagens syndoffer og soningsforbilder. Selv om tilstanden var kriselignende i lang tid på grunn av dette opplevde jeg en underliggende glede og fred ved å se frelsen i Kristus alene på en ny og befriende måte. Jeg fikk som sagt løftet blikket bort fra meg selv og mitt
eget og festet blikket på troens opphavsmann og fullender. Denne anskueliggjøring av evangeliet var dannet av bibelske vitnesbyrd.

I 1997 kjøpte jeg boken"Templet" av Alfred Edersheim. Denne kom ut dette året og her fant jeg at jeg ikke var alene med mine "oppdagelser".
! 1998 kom Jan Bygstad ut med boken "Skriften vitner om Kristus" hvor samme evangeliske forklaring av forsoningsdagens profeti/liturgi framholdes."

Det finnes selvfølgelig nyanser i denne framstilling som eg i dag ville formulere litt annerledes. Er jo fremdeles undererveis i min undring over Guds veier. Føler at eg i dette store emnet forstår stykkevis og delt. Her er nok lys og velsignelser skjult enda for den oppriktige sannhetssøker!


Fortsettes.....
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 7-12-2004 kl 22:31
Yom Kippur


ADVENTISMEN OG SYNDEBUKKEN
Referat nr. 3

"I oktober 1998 kom det to artikler i de to
engelskspråkelige bladene "Ministry" og "Adventist Review" som distribueres over hele verden. Disse artiklene har titlene "The Scapegoat" og "The Real Sin-bearer". En av komitemedlemmene sendte meg artikkelen "The Scapegoat" av Thomas A. Davis og spurte hva jeg syntes om denne artikkelen fra bladet "Ministry".
Her konkluderes det med at det er utelukket at "The Scapegoat" kan være et symbol på Kristus. Jeg svarer at jeg synes denne konklusjon er oppsiktvekkende. Det hevdes at det er en konklusjon som er basert på Skriftens bevis at "bukken til å føre bort/fjerne helt" ikke representerer syndebæreren Kristus.

Her får jeg igjen en bekreftelse på at et syndofferforbilde som Bibelen sier det skal gjøres soning med representerer Satan. Jeg forstår nå at denne avskyelige doktrine lever og regjerer enda i adventistsamfunnets teologi og at de skriftlærde i systemet går langt for å forsvare denne.

Jeg forstår nå at når et slikt "profetord" får herje fritt med fårene, er det fordi menighetens hyrder og ledere ikke våger å prøve budskapet for å finne ut om det er i harmoni med Skriften. Jeg mener det her er altfor mye feighet og forsiktighet ute og går.

Det er blitt min overbevisning at sanne profetier både styrker troen og vårt vennskap med vår Skaper og Frelser.

Derfor er det nødvendig og mulig å prøve forsoningsdagens profeti fra den gamle jødiske gudstjenesten med vitnesbyrdene fra Guds ord både i det gamle og det nye testamentet.
Men det må være klart at det må være Bibelen som dømmer og avgjør om profetien er sann. Ingen profeti kan sette strek over eller gå ut over Guds åpenbaring i Skriften."

Fortsettes......
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 8-12-2004 kl 23:33
Yom Kippur


ADVENTISMEN OG SYNDEBUKKEN
Referat nr.4

Jeg har selv trodd på adventismens
"den store strid" modell som legges til grunn for de konklusjoner som trekkes vedrørende helligdomslæren. Men jeg fikk se at Bibelen gir ingen ros eller oppmuntring til de som hevder å ha kjent Satans dybder(Johannes Åpenbaring 2,24)
I denne adventistdoktrine trekkes satans sjebne inn i en sammenheng den ikke hører hjemme. Det er utelukket at Satan har noe som helst å gjøre i helligdommens soningsforbilder. Det vitnes klart andre steder i Skriften hva som er denne mesterbedragerens endelige sjebne.

Jeg har hele tiden i min dialog med adventistsamfunnet etterlyst bibelske bevis på at Satan har noen plass i forsoningsdagens bilder og å gjøre, uten at noen har gitt meg svar. Dette tar jeg til etteretning.

Sannheten og Guds ære kan ikke skilles. Med Bibelen innenfor vår rekkevidde er det mulig å prøve en slik doktrine på Skriftens samlende lære om frelse og forsoning. Ingen blir frelst på grunn av riktige meninger, men det er heller ikke å gi Gud ære å tåkelegge evangeliet med feilaktige fortolkninger og falske profetier.

"Se, derfor kommer Jeg imot profetene, sier Herren, som stjeler Mine ord, ja hver mann fra sin neste. Se, Jeg kommer imot dem som profeterer falske drømmer, sier Herren, og som forteller dem og slik fører Mitt folk vill med sine løgner og med sitt storskryt.
Men Jeg har verken sendt dem eller befalt dem. De skal slett ikke være til gagn for dette folket, sier Herren".(Jeremias 23,30-32.)

Fortsettes.......
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 10-12-2004 kl 00:47
Yom Kippur


ADVENTISMEN OG SYNDEBUKKEN

Referat nr.5 fra mitt avskjedsbrev
fra september 2000.(SISTE REFERAT)

"Jesus selv advarer på det sterkeste mot falske profeter som vil opptre i hans navn i den siste tid. Derfor er det all grunn til å prøve alle profetord på Skriftens grunn det det er mulig. Forsoningsdagens profeti/liturgi er en Bibelsk profeti som profetinnen Ellen Gould White er med på å forfalske. Den logiske konsekvens er da at en her kan ha med en av disse falske profeter som vi er blitt advart mot å gjøre.
For min egen del trenger jeg ikke flere en et bevis på falske profetier før jeg finner det nødvendig å innlede en "undersøkende dom" over denne profetens profetier og lære.

Dette er gjort over en periode på flere år.
Jeg har funnet at denne profeten taler mye åndelig sannhet. Men disse sannheter er også blandet med flere løgner og falske profetier.

En farlig gift "søtet" med mye sannheter og velgjerninger er ikke lett å avsløre.
Det er som Mary Poppins synger i sangen:"A spoon full of sugar makes the medicine go down!"

På bakgrunn av det jeg her etter beste emne har forsøkt å sammenfatte finner jeg det nødvendig og riktig å be om at mitt navn må bli strøket ut av Syvendedagsadventistsamfunnets protokoller. Jeg mener ikke at jeg med dette melder meg ut av Guds menighet.
Alle troende som har en tro skapt av Gud ved Den Hellige Ånd, utgjør slik jeg oppfatter det menigheten. Dette gjelder selvfølgelig også adventister.

Jeg har funnet at det er mye i vår tid som kalles med kristendommens navn, som ut fra sine frukter ikke kan være fra Gud.
En 24 år lang vandring i adventismens labyrinter lærte meg omsider at det ikke er Gud alt som glitrer.
Da jeg heller ikke ser noen grunn til å kaste meg i armene på en annen skjøge, vil jeg heretter kalle meg for en Jesus-troende hedning. Med Jesu ord om endetiden "mon troen finnes" i tanke er det sannsynlig at denne flokken stadig vil vokse i tiden som kommer.

Som denne troens fundament velger jeg å la Arnold Eidslott formulere det for meg på følgende måte i noen få stramme ord:
------------------------------------------------------
Paradokset

Hvilke ytelser
førte deg frem til
Den rettferdiges krans

Ingen ytelser
førte meg frem til
rettferdighet for Hans åsyn

Dommen falt
men jeg ble utvekslet
Dommen ble lagt på Dommeren
-----------------------------------------------------
Jeg betrakter dere alle som venner og medvandrere og ønsker dere Guds velsignelse og lykke til i livet videre."

(Referat fra utmeldelsesbrev slutt)

Med vennlig hilsen Bror "BARABBASS"
Tidligere "Frontsoldat med tapt ære".

[Edited on 11-12-2004 by Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Gunnar
Grunnlegger
********


Avatar


Innlegg: 1390
Registrert: 16-7-2003
Brukeren er frakoblet

Humør: Liten mann, med en stor Gud.

[*] opprettet den 10-12-2004 kl 02:36
Takk Bror


For en meget interesant og tankevekkende artikkelserie (må vel nesten kalle det for det :) )

Håper du vil titte innom verkstedet og bidra med ting du har på hjertet når du har mulighet og annledning for det.

Vennlig hilsen Gunnar.

[Edited on 18-12-2004 by Gunnar]




Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 11-12-2004 kl 01:22
Yom Kippur


Ja. eg hadde tenkt å dele med den som vil lese, de velsignelser eg fikk nåde til å se underveis i denne prosessen.
Nå har eg prøvd å gi en oppsumering av hvordan det hele startet og utviklet seg.
Eg tenker alltid slik at det som eg finner trøstefullt og oppmuntrende, også kan komme til å bety noe for en annen.


Han som byttet plass med oss

I fortellingene om Jesus møter vi også den underlige skikkelsen Barabbas.
Det var han som fikk oppleve evangeliet anskueliggjort i sitt eget liv uten selv å ha et eneste ord med i laget. Uforskylt fikk han oppleve at en uskyldig tok hans plass.
Han så selv at denne mannen ble ført bort for å korsfestes--og han ble selv befridd fra lenkene og erklært fri.

Ordet frelse betyr"fri hals" og har sitt opphav i det som skjer når en fange settes fri fra sine lenker. Derfor tror jeg beretningen om Barabbas bærer bud om Guds frelse som er tilveiebrakt for alle "røvere". Hovedelementet er stedfortredelse.

Det er lettere å identifisere seg med med Bibelens troshelter og deres bragder enn å kjenne seg igjen i Barabbas. Men forutsetningen for den store troserfaringen,evangeliets paradoks, er jo nettopp å kunne se oss selv i Barabbas, og så se den uskyldige og syndfri Jesus ta vår plass og bli ført bort, mens vi selv blir utvekslet og går fri.

"Syndebukken"

I sin bok "Temlet" skildrer Alfred Edersheim liturgien fra jødenes største høytid, den store soningsdagen. Om bukken som ble vist folket, skriver han:
"Når loddet hadde bestemt hver av de to bukkene, bandt ypperstepresten et tungeformet skarlagenrødt klede til hornet på bukken til Asasel--den såkaldte "syndebukken"--og et annet rundt halsen op bukken for Jehova, som skulle slaktes. Den bukken som skulle sendes bort, ble nå snudd mot folket og stod vendt mot dem mens den ventet på at deres synder skulle legges på seg, og han ville bære dem til et ubebodd land.
Man kan ikke tenke seg et bedre forbilde på Kristus, der han ble ført fram for Pilatus og sto framfor folket, akkurat da han skulle bli ført fram og bære folkets synd"(side 203)

Han skildrer tilbedernes ærefrykt når ypperstepresten gikk inn i Guds umiddelbare nærhet, og kom ut derfra i live etter å ha sikret adgangen til Gud gjennom ofringene.
"Men det som nå fandt sted, angikk dem om mulig enda mer. Deres egen personlige synd og skyld skulle nå fjernes, og det i et symbolske ritual som samtidig er det mest mystiske og det mest betydningsfulle av alle. Alt dette skjedde mens syndebukken stod med den snoren som fortalte om den skylden den skulle bære til et ubebodd land.
Ypperstepresten la nå begge hendene på bukken og bekjente og bad"(s.205).

"Hva er så meningen med et ritual som så viktige spørsmål var avhengige av?
Alt omkring dette virker merkelig og mystisk--loddet som bestemte dyret, og dyret til "Asasel" ;det faktum at selv om det var det høyeste av alle syndofre, ble hverken kjøttet ofret eller blodet stenket i templet; og den omstendigheten at det bare var en del av et offer-- de to bukkene utgjorde et offer til sammen"(s.206).

STREDFORTREDEREN

I boken "Ordet som aldri kan dø" kapitlet
"Forsoning og rettferdigjørelse", skriver Olav Valen-Sendstad: "Således heter det om forsoningen i Esaias profeti om den lidende Messias:"Han ble regnet(tellet)
blant overtredere, han som dog bar manges synd"(Es 53,12)--et ord Jesus selv utrykkelig henviste til som noe der skulle oppfylles på ham(Luk 22,37).
Og Paulus bruker de sterke ord:"Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd."
Og de bibelske ord som sier at Jesus bar våre synder(for eksempel Joh 1,29; 1 pet 2,34), som innebærer at synden så å si utenfra ble overført og henført på han, altså tilregnet ham. Og når det i det store forsoningsforbilde heter at ypperstepresten skulle legge sine hender på offerdyrets hode og bekjenne folkets synder over offerdyrets, og således la offerdyret bære folkets synd(3 Mos 16,21),
så dreier det seg selvsagt ikke om en art stofflig overførelse av synden, men om moralsk stedfortreden(substitusjon) som en av Gud innstiftet ordning og en ordning innen hvilken Gud selv vil være virksom med sin nåde. Det dreier seg altså om det som ligger i ordet tilregning av synd og dom og straff(skyld).
På lignende måte er det med rettferdigjørelsen: I Rom 4, som er det store hovedkapittlet om Guds rettferdigjørelsesakt i NT, bruker Paulus ordet "tilregne" hele 11 ganger. Og når det her sies at den synder som tror, tilregnes rettferdighet, da er det fullkomment klart av dette kapittel at det menes:

GUD REGNER OG ANSER EN SYNDER FOR Å VÆRE HVA HAN IKKE ER I SEG SELV,NEMLIG RETTFERDIG.

"Blodet av offerdyrerene bærer øverstepresten inn i helligdommen til soning for synd, men kroppen blir brent opp utenfor leiren. Defor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss derfor gå ut til han utenfor leiren og bære hans vanære. For her på jorden har vi ingen by som består,men vi lengter etter den som skal komme"(Heb 13,11-13).

LESS AV ALLE DINE MISGJERNINGER, OVERTREDELSER OG SYNDER PÅ
JESUS,(3. MOSEBOK 16,21) SOM BÆRER DEN BORT, UTENFOR MUREN, INN I GUDS GLEMSEL. DE ER NÅ FOR EVIG SENKET I GLEMSELENS HAV AV GUD.
OG DU FÅR LIVET TLBAKE, MED EN FRED SOM VERDEN IKKE KAN GI, OG EN GLEDE SOM VARER.

Jeg fikk erfare at også i det tilsynelatende
forvirrende og vanskelige kan det ligge en rik velsignelse gjemt.

Bror

[Edited on 11-12-2004 by Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 18-12-2004 kl 00:23
Yom Kippur


Herren gleder seg i sine gjerninger.
Sal 104:31.

"Hvor finner vi da Herrens gjerninger, som han gleder seg over?
Jo, der en toller slår seg for brystet med disse ordene: "Gud, vær meg synder nådig!". Der Bartimeus roper ved veien: "Jesus, Davids Sønn, miskunn deg over meg!": Der en kananeisk kvinne taler om hundene og smulene, og en sønderknust Magdalena vasker Jesu føtter med tårene sine.
Der en Paulus glad utbryter: "Jeg fikk miskunn!", og en Asaf: "Når jeg bare har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden!".
Og der Simon Peter med skjelvende stemme sier: "Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær".
Der slike ting skjer, der er hans verk, hans gjerninger, som han gleder seg over. Der steinhjertene blir forvandlet til myk leire i Guds hånd, og stålsatte ansikt til voks hvor Gud kan få prege sitt bilde.
Der sjeler som aldri har spurt etter Herren, nå begynner å tørste etter den levende Gud, som hjorten tørster etter friskt vann. Der de gjerningsrettferdige begynner å kurre som duer på ruinene av SIN rettferdighet, og de vise begynner å innse at all deres visdom var dårskap.
Der fattige syndere begynner å gråte ved Jesu føtter, og fordømte forbrytere frimodig begynner å påkalle ham som sin forsvarer mot den som anklager.
Der ser vi hans verk, der er hans gjerninger, som er hans lyst.

....Så sier du: "Hos meg selv finner jeg bare synd og urenhet, og det kan umulig være Herrens gjerninger".
Svar: Akkurat det at du bare ser synd og urenhet hos deg selv, er jo Herrens verk, Herrens gjerning! Synden er ikke Herrens verk. Men at du KJENNER DEN i deg, det er slett ikke ditt eget verk, og heller ikke djevelens.
Det den giiftige slangen en gang sprøytet inn i menneskeheten: "Dere skal bli lik Gud!", har fylt hele menneskets natur med selvforgudelse.
En sønderbrutt ånd er derfor nettopp en slik Herrens gjerning og verk at Gud og hans engler gleder seg over det. Det er slike Herrens gjerninger som leder fortapte sønner og døtre hjem til Faderens favn. Som driver synderen til nådestolen, der han han kle seg og skjule seg i Kristi rettferdighet, "den beste festdrakten". Her ser du Guds hjertes lyst og glede!
Den som er ikledd Kristus, han er hellig og herlig i Guds øyne. Selv om han i seg selv og i egne øyne er den forferdeligste synder."

(Deler fra Husandaktsboka 24. februar av C.O.Rosenius Arven forlag 1999.)
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 24-12-2004 kl 17:49
Yom Kippur


"PRØV ÅNDENE!"

I boken "Early Writings"(Budskaper til menigheten) av Ellen White side 251 finner vi denne uttalelsen: "Det ble vist meg hva som skjedde i himmelen ved avslutningen av de profetiske tidsperiodene i 1844. Da Jesus avsluttet sin tjeneste i Det hellige og lukket døren til den avdelingen, senket det seg et stort mørke over dem som hadde hørt budskapet om hans komme, men forkastet det. Disse mistet Jesus av syne. Deretter kledde Jesus seg i den mest dyrebare kledning. Nederst på kledningen var det bjeller og granatepler. En kunstferdig brystplate hang ned fra skuldrene hans. Når han beveget seg, glitret denne som diamanter og forstørret noe som lignet navn skrevet på brystplaten. På hodet hadde han noe som lignet en krone. Da han var ferdig med å ikle seg denne drakten, ble han omgitt av engler, og i en flammende vogn beveget han seg bak det annet forheng".

Her er det noe som ikke stemmer med det bibelske forbildet. Det gjelder den yppersteprestelige kledning. Her blir vi fortalt at Jesus iførte seg denne kunstferdige, yppersteprestelige drakten da han avsluttet sin tjeneste i den første avdeling og begynte sin tjeneste i Det aller-helligste. Han iførte seg denne drakten før han gikk inn i den annen avdeling, leste vi. Dette er det motsatte av hva ypperstepresten gjorde under forbildet i den jordiske helligdom.

Ypperstepresten gjorde daglig tjeneste i den første avdeling. Han brente morgen- og aftenofferet, og han trimmet lysestaken. Under den daglige tjeneste i den første avdeling var ypperstepresten iført den kunstferdige drakten med brystplate og bjeller/gtanatepler nederst på drakten.
En gang i året hadde ypperstepresten lov til å gå inn i Det aller-helligste, den tiende dag i den syvende måned, som var forsoningsdagen. På denne dagen begynte ypperstepresten det daglige ritual med å brenne morgen-offeret. Som vanlig var han da iført den kunstferdige drakten. Men når han skulle inn i den annen avdeling, Det aller-helligste, måtte han ta av seg denne trakten og iføre seg en enkel, hvit lindrakt. Først når han var ferdig med tjenesten i den annen avdeling, kunne han igjen iføre seg den kunstferdige drakten. Ellen White lar Jesus gjøre det motsatte av hva som var bestemt ved forbildet.
(Dette kan vi lese i 3 Mos 16,2-4.20-24)

I 2 Mos 28 finner vi en beskrivelse av den yppersteprestelige drakt ypperstepresten (i dette tilfellet Aron), skulle ha på til daglig. Denne drakten var svært vakker og kunstferdig. Om denne drakten sies det: "Og du skal kle Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene meg som prest"
(2 Mos 40,13)

Som vi har sett, skulle ypperstepresten ta av denne drakten og iføre seg en spesiell, hvit lindrakt når han en gang i året gikk inn i Det aller-helligste.

I adventistenes bibelstudier for 2 kvartal 1997, lekse 18-24 mai, under overskriften "Prøv åndene!" side 64 står det som følger under hovedtanke:
"Hver eneste troende må vite helt sikkert at det han tror på er sannhet. Gud forventer at hver og en av oss tar et personlig standpunkt og lærer å skjelne sannhetens ånd fra villfarelsens ånd".

Dersom en skal ta dette rådet til etteretning vil det være merkelig å ikke reagere når en oppdager at forestillinger som markedsføres som "åpenbarte sannheter" faktisk viser seg å være villfarelser eller i beste fall misforståelser.

Da Jesus i sitt jordiske liv som menneskesønnen skaffet til veie en evig rettferdighet, gav han avkall på sin opphøyde stilling i himmelen. Bibelen forteller at han steg ned fra det høye og vandret blandt oss som et virkelig menneske. Eg finner det meget betenkelig at det som anskueliggjøres i tjenesten på forsoningsdagen da ypperdtepresten kledde seg om i en enkel drakt av rent lin, blir tåkelagt slik dette eksempel viser.

Lukas 2,7.12.(Den nye King James overs.):
7) Og hun fødte sin Sønn Den Førstefødte, hun svøpte Ham i lintøy og la Ham i en krybbe, siden det ikke var rom for dem i herberget.
Da sa engelen til dem(vers 10):
12) Og dette skal dere ha som tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt i lintøy, og som ligger i en krybbe.

Når Jesus kommer tilbake annen gang, kommer han for å hente dem som i tro er ikledd "det samme lintøy". Eg tror dette er en symbolsk framstilling av Kristi rettferdighet/lydighet som menneskesønnen og den andre Adam.
Det samme er også omtalt som brylløpskledningen Herren gir sine barn sammen med innbydelsen til Lammets brylløp. Gud er i stand til på samme omsorgsfulle måte som Maria var det, å svøpe sine barn i lintøy. Derfor leser vi også i Johannes Åpenbaring 19, 14: "Himmelens hærskarer følger ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent".
Etter Jesu død hendte dette med hans legeme: "Da Josef hadde fått legemet, svøpte han det i et rent linklede og la det i sin nye grav". (Matt. 27,59-60.)

"Men Peter reiste seg og løp til graven.
Og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge for seg selv. Og han gikk tilbake og undret seg over det som var skjedd".(Luk 24,12.) Linklærne som eg tror symboligserer Jesu lydighet/renhet lå for seg selv. Den evige rettferdighet som er vunnet ved Jesu liv må ikke blandes sammen med menneskets egenrettferdighet som i sammenligning er som skitne klesplagg å regne. Peter bøyde seg, og da fikk han se "Jesus alene".

Da Gud steg ned kledde Han sin Guddom i menneskelighet. Han kalles Menneskesønnen og Guds sønn, og Han er sann Gud og sant menneske. Han er menneskets stedfortreder som har oppfylt lovens krav til rettferdighet. Samtidig er Han en sann åpenbaring av Gud. Det er Han som gir den falne slekt sann kunnskap om Gud.

I Sakarias profeti om Døperen Johannes som var et utvalgt redskap for å berede veien for Herrens første komme finner vi et himmelsk budskap omtalt på denne måten: "Dette var den ed Han tilsverget vår far Abrahem: At Han ville gi oss, vi som var utfridd fra våre fienders hånd, å få tjene Ham uten frykt, i hellighet og rettferdighet framfor Ham alle våre livs dager.
Og du barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herrens åsyn for å rydde Hans veier, for å gi Hans folk kunnskap om frelse ved forlatelse for deres synder, ved vår Guds inderlige barmhjertighet . Ved denne barmhjertighet har Soloppgang fra det høye gjestet oss, for å gi lys til dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å lede våre føtter inn på fredens vei".
(Luk. 1,73-79. Den nye King James overs.)

Summen av himmelens glade budskap vil alltid være syndenes forlatelse ved Guds barmhjertighet. Her vil hovedtonen være tilbud og innbydelse mer enn krav.
I Guds rike oppdager en at frelsen er Guds sak. Nåden er Hans egenskap og ide, Hans verk og går på Hans bekostning. Han tilbyr sitt liv til hvem Han vil, når Han vil.
Vår oppgave i denne prosessen er med Guds hjelp å opplyse folk om dette,
ikke å sile dem ut!

Med ønske om Guds rikes velsignelse og fred!
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 28-12-2004 kl 18:37
Yom Kippur


"SEIERSSANGEN"

Du klager så ofte: Jeg kan ikke tro.
Om ordet jeg leser, det gir ingen ro.
Hvor meget jeg kjemper og strider og ber,
min frelse i Jesus jeg dog ikke ser.

Men nå skal du høre hvorfor det er så
at visshet om frelse du ikke kan få.
Det er fordi du vender det hele opp ned,
og søker i hjertet å finne din fred.

Din tro vil du føle, og tro at du tror,
og tør ikke hvile på løftenes ord.
Du ser på deg selv og på alt som er galt,
og dermed du glemmer hva Herren har talt.

Å tro det er ikke å tro at du tror,
men barnlig å klynge deg fast til Guds ord.
Det er i din avmakt å se på Guds Lam,
og kun la deg nøye med Ordet om Ham.

Da Han for DEG døde, Han sonet for alt.
Ja, Ordet forkynner: DIN synd ER betalt.
Derfor er DU skyldfri just slik som DU er,
og Gud har i Kristus DEG hjertelig kjær.

(ukjent) :)
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 4-1-2005 kl 00:30
Disippelen og forsoningen


I boken "Den treenige Gud" underviser Bo Giertz om veien den troende går til et liv i fellesskap med Gud:

"Man slutter å være Jesu disippel hvis man ikke gir han rett i alt eller følger med når han vil føre oss videre. Det hender ikke sjelden at mennesker synes det er nok med den delen an sannheten som de har tatt imot. Det kan være kjærlighetsbudet eller Jesus som forbilde. Det kan være troen på Jesus som Guds Sønn, som seierherren og befrieren. Men forsoningen skyver man fra seg som ubegripelig teologi. Drar man opp slike grenser og stanser ved dem, er man ikke lenger disippel. Jesus går videre, og man har blitt etter på veien.
Jesus fordrer nemlig virkelig en bekjennelse av sine disipler, når han har ført dem så langt at de har fått sett så mye at de kan avlegge den. Det finnes noe viktig, noe ufrakommelig og uunnværlig som de må vite og som han vil vise dem. Noe som angår hans person og verk. Det ene er at han er Guds Sønn, noe absolutt enestående, som ikke kan forstås eller måles etter vanlige menneskelige mål. Det andre er at han er Forsoneren som har gitt sitt liv som løsepenge for oss og gjør det mulig for hver og en av oss å bli Guds barn".

Om tro og omvendelse:

"Jesus forlangte ingen trosbekjennelse som vilkår for å følge ham. Det trengtes en avgjørelse, en beslutning og en innsats, det er sant. Men den avgjørelsen gjaldt jo å gå i lære hos noen for å lære noe som man ikke vet på forhånd. Og det en Jesu disippel ikke vet fra begynnelsen, det er hvem Jesus virkelig er. Det er et spørsmål han får svar på, men det svaret kan kreve lang forberedelsestid. Akkurat som Jesu første disipler, må vi alle selv se og lytte for virkelig å bli overbevist om hvem han er.
Menhva vi behøver for virkelig å kunne tro, er det personlige bekjentskapet med Jesus selv. Omvend dere. Det bruker mennesker -begripelig nok- å tolke som en formaning om å bli bedre. Hva skulle det ellers innebære?
Men nå heter det ikke "Bli bedre" men "Omvend dere". Det er nemlig ikke bare et spørsmål om å bedre seg på eller annet punkt, men å slå inn på en ny vei, å endre livsretning".

Om sann og falsk tro:

"Hele Det nye testamentet tar et oppgjør med den falske tro at vi med god vilje, ærlige anstrengelser og Guds hjelp kan bli slik at vi passer inn i Guds rike. Jesus selv førte en stadig kamp for å vise sine lovfromme landsmenn at de var syndere som ikke kunne gjøre krav på å være Guds barn.
Troen er ikke bare en ide, en teori eller intellektuell overbevisning. Man kommer ikke til tro ved å skifte mening. Troen er samfunn med Kristus, et liv i hans nærhet, som hans disippel under hans beskyttelse. Troen innebærer å bli forenet med Kristus, som en gren på vintreet eller et lem på kroppen. Det innebærer å få del i noe som bare Kristus har. Hos ham - og bare hos ham - finnes denne forsoningen som innebærer at min synd allerede har møtt Guds dom og alt er tilgitt. Jeg får komme til Gud og kan leve hos Gud uten å bli fortært av hans hellighet".

I forsoningen som er fullbrakt NÅ, ER alle våre misgjerninger, overtredelser og synder, de vi har begått og de vi kommer til å begå i framtiden, tatt bort av
Guds Lam som bar bort verdens synd!

MVH BROR! :)
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 7-1-2005 kl 20:01
Blodet på nådestolen, renset fra ond samvittighet.


Vi har fått våre hjerter overstenket, og på den måten renset fra ond samvittighet.
(Heb 10:22.)

Hva vil det si, det vi leser her, å få våre hjerter overstenket? Hvordan skjer det? Forbilledlig ser vi i 2Mos 12 at det skjedde ved at et knippe isop ble dyppet i blodet fra lammet som var slaktet.
Det isopknippet hjertene våre skal overstenkes med, er evangeliet som virkelig er dyppet i Guds Lams blod. Og det stenker, der det blir forkynt, hellige dråper overalt. Evangeliet sier "I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse". Evangeliet taler jo først og sist om en frelse i Jesu blod. Evangeliet taler jo først og sist om "Lammet som ble slaktet og har frikjøpt oss til Gud med sitt blod. Det er verdig til å få ære og pris".
Evangeliet sier " I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse". Evangeliet forkynner: "Om deres synder er blodrøde, skal de bli hvite som snø". Når en forkynnelse møter hjertene våre med slike vitnesbyrd, blir hjertene overstenket med Kristi blod, og på den måten renset fra en ond samvittighet. Legg merke til: "fra en ond samvittighet"!
Vi må overstenkes så mye med Kristi blod at vi får en god samvittighet. At alle syndene våre blir helt og holdent tatt bort fra samvittigheten. Og det skjer når budskapet føder en inderlig tillit i hjertet vårt, til at all vår synd er forlatt i og ved Jesu blod, så vi er halt renset og forsonet med Gud. Da kan vi på ny tale med ham som med en nådig og kjærlig Far.

DETTE ER GUDS BARNS HERLIGE FRIHET; AT INGEN SYND BLIR TILREGNET DEM. AT LOVEN IKKE DØMMER DEM. DE ER JO IKKE LENGER UNDER LOVEN, MEN UNDER NÅDEN, OG HAR DERFOR FRED MED GUD. SOM OM DE ALDRI HADDE GJORT NOEN SYND, MEN ALLTID BARE HADDE VÆRT RETTFERDIGE OG HELLIGE.

Men det er også utelukkende denne troen som frigjør fra syndens herredømme. Tenk, når jeg som en fortapt synder får eie den sterke og sikre trøsten; at Gud ikke mer tilregner meg min misgjerning, men har gitt meg sitt ord: "barn, vær frimodig! Dine synder er deg tilgitt!" Å, da rister jeg av meg lenkene som holdt meg i trelldom.

.......Be Gud om at han vil gi deg troen. Og la så Kristi blod overstenke hjertet ditt gjennom evangeliet, til du blir helt fri fra en ond samvittighet. Til du får se betydningen av Kristi blod, så du ikke lenger ser på deg selv og alt ditt. Og dermed lykkelig fri kan holde dette opp mot alle dine synder, og mot død, djevel og helvete. Og ha mer enn nok med Kristus, Kristus død og stått opp igjen for oss!
(Fra Husandaktsboka, utdrag fra 7. januar, C.O.Rosenius)

Denne andakten gir oss også et blikk inn i forsoningsdagens (Yom Kippur) forbilledlige innhold: At alle våre misgjerninger, overtredelser og synder legges på syndebukken(The Scapegoat) og blir helt og holdent også tatt bort fra Guds ansikt og vår samvittighet.

Her er det igjen anskueliggjort at syndebukken i 3 Mos 16 er et symbol/forbilde på Jesus, Guds Lam som bærer bort våre synder.

Mvh. Bror!
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 24-1-2005 kl 22:47
Frimodighet og fred fordi våre synder er oss forlatt


Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved våe Herre Jesus Kristus. Rom 5:1.

"Her er hemmeligheten! Her er den dype, evige grunnvollen for de kristnes vidunderlige fred! Og her blir det også klart hva det er som mangler i de hjertene som aldri kan finne den rette freden.

Apostelen sier ikke: Da vi altså er blitt slik som vi skal være, er blitt så gode og kristelige.. Nei han sier:"Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved (sv:gjennom) vår Herre Jesus Kristus".

Sitat fra Husandaktsboka 24. januar. Les resten her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/jan2.htm#24

Igjen og igjen erfarer eg velsignelsen i Bibelens forsoningslære formidlet av C.O. Rosenius. Ha meg tilgitt at eg stadig "terper" på det samme. Det kommer av at eg har kjendt på kroppen hvor dypt loviskheten sitter fast i vår falne natur. Når en i årevis har vært utsatt for en forkynnelse og undervisning med klar lovisk slagside, blir gleden så overveldende når en får nåde til å drikke av livets vann igjen og igjen.

Mvh Bror:singing: :singing:
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 31-1-2005 kl 23:04
Forsoningsdagens forbilder(Yom Kippur) oppfyldt i Kristus


Når han(Talsmannen)kommer, skal han overbevise verden...
om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen. Joh 16:8,10.

Kort sagt: Jeg går for å fullbyrde alt som ble lovet fra verden ble skapt: Knuse slangens hode, lege det syndefallet ødela, gjennopprette den tapte arveretten og barnrekåret hos Faderen. Jo, nå kan vi se sammenhengen i disse ordene: om rettferdighet - fordi jeg går til Faderen.

Dette er jo hele Skriftens store hovedlære. Allerede i Det gamle testamente sier Jesaia klart og tydelig: "Herren kastet alle våre synder på ham. Og ved at de kjenner ham (det kjennskap han ved sin Hellige Ånd gir oss) skal han, min tjener, den rettferdige, gjøre mange rettferdige. For han bærer syndene deres".

Legg merke til disse ordene! Er det ikke akkurat det samme Herren selv sier? Han skal bære syndene deres, han er såret for våre overtredelser. Derfor skal han rettferdiggjøre de mange. I Daniel 9 sier engelen Gabriel at ved at Kristus dør og gjør soning for hele verdens misgjerning, skulle han også "føre fram en evig rettferdighet".

...Dette er den store hovedsaken som vi alltid, ja, alltid må ha for øye; at Kristus kom til jorden for å LEVE ET LIV I VÅRT STED! At han var oss i alt det han var og gjorde og led her på jord. Var vår stedfortreder og mellommann, vår andre Adam. I vårt sted levde han livet overfor loven og sin Far. I vårt sted bestod han prøven. I vårt sted gjorde og led han det vi burde ha gjort og lidd. Ja, så fullstendig i vårt sted, som om vi selv hadde gjort det.

Dette er hele evangeliets kjerne og gylne klenodie. Vårt store, hellige frelsesmysterium som åpner seg tindrende klart gjennom disse Kristi dyrebare ord: Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen.

Fra Husandaktsboka 31. januar, les alt her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/jan2.htm#31

Rosenius's utleggelse av den fullbragte forsoning i Jesus alene og adventismens doktriner vedrørende forsoningsdagens profeti/liturgi som forklares i tidligere innlegg er etter min mening like uforenelige som ild og vann.

Mvh Bror
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 7-6-2005 kl 20:55
Å ta vare på virkelige verdier


" Dersom I elsker meg, da holder I mine bud. - Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg; men den som elsker meg, skal elskes av min Far, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham."
(Joh. 14, 15 og 21)

Mange misforstår Jesus i disse ordene. De oppfatter det som om Jesus henviser oss til lovens bud og sier at vi elsker ham dersom vi er slik som Gud krever av oss i lovens bud.

Men Jesus taler ikke om loven. Bud står her som om det som Jesus har lagt oss på hjerte, og han bruker det om sin tale om seg selv og sin frelsergjerning.

Det ord som er oversatt med å holde, betyr egentlig: Ta vare på, oppbevare verdisaker.

Når et menneske har begynt Å SE SANT PÅ SEG SELV og sin synd, FÅR DET BRUK FOR JESUS. Da blir ordet om Jesus og hans soning for våre synder det viktigste og det kjæreste av alt for et menneske. Det tar vare på ordet om Jesus som det mest verdigfulle det vet. Det kan ikke miste det og ikke unnvære det. Det må for enhver pris eie det som Bibelen vitner om Jesus og HANS GJERNING til vår frelse.

Kort utdrag fra andaktsboka "VED KILDEN" 7 juni av Øivind Andersen, Lunde forlag. Eg anbefaler den på det varmeste!!

mvh Bror
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 4-7-2005 kl 19:59
Yom Kippur, Guds dom i Hebreerbrevet


Verd å lese om Yom Kippur:

http://www.presenttruthmag.com/archive/XXIII/23-7.htm

mvh Bror





[Redigert den 4-7-2005 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
LeifG
Storposter
*******


Avatar


Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 13-12-2005 kl 02:41


Hei Bror.

Nå har ikke jeg lest alt men kan ikke se iallefalll ut av utmeldingsbrevet at du har tenkt igjennom helheten så meget. Nå er det sent og jeg er trøtt så det kan ha en sammenheng men finner det tynt.
For skal synden bæres i evighet på korset. Hvorfor ikke hive dritten i ildsjøen sammen med Djevelen? La den brenne opp så den forsvinner ut av denne verden for godt, evig og for alltid. Djevelen vil få og skal ha sin del som startet det hele. Det ble allikevell fullbrakt på korset.

Vel gonatt! :)
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 14-12-2005 kl 20:24
Sammenfatning av helheten i korthet.


Hei LeifG !

Ellen White`s og adventistsamfunnets fortolkning av hva syndebukken i 3 Mos 16 (forsoningsdagens profeti/liturgi) er et symbol på er som følger: "...mens syndofferet pekte fremad til Kristus som et offer, og at mens ypperstepresten var en framstilling av Kristus som mellommann, så var syndebukken et billede på Satan, syndens opphavsmann, på hvem de sanne botferdiges synder til sist vil bli lagt."
Sitat fra "Den store konflikt"(Mot historiens klimaks) side 279.

Bibelen sier om syndebukken:

!)Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning med den,( 3 Mos 16,10 )

2)Når Aron har fullført soningen for helligdommen, møteteltet og alteret, skal han føre fram den levende bukken.
Han skal legge begge hendene på bukkens hode og bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger, overtredelser og synder og legge dem på bukkens hode. Så skal han sende den ut i ødemarken med en mann som står ferdig. Bukken skal bære alle deres synder med seg ut i villmarken, og mannen skal slippe den der i ødemarken.

Ordet asasel som bare forekommer i 3 Mos 16, har vært tolket på forskjellige måter. I nyere norske bibelutgaver er ordet oppfattet som egenavn på "den onde ånd" i ødemarken som syndebukken skulle sendes til. Denne oppfatning har forbilder i den senere jødedom. I den ganle greske oversettelse Septuaginta er ordet en form av verbet "sende bort / fjerne helt". Den skulle utstøtes, overlates til seg selv. Dette harmonerer med Jesu rop utenfor Jesusalem: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Derfor forteller Guds ord oss at Jesus led utenfor porten, hvor han led syndens staff en gang for alle i synderes sted.

Det nye testamentet sier om dette i Hebreerne 13,11-12:

"Blodet av offerdyrene bærer øverstepresten inn i helligdommen til soning for synd, men kroppen blir brendt opp utenfor leiren.
Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige forlket ved sitt eget blod."

I adventismens lære er et symbol som Bibelen nevner med navn som et syndoffer for israelittenes misgjerninger,overtredelser og synder gjort til et symbol på Satan som syndebærer for de botferdige synder. Det er kort fortalt det som er sakens kjerne.

Det ble nedsatt en komite som fikk navnet DNU`s komite for teologiske saker med følgende medlemmer:
Bjørn Eivind Holm (formann)
Tor Tjeransen
Widar Ursett

Disse brukte flere år for å komme til følgende konklusjon:

1) At syndebukken i forsoningsdagens sermoni/profeti er et demonisk/satanisk vesen og at dette underbygges både av språklige argumenter og av annet historisk materiale.

2)Tanken om at djevelen holdt til i ødemarken finnes bøde i akkadisk og babylonsk litteratur.

3)Tanken om at synden skulle tilbake til det sataniske opphavet finnes også i oldtidslitteraturen.

Etter å ha spurt i utallige brev og ved flere anledninger om et svar på Skriften grunn var det dette som ble svaret med en hilsen om at SDA ikke så noen grunn til å revidere sitt syn på saken.

Min konklusjon: Mistillit til slike hyrder og ledere i så stor grad at fortsatt medlemskap ble en belastning.

Under prossessen fant eg at eg var i godt selskap med min nye overbevisning. Noen eksempler på det:
Alfred Edersheim, Rosenius, Olav Valen Sendstad, Jan Bygstad, Jonny Vågen, Kai Ørebech.

Siste året er det også kommet adventister til.

mvh Bror



[Redigert den 14-12-2005 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
LeifG
Storposter
*******


Avatar


Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 15-12-2005 kl 10:03


Vi har alle fri vilje Bror men kan ikke akkurat se at dette er en grunn til mmelde seg ut. Vel hvis du er fastlåst i ditt syn på en fremgang hverken fra deg eller SDA noensinne er mulig forstår jeg men slik er det jo ikke.

Nytt lys kommer inn etterhvert og på den måten dette virker for meg så har du og muligens flere stengt veien for forsoning og fremgang i tråd med Jesu ånd.

Fordi om du fikk utilfredstillende svar så kan det hende du har oversett noe.


Jesus sonet ikke synden til de ubekjente og uoppriktige bekjente synder, ikke sant?

De syndene blir vel lagt ett sted? Asasel har jo ansvaret for at snøballen begynte å rulle.



Husk også at du ikke er underlagt noen andre enn Jesus hvis du da ikke stiller selv andre mennesker til ansvar for din tro. Altså at du selv legger deg under andre fordi du selv ikke kan ta stilling til noe.

For meg synes saken slik at du unngår ansvar for eget liv.

merk. jeg kjenner ikke deg og denne saken, jeg har vært SDAmedlem i kun kort tid.


Men lykke til Bror! :)
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 15-12-2005 kl 14:20
Utmeldesesgrunn?


Hei LeifG!

Eg oppfatter din undring som ærlig, og setter pris på det.
Håper du er i en forsamling som er sunn på den måte at du er under en forkynnelse som formidler et helt evangelium.
Mange adventister har sagt til meg at de ikke sjønner at det skulle være nødvendig å melde seg ut p.g.a. uenighet om teologi. Men saken slik eg opplevde den gjennom flere år gjorde at adventismens høye bekjennelse om å være bærere av sannheten for vår tid, samtidig som de etter min mening roter til evangeliet om frelse i Jesus alene, ble en kobling som det ble umulig å forholde seg til. Hadde SDA vært en menighet med en holdning som mange andre at vi forstår alle stykkevis og dermed aksepteter ulike oppfatninger, så hadde det vært enklere.

Eg har brukt mye tid til å sette meg inn i Ellen White`s åpenbaringer og lære. Hun taler ikke entydig om hvordan vi mennesker blir frelst og formidler ofte "et annet evangelium" enn det Skriften vitner om. Derfor kan eg ikke akseptere henne som en sann profet, selv om hun formidler mye sannhet i sine skrifter. Eg mener også at det finnes grundig dokumentasjon på at hun i meget stor grad "lånte" stoff fra andre skribenter, også profetiske skrifter.

Hennes harde utfall i "vitnesbyrdene" mot mennesker som stiller spørsmål ved hennes syner og åpenbaringer gjør det jo også til en stor belastning å tillhøre adventistsamfunnet.
Eg erkjendte jo at eg var en av disse.

Eg håper du får oppleve adventistsamfunnet som en hjelp på veien, og at du har et åpent sinn i møte med andre troende. Ser også fram til å høre fra deg her på forumet med tanker, spørsmål og betrakninger.

Du skriver i innlegget ovenfor: Jesus sonet ikke synden til de ukjendte og uoppriktige bekjente synder, ikke sant?

Du har også fått formidlet dersom eg forstår deg rett at disse syndene må legges på Satan. Det er jo dette eg meiner er en så alvorlig ubibelsk lære at eg følte eg MÅTTE reagere. Men det har er skrevet så mye om tidligere. Du bekrefter jo at denne læren lever i beste velgående. Har du tatt det opp med pastoren i menigheten?

mvh Bror



[Redigert den 15-12-2005 av Bror]

[Redigert den 15-12-2005 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
LeifG
Storposter
*******


Avatar


Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-1-2006 kl 04:06


Jesus kan ikke ta på seg de synder som ikke blir bekjente.

Hvorfor er dette ubibelsk?
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-1-2006 kl 22:10
Tilgivelse for all synd.


I Hebreerbrevet leser vi om begrensninger for den jordiske tjenesten:
"Da nå disse ting var blitt forberedt på denne måten, gikk prestene alltid inn i det fremste rommet av tabernaklet og utførte tjenesten.
Men inn i det andre rommet gikk ypperstepresten alene, en gang i året. Han gikk ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder, DE SOM VAR GJORT I UVITENHET."
(Hebreerbrevet 9,6-7)

Skriften vitner om Kristi offer for all synd, også DE SOM ER BEGÅTT I UVITENHET. Forbildene i forsoningnsdagen oppfylles fullstendig i Jesus alene. Bibelen gir et sterkt og direkte vitnesbyrd om at Guds fullkomne offer i Kristi forsoning også gjelder for DE SYNDER SOM ER BEGÅTT I UVITENHET. Dette er så vesentlig at Jesus bekreftet dette mens han hang på korset:
Men Jesus sa:"Far, forlat dem, FOR DE VET IKKE HVA DE GJØR"(Lukas 23,34)

Dersom ditt og tidligere unionsformann i adventistsamfunnets syn skulle få råde ville slik synd som det her eksempelvis tales om ikke være sonet for på korset.
Og her kommer dere trekkende med Satan inn i de hellige soningsforbilder og gjør han lik Den Høyeste ved at noen av de frelstes synder skal sones av han.

"Den synd jeg har begått og bedt Jesus om tilgivelse for er det ordnet opp med, men Satan må bære sin del av denne synden, for han har ikke bedt om tilgivelse for den! Derfor legges dette aspektet ved synden Guds folk har begått på Satan der den rettmessig hører hjemme, for Jesus har ikke tatt den på seg!"
(Brev av 22.september 1995 ved tidligere unionsformann i Adventistsamfunnet. Nå leder for Norsk Bibelinstitutt)

Det er en meget alvorlig sak å frarøve mennesker den fullkomne soning for ALL SYND som BLE fullbrakt på korset.
Å på berope seg Skriftens vitnesbyrd for dette er heller ikke bra, for å si det mildt.

Bror
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
LeifG
Storposter
*******


Avatar


Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 3-1-2006 kl 22:35


Dette er nok litt korttenkt av deg Bror.

Tror du ikke i oppriktighet vi ber om forlatelse for våre synder? Ber ikke du om at DHÅ må åpenbare dine synder som er deg skjult. Tror du ikke DHÅ skjønner at i denne forurensede verden, ikke bare på en hånd telle til fem forurensninger men atskillig flere måter at vi er utsatt for så mye drittt at alt ikke kan eller kan umulig renses eller åpenbares nå? Skal din teori holde stikk her må vi bli likestilt praktisk 100% med Jesus Kristus også som Gud. Vi er menneskeer som ser opp til Ham og som alltid vil gjøre det, vi blir rettferdiggjorte i tro og ut ifra det helliggjorte hvis vi av vår frie vilje vil bli helliggjorte. Hvis vi i tankene ønsker det men i kjødet motstår denne prossessen er man fortapt.

Så hvis man ber ydmykt tar Jesu dine synder som du ubevist ikke er klar over men som du i din tro og oppriktihet og tillitt til vil bli losset også på Hans skuldre. Han er kjærlighet, ikke en forherdet trangsynt, korttenkt og utilgivelig Gud.

Husk også på at fordi om mennesker svikter deg i forhold til din tro så er det ikke meningen at Jesus skal lide for det om du ikke liker deres evne til å formidle sannheten på guddommelig vis slik at en må falle på kne for deres ord. Det er bare Jesu ord som er som ett tveegget sverd vi vil bøye oss for, la oss da håpe at vi har vært ydmyke slik at sverdet ikke hogger sjelen så hardt at en ikke kan reise seg igjen.
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 18-2-2006 kl 02:16
Kristi komme i kjød.


Ellen White: Crist human nature, not his divine nature, died on Calvary.

Betyr dette at Jesus ikke "døde helt" på korset? Kan noen hjelpe meg med oversettelse/betydning av innholdet i dette utsagnet?

Bror
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
LeifG
Storposter
*******


Avatar


Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 18-2-2006 kl 02:23


Kjødet døde, ikke det åndelige livet Han opparbeidet seg/ fikk av Guds Ånd.

Gud gjenreiste legemet og ga det livets pust og hans åndelige liv og da sanne jeg tilbake. Hans menneske natur av naturen var jo død og hadde ikke del i Hans ånd. Hans kjød døde med syndene som ble lagt på kjødets sanne natur.

Tror jeg.. :)
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 18-2-2006 kl 14:01
Menneskesønn og Guds Sønn / Fedrenes tro


Kan noen hjelpe meg å forklare betydningen/oversettelsen av dette:

The Bible prepatedly status that Jesus, the total Person, died on the cross. Some of the first heries Cristianity denied that Jesus was fully human and fully Divine as a person.
Ortodox Christianity mainstained the complete unity of Crist`s nature in both His life and death.

Er Ellen White er i opposisjon til både Bibelen, ortodoks kristendom og fedrenes tro?

Bror
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
LeifG
Storposter
*******


Avatar


Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 18-2-2006 kl 14:55


skikkelse, individ, person

Hva er problemet her?

Skriften gjør klart at Jesus skikkelse eller individ døde på korset, altså den Han er døde. Han la av seg sin Guddom og tok på seg vår skikkelse/ person.
De første kristne nektet for at Jesus var fult Gud og fullt menneske som person/ skikkelse da Han entret jorden for 2000 år siden. Skriften sier at vi skal Bekjenne Ham som sann Gud og sant menneske, det er ikke ensbetyende med at Han kunne legge av seg sin Guddom for å allikevel være sann Gud mens Han var i vår skikkelse. Han tok ikke i bruk sin Guddom, Han var i Guds Ånd og ord.


Bedre nå?
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 18-2-2006 kl 18:50
Noen har misforstått........


Sitat fra "Tidens Tale" nr. 1/2006 side 21:
....Noen har misforstått og todd at Asasel gjorde soning for synd. Men Asasel kom inn i bildet først etter soningen var fullført for helligdommen. Fordi det ikke utgydes blod i forbindelse med Asasel gjør den heller ikke noe soning. Asasel kommer altså inn i bildet når synden skal elimineres fra leiren, og blir stående som et bilde på Satan som får tilbake synden han har fått de frelste til å begå, de som har tatt imot Kristi soning. Sitat slutt.

Adventistprofetinnen og mange skriftlærde innen adventismen har heller ikke fått med seg Skriften eget vitnesbyrd:

3 Mos 16,5: Av israelittenes menighet skal han få TO BUKKER TIL SYNDOFFER....

3 Mos 16,10: Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles fram for Herrens åsyn, FOR AT DET SKAL GJØRES SONING MED DEN, så skal den sendes ut i ødemarken til Asasel.

Som skrevet tidligere i denne tråden har Adventistsamfunnet i en komite vedtatt at slik skal det ikke være! OG DA SÅ!

mvh Bror

[Redigert den 18-2-2006 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
LeifG
Storposter
*******


Avatar


Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 18-2-2006 kl 21:53


Den ene bukken er ett bilde på Jesus og den andre ett bilde på satan.

Årsaken er at Jesus stilte seg til rådighet for å ta straffen hvis satan hadde rett. I sann kjærlighet og rettferdighet stilte også Gud seg som ett mulig syndoffer slik at satan fikk en reel mulighet til å legge skylden der han mente den tilhørte.

:)
Skjønner du?
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 18-2-2006 kl 23:01
Dyrets bilde


Tror i all vennskapelighet det er best for SDA og holde seg til det "dyrets bilde/merke" som de har forfektet siden starten.

Bror ;)
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
LeifG
Storposter
*******


Avatar


Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 18-2-2006 kl 23:33


Hvis du mener vi tar feil er det da ikke din plikt å advare meg ved å forklare at denne forståelse er feil?
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 19-2-2006 kl 01:49
Galgen, humor og selvironi.


Når sant skal sies har eg følt det som en plikt å advare de ledende medvandrere innen SDA så godt eg har hatt forstand og evne til. Det kan dokumenteres i starten av denne tråden.

Min erfaring er at det fort oppstår paranoide tilstander dersom noen våger å "pirke" bort i "et så sier søster White".
Eg har vært der sjøl, og nettopp derfor tør eg si det som det er.

Adventismens mørke sider trenger helbredelse, ikke utbredelse. Hva eg mener med det har eg gitt uttrykk for i denne tråden og tråden "Mot historiens klimaks/En undersøkende dom".

For de spesiellt interesserte finnes det i disse innleggene forklaringer og bortforklaringer nok så det holder. Min trang ligger mer i avdelingen for trøst og oppmuntring, informasjon og konstruktiv kritikk enn i avdelingen for kverulering. Noen ganger lykkes eg, og noen ganger ikke. Slik er det bare.

mvh Bror

[Redigert den 19-2-2006 av Bror]
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
LeifG
Storposter
*******


Avatar


Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 19-2-2006 kl 02:39


Men du kan jo ikke motsi det vi nå hittil har snakket om, du har engang ikke tenkt over de muligheter du har fått til svar. Du har forhåndsdømt EGW og SDA fordi du ikke har skaffet deg kanskje nok ydmykhet ovenfor Herren, ikke vet jeg men noe galt er det for dine poenger er fjert som det stinker ulv av!
Jeg tør å påstå at du er frafallen og vet sannheten men lever i kjødets forsvar slik at du kan leve videre.

Men Herren er deg nådig vend bare om og la Ham reparere deg fra bunnen av. Og unnskyld mine skarpe ord her men jeg følte de måtte frem.
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 19-2-2006 kl 15:06
Dømme eller bedømme


Føler på ingen måte at det var "skarpe" ord. Oppfatter det først og fremst som dine egne ord, og det er da trykke og meningsfrihet her på forumet.

Når det gjelder temaet bedømme EGW er det svært mange som er opptatt med det også innenfor adventismens egne rekker. Eg har et brev som er sendt til verdenslederen Jan Paulsen om dette emnet. Dette brevet fikk et svar fra presidenten som sier ganske mye om de rådende forhold.

Dersom eg for tillatelse av vedkommende som sendte brevet og fikk svaret skal eg gjenngi det under denne tråden når det passer.

Selv skammer eg meg enda over de mange tilfeller eg rei mine egne kjepphester med "utvalgte" EGW-sitater som passet mitt syn. Dette gjaldt både som møteholder og sabbatskolelærer. Men i Guds øyne er alt dette tilgitt og glemt.

Synes det i alle saker er stor forskjell på å dømme og bedømme! La OSS være varsom med det første og nøye med det siste.

mvh Bror
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
LeifG
Storposter
*******


Avatar


Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 19-2-2006 kl 15:28


Godt svar, Amen.

[Redigert den 19-2-2006 av LeifG]
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Bror
Veteran
*****


Avatar


Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Sted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 19-2-2006 kl 23:37
Forkynn Kristus.


Da Filip kom til Samaria, forkyndte han Kristus for folket (Apg 8, 4-8). Da for åndene ut av de besatte med høye skrik, og de lamme og vanføre ble helbredet. Ikke til å undre seg over at gleden var stor.

Filip forkynte Kristus. Det står ikke at han prekte tro. Poenget er at når han forkynte Kristus i stedet for å forkynne tro, kunne Gud føde tro i menneskers hjerte. Jo mer vi forkynner Kristus, desto mer retter vi menneskenes blikk på ham som er troens opphavsmann og fullender, og det føder tro. Jo mer vi preker tro, desto mer kommer våre tilhørere/lesere til å se på seg selv, for å undersøke om de har den rette troen med den rette styrken, og det føder ikke tro, men skaper forvirring og tvil. Eller det skaper hovmod og hardhet. Forkynner vi Kristus på rett måte, leder det til en prestasjonsløs tro, som er en gjerning av Gud i vårt liv. Da kan man komme inn i en hvilende kjærlighetsidentitet, fordi identiteten ikke er av hengig av våre egenskaper, men av personligheten hos ham som elsker oss syndere. Kristus stilles i sentrum.

Det han gjør og har gjort, blir det mest betydningsfulle.

Mennesket forløses til å ta imot nåden og sabbatshvilen i Jesus alene. Feirer en sabbaten som et minne om dette tror eg sabbaten blir den velsignelsen Gud lyste over den fra begynnelsen.

Dette moment var fraværende i forkynnelsen i de årene eg var medlem av SDA. Følger ennå med hva som forkynnes av SDA i dag gjennom tilgang til online-foredrag og blader. Slik eg oppfatter det forkynnes det en god del sannhet men fremdeles for lite nåde. Balansen er ennå forykket i lovens favør.

Både når eg leser og hører kjenner eg på følelsen av at mye av dette er mer "fåre-bedrag" enn veiledning til fred i Jesus alene. Dette er egne overbevisninger som er dannet som medlem gjennom over 20 år, og opprettholdt som "frafallen"observatør siden frivillig utmeldelse år 2000.

Adiafora-emnene får den oppmerksomhet som det frelsende og frigjørende budskapet om at Kristus er lovens ende(oppfyllelse) for de troende skulle ha. Det gode blir dermed
det bestes fiende.

mvh Bror
Vis brukerens profil Besøk brukerens hjemmeside Vis alle innlegg av brukeren
 Sider:  1  

  Gå til topp

Powered by XMB
XMB Forumprogramvare © 2001-2017 XMB-gruppen