Sider:
1
2
3
4
5
6
..
8 |
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
En forfriskende og styrkende øvelse for hele vårt indre menneske.
Hver dag vil jeg love deg, og jeg vil prise ditt navn i all evighet. Sal 145:2.
....Begynn alltid bønnen med en hjertelig lovprisning for Guds faderlige kjærlighet; at han gav oss sin Sønn. For hele Sønnens fullkomne liv og død i
vårt sted, som gjør at ingen synd fordømmer deg. Og så for Den hellige Ånds omsorg for deg, og tukten og trøsten.
Tal som et barn, og si: Hellige, største og kjæreste Far! Du er verd lovprisning og takk i all evighet, fordi du gjennom din Sønn har fridd meg ut
fra syndens og den evige dødens rike, og alt nå har gitt meg det evige livet!
Ja, lov og takk tilhører deg i all evighet for at jeg ikke lenger behøver bære mine synders tunge byrde eller få oppleve helvetes ild, men i all
evighet skal få være hos deg i Paradis o.s.v.
Dette er en særdeles forfriskende og styrkende øvelse for hele vårt indre menneske. Noe aldri Guds barn bør forsømme. Og du vil få erfare at alle
dine bønner blir ganske annerledes, hvis du begynner med først å takke Gud for alt det gode han alt HAR gjort for deg. Din ellers så tørre og livløse
bønn får nytt liv, ny glede og ny forventning til at Gud også nå kan gjøre godt mot deg.
For det tredje bør takknemligheten til Gud også bevises i gjerning. Det vil si at du bare på grunn av Guds store nåde mot deg, er villig til
gjerne å tjene dine medmennesker. Selv om de ikke fortjener det. Du gjør det bare på grunn av Guds godhet. Du er villig til å gi den sultne brød og
den nakne klær. Gjerne vil være med å forkynne og spre Guds ord. Villig til gjerne å tåle og forlate det onde, fordi Gud alltid tåler og forlater deg.
Dette er en rett takknemlighet, og dette de virkelige gode gjerninger, som strømmer ut fra fra den rette kilden. Og dette viser oss at
takknemligheten til Gud er den rette livssaften og styrken i hele kristendommen.
Urdrag fra Husandaktsboka 31.desember: http://www.arven.net/
Eg ønsker dere alle et godt og velsignet nytt år!
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vi står alle under den samme Guds dom, og behøver alle samme nåde.
Det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Rom 3:22-23.
...Straks det er spørsmål om rettferdighet og ære, noe å rose seg av innfor Gud, slik som i den teksten vi har for oss i dag, da er det kort og godt
"ingen forskjell". For her kommer alle menneskers gjerninger til kort. I det forholdet er vi alle så langt fra fra den rettferdighet Gud krever, at
all forskjell menneskene imellom forsvinner.
La oss bruke en lignelse. Hvis vi taler om høydeforskjellene på jorden, da har vi all grunn til å si det er stor forskjell mellom de høye
fjelltoppene og de dype dalene. Taler vi derimot om jordens avstand fra solen, da blir disse høydeforskjellene på jorden aldri nevnt, aldri tatt i
betrakning. Da sier vi ikke at fra solen til toppen av fjellene er det så og så langt. Og fra solen til bunnen av dalene er det så og så langt. Nei,
fordi avstanden i dette tilfellet er så enorm at disse ujevnhetene på jorden ikke betyr noe som helst - "det er ingen forskjell".
På samme måte er det her nede, menneskene imellom, stor forskjell når det gjelder deres synd, eller gode gjerninger. Men fordi den beste er så
uendelig langt fra den rettferdighet Gud krever, blir det overfor Herren, og i spørsmålet om å være verdig til evig liv i himmelen, INGEN FORSKJELL.
Utdrag fra Husandaktsboka 9.januar:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvordan vi ser at synderes benådning samstemmer med det guddommelige rettferdighets-kravet!
For å vise sin rettferdighet, fordi Gud i sin langmodighet hadde båret over med de synder som var gjort tidligere.
Rom: 3:25.
....Hele den tiden som gikk forut for at Gud sendte sin Sønn til jorden, synes han og ha "glemt" å staffe menneskene etter deres synder. Og hele
verden var dekket i skyggen av hans "langmodighet".
Men når Kristus var kommet, skulle denne overbærenhetens tid være slutt. Da krever den guddommelige rettferdigheten at alle synderes berettigede og
fulle straff fullbyrdet i Den enborne Sønnens død på korset. Da skulle det bli åpenbart hva som var grunnlaget for Guds langmodighet.
....Men nå har den store Herren Gud sørget for dette verk som gjør at SELVE RETTFERDIGHETEN KREVER AT VI BENÅDES.
FOR DET VILLE IKKE VÆRE RETTFERDIG HVIS GUD TO GANGER SKULLE KREVE OPPGJØR FOR DEN SAMME SKYLD!
...Istedenfor å nøye seg med bare å få en liten del av sitt krav - presset ut av den siste fattige -, har Gud vendt seg med sitt rettferdighets-krav
mot den rike garantisten. Og har fått fullkomment oppgjør.
Kunne vi nå virkelig se det fullkomne og store i den personen som foretok dette oppgjøret, betalte og sonet for oss,-. Da må vi kunne si den
guddommelige rettferdigheten i aller høyeste grad er blitt forherliget gjennom hans død!
Utdrag fra Husandaktsboka 13.januar:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hyll Sønnen!
Han som ikke kjendte til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham. 2Kor 5:21.
....Så er da hele verden gjennom denne herlige seieren fullkomment frikjøpt i Kristus. Likeså sikkert og visst som hele verden er falt og fortapt i
Adam. Og får likeså uforskyldt gjennom Kristus det evige liv, som de gjennom Adam har fått synden og døden i arv. Arven fra Adam ser og opplever vi
stadig i oss og i verden. Men arven i Kristus ser og kjenner vi ikke. Det må bare forkynnes gjennom evangeliet, og tas imot I TRO av oss.
Men Herren Gud ser Kristus og hans fullbrakte verk for oss. Derfor, like så sikkert som du ser verden full av synd, like så sikkert ser Gud alle
mennesker fullkomment forsonet, retferdiggjort og helliggjort I KRISTUS.
Ja, så fullkomment tilfredsstilt er Gud som da han i begynnelsen så på alt han hadde skapt, og så DET VAR OVERMÅTE GODT.
Hvis ikke verden var blitt så fullkomment gjenopprettet i Guds øyne, så hadde ikke Kristus fullkomment utrettet sitt forsoningsverk.
Så gjenstår det da nå ikke annet for at vi skal nå fram til evigheten hos Gud, enn at vi også gjør det evangeliet forkynner: Hyll Sønnen!
Utdrag fra Husandaktsboka 15.januar:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
De satt helt stille og bare hørte Ordet.
Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Apg 10:44.
Hva hadde så disse selv foretatt seg? Ikke noe som helst annet enn å HØRE! De satt helt stille og bare hørte Ordet. Og så kom Den Hellige Ånd inn i
hjertene deres. Så kom anger, tro og kjærlighet, liv og kraft, som gjorde dem til nye mennesker.
Derfor må vi si igjen og igjen: BRUK ORDET! BRUK ORDET!
Det er hele kunsten og hemmeligheten både for at det åndelige livet kan fødes i et menneskes hjerte, så vel som at det nye livet får føde, vokser og
blir opprettholdt.
....Ha derfor klart for deg: Det står i Guds hånd og hans frie vilje om hen vil gi deg Den hellige Ånd. VI ER IKKE DYKTIGE I OSS SELV TIL Å TENKE UT
NOE SOM OM DET KOM FRA OSS SELV, - langt mindre å våke, vandre verdig for Gud, eller til og med det å kunne BEVARE en rett forståelse av sannheten og
dens kraft på hjertet og samvittigheten. Nei, alt sammen er forgjeves hvis det ikke virkes av Den Hellige Ånd.
....Da er det virkelig nødvendig at vi har åpne øyne. At vi holder oss tett inntil HYRDEN OG TILSYNSMANNEN FOR SJELENE VÅRE. At vi flittig og nøyaktig
holder oss til Ordet. At vi spesielt holder den store, velsignede grunnsannheten om KRISTUS OG HANS VERK klar, ren, fast og uforfalsket.
Utdrag fra Husandaktsboka 21. januar:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Årsaken til freden vi kan eie midt i skrøpeligheter og prøvelser.
Kristus er alt i alle. Kol 3:11.
....Det er mange religiøse mennesker. Men i hjertet deres er andre åndelige saker blitt viktigere for dem enn KRISTUS.
Derfor er de også i tanker mer opptatt med dette enn med Kristus. Kristus sier selv: "Dere gransker Skriftene. for dere mener at dere har evig liv i
dem. Men dere vil ikke komme til meg så dere kan ha liv". Hva som betyr mest for hjertet, det merker en lett på menneskenes tale, "det hjertet flyter
over av, det taler munnen".
Men disse menneskene kan både høre og lese slike ord og denne omtalen, uten å bli så oppriktige mot seg selv at de oppdager hvordan de har det på
dette området. Det kan både bli lagt inn over dem, og til og med overbevise dem om at de lever i et fryktelig selvbedrag og hykleri. Og de kan
virkelig kjenne at det rammer dem. Likevel kan deres åndelige søvn være så tung at de ikke er i stand til å bli oppriktige mot seg selv.
Men det finnes også andre mennesker som trenger å høre denne forkynnelsen: KRISTUS ER ALT OG I ALLE. Sjeler som står meget nær Guds rike. Ja, også
dem som har virkelig tro på Kristus, men som likevel ikke vet hva de eier i ham - noe riktignok ingen kristne mennesker FULLT UT gjør. De tynges av
mange bekymringer. Bekymringer som de kanskje aldri helt kan unngå. Men som likevel ikke i den grad vil tynge livet deres, hvis de bare visste hva de
eide i sin Herre Kristus. Johannes sier der er mennesker "som tror på Guds Sønns navn", men som ikke vet at de "har evig liv i ham".
.....Hos alle disse er hovedproblemet at de så totalt glemmer KRISTUS, i alle sine tanker overser de KRISTUS. Dermed gjør de ham til intet.
Sitt indre liv lever de med andre ord som om det ikke var noen Kristus, noen Frelser til. Ingen rettferdighet som holdt innfor Gud, ingen
allmektig hjelper, ingen omsorgsfull hyrde.
Ja, som om de rett og slett skulle være overlatt til seg selv. Så hver og en selv måtte være sin egen frelser. Selv måtte stå fram med den
rettferdighet som kan godtas av Gud. Selv være sin hyrde, sin hjelp, sin styrke, SITT ALT I ALLE!
Ja, dette er vantroens mørke som er grunnen til alt ondt. For alt ville kunne bli godt, hvis bare Kristus fikk være ALT I ALLE. Han er gitt oss av
Gud, og ble vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning.
Utdrag fra Husandaktsboka 29.januar: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 30-1-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Ha alltid øyet festet på det Gud har gjort FOR oss!
Jeg formaner dere derfor, brødre, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres legemer som et levende offer.
Rom 12:1.
....Skal vi så ikke bli trøtte, og trekke oss tilbake overfor en slik offertjeneste, men alltid tålmodig og villig fortsette slik, da er det nok
nødvendig at det er VIRKELIGE STERKE KREFTER som driver oss til dette. Men i tillegg også overnaturlig kraft og hjelp. Og da er det nødvendig med
alvorlig og inntrengende bønn.
Når det gjelder det som må DRIVE oss, så blir nok den største og mest vedvarende kraften den apostelen nevner midt inne i formaningen: GUDS EVIGE
BARMHJERTIGHET. Det som til alle tider er sterk nok til å holde lysten og kraften brennende til denne offertjenesten, er ene og alene det å få motta
og leve i Guds barmhjertighet.
Men da må du også ha øyet festet på det Gud har gjort for oss. Hold først og fremst klart for deg hva Gud har gjort FOR HELE VERDEN. At han, mens
vi ennå var fiender, gav sin enborne Sønn for oss, for at "slik som vi VED DET ENE MENNESKETS ULYDIGHET ble syndere, slik skulle vi VED DEN ENES
LYDIGHET bli rettferdige".
Studer deretter hvordan Gud gjennom Sønnen har opprettet dette nåderiket hvor synden ikke skal tilregnes dem som tror på ham.
Utdrag fra Husandaktsboka 1.februar: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Komentar til husandaktsboka 2 februar.
Jeg sitter og skal legge ut noen andakter fra husandaktsboka på mitt eget nettsted, merkeg meg at for 2 februar tar Rosenius utganspunkt i et vers fra
apokryfene, (Siraks bok). Jeg valgte å legge ved en komentar, som jeg også deler med dere:
Vær tålmodig i alle slags prøvelser. Sir 2:4. *
*Tillegg fra meg: Siraks bok er ikke endel av Bibelen, men en del av "de gammeltestamentlige apokryfer". Verset er gjengitt her av Rosenius. Vanlig
"luthersk" tilnærming til apokryfene er at dette er nyttig til oppbyggelse, men uten Guddommelig autoritet lik Bibelen. Man kunne istede skrevet denne
andakten med utganspunkt i følgende vers:
Jak 1:2:
Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser.
1Pet 1:6:
Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser.
Jak 5:7:
Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og
senregn.
Med flere.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Kristi blod gjelder for alle synder.
På grunn av ditt paktsblod skal jeg sette dine fanger fri fra brønnen der det ikke finnes vann. Sak 9:11.
....Luther sier: "Kristus har sannelig ikke utgytt sitt blod bare for tenkte og oppdiktede synder. Men for virkelige, konkrete synder. Og ikke bare
for små synder, MEN OGSÅ for de virkelig store og grufulle syndene. Heller ikke bare for de gamle syndene vi har seiret over, men også for de
voldsomme syndene som ennå herjer i oss".
Utdrag fra Husandaktsboka 3.februar: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Når Kristus begynte å lære sine disipler, var det første han gjorde å utlegge lovens krav så høyt at ingen mennesker skulle kunne OPPFYLLE det.
Det var synden, for at den skulle framstå som synd, som virket død i meg ved det som er godt, slik at synden kunne bli grenseløst syndig ved budet.
Rom 7:13.
....Den som bare kjenner UTSLAGET av synden i sine tanker, ord og gjerninger, og bare ser på DEM. Bare arbeider og kjemper med DEM. Og ikke gjennom
lovens krav på HJERTET synker ned i naturens urene hengemyr, så han kommer i nød. Det menneske foretar bare en avstumpet, hyklersk omvendelse. Han
omvender seg nok. Men bare fra et fritt verdslig livsmønster, til sin egen rettferdighet. Han blir en fariseer.
Der er også dem som kjenner ondskapen i sin egen natur, og hjertets urenhet og forderv, men som bare tar sin tilflukt til å våke, til å be, å
kjempe, til forsakelse og et gudfyktig vesen. De ser ikke at det ikke er noe som helst av dette som holder innfor Gud. De håper og håper på seier. Og
det er dette deres øyne, deres forhåpning og trøst er rettet mot. Men disse blir også bare fariseere.
Kommer du ikke mens det ennå står dårlig til, - mens du ennå ikke har vunnet den seieren du lengter etter, men fortsatt ligger over ende i din
elendighet. Kommer du ikke mens du ennå ligger nede i denne fortapte tilstanden, til Kristus, til nåde, trøst og salighet utelukkende i Kristus, -. Så
blir du aldri en sann kristen.
Du blir bare en bedratt gjerningskristen, som trøster seg i sin omvendelse og gudfryktighet. Eller du blir en utmattet trell som gir opp alt
sammen og faller tilbake i likeglad sorgløshet. Eller faller tilbake i fortvilelse og fortapelse.
Nå taler vi ikke om dem som åpenlyst og bevisst kan forsvare forskjellige synder de ikke vil slippe. Nei, vi taler om dem som virkelig søker å nå
inn gjennom den trange port, men som ikke er i stand til det.
Utdrag fra Husandaktsboka 6.januar: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Nei, vent nå litt! Det er ikke min mening at ALLE mennesker er fri fra loven. Det kommer an på om du er blitt DØDET/DREPT fra loven. Du kan ikke uten videre frigjøre deg fra den selv.
På samme måte, mine brødre, døde også dere bort fra loven ved Kristi legeme. Rom 7:4.
Når det gjelder vår frihet fra loven, er det nødvendig å legge merke til at denne friheten bare oppstår ved at vi DØR eller DØDES.
Først og fremst er dette et totalt ulogisk ord, et bedrag og fullstendig urimelig for det troens mørke vi alle lever i; at vi skal være fri fra
lovens krav og dommer. Å nei, heter det alltid i hjertet, - "fri fra loven", det kan jeg slett ikke være. Jeg kjenner jo alltid dens krav og dom. Nei,
var jeg fri fra loven, da var jeg jo fullkommen frelst. Nei, det er for mye!
Slik taler vårt vantro hjerte.
Men da kommer apostelen og sier: Kjære bror, akkurat så frie fra lovens krav og dom er dere, fordi dere er DØDE fra loven og forenet med den
Oppstandne.
Utdrag fra Husandaktsboka 9.februar: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 9-2-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Rom 4:3.
....hvis apostelen her hadde villet si at det var SELVE TROEN, som en god gjerning fra menneskenes side, som var blitt regnet Abraham til
rettferdighet, så ville han med en slik antydning ha skåret over selve nerven i hele sin rettferdiggjørelseslære.
Hele hensiktens hans på dette stedet er å vise at vi blir rettferdige uten noen fortjeneste eller verdighet fra vår side. Men utelukkende av Guds
nåde og GJENNOM DEN FORLØSNING SOM ER SKJEDD I KRISTUS.
I det følgende kapittel i Romerbrevet sier han uttrykkelig at det bare er "VED DEN ENES LYDIGHET" vi blir rettferdige. RETTFERDIGHET er intet
mindre enn lovens oppfyllelse. Og det er ikke SELVE TROEN i stand til å utrette. Troen fornekter jo tvert imot i seg selv all vår fortjeneste. For den
som tror på Kristus, han bekjenner at han selv ikke er rettferdig, men tvert imot fortapt, og kjenner ikke Veien. Og har derfor tatt imot "Guds
rettferdighet"; den oppfyllelse av loven som ER SKJEDD i Kristus.
Utdrag fra Husandaktsboka 11.februar: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg. Ef 4:30
....Ja selv når du nok vil omvende deg og vende ryggen til synden, men likevel ikke vil høre Herrens stemme og følge den veien han viser deg i dette:
At du først må bli en fortapt synder og ta imot Kristus, først tro og fryde deg, før du får styrken i Herren. Når du ikke vil høre denne Guds viljes
råd, men kjemper mot utvelgelsen, da gjør du hans Hellige Ånd sorg.
Og til slutt: Når du så også gjerne vil følge denne veien Herren viser deg, men IKKE VIL BRUKE DET MIDLET Gud har gitt oss til dette: Hans hellige
ord. Ikke vil bruke ledig tid til å lese, høre og studere det. Da "frister du Gud" og "utslukker Ånden".
Utdrag fra Husandaktsboka 13.februar: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Gud har gjort sin viljes hemmelighet kjendt for oss, etter sitt gode velbehag. Ef 1:9.
.....Derfor forkynner det samme Guds ord at vi blir rettferdiggjort ufortjent av hans nåde gjennom den forløsningen som er skjedd i Kristus Jesus. At
om så syndene dine er blodrøde, skal de likevel - i det offerets blod - bli snøhvite. At om syndene dine var mange som sanden i havet, skulle de
likevel utslettes her.
For det var ikke en helgen, heller ikke en engel, men den store, hellige Gud, som har skapt verden og planeter i tusentall, som sørget for å
utslette dem. Det var han som ikledde seg menneskelig kjøtt og blod, og utslettet dermed menneskenes synder.
For at hver eneste en som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. Ikke mer skal dømmes og vurderes etter det vi selv har fortjent, men
etter det denne mellommannen har gjort. Og derfor I HAM hvert eneste øyeblikk være rettferdig og velbehagelig for Gud.
Dette er den store Majestetens evige rådslutning. Dette er den dom han har latt forkynne. Mot denne blir alle våre tanker og meninger bare høy og
strå.
Utdrag fra Husandaktsboka 15.februar: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 15-2-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Alt som ikke er av tro, er synd. Rom 14:23.
....For at vi skal ha denne tro, denne visshet om at vi har fred med Gud, er det nødvendig at vi også vet at DET LIVET, DE GJERNINGENE, jeg bevisst og
med Guds vilje GJØR, er til behag for Gud. At jeg gjør dem først og fremst fordi det er etter Guds ord og vilje.
Jeg feiler nok daglig i all min svakhet. men det hører inn under de synder jeg hver dag bærer frem for Gud i "Fader vår", og ber: "Forlat oss vår
skyld!" Og som jeg da tror jeg har en evig forlatelse for.
....Det er ikke uten grunn vi bruker så mange ord på dette. For nest etter det store hovedpunktet om hvordan vi rettferdiggjøres ved tro, er dette det
største og viktigste lærepunktet; hva er et rett kristent liv, eller gode og velbehagelige gjerninger for Gud. Derfor har også djevelen gjennom alle
tider først og fremst brukt all sin makt til å forvrenge disse to hovedpunktene.
Ser vi på Kristi egen tid, oppdager vi at det var nettopp på disse to punktene læren ble forvrengt. Alt det Herren lærte, gikk først og fremst ut
på at intet levende menneske var rettferdig i Guds øyne. At all rettferdighet innfor Gud bare bestod i at "han (Kristus) gikk til Faderen. Dernest at
bare utvortes gjerninger ikke gjorde et menneske velbehagelig for Gud. Gud ville ha HJERTET!
Den som nå virkelig vil ha det rett med Gud, vandre på hans veier og leve et rett kristent liv, må prøve seg på alt dette. Det er forferdelig for
et skuespill som framføres på dette området. For riktignok vil jo mange leve et kristent liv, men glemmer totalt selve hovedsaken og grunnlaget for
dette; at vi lever I VENNSKAP MED GUD, i troen på at vi har hans velbehag.
"La oss ikke friste Kristus!" Han ser godt hvordan du har det. Han ser etter troen! Hva hjelper det deg om du så virkelig anstrenger deg med din
gudsfrykt og kristendom, hvis Herren likevel til sist forkaster alt sammen som hykleri og synd? FOR ALT DET SOM IKKE ER AV TRO, ER SYND.
Utdrag fra Husandaktsboka 19.februar: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 19-2-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Herren gleder seg i sine gjerninger. Sal 104:31.
....Den giften slangen en gang sprøytet inn i menneskeheten:"Dere skal bli lik Gud!", har fyldt hele menneskets natur med selvforgudelse.
Derfor strever alle hyklere og avgudsdyrkere med å gjøre de gjerninger som bare tilhører guddommen, som bare Kristus ene og alene kan gjøre. Med sin
munn sier de ganske visst ikke: "Jeg er Gud, jeg er Kristus". Men i virkeligheten gjør de gjennom sine gjerninger krav på Kristi guddom og hans
embede. Derfor sier de i praksis: "Jeg er Kristus, jeg er Frelseren - ikke bare min, men også andres.( Fra Luthers Store Galaterbrevskommentar, under
gal 3,10)
....En sønderknust ånd er derfor nettopp en slik Herrens gjerning og verk at Gud og hans engler gleder seg over det.
Det er slike herrens gjerninger som leder fortapte sønner og døtre hjem til Faderens favn. Som driver synderen til nådestolen, der han kan kle seg og
skjule seg i Kristi rettferdighet, "den beste festdrakten". Her ser du Guds hjertes største lyst og glede!
Den som er ikledd Kristus, han er hellig og herlig i Guds øyne. Selv om han i seg selv og i egne øyne er den forferdeligste synder.
Utdrag fra Husandaktsbola 24.februar:http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 24-2-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Dere barn, adlyd deres foreldre i alle ting, for dette er velbehagelig for Herren. Kol 3:20.
....Så husker vi altså at lydigheten har en viss grense den ikke må overstige. Lydigheten mot foreldre, myndigheter og lærere må ikke føre til
ulydighet mot Gud, hans ord og samvittigheten.
.....Derfor, som Luther sier, "om du bare gjorde noe så smått som å feie gulvet eller ta opp et halmstrå, bare du gjør det i lydighet mot dine
foreldre eller andre foresatte, og ellers gjør dette i tro og kjærlighet. Så er disse ytre sett bagatellmessige gjerningene gode og langt større i
Guds øyne enn om du uten at Gud hadde befalt deg det kunne gjøre det under å omvende hele verden".
Utdrag fra Husandaktsboka 25.februar:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
gana
Storposter
Innlegg: 2284
Registrert: 21-7-2003
Brukeren er frakoblet
|
|
Sitat: | Opprinnelig postet av Bror
.....Derfor, som Luther sier, "om du bare gjorde noe så smått som å feie gulvet eller ta opp et halmstrå, bare du gjør det i lydighet mot dine
foreldre eller andre foresatte, og ellers gjør dette i tro og kjærlighet. Så er disse ytre sett bagatellmessige gjerningene gode og langt større i
Guds øyne enn om du uten at Gud hadde befalt deg det kunne gjøre det under å omvende hele verden". |
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Enda er det bare en liten stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke dryge. Heb 10:37.
....Merk deg dette, kjære menneske: Tiden er kort! Skjer det noe gledelig, så gled deg med måte. Det blir bare en kort tid, for du skal snart forlate
det. Skjer det noe sørgelig, så sørg med måte. Det varer ikke så lenge. Tiden er kort. Får du en hustru, kjøper du en eiendom? Omgåes alt sammen med
en innstilling som om du ganske snart skal forlate det. Det "dumme kjødet" vil stadig vekk reise seg og bygge opp et paradis på jorden. Og det er
dårskap, - det blir så kort!
Der er mange kristne som er så ivrige med å installere seg i denne verden med sitt jordiske gods, sin forretning. De bygger og bygger. Å, om de
måtte passe seg i tide, før den siste gnist av det åndelige livet er slukket ut, og gudsfryktens ånd har forlatt dem helt!
La hånden arbeide. Men, - vær oppriktig når du prøver deg selv på dette: HVOR ER HJERTET? Lyv ikke for din sjel! Hvor er hjertet? I himmelen, hos
Frelseren som du venter skal komme igjen? - Eller i det du eier her på jord? Vær oppriktig!
....Hør, alle dere som Gud har utrustet med gaver for å kunne tjene andre! Derfor er dere, som Kristi stridsmenn, blandt dem som er mest utsatt og
plaget. Utvortes av verden med løgn og sladder. Innvortes av djevelen med alle slags fristelser, så ille at du knapt kan åpne deg for noen i hele
verden med dette.
Utdrag fra Husandaktsboka 7.mars:http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg, ja jeg er han som sletter ut dine overtredelser for min egen skyld. Dine synder skal jeg ikke minnes mer. Jes 43:25.
....Det er dette det er spørsmål om her. Og straks det kommer inn på dette forholdet, da brenner Herrens nidkjærhet som en ild mot all menneskelig
fortjeneste og verdighet. Da gjentar han gang på gang: IKKE DU, IKKE DU -"du har ikke påkalt meg, Jakob, så du gjorde deg umak for meg, Israel. - Jeg,
ja jeg er han soM sletter ut dine overtredelser for min egen skyld."
På samme måte talte han også da han selv var her på jord. Her sier han først: Du har ikke PÅKALT meg, du GJORDE DEG IKKE UMAK for meg. Ikke noe av
alt du har utrettet har påvirket meg. Det er tvert imot jeg som har gjort meg umak, ja, KJEMPET, for deg, - og dernest at det også er DERFOR han
forlater syndene, så han tilføyer. JEG, JA JEG ER HAN SOM SLETTER UT DINE OVERTREDELSER FOR MIN EGEN SKYLD.
....Alt dreier seg bare om dette at vi ikke er i stand til å utrette noe som helst mer enn å synde. Som totalt fortapt må vi bare la Herren få gi oss
alt av nåde, utelukkende på grunn av ham selv. Han har utrettet alt for oss; gav sitt liv og sitt blod for oss, og sier: "Dere skal leve VED MEG. jeg,
ja jeg er han som sletter ut dine overtredelsen FOR MIN EGEN SKYLD".
Utdrag fra Husandaktsboka 14.mars: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det sømmet seg for ham som hadde ført mange barn til herlighet, at han gjennom lidelser skulle fullende deres frelses høvding (sv: skulle gjøre deres frelses høvding fullkommen). Heb 2:10.
....Altså er det først gjennom lydighet og lidelse han er blitt en fullkommen frelses høvding. Da han ennå lå bare i som et barn i krybben, var han
altså ingen "fullendt" frelser. Hadde han vendt tilbake til himmelen direkte fra krybben, hadde et slikt besøk fra det høye ikke blitt noen frelse for
oss. Han måtte gjennom det som skulle gjøre ham til vår frelse og vårt håp, bli vår frelses høvding.
Ja, han måtte selv bli en forbannelse for oss. Han måtte kjempe, lide, blø og bli forlatt av Gud. Han måtte dø. Han måtte vandre
gjennom all denne lidelsens uhygge, hvis han skulle bli en fullkommen frelser for oss.
Og selv dette var fremdeles ikke alt som måtte skje med ham for å oppfylle dette høye målet. Han måtte også stå opp igjen etter døden, som en livets
seierherre. Og deretter, ikledd vårt kjød og blod, fare opp til himmelsen og få plass ved Majestetens høyre hånd. For at han så skulle kunne sende oss
sin Ånd, og reise opp på jord, et velskikket folk for Herren.
Først da, når han hadde opplevd brølet fra avgrunnen, hadde drukket av Belias bekker, styrtet seg ned i en avgrunn av dødens forbannelse, sprengt
gravens segl, gått gjennom skyene og i menneskelig kjød og blod inntatt plassen ved Majestetens høyre hånd-. Da var han fullt og helt blitt vår
"visdom fra Gud og for verden - som en fullkommen Frelser og Yppersteprest for sin hær av syndere - og var fullkommen.
Utdrag fra Husandaktsboka 22.mars: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 22-3-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra trellhuset. 2Mos 20:2.
....La oss derfor be over dette ordet: Jeg er herren! Be om at vi må få dette ordet skrevet i våre hjerter som med store lysende
bokstaver, så det må stå der for øynene våre alle vårt livs dager.
Men det ligger ennå en lærdom i det navnet Gud står fram med her overfor folket: For Jehova betyr det
evigvarende, uforandelige. Med det vil Gud vi skal huske at ikke en bokstav, nei ikke den minste prikk i hans lov skal forandres, verken her i livet
eller i all evighet.
Dette er nemlig noe vi skal merke oss, at selve grunnvollen i Guds hellige lov ikke er noen tilfeldig, vilkårlig
vilje hos Gud. Men noe mye mer. Den er selve hans eget vesens natur. For hvis noen spør hvorfor vi skal være
hellige, så svarer Gud selv: "Dere skal være hellige, for jeg er hellig!" Han sier ikke: For det er min vilje. Han sier: "For
jeg er hellig".
Når da selve grunnvollen til den hellige loven ligger i Guds egen natur, forstår vi også hvorfor det er umulig at den noen gang kan forandres. For
da måtte Gud selv ha forandret seg.
Derfor kan det aldri her på jord eller i evighet bli tillatt, det som Gud har forbudt i sin lov. Å ha andre guder, misbruke Guds navn, forakte
hans ord, eller se ned på sin neste, misunne, hate eller lyve på ham osv., kan aldri sees på som noe uskyldig eller akseptabelt.
Her gjelder ingen formildende omstendigheter, verken vår falne naturs svakheter, eller hva det så måtte være. Det vil alltid vekke Guds vrede. For
Guds lov sier oss at det strir mot hans hellige natur. Og hans natur kan aldri forandres. Det er også noe vi skal merke oss når vi leser dette:
Jeg er Jehova.
Utdrag fra Husandaktsboka 23.mars: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 24-3-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Blir du fordømt, så skjer det ikke på grunn av din synd, men på grunn av din vantro, at du lar være å komme til Kristus. Vil du komme tilbake til Gud, bli hans barn og få hans nåde, så er det ikke noe som kan hindre deg i dette.
....Hvert øyeblikk er du velkommen. Herren sier selv: "Den som kommer til meg, skal jeg aldri støte ut." Her er det ikke noe som helst unntak;
Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst. Hvem som helst, den som vil, hver eneste en, om dine synder er røde som blod -
slik lyder den store, barmhjertige Herrens egne ord.
Og når det altså ikke er noe unntak, så kommer det av at all synd er betalt og hele verden forsonet.
Når da noen er i nød på grunn av sine synder, og aldri kan få visshet om at de har forlatelse for disse, så er feilen den at de ikke tror Gud. De
anser ikke Gud for å være sannferdig. Vil ikke ta til seg og ha nok med det Kristus har gjort, eller det Gud sier i sitt ord. Ja, de "gjør Gud til en
løgner", som jo er ganske forferdelig.
Er det derimot slik at du gjerne vil tro Guds ord, men bare ikke kan få det inn i hjertet ditt, da skal Gud gi deg en større troens gave. Og du
skal etter hvert også få vitnesbyrd i deg selv om at all din synd virkelig er tatt bort, at du er ikledd hele Kristi fullbrakte verk, at du er en av
Guds elskede barn.
Utdrag fra Husandaktsboka 31.mars: http://www.arven.net/
For min del ble det Carl Olof Rosenius sin enestående Kristus-sentrerte nådeforkynnelse som litt etter litt gav meg visshet om en kontinuerlig
syndenes forlatelse i Jesus alene.
Siden eg ikke går i noen forsamling og ikke er medlem i noe kirkesamfunn, er det Roseniuslitteraturen fra Arven Forlag som sammen med Skriften er
"mitt daglige brød."
Min "menighet" er dere alle her på forumet. Eg er innom "forsamlingen" daglig og gleder meg over gode,utfordrende innlegg og tankevekkende nyhetstips.
Hjertelig takk til alle, dere er en herlig og fargerik gjeng!!
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse. Kol 1:14.
....Her står at forløsningen, som skjedde gjennom Kristi blod, er det samme som syndenes forlatelse. Og at våre misgjerninger ble tatt bort på en dag;
den dagen den kostbare steinen, "hjørnesteinen", ble hugget ut. Her står det at vi ble kjøpt fri av Kristus fra lovens forbannelse nøyaktig den dagen,
den timen, da han ble en forbannelse i vårt sted. Og det skjedde da han hang på et tre, på korset.
Utdrag fra Husandaktsboka 31.mars: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et menneskr. For slik som vi alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. 1Kor 15:21-22.
Luther sier: "Når Kristus virkelig har utført sitt verk ( å gjenopprette det som var tapt ), og latt det bli forkynt gjennom sine apostler, da skal
det ikke herske noen tvil om at det er sant. La oss derfor frimodig sette vår lit til ham, og møte døden på dette budskapet. Det forkynner at selv når
vi kanskje i lang tid har vært døde og råtnet bort, så begynner en dag den herlige basunen å lyde. Da hører vi ( som Kristus ropte til Lasarus ):
"Peter, Paulus, kom ut!" Da skal vi i et øyeblikk, som en gnist, fare opp av jorden, herligere enn hele himmelen. Da reises vi opp med hele legemet,
med alle dets lemmer passet sammen, om vi så var brendt til aske eller gått i oppløsning i vann".
Lovet være den store Gud, som selv har sagt det, og selv skal gjøre det, slik vi leser f.eks. i Jes 26: "Dine døde skal leve, sammen med mitt døde
legeme skal de stå opp. Våkn opp og rop av glede, dere som ligger under jorden. For din dogg er lysets dogg, og jorden skal gi fra seg de døde".
Utdrag fra Husandaktsboka 3.april: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 7-4-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Tal til hele menigheten av Israels barn og si til dem; Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig. 3Mos 19:2.
Alle Guds ord i Skriften som lærer hva vi skal være og gjøre, d.v.s. alt Guds ord som krever noe av oss, hører inn
under loven. Det kan gå både på indre holdninger og på utvortes gjerninger. For Guds lov krever
hele mennesket, selv det innerste i vårt vesen; vårt hjerte, våre tanker og begjær. Derfor taler ikke budene til oss
om at din hånd, din fot, din tunge... skal gjøre det og det. nei, de sier: du, du... Budene taler altså til hele
mennesket.
....Å, for noen dårer de er, de som sier at "Gud kan ikke kreve mer av oss enn vi kan klare", - når ordene vi her har delt sier noe ganske annet! Hvis
det var slik at Gud ikke krevde mer av oss enn vi, falne syndere, kunne klare, da ville jo ikke "hver munn lukkes igjen, og hele verden bli stående
straffskyldig for Gud".
Og da hadde det vært unødvendig for Kristus å gå i døden for vår skyld!
Utdrag fra Husandaktsboka 11.april: http://www.arven.net/
Loven taler altså først og fremst om våre tapte muligheter i forhold til å bli rettferdige/hellige i oss selv. Skriften lærer heller ikke at dette
skjer ved inngytt nåde eller kraft, men bare ved en tilregning av Kristi rettferdighet/lydighet.
Striden om den rette lære dreier seg defor om en iboende eller en ikke iboende rettferdighet som vi blir frelst ved!
Mye av dagens forkynnelse blander dette sammen til en uspiselig rett som gjør mennesker åndelig syke.
mvh Bror
[Redigert den 11-4-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten hjelp av loven. Rom 3:21.
Her har vi nå den frelsens klippe som er det eneste våre sjeler kan reddes på., eller må gå evig fortapt. Men som også er en forargelsens
"Snublestein, en klippe til anstøt" som alle vantroens stormer og bølger alltid har reist seg mot.
Den Guds rettferdighet det her er tale om, er både det største Guds nådes under som noen gang er blitt åpenbart for oss fra himmelen. Men samtidig
også den mest uforståelige hemmelighet for det naturlige menneskets tanker.
Det viser seg også ved at selv om jeg kan lære og beholde alt annet som jeg har lært, kan jeg likevel aldri virkelig tro og beholde sannheten jeg
lærer om denne Guds rettferdighet.
Det er en så ren himmelsk åpenbarelse, og strir så til de grader mot hele vår natur, særlig mot vår dype innbildning om vår egen duelighet. Så
ikke bare de åpenbart verdslige setter seg opp imot dette av all kraft. Også mange som ellers er ganske opplyste og vil mene det rette om dette, har
mer eller mindre uklare og falske oppfatninger av saken.
Men dette skyldes absolutt ikke noe uklart eller utvetydig i Skriftens ord. Bare at saken selv strir så fullstendig mot vår natur, våre tanker og
meninger.
Denne Guds rettferdighet skiller seg klart ut fra all annen rettferdighet som noen gang er funnet, eller kan finnes. Den skiller seg klart fra
menneskers og englers rettferdighet, når det gjelder dens opphavsmann.
For den er selve "Guds rettferdighet". Ikke noe som helst skapt vesens rettferdighet, men Skaperens egen. "Jeg, Herren skaper
den". sier Herren utrykkelig om den rettferdighet som skal føre til frelse.
Den er en guddommelig og helt fullkommen rettferdighet. For den er et verk av Jehova selv, og det fullstendig i samme betydning som hele verden er
et verk av Gud.
Faderen har skapt den gjennom Sønnen, på samme måte som han skapte hele verden gjennom Sønnen. Peter skriver til "dem som har fått den samme
dyrebare tro som vi, i vår Gud og Frelser Jesu Kristi rettferdighet". Den rettferdighet vår dyrebare tro bygger på, kalles her "Vår Gud og Frelsers
rettferdighet".
Utdrag fra Husandaktsboka 12.april: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
La ikke synden ha herredømme i deres dødelige legeme, så dere skulle lyde den i dens lyster. Rom 6:12.
....Luther sier at "synden er ikke tilgitt oss på den måten at vi så bare skal sove i kjødelig visshet, eller gjøre det kjødet har lyst til. Men
synden er tvert imot akkurat derfor forlatt, for at den også skal undertrykkes og overgis til døden. Så den ikke lenger skal være herre, men tjener,
og ikke skade oss.
Det er du som skal være herre, og si til kjødet: Du er full av urenhet og ondskap, misunnelse, hat, hevnlyst og andre onde lyster. Men du skal og
må omsider ligge bundet, og mot din vilje gi opp overfor Ånden. Du urenhet har ikke noe å gjøre her. For her er Ånden herre i huset. Han skal også ha
herredømmet, og holde deg og dine lyster i tømme. Ja, korsfeste og kvele deg".
Så modig kan vi vel ikke alltid tale og opptre overfor fristeren. Når striden blir virkelig hard, må vi vel ofte heller påkalle Herren gjennom
bønn og tårer. For vi vet vi er fortapt hvis han trekker sin hånd tilbake. Ja, at vi makter og har ikke noe som helst mer enn det han til enhver tid
gir oss.
Men i ham skal vi da også få en slik makt over synden, at vi ikke skal tjene den, men fortsatt få vandre etter Ånden.
Utdrag fra Husandaktsboka 14.april: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ren over det hele. Også dere er rene, men ikke alle. Joh 13:10.
....Tenk, dette sier han som gjennomskuer alt, og dermed også ser den skrøpelighet som ennå finnes hos disiplene hans, og som han så
ofte måtte refse hos dem. Han sier dette til de samme disiplene som samme kvelden syndet så forferdelig. Som han allerede på forhånd
klart hadde forutsagt ville skje, og dermed altså visste godt om.
Men av dette ser vi klart at for Guds øyne er det en annen renhet som gjelder, enn den skrøpelige som bor i oss.
Lær deg nå her for all framtid hva "den tilregnede" renheten er. Hva Kristi rettferdighet, troens rettferdighet, betyr. Det er den Guds
rettferdighet som er blitt åpenbart uten lovens medvirkning.
Her ser vi at denne rettferdigheten og renheten, selv om den er usynlig for oss, likevel ikke er noen drøm eller innbilning. Ikke bare er ord og
tomme løfter. Men i Guds øyne er en stor virkelighet og sannhet.
Utdrag fra Husandaktsboke 26.april: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvor mye mer skal vi da, når vi er blitt rettferdiggjort i hans blod, ved ham bli frelst fra vreden! Rom 5:9.
....Disse ordene; i hans blod, gir oss en alvorlig påminnelse om hvor uendelig ond synden virkelig er. Om Guds strenge og
ufravikelige rettferdige lov og dom. Og om hans fasthet i utførelsen av sin først uttalte dom: "Den dag du eter av det, skal du sannelig dø".
Hvis Kristus ikke hadde utgytt sitt blod, og med det gått inn i det aller helligste, så hadde han ikke "funnet en evig forløsning" for syndere.
"Livet er i blodet", og Kristi blod gjelder da på samme måte som hans død, hvor han fullbyrdet hele sitt soningsverk. Derfor forkynnes "Kristi blod",
"Lammets blod", gjennom hele Skriften som vår forsoning.
Så er da dette "dommen": Når dermed alt, slik loven krever, er fullkomment oppfyldt av den store Stedfortreder og Yppersteprest, så la oss fryde
og glede oss, og gi ham æren.
Og da først og fremst ved å tro og bekjenne at vi virkelig, og overenstemmende med loven, er rettferdige, -.
Men husk igjen: ikke med noen innbilt eller oppdiktet rettferdighet. Men med en rettferdighet som fullkomment svarer til lovens krav, og som også
ordet "rettferdig" betyr.
"Jesu Kristi, Guds Sønns blod renser oss fra all synd".
Utdrag fra Husandaktsboka 3.mai: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Dere er alt rene på grunn av det ord jeg har talt til dere. Joh 15:3.
....Men virkelig å fatte - og så la den innta oss - denne høye, himmelske og aller største trøstens hemmelighet, det er en virkelig stor kunst, sier
Luther: At nåden og rettferdigheten så absolutt ikke kommer av gjerninger. At vi i Kristus hvert øyeblikk er like rettferdige og benådet. Ja, at
"røveren på korset i Kristus er like hellig som Peter, og avhenger overhodet ikke av at Peter og Paulus har gjort større gjerninger enn røveren, og
deg og meg" (Luther).
Å fatte denne evangeliets hemmelighet rett, og så la den innta oss så troen skapes - og holdes i live, er en svært så vanskelig sak. Ja, hvis ikke
Gud selv av bare nåde gir oss Åndens lys, og åpner våre øyne og sinn, så er det aldeles umulig. For vi er alle sammen av
naturen"dårer og trege av hjertet til å tro alt det som profetene har sagt".
Utdrag fra Husandaktsboka 8. mai: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene. 1Joh 1:9.
Hva det vil si å bekjenne våre synder, kan vi lære av Davids ord i Sal 32:3,5: "Så lenge jeg tidde (om det jeg hadde gjort, min store
synd) var mine ben skjøre, idet jeg stønnet hele dagen...men jeg sa: "Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren. Og du tok bort min syndeskyld".
Vi ser at denne bekjennelsen skjer overfor Herren.
"Jeg vil bekjenne for Herren", sier David. Da skjønner vi at når han sier "tidde", var det også en holdning han inntok overfor
Herren.
Men hva vil det si, spør kanskje noen. Er det mulig å tie om noe overfor Herren? Alt er jo åpent og bart for hans øyne!
Jo, dette er noe erfaringen viser osss. I Davids munn betyr det egentlig å holde sin synd, sin dårlige og syke samvittighet på en viss avstand fra
Gud. Synderkjennelsen skal liksom helst få kjøles ned litt, før en er innstilt på gå fram til nådestolen, falle ned for Gud, erkjenne synden og be om
tilgivelse og nåde.
Men dette ordet kan også sies å tale om alle denne verdens mennesker, som går der døde, og ikke vil omvende seg. For hele verden går og tier med
sine synder overfor Herren. Derfor lever de i sin ufrelste, ulykkelige tilstand. De kjenner ikke synden, og har derfor ikke mulighet for å bekjenne
den rett.
Derfor betyr ordet "bekjenne" å "omvende seg",
lære å kjenne sin synd rett, den overhengende forbannelsen som hviler over en, og søke nåde i Kristus. Dette er da også alt som kreves for å
få del i den forlatelsen som allerede er oppnådd gjennom Kristi fullbrakte verk.
Utdrag fra Husandaktsboka 14.mai: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot fyrster og mektige, næmlig mot verdens herrer, de som regjerer i denne verdens mørke. Ef 6:12.
....Men vi vet også at så sant vi ikke lever i selvsikkerhet og tillit til vår egen styrke, men er blitt små barn og svake sauer overfor Herren, skal
utfallet av striden heller ikke være avhengig av vår styrke. Heller ikke av djevelens makt. Men av Herren, som selv skal stride for oss, ja, skal bære
oss i sine armer og bevare oss som sine lam.
Utdrag fra Husandaktsboka 16 mai: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om livets Ord.......det forkynner vi dere. 1Joh: 1,1,3.
....Det andre Johannes lærer oss her, er at vi daglig må omgås vår Herre og Frelser og all hans sannhet og nåde, gjennom Livets ord. Dette at han
daglig omgås med dette, antyder han ved å gjenta det samme med forskjellige ord: "Det som vi har hørt, det som vi har sett
med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets ord".
Her ser vi det andre nødvendige vilkåret for at vi alltid kan ha en seirende trøst og glede av Kristus; nemlig at vi ikke bare
har hørt og sett. Men stadig, igjen og igjen, hører, hører og ser - og på ny ser og "rører ved", eller
omgås med alle disse våre himmelske rikdommer.
.....Luther, som hele dagen ikke gjorde annet enn å arbeide i Ordet og læren, hadde ikke noe annet råd enne det enkleste nådebarn har: Som sin egen
sjels behov tok han daglig trosartiklene og de ti bud for seg, og noen velkjendte kjerneord om Kristus, som han om og om igjen for tusende gang tok
til seg.
Og ingen annen kristen har ennå oppfunnet noen annen måte å få kraft på, og til å beholde den i hjertet.
Må Gud hjelpe oss til å leve et liv etter dette!
Utdrag fra Husandaktsboka 28.mai: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Herre, jeg vet at mennesket selv ikke kan råde over sin vei. Og det står ikke i mannens makt hvordan han skal vandre og styre sin gang. Jer 10:23.
....For all den motstand mot Guds vilje som et menneske selv kjenner på. Som han frykter for, og i sin nød sukker over. Og som han påkaller Gud for
hans almektige hjelp mot. Det er intet annet enn kjødets harde kamp mot Ånden.
Da er hans sinn på Guds side, og da er allerede saken i Guds hender. En slik kjødets motstand,som bare mer og mer driver oss til
Gud, vil aldri føre åndelig ulykke over et menneske. Hvis kraften til å slite over båndene, kraften til å overvinne kjødet, lå hos oss, da var
alt Guds ord falskt. For Ordet sier at dette har vi aldri makt over.
Men det kan nok skje at du må utpines og dødet gjennom mye lidelse, til din sterke egne vilje utmattes og du gir deg inn under Guds vilje. Så du
for alvor begynner å sky alt du ser Gud forbyr i sitt ord.
Går det så på ny slik at du begynner å oppsøke "de ugudeliges råd", som unnskylder og forsvarer synden for å rettferdiggjøre at du tar skrittet
inn på syndens vei, - da har ditt sinn falt. Da er du enig med deg selv om å følge syndens vei. Og da er motstanden mot Ånden
bevisst! Da må du ikke trøste deg med Guds omsorg og ledelse. For da går du din egen vei - til ulykke.
Utdrag fra Husandaktsboka 7.juni: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den som kommer av Jesu Kristi tro. Fil 3:9.
Når Paulus sier: "Når en døde for alle, så er alle døde", da gjelder det også at hvis en har oppfyldt loven for alle, så har alle oppfyldt
loven. Apostelen sier jo uttrykkelig at Kristus er skapt (kommet) under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven.
En har oppfyldt loven for alle. Vil jeg da være en kristen, tro og ære Sønnen på rett måte, så må jo mitt vitnesbyrd helt klart være: Jeg har
fullkomment oppfyldt loven. Jeg er fullstendig skyldfri. Ganske visst ikke i meg selv, ikke i egen person, men i min garantist, min stedfortreder
Kristus.
Jeg var jo verd øyeblikkelig å kastes ut i det ytterste mørke, hvis ikke dette var mitt vitnesbyrd, hvis jeg ikke æret ham så høyt for all hans pine,
at jeg i ham anså meg fullkomment rettferdig.
For hvis jeg ikke trodde og bekjente dette, ville det jo være som om jeg sa at han ikke fullt ut hadde utført det oppdraget han hadde påtatt seg.
Utdrag fra Husandaktsboka 13.juni: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 13-6-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
La oss frykte, så vi ikke skal falle fra det løftet som ennå gjelder, om å få komme til hans hvile. Heb 4:1.
....Han vil altså, selv når vi har forvillet oss bort fra den rette veien, ikke forlate oss. men vil gå etter den sauen som er borte, rope og lokke
den tilbake. Og bare den på ny begynne å lytte til hans røst, vil han legge den på sine skuldre med glede.
Han skal forbinde dem som er såret, d.v.s. trøste og oppmuntre de sjelene Satan har herjet ille med, og gjenoprette både deres sjel og helse. Han
skal styrke de svake. Og lammene som ikke har vært i stand til å følge hjorden, skal han samle i sin favn og bære dem i sitt skjød. Kort sakt vokte
hele hjorden som den enkelte trenger det.
Men skal da ikke sauene selv bidra med noe som helst i denne saken? Om dem sier Herren bare dette: Mine sauer hører min røst.
....Dette er alt vi behøver. For alt den gode hyrden gjør for å bevare oss, det gjør han gjennom sin røst. Hvis vi bare lytter
oppmerksomt til hans røst, vil vi bli hjulpet i all vår nød. Alle Satans listige angrep, alle kjødets fristelser, all verdens forførelse, all vår
svakhet, vantro, likegyldighet, overmot - kort sagt: alt ondt og alle sår blir legt bare vi lytter til hans røst.
Utdrag fra Husandaktsboka 15.juni: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 15-6-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Kan vel en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medynk med barnet hun selv har født? Sannelig, disse kan vel glemme, men jeg kan ikke glemme deg! Jes 49:15.
....Men hvem kan fatte og uttrykke en slik kjærlighet? Johannes var ikke i stand til å uttrykke seg annerledes enn at Gud var selv kjærligheten - Gud
er kjærlighet. Så er da dette først og fremst grunnen til at Gud aldri kan glemme oss eller slutte å tenke på oss.
Det andre forholdet Gud retter sitt fattige Sions oppmerksomhet mot er dette at barnet er en frukt av sin mors liv. Han sier: "barnet hun selv har
født!"
Meningen ville ha kommet godt nok fram bare med ordet "barn". Men denne tilføyelsen: barnet hun selv har født, skulle rette vår oppmerksomhet
mot et særdeles nærgående forhold for morshjertet.
Men Herren vil jo med alt sammen uttrykke sitt eget hjertes forhold til menneskene, og det er ikke et eneste forhold i bildet som
ikke skulle stemme over ens med det som bildet først og fremst viser oss.
Og da finner vi her en særdeles markert og trøsterik påminnelse. Menneskene er den store kjærlige Guds "livs sønn". Eller; hvordan er
menneskene blitt til? Hva er vi skapt av? Denne underlige slekten på jord som kalles for menneske, hvordan er den kommet? Er ikke et menneske
født/skapt av Gud?
Dette er nå den dypeste grunnen til at Gud ikke helt kan glemme oss.
Utdrag fra Husandaktsboka 19.juni: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 19-6-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvis dere blir stille, da skal dere bli hjulpet. Jes 30:15.
....Mange har en viss kunnskap om Kristus, en historisk betont tro. men har aldri samkt saften og kraften som skapes når den sanne, levende
troen fødes i mennesket ovenfra.
Gjennom liknende sukk uttrykker derimot andre tørst etter herlige opplevelser og skjønne følelser av nåden, av Frelserens kjærlighet og nærvær.
Disse har en virkelig tro. Har i Kristus sin eneste trøst og skatt, sitt alt. Gjennom troen har de også fått et nytt sinn. Og de vet å skille
mellom den tiden de stod under loven og nå under nåden. Men de husker også hvor herlig de fra begynnelsen opplevde dette. Og det tørster de nå etter.
Men akkurat disse må nå bli stoppet opp for at hele Skriften taler bare om tro, tro på Jesus Kristus. Og aldri om opplevelser og skjønne
følelser. Den taler om å tro på selve Ordet slik som det lyder, og holde seg til det, enten følelsene er onde eller gode.
Utdrag fra Husandaktsboka 22.juni: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus. Men deres Far i himmelen gir dem mat. Er ikke dere langt mer verd enn dem? Mat 6:26.
....Du tror kanskje Gud har glemt deg. Det gjelder en spesiell sak hvor du føler deg fullstendig hjelpeløs. Du har ikke mulighet for selv å løse
problemet, og i hele verden finnes det ingen andre som kan løse dette. Du har ropt til Gud til du er både hes og trøtt. Men alt synes å være
forgjeves. Gud: "Hvorfor er du som en skrekkslagen mann, lik en kjempe, men som ikke makter å hjelpe?"
Men er det riktig at det virkelig står slik til som det ser ut for deg? Forstår du ikke hva som foregår nå? Bare det at nå skjuler han seg for
deg, din underlige, men likevel trofaste Gud! - Forutsatt at du ikke i kampen samtidig "strir imot Gud", og mot slik han vil føre deg.
Det skjer når du f.eks. ber om kraft til helliggjørelse før du er blitt født på ny og lever på uforskyldt nåde. Eller du ber om det du trenger til å
leve av, uten selv å ville arbeide osv.
Forutsett altså at du søker hjelpen på rett måte, så er det fullstendig umulig at Gud ikke skulle gi deg alt som er det beste, og til nytte, for deg.
Tror du Herrens arm er blitt kortere, så han ikke lenger kan hjelpe? Han som har skapt øyet, skulle han ikke selv kunne se - og se din nød? Han som
skapte øret, skulle han ikke selv kunne høre? Han som passer på fuglene, skulle han ikke bry seg om deg?
Utdrag fra Husandaktsboka 30. juni: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Takk
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Salig er det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger. Rom 4:6.
....Den hellige loven har ingen ting mistet i sin majestetiske rettferdighet. Det den krever er fullbyrdet i hele sin uendelige bredde. Dens dommer og
straff er sonet i all sin gru. Kort sagt: Gud er rettferdig når han rettferdiggjør den som tror.
For det er ikke en tenkt eller oppdiktret, men virkelig rettferdighet han tilregner oss. Og på den siste dag skal han for hele verdens åsyn kalle
sine troende de rettferdige, og i samsvar med sin fullkomne rettferdighet gi dem "rettferdighetens krone".
Utdrag fra Husandaktsboka 3. juli: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Den Herren elsker, den tukter han. Heb 12:6.
....Akkurat som det på en frisk og verdifull gren, som bærer god frukt i overflod, likevel samtidig kan være tørre kvister eller villskudd som bare
suger kraft, og bør skjeres bort. Slik kan en levende kristen, rik på kjærlighet og Åndens frukter, samtidig ikke bare være besmittet av alle
menneskers syndeforderv, men også ha en eller annen syndig egenskap som kan være til forargelse og plage for andre. En legning som stadig må
korsfestes og dødes, men som likevel til en viss grad kanskje alltid vil følge ham.
Men han er likevel en helt annen enn disse uekte grenene som ikke bærer frukt. Mange andre ugjenfødte mennesker kan være langt finere og
hyggeligere av natur. Men er likevel helt og holdent døde og ufruktbare.
Merk deg da dette: At du ikke er helt ren fra synd og mangler, men daglig kjenner og tynges av dette,det skal ikke fordømme deg - så lenge du ennå
daglig lever i samfunn med Frelseren. Du merker at da har du også hans eget forsonende samfunns frukter, upåvirket av all din skrøpelighet, og selv om
du alldri blir fornøyd med de fruktene du ser hos deg selv. For er du forenet med Kristus, så er du likevel "en ny skapning".
....Herren har en hellig nidkjærhet for de sjeler han forbereder for himmelen. Han vil forme dem mer rene og fruktbare. Men de andre får vokse helt
fritt, slik kjødet vil ha det.
Utdrag fra Husandaktsboka 8. juli: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 8-7-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Intet kjød blir rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger. Rom 3:20.
....La oss tenke oss at noen f.eks. overlater barnet sitt til deg for en uke, og sier: Jeg må dessverre be dere være på vakt overfor dette barnet, så
det ikke finner på å stjele noe. Så tenker vi oss at du holder så godt vakt over barnet at du kan levere det tilbake med denne attesten: "Det har ikke
stjålet noe".
Er det da en god attest om hvordan dette barnet virkelig er? Nei, stakkars det barnet sier du. Men hvorfor det? Det har jo ikke stjålet? Nei, sier
du, men bare det at det måtte voktes, er jo attest nok for det barnet!
Akkurat slik er det også med oss. Hva annet er loven, enn akkurat en slik vokter som ligger over oss hvert sekund, og sier: "Du skal ikke stjele!
Du skal ikke drive hor! Du skal ikke lyve!"
Hva annet vitner slike bud og påminnelser om, enn at vi nettopp er tyver, horkarer, mordere, løgnere? For dette budet "du skal ikke stjele!",
hvisker jo stille i øret: Det er slik du er, som må voktes. Men nå må du ikke stjele!
Budet: "Du skal ikke drive hor!", sier jo klart nok: Du har et ondt begjær, men du må ikke la det bryte ut! Og budet: "Du skal ikke tilbe andre
guder!", innebærer jo: Du elsker meg ikke. Jeg må beordre deg til det! Slik ligger det i hvert bud også en anklage.
Og når Herren Gud altså ikke bare forbyr synden og bryte ut, men også forbyr hvert begjær, ja, tanke eller tendens. Og når han ikke bare vil at
det onde skal holdes tilbake, undertrykkes eller liksom stenges inne i hjertet. Men at det overhodet ikke skal finnes der! - For han vil jo at du selv
skal elske det gode, slik at du av din egen godhet gjør alt det som godt er, -. Da er allerede dette at vi har fått loven med dens trusler og
løfter, tilstrekkelig vitnesbyrd om at vi ikke er i stand til å leve rettferdig for Gud.
Og bare det at det erfor lovens skyld vi gjør det gode, og avholder oss fra det onde, er jo et fullgodt bevis for at vi ikke
holder loven - som aller først krever et godt og hellig hjerte.
Gjennom alt dette forstår vi ennå klarere sannheten i at "intet kjød blir rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger".
Utdrag fra Husandaktsboka 10. juli: http://www.arven.net/
Greit stadig å minne hverandre om at vi heller ikke blir rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger/velgjerninger som Gud har virket I OSS både "å
ville og gjøre", slik den åndelig loviskheten vil ha oss til å tro.
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Min sjel, lov Herren....han som forlater alle dine synder. Sal 103:2-3.
....Men, sier du, jeg har en gang også fått forlatelse, og trodd det. Men så har jeg på ny syndet. Gud kan vel ikke til stadighet forlate! Svar: At du
har syndet etter at du fikk nåde og tilgivelse, er nok den største synden. Men legg igjen merke til hvordan ordet lyder. Her står ikke her
forlatt, som om det bare har skjedd en eneste gang. Men; han som forlater,- bestandig og uavlatelig forlater.
Hvis Gud ikke forlater bestandig, ville hans forlatelse være til ingen nytte. Da ble ikke en eneste sjel
frelst. For da ville alt og alle være fortapt, fordi det alltid finnes synd i vårt kjød, som også stadig bryter ut.
Her passer Luthers treffende ord: "Fordi det i vårt kjød er en evig synd så lenge vi lever her på jord, og det ingen ende er på feil og
forsømmelser, - er det sannelig også nødvendig at vi også har en evig og vedvarende forlatelse. Så vi ikke på grunn av synden igjen må falle under
Guds vrede. Men fordi vi har forlatelsen likevel alltid får bli under nåden".
Dette er Guds evige pakt som gjør at synden ikke kan fordømme oss!
Utdrag fra Husandaktsboka 20.juli: http://www.arven.net/
Vi har hatt lite sol her nord så langt denne sommeren. Da er det godt å vite at "Rettferdighetens Sol" har gått opp med legedom under sine vinger og
skal skinne i all evighet.
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Om jeg har profetisk gave og forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. 1Kor 13:2.
Det er en alvorlig tilstand når en finere form for egenrettferdighet vil gjøre vår kjærlighet og denne praktisert i aktiv tjeneste, til frelsesvei.
Så har vi på den andre side kristne som har lært den store hovedsannheten om at vi blir rettferdiggjort ufortjent utelukkende ved troen på
Kristus. Gjennom denne troen har de også fått den nye himmelske kjærligheten. Men etter en tid begyndte de å bli kalde og døde. Og nå mister de mer og
mer av kjærligheten, både i hjertet, og av utslag i praksis. Nå synes de bare "å leve for seg selv".
Dels ser vi at de nå også har lett for å trøste seg selv overfor denne tilstanden med at vi nå tross alt bare blir frelst ved troen,- som om vi
skulle kunne bli frelst ved en tro som ikke skaper noen kjærlighet.
Det er særlig overfor dette alvorlige bedraget at vi ofte og alvorlig bør ta inn over oss det Herrens ord lærer oss i dette spørsmålet. Det er
sant at vi blir rettferdiggjort utelukkende av Guds nåde ved troen på den kjærlighet Gud elsket oss med i Kristus, og ikke gjennom
vår kjærlighet. Men det er ikke sant at vi blir rettferdiggjort gjennom en tro som ikke virker kjærlighet.
....Ja, slik forholdet her blir skildret, burde det sannelig vekke oss alle til å spørre oss selv innfor Herrens åsyn hvordan vi har det med
kjærligheten.
Vi ser jo både av Kristi og apostelens ord, at hvordan vi enn er, tror eller gjør, så er alt
sammen bare et falskt bedrag, hvor kristelig og pent det enn synes,- hvis ikke vi har denne virkelige kjærligheten i hjertet, som fødes ved troen og
nåden.
Måtte vi virkelig holde dette klart for oss alle vårt livs dager!
Utdrag fra Husandaktsboka 22.juli: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 22-7-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Hevn dere ikke selv, kjære venner, men la Guds vrede få rom! Rom 12:12:19.
Her stiller apostelen opp mot hverandreGuds rettferdige vrede og hevn, og det ugudelige i at vi selv tar hevn. I dette legger han
påminnelsen om at hvis vi lar Gud få være vår beskytter, så vil han ha omsorg for oss i alle forhold. Han vil hevne all urett som rammer oss,
og skaffe oss rett.
Hevner vi oss derimot selv, da er vi gått foran Gud, og har tatt saken ut av hans hånd. og da får vi hjelpe oss selv -! Det er dette budskapet som
ligger i ordene: "Hevn dere ikke selv, men la Guds vrede få rom!"
Apostelen sier ikke at den urett som har rammet oss, ikke skal bli hevnet. Han vil bare at Herren Gud skal få beholde sin majestetiske rett og få
være alle menneskers dommer. At vi ikke skal trenge oss inn i hans embede ved selv å ta hevn. Herren vil selv, og alene, være konge og dommer over all
sin skapning.
For det står skrevet: Hevnen er min, jeg vil gjengjelde, sier Herren.
Det som er sikkert, er at synd vi har gjort kan vi aldri slippe unna. Det skal Guds uendelige fullkommenhet sørge for. På en eller annen måte
vil synderen alltid bli stilt overfor synden, enten her i livet, eller i evigheten. Her i livet enten i omvendelsens anger og delaktighet i
Kristi lidelse. Eller som straffens og hevnens lidelse. Blir synderen her i livet omvendt og får del i Kristi lidelse for synden, da kommer han ikke
til å oppleve syndens rette straff. Fordi den har rammet Kristus. Men angerens og tuktens lidelse kommer han likevel til å oppleve.
Alle som vil være kristne lever jo selv utelukkende på Guds barmhjertighet, og er hvert øyeblikk avhengig av Guds tålmodighet med dem. Skulle ikke
da denne formaningen være nok, så vi overfor en feilende medtjener ikke skulle løfte en finger som hevn, eller i uvilje!
Utdrag fra Husandaktsboka 26.juli: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
La Kristi ord bo rikelig i dere! Kol 3:16.
....Men selv om ånden er villig hos Guds barn, er kjødet likevel svakt og tregt. heller ikke på denne formaningen er de i stand til å "gjøre det de
vil", til å leve etter den i like stor grad som de elsker den og erkjenner hvor viktig den er.
....Det er også helt nødvendig for vårt åndelige og evige vel at vi alltid vokser i nåden og i kunnskapen om Kristus. Derfor må vi aldri forsømme
Ordet, så det blir skjøvet til side. Men holde den hellige ilden brennende, og utbre den, ved å lese, tale, synge, lære og formane hverandre ut fra
Ordet.
For i motsatt fall går det slik Jesus sa til menigheten i Efesos; at hvis de ikke vendte tilbake til den første kjærlighet, ville Herren
flytte lysestaken fra sitt sted.
Dette er derfor ikke noe en kan gjøre eller la være ettersom en selv har lyst til, og likevel tro at en beholder livet. hvis vi ikke vil ende i
kjød og den evige død, er vi hele tiden nødt til å holde det åndelige livet oppe gjennom daglig å ta til oss av Guds ord.
Utdrag fra Husandaktsboka 10.august: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Slik som Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål. slik blir også vår trøst rikelig ved Kristus. 2Kor 1:5.
....Det er bare et faktum at mye usigelig bitterhet kan komme til å ramme en kristens hjerte i denne onde verden, som med all grunn kalles en
jammerdal. Hvor mye lidelse og sorg har ikke syndefallet spredd ut over jorden; det mest hjertesjerende savn og sorg, den mest utrolige smerte!
Og for en sjel som lever under Åndens tukt og bebreidelse, betyr det en stadig nød over synden som bor i ham, over en anfektet samvittighet og alle
Satans glødende piler mot et oppskremt og blødende hjerte.
I tillegg er vi omgitt av hele skaren av onde sjeler som går fiendens ærend. Og hvor mange problemer og smerter kan ikke denne hæren påføre en
fattig flykning som har våget å gå ut fra Babel og vitne om fordervelsen der! Jo, her er vissnok sorg og anfektelser nok! Her er sannelig nødvendig
med både en overmenneskelig og overjordisk oppholdelsesdrift, hvis vi ikke skal miste all trøst, og gi opp på veien. Og likevel sier Paulus at han
ikke bare hadde en rikelig trøst, men også en "usigelig glede i all sin trengsel".
Derfor synger vi:
Min største salighet grønnes,
Jeg har alt det jeg ønsker.
For hele Frelserens person
Er min igjennom tro`n.
Det er en "fullkommen glede".
Utdrag fra Husandaktsbika 12.august: http://www.arven.net/
mvh Bror
[Redigert den 12-8-2006 av Bror]
|
|
Bror
Veteran
Innlegg: 829
Registrert: 28-11-2004
Bosted: Ser Senja
Brukeren er frakoblet
|
|
Vårt samfunn skal være med Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus. 1Joh 1:3.
....Se for et dyrebart bytte! Han tar våre synder, - og gir oss sin rettferdighet! Bruden var fattig og tynget av skyld. Men brudgommen tar all hennes
skyld, og gir henne all sin rikdom.
Dette er jo hele evangeliets hovedinnhold.
Men så innebærer dette også at hver eneste en som nå tror på Kristus og blir forenet med ham, også i samme øyeblikk har del i dette som ble kjøpt
til oss ved Kristi stedfortredergjerning: Hans lydighet, hans hellighet og rettferdighet. Vi blir tilregnet alt som skjedde gjennom hans lidelse og
død. Alt blir så fullkomment vårt eget som om vi selv hadde gjort og vært og lidd alt det han gjorde og led.
Når en fattig synder begynner å hungre og tørste etter denne nåden, og med hjertes tro tar dette til seg, da er det hans. Da blir hele dette
Kristi fullbrakte soningsverk skjenket og tilregnet ham, som hans eget verk og rettferdighet. Og det er dette han alle sitt livs dager skal trøste og
rose seg av, mot sine daglige synder og mangler.
Men merk: Det er slett ikke nok at du vet dette og ofte har hørt det. Du må stanse opp overfor dette, studere det og ta det inn over deg, så
hjertet ditt virkelig får trøst av det og for alvor kan si: Dette er mitt! Da først gir det liv, og da først begynner et salig
samfunn mellom bruden og brudgommen.
Utdrag fra Husandaktsboka 17.august: http://www.arven.net/
mvh Bror
|
|
Sider:
1
2
3
4
5
6
..
8 |
|