Apologetisk Forum
Ikke pålogget [Logg inn ]
Gå til bunn

Utskriftsversjon  
Forfatter: Tittel: Såtid
Lexus
Veteran
*****




Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 21-11-2007 kl 21:01
Såtid


I følge Bibelen er jordens endelikt slik:
Så lenge jorden står heretter, skal såtid og høst, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt. (1.m.8.22)

Dette er i følge min oppfattelse et bibelsk år* (det kan hende andre har et annet syn/oppfattelse på dette.
*en såtid (vår), en sommer, en høst og en vinter)

Bibelen har alltid to betydninger/meninger, et bibelsk år kan sammenliknes med et jordisk år, det er i hvert fall skrevet sånn, det er bare det at et bibelsk år er mye lengre enn et jordisk.

Det er lite som står skrevet om våren i Skriften, men sommeren forklarer Skriften slik: Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. (Matt.24.32, Luk.21.29-30)

Altså er sommeren likestilt med utviklingen av fikentreet som er satt som en liknelse, se også Luk.21.20 om spørsmål om når alt dette skulle skje - 21.1-7.
Alt peker mot enden, men det er ikke sommeren som er enden, men høsten (Matt.13.39)

Vinteren er likedan beskrevet som tempelvielsen i Jerusalem
(Joh.10.22)
Likedan er den beskrevet som opplagstid - vinteropplag (Apg.27.11-12)

Våren er altså beskrevet som såtid, når begynner den Bibelske såtid for kornet? For at dette spørsmålet ikke skal misforståes siktes dette spørsmålet inn til lignelsen om såmannen hos Luk.8.4-11.
Vers 11: Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.
Forklaringen til lignelsen fortsetter fra Luk.8.11 til og med vers 56!
Et annet ord for såkornet er grøden - når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. (Mark.4.29)
Har såtiden begynt ennå?




[Redigert den 21-11-2007 av Lexus]
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Lexus
Veteran
*****




Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 22-11-2007 kl 19:56


I tillegg til at såkornet er Guds Ord, sier Skriften også at den som sår det gode kornet er Menneskesønnen. (Matt.13.37)
"Det gode kornet" er rikets barn (Matt.13.38)
Jeg tror dette betyr:
Såkornet er Guds Ord - som igjen betyr det gode kornet - som igjen betyr - rikets barn, eller direkte oversatt:
Guds Ord er rikets barn.
Dersom dette er feil, ber jeg om å bli korrekt rettet opp, jeg er blitt beskylt for å komme med ubibelske tolkninger, så nå synes jeg det er på sin plass å få litt bibelsk rettledning!
Når ble så rikets gode barn sådd, dvs. Guds Ord?
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Lionheart
Seniorveteran
******


Avatar


Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 23-11-2007 kl 15:09


Det gode kornet er Guds Ord. Det sier Kristus Selv i forklaringen av lignelsen.



Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

1Joh 4,10
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Lexus
Veteran
*****




Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 23-11-2007 kl 17:25


Sitat:
Opprinnelig postet av Lionheart
Det gode kornet er Guds Ord. Det sier Kristus Selv i forklaringen av lignelsen.


Du holder deg til Lukas forklaring, det er vel og bra, hva skal vi gjøre med resten av forklaringene i Bibelen om akkurat det samme? For eks. Matt.13.37-38, skal en velge det bort?
Eller er det et annet kornslag?
Luk.8.11: Dette er lignelsen: Såkornet er Guds Ord.
Altså er såkornet om Guds Ord en lignelse, se gjerne på henvisningene under dette verset, Matt.13.18ff, 1.Pet.1.23
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Lexus
Veteran
*****




Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 23-11-2007 kl 17:30


Sitat:


Jeg følger nå et tema som handler om såtid, hvor såkornet viser seg å være Guds Ord som tilfeldigvis skulle vise seg å være rikets barn, men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner. (Matt.8.12)
Forut for dette verset står det dette, Matt.8.11-12:
Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, mens rikets barn skal kastes i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.

Dette var i grunnen det wbrochs ikke forstod i tråden :
Apologetisk Forum » Helvete og evig pine: » "The Witch of Endor" Hva skjer når du dør?
Sitat:
Opprinnelig postet av wbrochs

[Jes 65:17-20
17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Og de første ting skal ikke minnes, ingen skal mer komme dem i hu.
18 Ja, gled og fryd dere til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk til fryd.
19 Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg i mitt folk. Gråt eller skrik skal ikke lenger høres der.
20 Det skal ikke lenger finnes noe spedbarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål. Nei, en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes.

Få nå se om du klarer å tolke vers 17 i lys av også vers 20.
Jeg vet at de aller fleste kristne - også teologer - feiltolker denne teksten fordi de ikke tolker teksten i den sammenhengen den står, men nøyer seg med å rive ut et løst vers og prøver å forstå det isolert med et kjødelig sinn. Men et slikt fortolkningsprinsipp er Gud neppe neppe særlig tilfreds med.


For om mulig å kaste lys over dette må vi over i ett nytt tema - Mørket.

Hvorfor skulle rikets barn kastes utenfor i mørket og ikke i ildsjøen?
Som også Job 18.18 sier:
Han støtes fra lyset ut i mørket, han jages bort fra jorderike.
Pred.2.14:
Den vise har øyne i hodet, men dåren vandrer i mørket. Men jeg skjønte også at det går den ene som den andre.
Pred,5.16:
Dessuten spiser han alle sine dager sitt brød i mørket, sorgfull og syk og harm er han.

Så skjer der noe, Jes.9.2:
Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.

Og i Jes.45.3:
Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud.

Jes.58.10:
Når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen.

Mika 7.8:
Gled dere ikke over meg, mine fiender! Når jeg er falt, står jeg opp igjen. Om jeg sitter i mørket, er Herrens lys for meg.

Så sier Jesus: Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke bli i mørket. Joh.12.46

Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. 1.Kor.4.5

Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv.
1.Tess.5.4 (sammenlign verset med Jes. 58.10 - ovenfor.)

Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten til. 1.Tess.5.5

1.Pet.2,9:
Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

Jeg kunne fortsette nesten i det uendelige om dette mørket som ble til lys, men hva hjelper det når alle påstår at Jesus ble født og døde og stod opp igjen for snart to tusen år siden?
Jesus sier jo selv at han er verdens lys Joh.8.12
Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag. Jud.6

Et annet sted forklares denne varetekten i mørket slik:
Salm.139.9-12:
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.
Og sier jeg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt - så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset.

Jeg skulle gjerne fortalt litt om natten også, det er i så fall et nytt tema, men natt og mørke hører for så vidt under samme kategori.

Nå de som er kastet ut i mørket, er blitt det, er det fordi de har begått en misgjerning:
2.Pet.2.14:
Deres øyne er fulle av skjøgen og umettelige i synd. De forfører ubefestede sjeler.
Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn!

Men de skal få se et stort lys i mørket, og jeg henviser da tilbake til begynnelsen hvor
Abraham, Isak og Jakob sitter til bords i himlenes rike, mens rikets barn, altså Guds ord blir kastet i mørket utenfor. Er det ikke da logisk at dette handler om endetiden, og at Jesus ikke har åpenbart seg ennå?
Jesus skulle komme med lys der det før var mørke - Og han bøyde himmelen og steg ned, det var mørke under hans føtter 2.Sam.22.10
Han for på kjeruber og fløy, han lot seg se på vindens vinger (11)

Så hvor blir det av såkornet og i hvilken tid skal det såes?



[Redigert den 24-11-2007 av Lexus]
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Lexus
Veteran
*****




Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 24-11-2007 kl 18:44


Såkornet - forkynnelsen

Såkornet - Guds Ord, de som skal forkynne det, rikets barn.
Og de skal bli kastet ut fra himlenes rike:
Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, mens rikets barn skal kastes i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner. Matt.8.11-12

Det er altså Rikets barn som er såkornet, og det er de som skal forkynne Guds Ord:
Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. 1.Pet.2.9

Det folk jeg har dannet meg, skal forkynne min pris. Jes.43.21

Når skjer så dette?
Salm.102.19-23:
Dette er skrevet for den kommende slekt. Det folk som skal bli skapt, skal prise Herren.
For han har skuet ned fra sin høye helligdom, fra himmelen ser han ned på jorden
for å høre fangenes sukk, for å løse dødens barn, for at de skal forkynne Herrens navn på Sion og hans pris i Jerusalem, når de samler seg, folkeslag og kongeriker, for å tjene Herren.

Under disse vers er der henvisninger til en mengde andre vers som utvider forståelsen av fortellingen, siste henvisning til disse vers, Jes.2.2 ff.:
Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. (Henv.1.m.49.1,Jer.3.17, Mika 4.1ff., Sak.8.20ff.)
Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.
(Henv. Jes.51.4, Jer.31.6, Luk.24.47, Apg.1.8)
Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lengre lære å føre krig.

Som dere selv kan lese og forstå, så skjer dette i de siste dager, uansett på hvilken måte dere vil forstå ordet dag på, jordisk eller bibelsk!

Den mann som er vis, han skal skjønne dette. Og den som Herrens munn har talt til, han skal forkynne det:
Hvorfor er landet gått til grunne? Hvorfor er det oppbrent som ørkenen, så det ikke er noen som ferdes der?
Jer.9.12





[Redigert den 24-11-2007 av Lexus]
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Lexus
Veteran
*****




Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 27-11-2007 kl 19:22


Sitat:

Rikets barn skal altså kastes ut fra himlenes rike i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.

En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer. Matt.2.18

Da gråt jeg fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. Åp.5.4

Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den. Åp.5.5

Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne. Åp.22.16

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men deres sorg skal bli til glede! (Gleden, et nytt tema)

Hva skjer når rikets barn kastes ut i mørket, hvilken betydning har det?
Vi kan se at Skriften hele tiden formulerer seg nesten som en gjettelek med ord, men ord forklarer ord.

Mørket betyr natt, og disse ordene betyr det onde som kommer, og går de ikke ut, blir det verre enn alt det onde som er kommet til dem fra ungdommen av. 2.Sam.19.7 Neh.9.32 Jer.18.8

Det onde og mørke er ildovnen - der skal de gråte og skjære tenner. Matt.13.42,50, der skal han hogge ham i sønder og gi hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.

Men de skal jo omvende seg, disse bekjenner til slutt at de har syndet, gjort ille og vært ugudelige i fangenskapslandet! 2.Krøn.6.37

Og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. 2.Krøn.7.14

Har dere ikke lest om dyret som ble leget? Åp.13.12
Vi så ham, men hadde ikke vår lyst i ham. Jes.53.2

Når de har ydmyket seg og omvender seg fra sine onde veier, vil de få tilgivelse, og det er det en kan lese om i Åp.21.4:
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Lexus
Veteran
*****




Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 29-11-2007 kl 17:58


Såtid og vår

Den som sår det gode kornet er Menneskesønnen Matt.13.37, sammenligner en denne opplysningen med andre, som for eksempel hos Matt.13.38: Det gode kornet er rikets barn.
Sammenfatter en disse opplysningene med hverandre, ser vi at det stemmer overens med Skriftens øvrige forklaringer som sier at Jesus er Davids rotskudd og ætt Åp.22.16, hos Gal.3.16: Det gjelder ‘en ætt, og dette er Kristus. Han er også roten som det forklares om en rekke steder i Skriften, han er også rotskuddet, kvisten, piletreet som ble til et vintre, og det er selvfølgelig dette Skriften ber oss titte på i Luk.21.29-30: Se på fikentreet og alle trær.
Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær.
31 Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.
32 Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.

Hva har skjedd? Alt sammen, eller noe av det?
Og hvilken ætt tales det om?
Er det ikke Jesus det handler om, han som er Davids rotskudd og ætt?


Vi blir først bedt om å se på fikentreet, da det begynner å skyte skudd og blader, da er det “vår” det vil si, da er sommeren nær.
Om fikentreet er fortellingen å finne hos Dom.9.10 og videre: Trærne sa til fikentreet: Kom du og vær konge over oss!
Fikentreet gav avkall på alle henvendelser, men trærne ga seg ikke, så de gikk til tornebusken. Dom.9.14
15 Og tornebusken sa til trærne: Dersom det er deres oppriktige mening at dere vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge! Men hvis ikke, da skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.
(Det var dette sedertreet som kvisten ble hentet fra som ble plantet som et piletre, Esek.17.3-5, 22)
Det går hardt ut over fikentreet, for hele himmelens hær skal smuldre bort. Himmelen blir rullet sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet. Jes.34.4

Slik går det altså med fikentreet som vi skulle se på, jeg antar at dere er enig i at dette ikke har skjedd?

Dere lurer sikkert på hvem dette fikentreet er, og trærne, dere har sikkert lest det, men ikke satt det ordentlig i forbindelse med noe.
Mark.8.24:
Han så opp og sa. Jeg ser mennesker, for jeg ser noe likesom trær gå omkring.
Her definerer Skriften trær som mennesker.

Sak.3.10:
På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal dere innby hverandre til gjestebud under vintreet og fikentreet.

Men når fikentreet visner, og dere har tro og ikke tviler, da skal dere også kunne si til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! - så skal det skje. Matt.21.21

Her blir fikentreet også karakterisert som et fjell, men hva slags fjell er det som menes? Er det et fjell som en kan ta og føle på? Nei slettes ikke!
Heb.12.18:
For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm.
Eller som Job 14.18 sier det: Som et fjell faller og forvitrer, og en klippe blir flyttet fra sitt sted.

Da, jeg leser dette, tenker jeg umiddelbart på Simon, Simon Peter, Kefas eller klippen.
Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av.
Mark.11.20
Og nå husker vi hvem roten var?
21 Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og han sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet!
Var det ikke slangen Gud forbannet? 1.M 3.14

Natanael sa til Jesus: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg. Joh.1.49

Ergo kan vi også lese historier om Natanael som hendelser under fikentreet.
Joh.1.46:
Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.

Fikentreet er ikke direkte avslørt hvem er, men, fortellingene rundt det er ikke til å ta feil av. Joel 2.21-26:
Frykt ikke, du åkerjord! Fryd deg og vær glad! For store ting har Herren gjort.
Frykt ikke, dere markens dyr! For beitene i ødemarken grønnes. Trærne bærer frukt, fikentreet og vintreet gir av sin rikdom.
Og dere Sions barn, fryd og gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere læren til rettferdighet, og så sender han regn ned til dere, tidligregn og senregn, som før.
Treskeplassene blir fulle av korn, og pressekarene flyter over av most og olje.
Jeg godtgjør dere de år da vrimleren åt opp alt - og slikkeren og ødeleggeren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot dere.

Dere skal ete og bli mette og prise Herren, deres Guds navn, han som har handlet så underfullt med dere. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

De som sår med gråt, skal høste med fryderop. Sal.126.5

Dette er ting som heller ikke har skjedd enda.
Jeg stilte spørsmålet, når er det såtid?
Om våren selvfølgelig, når sevjen springer ut i bladene på fikentreet og alle andre trær.
Et nytt spørsmål melder seg, har vi sett slike tegn ennå som jeg nå har beskrevet?
Vel, noen er kanskje ennå standhaftige, og mener det er de kristne samfunn i dag som forkynner Guds ord, men det er jo ikke det Skriften forteller om.

Guds Ord
Vi husker Natanaels ord: Vi har funnet ham som Moses skrev om i loven.
Joh.10.34-36:
Jesus sa: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder?
(Salm.82.6: Jeg har sagt: Dere er guder, dere er alle Den høyestes sønner.)
Når loven har kalt dem som “Guds Ord” kom til, for guder - og skriften kan ikke gjøres ugyldig -
Hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: ”Du spotter Gud! - fordi jeg har sagt: Jeg er Guds sønn?

Apg.12.21-24:
På en fastsatt dag (enden, Dan.11.27) kledde Herodes seg i kongelig skrud. Han satte seg på sin trone og holdt en tale til dem.
Folkemengden ropte: Dette er Guds røst, ikke et menneskes!
Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud æren. Han ble fortært av ormer og døde.
Men Guds Ord hadde framgang og bredte seg stadig videre ut.

Apg.13.46:
Men både Paulus og Barnabas talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds Ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi nå oss til hedningene.
47 For dette er Herrens bud til oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse like til jordens ender.
48 Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens Ord. Og de kom til tro, alle de som var blitt utsett til evig liv.
49 Og Herrens ord utbredte seg over hele landet.

Dette er det som kalles såtid - Herrens ord tar til å bre seg etter disse gjerninger -
Det folket jeg har dannet meg skal forkynne min pris. Jer.43.21

Dere tror fortsatt ikke noe på at dette er sannheten?
1.M 47.19:
Hvorfor skulle vi gå til grunne for dine øyne, både vi og jorden vår?
Kjøp oss og vår jord for brød! Så skal vi med vår jord være Faraos treller.
Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke legges øde.
1.M 47.23
Og Josef sa til folket: Nå har jeg kjøpt både dere selv og deres jord til Farao.
Se, her har dere såkorn, kast nå såkornet i jorden.
24 Når avlingen kommer, da skal dere gi en femtedel til Farao, og de fire deler skal dere ha til såkorn på deres åker og til føde for dere selv og for dem dere har i huset og til føde for barna deres.

5.M28.38
Du skal føre mye såkorn ut på marken, men lite skal du samle inn, for gresshoppen skal ete det opp.

Jes.5.10:
For en vingård på ti dagers plogland skal gi en bat, og en homer skal gi en efa.
Hag.2.19:
Er det ennå såkorn i kornboden? Ennå har verken vintreet eller fikentreet eller granatepletreet eller oljetreet gitt frukt. Men fra i dag av vil jeg velsigne.
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
Lexus
Veteran
*****




Innlegg: 636
Registrert: 10-5-2007
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 13-12-2007 kl 10:42


Sitat:
Opprinnelig postet av Lexus

Hag.2.19:
Er det ennå såkorn i kornboden? Ennå har verken vintreet eller fikentreet eller granatepletreet eller oljetreet gitt frukt. Men fra i dag av vil jeg velsigne.


Hva menes det med fra i dag av? Er det noen som forstår betydningen, eller lurer på den?

For å utdype dette enda litt til tar vi for oss ordet "velsigne" som er nøkkelordet i verset.

Apg.3.26:
Det var til dere Gud først sendte sin tjener, da han oppreiste ham for å velsigne dere når hver av dere omvender seg fra sine onde gjerninger.

Altså må de onde gjerninger først ta slutt før velsignelsen kommer.

Har de onde gjerninger for hver av oss tatt slutt?

I dagens Norge har nordmenn dratt utenlands for å føre krig, det er vel ikke akkurat gode gjerninger?

Altså har ikke den dagen Gud kaller for "I dag" kommet, fordi
de onde gjerninger ikke har tatt slutt, "I dag" betyr når der er fred på jord.
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren
TheaLinnea
Medlem
**




Innlegg: 41
Registrert: 5-9-2008
Brukeren er frakoblet


[*] opprettet den 28-9-2008 kl 12:30


Etter at Jesus hadde fortalt en lignelse for folket, kom hans disipler til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» Som svar på dette sa Jesus:
«Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.» (Matteus 13: 10, 11)
Og hvorfor var det ikke det? Det var fordi de ikke var villige til å undersøke tingene nærmere og få tak i den dypere betydning av det han sa, slik at deres hjerte kunne tilskynde dem til å handle med tanke på det gode budskap. De betraktet ikke Riket som en «skatt» eller som en «meget verdifull perle». — Matteus 13: 41—46.
Jesus siterte fra Jesajas profeti og viste hvordan den ble oppfylt på disse vantro menneskene. Han sa: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt sløvt, tungt hører de med ørene, øynene har de lukket til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og ikke vender om, så jeg får lege dem.» (Matteus 13: 13—15) Vi bør ikke være lik dette utakknemlige folket. La oss derfor gjøre oss iherdige anstrengelser og studere Guds Ord.
I den lignelsen som er gjengitt i Matteus, kapittel 13, versene 3 til 8, omtaler Jesus seg selv som en mann som går ut for å så. Han sår «ordet om riket» i forskjellige slags hjerter. Noen menneskers hjerte er som jord ved veikanten. Før «såkornet» kan slå rot, sender Djevelen ut sine håndlangere, som lik «fuglene» plukker «ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst». Andres hjerte er som steingrunn. Til å begynne med tar de imot ordet med glede, men så visner den spede planten under trengsel eller forfølgelse. Noe såkorn faller blant «tornebusker», hvor det blir kvalt av livets «bekymringer og rikdom og nytelser». Men det finnes også ’såkorn’ som blir sådd i den rette slags jord.
Det «er en som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre foll, seksti foll eller tretti foll». (Matteus 13: 18—23; Markus 4: 3—9,14—20; Lukas 8: 4—8, 11—15).

Jesus Kristus sammenlignet det å forkynne ordet, det gode budskap om Riket, med det å så. Han var den som i første rekke sådde Rikets sannheter, og døperen Johannes hadde også virket som såmann. Jesu disipler ble sendt ut for å høste på de markene som var blitt tilsådd, og som var hvite til innhøstning. Han sa derfor til dem: «Allerede nå får den som høster, lønn og samler frukt til evig liv, så den som sår, og den som høster, kan glede seg sammen. . . . Én er den som sår, og en annen den som høster. Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe strev med. Andre har strevd [med å så], og dere har gått inn til nytten av deres strev [ved å høste].» – Joh 4: 35–38.
Også i illustrasjonen om såmannen sammenlignet Jesus forkynnelsesarbeidet med såing. Såkornet i denne lignelsen er «ordet om riket». Jesus pekte på at de forholdene sæden blir sådd under, kan ha betydning for om den spirer og gror i menneskenes hjerte. – Mt 13: 1–9, 18–23; Lu 8: 5–15.
Vis brukerens profil Vis alle innlegg av brukeren

  Gå til topp

Powered by XMB
XMB Forum-programvare © 2001-2017 XMB-gruppen