| Sider:
1
2 |
LeifG
Storposter
Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: |
Du minner meg om den pliktoppfyllende, harme storebroren til han som helt ufortjent fikk oppmerksomheten og festen etter at han hadde levd et griseliv
|
Hehe. veldig bra.  Sett fra dine øyne.
Men jeg sier ikke at jeg har gjerninger av meg selv, jeg sier mine gjernionger kommer av og fra Gud og Hans frelsende kraft. Det er ikke av meg men
Herrens velsignelse. Det du refererer til er gjerninger utført av egen vilje og kraft i den tro at det frelser. Det var her jødene gikk feil.
Håper du ser forskjellen bedre nå. Når det gjelder tro uten gjerninger så er ikke troen sann såfremt gjerninger ikke følger, det sier seg selv. Elsker
du virkelig Gud vil du ønske å bli Ham lik på alle maåter ikke bare det som passer selvet. En fryder seg hvis man elsker ham og liker Hans levesett,
en har ingen problemer med å følge Ham og bære Hans byrde/ lov i denne verden for denne verden er avskyelig i forhold.
|
|
|
Lionheart
Seniorveteran
Innlegg: 1041
Registrert: 25-1-2004
Bosted: Bergen, Norge
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av LeifG
[Men jeg sier ikke at jeg har gjerninger av meg selv, jeg sier mine gjernionger kommer av og fra Gud og Hans frelsende kraft. Det er ikke av meg men
Herrens velsignelse. Det du refererer til er gjerninger utført av egen vilje og kraft i den tro at det frelser. Det var her jødene gikk feil.
|
pass da på at du ikke faller i samme felle som fariseeren her:
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. 11 Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: 'Gud, jeg
takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. 12 Jeg faster to
ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.' 13 Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og
sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'
14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke.
legg merke til at fariseeren heller ikke mener han har gjort noe selv, men gir Gud æren for sine gjerninger. tolleren derimot står der og har fått sin
munn lukket, han bekjenner sin syndestand og setter kun sin tillit til Guds nåde.
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4,10
|
|
|
LeifG
Storposter
Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet
|
|
Skjønner poenget ditt men jeg tror ikke godt om meg selv og ser ikke forskjelllen på meg og andre, vi er alle frie men jeg ser ansvaret jeg har med å
poengtere forskjellen slik at ingen skal gå heden i unødvendighet på grunn av meg. Jesus er frelseren og bare i Ham er det mulig å motta nåden som gir
evig liv hvor sorg og elendighet ikke eksisterer og hvordan er det mulig hvis vi synder av vår egen natur også der. Dette livet er ikke her for at vi
skal leve men for at vi skal lære at ett slikt liv er i all evighet ulevelig og fører tomhet med seg. Slik er ikke Guds rike i det hele tatt, vi må
dø fra vår natur for det er den natur vi elsker ånden vi får med oss vil trakte etter. Det avgjør p hvilken side en kommer av jesus når flokken
skilles.
|
|
|
Elgkjøtt
Seniormedlem
Innlegg: 237
Registrert: 2-3-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Modus?
|
|
1) Jeg har ingen ond natur, men en gjenfødt, 100% ren ånd.
sjela mi derimot, kan nok være litt ute og sykle innimellom. Det hender for eksempel at jeg blir irritert på kona.
3) Ingen gjerning, selv om den ikke kommer fra meg selv, men fra Herren, kan frelse meg. Det er fordi vi ikke blir frelst av gjerninger, men av tro.
Akkurat som bibelen sier.
|
|
|
LeifG
Storposter
Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet
|
|
Sjelen er deg, ett levende legeme.
Da er holder du hele loven.
Rom 8:4
for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
Rom 8:7
Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.
Etter Ånden er man rettferdig, altså man vandrer rett i forhold til loven. Hvis man vandrer i kjødet kan man ikke vandre rett.
1M 2:7
Gud Herren formet mennesket* av jordens** støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.
[Redigert den 3-2-2006 av LeifG]
[Redigert den 3-2-2006 av LeifG]
|
|
|
Taurus
Juniorveteran
Innlegg: 395
Registrert: 21-1-2004
Brukeren er frakoblet
|
|
Til opplysning om tibudsloven fortsatt gjelder, så har jeg lagt merke til at Åpenbaringsboken viser ting som tyder på dette.
I Åp., kap. 9 Om Apollyon og hans soldater ("gresshoppene") som utbrer Guds Segl og slår ned på avgudsdyrking står det bl.a.:
Åp., 9:20 Men de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om, og sluttet ikke å tilbe sine henders verk, men tilbad de onde ånder
og avgudsbilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. 21 De vendte ikke om fra sine mord og sine
trolldomskunster, sitt horeliv og sine tyverier.
Her ser jeg umiddelbart at fire av lovene er omtalt, de som gjelder å ha andre guder, slå ihjel, drive hor og stjele.
Det som wbrochs nevnte i det første innlegget i denne tråden:
| Sitat: | | Et av eksemplene på denne totale forvirring er at Bibelens andre bud i tibudsloven - det budet som forbyr "å lage seg utskåret bilde eller noen
avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden" - ikke er med i
katekismen. |
ser fortsatt ut til å gjelde.
[Redigert den 7-2-2006 av Taurus]
|
|
|
Elgkjøtt
Seniormedlem
Innlegg: 237
Registrert: 2-3-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Modus?
|
|
Det er riktig at Adam ble til en levende sjel, men det er bare én del av sannheten:
1. kor. 15,44-46:
Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik
står det skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. Det åndelige var altså ikke det første,
men det sjelelige. Deretter kom det åndelige.
Så vår ånd, som ble født når vi ble frelst er noe annet enn vår sjel som vi ble født med.
Det er dette som er å være født på ny
|
|
|
LeifG
Storposter
Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet
|
|
Det er ikke gresshoppene (Islam) dette, de står for det første ve. Det andre ve kommer etter 9:13. Fra 9:13 er datoen 18. aug. 1840, da tyrkerne
(muslimene) mistet sin makt. Den er samtidig med den 6. basun.
Meget interesant obervert forøvrig de lovbruddene i Åp 9:20.
|
|
|
LeifG
Storposter
Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet
|
|
Elgkjøtt.
Ja, vårt åndelige liv blir guddommelig, ikke kjødelig, verdslig. Det betyr at når Ånden i oss virker blir også vårt kjødelige liv guddommelig.
|
|
|
Elgkjøtt
Seniormedlem
Innlegg: 237
Registrert: 2-3-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Modus?
|
|
Kjødet er kjødet. kan aldri bli guddommelig.
Stå da det guddommelige imot... nei, stå KJØDET imot.
|
|
|
Taurus
Juniorveteran
Innlegg: 395
Registrert: 21-1-2004
Brukeren er frakoblet
|
|
LeifG,
du har et poeng der med tyrkerne. Det ser ut som at Gud har sendt disse plagene:
Åp., 9:20 Men de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om, og sluttet ikke å tilbe sine henders verk, men tilbad de onde ånder
og avgudsbilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. 21 De vendte ikke om fra sine mord og sine
trolldomskunster, sitt horeliv og sine tyverier.
i 2 faser i Åp., kap. 9, først med Apollyon og hans "gresshopper" som må være araberne som nevnes i Åp., 9;1-12 og deretter fase 2 med tyrkerne som
nevnes etter Åp., 9:13. Versene over i Åp., 9:20-21 ser ut til å gjelde begge fasene.
Da Gud sendte de plagene som er nevnt i Åp., kap., 9 utover jorden for å få slutt på avgudsdyrking og brudd på tibudslovene, brukte han to folkeslag
til dette, nemlig araberne og tyrkerne. Men dette er jo verdslige makter som sto for dette, og disse var redskap for plagene Gud sendte ut fordi
omverdenen var trege med å omvende seg. Men Gud må jo ha formidlet sin vilje i denne anledning. Hvordan tror dere dette har skjedd?
[Redigert den 7-2-2006 av Taurus]
|
|
|
LeifG
Storposter
Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Elgkjøtt
Kjødet er kjødet. kan aldri bli guddommelig.
Stå da det guddommelige imot... nei, stå KJØDET imot. |
Skjønner dette. Men når du i ditt sin elsker Ånden/ Gud. Vil ditt sinn formes likt med Guds Ånd. Sinnet ditt sørger for at kjødet også setter pris på
det guddommelige for det er guddommelig, det overgår kjødets grunnnleggende egne lyster.
Kjødet selv dør fordi noe bedre er der som er guddommelig.
|
|
|
LeifG
Storposter
Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Taurus
LeifG,
du har et poeng der med tyrkerne. Det ser ut som at Gud har sendt disse plagene:
Åp., 9:20 Men de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om, og sluttet ikke å tilbe sine henders verk, men tilbad de onde ånder
og avgudsbilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. 21 De vendte ikke om fra sine mord og sine
trolldomskunster, sitt horeliv og sine tyverier.
i 2 faser i Åp., kap. 9, først med Apollyon og hans "gresshopper" som må være araberne som nevnes i Åp., 9;1-12 og deretter fase 2 med tyrkerne som
nevnes etter Åp., 9:13. Versene over i Åp., 9:20-21 ser ut til å gjelde begge fasene.
Da Gud sendte de plagene som er nevnt i Åp., kap., 9 utover jorden for å få slutt på avgudsdyrking og brudd på tibudslovene, brukte han to folkeslag
til dette, nemlig araberne og tyrkerne. Men dette er jo verdslige makter som sto for dette, og disse var redskap for plagene Gud sendte ut fordi
omverdenen var trege med å omvende seg. Men Gud må jo ha formidlet sin vilje i denne anledning. Hvordan tror dere dette har skjedd?
|
En rekke vekkelser skjedde verden over i denne perioden, i Norge hadde hans C. Hauge, i Sverige ble de fleste bundet og bastet. Til slutt begynte barn
i Sverige å preke. I Danmar hadde de to som prekte. Usa, Australia, alle landeomeråder hadde sine som talte Guds sak i samme periode.
Hvis vi ser profetiene for denne verdens ende ser vi at Babylon som er Guds motstander er også Guds sverd.
Vi ser av Daniels bok at det er 4 verdensriker etter hans tid og følger vi en historisk fortolkningsmetode ser vi at Romeriket lever videre i Den
Romerske Katolske Kirke og iflg. profetiene skulle denne makt få ett dødelig sår i Åp. for så å reise seg igjen som stemmer igjen med Daniels bok. Vi
ser i dag at Den Romerske Katolske Kirke har reist seg etter reformasjonen og har snart samme stilling som før. Iflg daniels bok og Åpenbaringen skal
daq jesus komme snart. Deet syvende segl og den syvende basun slår snart til og da stenges nådedøren før de syv siste plager kommer....
Nå sa jeg mye men det ble bare sånn....
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Taurus
........
Åp., 9:20 Men de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om, og sluttet ikke å tilbe sine henders verk, men tilbad de onde ånder
og avgudsbilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. 21 De vendte ikke om fra sine mord og sine
trolldomskunster, sitt horeliv og sine tyverier.
Her ser jeg umiddelbart at fire av lovene er omtalt, de som gjelder å ha andre guder, slå ihjel, drive hor og stjele.
|
Her gir du et klart eksempel på at det andre budet i tibudsloven fremdeles er like akttuell som alle de andre.
Men hva har skjedd med tibudslovens andre bud?
Hvem har fjernet det - og hvorfor?
Kirken fører den troende bak lyset ved å dele opp det siste budet slik at man forhåpentligvis ikke vil reagere så sterkt på fjerningen av Bibelens
andre bud, som forbyr oss å gjøre noe utskåret bilde eller noen avbildning kanonisering og tilbedelse av helgener. Jeg finner ikke noen annen rimelig
forklaring på hvorfor man også i katekismen har valgt å dele opp det tienbde budet i Bibelen som to bud, enn at hensikten ene og alene er å beholde
tallet ti i håp om å ikke vekke så store reaksjoner på de store forandringer av Guds ord. Det ville opplagt strømmet på med spørsmål om hvorfor
katekismen bare hadde 9 bud? Men det er hva som er tilfellet; Katekismen har bare 9 bud, men har tatt etter den katolske vranglære ved å utelate budet
som forbyr billedtilbedelse. Hvorfor?
Nettstedet http://da.wikipedia.org/wiki/Helgen forklarer følgende om Helgen "En helgen er en person som den Katolske Kirke eller en af de ortodokse kirker
har ophøjet til denne særlige status efter vedkommendes død. Grunden kan være et fromt levned eller en død som martyr, og personen har derved fået del
i den evige salighed og kan derfor æres som forbillede og påkaldes som fortaler hos Gud. Kirken anerkender dette efter at grundige undersøgelser i en
såkaldt helgenkåringsproces har givet positivt resultat , hvorefter der er sket en helgenkåring (kanonisering)".
Den katolske kirke praktiserer tilbedelse av disse helgener og de er representert ved hver sin billedstøtte i kirken. Jeg har opplevd å se hvordan
katolikkene går frem og kysser disse billedstøttene og ber direkte til dem. Dette er billeddyrkelse, avgudsdyrkelse som nettopp det budet som er
fjernet - det andre budet i Bibelen - og ikke gjengitt i Katekismen - er ment å forby!
Nu er jeg spent på å lese innspill med forklaring til hvordan man som protestant kan forsvare å akseptere den katolske forfalskningen av Guds lov som
del av grunnlaget for sin tro?
Hvordan kan en protestant - som er etterfølger av Luthers oppgjør med vranglæren i den katolske kirke – være så blind å ikke se at sentrale elementer
fra den katolske vranglære fremdeles inngår i det protestantiske trosgrunnlag? Mon tro om vi ikke heller burde videreføre den reformasjonen av kirkens
lære som Luther var så helhjertet engasjert i, men som han ikke rakk å fullende.
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Elgkjøtt
Det er riktig at Adam ble til en levende sjel, men det er bare én del av sannheten:
1. kor. 15,44-46: .......
|
Kan vi prøve å holde oss til emnet i denne tråden som er; "Tibudsloven i protestantismen"?
Vennlig hilsen
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
LeifG
Storposter
Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet
|
|
Ja, tibudsloven innen protestantismen. Den har jo ikke mye historie, annet enn at fedrene ikke så helheten her. De adopterte DKKs ti bud uten å tenke
over følgene. Ellers har jo de vært oppriktig i troen. Mange har også holdt Sabbat men de fleste av de har jo blitt enten drept, jaget eller kuet til
søndagshelligholdelse.
Nøytralt sett så burde jo protestantene forkaste DKKs bud for å vende seg til skriften helt og holdent.
|
|
|
Taurus
Juniorveteran
Innlegg: 395
Registrert: 21-1-2004
Brukeren er frakoblet
|
|
Jeg avslutter min deltakelse i denne tråden og fortsetter med Apollyon, Guds Segl, etc. i tråden "Apollyon og hans hærer" i forumet "Andre religioner
og trosretninger".
Taurus
|
|
|
Jes
Medlem
Innlegg: 84
Registrert: 16-5-2005
Bosted: Danmark
Brukeren er frakoblet
|
|
Hej LiefG!
Det nedennævnte citat er jeg enig i | Sitat: | Opprinnelig postet av LeifG
Ja, tibudsloven innen protestantismen. Den har jo ikke mye historie, annet enn at fedrene ikke så helheten her. De adopterte DKKs ti bud uten å tenke
over følgene. Ellers har jo de vært oppriktig i troen. Mange har også holdt Sabbat men de fleste av de har jo blitt enten drept, jaget eller kuet til
søndagshelligholdelse.
Nøytralt sett så burde jo protestantene forkaste DKKs bud for å vende seg til skriften helt og holdent. |
Mvh. Jesper
|
|
|
Jes
Medlem
Innlegg: 84
Registrert: 16-5-2005
Bosted: Danmark
Brukeren er frakoblet
|
|
Hvorfor søndagen er den syvende dag i den danske og norske kalender
Her er linket til en artikel, som fortæller hvorfor søndagen er den syvende dag i den danske og norske kalender: Dette bør du vite om søndagen i punkt nr. 11. Et blikk på vår hjemlige kalender viser at lørdagen er ukens 6. dag, og at søndagen er
ukens 7. dag. Hvordan kan dette ha seg?
Mvh. Jesper
[Redigert den 12-2-2006 av Jes]
[Redigert den 12-2-2006 av Jes]
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Jes
Her er linket til en artikel, som fortæller hvorfor søndagen er den syvende dag i den danske og norske kalender: Dette bør du vite om søndagen i punkt nr. 11. Et blikk på vår hjemlige kalender viser at lørdagen er ukens 6. dag, og at søndagen er
ukens 7. dag. Hvordan kan dette ha seg?
Mvh. Jesper
|
Kanskje vi først bør ta rede på om kirken (statskirken og de fleste frikirkene) mener at tibudsloven fortsatt står ved lag? For om den ikke gjør det
blir hele spørsmålet om den ukentlige helligdag uaktuelt og fullstendig uinteressant. Slik katekismen valser rundt med sin vilkårlige lovforståelse
(av tibudsloven) kan jeg ikke tenke meg at kirken legger vekt på verken hviledagsbudet eller noe annet bud i denne loven. Jeg tror heller kirken deler
syn med Åge Ålekjær som sier at tibudsloven er opphevet!
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Nå er det vell slik, at om ikke annet så står "katekismen" svært svakt i statskirken. Noe sterkere i andre "lutherske" organisasjoner og kirkesamfunn.
Min personlinge forståelse av hviledagsbudet har jeg vell nevnt tidligere. Men kan ta den i kortversjon en gang til:
Første gang de ti bud nevnes brukes skapelsesberettigelsens 6+1 dag som begrunnelse:
2Mos 20:8-11
8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!
9 Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning.
10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken
tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer.
11 For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren
hviledagen og lyste den hellig.
Mens når loven gjentas i 5 mosebok heter det:
5Mos 5:12-15
12 Du skal gi akt på hviledagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg!
13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din tjener
eller din tjenestekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren i byene dine. Tjeneren og tjenestekvinnen skal
få hvile, de som du.
15 Husk at du selv var trell i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å
holde sabbatsdagen.
Vi ser at det er en forskjell i ordlyden og argumentasjonen.
Av dette forstår jeg det slik, at hviledagens HENSIKT er å skulle hvile fra det vanlige arbeid, samt å bruke tid med Gud til å minnes de ting han har
gjort i histrien generelt, og i ditt eget liv spesielt. Både at Gud skapte jord og himmel, og også at han førte israelfolket ut av Egypt.
Hva så med oss hedningekristne som lever etter Jesu fullførte frelsesverk?
For det første er det klart at å holde hviledagen selv ikke er noe kriterium for frelsen. Men står som et tilbud og en gave fra Gud. En mulighet til
hvile, og et tilbud til felleskap med ham som vår skaper og frelser. En mulighet vi ikke kunnet benytte oss av om vi ikke var frelst i utganspunktet.
Å holde hviledagen kan ikke i seg selv føre til frelse.
Samtidig er det å ønske å bruke tid med Gud en frukt av at vi er frelst. I takknemlighet for hva Gud har gjort i vårt liv ønsker vi i stadig større
grad å søke felleskap med ham, og tar derfor frimodig i mot hviledagen og bruker den. Vi søker også å skulle følge hans formaninger. Dermed også
helligholde hviledagen.
Hva så med hvilken dag vi helligholder, og hvordan vi helligholder den?
Matt 12:11f
11 Men han svarte: «Om en av dere eide en eneste sau, og den falt ned i en grøft på sabbaten, ville han ikke da gripe tak i sauen og dra den opp?
12 Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten.»
I et samfunn er det visse ting vi trenger. Og all den tid vi ikke er tatt ut av verden, men lever i den, så er vi også endel av samfunnet.
Vi trenger ambulanser og sykehus. Ambulansene trenger bensin, da trengs også bensinstasjoner. Er man på en lengre reise kan man ikke alltid stoppe opp
å ta pause på reisen bare fordi det er sabbath. Osv. Jeg tror på en vid forståelse av dette at det "så er det da tillat å gjøre godt på sabbaten". Det
er tydelig at Jesus selv formidler en "modifisering" av det krasse, "Da skal du ikke gjøre noe arbeid," fra Mosebøkene. Det er tillatt med matlaging,
reise, osv. Og har du en jobber du som ambulansesjåfør eller lege osv... da er det fult ut legitimt å skulle jobbe på søndag. (Eller lørdag).
Videre sier Jesus:
Mark 2:27
27 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld.
Av dette forsterker jeg det jeg allerede har nevnt, at Sabbaten er å regne som en gave, og ikke et påbud.
De første kristne, hvordan forholdt de seg til dette?
Vi ser i hele APG, og flere av brevene at Paulus praktiserer hva han selv sier: "For Jøde først, så greker". Han oppsøker synagogene der han reiser,
og holder sabbaten slik som han er lert opp til. Men forkynner så også om dem om Jesus. I de fleste tilfeller resulterer dette i at han blir kastet
ut, for så å gå til byens hedninger, hvor han har "vekkelsesmøter" gjennom hele uken.
Et av mange eksempler på dette er:
Apg 13:42-49
42 Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale om dette neste sabbat.
43 Og da folk gikk fra hverandre, var det mange som fulgte dem, både jøder og hedninger som hadde sluttet seg til jødenes tro. Paulus og Barnabas
snakket med dem og la dem på hjerte at de måtte holde fast ved Guds nåde.
44 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Guds ord.
45 Da jødene så alle disse menneskene, ble de egget til iver, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte.
46 Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere
verdige til det evige liv, så går vi nå til hedningene.
47 For dette er Herrens befaling til oss:
Jeg har satt deg til et lys for folkeslag,
for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.»
48 Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til troen.
49 Herrens ord ble spredt over hele området.
Kan også ta med:
Apg 17:1-4
1 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge,
2 og Paulus gikk dit som han pleide. Tre sabbater på rad talte han med dem ut fra skriftene.
3 Han tolket dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: «Det er Jesus, han jeg forkynner for dere, som er Messias.»
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som trodde på jødenes Gud, og en god
del fornemme kvinner.
Apg 18:4f
4 Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.
5 Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias.
Men vi har også et eksempel på at de IKKE går i synagogen, men til "et bønnested". Om det var så at det ikke fantes en synagoge i Filippi hvor dette
hende vet jeg ikke nok om.
Apg 16:13-15
13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Her satte vi oss ned og talte til kvinnene som var
samlet.
14 En av dem hette Lydia, en kvinne fra byen Tyatira, som handlet med purpurtøy; hun hørte til dem som trodde på jødenes Gud. Og Herren åpnet hennes
hjerte så hun hørte på det Paulus sa.
15 Sammen med hele sin familie ble hun døpt, og hun bad oss: «Kom og bo i mitt hjem, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun nødde oss til
det.
Men så har vi kanskje de mest interesange versene i denne sammenhengen, fra kolosserbrevene hvor det undervises om hva det vil si å være en kristen.
Og her er da også de fleste hedningekristne:
Kol 2:8-19
8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke
fra Kristus.*
9 I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede,
10 og i Kristus, som er hode for alle makter og myndigheter, har også dere fått del i denne fylde.
11 I ham ble dere omskåret, ikke med menneskehånd, men med Kristi omskjærelse, da dere la av det legeme som er under synden.
12 For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de
døde.
13 Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han
tilgav oss alle våre synder.
14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.
15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.
16 Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat.
17 Alt dette er bare et skyggebilde av det som skulle komme, men legemet er Kristi legeme.
18 La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner
de har hatt. Med sine rent menneskelige tanker gjør de seg til uten grunn
19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men fra ham utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av
alle ledd og bånd.
Merk 16 og 17. Sabbaten m.m. er "bare et skyggebilde på det som skulle komme". Hva var det som skulle komme? Jo Jesus Kristus og hans frelsesverk. Og
i det har vi hvile. En Guds "sabbatshvile", enten det nå er søndag eller lørdag, tirsdag eller fredag.
Vi kan også ta med:
Gal 4:8-12
8 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under de guder som i virkeligheten ikke er guder.
9 Men nå når dere kjenner Gud, ja, hva mer er, når dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende tilbake til disse svake og fattige
grunnkreftene i verden? Vil dere trelle under dem igjen?
10 Dere passer nøye på dager, måneder, høytider og år.*
11 Jeg er redd for at alt mitt strev med dere har vært forgjeves!
12 Jeg ber dere, brødre: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg urett.
og :
Rom 14:4-9
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. Og han skal bli stående, for Herren har
makt til å holde ham oppe.
5 Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Men enhver skal være fullt overbevist om sitt
syn.
6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren; han takker jo Gud. Og den som ikke spiser, gjør
det for Herren og takker Gud.
7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.
9 Derfor døde Kristus og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.
Jeg vil med alt dette si:
Sabbatsbudets KRAV, PÅBUD, osv, er OPPFYLT i Jesus Kristus. Når vi likevel søker å ha en helligdag, da er det på grunn av budets HENSIKT, nemlig hvile
fra det mennesklige jag og strev, og felleskap med Gud.
Hvilken dag dette gjøres, (hvilken kalender man følger), blir med det underordnet og egentlig ganske uvesentlig. De historiske kilder på når søndagen
ble "offisiell kirkedag", blir brukt svært forskjellig. Og mye av det jeg har hørt fra Adventister om dette blir sagt i mot av andre historikere, (og
teologer). Den debatten blir uanset ganske uinteresang og uten viktighet vil jeg påstå.
Det er likefult gankse klart at de første kristne svært tidlig begynte å samles på søndagen, for holde nattverd og lytte til evangeliet:
Apg 20:7
7 Den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet, og Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste
dag.*
All den tid nattverden er "til minne om meg" (Jesus), og forkynnelsen er evangeliet om ham. Og all den tid Jesu frelseverk er nettopp har en likestor
(større?) del av vi kristnes historie om Guds inngripen i verden og våre liv, som både skapelsen og utfrielsen fra egypt har for jødene. Da er dette
rett inn i Sabbatens heniskt.
Man kan på sett og vis si at Paulus hold sabbat både på lørdag og søndag. Han sa jo også selv:
1Kor 9:20-23
20 For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg
selv ikke er under loven.
21 For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov.
22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.
23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
Så kan jeg da også ta med litt fra Lundes Bibelleksikon om dette:
(Lundes bibelleksikon - Lunde forlag. Eid av NLM, som da er ganske "erkeluthersk", så her har vi vell noe svar på hva spørsmålet om "Tibudsloven i
protestantismen").
Sabbat:
- hebr. sjabbát, avledet av verbet sjãbat, å opphøre med arbeid, å hvile. Ved å gi det tredje budet, proklamerer Gud sin overhøyhet over israelittenes
tid: «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!» 2M 20:8. Det var den sjuende dagen i uka, 5M 5:12-14. Det er et tegn på Guds pakt med sitt folk
som han helliger, 2M 31:13. Selve formuleringen av budet viser at det må ha vært kjent for israelsfolket fra før. Mannaunderet og måten maten skulle
tas vare på fra den sjette dagen til den sjuende, viser dette, 2M 16:23f. Det er rimelig å anta at Israel har feiret dette budet allerede i Egypt.
Guds helligelse av den sjuende dagen fører dette budet tilbake til skapelsen, 1M 2:2f. Da Gud gir de ti budene på Sinai, grunngir han det tredje budet
med sin velsignelse og helligelse fra skapelsen av. Den skal være annerledes enn de seks andre ukedagene og være innvidd til Gud, 1M 2:3. Det er Guds
gode vilje at en av ukens dager skal feires som hviledag. Gud legger beslag på den for sitt formål: «Kravet står i gavens tegn. Med det strenge
hviledagsbudet vil Gud lede sin velsignelse inn i paktsfolkets liv og gjøre det skikket til å leve for ham.» (I.P.Seierstad). Brudd på sabbatsbudet
ble straffet med døden, 2M 31:13-17.
Det har fra religionshistorisk hold vært hevdet at Israels sabbat er blitt til etter påvirkning fra Babylonia. Det er neppe dekning for denne
påstanden. Fra Babylonia kjenner vi til at de i måneden Elul, tilsvarende september, hadde noen onde dager, den 7., 14., 19., 21. og 28. Det var
regnet som ulykkesdager da det ikke måtte utføres noe slags arbeid. Av redsel for demonene avholdt man seg fra arbeidet. Dette var en slags tabu-dager
og hadde en helt annen karakter enn den sabbaten i GT, og det lar seg ikke gjøre å finne noe bevis for noen forbindelse dem imellom. Det interessante
er at sju-dagers-uke finner vi først i Israel. Grunnen til arbeidshvilen er altså ikke at sjutallet i seg selv er hellig og blir en tabu-dag. Guds
vilje er at det skal gis rom til hvile og den velsignelsen han vil skjenke og virke. Slik skal dagen vies livsforbindelsen med ham som er Skaperen,
Frigjøreren og Herren. Det skal gjelde alle i huset, både husbond og barn, tjenestefolk og fremmede sammen med arbeidsdyr, 2M 20:10. Guds velsignelse
skal også ha et sosialt tilsnitt og komme dyrene til gode, 2M 23:12.
Sabbaten får også etter hvert et kultisk innhold. Offeret på sabbaten skal være dobbelt så stort som på vanlige dager, 4M 28:9f. Nye skuebrød skal
legges fram for Herrens åsyn, 3M 24:5f. Salmer og takksigelse skulle strømme fra Israel til Herren, Sal 92:1. Fra profettiden er også bestemte regler
for sabbatsofferet omtalt, Esek 46:4. Utfrielsen av Egypt som skjedde før Sinai-opplevelsen, fungerer som en begrunnelse for budene, også
sabbatsbudet, 2M 20:2. Utfrielsen fra Egypt var selve frelsen, 2M 12. 5M 5:15. Ved sabbatsfeiringen skulle Guds frelsesvilje i fortid og nåtid stå i
sentrum hver eneste gang for folket. Når de feiret sin sabbat, ble de ett med tidligere slekter som ble reddet av Herren. Nå var det de selv som ble
reddet.
I tiden under og etter eksilet ble sabbaten det viktigste minnetegn om pakten mellom Gud og hans folk, Jes 56:2-7. Esek 20:12. 20. Ved å feire
sabbaten skulle folket stadig på ny bli gjenstand for den guddommelige aktivitet som gjorde Israel til et hellig folk, 2M 31:13. Esek 20:12. Slik fikk
sabbatsfeiringen betydning for virkeliggjørelsen av Guds verdensvide program for hele menneskeslekten.
I den senere jødedommen ble helligholdelsen av sabbaten strengere og mer detaljregulert. I begynnelsen av makkabe'er-tiden lot jødene være å forsvare
seg mot fiendtlige hærer på sabbaten, 1 Makk 2:37f. Men Mattatias foreskrev at en skulle forsvare seg også på en sabbat, 2:40f. De skriftlærde hadde
gitt et stort antall bestemmelser som regulerte all virksomhet på sabbaten. Således var det forbud mot 39 ulike arbeid på denne dagen. På Jesu tid så
de på det å plukke aks som brudd på dette budet, Matt 12:2, på samme måte var det å bære en seng og å helbrede en syk lovbrudd, Mark 3:2. Men de
forretningene som var nødvendig
Søndagen:
- kalles i NT «den første dag i uken», Apg 20:7, da de kristne kom sammen for å bryte brødet og bar fram sine takkoffer, 1Kor 16:2. Den kalles også
«Herrens dag», Åp 1:10, sannsynligvis har kyriaké (gr. Herrens (dag)) blitt til vårt ord «kirke». Den oppstandne Jesus Kristus viste seg for kvinnene
ved graven den første dag i uken, Matt 28:1, og for sine disipler. Det er sannsynlig at også Den Hellige Ånds utgytelse skjedde på søndagen,
pinsedagen, 3M 23:15f, dersom Jesus døde den 14. Nisan. Se påsken. Det er derfor naturlig at dagen har fått navn av Herrens dag. I århundret før
Kristi fødsel begynte de å kalle opp ukens dager etter planetene, derfor ble de kristne mistenkt for å være soldyrkere i begynnelsen, siden de samlet
seg på «solens dag». Denne første dagen ble i latinske språk til Herrens dag, lat. dies domini. I germanske språk ble soldagen brukt, søndag, eng.
Sunday.
I det tredje (etter annen regnemåte: det fjerde) budet hadde Gud gitt påbud om å holde den sjuende dagen hellig. Se sabbat. Dette budet blir ikke
stadfestet i NT av Jesus eller apostlene. De kristne begynte å samles til gudstjeneste på ukens første dag, men sabbatens loviske innhold har nok
preget helligholdelsen av søndagen i den første tiden, jfr. Kol 2:16. Dette er nok bakgrunnen for at kirkemøtet i Nikea i år 325 maner de kristne til
å holde søndagen i stedet for sabbaten. På kirkemøtet i Orleans i 538 understrekes det at det er ikke hvilen fra arbeidet som helliger dagen, men
samlingen om Guds ord. Keiser Konstantins søndagslover av 7. mars og 3. juli 321 gjorde søndagen til rikets offisielle helligdag og gav klare forbud
mot en del typer arbeid og håndverk. Fra ca. 800 fikk søndagen en viss likhet med sabbaten, og skulle vare fra lørdags kveld til mandags morgen.
Ved reformasjonen henter Luther fram en mer evangelisk forståelse av helligdagen. På den dagen skulle en være opptatt med Guds ord, en skulle preke,
høre, lese eller tenke over det «slik at både person, dag og gjerning ble helliget». Luthers katekismeforklaring understreker at vi på denne dagen
skal frykte Gud slik at vi ikke forakter prekenen og hans ord. På tross av dette har nok den loviske forståelsen av søndagsfeiringen fått en sterk
stilling i kirken, ikke minst gjennom Pontoppidans Sannhhet til gudfryktighet (1737). Gudstjenesteplikt ble innført, alle gårdsbruk sendte f.eks. sin
representant til kirken på søndagen.
«Ved Jesu død ble en ny pakt innstiftet, Matt 26:28. Luk 22:20. Den gamle pakten ble opphevet, 2Kor 3:14. Dermed ble den nytestamentlige menighet helt
fri fra alle de utvortes forskrifter og ordninger som hørte sammen med den gamle pakten, Ef 2:15. 2Kor 3:6. Den konkrete gtl. utformning av de
religiøse og etiske grunnkrav tok bare sikte på folket Israel og dets frelseshistoriske situasjon. De mange ytre forskrifter om bestemte dager, tider,
steder, riter, skikker og måter gjelder ikke for livet i den kristne menighet.-- Også det tredje bud er stadfestet som uttrykk for Guds vilje til å
hellige menneskelivet og velsigne det. Hans vilje har i dette budet sitt mål i innvielsen av alle dager til Gud, Rom 5-8" (Seierstad).
I en sekularisert og avkristnet tid trengs nok en oppvåkning for søndagens gave til folk og kirke. Ut fra en evangelisk forståelse skal vi ta med oss
formaningen i Hebreerbrevet: "- og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling (menighet), slik som noen har for vane...», Heb 10:25. Søndagen
er på en måte en liten påskedag hver uke, der vi får møte vår oppstandne Frelser i ord og sakrament. Og fra dette møtet på Herrens dag går
perspektivet like fram til den nye himmel og den nye jord.
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
LeifG
Storposter
Innlegg: 2077
Registrert: 12-12-2005
Brukeren er frakoblet
|
|
Uten Sabbat ingen Skapelse, uten Sabbat, ingen fremtid. Ingen Sabbat ingen Jesus.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Kristnerd
Nå er det vell slik, at om ikke annet så står "katekismen" svært svakt i statskirken. Noe sterkere i andre "lutherske" organisasjoner og kirkesamfunn.
Min personlinge forståelse av hviledagsbudet har jeg vell nevnt tidligere. Men kan ta den i kortversjon en gang til:
Første gang de ti bud nevnes brukes skapelsesberettigelsens 6+1 dag som begrunnelse:
2Mos 20:8-11
8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!
9 Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning.
10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken
tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer.
11 For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren
hviledagen og lyste den hellig.
Mens når loven gjentas i 5 mosebok heter det:
5Mos 5:12-15
12 Du skal gi akt på hviledagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg!
13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din tjener
eller din tjenestekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren i byene dine. Tjeneren og tjenestekvinnen skal
få hvile, de som du.
15 Husk at du selv var trell i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å
holde sabbatsdagen.
Vi ser at det er en forskjell i ordlyden og argumentasjonen.
Av dette forstår jeg det slik, at hviledagens HENSIKT er å skulle hvile fra det vanlige arbeid, samt å bruke tid med Gud til å minnes de ting han har
gjort i histrien generelt, og i ditt eget liv spesielt. Både at Gud skapte jord og himmel, og også at han førte israelfolket ut av Egypt.
Hva så med oss hedningekristne som lever etter Jesu fullførte frelsesverk?
For det første er det klart at å holde hviledagen selv ikke er noe kriterium for frelsen. Men står som et tilbud og en gave fra Gud. En mulighet til
hvile, og et tilbud til felleskap med ham som vår skaper og frelser. En mulighet vi ikke kunnet benytte oss av om vi ikke var frelst i utganspunktet.
Å holde hviledagen kan ikke i seg selv føre til frelse.
Samtidig er det å ønske å bruke tid med Gud en frukt av at vi er frelst. I takknemlighet for hva Gud har gjort i vårt liv ønsker vi i stadig større
grad å søke felleskap med ham, og tar derfor frimodig i mot hviledagen og bruker den. Vi søker også å skulle følge hans formaninger. Dermed også
helligholde hviledagen.
Hva så med hvilken dag vi helligholder, og hvordan vi helligholder den?
Matt 12:11f
11 Men han svarte: «Om en av dere eide en eneste sau, og den falt ned i en grøft på sabbaten, ville han ikke da gripe tak i sauen og dra den opp?
12 Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten.»
I et samfunn er det visse ting vi trenger. Og all den tid vi ikke er tatt ut av verden, men lever i den, så er vi også endel av samfunnet.
Vi trenger ambulanser og sykehus. Ambulansene trenger bensin, da trengs også bensinstasjoner. Er man på en lengre reise kan man ikke alltid stoppe opp
å ta pause på reisen bare fordi det er sabbath. Osv. Jeg tror på en vid forståelse av dette at det "så er det da tillat å gjøre godt på sabbaten". Det
er tydelig at Jesus selv formidler en "modifisering" av det krasse, "Da skal du ikke gjøre noe arbeid," fra Mosebøkene. Det er tillatt med matlaging,
reise, osv. Og har du en jobber du som ambulansesjåfør eller lege osv... da er det fult ut legitimt å skulle jobbe på søndag. (Eller lørdag).
Videre sier Jesus:
Mark 2:27
27 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld.
Av dette forsterker jeg det jeg allerede har nevnt, at Sabbaten er å regne som en gave, og ikke et påbud.
De første kristne, hvordan forholdt de seg til dette?
Vi ser i hele APG, og flere av brevene at Paulus praktiserer hva han selv sier: "For Jøde først, så greker". Han oppsøker synagogene der han reiser,
og holder sabbaten slik som han er lert opp til. Men forkynner så også om dem om Jesus. I de fleste tilfeller resulterer dette i at han blir kastet
ut, for så å gå til byens hedninger, hvor han har "vekkelsesmøter" gjennom hele uken.
Et av mange eksempler på dette er:
Apg 13:42-49
42 Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale om dette neste sabbat.
43 Og da folk gikk fra hverandre, var det mange som fulgte dem, både jøder og hedninger som hadde sluttet seg til jødenes tro. Paulus og Barnabas
snakket med dem og la dem på hjerte at de måtte holde fast ved Guds nåde.
44 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Guds ord.
45 Da jødene så alle disse menneskene, ble de egget til iver, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte.
46 Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere
verdige til det evige liv, så går vi nå til hedningene.
47 For dette er Herrens befaling til oss:
Jeg har satt deg til et lys for folkeslag,
for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.»
48 Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til troen.
49 Herrens ord ble spredt over hele området.
Kan også ta med:
Apg 17:1-4
1 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge,
2 og Paulus gikk dit som han pleide. Tre sabbater på rad talte han med dem ut fra skriftene.
3 Han tolket dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: «Det er Jesus, han jeg forkynner for dere, som er Messias.»
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som trodde på jødenes Gud, og en god
del fornemme kvinner.
Apg 18:4f
4 Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.
5 Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias.
Men vi har også et eksempel på at de IKKE går i synagogen, men til "et bønnested". Om det var så at det ikke fantes en synagoge i Filippi hvor dette
hende vet jeg ikke nok om.
Apg 16:13-15
13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Her satte vi oss ned og talte til kvinnene som var
samlet.
14 En av dem hette Lydia, en kvinne fra byen Tyatira, som handlet med purpurtøy; hun hørte til dem som trodde på jødenes Gud. Og Herren åpnet hennes
hjerte så hun hørte på det Paulus sa.
15 Sammen med hele sin familie ble hun døpt, og hun bad oss: «Kom og bo i mitt hjem, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun nødde oss til
det.
Men så har vi kanskje de mest interesange versene i denne sammenhengen, fra kolosserbrevene hvor det undervises om hva det vil si å være en kristen.
Og her er da også de fleste hedningekristne:
Kol 2:8-19
8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke
fra Kristus.*
9 I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede,
10 og i Kristus, som er hode for alle makter og myndigheter, har også dere fått del i denne fylde.
11 I ham ble dere omskåret, ikke med menneskehånd, men med Kristi omskjærelse, da dere la av det legeme som er under synden.
12 For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de
døde.
13 Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han
tilgav oss alle våre synder.
14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.
15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.
16 Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat.
17 Alt dette er bare et skyggebilde av det som skulle komme, men legemet er Kristi legeme.
18 La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner
de har hatt. Med sine rent menneskelige tanker gjør de seg til uten grunn
19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men fra ham utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av
alle ledd og bånd.
Merk 16 og 17. Sabbaten m.m. er "bare et skyggebilde på det som skulle komme". Hva var det som skulle komme? Jo Jesus Kristus og hans frelsesverk. Og
i det har vi hvile. En Guds "sabbatshvile", enten det nå er søndag eller lørdag, tirsdag eller fredag.
Vi kan også ta med:
Gal 4:8-12
8 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under de guder som i virkeligheten ikke er guder.
9 Men nå når dere kjenner Gud, ja, hva mer er, når dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende tilbake til disse svake og fattige
grunnkreftene i verden? Vil dere trelle under dem igjen?
10 Dere passer nøye på dager, måneder, høytider og år.*
11 Jeg er redd for at alt mitt strev med dere har vært forgjeves!
12 Jeg ber dere, brødre: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg urett.
og :
Rom 14:4-9
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. Og han skal bli stående, for Herren har
makt til å holde ham oppe.
5 Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Men enhver skal være fullt overbevist om sitt
syn.
6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren; han takker jo Gud. Og den som ikke spiser, gjør
det for Herren og takker Gud.
7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.
9 Derfor døde Kristus og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.
Jeg vil med alt dette si:
Sabbatsbudets KRAV, PÅBUD, osv, er OPPFYLT i Jesus Kristus. Når vi likevel søker å ha en helligdag, da er det på grunn av budets HENSIKT, nemlig hvile
fra det mennesklige jag og strev, og felleskap med Gud.
Hvilken dag dette gjøres, (hvilken kalender man følger), blir med det underordnet og egentlig ganske uvesentlig. De historiske kilder på når søndagen
ble "offisiell kirkedag", blir brukt svært forskjellig. Og mye av det jeg har hørt fra Adventister om dette blir sagt i mot av andre historikere, (og
teologer). Den debatten blir uanset ganske uinteresang og uten viktighet vil jeg påstå.
Det er likefult gankse klart at de første kristne svært tidlig begynte å samles på søndagen, for holde nattverd og lytte til evangeliet:
Apg 20:7
7 Den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet, og Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste
dag.*
All den tid nattverden er "til minne om meg" (Jesus), og forkynnelsen er evangeliet om ham. Og all den tid Jesu frelseverk er nettopp har en likestor
(større?) del av vi kristnes historie om Guds inngripen i verden og våre liv, som både skapelsen og utfrielsen fra egypt har for jødene. Da er dette
rett inn i Sabbatens heniskt.
Man kan på sett og vis si at Paulus hold sabbat både på lørdag og søndag. Han sa jo også selv:
1Kor 9:20-23
20 For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg
selv ikke er under loven.
21 For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov.
22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.
23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
Så kan jeg da også ta med litt fra Lundes Bibelleksikon om dette:
(Lundes bibelleksikon - Lunde forlag. Eid av NLM, som da er ganske "erkeluthersk", så her har vi vell noe svar på hva spørsmålet om "Tibudsloven i
protestantismen").
Sabbat:
- hebr. sjabbát, avledet av verbet sjãbat, å opphøre med arbeid, å hvile. Ved å gi det tredje budet, proklamerer Gud sin overhøyhet over israelittenes
tid: «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!» 2M 20:8. Det var den sjuende dagen i uka, 5M 5:12-14. Det er et tegn på Guds pakt med sitt folk
som han helliger, 2M 31:13. Selve formuleringen av budet viser at det må ha vært kjent for israelsfolket fra før. Mannaunderet og måten maten skulle
tas vare på fra den sjette dagen til den sjuende, viser dette, 2M 16:23f. Det er rimelig å anta at Israel har feiret dette budet allerede i Egypt.
Guds helligelse av den sjuende dagen fører dette budet tilbake til skapelsen, 1M 2:2f. Da Gud gir de ti budene på Sinai, grunngir han det tredje budet
med sin velsignelse og helligelse fra skapelsen av. Den skal være annerledes enn de seks andre ukedagene og være innvidd til Gud, 1M 2:3. Det er Guds
gode vilje at en av ukens dager skal feires som hviledag. Gud legger beslag på den for sitt formål: «Kravet står i gavens tegn. Med det strenge
hviledagsbudet vil Gud lede sin velsignelse inn i paktsfolkets liv og gjøre det skikket til å leve for ham.» (I.P.Seierstad). Brudd på sabbatsbudet
ble straffet med døden, 2M 31:13-17.
Det har fra religionshistorisk hold vært hevdet at Israels sabbat er blitt til etter påvirkning fra Babylonia. Det er neppe dekning for denne
påstanden. Fra Babylonia kjenner vi til at de i måneden Elul, tilsvarende september, hadde noen onde dager, den 7., 14., 19., 21. og 28. Det var
regnet som ulykkesdager da det ikke måtte utføres noe slags arbeid. Av redsel for demonene avholdt man seg fra arbeidet. Dette var en slags tabu-dager
og hadde en helt annen karakter enn den sabbaten i GT, og det lar seg ikke gjøre å finne noe bevis for noen forbindelse dem imellom. Det interessante
er at sju-dagers-uke finner vi først i Israel. Grunnen til arbeidshvilen er altså ikke at sjutallet i seg selv er hellig og blir en tabu-dag. Guds
vilje er at det skal gis rom til hvile og den velsignelsen han vil skjenke og virke. Slik skal dagen vies livsforbindelsen med ham som er Skaperen,
Frigjøreren og Herren. Det skal gjelde alle i huset, både husbond og barn, tjenestefolk og fremmede sammen med arbeidsdyr, 2M 20:10. Guds velsignelse
skal også ha et sosialt tilsnitt og komme dyrene til gode, 2M 23:12.
Sabbaten får også etter hvert et kultisk innhold. Offeret på sabbaten skal være dobbelt så stort som på vanlige dager, 4M 28:9f. Nye skuebrød skal
legges fram for Herrens åsyn, 3M 24:5f. Salmer og takksigelse skulle strømme fra Israel til Herren, Sal 92:1. Fra profettiden er også bestemte regler
for sabbatsofferet omtalt, Esek 46:4. Utfrielsen av Egypt som skjedde før Sinai-opplevelsen, fungerer som en begrunnelse for budene, også
sabbatsbudet, 2M 20:2. Utfrielsen fra Egypt var selve frelsen, 2M 12. 5M 5:15. Ved sabbatsfeiringen skulle Guds frelsesvilje i fortid og nåtid stå i
sentrum hver eneste gang for folket. Når de feiret sin sabbat, ble de ett med tidligere slekter som ble reddet av Herren. Nå var det de selv som ble
reddet.
I tiden under og etter eksilet ble sabbaten det viktigste minnetegn om pakten mellom Gud og hans folk, Jes 56:2-7. Esek 20:12. 20. Ved å feire
sabbaten skulle folket stadig på ny bli gjenstand for den guddommelige aktivitet som gjorde Israel til et hellig folk, 2M 31:13. Esek 20:12. Slik fikk
sabbatsfeiringen betydning for virkeliggjørelsen av Guds verdensvide program for hele menneskeslekten.
I den senere jødedommen ble helligholdelsen av sabbaten strengere og mer detaljregulert. I begynnelsen av makkabe'er-tiden lot jødene være å forsvare
seg mot fiendtlige hærer på sabbaten, 1 Makk 2:37f. Men Mattatias foreskrev at en skulle forsvare seg også på en sabbat, 2:40f. De skriftlærde hadde
gitt et stort antall bestemmelser som regulerte all virksomhet på sabbaten. Således var det forbud mot 39 ulike arbeid på denne dagen. På Jesu tid så
de på det å plukke aks som brudd på dette budet, Matt 12:2, på samme måte var det å bære en seng og å helbrede en syk lovbrudd, Mark 3:2. Men de
forretningene som var nødvendig
Søndagen:
- kalles i NT «den første dag i uken», Apg 20:7, da de kristne kom sammen for å bryte brødet og bar fram sine takkoffer, 1Kor 16:2. Den kalles også
«Herrens dag», Åp 1:10, sannsynligvis har kyriaké (gr. Herrens (dag)) blitt til vårt ord «kirke». Den oppstandne Jesus Kristus viste seg for kvinnene
ved graven den første dag i uken, Matt 28:1, og for sine disipler. Det er sannsynlig at også Den Hellige Ånds utgytelse skjedde på søndagen,
pinsedagen, 3M 23:15f, dersom Jesus døde den 14. Nisan. Se påsken. Det er derfor naturlig at dagen har fått navn av Herrens dag. I århundret før
Kristi fødsel begynte de å kalle opp ukens dager etter planetene, derfor ble de kristne mistenkt for å være soldyrkere i begynnelsen, siden de samlet
seg på «solens dag». Denne første dagen ble i latinske språk til Herrens dag, lat. dies domini. I germanske språk ble soldagen brukt, søndag, eng.
Sunday.
I det tredje (etter annen regnemåte: det fjerde) budet hadde Gud gitt påbud om å holde den sjuende dagen hellig. Se sabbat. Dette budet blir ikke
stadfestet i NT av Jesus eller apostlene. De kristne begynte å samles til gudstjeneste på ukens første dag, men sabbatens loviske innhold har nok
preget helligholdelsen av søndagen i den første tiden, jfr. Kol 2:16. Dette er nok bakgrunnen for at kirkemøtet i Nikea i år 325 maner de kristne til
å holde søndagen i stedet for sabbaten. På kirkemøtet i Orleans i 538 understrekes det at det er ikke hvilen fra arbeidet som helliger dagen, men
samlingen om Guds ord. Keiser Konstantins søndagslover av 7. mars og 3. juli 321 gjorde søndagen til rikets offisielle helligdag og gav klare forbud
mot en del typer arbeid og håndverk. Fra ca. 800 fikk søndagen en viss likhet med sabbaten, og skulle vare fra lørdags kveld til mandags morgen.
Ved reformasjonen henter Luther fram en mer evangelisk forståelse av helligdagen. På den dagen skulle en være opptatt med Guds ord, en skulle preke,
høre, lese eller tenke over det «slik at både person, dag og gjerning ble helliget». Luthers katekismeforklaring understreker at vi på denne dagen
skal frykte Gud slik at vi ikke forakter prekenen og hans ord. På tross av dette har nok den loviske forståelsen av søndagsfeiringen fått en sterk
stilling i kirken, ikke minst gjennom Pontoppidans Sannhhet til gudfryktighet (1737). Gudstjenesteplikt ble innført, alle gårdsbruk sendte f.eks. sin
representant til kirken på søndagen.
«Ved Jesu død ble en ny pakt innstiftet, Matt 26:28. Luk 22:20. Den gamle pakten ble opphevet, 2Kor 3:14. Dermed ble den nytestamentlige menighet helt
fri fra alle de utvortes forskrifter og ordninger som hørte sammen med den gamle pakten, Ef 2:15. 2Kor 3:6. Den konkrete gtl. utformning av de
religiøse og etiske grunnkrav tok bare sikte på folket Israel og dets frelseshistoriske situasjon. De mange ytre forskrifter om bestemte dager, tider,
steder, riter, skikker og måter gjelder ikke for livet i den kristne menighet.-- Også det tredje bud er stadfestet som uttrykk for Guds vilje til å
hellige menneskelivet og velsigne det. Hans vilje har i dette budet sitt mål i innvielsen av alle dager til Gud, Rom 5-8" (Seierstad).
I en sekularisert og avkristnet tid trengs nok en oppvåkning for søndagens gave til folk og kirke. Ut fra en evangelisk forståelse skal vi ta med oss
formaningen i Hebreerbrevet: "- og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling (menighet), slik som noen har for vane...», Heb 10:25. Søndagen
er på en måte en liten påskedag hver uke, der vi får møte vår oppstandne Frelser i ord og sakrament. Og fra dette møtet på Herrens dag går
perspektivet like fram til den nye himmel og den nye jord. |
Matt. 15, 9: Og forgjeves tilber de Meg, når de lærer menneskebud som doktriner".
Hvis vi kommer tilbake til emnet, så har jeg funnet noe som kan belyse en del fakta:
Hva er da grunnen til at så godt som hele kristenheten holder søndag som hviledag?
Dette spørsmålet kaster vi videre til Den romersk katolske kirke:
"Spørsmål: Hvilken dag er sabbatsdagen?
Svar: Lørdag er sabbatsdagen.
Spørsmål: Hvorfor holder vi søndag i stedet for lørdag?
Svar: vi holder søndag i stedet for lørdag fordi Den katolske kirke overførte dens høytidelighet fra lørdag til søndag" (Peter Geiermann: "The
Convert's Cathecism of Catholic Doctrine", 1957-utgave, s. 50. Den 26. januar 1910 mottok Geiermann den "apostoliske velsignelse" av pave Pius X for
denne boken).
"I kraft av sin guddommelige misjon forandret Den katolske kirke dagen fra lørdag til søndag over tusen år før det fantes noen protestant" ("Catholic
Mirror", september 1893).
"Naturligvis gjør Den katolske kirke krav på at forandringen var dens handling. Og denne handling er et kjennetegn [merke] på dens kirkelige makt og
autoritet i religiøse saker" (C.F. Thomas, kansler under kardinal Gibbons).
Når kristenheten dermed holder søndag, så anerkjenner den i virkeligheten Romerkirken som en kirkelig, autoritativ makt framfor et "så sier Herren".
"Det er klokt å minne presbyterianere, baptister, metodister og alle andre kristne om at Bibelen ikke gir dem noen som helst støtte i deres
søndagshelligholdelse. Søndagen er en innstiftelse som kommer fra Den romersk katolske kirke, og de som holder denne dagen, holder et bud som hører
Den romersk katolske kirke til" (Pater Brady i en tale holdt i Elizabeth, N.J., 17. mars 1903, gjengitt i "Elizabeth, N.J. News", 18. mars 1903).
"Gjennom lange tider har alle de kristne nasjoner lagt merke til Den katolske kirke. . . . Ved å forkaste Kirkens autoritet, har ikke protestantismen
lenger noen god grunn for sin søndagsteori, og burde derfor logisk sett holde lørdag som sabbat. . . . Søndagen, som en spesiell ukedag for en
obligatorisk, offentlig tilbedelse av den Allmektige Gud, er en ren innstiftelse av Den katolske kirke" (J.G. Shea i "The American Catholic Quarterly
Review", januar 1883, s. 139. Shea var en på sin tid betydelig katolsk kirkehistoriker).
"Spørsmål: Hvordan kan du bevise at kirken har makt til å påby høytider og helligdager?
Svar: Ved selve den handling å forandre sabbaten til søndag, noe protestantene godkjenner [ved å holde den], og de er derfor lykkelig uvitende når
demotsier seg selv ved å helligholde søndagen strengt, og på samme tid bryte de fleste andre høytider den samme kirke [den katolske] har gitt påbud
om" (Pater Henry Tuberville: "An Abridgment of the Christian Doctrine", s. 58. I 1883 mottok Tuberville en spesiell godkjennelse av denne boken).
"Protestantene . . . godtar søndag i stedet for lørdag som en dag for offentlig gudstjeneste etter at Den katolske kirke gjorde denne forandring. . .
. Men protestantene later ikke til å tenke over at de ved å godta Bibelen, og samtidig holde søndag, godkjenner autoriteten til Kirkens talsmann,
paven" ("Our Sunday Visitor", 5. februar 1950. Dette er et av de største katolske organer i USA).
"Det var Den katolske kirke som ved Jesu Kristi autoritet overførte denne hvile [fra den bibelske sabbat] til søndag" (L.G. Segur: "Plain Talk About
the Protestantism Today", 1868, s. 213).
"Dersom protestantene ville følge Bibelen, burde de holde gudstjeneste på sabbatsdagen. Ved å holde søndag, følger de en lov som stammer fra Den
romersk katolske kirke" (A. Smith, kansler i Baltimore erkediokese, i et svarbrev for kardinalen, datert 10. feb. 1920).
"Etter at Den katolske kirke forandret hviledagen fra lørdag, ukens syvende dag, til søndag, den første dag, fikk den det tredje bud [iflg.
denkatolske katekisme -- det fjerde bud iflg. Bibelen] til å referere til søndagen som den dag som skulle helligholdes som Herrens dag" ("Catholic
Encyclopaedia", bd. 4, s. 153).
"Spørsmål (a): Bibelen sier: 'Den syvende dag er sabbat for Herren din Gud', og vi leser i deres litteratur at den er den eneste bibelske sabbat som
finnes. Vil du vennligst forklare hvordan søndagshelligholdelsen ble til?
Svar: Dersom du følger Bibelen alene kan det ikke være snakk om noe annet enn at du er forpliktet til å helligholde lørdagen, fordi dette er den dag
som ble foreskrevet av Den Allmektige Gud til å helligholdes for Herren. Ved å holde søndag, følger ikke-katolikker kort og godt den katolske kirkes
praksis gjennom mer enn 1800 år -- en tradisjon, og ikke en bibelsk forordning" (F.G. Lentz: "The Question Box", 1900, s. 98-99).
"Ved den makt vår Herre ga den, overførte Kirken [den katolske] helligholdelsen av lørdag til søndag" ("The Catholic Canon", H. Cafferata: "The
Cathecism Simply Explained", 1932-utgave, s. 80).
"Gi meg et bevis fra Bibelen alene om at jeg er forpliktet til å holde søndagen hellig. Det finnes ikke noen slik lov i Bibelen. Det er en lov som
stammer utelukkende fra den hellige katolske kirke. Bibelen sier: 'Kom sabbatsdagen i hu, så du holder den hellig'. Den katolske kirke sier nei. Ved
min guddommelige makt avskaffer jeg sabbatsdagen og befaler deg å helligholde ukens første dag. Og se! Hele den siviliserte verden bøyer seg i ærbødig
lydighet mot påbudet fra den hellige katolske kirke" (Pater Thomas Enright i et foredrag, Hartford, Kansas, 18. feb. 1884, og trykket i "Hartford
Kansas Weekly Call", 22. feb. 1884 og i "The American Sentinel", juni 1893).
"Vi katolikker har derfor nøyaktig den samme autoritet for å holde søndagen hellig i stedet for lørdag, som vi har for enhver av våre andre
trosartikler, nemlig Kirkens [den katolske] autoritet" ("The Clifton Tracts", Vol. 4, nr. 4, s. 15).
"Spørsmål: Har du noen annen måte å bevise at Kirken [den katolske] har makt til å innstifte forskriftsmessige høytider?
Svar: Dersom den ikke hadde slik makt, kunne den ikke ha utført det alle moderne, religiøse mennesker er enig med den i -- den kunne ikke ha innsatt
helligholdelsen av søndag, den første dag i uken, i stedet for lørdag, den syvende dag, en forandring det ikke finnes noen bibelsk hjemmel for" (Pater
Stephen Keenan: "A Doctrinal Cathecism", 1846-utgave, s. 174).
"Kirken [den katolske] overførte helligholdelsen av sabbaten til søndag i kraft av den guddommelige autoritet som ble gitt den av dens grunnlegger,
Jesus Kristus. Protestantene, når de hevder at Bibelen er deres eneste trosregel, har ingen hjemmel for å helligholde søndag" ("The Catholic Universe
Bulletin", 14. august 1942).
"Du kan gjennomsøke Bibelen fra første Mosebok til Åpenbaringen, og du vil ikke finne en eneste linje som gir hjemmel for helligholdelsen av søndag.
Skriften påbyr helligholdelsen av lørdag, en dag som vi ikke regner som hellig" (James Cardinal Gibbons: "The Faith of Our Fathers", kap. 8).
"Vanlig sunn fornuft krever at man godtar det ene eller det andre av disse alternativer: enten protestantismen og helligholdelsen av lørdag, eller
katolisismen og helligholdelsen av søndag. Noe kompromiss er umulig" ("The Catholic Mirror", 23. des. 1893).
"Dersom vi utelukkende konsulterte Bibelen, ville vi fremdeles måtte holde sabbaten hellig -- det er lørdag" (John Laux: "A Course in Religion for
Catholic High Schools and Academies", 1936-utgave, bd. 1, s. 51).
"Fra denne samme katolske kirke har dere godtatt deres søndag, og denne søndag, som Herrens dag, har den overlevert som tradisjon, for dere har ikke
det minste skriftbevis for å grunnfeste den. Det dere har godtatt som deres trosregel, ufullstendig som den naturligvis er, så vel som deres søndag,
har dere derfor godtatt som Den romersk katolske kirkes autoritet" (D.B. Ray: "The Papal Controversy", 1892, s. 179).
"Dersom Bibelen er den eneste rettesnor for den kristne, da har Syvendedags-adventistene rett når de holder lørdag sammen med jødene. . . . Er det
ikke merkelig at de som gjør Bibelen til sin eneste læremester, ganske ulogisk følger Den katolske kirkes tradisjon i denne sak?" (Conway: "The
Question Box", 1915-utgave, s. 179.)
"Det er enkelte ikke-katolikker som har innvendinger mot skjærsilden fordi den ikke nevnes spesielt i Bibelen. Ordet søndag er heller ikke nevnt i
Skriften. Sabbaten blir nevnt, men sabbaten betyr det samme som lørdag. Likevel holder de kristne i omtrent alle kirkesamfunn søndag og ikke lørdag.
Jødene holder lørdag. Ikke noe sted i Bibelen blir det nevnt at gudstjenesten skal overføres fra lørdag til søndag" (M.J. Scott: "Things Catholics are
Asked About", s. 136).
"Kirken [den katolske]. . . . har ved Guds autoritet innstiftet søndagen som tilbedelsesdag. Denne samme kirke, og ved den samme autoritet, har læren
om skjærsilden. Vi har derfor den samme autoritet for skjærsilden som vi har for søndag" (samme).
"Protestantene håner ofte autoriteten til kirkens tradisjon, og hevder at de blir ledet av Bibelen alene. Og likevel er de også blitt ledet av
oldkirkens tradisjoner som ikke har noen hjemmel i Bibelen, men som utelukkende hviler på kirkens tradisjon! Et slående eksempel på dette er følgende:
Det første bestemte påbud i tibudsloven er: 'Kom sabbaten ihu, så du holder den hellig', og denne forskrift ble påbudt av jødene gjennom tusener av
år. Men den sabbatsdag som Gud befalte skulle holdes hellig, var vår lørdag. Og likevel: hvem er det blant katolikker eller protestanter, med unntak
av en sekt eller to, som 'Syvendedags-baptistene', som holder dette budet nå? Ingen. Hvordan kan dette ha seg? Bibelen, som protestantene hevder at de
utelukkende følger, gir ingen hjemmel for å erstatte ukens syvende dag med den første dag. Med hvilken autoritet har de gjort dette? Ganske enkelt ved
tradisjonen til den samme katolske kirke de forlot, og hvis tradisjoner de fordømmer" (J.L. Stoddard: "Rebuilding A Lost Faith", s. 80).
Alle de ovennevnte uttalelser er hentet fra ledende, romersk-katolske skrifter, med "imprimatur", "nihil obstat" (godkjennelse, anbefaling) og det
hele. Det er således ingen som helst tvil om hvem som overførte hviledagen fra lørdag til søndag. Ikke Jesus, ikke apostlene, ikke de første kristne,
men Den romersk katolske kirke, i kraft av sin egen autoritet og uten hjemmel i Guds Ord. Også ledende historikere kan bekrefte dette ubestridelige
faktum:
"Kirken [den katolske] gjorde søndagen til en hellig dag, hovedsakelig fordi den var solens ukentlige festdag -- for det var en klar, kristen politikk
å overta de hedenske festdager folk hadde tilegnet seg ved tradisjonen, og deretter gi dem kristen betydning" (A. Weigall: "The Paganism in Our
Christianity", 1928, s. 145).
"Moderne kristne, som snakker om å holde søndag som en 'hellig dag', som tilfellet er i de ennå eksisterende 'blå lover' fra kolonitidens Amerika, bør
vite at som en 'hellig dag' for hvile og avståelse fra arbeid og fornøyelser, var søndagen ukjent for Jesus. . . . Den var ikke del av noen
læresetning i urmenigheten, og den ble bare 'hellig' i tidens løp. Utenfor menigheten ble dens overholdelse lovbestemt i Romerriket gjennom en rekke
dekreter som begynte med Konstantins berømte dekret fra 321" (W.W. Hyde: "Paganism to Christianity in the Roman Empire", 1946, s. 257).
"Søndagshelligholdelse ble gjort til en [kirkelig] lov på kirkemøtet i Laodikea (ca. 337 e.Kr.). . . . Konstantin anerkjente det på lovmessig måte i
321" (G.P. Fisher: "History of the Christian Church", 1900, s. 118).
"Som vi allerede har lagt merke til, holdt -- med unntak av de kristne i Roma og Aleksandria -- størsteparten av de kristne den syvende dags sabbat, i
hvert fall så sent som ved midten av det 5. århundre. De kristne fra Roma og Aleksandria var blant dem som var omvendt fra hedenskapet. Omkring 2.
halvdel av det 2. århundre begynte de å holde søndag som en glad festdag til ære for Herrens oppstandelse. Likevel prøvde de ikke å fremme den lære at
Herren eller hans apostler hadde befalt det. Faktum er at ingen kirkeforfatter eller historiker før Eusebius av Cæsarea i det 4. århundre så mye som
antydet at Kristus eller hans disipler innstiftet helligholdelsen av ukens første dag. Disse hedningekristne i Roma og Aleksandria begynte å kalle
ukens første dag for 'Herrens dag'. Dette var ikke vanskelig å godta for hedningene i Det romerske rike, som allerede var grunnfestet i soltilbedelse,
fordi de [hedningene] refererte til sin solgud som sin 'Herre'" (E.M. Chalmers: "How Sunday Came Into the Christian Church", s. 3).
"I likhet med alle andre høytider, var søndagshøytiden bare en menneskelig innstiftelse, og det var langt fra apostlenes hensikt å etablere et
guddommelig påbud i så henseende. Det var fjernt fra dem og den tidlige apostoliske menighet, å overføre sabbatslovene til søndag" (Aug. Neander: "The
History of the Christian Religion and Church", H.J. Roses oversettelse til engelsk fra den første tyske utgave fra 1843, s. 186).
Det er derfor ingen tvil om at søndagen som hviledag er en ren menneskelig innstiftelse uten noen som helst hjemmel i Guds Ord. Ledende protestantiske
forfattere fra forskjellige trossamfunn føyer ytterligere vekt til bevisets tyngde:
"Det var -- og er fremdeles -- et bud om å holde sabbatsdagen hellig, men denne sabbat var ikke søndag. Det kan imidlertid med letthet sies, og med en
viss overtone av triumf, at Sabbaten, med alle dens plikter, privilegier og sanksjoner, ble overført fra den syvende til den første dag i uken. Da jeg
oppriktig ønsket å få opplysninger om dette emne som jeg har studert gjennom mange år, spør jeg: Hvor finner man nedskrevet en slik overføring? Ikke i
Det nye testamente, absolutt ikke. Det finnes ikke noe bibelsk bevis for at sabbaten ble forandret fra den syvende til den første dag i uken. . . .
Jeg vil gjerne si at dette aspekt av sabbatsspørsmålet er det alvorligste og mest forvirrende spørsmål som har tilknytning til de kristne
innstiftelser som for tiden gjør krav på oppmerksomhet fra de kristne. Den eneste grunnen til at det ikke utgjør et mer forstyrrende element i kristen
tankegang og religiøse diskusjoner, er at den kristne verden har slått seg til ro med den overbevisning at på en eller annen måte har en forandring
funnet sted ved begynnelsen av den kristne æra.
For meg virker det helt uforståelig at Jesus, i løpet av de tre årene han samtalte med sine disipler, og ofte tok opp sabbatsspørsmålet med dem, idet
han belyste det fra forskjellige synsvinkler og befridde det fra dets falske glorie [jødiske tradisjoner], aldri så mye som antydet at en forandring
skulle skje. Og i de 40 dagene etter sin oppstandelse, kom han heller ikke med noen slik antydning. Så langt vi kjenner til, tok heller ikke Den
Hellige Ånd, som ble gitt for å minne dem om de ting han hadde fortalt dem, opp dette spørsmål. De inspirerte apostler kom heller ikke inn på, eller
diskuterte dette emne når de forkynte evangeliet, eller når de veiledet og underviste de nystiftede menigheter.
Naturligvis er jeg helt inneforstått med at søndagen som religiøs dag kom i bruk ganske tidlig i kristenhetens historie, men hvor tragisk er det ikke
at den kommer med hedenskapets merke, kristnet med solgudens navn og deretter adoptert og helliget av det pavelige frafall, og testamentert som en
hellig arv til protestantismen" (Dr. E.T. Hiscox (baptist), forfatter av baptisthandboken, hentet fra en fotostatkopi av en uttalelse av Dr. Hiscox).
"Den nåværende forestilling om at Kristus og hans apostler autoritativt erstattet den syvende dag med den første dag, er absolutt uten hjemmel i Det
nye testamente" (Dr. Lyman Abbott (amerikansk kongregasjonalist) i "The Christian Union", 26. juni 1890).
"Det er ganske klart, at uansett hvor strengt og fromt vi tilbringer søndagen, holder vi ikke Sabbaten. . . . Sabbaten ble innstiftet på et spesielt,
guddommelig bud. Vi kan ikke gjøre krav på noe slikt bud for å helligholde søndag. . . . Det finnes ikke en eneste linje i Det nye testamente som
antyder at vi er hjemfalne til straff ved å overtre søndagens såkalte hellighet" (Dr. R.W. Dale (britisk kongregasjonalist): "The Ten Commandments",
s. 106-107).
"Spørsmål: Finnes det noe påbud i Det nye testamente om å forandre den ukentlige hviledag fra lørdag til søndag?
Svar: Ingen. ("Manual of Christian Doctrine" (episkopal protestant), s. 127).
"At de første kristne begynte å ta over søndagen, er for meg et overmåte viktig symptom på at de tidlige menigheter ble direkte påvirket av en ånd som
ikke hadde sin opprinnelse i Evangeliet eller Det gamle testamente, men av et religiøst system som var direkte fremmed for dette" (Dr. H. Gunkel
(lutheraner): "Zum Religionsgesch. Tierstandnis des N.T.", s. 76).
"Den sabbat som ble innstiftet i begynnelsen, og som Moses og profetene gjentatte ganger stadfestet, er aldri blitt opphevet. Ingen del av den
moralske lov, ikke en tøddel av dens hellighet er blitt fjernet" ("Bishop's Pastoral", 1874 utgave).
"Det finnes ikke ett ord, ikke et hint, i Det nye testamente, om at man skal avstå fra å arbeide om søndagen. Overholdelsen av askeonsdag, eller
faste, står nøyaktig på samme grunnvoll som overholdelsen av søndag. Det er ingen guddommelig lov som har noe med overholdelsen av søndag å gjøre"
(Canon Eyton (presbyterianer) i "The Ten Commandments").
"Og hvor i Skriften blir vi i det hele tatt fortalt at vi skal holde den første dag? Vi blir befalt å holde den syvende dag, men ikke noe sted blir vi
befalt å holde den første dag. Grunnen til at vi holder den første dag i uken hellig i stedet for den syvende, er den samme som den at vi holder mange
andre ting, ikke på grunn av Bibelen, men fordi kirken har befalt det" (Isaac Williams: "Plain Sermons on the Cathecism", bd. 1, s. 334, 336).
"Det er sant at det ikke finnes noe bestemt påbud om barnedåp. Heller ikke finnes det et slikt påbud om å helligholde ukens første dag. Det er mange
som tror at Kristus forandret sabbaten. Men ut fra hans egne ord ser vi at han ikke kom med noe slikt for øye. De som tror at Jesus forandret
sabbaten, bygger på ren antakelse" (Amos Binney (metodist): "Theological Compendium", 1902-utgave, s. 180, 181, 171).
"Jeg tror oppriktig at dette budet er like bindende i dag som det alltid har vært. Jeg har snakket med folk som har sagt at det er avskaffet. Men de
har aldri vært i stand til å peke på et eneste sted i Bibelen der Gud opphever det. Da Kristus var her på jorden, gjorde han ingen ting for å sette
det til side. . . . Sabbaten var bindende i Eden, og har alltid stått ved makt siden den tid. Dette fjerde budet begynner med ordene: 'kom i hu', som
viser at Sabbaten allerede eksisterte da Gud skrev sin lov på steintavlene på Sinai. Hvordan kan menneskene påstå at dette ene budet er blitt
avskaffet når de samtidig innrømmer at de andre ni (hor, mord, løgn, tyveri etc.) fremdeles er bindende?" (D.L. Moody: "Weighed and Wanting", 1898, s.
46-47).
"Hvorfor kan ikke kristne mennesker undersøke og finne ut for seg selv (noe de med letthet kan gjøre) at overholdelsen av søndag som en 'hellig
sabbatsdag' er fullstendig grunnløs.
Jeg utfordrer enhver prest eller forkynner av den kristne religion om å vise meg den minste hjemmel for en religiøs overholdelse av søndagen. Og hvis
de ikke kan vise til noe slikt, hvorfor snakker de da hele tiden om søndagen som en hellig dag? Kan de ikke da mistenkes for å benytte seg av sine
tilhøreres tillit og godtroenhet? De øver ganske visst med fullt overlegg bedrag over dem som åpent ser til dem for å finne sannhet, dersom de ikke
kan gi noen tilfredsstillende grunn for å lære at søndagen er en hellig dag. Det har aldri vært, og er heller ikke nå, noen 'tilfredsstillende grunn'.
Det er ingen bibelgransker som noen gang har brakt for dagen et eneste vers, linje eller ord som med noen grunn kan benyttes som hjemmel for en
religiøs søndagsoverholdelse.
Sitater fra skriftene til 'kirkefedrene' og andre velkjente navn innen kirkehistorien, støtter denne uttalelsen, og innbefatter navn som Tertullian,
Eusebius, Ireneus, Victorinus, Theodoret, Origenes, Chrysostomus, Hieronymus, Luther, Melanchton, Zwingli, Knox, Tyndale, Grotius, Neander, Mosheim,
Hevlyn, Frith, Milton, Priestly og Domville. Johan Calvin hadde så liten respekt for dagen at man omtrent hver søndag kunne finne ham opptatt med å
spille kjegler.
Påstanden om at søndagen inntar plassen for lørdag, og at den første dag i uken skal helligholdes av de kristne fordi jødene fikk befaling om å
helligholde den syvende dag i uken, er så absurd at den ikke engang er verd å ta i betraktning" (H.M. Tabor: "Faith or Fact", 1897, s. 114).
"Herrens oppstandelsesdag er vel en minnedag som aldri kan bli glemt eller forbigått i hans kirke, men derav, kunne man mene, følger dog ikke at man
skulle oppgi og forlate den av Gud selv foreskrevne og ved skapelsen tydeligvis forut avbildede 'sabbat', eller flytte denne til en annen dag i uken,
om enn dette er en slik minnedag. Hertil behøves en likeså uttrykkelig befaling fra Gud, hvorved den forrige forskrift oppheves, men hvor finnes en
slik befaling?
Det er sant, en slik befaling finnes ikke.
Samler vi nå hva historien lærer om søndagens oppkomst og søndagslærens utvikling, så blir summen denne: Det er ikke apostlene, ikke de første
kristne, ikke heller oldkirkens konsilier som har påtrykt søndagen sabbatens navn og stempel, men det er middelalderens kirke og skolastiske lærere. .
. . At det først er en i pavedømmets kirke oppkommet lære at søndagens helligholdelse er påbudt" (Biskop Andreas Grimelund (Den norske statskirke):
"Søndagens historie", s. 18, 37, 47-48).
Etter at vi nå har sett på en rekke autoritative uttalelser fra Den romersk katolske kirke, ledende kirkehistorikere og protestantiske forfattere, er
det ingen tvil tilbake om hvor søndagen som hviledag stammer fra, og hvem som overførte hviledagen fra lørdag til søndag. Det er nytteløst å
argumentere om disse tingene. Det er historiske kjensgjerninger som her bringes fram i lyset.
Søndagen som helligdag er en ren menneskelig innstiftelse med røtter i hedenskapet og soldyrkelsen. Den har ingen som helst bibelsk støtte, men står
utelukkende på tradisjonens og menneskebudenes grunnvoll. Det var om slike menneskebud Jesus uttalte: "Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med
lærdommer som er menneskebud" (Matt. 15,9). Vi ønsker ikke å bygge vår gudsdyrkelse på menneskebud, men på et tydelig "så sier Herren".
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Kristnerd, det du skiver må være feil? Du vektlegger menneskebud mer enn Guds bud og Bibel!
[Redigert den 21-11-2006 av Viking]
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
Skapelsen og sabbaten
Var den syvende dagen etter skapelsen virkelig en ukedag?
I forbindelse med de seks dager Gud skapte leser vi at det ble "aften og det ble morgen". Men hva leser vi om den syvende dagen? Står det noe sted at
"det ble aften og det ble morgen"?
Hva var det Gud skapte? Jo, en fullkommen verden. Han skapte også mennesket som da var fullkomment og var menbt å leve evig med Gud. Den første
"syvende dagen" vi leser om var ikke ment å ta slutt. Den skulle vare en evighet og skulle være den "dagen" Gud kunne hvile fra sitt skaperverk og ta
mennesket inn i sin evige hvile.
Den første "syvende dag (hvilen)" tok slutt da mennesket falt i synd. Da begynte strevet (arbeidet), 1M 3:16-19 "Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre
din møye stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg. Og til Adam sa han:
Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den
alle dine levedager. Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du
vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
Dersom synden ikke hadde inntrådd i verden ville mennesket ennå den dag i dag kunnet nyte den første sabbatshvilen fordi den da ville vare evig.
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Kristnerd, det du skiver må være feil? Du vektlegger menneskebud mer enn Guds bud og Bibel!
|
Hei.
Jeg velger å svare det i denne tråden:
http://www.apologetisk.net/forum/viewthread.php?tid=1398
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
??????????????? Få opp øyene mine herrer!
| Sitat: |
Jes 66, 22 For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og eders navn
bli til evig tid.
Jes 66, 23 Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.
|
Dkk/dnk har bestemt at dette ikke gjelder?
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
| Sitat: |
Jes 66, 22 For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og eders navn
bli til evig tid.
Jes 66, 23 Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.
|
Dkk/dnk har bestemt at dette ikke gjelder? |
Hva er du sikter til her, Viking? Hvem er det du siterer som har vist til Jesaja 66:22-23 i denne tråden?
Hva mener du og hva er det egentlig du vil fram til?
Så en påminnelse til deg, V9iking: Vær snill å ta med HVEM du siterer. Hvis ikke kan et innlegg bli helt meningsløst.
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av wbrochs
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
| Sitat: |
Jes 66, 22 For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og eders navn
bli til evig tid.
Jes 66, 23 Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.
|
Dkk/dnk har bestemt at dette ikke gjelder? |
Hva er du sikter til her, Viking? Hvem er det du siterer som har vist til Jesaja 66:22-23 i denne tråden?
Hva mener du og hva er det egentlig du vil fram til?
Så en påminnelse til deg, V9iking: Vær snill å ta med HVEM du siterer. Hvis ikke kan et innlegg bli helt meningsløst. |
Et rent Bibelsitat kan vel ikke ble meningsløst? For sikkerhetsskyld så kan jeg nevnte at sitatet er kopiert og limet inn fra en 1930 oversettelse.
Det er vel riktig her å understreke at Gud gav Jesaja disse synene/profetiene. Dette er tider som kommer! Vel verd å lese.
|
|
|
Kristnerd
Administrator
Innlegg: 2645
Registrert: 19-7-2003
Bosted: Rogaland
Brukeren er frakoblet
|
|
Tror ikke det var sitat fra ett annet innlegg, men heller Bibelvers som skulle underbygge i Søndag / Sabbath debatten. Men foreslår at den uanset
fortsetes her http://www.apologetisk.net/forum/viewthread.php?tid=1398
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?»
\"Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt.\"
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
........
Et rent Bibelsitat kan vel ikke ble meningsløst? For sikkerhetsskyld så kan jeg nevnte at sitatet er kopiert og limet inn fra en 1930 oversettelse.
Det er vel riktig her å understreke at Gud gav Jesaja disse synene/profetiene. Dette er tider som kommer! Vel verd å lese. |
For det første kan jeg ikke se at dette bibelsitatet - uansett hvor autentisk det er - har noen sammenheng med det som diskuteres i denne tråden
For det andre taler ikke Gud her mot noe som fremdeles er fremtid i vår tid, men profetien gjelder Messias komme, altså om Jesu soning for våre synder
og hvordan hans soning brakte oss fred med Gud. Ser vi nøye på versene 23-24 vil vi se at det av blant annet følgende grunner ikke kan passe med hva
vi får oppleve i evigheten:
a) Vers 23: Nymånesabbat skal ikke feires på den nye jord. Det er en seremoniell høytid som hører til Moseloven som er avskaffet. Jeg tror ikke du
heller feirer Nymånesabbat i dag?
Heller ikke den ukentlige syvende dags sabbat skal feires på den nye jord. Dette fordi også den er en seremonilov som ble oppfylt i Jesu
soningsgjerning der vi ved hans offer ved tro trer inn i Guds evige sabbatshvile.
b) Du tror da vel ikke at vi på den nye jord skal ha som underholdning å stadig kunne gå ut og se på de døde kropper av dem som har syndet? Tenk om en
av dine barn var blandt dem? Ville det vært fint å se barnet lide i fortapelsen? Hva slags paradisisk tilstand tror du vil herske på den nye jord?
Tror du virkelig at vi i vårt evige liv i evigheten stadig må gå rundt og se på døden?
Bibelen er klar på at døden ikke skal være mer på den nye jord.
c) Så, endelig kan du lese Jesaja kapittel 11, så vil du finne at den freden som skal råde "på den nye jord" det her tales om - er en fred som
eksisterer parallelt med at døden ennå har makt over den frelste. Dette vil du få ytterligere bekreftet ved å lese Jesaja 65:17-25. Merk deg teksten i
vers
20 "Det skal ikke lenger finnes noe spedbarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål. Nei, en ung mann skal
den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes." Er det slik i himmelen, eller på den nye jord?
Der skal altså unge mennesker som blir 100 år gamle fremdeles kunne møte døden, og på den nye jord det tales om vil det fremdeles være syndere som kan
bli forbannet. Hvordan får du dette med å harmonere med den nye himmel og den nye jord de frelste skal få i arv ved Jesu annet komme? Det må du være
snill å gi en troverdig forklaring på og vise hvordan Bibelen støtter tankem om en slik tilstand i den kommende syndfrie verden hvor hverken død, sorg
eller lidelse skal være mer.
[Redigert den 23-11-2006 av wbrochs]
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Er de ti bud avskaffet?
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Er de ti bud avskaffet? |
Hva får du ut av disse tekstene?:
Jes 2:3
3 Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på
hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.
Hvilken lov utgikk fra Sion og Jerusalem og når skjedde det?
Rom 7:1-6
1 Eller vet dere ikke, brødre – jeg taler jo til slike som kjenner loven – at loven hersker over mennesket bare så lenge det lever?
2 For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3 Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og
er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.
4 Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære
frukt for Gud.
5 For da vi var i kjødet, ble de syndige lyster vekket ved loven, og de virket slik i våre lemmer at vi bar frukt for døden.
6 Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen.
Rom 10:4-10
4 For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.
5 Moses skriver jo om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem.
6 Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned.
7 Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde.
8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.
9 For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.
10 Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.
Gal 3:23-25
23 Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbaret.
24 Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.
25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.
Gal 4:4f
4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.
Gal 4:21-31
21 Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven?
22 Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinne.
23 Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnes sønn ble født på grunn av løftet.
24 I dette ligger en dypere mening. For disse kvinner er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar.
25 Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn.
26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.
27 For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har
mange flere barn enn hun som har mannen.
28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
29 Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også.
30 Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn.
31 Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnes.
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
gana
Storposter
Innlegg: 2177
Registrert: 21-7-2003
Brukeren er frakoblet
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av wbrochs
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Er de ti bud avskaffet? |
|
Rom 3, 31: Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av wbrochs
Hva får du ut av disse
tekstene?:...........................................................................................................................
|
Ja eller Nei?
[Redigert den 24-11-2006 av Viking]
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: |
postet 9-1-2006 kl 09:45 av wbrochs
Hvilken lov er dette ...
Hvilken lov er det Jesus snakker om her:
Matt 5:17f
17 Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt
sammen.
Luk 16:16f
16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt.
17 Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
Er det ikke hele lovsystemet - hele Moseloven og alle profetene?
I så fall er alle lovene fremdeles gyldige og ingen av dem er opphevet. Det er Jesu sine ord.
Hilsen
willy
|
De ti bud gjelder fortsatt og selvsagt er Sabbatsbudet medberegnet. Enig i det!
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
| Sitat: | Opprinnelig postet av wbrochs
Hva får du ut av disse
tekstene?:...........................................................................................................................
|
Ja eller Nei?
[Redigert den 24-11-2006 av Viking] |
Hva er det du svarer ja eller nei til?
[Redigert den 24-11-2006 av wbrochs]
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
De ti bud gjelder fortsatt og selvsagt er Sabbatsbudet medberegnet. Enig i det! |
Vi du være snild å svare på spørsmålet mit?
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av wbrochs
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
De ti bud gjelder fortsatt og selvsagt er Sabbatsbudet medberegnet. Enig i det! |
Vi du være snild å svare på spørsmålet mit? |
Du klarer godt uten min hjelp å lese deg frem til det svaret du vil ha.
Det spørs om jeg kan gi deg det svaret. I Jesaja kap. 2 får han syner om tiden som kommer, "i de siste dager". En kan ikke gi noe nærmere
beskrivelse om dag og dato, selv ikke englene kjenner til eksakt når dette vil skje.
Loven er som den har vært, Guds Lov er godt beskrevet i GT og kan hentes frem der.
Jesaja understreker hva Gud har til hensikt å gjøre, bla. i :
Jes 66, 22 For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og
eders navn bli til evig tid.
Jes 66, 23 Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.
Han har ikke innført noen endringer i så måte. Sabbat er og blir Guds dag.
Ha en god Sabbat Willy.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
| Sitat: |
postet 9-1-2006 kl 09:45 av wbrochs
Hvilken lov er dette ...
Hvilken lov er det Jesus snakker om her:
Matt 5:17f
17 Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt
sammen.
Luk 16:16f
16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt.
17 Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
Er det ikke hele lovsystemet - hele Moseloven og alle profetene?
I så fall er alle lovene fremdeles gyldige og ingen av dem er opphevet. Det er Jesu sine ord.
Hilsen
willy
|
De ti bud gjelder fortsatt og selvsagt er Sabbatsbudet medberegnet. Enig i det! |
??
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
............
Jesaja understreker hva Gud har til hensikt å gjøre, bla. i :
Jes 66, 22 For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og
eders navn bli til evig tid.
Jes 66, 23 Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.
...........
Ha en god Sabbat Willy. |
Javel, ja. Hvis dette er en profeti om fremtiden som ennå ikke er oppfylt, skal vi da forstå vers23 slik at -Nymånesabbaten som var en viktig lov i
Moseloven - Nymånesabbaten skal gjeninnføres i den nye himmel og på den nye jord?
Men hvordan mener du at vi da skal forstå vers 24? Skal detr virkelig bli slik i himmelen og på den nye jord at vi jevnlig skal gå på tur for å se på
de fortapte som ligger å pines. Kanskje noen av dem som skal se dette plutselig får se noen av sine aller kjæreste fra tiden på jorden, når de ligger
der å pines? Mon tro om det er rett å kalle slike opplevelser for paradisiske tilstander?
Mener du at din bibelforståelse er godt nok gjennomtenkt? Er du egentlig klar over hvilke konsekvenser din bibelforståelse leder til? Vitner du nå om
en kjærlig Gud som skal utrydde alle synd, all lidelse og død? Men etter hva du gir uttrykk for skal døden være fortsatt eksisterende. Hva slags Gud
er det egentlig du har sett i Bibelen?
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
?? |
Hva er det du prøver å uttrykke med spørsmålstegnene? Jeg skjønner deg ikke.
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av wbrochs
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
............
Jesaja understreker hva Gud har til hensikt å gjøre, bla. i :
Jes 66, 22 For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og
eders navn bli til evig tid.
Jes 66, 23 Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.
...........
Ha en god Sabbat Willy. |
Javel, ja. Hvis dette er en profeti om fremtiden som ennå ikke er oppfylt, skal vi da forstå vers23 slik at -Nymånesabbaten som var en viktig lov i
Moseloven - Nymånesabbaten skal gjeninnføres i den nye himmel og på den nye jord?
Men hvordan mener du at vi da skal forstå vers 24? Skal detr virkelig bli slik i himmelen og på den nye jord at vi jevnlig skal gå på tur for å se på
de fortapte som ligger å pines. Kanskje noen av dem som skal se dette plutselig får se noen av sine aller kjæreste fra tiden på jorden, når de ligger
der å pines? Mon tro om det er rett å kalle slike opplevelser for paradisiske tilstander?
Mener du at din bibelforståelse er godt nok gjennomtenkt? Er du egentlig klar over hvilke konsekvenser din bibelforståelse leder til? Vitner du nå om
en kjærlig Gud som skal utrydde alle synd, all lidelse og død? Men etter hva du gir uttrykk for skal døden være fortsatt eksisterende. Hva slags Gud
er det egentlig du har sett i Bibelen? |
Kapittel 24 i Jesaja beskriver en forestående dom over jorden. Willy du vet like godt som meg at vi ikke kan vri og fikse på profetiene for å få
"endene til å møtes". Om vi ikke forstår dem, vel så har Herren en god grunn for at vi ikke skal forstå det. Men at det har stor betydning er
sikkert.
Dkk og dnk har virkelig rotet det til med fotnoter, tolkninger o.s.v..
De spørsmålstegna mine er rettet til dine betraktninger omkring Guds Lov, det var jo et riktig godt innlegg du hadde der. Jeg må ha misforstått deg
tidligere.
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Budene er like viktige nå som den gang.
Se bare her i Matteus, kap. 19, versene 16 og 17:
16 Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?
17 Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!
Kan det sies klarere? 
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Kapittel 24 i Jesaja beskriver en forestående dom over jorden. Willy du vet like godt som meg at vi ikke kan vri og fikse på profetiene for å få
"endene til å møtes". Om vi ikke forstår dem, vel så har Herren en god grunn for at vi ikke skal forstå det. Men at det har stor betydning er
sikkert.
........
|
Men nå var det ikke kapittel 24 jeg beskrev, men vers 24 i kapittel 66 hos Jesaja. Jeg viste til Jes 66:24 for å spørre deg om du virkelig tror det
skal bli slik i himmelen ofg på den nye jord at vi skal skue døden og mennesker i en evig pine? Kan du være snild å holde deg til det jeg skriver og
ikke vise til helt andre kapitler som ikke har med tilstanden på den nye jord å gjøre.
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Se bare her i Matteus, kap. 19, versene 16 og 17:
16 Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?
17 Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!
Kan det sies klarere? |
Om det kan sies klarere? Ja så avgjort kan det det!
Hva er det du tror versene sier - at vi får evig liv ved å holde budene? Det er i alle fall slik jeg oppfatter deg. Er det hva du mener, Viking?
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
Viking
Seniorveteran
Innlegg: 1968
Registrert: 17-11-2005
Brukeren er frakoblet
Humør: Prikkbelastning: * * * * *
|
|
Jeg er igrunnen veldig enig med deg her, men jeg klarer ikke helt å se hvor du står i forhold til det du sier.
| Sitat: |
apostet 9-1-2006 kl 09:45 av wbrochs
Hvilken lov er dette ...
Hvilken lov er det Jesus snakker om her:
Matt 5:17f
17 Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt
sammen.
Luk 16:16f
16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt.
17 Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
Er det ikke hele lovsystemet - hele Moseloven og alle profetene?
I så fall er alle lovene fremdeles gyldige og ingen av dem er opphevet. Det er Jesu sine ord.
Hilsen
willy
|
Jeg må ha klarhet i det før jeg begir meg ut i en debatt med deg.
|
|
|
Naboen
Juniormedlem
Innlegg: 11
Registrert: 23-1-2006
Brukeren er frakoblet
|
|
Loven Gjelder!
Ja, Guds moralske, og ellers for våre liv relevante (OK. Dette var vagt, og det er vel kanskje dette denne debatten går
ut på å finne ut av (hviledag, tiende o.l.) lover og bud gjelder.
De gjelder alle mennesker, alle steder, til alle tider, i den grad de er åpenbart for dem, det være seg gjennom Guds skrevne ord, eller gjennom
samvittigheten og andre vitnesbyrd nedfelt i naturen.
Guds bud gjelder, MEN som wbrochs antyder i svar til viking ang. Matt 19.17 : ikke som frelsesveg. Det eneste loven, rett forstått, har kunnet tilføye
mennesker er visshet om fordømmelse.
Det budene gjelder som, er Guds "standar" som alle en gang skal dømmes etter. Om du vil bli dømt etter dine egne eller en annens (les: Jesu')
gjerninger er til en viss grad opp til deg selv.
Så skal vi da etterstrebe å holde Guds bud? -Ja.
Men hvorfor? - Fordi de er den ultimate guide til hvordan oppfylle det nye bud, (som ikke er et nytt bud; 1.joh 2:8): Å elske Herren vår Gud av hele
vårt hjerte, hele vår sjel og all vår makt, og vår neste som oss selv.
Men la ikke loven bli et trelldoms åk, dersom du har tatt imot frelsen! La dens "oppfyllelse" bli en troens og kjærlighetens frukt.
Spm som tas opp her er viktige og vanskelige, disiplene i den første tid var heller ikke alltid enige om dette (les apg 15.5ff for ytterliger
"bevis"):
Rom 14:1 Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker!
Rom 14:2 Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter;
Rom 14:3 den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham.
sett sammen med:
Act 15:10 Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
---
Act 15:19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud,
Act 15:20 men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.
Act 15:21 For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.
(-skjønner ikke helt hvordan det siste verset passer inn her?)
Jeg har begynt å holde Søndagen hellig (så langt jeg har forstått hellig) for ikke så fryktelig lenge siden. Det med frimodighet hentet fra Rom 14:5,
og velsignelse. Slik tror jeg også at jo flere bud vi blir fri til å holde jo rikere vil vårt forhold til Gud bli.
Så en parantes: ( Be om å få være nær til Gud, ikke bare om å få masse greier. Ikke som gutten som sa: Jeg elsker deg pappa, for jeg får så mye godt
av deg, men som som han som sa: Kan jeg sitte her med deg mens du leser avisen?)
[Redigert den 26-11-2006 av Naboen]
|
|
|
wbrochs
Seniorveteran
Innlegg: 1402
Registrert: 7-6-2004
Bosted: norvegen
Brukeren er frakoblet
Humør: Radikal kristen
|
|
| Sitat: | Opprinnelig postet av Viking
Jeg er igrunnen veldig enig med deg her, men jeg klarer ikke helt å se hvor du står i forhold til det du sier.
| Sitat: |
apostet 9-1-2006 kl 09:45 av wbrochs
Hvilken lov er dette ...
Matt 5:17f og Luk 16:16f
Er det ikke hele lovsystemet - hele Moseloven og alle profetene?
I så fall er alle lovene fremdeles gyldige og ingen av dem er opphevet. Det er Jesu sine ord.
Hilsen
willy
|
Jeg må ha klarhet i det før jeg begir meg ut i en debatt med deg. |
Da skal jeg prøve å gi deg klarhet i det du lurer på.
Når jeg vil prøve å forstå hva Guds ord sier og hva det vil lære meg, da begynner jeg med å være bevisst på at jeg må legge bort alle meninger jeg har
arvet fra andre om hva andre sier er meningen i de tekster i Bibelen jeg leser. Dernest finner jeg alle tekster jeg oppfatter er av vesentlig
betydning for å forstå emnet. Så studerer jeg emnet ut ifra alle disse tekstene i både GT og NT.
Jeg kommer da frem til at ordet ”lov/loven” i Bibelen (både GT & NT) har grunnbetydningen ”lære”. Derfor, når Jesus i Matt 5:17 sier
at han ”ikke er kommet for å oppheve loven eller profetene”, så står ”loven eller profetene” som betegnelse på hele det gamle testamentets
lære. Så må vi prøve å finne frem til hva som er kjernebudskapet i GT med alle dets lover, historie og profetier. Svaret jeg er kommet frem til kan
enkelt sammenfattes i teksten i Luk 24:27 ”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om
ham.” Her ser vi et klart eksempel på hva NT mener er essensen i GT. Men vi har flere eksempler, men la meg ta bare ett til, da fra Joh 1:46
”Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs
sønn fra Nasaret.” Merk at det står ”han som Moses har skrevet om i loven”. Dette er en av flere bekreftelser på at ordet ”lov/loven”
har en langt videre betydning enn å være et uttrykk som begrenser seg til å omfatte tibudsloven. Det begrenser seg ikke en gang til Moseloven, men
omfatter alt vi finner i de fem mosebøkene og profetene. Så når Jesus i Matt 5:17 viser til ”loven og profetene” så har han alle skriftene i
det gamle testamentet i tankene.
I Joh 5:39 sier Jesus ”Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg.” Dette er å
forstå som at Jesus selv vitner og sier at ”Skriftene” (alle bøkene i det gamle testamentet) er nettopp et vitnesbyrd om den kommende Messias.
”Skriftene” står her som synonym til uttrykket ”loven og profetene” i Matt 5:17.
La oss se på et annet eksempel i Apg 18:25.28 der det står om Apollos ”Han var opplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og
lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp. ….. For med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene
at Jesus er Messias.” Det vi skal legge merke til her er at apostlene bare hadde de ”Skriftene” vi i dag kjenner som tilhørende
det gamle testementet. Mitt poeng – og Bibelens – er at her ser vi hvordan apostlene brukte ”Skriftene” og hva de lærte ut ifra dem. De
brukte Skriftene for å bevise ut ifra dem at Jesus fra Nasaret var den Messias Skriftene vitner om.
Hvis vi begynner å studere Guds ord i GT vil vi finne mange profetier om Messias som vi kanskje i utgangspunktet bare ser på som en rent historisk
hendelse som ikke har betydning for oss i dag. I virkeligheten skjuler det seg Messias profetier i mange slike ”historiske” hendelser, men også i
benevnelsene ”lov” og ”bud” skjuler det seg profetier om Messias. Vi kan for eksempel begynne med å sammenligne Rom
10:6-8 med 5. Mosebok 30:11-14, så får vi NT’s egen forklaring på at ordet ”bud” i 5. Mosebok 30:11 egentlig er et uttrykk for Messias (bud =
her: Kristus).
Et annet eksempel på en skjult (om ikke skjult for alle, så i alle fall for mange) Messias profeti er 2. Samuel 7:11-19. De fleste ser teksten for en
omtale av Davids sønn, Salomo, som skulle bygge templet i Jerusalem. Men vi bør legge merke til at vers 11 sier at ”det er Herren som skal
bygge David et hus”. Årsaken til det er at Gud ikke bor i hus: ”Men Den Høyeste bor ikke i hus som er gjort med hender", som
profeten sier” Apg 7:48. Se ogå Jesaja 66:1 og 1. Kong 8:27. Nå bygget riktignok Salomo Herrens hus, templet, med det er ikke dette teksten handler
om, men den omtaler huset Herren skal bygge David. Da dette ble uttalt bodde David allerede i et hus av sedertre, 2. Samuel
7:2. Og nettopp derfor syntes David det var galt at Herren bare skulle bo i et telt (tabernaklet) når han selv bodde i et hus. I 2. Samuel 7:4-7 sier
Gud at han ikke har bedt om at noen skal bygge ham et hus. Dette fordi tabernaklet er en billedlig fremstilling av Jesus Kristus som skulle komme som
det legemlige tempel Gud skulle bo i – se Joh 2:19-21, og hvor vi skulle kunne komme sammen med Gud. Hele Moseloven med alle lover og forskrifter er
egentlig en profeti som viser til Jesus Kristus som det sanne tabernakel. Ordet tabernakel betyr ”telt (midlertidig bosted)” og viser til at
Jesus skulle vandre på jorden i menneskelig skikkelse bare en begrenset tid (altså midlertidig) – han tabernaklet/teltet) frem til han hadde oppfylt
alt i loven og profetene.
Loven og profetene er en forklaring og utdyping av den gamle pakt. Når Jesus kommer og oppfyller alt i loven og profetene, så er han det legemet som
loven og profetene bare var et skyggebilde av. Jesus Kristus (Ånden etter hans himmelfart) er derfor loven i den nye pakt, og da mener ikke Guds ord
bare profetordet og den seremonielle delen av Moseloven, men inkluderer også tibudsloven. 2. Kor 3 og Gal 4:21-31. Men ikke minst må jeg vise til
Jesaja 42:6 og 49:8 samt Heb 10:1-20 for å vise til Guds ords egen fremstilling av Jesus som den nye pakt.
Til sist vil jeg si litt om tibudsloven plass i den nye pakt. Rom 7:1-14 gir en grei fremstilling av at vi ikke lenger skal følge loven slik den
fremstilles i bokstaven på steintavlene. Nå har den troende samfunn med Gud ved troen på Jesus som vår nye yppersteprest, han som bærer syndeskylden i
vårt sted. Det var også yppersteprestens oppgave i GT (se 4. Mos 18:1). Vi er kjøpt fri fra syndens herredømme. Nå tjener vi Gud i Åndens nye vesen
og ikke etter bokstaven. Så vil noen kanskje spørre meg om jeg tror at det nå er fritt fram for å synde siden jeg er helt fri fra loven. Et slikt
spørsmål bevitner at den som stiller spørsmålet ikke er kjent med Den Hellige Ånd. Grunnen er nok sannsynligvis at man ikke har forstått hvor frie vi
er blitt fra syndeskylden, og ikke har forstått at Jesus ved vår tro på ham har satt seg selv i vårt sted for Guds åsyn, og at dette påvirker vårt
indre liv, se Rom 2:4.
Når vi er kommet til en virkelig tro på Jesus som Frelser - i hvem alt er fullbrakt, da er Jesus ved Ånden vår nye lov vi skal følge fremfor
bokstavens tibuds lov. Et eksempel kan belyse forholdet mellom den skrevne loven og Ånden som vår lov:
Når vi er umodne i ånden og før vi kommer til den sanne troen behøver vi nok loven i bokstaven som en reguleringsmekanisme som kan hjelpe oss å velge
rett så vi ikke kommer til å skade oss selv eller andre. Loven kan da fremstilles billedlig som lyssignaler i et trafikkryss. Når det lyser rødt vet
vi at loven sier at det er forbudt å krysse gata. Men hvorfor er det forbudt? Bare fordi lyset er rødt? Nei! Det er forbudt fordi rødt lys forteller
at det er forbundet med fare å krysse gata. Det er altså ikke lyset i seg selv som gjør det forbudt, men faren som lyset varsler om. Den lovlydige vil
til og med stoppe for rødt lys selv om det er midt på natta og ikke en eneste bil å se i noen av retningene. Men er det virkelig nødvendig for å
ivareta sikkerhet og unngå farer at venter på grønt lys for å krysse gata, når vi står i veikrysset midt på natte uten en bil i sikte? Nei! Men den
som har en indre forståelse av hva som er til skade og forbundet med stor fare vil ikke se det nødvendig å stoppe for rødt for å ivareta sikkerheten,
men kan faktisk krysse gata selv om loven sier at det er forbudt. Den "troende" kan gå på rødt når det ikke er biler å se i noen retninger og har
likevel ivaretatt lovens intensjon og sikkerheten. Slik er det med den som ledes av Ånden. Han er ikke avhengig av loven. når vi står i krysset midt
på natte uten en bil i sikte? Nei! Men den som har en indre forståelse av hva som er til skade og forbundet med stor fare vil ikke se det nødvendig å
stoppe for rødt for å ivareta sikkerheten, men kan faktisk krysse gata selv om loven sier at det er forbudt. Den ”troende” kan gå på rødt når det ikke
er biler å se i noen retninger har likevel ivaretatt lovens intensjon og sikkerheten. Slik er det med den som ledes av Ånden. Han er ikke avhengig av
loven. Han har en innebygd forståelse. Det er ikke den skrevne loven som regulerer hans liv, men den åndelige loven som vitner i vårt indre og lærer
oss hvordan vi skal ferdes på livets vei. Årsaken til at vi fikk trafikkreglene og lysregulerte veg kryss var at trafikken økte og følgelig økte også
faren for å krysse gata. Men hvi alle hadde den nødvendige forståelsen av hvordan man skulle ferdes forsvarlig uten å utsette seg selv, andre eller
verdier for fare, ville vi aldri behøvd trafikkregler for å ivareta sikkerheten. Slike regler er bare nødvendige når det viser seg at de som ferdes
der ikke utviser tilstrekkelig ansvar og forsiktighet.
De ti bud er bare nødvendige for åndelig umodne mennesker som ikke kjenner Guds vei. For alle andre troende er den skrevne loven unødvendig. De umodne
kan fremstilles som et lit barn som er på biltur med moren til byen. Moren parkerer på en parkeringsplass med masse biler som kjører inn og ut. Moren
må da gi advarsler og rettledning som får barnet til å stå trygt og i ro, slik at det ikke risikerer å komme i veien for et kjøretøy å bli påkjørt.
Dette er selvfølgelig for å beskytte barnet som ikke selv har forståelse for hvordan det kan beskytte seg mot farene. Men tenk deg om den samme moren
hadde hatt med seg sin voksne sønn på 25 år. Ville det vært like nødvendig for henne å komme med de samme advarslene og rettledinger for at sønnen
skulle unngå de samme farene? Nei, jeg tror sønnen normalt ville vært moden nok til selv å vite å vurdere sine bevegelser på tryggest mulig måte. Slik
er det også med den åndelig modne. Han behøver ingen skreven lov. Derfor sier også Paulus at før han ble åndelig moden kjente han ikke synden, men
måtte ha loven til å åpenbare den, Rom 7:7.
Så får hver og en ta stilling til om de er åndelig modne eller ikke. Hver og en må selv velge om de behøver den skrevne loven, eller om de kan leve
under nåden, ved troen, og ha Ånden som læremester. ”For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus” Joh 1:17.
Gal 3:23-26 "Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbaret. Slik er loven
blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.
Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus."
Hvis noe ennå skulle være uklart med hensyn til hvordan jeg ser og forstår bibelordet, så bare spør og jeg skal forsøke og forklare det ytterligere.
[Redigert den 27-11-2006 av wbrochs]
[Redigert den 27-11-2006 av wbrochs]
[Redigert den 28-11-2006 av wbrochs]
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43
|
|
|
| Sider:
1
2 |
|
![[*]](images/xmbxproblue/default_icon.gif){kind=icon}
