Fordi jeg ropte, og dere ikke ville høre,
fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
fordi I forsmådde alle mine råd
og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
så vil også jeg le når ulykken rammer eder,
jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
når det I reddes for, kommer som et uvær,
og eders ulykke farer frem som en stormvind,
når trengsel og nød kommer over eder.
Da skal de kalle på meg, men jeg svarer ikke;
de skal søke meg, men ikke finne meg.
Fordi de hatet kunnskap og ikke ville frykte Herren,
fordi de ikke ville vite av mitt råd
og foraktet all min tilrettevisning,
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger,
og av sine onde råd skal de mettes.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem,
og dårenes trygghet ødelegger dem;
men den som hører på meg, skal bo trygt
og leve i ro uten frykt for ulykke.
(Ordsp. 1)
|