Apologetisk Forum

det 'Normale kristenliv'

Praxis - 11-1-2005 kl 18:42

-


Ikke boka med den titelen. Boka ser vi helt bort fra.
Men kineseren som skrev den, må tåle at vi bruker begrepet fritt:


Tankeeksperimenter er nyttige, og koster ikke så mye.


Tenk oss at en kasse med bibler driver i land hos et isolert folk
som aldri før hadde vært i noen kontakt med evangeliet, eller
noen kristne synspunkter eller meninger.
Aldri hatt radio eller aviser utenfra, for sikkerhets skyld.


Nå kan jo dette ha vært et våkent og aktivt kulturfolk, likevel.
La oss si det er en stamme langt inne i Kina da, så isolerte at
myndighetene enda ikke har oppdaget dem.
Og selv lengter de vel ikke etter å få et kommunist-styre til å
administrere seg, så de ligger 'lavt' vil jeg tro..


Men de fant biblene i vraket av et alvorlig feilnavigert fly ...

De gransker skriftene med velvillig og stort alvor, og etter hvert
slår en dyp vekkelse igjennom i distriktet.

De aller fleste tar imot Ordet og får et sterkt personlig trosliv.
Om noen er uinteresserte, prøver disse i alle fall ikke å erobre
kulturen eller de allmenne fora, eller beherske tidsklimaet.


Folkestammen har nå folkevekkelse, men ikke noe som ligner statskirke.

(Halleluja!)


Er Guds Ånd den samme idag som i apostelforsamlingens tid, så
må vel disse kinesere få noe som ligner sterkt på de første
forsamlingene?


. . .

Enkelte diskusjoner og meningsbrytninger kan nok oppstå.
Men brødrene har lest Paulus' retningslinjer for å håndtere slikt:

"Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at
dere alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblant
dere, men at dere må være fast forent i samme sinn og i samme mening."

(1 Kor 1:10)


Brødrene er besluttet på å kunne helbrede all vesentlig uenighet og
styre unna 'korintiske tilstander'. Det bør være mulig å leve etter
Paulus' formaninger på redelig edruelig alvor.

Likevel gir Paulus lite styring i detaljer. Hvis brødrene er åndelig
modne slik de tror, da vil Guds Ånd kunne gi dem den rette overbevisning
i alle viktige saker, slik at de kan skrive i referat at "Den Hellige
Ånd og vi" har vitnet og fastsatt dette.
Er der bare umodenhet og trass, nytter det lite å formane og regulere
bort problemene.

Litt umodenhet kan repareres. Det går enda bra så lenge det ikke blir
alminnelig forherdelse og Guds Ånd bedrøves. Men det kan jo skje, siden
vi så tydelig blir advart, og da kan hele 'lysestaken' bli tatt vekk -
når vi holder frem i forherdelsen.

Byene i Lilleasia, der Paulus stiftet forsamlinger, er idag nesten bare
ruiner, og ligger under det islamske styre i to regimenter.

Hvordan går det når det går galt?

Der Guds Ånd har opphørt å virke i forsamlingen, må det bli mørkt og
kaldt og hardt og militært.
Skal en så likevel tvinge verket til å virke,
må det tettere og sterkere militære styreformer og hierarki til.
Maskinen går uten olje, og blir mer støyende.
De ledende må finne seg 'viktige merkesaker' å bekjempe hverandre med.

Økende lass av 'Rules and regulations' må til, da noen ledelse ved Ånden
ikke lenger er å få... men butikken må jo bare drives, hjula må gå.
Å lage nye regler blir en liten industri.

Jo mindre Guds nærvær har vært å erfare, desto mer hårfine sofistiske
debatter og lærestrider må til, for å fiksere Gud i dødt papirarbeid og
fine desimaler .. knapt mere theopneustisk enn det kan sorteres for hånd.


Vi får et 'kleresi', et papirstyre, som må betjenes av en økende
profesjonell stab. Høyere verdigheter må oppfinnes og duelleres om.
Jo større stab, desto mektigere fyrster til å karriere-utvikle seg
under gudelige faner. Det vokser og vokser, blir mektig statsapparat.

Den som har lest noenlunde nøktern historie her, kan begynne å kjenne
igjen 'kirkeverket' - fram mot, og etter at keiseren og Staten maktet
å overta hele butikken, hele konkursboet.

Hva kan det bety at Gud ikke lar seg spotte?

. . .

Men her skulle vi jo se på normalen: Det normale forsamlingsliv.

Hvor det ikke hersket papirstyre ved bokstaven som slår ihjel, og slett
ikke Brownsvill-dyrisk ånd rokkenroll og galskap fra helheimen løs..
slik det gikk der folket ville ha mektig åndelighet, men foraktet
nøktern prøvsomhet og Nytestamentlig disiplin.


"Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom noen av dem, som skrevet er:
Folket satte seg ned for å ete og drikke, og stod opp for å leke!"
(1 Kor 10)

. . .

Hvordan gikk det nå med kineserne?
Våre 'normale' forsamlingslemmer våget til slutt å bryte isolasjonen,
da ryktet nådde dem om tilstanden i Vestens ville menighetsliv.
Jeg vil tro at en eller to av dem kom til Norge.


Hvordan ble de mottatt hos samfunnet av troende brødre i Norge?

Måtte de streve lenge for å finne oss, i det hele tatt --
i et møtelandskap fullt av motestyrt religiøs underholdning
og umyndig møtepublikum som bare skal "få påfyll, bli betjent"?

Møtte våre kinesere fryktlammede kultofre som straks sa "snakk med
sjefen guruen pastoren presten, hvis det der skal være så viktig"?

Møtte de 'liturgisk høyriktig' messe-klingklang i normerte
kirketekstiler, som aldri lignet noe de hadde vært borte i?

Og en sped liten prestinne på en høy messestol, som leste opp en
fin stil om akseptasjon og regnbue-frommelighet og vidåpne favner
for alle?

Fant de power-kulter fulle av ungdom som knapt kjente til opplæring i
Ordet, men var blitt lært og overbevist om at nettopp De var fulle
av en herlig kraftsalvelse, endetidens mektige commando-krigere,
ut på tokt og zappe djevler som dette aldri før på jorden var gjort?


Men fant de, gjennom gåtefulle prosesser, omsider fram til oss
skikkelige dogmeriktige gutter som hadde alt vårt på det knusktørre..

Hvordan tok vi imot dem? Vi var selvsagt læremestrene som måtte
vurdere disse opp mot vårt Program og hellige bannlysnings-skrifter?
Enhver bibeltro broders plikt.


eh, fant vi dem litt preget av u-klosteranske og hippoklorittiske
synsmåter, som vi hadde lært å ta rettelig avstand fra?

Kunne de dokumentere at de hadde opplevd den Usigelige Omforsnuelse
med glosers fornyelse på den rene solipsianske grunn, slik vi i vår
krets føler at man bør ha mottatt det?

Ville vi ta imot formaninger av dem, eller skulle de bare vokte seg
for å 'komme her'?
Lekset vi opp av både 'Kondemnasjoner i August' og 'Sola i Toscana'?

Var det sikkert at de ble så dypt imponerte over vår modenhet da,
som vi er selv?
Maktet vi å oppdage at det var sjølve Normen som hadde besøkt oss,
så bra som den kunne være å finne her i verden?

. . .

Brødre, "Glem ikke gjestfrihet!
for ved den har noen uten å vite det, hatt engler til gjester."
Møt 'det normale kristenliv'. .


Er det ikke godt å få se på noe som er sunt og riktig iblant da,
så fokuserer vi ikke bare på alt som er galt?

Eller har jeg sagt noe galt?






.

Hei Praxis

PeterDJ - 11-1-2005 kl 20:01

Fint innlegg, sel vom jeg ikke helt tok slutten på det... :) Men skjønte at vi skulle forbedre oss da, på en eller annen måte. Det ble faktisk, tom for meg (jeg som tilsynelatende gir uttrykk for å vite så mye), høytenkning noe av det du sa.. for høyt for meg... iom at du bruker fremmede ord og sånn :) Men jeg tror hehe, utrolig nok at du er inne på noe veldig vesentlig med det du sier, selv om jeg kanskje høres ut som om jeg ikke skjønner en DOTT av hva du skriver om.. :) eeeh, ja. GB!

[Edited on 11-1-2005 by PeterDJ]

"waa wuu blålys rødblyant"....

Praxis - 11-1-2005 kl 22:12

Ikke akkurat 'forbedre oss' - det er da å be om å bli
skjevt oppfattet, da kommer teologene med rødblyant straks.
De er nøye på .. ikke glosebruken egentlig,
men ikke å blande instruksjon som hører hjemme på ulike klassetrinn.
Så for å være helt sikre, gir de bare
undervisning i første klasse..
bortsett fra liberalteologer og sånt som
ligger langt under der, og vanskelig blir tatt alvorlig av hedningene, en gang.


Det gjaldt vel heller å kunne være litt ydmyk overfor det
tilfelle at vi fikk besøk av noen som var enda litt modnere
enn oss, kanskje muligens, og kunne ha formaning vi trengte.

Men aller fremst, å kunne bli enige om hva
som burde kunne være norm og standard..

Og så var det historiske ment å være det overordnede
perspektivet her, ikke så mye lære-oppbyggelse.


Hvis vi snakker om å forbedre oss overfor Gud og gjøre oss
fortjeneste i den tro at vi kan bli mer rettferdige i Guds
målestokk, ved våre gjerningers strev ...
da ligger det jo an til stryk i konfirmantpensum, om ikke
enda litt tidligere.. sånn etter den gamle ordningen for
denslags.

Sier vi 'unngå å forherde oss' så blir det vel litt mer
teologisk stilriktig og akseptabelt.

Om disse helt grunnleggende emnene tror jeg det fins ganske
mye relevant her på forumet allerede da.



Jeg har det nok med å bli ekstra gåtefull mot slutten, bare
for å gjøre det spennende . . . ;)


.

[Edited on 11-1-2005 by Praxis]

Ærlig talt

Gunnar - 11-1-2005 kl 23:02

Så hadde jeg nok fundert på om jeg overhodet kunne kalle meg for kristen etter å ha møtt kineserne i eksemplet ditt Praxis.

Det har sammenheng med at hver gang jeg leser om, eller tenker på de første kristne, og sammenligner med hvordan jeg selv lever, så er det et skremmende stort sprik av og til..

Da tenke jeg ikke på læren.. (hvem var det som mumlet noe om " skikkelige dogmeriktige gutter som hadde alt vårt på det knusktørre.. "?)

Tenkte vel heller kanskje på livet. Dvs. Måten å leve på, med Jesus Kristus.

Dele alt jeg har med mine brødre? Alt? absolutt alt? Vitne frimodig om korset, under en stadig trussel om dødsstr...tortu....hånlatter og latterliggjøring?

Det er farlig det!

Hånlatter mener jeg...

man kan jo dø av det..

Dette er bare noen eksempler da, men allikevel.. hvem lever i dag slik som bibelen sier, i alle ting.?


Jeg undres på om de ville gjenkjent meg som en bror i Herren. :o

Gunnar.


[Edited on 11-1-2005 by Gunnar]

Praxis - 11-1-2005 kl 23:27

Enda prøvde jeg vel å snakke 'kirkepolitikk',
mer enn oppbyggelse til personlig bruk.
Men det er jo flott at folk ser ut til å ta til seg
det de føler de trenger, uansett ...

Det vi trenger nå, er vel en veiledning på
hvor kineserne skal finne oss....
om vi tør tro at de ikke bare har gitt oss opp?

. . . ;)

Gunnar - 11-1-2005 kl 23:53

Kirkepolitikk ja.
Men allikevel.. å ta det ned til det pesonlige plan er kanskje begynnelsen til også å sette ting i en større sammenheng?

Fra hvordan lever jeg.. til hvordan lever vi..

Så var det også sagt :)

Gunnar.

mea culpa (et cetera)

Praxis - 12-1-2005 kl 02:46

Forbedring av forrige preken:


Men ser vi nå etter i de salmebøkene som 'gjaldt' før i tiden . .

så het det i klokkerens faste inngangsbønn .. på vegne av menigheten :

" . . . Herre! Lat nå opp mitt hjerte ved din Hellige Ånd, så jeg
av ditt ord må lære å sørge over mine synder, tro i liv og død
på Jesus, og forbedre meg hver dag i et hellig liv og levnet. "

og så omigjen i utgangsbønnen før klokkeslag og orgelspill :

Herre! jeg takker deg for at du har lært meg hva du vil at jeg

skal gjøre.

Hjelp meg nå, min Gud, ved din Hellige Ånd .. at jeg må bevare
ditt ord i et rent hjerte, styrkes ved det i troen,
forbedres i et hellig levnet og ha trøst av det i liv og død!
Amen i Jesu navn."


Dette heter visst nå den 'gamle kirkeordning' ?

Fra 'M.B. Landstads Kirkesalmebok' den Reviderte, skoleutgave 1962.

Hos Læstadianer-folket foretrekker man visst den enda eldre og
ikke-reviderte. Da må de vel ha fått trykt opp nye selv, ellers
måtte vel bøkene vært sunget i filler for lengst?

Kanskje litt interessant at disse bønnene konsekvent er lagt til
klokkerens rolle .. har man tatt reservasjon for at presten skal
kunne få lov å mene at ordene ikke er lutherske nok for sitt bruk?

Egentlig er det vel ikke teologene selv som er så raske til å
hugge i med "Du ska inte gjøra . . !" - -
var det ikke heller de litt over-evangeliske i det gamle legfolket
som ville være veldig smalsporede der, i hva noen kunne få lov å si?


Man har visst også myntet uttrykket "den daglige omvendelse"
til avlat for at det ikke skulle være så godkjent å prøve å
"forbedre seg", sånn rett ordrett.


"Gresset blir tørt, blomsten visner
(sammen med våre alles språkblomster og sær-meninger ...)
men vår Guds ord står fast til evig tid."

(Jesaja 40:8 amplifisert)

:)

PeterDJ - 12-1-2005 kl 10:25

Har en kristen kompis som har fått et kall. Han sa han skulle til Kina og starte en internettkafee fo Herren :) Og at dersom det bli mulig ville han evangelisere... spent på hvordan det blir med det..

Er vi helt normale?

Praxis - 14-1-2005 kl 19:53

Sitat:

Ærlig talt . . . så hadde jeg nok fundert på om jeg overhodet kunne
kalle meg for kristen etter å ha møtt kineserne i eksemplet . . .

. . . undres på om de ville gjenkjent meg som en bror i Herren.



Litt interessant at det virket såpass sterkt, dette møtet med
våre foreløpig bare tenkte, 'normale' kinesere.


Det var da ikke så mange himmelhøyt gåtefulle / sjeldne /
diskutable / 'overnaturlige' tegn og gjerninger de gjorde,

ut over å være normalt hederlige, unngå umoden kjekling..

("Klarer ikke hedningene også det?")


og levd litt isolert fra ytre påtrykk og inntrykk, trolig
forstått å utnytte denne fordelen konstruktivt.

Bare i det lå vel mye av disse prøvsomme kinesernes visdom?


Og de gransket skriftene, med velvilje og enkel metode.

Det var nok heldig for dem at de bokstavelig fikk arve
'Skriften alene', uten all innpakningen av menneskebud,
fiks og triks og klippe og lime, lappe og forbedre,
tradisjoner og ideologi og menneskevisdom og partilinjer -

som ellers bare følger med og belaster vår sorteringsevne.

Slik vi selv er ganske innkonfirmert til å tro at
produktet må serveres . . .

. . .


Så forsøket gjaldt å famle litt etter en norm for det
normale forsamlingsliv, et forståelig grunnlag som ikke
så lett kunne avvises - av noen som ellers sier seg villige
til å la Bibelen forplikte seg.

Vi kom da frem til 'Skriften alene', som forsøket innebar -
mottatt av et folk som gjorde alvor av å slippe denne
løve helt ut av 'buret' sitt, og løs på samvittighetene
hos høy og lav.

"He is not a tame lion".


Så jeg slapp løs 'løven alene' og tok notater ...

fikk enda lurt inn litt historisk overblikk, eller egentlig
en slags nokså renskåret modell-simulering -
resultatet kan med fordel sammenlignes med faktisk historie,
der den foreligger i rimelig nøktern upartisk utgave.


Å kalle det 'kirkepolitikk' må vel lyde litt skjevt i
norske ører ja ..
disse kineserne vil vel vanskelig finne en eneste politiker
som de vil ta på dypere alvor enn å stille diagnose over
enda en forvirret lidende pasient. Tidsånd-forgiftning.
(en diagnose som vil komme i hjertelig retur fra pasienten..)

Vørterøl er godt og sunt nok, men "ingen liker politikk"..
For norske sauer vil 'politikk' si å få velge mellom noen
ulike uniform-farger av omhyggelig diabolesisk buntede,
tragisk nærsynte og dermed godkjente kvasi-løsninger.
Nok om det så lenge ...


men vi har jo møtt spørsmålet om det virkelig kan være rikets
viseste menn, de media-fokuserte - eller om det skulle være
måten krigen føres på, at vi (omhyggelig planlagt?) skal bli
oppgitte og opprådde over dårlige hyrder og ledere, i den
religiøse sektor eksakt likedan som i mer sekulær politikk.

Fenomenet kjent nok fra de gamle profetenes dager:

Den avgjørende testen er om "mitt folk vil ha det slik" ?
nå som dengang.
Sitat:


"Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det.
Mitt folk! Dine førere er forførere,
og den vei du skal gå, har de ødelagt."
(Jes 3)

ikke all modenhet og kompetanse i lederskapet..
Hva tidsbilde utfoldes ellers her..?

"Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner;
jorden rystes, ja, den rystes.
Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit
som en hengekøye"
(Jes 24)

"... de ... raver av vin og tumler av sterk drikk;
prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin,
tumler av sterk drikk;
de raver i sine syner, vakler i sine dommer . . .
for alle bord er fulle av vemmelig spy, det finnes ikke en ren flekk."

Rusbegerets forkynnelse og Brownsvill-skap?

"Derfor, hør Herrens ord, dere spottere . . . .
. . dere sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund
med dødsriket . . . "
(Jes 28)

Egypternes guder sto for døds-innvielse, deres kult går sterkt
inn i frimureriet med sine rituelle hodeskaller mv.


" .. således er synet . . . blitt for dere som ordene i en
forseglet bok:
gir en den til en som skjønner skrift, og sier: Les dette!
så sier han: Jeg kan ikke, for den er forseglet.
Eller en rekker boken til en som ikke skjønner skrift, med de ord:
Les dette! så sier han: Jeg skjønner ikke skrift."
(Jes 29)

Teksten og dens dilemma ble nærmere kommentert
*her*

"Og Herren sier: Fordi dette folk holder sig nær til meg med sin munn
og ærer meg med sine leber, men holder sitt hjerte langt borte fra mig,
og deres frykt for meg er menneskebud som de har lært,

se, derfor vil jeg bli ved å gå underlig frem mot dette folk,
underlig og forunderlig,
og dets vismenns visdom skal forgå,
og dets forstandige menns forstand skal skjule seg."




Indre-linken ovenfor setter skrift-sitatene i nærmere sammenheng.


Hvem av oss vet om noen haugianske brødre med kinesiske trekk?


.

Siggen - 14-3-2005 kl 13:09

"Hvem av oss vet om noen haugianske brødre med kinesiske trekk?"

Er det noen, - her på bjerget? - så si for all del fra!

vennlig
Siggen

den største vekkelsen i verdens historie..?

Praxis - 7-12-2006 kl 12:32

.


(en del) "Kristne kinesere lever ... like radikalt
som de første kristne.

Deres kompromissløse tro har bidratt til at Kina
de senere år har opplevd
den største vekkelsen i verdens historie."


Dette skrives i bladet 'Åpne dører' desember -06
av den norske informasjonslederen:


"Da Kinas makthavere i 1949 kastet ut alle de
utenlandske misjonærene, var det bare omlag
en million kristne i landet. Etter nøkternt
anslag er det i dag, mindre enn 60 år senere,
mellom 60 og 80 millioner kristne i Kina.

Vekkelsen fortsetter - hver dag kommer flere tusen
kinesere til tro på Jesus."


"Kristne i Vesten opplever en ganske annen
virkelighet. Det er ikke en dyptgripende vekkelse
som preger de flestes hverdag."


'Åpne Dører' vil minne oss om Paulus' ord til
Timoteus: "For Gud gav oss ikke en motløshets ånd,
men krafts og kjærlighets og sindighets ånd." -
selv om vi ser tegn til et utbrent, etterkristent
Europa, og vekkelsen ser ut til å utebli.

- - - -

Fabelen som innleder denne tråden, ble ikke skrevet
ut fra noe historisk eller aktuelt forbilde -
det skulle være et abstrakt tankeeksperiment.

Men vi skal ikke glemme Kina og folket der.
Tro om de aldeles vitterlig snart sender oss
misjonærer for å gi oss ny opplæring i den enkle,
lydige "barfot"-kristendom?

(absolutt ikke noe varemerke, men sier vel noe om
det enkle og upretensiøse, dog hederlige..)


Hva med det lille appell-spørsmålet igjen:
hvordan finner de oss, når de dukker opp -
de enkle og ufortøysede, lydige små kineserne?

De som har en annen ånd slik Kaleb hadde,
"krafts og kjærlighets og sindighets ånd" -

og kunne lære oss hva som i enkelhet nytter?

.

Gnagar - 7-12-2006 kl 14:32

Det kan komme til å gå med Kina som med Norge. Det er vel helst den veien det går når de første store vekkelsene har lagt seg og hverdagen kommer. Og - når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

-