I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme,
de og Judas barn sammen; de skal gå og gråte,
og Herren sin Gud skal de søke.
Efter Sion skal de spørre, hit er deres åsyn vendt:
Kom og gi dere til Herren ved en evig pakt, som ikke glemmes!
Fortapte får var mitt folk, deres hyrder hadde ført dem vill . . .
Eders mor
blir storlig til skamme, hun som fødte eder, blues;
se, hun blir . . . en ørken, et tørt land og en øde mark.
(Jer 50)
Vi har forsøkt å lege Babel, men hun lot seg ikke lege.
Forlat henne, så vi kan gå hver til sitt land!
For dommen over henne når til himmelen og hever seg til skyene.
(Jer 51)
Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer?
skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer?
Langt derifra!
Eller vet dere ikke at den som holder seg til skjøgen, er ett
legeme med henne? . . . ett kjød.
Men den som holder sig til Herren, er En ånd med ham.
(1 Kor 6)
Gå ut fra henne, mitt folk,
for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at
dere ikke skal få del i hennes plager!
For hennes synder når like til himmelen
(Åp 18)
Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker,
men er utvalgt og kostelig for Gud,
og bli også dere opbygget som levende stener til et åndelig hus,
et hellig presteskap
til å frembære åndelige offer,
som tekkes Gud ved Jesus Kristus.
(1 Peter 2)
|
(skulle jeg muligens hatt minus poeng nå ? )