Apologetisk Forum

Keiserens ulne klær

Praxis - 23-12-2004 kl 19:25

"Ulla kler dere dere selv med!"


All right da -- litt juleknask.

Til sides for disse gravitetisk alvorlige diskusjonene
som krever innkobling av intellektuelt høygir
(ikke å forveksle med 'overdrive' .. )
så kan vi jo hygge oss litt med "den kirkelige symbolikk"?


'Cave (canem) lupum'

klosterlatin: 'Vokt Eder for Ulven'.

Vi får jo se litt nærmere på disse 'Ulver i Fåreklær' som
er fast hovedrett i serveringen:

hvor kommer sauefellene direkte inn i bildet?


'Pallium' er navn på et stykke eldgammel 'prestelig embetsdrakt',
men slett ikke gått helt ut av bruk:
Sitat:
Pallium, hvitt "skjerf" med sorte kors som metropolitanbiskoper
bærer rundt halsen som verdighetstegn. Gr. omoforion, 'skulderstykke'.
(fra www.katolsk.no/ordliste/)


De 'geistlige' må jo ha verdighetstegn . . .

'Pallium' betyr opprinnelig 'kappe'.


(klikk på uthevede linker for å se bildene)

Sitat:
"et spesielt embedstegn av ull som legges rundt kraven - av Paven"
( www.katolsk.no/nyheter/2000/06/30-0002.htm )


I senere omtaler har denne kilden droppet at plagget er av ull,
men stofftypen var et vesentlig tradisjonstrekk:
Sitat:
"større ordbøker oppfører dette som et plagg som var brukt av
hedensk presteskap hos grekere og romere, i før-kristen tid.

I nyere tid er palliet av hvit ull fra to lam som skal ha
vært 'velsignet' i St.Agnes' basilika i Rom.
Til symbol på at erkebiskopene har del i 'fylden' (plenitude)
av pavens embete, sendes palliet dem fra paven.
Før det sendes, skal det ha ligget en natt på Peters
formodede grav, i en tradisjon kopiert fra hedenskapet."
(R.Woodrow)


For å bli 'ladet' med 'kraften' måvite, dette er jo ikke
noe Ulf Ekman har funnet på alene..
Sitat:
det hvite skulderbåndet med innsydde kors som paven personlig gir de nyutnevnte
residerende erkebiskoper (metropolitter) som tegn på deres verdighet, og som de bærer ved
høytidelige liturgiske seremonier.
Hvert år på den hellige Agnes' festdag 21. januar bringes to unge, hvite lam til kirken
Sant' Agnese . . .
Lammene kommer fra trappistmunkene ved klostret Tre Fontane i Roma. Lammene bringes frem
mens koret synger antifonen Stans a dextris eius agnus nive candidior
("Ved hennes høyre hånd et lam hvitere enn sne").
Deretter velsignes de og bringes tilbake til klosteret, hvor de blir til de skal klippes.
Av ullen vever nonnene ved Santa Cecilia-klosteret ... deretter palliene, som
plasseres på alteret i Confessio i Peterskirken på vigilien for festdagen for
apostelfyrstene Peter og Paulus . . . ( kilde katolsk.no )



Noe kjent ved den sangen? . . "Mary had a little Lamb"?
(en av de første låter til å bli spilt inn på grammofon..)

"Everywhere that Mary went, The Lamb was sure to go."
Læreinnhold:
Mary er Overhøyheten, Lammet bare dilter etter henne.

. . .


'prestelig embetsdrakt' - hvilke religioner gjør bruk av slike?


(Embetsdrakt)

- Eksempler -->



Gikk endel rariteter i arv til norsk kirkeverk, fra forgjengerne man
ville ta oppbrudd fra? I embetsdrakter og utsmykning, f.eks?


Vi så en TV-overføring for en god del hår siden, av den Norske
Kirkes offisielle 'signing' av da nytiltrådte kong Harald.
Embetslig forrettet av visse bisper og prelater, iført sine
mest pompøse embetsverdig håndbroderte stasdrakter.

Synet, tyngden av denne rollehøytideligheten og selv-verdigheten
(noe slikt, mv...) fikk en medpassasjer til å bryte ut:
Ugh, dette her må jeg bare se å komme meg ut av.
'Dette her' ville altså bety Statens eget trudomssamfunn, som
i høy grad hadde sine problemer med å forstå seg selv og tiden.
Sammen med et pent lass forsømmelser og uoppgjorte defekter
fra Hans Nielsen Hauges tid, og lenge før. . .
til dels utspilt i yndig samliv med Statsmakten.
Medpassasjeren kjente godt til disse dilemmaene, men synet av
så mye embetshøytidelighet må ha utløst en helt egen opplevelse i
ånden, et vitnesbyrd av dyp som kaller på dyp:

Statens tjener, prest Per Kørner må allerede dengang ha brukt
glosen 'Babylon' om sin tidligere arbeidsgiver.
Men inntrykket av å se fenomenet slik i makt og prakt, skulle ikke
gjøre kjennelsen mindre vitnefast.


. . . En hyrdes tegn?


De 'geistlige' må jo ha verdighetstegn, så vi ikke rent skal
overse dem i vrimmelen, eller tro de er helt som oss?
Sitat:

"Men la dere ikke kalle Rabbi ('Læremester') -- for En er deres
mester, nemlig Kristus -- og dere alle er brødre." (Matt 23)

"Vær hyrder .. ikke som herskere .. men forbilder for hjorden...
dere alle, ikle dere ydmykhet." (1 Peter 5)



Ikke verdighetstegn, men ydmykhet er det passende hyrdeplagg.

Embetshierarkiet -- fra oldtid av, 'forsteiningen' ('Petrifikatet'!)
av disiplenes krangel om å være gjevest.
Hyrdeansvaret er bibelsk, men her aner vi karikaturen av det.


. . . Defekt tradisjonsarv??
Sitat:

"blant byttet, en prektig babylonsk kappe ..
disse fikk jeg lyst på og tok dem." (Jos 7:21)

"Du som har avsky for avgudene, raner du deres templer?" (Rom 2)


(Sjelehyrde ikledd verdighet-> )


"Så fryktet da disse hedningefolk Herren, men dyrket på samme tid
sine utskårne bilder. Også deres barn og deres barnebarn har
helt til denne dag gjort som deres fedre gjorde."

"Israels barn tilhyllet Herren sin Gud med ord som ikke var rette.
De bygde seg offerhauger på alle sine bosteder .."

"Men de ville ikke høre . . .
de fulgte de tomme avgudene og ble selv tomme. De etterlignet de
hedningefolk som bodde rundt omkring dem, enda Herren hadde sagt:
Dere skal ikke gjøre som de." (2 Kg 17)


"vokt deg da, så du ikke lar deg lokke til til å følge i deres
(hedningefolkenes) spor .. Du må ikke spørre etter deres guder
og si: Hvordan tjente disse folk sine guder, slik vil også jeg
gjøre!" (5 Mos 12)




. . . Kirken i drakt og utsmykning


Palliet forsvant nok i reformasjonen, men den geistlige embetsdrakt
var i god behold, og er også i vår statsautoriserte tradisjon
godt pådynget med symbolske trekk, til dels hedenske nok av
opprinnelse. Presten må snakke mye latin før han er ferdig med
å bestille sin klesdrakt -- så de la ikke alt det bort i 1536.
Han skal sikkert ha munkedraktens 'cingulum' rundt midjen, eller
'kabeltau' som denne symbolske bindingen heter hos bl.a. frimurere
og paganske hekseringer:

"The cord is also known as the girdle, 'cingulum', or 'cable tow'.
This name derives from its use in various initiation rituals...
for binding things - even on occasion, for binding one's self"
opplyses det hos "The Inner Sanctum of Wicca and Witchcraft".
'Cable tow' skal avlede seg av 'Kybele-tau' - denne gudinnen som
binder menneskene (til seg).


Prestens embetsdrakt kan ellers bære 'Chi-Rho' symbolet -->, en magisk
kraftrune av oldhedensk avstamning, som ofte dekorerer prekestoler.
I kirkelig-døpt utgave får runen hete 'Kristus-monogrammet', men er
nok eldre enn hele 'kirkeverket', og slekter på et sett 'kraftruner' som
ellers okkultsvermeren Adolf Hitler forsynte seg fra, til sitt rikes bruk.
Av grupperingen 'Rotasjons- og løkkekors'.

Vi har fortsatt kirkebenker dekorert med sistnevnte belastede
'swastika', til og med i kirker fra Hitler-rikets eget århundre.
Hakekors og Chi-Rho kors om hverandre.
Hvem har slik glede av å forsyne kirkeverket med kryptiske og
mystiske tegn? - 'Normert' av en 'dyp visdom' vi ikke akkurat
uten videre får sjekket ut i dagslys?


Geistlige bortforklaringer kan nok leveres: Skal ikke tjenere
ha belte om livet, for å vise hvor Rede de er til å tjene oss?

Hyrden Jesus brukte da kanskje nesten sikkert plagg av ull...?
Så tro om han ikke må ha ment å innføre det som 'verdighetstegn'
for sauehandlerne? Ulne greier...

"Ulla kler dere dere selv med", bebreider Esekiel de udugelige, selviske
dårlige hyrdene (kap 34).
Herren tenker seg å komme over disse og avsette dem, og selv vokte
sin hjord og la den få hvile.


'rede til å tjene'...
tro om 'redelighet' og ærlig dagslys er det synligste i 'kirkekunsten' og
tradisjonene som 'Keiserens Nye' kirke overtok etter forgjengeren..


Så, kan vi ha møtt noen embetshyrder i ulne klær, eller med litt ullen
forståelse av den kirkelige symbolikken som lesses på dem?



Vel.... men kan sånt spille noen rolle for kultabonnenter som ellers
snart skal slå "hei tomtegubbe ta i ring" rundt Odins grønne gran og
synge sanger til den glitrende avgud, "velkommen du som vi ser så gjerne" ???



"For folkenes skikker er tomhet.
De feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øks."

(Jer 10:3)

Hvorfor er landet gått til grunne? Hvorfor er det oppbrent som ørkenen?
(Jer 9:12)


= = = = = = =


Fotnotevis:

Dere som er kjent med 'discernment ministries' har gjerne møtt
engelske Tricia Tillin, som engang selv brøt ut av 'Over-Trosbevegelsen'
og siden har kartlagt og avslørt kultiske avsporinger.
At juleskikkene er proppfulle av hedensk blandingsdrops, er vel ikke
noen totalt ny tanke for oss..

Hvem hedrer man egentlig med julen?
Tricia har noen vektige, nøkterne betraktninger som virker bra
etterforsket: http://www.banner.org.uk/misc/xmas1.html

Det klages fromt at Jesus ikke får sin rette plass i julen.
Men har han noen gang hatt noen "rett plass" der, eller skulle
hele fødselsfesten i alle enkeltheter, fra grunnen av, vise seg
å være viet helt andre guder?

Tricia sier ellers det vesentlige om 'Kristus-monogrammet', "Khi-Rho":

"Konstantin skulle ha sett et "korstegn" på himmelen, like før hans
avgjørende seier over rivalen til tronen i år 213.
Overleveringen mente senere at "Khi-Rho" tegnet, en montasje av de to
første bokstaver i ordet 'Kristus', ble påført alle keiserhærens bannere.
Dette tegnet hadde dog vært i bruk i århundrer som symbol for sol-guden.
Konstantin selv fortsatte å dyrke solen gjennom hele sitt liv."


'Chi-Rho' ble altså utpreget symbolet for:

'Konstantinismen', ordet som de fleste ordbøker mangler :
Iverksetter det 'syn' at kirke og stat må drives som en og samme butikk
for 'ordens skyld'.

Religionen trenger statens autoritet og vern - (mot bl.a farlige meninger..)
Keiseren trenger enhetlig religion til motivasjon for 'indre enhet og orden'
i riket.

Prinsippet har vært nokså herskende siden utpå 300-tallet, bortsett fra at
keisermakt og pavestol ikke er helt ferdige med å slåss om overhøyheten -
et oldtidens drama som først sluttspilles i Joh Åp, kap 17 t.o.m. kap 19.


. . . "Føre kraft til andre":

Skal statens kirkeverk 'signe' kongen, har slikt hjemmel i Skriften?
I så fall ville det vel være feil av f.eks baptistene å la være å
gjøre likeså? Samtlige er jo oppfordret til å be "for konger og for
ALLE i høy stilling" (1 Tim 2:2). Kirkens ritual går vel et stykke ut
over den skikken, der det på symbolsk plan ropes ganske høyt at
'Kirken' (den ene, dvs 'katolske' i opprinnelig betydning) har en
innviende kraft eller sakrament som unikt utruster kongen til tjeneste?
Selv om Staten lovmessig er den som autoriserer 'kirken' i riket?
Et underlig samliv. Like klart hjemlet som å døpe kirkeklokker?

Stat-og-kirke dramaet kan ha flere problemer enn vi oftest ser diskutert.

Hvert legmedlem i 'Kirken,Statens' har godtatt å være innmeldt i globale
religiøse blandeverk som KV, 'Kirkenes Verdensråte'
som prestene på sine sengekanter fant seg bråinnmeldt i:

("Au, der meldte de oss inn gitt.. Uff hva de kan finne på" -
(C.F.Wisløff, ansv. riksmeningsmann))

Norvald Yri advarer Idag
"Begeret fullt"
Protest i Bjoneroa
. . .

Dagens mekanisme for STATSKIRK-forvaltning ligner ikke helt på Kristian-kongenes.
Systemet i USA ligner mye på situasjonen i Norge idag, bare på noen små
tekniske detaljer nær:
http://www.thewordsofeternallife.com/state_church.html

IRS er skatteetaten i USA.
På norsk : Godkjente 'Trudomssamfunn' "får rett til" å dele statens pose,
kirkeskatten, mot å godta Staten som overhøyhet i å godkjenne virksomheten.
Staten, og dermed politikkens bølger, dikterer dermed hvilke som får være
aksepterte og 'seriøse' samfunn.
Pengestøtten forsvinner snart for alle som ikke vil innordne seg det aksepterte.
Og ikke bare den - en god del rettsbeskyttelse går samme vei!
Ser vi konsekvensene?

. . .

Mer juleknask å finne i 'dagens episteltekst'?

Geistlige 'vestments' og mer..
Enhetsreligion-blandeverket

http://www.prestefor.no/oikomene/samling3.htm
http://www.carlpetter.com/artikler/ekumenikk.htm
http://www.norgeskristnerad.org/styretur.htm
http://www.ianpaisley.org/article.asp?ArtKey=wcc2


Fortsatt 'godt nydt solhjul' ?


= FINIS = (Ite, missa est)


Promilletest for festhøytiden:

"Metropolitanbiskopene koloskoperer konstantinopolitanerne!"





* * * * * * * * * * * *



.







[Redigert den av Praxis]

Hva betyr ordet jul?

Gunnar - 25-12-2004 kl 20:54

Sitat:
Originally posted by Praxis
Det klages fromt at Jesus ikke får sin rette plass i julen.
Men har han noen gang hatt noen "rett plass" der, eller skulle
hele fødselsfesten i alle enkeltheter, fra grunnen av, vise seg
å være viet helt andre guder?


Link: http://www.aftenposten.no/kul_und/article936206.ece

Wrong season, wrong reason?

Praxis - 26-12-2004 kl 20:56

Til spørsmålet om kristnes høytidsfeiring,


Jesu troende feirer i helt enkle former
Jesu Kristi død, ikke fødsel, i Minnemåltidet:


"For så ofte som dere spiser dette brød og
drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død,
inntil Han kommer." 1 Kor 11

Forkynneren 7.1:
"Bedre dødsdagen enn fødselsdagen."


Skal det ordet bety noe om noen som helst
fødselsdag, må det vel gjelde den 'omstridte'
Julefeiringen, i det minste?


Ellers består det faktum at det er presis to
personer i Bibelen som feirer sin fødselsdag:

Farao i Egypt, og kong Herodes.



(Vi må heller finne oss i at Russellianerne,
'Jehovas Vitner' muligens var først til å
basunere det poenget.
Vi klemmer heller på med litt frimodighet
selv, enn å finne feil ved akkurat den..!? )

. . . .


Ellers Gunnar, takk for innspill.

Den som har lest linken jeg la til Tricia Tillin
med oppmerksomhet, vet redan mer om emnet enn
Aftenpostens hedrede pensjonerte ringrev,
Per Egil Hegge hadde fått med seg.
Han la vel ikke all verden forskningsinnsats
i en liten juleknask-sak, under
'Kultur og underholdning' . . .

Men har tidl. gjort en ok jobb for herja pasienter
som er blitt så overflødige og overkjørte i
vårt hyper rasjonaliserte "helse-"vesen..

Tricia er ganske unik på å komme litt i dybden
uten å bli for tungt leselig (me thinks).
Ikke noe dumt sted å tilbringe litt ferie!


Fortsatt godt nydt.. vinterdekk



* * * * * * *

'Kappe og Krage' forsvant i Reformasjonen?

Praxis - 28-12-2004 kl 17:37

Til avsnittet om 'prestens embetsdrakt' er det en
bærende detalj å presisere:


Vi sa at "Palliet forsvant i reformasjonen", men
egentlig forsvant hele den 'geistlige embetsdrakten'
akkurat da.

Kirken fikk en enkel og symbolfri 'mørk dress'
i stedet for verdighets- og praktplagg.

Samme drakt som folket kjente hos alle litt høyere
funksjonærer i den sekulære staten.

Reformasjonens svarte 'prestekjole', samarien
var datidens utgave av standard 'mørk dress'.
I all enkelhet.

Selv den hvite prestekraven er uten symbolsk
valør, den signaliserer bare at bæreren hører
til embetsstanden og ikke er blåskjorte arbeidsmann.


Presten var av-mystifisert og blitt ærlig
statsfunksjonær.
Samme prinsipp ble uttrykt, etter at biskopene
var avsatt, i at disse ble erstattet av
'superintendenter'.

Ordet betyr ruffli det samme, bortsett fra at man
igjen peker på at dette er statens embetsmann.

Staten gjorde altså en jobb for å av-mysterisere
der det var gått råte i kirkeverket.

. . .

Først på 1970-tallet kom nye toner fra statens
kirkestyre -- eller hvem som nå kom halende på
kabeltauet, og pliktfestet prestedraktens rolle
som symbolbærende reklamesøyle.

Ganske retro revolusjonært og mot-reformatorisk,
plutselig. Svart samarie ble snart forbudt, for
alle som ikke hadde den i bruk og hevd fra før.

Forskriften kom i småbrysk militær 'språkdrakt',
som det sikkert 'høver' et uniforms-reglement:

Sitat:

Liturgisk drakt bæres av prest, kateket og diakon
under utførelse av liturgiske tjenesteoppdrag.
Liturgisk drakt kan bæres av andre tjenesteinnehavere
under utførelse av liturgiske tjenesteoppdrag.

Liturgisk drakt for prest er hvit alba med stola eller
samarie med messeskjorte for dem som har tatt det
i bruk før. . . . .

Liturgisk drakt for leke gudstjenesteledere,
nattverd-assistenter, tekstlesere og andre som har
kirkelig tjenesteoppdrag er enkel hvit kappe dersom
liturgisk drakt brukes. Hvis ikke, brukes høvelig
sivil drakt.


Stivt nok regulert, ikke minst sett opp mot samme
statsstyres totale likegyldighet (og verre) til
nesten alle regnbuens synkretismer og læreavvik
fra prekestolene. Gammel bibeltro ortodoksi er
den eneste 'provokasjon' en prest kan påregne
disiplinære reaksjoner fra styre og hierarki for.

Men Formene i utførelsen av 'Lithurgia', tjenesten
er Statsprekeverket nøye på: Ludvig Nessa ble
skarpt nok refset for den tjenesteforsømmelse å
tildele nattverd i plastbeger, etter at prestene
hadde låst inn Kirkesølvet.

Det er jo som en må vente det fra samme etat som
gir oss Selvangivelsen -- for abonnenter som vil
være enhetlige og ha en 'sikker, ryddig ansvarlig'
leverandør også på sine religiøse tjenester.


Ikke helt stedet å være 'myndig legfolk'?
men kjekt nok for forvaltningsobjekter som så gjerne
lar ansvaret få ligge hos de uutgrunnelig kloke,
og vil ha enhetlig og grei 'geistlig betjening'
i luken.

Dilemmaet faller forresten ikke automagisk bort
selv om samtlige statens prester plutselig skulle
vende om og "bli lydige mot troen" (ApGj 6:7)
Sitat:


Klipp fra idyll i 'Dagsavisen', som besøker
prestestudenter i klesbutikken for den slags:

- Det skjer noe med en når man tar på seg liturgiske
klær, sier Birgit L. om den historiske drakten.
- Det kjennes godt å slippe å stå her og bare være Birgit.
Med denne klesdrakten kan jeg gå på vegne av Gud og
menigheten sier Birgit.
- Egentlig er det en veldig svær greie.
Jeg føler meg veldig andektig, liksom, sier Hilde B.
Ekspeditør Baste M. har sett transformasjonen med egne øyne:

- Jeg kan se det på studenter som kommer hit.
Når de prøver en prestedrakt for første gang, så blir de
plutselig veldig forsiktige.


jaja, verdigheten blir nok en vane.
Gud være de spede prestinnesjeler nådig...

http://www.kirken.no/Materiell/lovsamling_valgt_lov.cfm?lid=...

om 'Prestehetter' og ALBATRASS

Praxis - 29-12-2004 kl 20:52

Er vi da inne på veldig perifert fokusert
'kritisk holdning' -- når vi gjør sak av plaggene
som kirkens prest(inn)er pålegges å bruke,
eller av utforming og utsmykning av det religiøse
møterom?

Symboler og tegn i tekstiler og innredning,
eller 'spiritual signs' som trosutøverne endog
kan føle for å tatovere inn på sitt personligste
'gode skinn' for å styrke sin åndelighet?

Plagget er en del av produktet.

Det fins mer direkte veier til våre emosjoner
og vår dypere bevissthet, enn 'bare' preken i ord.

Vi overhelles sakte med en subtil ikke-verbal
kommunikasjon straks vi tusler inn i en ekkofylt,
kjølig gammel høykirke.

Mange søker vel først og fremst disse følelser og
sanse-stimuli der de etterspør religiøse tjenester?
Noen "vil ha det hett" og hærlig, andre foretrekker
den katedrale metasakrale kjølighet.

Effektene kan nok gi avspenning eller oppspinning -
men var dette hva Jesus sendte læresvennene ut for
å formidle?

. . .

Dagsavisen hjalp oss litt med å illustrere hvordan
et prestelig plagg kan forandre et medmenneskes hele
holdning og selvforståelse. Ganske på øyeblikket.

Vi må begi oss inn på hele rollefiguren 'presten'.


Er ikke han en uutgrunnelig mysterificius ikledt
myndig drakt, som stiller seg mellom meg og Gud -
for å formidle 'kraften' eller dirigere trafikken?


Slik er det i hedenskapet. Og stykkevis aner vi
noe lignende grammatikk i det Gamle testamente.

Men se nå hvem som har planene klare for vårt
'Allmenne prestedømme':

"Dere skal være for Meg et kongerike av prester og
et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til
Israels barn." (2 Mo 19:6)


Utlyst ved Moses, som vi har lært å tenke på som
steintavler, krav og loviskheten selv..


Norsk kristenhet 'har' det allmenne prestedømme -
i vedtekter og papyrus, og en sjelden gang i en
høytidelig tale.

Når så noen det praktisert sist?


Ikke så lett å komme til med, heller, når helheten
fra arkitektur til klær, titler og begreper, samt
koreografi og forskrifter for korrekt oppførelse
av Liturgien, taler et gjennomført, rystende annerledes
språk om hva en 'prest' er for noe.

Vi har en situasjon av 'Umyndig legfolk', som knapt
med ære kan hete 'gammeltestamentlig' i begreper.


Det 'gamle' prestedømme er kontant og ettertrykkelig
avsatt i NT, ikke minst i Hebreerne.
Jesus har "innviet for oss en ny og levende vei
gjennom forhenget" (10:20)

"Når han taler om en ny pakt, har han dermed erklært at
den første er foreldet. Men det som blir foreldet ..
er nær ved å bli borte."

"Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse
om synder."

Uh ja, de prøver seg omigjen. Oftere enn hvert år..


Her er mer å diskutere omkring arkitektur, symbolspråk
og prestens rolle og verdighet...

"Om dette har vi meget å si, .. vanskelig å utlegge
ettersom dere er blitt trege til å høre." (5:11)

- men da går det litt ut over rammen for 'juleknask'.


Enten du hang med helt hit, eller datt av i svingen,
så bevilg deg en fin liten preken av C. H. Spurgeon:

'Presten Avsatt'.

Trosstyrkende, enkel oppbyggelse for hvermann på gata,
men med noen instruktive spark til den defekte presterollen
og hvor lett folk gjør seg avhengige av den.

(del 2)
(del 3)

"Men da de så Peters og Johannes' frimodighet, og fikk vite at
de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen,
at de hadde vært sammen med Jesus." (ApGj 4)


Når vi ser ordet 'priesthood' må vi nesten være unnskyldt for å
tenke på en diger mørk prestekappe med hette?
Fenomenet er slett ikke skivebom, heller.

. . .

Hender det preika blir rent litt avslørende bedårende i å
tolke ut symbolikken for oss?
Sitat:

Det grundleggande liturgiska plagget er alban (av lat. albus,
'vit'). Alban symboliserar dopdrakten och dopets renhet
och er en bild for alla døptas allmenna prestadøme.

Ja, er det ikke derfor Statsstyret bare tillater den brukt av
'rettelig innvigslet' håndspålagt prest i kirkelig messing?

Departemental / kirkejuridisk Albatrass, "helt enkelt"?



.

ehasting - 23-9-2006 kl 22:21

Sitat:
"Metropolitanbiskopene koloskoperer konstantinopolitanerne!"


Hahahaha.. den var bare festelig :).


mvh
Egil

Viking - 24-9-2006 kl 00:26

"Wrong season, wrong reason?"

det er helt riktig. Jeg har ikke visst dette så lenge, og jeg har ikke sett det omhandlet så mange stedene heller.

Men Lukas 1, 5 gir oss svar på da Jesus ble født, han ble født sept./okt..
Det står når døperen Johannes ble født og Lukas nevner når Jesus ble født.

En må bare kjenne til "presteskiftene" og hvordan månedene den gang var inndelt. Dette med tid endret paveveldet og "tåkela" noe av forståelsen av disse versene i Lukas.

Disse detaljene sier noen ikke spiller noen rolle, men det er feil. Det gjelder å kjenne lusa på gangen så en ikke ender opp som offer for satans spill.

Gud valgte et tidpunkt til Jesu fødsel som har større betydning enn om det skulle ha hendt i desember.

Hvilken av Guds høytider feirer vi nå og fremover noen dager?

Alt det Gud gjør er perfekt timet.

ehasting - 24-9-2006 kl 05:08

Det er viktig å kjenne historien og finne ut hva som faktisk har skjedd. Da vil man være mer rustet imot bedrag som kommer. Og vi vil nok kunne se sammenhengen lettere ved å vite fakta en løgnen som blir servert.

Detaljene spiller absolutt rolle, ikke i frelserspørsmålet. Men det viser da tydelig hvem som farer med løgner :)


Mvh
Egil

Rett og vrangt i tradisjoner og forsamlingssyn

Praxis - 24-9-2006 kl 11:45

Sitat:
postet av ehasting
Sitat:
"Metropolitanbiskopene koloskoperer konstantinopolitanerne!"

... den var bare festelig


min lille promilletest for festfeirere, ja akk så festlig.
Siden dere husker vitsene best, bytter jeg den ut med
en mer saklig relefant en -- den der var utgått på dato.

Lenkene til bilder og dokumenter har visst holdt seg ganske bra,
fra dette 'juleknask'-stykket siden 23.desember 2004.
"Får-kledd" som småvittig underholdning, men tilsatt litt
karamell-testing av tyggeapparatet.

Kommentert i en annen tråd, hadde noen notert seg at her
var det juling å få for et kirkeapparat med legitimasjons-problemer,
litt høflig sagt.
Ja, om ikke dommen over "henne" stiger langt over toppen
av spiret, Joh Åp 18:1-6 som kommentanten hintet til.

Vi bør nok merke oss at kirkeverkets mest tro tjenere har
ristet sine sandaler og forlatt 'Kirkeskipet' for mange år siden,
etter hvert som dybdene i forfallet tegnet seg klart for dem.
Per Kørner kalte sin tidligere arbeidsgiver for Babylon.

Rettere burde vi si, ikke bare 'dybdene i forfallet' - det gjaldt vel
helst en gjennomtenkt analyse av dette statens tilsynsverk for
'sine egne' ullkledde konsumenter av 'geistlige' tjenester.
Hva selvbilde har dette 'verket' egentlig, etter sine egne akk så
forpliktende dokumenter. Kan dette stå seg som rene og flekkfri
kirketekstiler i fullt dagslys av Skriften - når legfolket nå har fått
egne Bibler å sjekke ut det blandhedenske og trekvart katolske
sulteforet mot.

Daglige målinger av nødens og forfallets dybde skulle ellers ikke
kunne si så mye om hvor vårt ansvar må ha sin adresse.
Med mindre adressen (666 Babylon?) skulle avsløre åpenlyst nok
at mistenkte bor i et bannlyst distrikt som etter sin karakter er
overgitt til spott og beseglet vanheder.
Der vet vi nemlig at den troende har fått beskjed om at han
ikke skal bli sittende som gissel, eller begå flotte ikke-tanker
som "indre utmarsj" (eksodus) - "la oss sitte her og leke at vi
har vært lydige og marsjert ut".

'Kirken' har alltid vært umåtelig monopolistisk i sitt krav om at
alle må reise over samme kjøl, og gå under eller frelses som en
keiserlig veladministrert og bokført enhet -
tydelig etter mønster av Apg. 27:41-42.

Men 'Ecclesia selv' har aldri hatt noe skip siden Noah strandet
på Ararats topp.
Disiplene benyttet som kjent bare småbåter, som de forsto seg
vel på.

. . . . .

Men forresten har vi langtfra løst disse eldgamle dilemma ved
bare å skrive utmelding av 'kirkeverket' - den sektoren av
religiøs ekspedisjon som Statens navn uttrykkelig er nevnt og
bannerført over.
Av mange slags innfortrasla grunner, mest bare hintvis nevnt.

Slutter de vel brått å begjære etter å administrere oss,
maktnissene -
bare fordi vi har funnet på noe nytt, kjempelurt å kalle oss,
som de skulle være nødt til å respektere av hjertens dyp?

Nei - fra maktens høyder, dvs. alt over militært snauklipt grasrot,
er alt bare den religiøst motiverte gren av "frivillig" sektor -
som farao føler at han i helhet selvsagt eier.
"Våre nye eiere" - de krypterte, antikristelige ideologi-
monopolister som hamrer ut våre sinn og viljer fra kulissene.
( se http://www.crossroad.to/ for overblikk)

Sa jeg at det ikke var viktig å marsjere ut av alt Babylon-
apparat som vi liksom frivillig er registrerte medlemmer av?
Tvertimot!

Vet dere f.eks hva KV bedriver, 'Kirkenes Verdensråte'?
Ikke så få av dere er medlemmer der, skal jeg tippe,
uten å være helt klar over hva du dermed har ekteviet
og gissel-lenket Jesus Kristus til - ved tankeløs passivitet?
Les 1. Korintierbrev 6:15-20 og tenk over konsekvensene:
Hva betyr det å være 'med-lem' i lys av disse avslørende ord?

Nærmere notater skal ventelig følge.
Nå legger vi av oss de skjøge-kulørte nisseluene og ifører
oss en pilgrims enkle drakt, dere?

(Esek 23:13-16)


.

[Redigert den 24-9-2006 av Praxis]

Praxis - 24-9-2006 kl 11:59

Sitat:
av ehasting

Det er viktig å kjenne historien og finne ut hva som faktisk har skjedd.
Da vil man være mer rustet imot bedrag som kommer.


Fundamentalt viktig.
Kjempeopti- hyper nabla- fundamentalistisk!

Mye å rydde opp i, fra så mange mørklagte århundrer.

Godt at såpass mange er lesekyndige..
på den knaggen henger hele det 'bevisste legfolk'!

(når eller hvor så man saknede sist?)


.

[Redigert den 24-9-2006 av Praxis]

mhusoy - 24-12-2008 kl 00:29

Hoppsann Praxis. Fint innlegg du linka til i ditt mye nyere innlegg. Bare et ørlite pirk fra mi side angående dette innlegget. Du siterer Tricia:
Sitat:
Tricia sier ellers det vesentlige om 'Kristus-monogrammet', "Khi-Rho":
"Konstantin skulle ha sett et "korstegn" på himmelen, like før hans
avgjørende seier over rivalen til tronen i år 213.


Her skulle det sikkert ha stått "år 313", ikke sant? :)


Men stå på du broder. :up: